FORSVARETS VETERANER Brukerundersøkelse

Transkript

1 FORSVARETS VETERANER Brukerundersøkelse

2 FAKTA Innledning Hva mener veteranene? Brukerundersøkelse: For første gang har vi spurt veteranene hva de mener om Forsvarets tjenester. I arbeidet med å få på plass et best mulig veterantilbud, er det er viktig å få kunnskap om hvordan veteranene selv opplever de tjenester og den oppfølging som utøves av Forsvaret. Det er også viktig å hente inn veteranenes egne forslag til forbedring. Forsvarets veterantjeneste har derfor i november og desember 2012 utført en kartlegging av veteranenes meninger, som ledd i evalueringen av hele veterankjeden. Det er gjennomført 104 intervjuer med veteraner, veteranfamilier og etterlatte, hovedsakelig fra de siste 10 år veteraner har svart på en elektronisk spørreundersøkelse. De fleste som ble La det ikke være tvil veteranene tilhører Forsvaret. De var, er og forblir våre soldater. Forsvarssjef Harald Sunde intervjuet samt alle de som besvarte den elektroniske spørreundersøkelsen jobber i Forsvaret. Vi gjengir essensen i deres tilbakemeldinger på hvordan Forsvarets veterankjede før, under og etter tjeneste i internasjonale operasjoner fungerer, og forslag til forbedringer. Svarene fra begge undersøkelsene er i stor grad sammenfallende. Det er derfor grunnlag for å si at undersøkelsene bekrefter hverandre innbyrdes. Brukerundersøkelsen ble gjennomført på et tidspunkt der Regjeringens handlingsplan har virket i snart 2 år. En rekke av tiltakene som Forsvaret har ansvar for er under planlegging for iverksetting. Andre tiltak, som for eksempel mellomlanding og avslutningstreff, er allerede gjennomført i praksis. Regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge» ble lagt frem 2. mai 2011 og er en plan for ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandstjeneste. Handlingsplanen er underskrevet av seks statsråder og består av 126 tiltak som skal implementeres i løpet av perioden Målet med handlingsplanen er å styrke samfunnets anerkjennelse og ivaretakelse av Forsvarets veteraner og øvrig personell som planen omhandler. Planen fokuser på forebyggende tiltak, kompetansebygging, samarbeid på tvers av sektorer, forskning og utvikling og tiltak som skal bidra til å øke anerkjennelsen av våre veteraner. Tiltak 55 i handlingsplanen sier at Forsvaret skal «evaluere de delene av virksomheten som har veteranrelaterte oppgaver i den hensikt å etablere et effektivt og kompetent apparat til å ta seg av veteraner i tjeneste og veteraner som har avsluttet sitt arbeidstakerforhold til Forsvaret». Den komplette sluttrapporten for tiltak 55 kan lastes ned på lenker/documents/2013-t55.pdf I den rapporten inkluderes også hele brukerundersøkelsen. 2 Brukerundersøkelse Brukerundersøkelse 3

3 Veterankjeden starter før tjeneste, med seleksjon og opptrening før utreise, og fortsetter så med gjennomføring av oppdraget. Deretter følger hjemkomst med medaljeseremoni og helseundersøkelse. Forsvaret har videre et spesielt oppfølgingsansvar i ett år etter hjemkomst fra tjeneste i internasjonale operasjoner, for å fange opp eventuelle problemer. Dette skal sikre en god overgang til det sivile. FØR UNDER SELEKSJON TRENING TJENESTE MELLOMLANDING ETTER HJEMKOMST HELSEKARTLEGGING AVSLUTNINGSSAMLING 4 Brukerundersøkelse Brukerundersøkelse 5

