Framtidsverksted for Forollhogna:

Transkript

1 Grunnlag informasjons- og besøksstrategi for Forollhogna NOTAT desember 2014 Framtidsverksted for Forollhogna: «Natur- og kulturarv som ressurs for bosetting og verdiskaping.» Oppsummering av bygdemøter høsten 2014 Foto: Fra møte i Budalen torsdag Nasjonalparkstyret for Forollhogna 1

2 Innhold 1. Bakgrunn 2. Oppsummering bygdemøter (gruppearbeid og diskusjon) 3. Oppsummering spørreskjema bygdemøter Vedlegg: - møteinvitasjon - møtereferat fra det enkelte møte - møteinnlegg fra Vingelen Utvikling/Vingelen nasjonalparklandsby - pressemelding og annonser - presseomtale - gruppeoppgaver i møtene - spørreskjema 2

3 1. Bakgrunn Nasjonalparkstyret for Forollhogna vedtok allerede våren 2013 at de skulle lage en informasjons- og besøksstrategi for verneområdene i Forollhogna (vedtak i møtet på Berkåk , sak 17/2013): «Nasjonalparkstyret vil utarbeide en informasjons- og besøksstrategi for Forollhogna nasjonalpark med tilhørende landskapsvernområder. Strategien skal ta utgangspunkt i områdets behov for informasjon mot ulike brukergrupper, lokal forankring og formidling av områdets natur- og kulturressurser. Det søkes om ekstern finansiering til dette tiltaket. Arbeidet gjennomføres i løpet av Strategien skal utarbeides av en ekstern konsulent i samarbeid med lokale utviklingsmiljø og skal sendes på høring lokalt før den legges fram for nasjonalparkstyret til politisk behandling.» På grunn av manglende finansiering ble arbeidet ikke startet opp i Nasjonalparkstyret søkte så om å bli pilot på besøksforvaltning våren 2014 men nådde ikke helt fram i utvelgelsen av pilotene. Ny strategi for arbeidet ble dermed valgt. NINA s prosjekt «Villrein og ferdsel» ble igangsatt der nasjonalparkstyret er med i styringsgruppen. Dette prosjektet kartlegger forholdet mellom villrein og ferdsel, og kartlegger fortrinnsvis de besøkende til området. Nasjonalparkstyret ville se nærmere på «det lokale handlingsrommet» - hva vil bygdene, rettighetshaverne og utviklingsmiljøene rundt Forollhogna? Ønsker vi mer besøk? Hvor ønsker vi de besøkende? Hvilke verneverdier er bygdene opptatt av å ta vare på? Hva vil vi vise fram? Hvordan ønsker vi at området skal profileres? Hvordan kan vern og verdiskaping gå hånd i hånd? Hvordan skal vi informere og bidra med kunnskapsformidling både til de besøkende og den oppvoksende slekt (de framtidige lokale forvalterne)? Kunnskap om verneverdier og utfordringer, kunnskap om dagens besøkende til området og kunnskap om bygdenes behov og utfordringer vil sammen danne grunnlaget for utarbeiding av en informasjons- og besøksstrategi for området. Nasjonalparkstyret ser det som svært viktig at de berørte lokalmiljøene rundt Forollhogna er delaktig i arbeidet og er med på å utforme informasjons- og besøksstrategien for området. 3