4 tjenestegjørende Som har sluttet Skadde Familier Etterlatte Spørreskjema 66 stadig tjenestegjørende veteraner er intervjuet. De fleste har tjenestegjort i Afghanistan i perioden mellom 2010 og under sjefsnivå Denne gruppen består av grenaderer på kontrakt, men også avdelingsbefal med hovedtyngen løytnanter, kapteiner og majorer. 13 sjefer Personer med selvstendig kommando over en enhet eller avdeling. De fleste er oberst. 5 militære observatører Denne gruppen består av offiserer som har stilling i et FN-oppdrag som ubevæpnet militær observatør. 5 stabsoffiserer Alle de spurte i denne gruppen har hatt stilling i en høyere internasjonal stab i Afghanistan. 13 veteraner som har sluttet i Forsvaret, og nå har sivil arbeidsgiver, er intervjuet. Denne gruppen består av personer med grad fra menig til oberstløytnant. De har gjennomsnittlig tre kontingenter hver. De vært i Afghanistan, Libanon, Makedonia og Tsjad, og har deltatt i tiden 1983 til 2012, de fleste i 2008 og Hensikten med å intervjue veteraner med kontingenter helt tilbake til 1980-tallet, er blant annet for å fange opp hvilke endringer som har skjedd i løpet av de siste årene. Ni skadde er intervjuet. Disse fordeler seg på seks fysisk skadde og tre psykisk skadde. De fleste er skadd i Afghanistan. Seks av de intervjuete arbeider fortsatt i Forsvaret. Tre har sluttet etter å ha deltatt på kontrakt i en internasjonal operasjon for Forsvaret, og er nå i arbeid hos sivil arbeidsgiver delvis med tilrettelagt stilling eller studerer. Alle har deltatt i to eller flere kontingenter i internasjonale operasjoner. De fysiske skadene stammer fra miner, skudd og veibomber. De psykiske skadene stammer fra høyt spenningsnivå eller alvorlige hendelser og påkjenninger under tjeneste. Åtte familier er intervjuet med et noe tilpasset intervjuskjema som fokuserte på familienes situasjon. Alle som er intervjuet er ektefelle eller samboer til en veteran, de fleste med tjeneste i Afghanistan. Fire av de intervjuete har barn. De fleste som intervjues er yrkesaktive i sivile stillinger, noen er ansatt i Forsvaret. De fleste bor i nærheten av en militær avdeling eller garnison. Det er gjennomført en gruppesamtale og to enkeltintervju med etterlatte etter åtte omkomne, de fleste under tjeneste i Afghanistan i tiden 2009 til De som ble intervjuet var alle i nær familie med den omkomne: Ektefelle, samboer, foreldre eller søsken. Intervjuene er gjennomført i forbindelse med Forsvarets minnedag for etterlatte. Intervjuenes hensikt var først og fremst å lytte til de etterlatte: Har de forslag til forbedring av Forsvarets støttevirksomhet? Hva synes de om de tiltak og den ivaretakelse som gjennomføres i dag? Hensikten med spørreundersøkelsen er så langt som mulig å understøtte bekrefte eller avkrefte synspunkter fra intervjuene. Skjemaet ble sendt ut til ca personer i tiden november. 12. desember 2012 ble undersøkelsen endelig avsluttet. Bare veteraner fikk anledning til å fylle ut. Av 1535 svar totalt er 1125 svar fra veteraner. 289 skjemaer ble returnert som ikke-veteran, 46 ønsket ikke å delta og 75 var ufullstendige som derfor ble forkastet. 6 Brukerundersøkelse Brukerundersøkelse 7

5 66 tjenestegjørende Før, under og etter internasjonale operasjoner Flertallet av veteranene mener dagens ordning i hovedsak fungerer godt. Likevel gjenstår mye spesielt for stabsoffiserer og observatører. Før tjeneste Å reise ut med egen avdeling framfor en oppdragsprodusert ny enhet, blir av veteranene oppfattet som et suksesskriterium. Egen avdeling er ofte ferdig samtrent, oftest med eget materiell, og egen ledelse. Dette øker sikkerheten og evnen til å løse oppdraget. Medisinsk seleksjon, noe de aller fleste har vært igjennom i forbindelse med oppsettingen, fungerer godt. Tilbud om samlivskurs og familedag, med informasjon til de pårørende før utreise, beskrives av veteranene som et godt tiltak. Selv om god nok samtrening før utreise av alle beskrives som en suksessfaktor, oppgir veteranene at nettopp samtrening ofte blir en «salderingspost» ved tidsknapphet. Omtrent en tredjedel både av de intervjuete og de som har besvart den elektroniske undersøkelsen oppgir at de ikke har fått opplæring i stressmestring før utreise. Under tjeneste Veteranene er fornøyd med egen tjenestegjøring og mange trekker fram de positive sidene. Ingen har sagt at de angrer på at de deltok. Sanitetstjenester, inkludert mulighet for medisinsk evakuering, er blitt svært mye bedre de siste år. God familieivaretakelse framstår som et suksesskriterium. Litt over halvparten, flere fra de siste to år, er godt fornøyd med informasjon gitt under tjeneste til familiene hjemme. Familiekoordinatorer og pårørendekontaktordningen trekkes også frem som spesielt bra. Mindre fagmilitære miljøer opplever hyppige rotasjoner som fører til stor belastning og uforutsigbar framtid både for dem og for familien. Rekrutteringen og langtidsplanleggingen bør styrkes for denne gruppen, mener veteranene. Flere forteller om stor oppdragsmengde og for lite personell. Særlig på grenadernivå sier mange at de blir svært slitne under oppdraget. To tredjedeler av de intervjuete oppgir at de har fått tilbud om støtte med stressmestring under tjeneste. Opplæring i stressmestring anses, av veteranene, som et viktig forebyggende tiltak for å unngå psykiske vansker etter tjeneste. Etter tjeneste Mottaket ved ankomst Norge før 2010 blir beskrevet som dårlig, eller ikke-eksisterende. Av de som intervjues med hjemkomst etter 2010 går det frem at mottaket har blitt Jeg får brukt mange talenter og ferdigheter, og testet meg selv i krevende situasjoner. FAKTA Mellomlanding er innført siden 2011 for å sikre en best mulig nedtrapping fra tilværelsen i felt. Soldatene mellomlander, som oftest i Sverige. Der gjennomfører de blant annet systematisk erfaringsinnhenting. I tillegg skal alle få tilbud om samtale med stressmestringsteam. 8 Brukerundersøkelse Brukerundersøkelse 9

6 66 tjenestegjørende mye bedre, med mye mer omtanke og oppmerksomhet. I dag gjennomføres det først mellomlanding og deretter medaljeseremoni der representanter for Forsvarsledelsen og det offisielle Norge er til stede. Et slikt mottak blir beskrevet som meget bra og «slik det bør være». Alle som har deltatt på mellomlanding er fornøyd med det tilbudet. Mange andre har hørt om mellomlandinger og medaljeseremoniene, og ønsker at det hadde vært tilgjengelig for dem også. Å bli positivt anerkjent for sin innsats i en internasjonal operasjon har stor betydning for alle og tilsvarende negativ hvis den uteblir. Veteranene mener også at de der hjemme bør få mer synlig anerkjennelse bare det lille å bli nevnt i takketaler er viktig. Veteranene mener medaljer er en viktig del av synlig anerkjennelse, og det går fram at mye er forbedret hva utdeling av medaljer gjelder. Spesielt siste to år. Mye opprydding gjenstår likevel. Medaljer og utmerkelser bør komme fortere, mer effektivt og gjerne bli noe lettere å oppnå. Veteranene er fornøyd med medisinsk sjekk ved hjemkomst. Likevel forteller noen at de vet om andre som ikke har oppgitt alle plager ved hjemkomst, særlig plager av psykisk karakter, av frykt for ikke å få reise ut igjen. Veteranene mener Forsvaret bør gjennomføre systematisk erfaringsinnhenting av deres unike erfaringer fra tjenesten. Veteranarbeidet må ha høy status og fortsette med systematiske informasjonskampanjer, som får folk der ute til å skjønne at soldatene har en profesjon der folk gjør jobben sin, sier de. Veteranene er fornøyd med at Forsvarets veterantjeneste er etablert med en tydelig sjef. Veterandagen 8. mai trekkes frem som bra, men mange mener at den bør markeres mer. Noen foreslår at det også må innføres en tydelig anerkjennelse av veteranfamiliene på denne dagen. Forsvaret bør holde langtidskontakt med sine veteraner for å vise anerkjennelse av innsatsen. Spesielt for stabsoffiserer og observatører Stabsoffiserer i internasjonale staber og observatører reiser ofte ut og kommer hjem alene, eller i mindre grupper. Det blir sagt fra veteranene at stabsoffiserer og observatører burde få særskilt god utdanning og støtte, blant annet fordi de møter en krevende tjenestesituasjon med kollegaer de ikke kjenner. I stedet fortelles det om det motsatte: Familiene deres får i liten grad samme informasjon og tilbud som andre som reiser ut i internasjonale operasjoner. 32,7 Gjennomsnittsalder for alle de spurte i intervjuene er 32,7 år. Personell i stabsstillinger og andre i enkeltstående oppdrag utenom de store enhetene har varierende kvalitet på sanitetstjenester. Personell i FN-operasjoner mangler ofte evakueringsmuligheter hvis det skulle bli behov, og må som regel basere seg på det de kan få til hos lokal helsetjeneste. Blant de intervjuete FN-observatørene har ingen hørt eller sett noe til et stressmestringstilbud, mens de var ute. Veteranene mener et godt mottak så langt som mulig bør omfatte alle som kommer hjem. Det bør også omfatte mindre grupper, avdelinger og enkeltpersoner. I det minste bør man faktisk bli møtt av noen fra Forsvaret noe som ikke alltid er tilfellet i dag. Stabsoffiserer opplever å måtte «mase» selv for å få sin kontingentmedalje, og det er vanlig at den kommer i posten. Ingen møtte oss bortsett fra tollerne. 10 Brukerundersøkelse Brukerundersøkelse 11