4 2. Oppsummering av bygdemøter Møterunde I oktober 2014 ble det gjennomført 5 bygdemøter /fremtidsverksted rundt Forollhogna med tema: «Natur- og kulturarv som ressurs for bosetting og verdiskaping». Det var møte i følgende bygder: Ålen, Dalsbygda, Vingelen, Kvikne og Budal. Møtene ble gjennomført i et samarbeid mellom lokale utviklingsaktører, kommunene rundt Forollhogna og nasjonalparkstyret. Lokale aktører sto ansvarlig for praktisk planlegging og gjennomføring av møtet, mens nasjonalparkstyret tilrettela for at opplegget i møtene ble noenlunde likt. Innhold og regi i møtene var oppbygd på samme måte med følgende punkter: Lokalt innlegg om utfordringer og muligheter i egen bygd Lokale verdier og muligheter, erfaringer fra nasjonalparklandsbyarbeidet i Vingelen Gruppespørsmål, idèmyldring, meningsutveksling og diskusjon rundt kaffebord Spørreskjema til hver enkelt (frivillig) Utgangspunkt for drøftinger i møtet og gruppearbeid var følgende målsettinger som skulle ses i sammenheng: 1. Ivareta verneverdiene 2. Øke oppslutningen om nasjonalparkforvaltningen og verneverdiene lokalt 3. Å legge til rette for best mulig opplevelse for den besøkende 4. Å bidra til størst mulig lokal verdiskaping Møtedeltagelse Rundt personer har til sammen deltatt i møtene med mellom 20 og 30 deltagere i møtene i Ålen, Vingelen, Dalsbygda og Kvikne og nærmere 50 deltagere i Budal. God deltagelse i aldersgruppen 40+, med overvekt i gruppen 4

5 50+.. Vi mangler representasjon fra ungdom, og aldersgruppen er underrepresentert. Det vil si at vi må finne andre måter å nå unge foreldre, barn og ungdom. Inntrykk fra møtene Hovedinntrykket fra møtene er at det gjennomgående var en positiv tone og bra engasjement rundt spørsmålene. Mange uttrykte at det er viktig at de fire målsettingene ovenfor ble sett i sammenheng, og at arbeidet og drøftingene i møtene blir fulgt opp videre med konkret handling. Det ble generelt pekt på behov for samarbeid og erfaringsutveksling rundt området hva kan vi lære om og av hverandre og gjøre hverandre gode? Vi må se på Forollhogna-området som en helhet som vi forvalter sammen. Vi må sende besøkende rundt området og til hverandre. Skolene er viktige aktører i området i forhold til formidling av informasjon, kunnskap og opplevelse og for å få engasjert de yngre (med foreldre) i framtidig forvaltning. Noen felles prinsipper Ut fra møtene ser det ut som deltagerne i hovedsak er enige om følgende momenter: - Villreinen i Forollhogna er viktig og skal ivaretas. Fysisk tilrettelegging for opplevelse og aktivitet bør styres unna viktige områder for villrein (ses i forhold til aktivitet og årstid). - Det er ikke ønskelig at villreinen er hovedtema i «markedsføring/ profilering» av Forollhogna-området. - Seterdalene med natur- og kulturkvaliteter bør løftes fram og gruvehistorie er et gjennomgående tema. - Tilrettelegging for opplevelse og aktivitet bør fortrinnsvis skje i seterdalene og i randsona til nasjonalparken og landskapsvernområdene. Dette både for å ivareta verneverdiene, men også for å bidra til lokal verdiskaping. - Generelt ønskes aktivitet og tilrettelegging i randsona og «rundt» Forollhogna-området fremfor «gjennom» nasjonalparken. 5

6 Noen videre diskusjoner og avklaringer: - Det er ønske om å kunne tilrettelegge noen turer i randsona som så vidt går innenfor nasjonalparken (eks. muligheter for toppturer/utkikkspunkt) så fremt dette ikke kommer i konflikt med viktige naturverdier (villrein, fugleliv etc.) - Hva gjør vi med aksen Vangrøftdalen Forollhogna - Synnerdalen? De fleste uttrykker at ferdselen må ta hensyn til villrein, og at tilrettelegging i randsona kan bidra til mindre fokus på Forollhogna-toppen (selv om denne trafikken vil fortsette) - Pilegrimsleden var ikke i særskilt fokus, men gamle ferdselsveger generelt og fortrinnsvis de som ikke går i fjellet. Hvordan kan Pilegrimsleden utnyttes videre uten for stor fokus på den del av trasèen som går gjennom nasjonalparken forbi Forollsjøen? Kvaliteter med området, temaer profilering Levende bygder ble fremhevet av alle. Levende bygder med fast bosetting, landbruk, skole, lokalbutikk, aktivt foreningsliv, næringsaktører, møteplasser osv. er en grunnleggende forutsetning for både å ta vare på områdets verdier og utvikle gode opplevelser for de besøkende. Aktivt landbruk er viktig for å ta vare på verneverdiene (bygningsarv, utmarksressurser, kulturlandskap). Det ble også påpekt viktigheten av andre utviklings- og næringsaktører slik at bygdene blir robuste. Folk er stolte av bygdene sine og ønsker å ta vare på natur- og kulturarven. De ønsker også å tilrettelegge for friluftsliv og opplevelse, men de vil skåne sårbare naturområder. Minst mulig tilrettelegging i nasjonalparken. De samme hovedtemaene gikk igjen i møtene. Tema som ønskes løftet for området samlet er: «Den grønne nasjonalparken» med rikt plante- og dyreliv (der villreinen er en del av dette) Aktivt landbruk med beite, seterdrift og matproduksjon (lokalmat) Seter- og slåttelandskap (bygningsarv, tradisjonskunnskap, historie) Kulturminner (jernutvinning, fangstgraver) Gruvehistorie (verdensarv) Gamle ferdselsveger 6

7 Muligheter for verdiskaping knyttet til villrein ble drøftet i møtet på Kvikne, men i liten grad i øvrige møter. Det var likevel generell enighet i alle møtene om at villrein skal forvaltes på en god måte, og at større tilretteleggingstiltak og aktiviteter må styres unna viktige villreinområder. Aktiviteter Aktiviteter som løftes fram er: vandring og fjellturer i nærmiljøet og randsona sykling etter seterveger og gamle ferdselsveger skiturer i randsona jakt og fiske muligheter for tilrettelagte toppturer/utkikkspunkt i randsona opplevelsesområder der natur- og kulturarv ses i sammenheng (eks. Storbekkøya i Budalen) Tilrettelggingstiltak må ses i sammenheng med lokale behov, slik at tiltakene er vel så mye for bygdefolket og hytteeiere som de tilreisende. Skilt, merking og informasjon I alle bygdemøtene var de opptatt av «manglende» skilting og informasjon generelt for å finne fram. Det er behov for bedre skilting fra hovedveger til bygdene, og bedre skilting generelt for å finne fram til områdene, opplevelser, turer og attraksjoner. Samtidig må skilting skje på en skånsom måte. Dette er mange ulike former for skilting, der det må avklares hvem som har ansvar for hva. (vegskilting, skilting til turmål, navn på setrer osv.). Det finnes mange gode turmuligheter som ikke er synliggjort. Enkel merking av gode turmål, tilrettelegging for parkering etc. er viktig, og eventuell beskrivelse av tur fra utgangspunkt. Det er også behov for informasjonspunkt i bygdene og spesielt i hovedinnfallsportene til Forollhogna. Samarbeid mellom bygdene ble fremhevet som viktig for å bidra med god informasjon til de besøkende. 7

8 Eks. info-pult i Vingelen kunne gjerne vært satt opp flere steder og/eller Turapp skjerm med informasjon om aktuelle turmål. Info-pult: der man trekker opp skuffer med kort info på ulike turmål samtidig som et lyspunkt på kartet ovenfor viser hvor det er. TUR-app Forollhogna Tankene og mulighetene rundt etablering og utvikling av en Tur-app for Forollhogna ble kort presentert i møtene. Dette er en løsning der ulike turmål og turer i området presenteres på nett, samtidig som du kan laste ned informasjonen (og GPS-sporet) på telefonen og ta det med deg på tur. Når nedlasting er gjort på forhånd er informasjonen uavhengig av mobildekning i området. Tur-app ble oppfattet svært positivt, da disse turmålene og opplevelsene både bidrar til å styre ferdselen, tilrettelegge for friluftsliv og opplevelse, samtidig som det kan bidra til lokal verdiskaping. Dette er også et bedre formidlingsverktøy for barn og unge, og noe de kan være med på å ta i bruk og utvikle videre. Fra nasjonalparkstyrets side blir det lagt stor vekt på at dette (turer og opplevelser som legges inn) må være tilretteleggingstiltak som det er et lokalt engasjement for. 8