7 FAKTA 13 som har sluttet Få tilbud for veteraner tidligere Opplæring til UNIFIL-styrken i Libanon bestod av et tre uker langt kurs. I dag skal soldatene trene sammen i seks måneder før de drar til Afghanistan. Gjensynstreff er særlig viktig for de som slutter. De som har deltatt i en internasjonal operasjon fra år 2000 og til nå som er de fleste i denne gruppen har mange sammenfallende erfaringer og synspunkter med de som jobber i Forsvaret. Nedenfor presenteres de erfaringene som skiller seg ut for denne gruppen. Fra ikke-eksisterende til meget bra Veteranene forteller at opplæringen til UNIFIL-styrken i Libanon bestod av et tre uker langt kurs. De kjente hverandre lite eller ikke i det hele tatt før de dro ut. De fikk også lite eller ingen informasjon om hva de skulle gjøre før de kom til oppdragsområdet. De var kvalifisert for tjenesten på bakgrunn av gjennomført førstegangstjeneste. For noen kom kom innsats i Heimevernet eller kompetanse fra sivile yrker som ambulansesjåfør, maskinfører og lignende i tillegg. Mottaket, ved hjemkomst til Norge, blir av de fleste beskrevet som svært dårlig, eller ikke-eksisterende. Det var ingen form for informasjon til familier. Ettårsprogrammet skal gi veteraner fra internasjonale operasjoner god ivaretakelse og anerkjennelse. Det beskriver Forsvarets ansvar for oppfølging det første året etter hjemkomst blant annet for å sikre en god overgang til det sivile helsevesenet, for de som trenger det. Gjennom samlinger rett etter oppdragets slutt, og ett år etter hjemkomst samt informasjon og innsending av et svarskjema 3 6 måneder etter hjemkomst, vil Forsvaret blant annet kartlegge og avdekke eventuelle skader blant veteranene. Forsvaret skal også tilby veteraner fra internasjonale operasjoner psykologisk oppfølging i inntil ett år etter endt tjeneste. Om lag halvparten av de intervjuete hadde fått opplæring i stressmestring før utreise. Halvparten mente de var tilstrekkelig godt nok trent til oppdraget, men særlig stabsoffiserer beskrev den militære treningen som svak. Halvparten hadde ikke vært med på noen form for medaljeseremoni. Én fikk medaljen i internpost før hjemreise. Én fikk sin i posten flere år etter hjemkomst. Alle ga uttrykk for at dagens medaljeseremonier på Akershus festning synes å være meget bra. Noen har deltatt på egenorganiserte gjensynstreff, men alle ønsker forsvarsorganiserte gjensynstreff. Flere forteller at de kjenner til at Forsvaret har forpliktelser i 12 måneder etter tjeneste. 12 Brukerundersøkelse Brukerundersøkelse 13

8 9 skadde God oppfølging må kvalitetssikres De skadde veteranene ønsker at Forsvaret sikrer god dokumentasjon, advokathjelp, hensiktsmessig psykologhjelp og holder kontakten. Veteranene understreket at det må kvalitetssikres god dokumentasjon om hendelser som fører til skade, og om skaden. Veteranene foreslår også at Forsvaret bør tilby støtte til bistand fra advokat for alle alvorlig skadde. Jeg gikk hjemme sammen med kona, ingen fra Forsvaret tok kontakt, jeg fikk ingen psykologhjelp. I hovedsak har de skadde veteranene samme erfaringer med tjenesten før skaden som de øvrige. De svarene gjengis ikke her. De fysisk skadde veteranene er fornøyd med god medisinsk evakuering fra skadested og førstehjelp. De fleste hadde initielt lange sykehusopphold og flere gjennomgikk rehabilitering. Flere har siden hatt gjentatte innleggelser som følge av komplikasjoner. De fysiske skadene til de intervjuete er varige. Flere har betydelig nedsatt arbeidsevne. De fysisk skadde veteranene mener at det bør kvalitetssikres at de også får tilbud om oppfølging fra psykolog i Forsvaret så snart det er mulig. Bedre dokumentasjon Noen forteller om vansker i ettertid med å spore opp dokumentasjon som skal til NAV og Statens pensjonskasse. Det har vært nødvendig å skaffe fram vitner når dokumentasjonen mangler. Forsvaret bør også vurdere å innføre en ordning med å forskuttere en del av erstatningsbeløpet til varig skadde som midlertidig kompensasjon for innteksttap, sier de. Veteranene mener at Forsvarets regelverk og ordninger bør gis en viss fleksibilitet, og mulighet til å bruke skjønn, for å kunne ivareta særskilte behov hos skadde fra tjenesten. Forsvaret bør så langt som mulig bidra til ansettelse av skadde i tilrettelagte stillinger. Stillingstype, ansettelsesforhold og lønnsmidler må individualiseres og kvalitetssikres i et samarbeid mellom Forsvaret og NAV. De psykisk skadde ønsker seg tilgang på rask og hensiktsmessig psykologhjelp. Alle skadde veteraner ønsker at Forsvaret skal holde kontakten med dem selv om de ikke lenger kan tjenestegjøre. FAKTA Afghanistanundersøkelsen gjennomføres av Forsvarets sanitet høsten Resultatene publiseres våren Afghanistanveteraner har blitt bedt om å fylle ut et spørreskjema. Undersøkelsen tar for seg psykososiale aspekter hos personellet som har tjenestegjort i Afghanistan i perioden fra 2001 til Brukerundersøkelse Brukerundersøkelse 15

9 8 ETTERLATTE Støtte fra Forsvaret er viktig De etterlatte er i hovedsak fornøyd med støtten fra Forsvaret, men etterlyser advokatbistand og psykologstøtte for de som ønsker det. 8 Familier En annen hverdag Familiene er fornøyd med tiltakene som er kommet de siste årene, men beskriver også en tilværelse med hyppige datoendringer og mye fravær. Flere nye tiltak som forbedrer situasjonen for familiene er kommet til de siste år: Familiesamlinger før utreise. Familiekoordinator i de store avdelingene. Samlivskurs Barnecamp på Forsvarets veteransenter, der barna treffer andre i samme situasjon. Familiene som blir intervjuet er fornøyd med disse tiltakene. Flere beskriver likevel situasjonen med samboer i Forsvaret som uforutsigbar, og det kan være spesielt slitsomt før utreise, særlig for de som har barn. Den største utfordringen er å få hverdagen til å gå rundt som aleneforeldre. I tillegg kommer engstelse for den som er ute. De fleste opplever å få god informasjon, og har gode muligheter til å holde kontakten med den som er ute via telefon eller e-post. Alle de intervjuete har fått et telefonnummer fra Forsvaret de kan ringe. De fleste har blitt informert om omstillingsreaksjoner ved hjemkomst, noen sammen med veteranen, hvilket anses som en fordel. Alle ønsker slik informasjon. Flere ønsker seg at de kan få mulighet til å ta kontakt med psykolog i Forsvaret, ved behov. Flere minner om at Forsvaret også må ha støttetiltak for de som bor utenfor området til de store garnisonene. FAKTA Pårørendekontakten er til støtte for etterlatte etter et dødsfall. De vil også være behjelpelig med praktiske oppgaver. Pårørendekontaktene har vært igjennom et eget kurs, og trenes i oppgavene. De etterlatte er fornøyd med at Forsvaret gir rask støtte til etterlatte ved hjelp av pårørendekontakt og økonomisk støtte. Pårørendekontaktordningen bør profesjonaliseres og bygges ut. De etterlatte foreslår at det utarbeides en dreiebok om alle praktiske forhold rundt et dødsfall. De som intervjues gir uttrykk for at å miste noen er en svært tung og vanskelig tid for familiene. Det betyr at de som skal støtte må bruke finfølelse, ha tid til å lytte og til å avklare mange praktiske spørsmål. De etterlatte mener Forsvaret gjennomfører et verdig mottak og begravelse. De setter pris på tilbudet om militær begravelse. De etterlatte forteller at Forsvarets støtte betyr mye. Forsvarets minnedag settes pris på. Der inviteres etterlatte etter omkomne de siste to år til mottakelse på Akershus festning i Oslo og minnegudstjeneste med Kongen tilstede. Flere mener at etterlatte burde bli invitert til også et tredje år. I flere avdelinger skriver de som reiser ut brev som skal gis til familien hvis soldaten skulle omkomme. De familiene som har fått et slikt brev ser på det som et godt minne og en god erfaring. De oppfordrer alle som skal tjenestegjøre i en internasjonal operasjon om å skrive slike brev. De etterlatte mener Forsvaret bør kunne tilby advokatbistand og psykologstøtte for de som ønsker det. 16 Brukerundersøkelse Brukerundersøkelse 17