9 Kart, turer og opplevelser I flere av møtene ble det konkret tegnet inn aktuelle turer og opplevelser på kart. Dette ble ikke gjort i Budalen, da møtedeltagelse var stor, og det ikke ble tid til dette i møtet. Gode idèer I møte i Ålen kom det fram flere gode idèer som kan utvikles i samarbeid med turforeninger, idrettslag, o-grupper, FYSAK-utvalg, trimutvalg ol. rundt området. Disse foreningene har hvert år ulike opplegg rundt området med poster, 10 på topp ol. Hva med å koble disse turene til kunnskap om naturarv, kulturarv, historie osv. O-gruppa i Idrettslaget Nansen har lange tradisjoner med dette, der postene er koblet opp mot kunnskap om området og gjerne aktiviteter/innlegg på bestemte dager i løpet av sommeren. Her kan man også tenke seg et større opplegge over tid rundt Forollhogna-området med ulike tema det enkelte år eller en blanding av tema fordelt rundt området. «Hogna-knappen» med turer på utvalgte utkikkspunkt og topper i randsona «Gruve-knappen» med turer på utvalgte gruvesteder i området «Seterknappen» - besøk til setrer i området «Slåtteknappen» - besøk til gamle slåtteområder med bu og historie «Sykkel-knappen» - utvalgte sykkelturer i området osv. Turforslag kan da knyttes opp mot gamle ferdselsveger og stier i randsona. Det kan også være en kunnskapstest til slutt? Med premiering el. Mange muligheter til verdiskaping videre på dette. 9

10 Aktuelle satsingsområder/utviklingsprosjekt (nye prosjekt) Generelt er det fremhevet ønske om aktivitet i randsona og rundt Forollhogna for å bidra til verdiskaping og samtidig styre trafikk unna sårbare områder. I Forollhogna-området er det mange seterveger, gamle ferdselsveger og stier i randsona egnet for vandring og sykling. Et aktuelt utviklingsprosjekt (foreslått både i Ålen, Dalsbygda og i Vingelen) kan være etablering av sykkeltrasè gjennom Kjurrudalen (på grensa Os, Røros, Holtålen) kan gi muligheter til videre verdiskaping for flere. En slik trasè kan kobles til sykkeltrasè fra Tynset Vingelen Dalsbygda Hessdalen, videre til Ålen eller Singsås. Koblinger undervegs til mulige togstasjoner både på Tolga, Os, Røros. Satsing på denne trasèen vil bidra til verdiskaping i randsona, samtidig med at mange gode småturer og opplevelsesområder ligger langs «leden». Langs denne trasèen vil man da kunne oppleve/ferdes gjennom områder med status som Pilegrimsled, nasjonalparklandsby, utvalgte kulturlandskap, landskapsvernområde, verdensarv og nasjonalpark uten å berøre sentrale områder for villrein, sårbart fugleliv mv. Trasèen vil kunne formidle natur- og kulturarvsverdier uten at dette kommer i konflikt med verneverdiene. Anbefaling om felles type skilting til turmål Flere rundt Forollhogna-området som har skiltet i nyere tid til turmål, natur- og kulturstier mv. har satset på å gjøre dette i tråd med Innovativ fjellturisme sin skiltmal (nasjonal skiltstandard). I bygdemøtene var flere opptatt av skilting og at det er viktig å bruke lik type skilting til turmål rundt området. Bruk av «Merkehåndboka - håndbok for tilrettelegging, merking, skilting og gradering av turruter i fjellet, i skogen og langs kysten.» anbefales. Merkehåndboka ble utgitt i 2013 i et samarbeid mellom Den norske turistforening, Innovasjon Norge og Friluftsrådenes landsforbund. Merkehåndboka er brukt både i Vingelen nasjonalparklandsby (kultursti og utvalgte turmål) og ved tilrettelegging på Storbekkøya i Synnerdalen med kultursti mm. I tillegg er det laget ulike standarder og profiler for verdensarv, utvalgte kulturlandskap, Pilegrimsledene, naturvernområder osv. dersfor er det viktig å avklare hvem som tar ansvar for hvilken type tilrettelegging, og hvem som samordner tiltak og informasjon der dette er nødvendig. 10

11 For ren informasjon om verneverdiene i regi av nasjonalparkstyret vil Miljødirektoratets merkevarestrategi være avgjørende, men må ses i sammenheng og samordnes med øvrig informasjon. Merkehåndboka (Innovativ fjellturisme) eksempler. 11

12 3. Svar på spørreskjema (oppsummert) I møtene ble det også delt ut spørreskjema enkeltvis, som innspill til besøksstrategi frivillig (se skjema vedlagt). 72 besvarte skjema. Dette gir en svarprosent på ca. 50 % av de deltagende i møtene. Aldersgjennomsnitt og kjønn på de som har besvart skjema Møte Alder yngste Alder eldste Antall kvinner Antall menn Sum besvarte skjema Ålen Dalsbygda Vingelen Kvikne Budalen Sum Hvordan bruker du området konkret i næring og/eller fritid? Vanskelig å oppsummere dette spørsmålet, men flest svarer innenfor disse kategoriene: jakt, fiske, friluftsliv, turer (sommer og vinter), småviltjakt, elgjakt, reinsjakt/villreinjakt, fotturer, bærplukking, kulturminner Hva viser du fram? Hva er du stolt av? (antall svar fordelt på tema/stikkord) Landbruket Seterdalene Setermiljø/ Setertradisjoner godt beite Bygda Nærmiljø Tradisjoner Kulturlandskap Optimisme Livskraft Stolt av vernet. Stolt av naturen Den fine naturen, flott turområde. Dyreliv. Ren natur Kulturminner, gamle veger Historie Gode jakt og fiskemuligheter Villrein 12

13 2.1 Ønsker du mer besøk til bygda di og seterdalene? (randsona til fjellet)? Bygd Ja mange fler Noen flere Omtrent som nå Færre besøkende enn nå Ikke besvart spørsmål Ålen Dalsbygda Vingelen Kvikne 8 8 Budalen SUM Antall skjema Begrunnelser: Type tema/begrunnelse for svar/stikkord: Vi har mange flotte opplevelser å tilby. Det er plass til flere. Spre kunnskap og forståelse. Seteropplevelser og seterdaler Mange gode seteropplevelser, lokalmat, åpen seter. Salg av seterprodukter slik som gomme, rømme, ost. Flere kunder på lokalbutikken, Næringsutvikling verdiskaping turisme - bosetting Det er plass til flere. For å bidra til næringsutvikling verdiskaping ut av de besøkende. Næringsutvikling både i bygda og i seterdalene. Mere besøkende som skaper verdier og ikke forbruker området. Mer næringsinntekter fra eiendommen. Skape virksomhet med inntekter. Økt besøk reiseliv gir mulighet til å øke sysselsettingen og bedre økonomien for mange forskjellige aktører. Gir ringvirkninger for andre næringer (overnatting, butikk, kafe, kurs/konferanse virksomhet). Bygge tilbud slik at de besøkende legger igjen penger og/eller flytter hit. «det trengs folk i husan, husan e som folk». Kan gi grunnlag for mer turistvirksomhet. Styrt turisme, Antall:

14 salg av tjenester, mat, overnatting mm. Aktivitet avler aktivitet. Folk skaper liv og grunnlag for næring i et kulturlandskap. Flere gjester lokaløkonomiske virkninger arbeidsplasser opprettholder bosetting. Flere besøkende gir positive ringvirkninger for næringsliv og bosetting. Besøkende er en ressurs for bygda, samtidig som det skaper bevissthet og kunnskap. Bevaring og bruk av flotte områder. Kontrollert turisme, grupper etc. for å skape inntekt, men ivareta verneverdier. Flere besøkende. Bør skolere guider, god opplysning om verdier. Må legges bedre til rette på parkeringsplassene, WC og kasser for søppel Her er god plass, men noen hensyn må tas i forhold til villreinstammen De fleste skal på Forollhogna-toppen i dag. Det er resten av området de fine turene finnes og planteliv og dyr. Noen flere besøkende så fremt det ikke går ut over landbruk, næring og seterdrift Burde vært litt bedre fordeling i terrenget. Nå skal alle til toppen av Forollhogna. Næringsutvikling rundt Hogna, men ikke nødvendigvis på toppen (se hogna) Plass til mange fler i bygda, noen flere i landskapsvernområdene. Mange vil på opplevelser/nærturer uten for store ambisjoner. Seterdalene bør i langt større grad framvises og markedsføres. Satse på aktiviteter i randsonene og landskapsvernområdene Ønsker at flere skal få se hvor viktig fjellandbruket er for Norge 1 14