10 Veteraninspektøren Konklusjon Veteranene er fornøyd med det Forsvaret gjør, men Forsvaret har i dag mange bra tiltak gjennom hele veterankjeden. Det som mangler er at disse tiltakene, «beste praksis», faktisk gjennomføres for alle. De siste år er Forsvarets anerkjennelse og ivaretakelse av veteranene betydelig bedret blant annet som følge av Regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge». Dette kommer klart fram i den foreliggende brukerundersøkelsen. Det utkrystalliseres synspunkter på det som er beste praksis i hele veterankjeden. Denne sammenfaller på mange områder med dagens praksis i de stående, vervede avdelingene. Disse avdelingene har mange og langvarige erfaringer med krevende oppdrag i internasjonale operasjoner, og har utviklet gode arbeidsmåter over lengre tid. I følge brukerundersøkelsen får dagens tjenestegjørende veteraner god oppfølging og ivaretakelse fra Forsvaret gjennom egen avdeling og andre tiltak. Brukerundersøkelsen er likevel tydelig på at ikke alle nyter like godt av denne oppfølgingen og ivaretakelsen. Dette gjelder spesielt for stabsoffiserer, observatører og flere mindre fagmilitære miljøer. Det viktigste er ikke å gjøre så mye, men å informere godt nok om det som skal gjøres og faktisk holde det man lover. De intervjuete har mange forslag, men de færreste foreslår eller ønsker noe som virker helt urealistisk å oppnå. Tvert om har de flestes forslag ofte sammenfall med det som faktisk gjøres i dag for enkelte grupper. Mange av forslagene ligger også som planlagte i Regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge», og er under implementering i organisasjonen. facebook.com/generalmood twitter.com/moodrobert Veien videre Jeg vil takke alle veteranene som har bidratt i denne brukerundersøkelsen og jeg kan forsikre dere, og alle andre, om at Forsvaret skal ta veteranenes tilbakemeldinger på alvor. Det er ikke så mye veteranene ber om. I all enkelhet ber de oss, altså Forsvaret, om å være tydelige på hva vi skal gjøre og holde lovnadene. De ber om at dagens praksis i de stående, vervede avdelingene skal gjelde for alle. Det betyr at for eksempel observatører, som gjerne reiser ut alene eller mindre grupper, skal få tilbud om stressmestring før, under og etter sin innsats ute. Det betyr at stabsoffiserer og mindre fagavdelinger også skal få et verdig mottak og medaljen de har fortjent. Evalueringen av Forsvarets veterankjede, som denne brukerundersøkelsen er en del av, viser at det er et stort antall aktører i Forsvaret som er involvert før, under og etter tjeneste i internasjonale operasjoner. Veteranenes tilbakemeldinger tyder på at det er store forskjeller på hvor godt de ulike tilbudene fungerer. Derfor er jeg glad for at det nå etableres en permanent veteranavdeling i Forsvarets øverste ledelse, Forsvarsstaben. Veteranavdelingen skal gi bedre styring av Forsvarets innsats, koordinere aktørene og kvalitetssikre ressursene som er i bruk. Ressursene er allerede på plass! Selv om det er gledelig at mye av det som kommer fram i brukerundersøkelsen antagelig vil løses ved å implementere Regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge» noe vi skal klare er det opplagt at dette ikke er et engangsarbeid som slutter i Nye tiltak vil komme. Og i samarbeid med veteranene og veteranorganisasjonene må vi kontinuerlig evaluere om det vi gjør er bra nok. Menneskene er den viktigste ressursen Forsvaret har. Det er i Forsvarets interesse å behandle dem på en god måte. Og det skal vi gjøre. Forsvarets veteraninspektør Generalmajor, Robert Mood 18 Brukerundersøkelse Brukerundersøkelse 19

11 facebook.com/veteraner twitter.com/veteraner forsvaret.no/veteraner For alt vi har. Og alt vi er