15 Flere besøkende men tilreisende må kanaliseres til område som tåler det. Dette gjelder både i forhold til næringsgrunnlag (setring/beiting) og i forhold til naturen (villrein og slitasje på områder). Må gå sakte fram i forhold til belastning på området 2 Ønsker mulighet for hyttebygging til bygdafolk i seterdalene Ønsker du mer besøk i fjellet? Bygd Ja mange fler Noen flere Omtrent som nå Færre besøkende enn nå Ikke besvart spørsmål Ålen Dalsbygda Vingelen Kvikne Budalen SUM Antall skjema Begrunnelser: Type tema/begrunnelse for svar Antall: Ønsker å begrense besøk/ferdsel i nasjonalparken og fjellet 1 Nasjonalpark forbeholdes rein og beitedyr 1 Noe flere folk, men i fritidssammenheng ikke turisme. Tradisjonelt jakt og fiske, turer i fjellet uten tilrettelegging. Utnytte fine fiskemuligheter i elver og fjellvann Skjerme villrein og andre truede og sårbare arter. Besøk i fjellet må ta hensyn til villrein. Må være restriksjoner i kalvingstid/på vinteren i forhold til villrein. Forsøke å styre ferdsel fra Forollhogna-toppen til randsone og seterdaler. 3 4 Bevare ro og stillhet. Bevarer urørtheten i nasjonalparken og 3 15

16 heller lede besøkende til randsoner og kanalisere ferdsel godt. Fortrinnet er stillhet og ro, men vi tåler flere folk i områdene rundt fjellet. Naturen er sårbar for stor ferdsel. Mange flere besøkende byr på utfordringer som kan skade områdets verdier. En utfordring å begrense «slitasjen» på naturen hvis en får en stor økning i antallet besøkende. Økende besøk fører til slitasje i populære områder spesielt Forollhogna. Ferdsel må styres/begrenses i pakt med det naturen tåler. Ser en bort fra selve Forollhogna-toppen er det fine turområdet lite brukt. Det er langt mellom folk en møter. Det ferdes nesten ikke folk i fjellet. Det er plass til flere. Det er mindre folk å treffe i fjellet enn før bortsett fra til Forollhogna. Aktivitet må styres. Fjellturer i «ytterkant» kombineres med turer i setermarka og bygda. Bruke gamle stier og veger som allerede er i seterområdene og fjellet. Flere til bygda/randsonene, tilrettelegging for ferdsel der det er egnet. Ønsker mer aktivitet i og rundt bygda. Turer ønskes i randsona for å bidra til næringsutvikling (ikke i fjellet) Ønsker flere folk, men må kanaliseres/kontrolleres. Flere besøkende men tilreisende må kanaliseres til område som tåler det. Dette gjelder både i forhold til næringsgrunnlag (setring/beiting) og i forhold til naturen (villrein og slitasje på områder). Plass til flere, men spre folk til andre områder som tåler det. Trives når det ikke er så folksomt i fjellet. «Kassa-apparat» bør være bygdenært. Fantastisk å kunne tilby så mye fin natur. Dette er også næringsutvikling på sikt. Stolt av området. Ønsker at mange skal

17 få oppleve den vakre naturen. Flere må komme seg ut. Fjellet er for alle. Fint at folk blir kjent med naturen og dens verdier. Dersom flere besøkende blir det behov for folk som rydder 1 Det må gis informasjon om at nasjonalparken er noe mer enn Forollhogna. Det er mange andre flotte turmål. Begrense ferdsel på Forollhogna. Ferdsel kanaliseres til andre områder enn Forollhogna (toppen). Områder som tåler det. Må gis informasjon om andre attraktive turmål. Stor økning i besøk forutsetter spredning av ferdsel til områder som tåler det. Ønsker ikke Besseggen tilstander 8 Mer besøk knyttet til jakt og fiskeutleie og annet 1 Ferdsel må vurderes i forhold til verneinteressene, men unger må få kunnskap om nærområdet sitt 1 Samlet innspill i spørsmål 2.1 og 22. Selv om tallmaterialet er begrenset, gir svarene noen signaler i fra møtene. Det er ingen som har svart at de ønsker færre besøkende i seterdalene (spørsmål 2.1). 9 har svart «omtrent som nå» mens 61 til sammen har svart «noen flere» eller «mange flere». Når det gjelder mer besøk i fjellet (spørsmål 2.2) forskyver svarene seg litt «mot høyre»: 20 har svart «omtrent som nå» eller «færre», mens 47 har svart noen flere eller mange flere. I forhold til mange flere er dette tallet halvert i forhold til i spørsmål 2.1. Samlet sett viser vel dette at det er ønske om økt besøk til områdene, men man ønsker ikke stor trafikk i fjellet, og de fleste har synspunkt på at trafikken må styres. Det er plass til flere i fjellet også men de fleste ser for seg at dette er jegere og fiskere og turgåere, men liten aktiv tilrettelegging for aktiviteter i de sentrale områdene ellers. For å bidra til verdiskaping er det viktig at økt ferdsel styres og utvikles i tilknytning til bygdene og seterdalene. 17

18 Mer besøkende eller ikke? Gjennomgående ser det ut som om det er et ønske om mer besøk til Forollhogna-området (men ikke masseturisme), men bygdene ønsker at de besøkende styres til randsona og bygdene da dette gir best grunnlag for verdiskaping. Det er ønskelig å tilrettelegge for flere kortere og lett tilgjengelige turer/vandringer/opplevelser i nærmiljø og randsone med tanke på å stimulere flere til å ut på tur, spesielt barn og unge. Utkikkspunkt, turbøker, og aktiviteter er viktig. Samarbeid med skoler, turforeninger, trimutvalg og O-grupper. Lære om naturen i naturen gjennom egen aktivitet og opplevelse. 18

19 3. Hva slags type opplevelser og verdiskaping synes du vi bør satse på i Forollhogna-området? Landbruk/ utmarksressurser: 56 Seterkultur/ Seterdrift: 56 Oppleve fjellet: 38 Oppleve seterdaler og bygder: 54 Satsing på lokal mat og foredling: 56 Guida turer: 31 Overnatting: 51 Sykkelturisme: 24 Fotturer: Geologi: Hest/ridning: Hundekjøring: Idrett/ arrangement: 20 Formidle tradisjonskunnskap: 38 Natur- og kulturopplevelser: 43 Historieformidling: 34 Servering av mat: 44 Salg av mat: 37 Gruvehistorie: 32 Verdensarvverdier: 24 Lokalt handverk: Musikk: Fiske: Storviltjakt: Småviltjakt: Pilegrimsvandring: Annet: UFO (1), Hessjøfeltets ressurser (1), Hogna opp (1) Musikk i naturen (1) tilleggskommentar Ferdselsveger mellom bygdene (1) Turgåing på ski og med spark (1) Dersom det blir tillatt med kiting noen steder, må det kunne benyttes scooter for frakt av folk til utvalgte startsteder (1) 19

20 Opplevelser og verdiskaping som skårer mest i Forollhogna er (over 40 grønn farge i oversikt): 1. Landbruks/utmarksressurser og seterkultur/seterdrift (56) 2. Satsing på lokal mat og foredling (56) 3. Oppleve seterdaler og bygder (54) 4. Overnatting (51) 5. Servering av mat (44) 6. Natur og kulturopplevelser (43) Som god nr. 2 kommer opplevelser med over 20 «stemmer» (blått og gult): 7. Fiske og fotturer (39) 8. Småviltjakt, oppleve fjellet, formidling av tradisjonskunnskap(38) 9. Salg av mat (37) 10. Storviltjakt (36) 11. Historieformidling (34) 12. Lokalt handverk (33) 13. Gruvehistorie (32) 14. Guidede turer (31) 15. Pilegrimsvandring og verdensarvverdier og sykkelturisme (24) 16. Idrett/arrangement (20) Lavest skår i utvalget, under 20 stemmer: 17. Hest/ridning (18) 18. Geologi (17) 19. Musikk (15) 20. Hundekjøring (7) Denne oppstillingen er for møtene i Forollhogna samlet. Her kan det nok være noe lokale forskjeller, som eks. at stemmene for «Verdensarvverdier» i hovedsak kommer fra bygdemøtene i Os, Tolga og Holtålen (noe som er naturlig), men også fra de to andre. 20

21 4. Bør Forollhogna-navnet kunne brukes og utvikles som en merkevare for produkter, tjenester, aktiviteter og/eller opplevelser i området? Ålen Dalsbygda Vingelen Kvikne Budalen Sum Ja Nei o 0 O Ikke besvart Usikker Kommentarer/begrunnelse for svar: Ålen Forollhogna er den gamle vegviseren mellom Østlandet og Trøndelag (1) - Ja, jfr. Femundsmarka (1) - Ja for opplevelser i randsonene og i landskapsvernområdene (1) - Ja (med måte), for distriktet har ikke mange fyrtårn utenom Røros (1) - Ja, men man bør holde seg unna matvaremerke da Rørosmat er et merkenavn for fjellregionen (1) - Ja for aktivitetsturisme, økende næring (1) - Gjerne knyttet opp mot Rørosmat/Rørosnavnet (1) - Ja, men ikke ukritisk, må ha logisk/geografisk/historisk tilknytning (1) - Forollhogna-området har gode beiteressurser som gir gode vekstforhold til bla. sau/lam. Dalsbygda - navnet er allerede kjent (1) - tror på sikt at Forollhogna er et bedre merkevarenavn enn Dalsbygda (1) - Forollhogna er et kjent navn og det symboliserer kvalitet (1) - Ja som merkevarenavn for mjølkeprodukter og kjøttprodukter (1) - som merkevare så fremt det ikke medfører «masseturisme» i parken (1) - felles merkevare styrker profilering, gjerne sammen med Dalsbygd-navnet 21

22 Vingelen - usikker fordi det er mange merkenavn i området som kan slå hverandre i hjel (1) - Ja, med de begrensninger som verneforskriften gir (1) - Vi må selv sørge for markedsføring. Det gir positive ringvirkninger (1) Kvikne - Navnet er godt etablert, men viktig at navnet assosierer med det vi vil vise fram, ikke Forollhogna-toppen men seterdaler og bygdenære områder (1) - Hognamat, (1) - Kan gi ringvirkninger for hele området (1) - Ja, viktig å spre navnet (1) Budalen - Ja, så absolutt. Kjøtt fra dyr som har beitet i nasjonalparken bør koste mye mer (1) - Nasjonalparknavnet er en merkevare i seg selv (1) - Ja absolutt. Forollhogna-navnet er veldig kjent (1) - Forollhogna er blitt et kjent begrep (1) - Vi må ha skilting i fra alle områder (inngangsporter) for å fremvise naturen og hva vi har å by på (1) 22

23 5.Om vi ser litt bort fra dagens regler for nasjonalparken: Hva slags type aktivitet/tiltak synes du det bør kunne tilrettelegges for i nasjonalparken og hvorfor? Tema Generelt friluftsliv, fiske, jakt Fiske, generelt friluftsliv (1) Individuelle turer som gir liten slitasje på naturgrunnlaget (1) Aktiviteter og tiltak der du bruker «skrotten» uten bruk av høgtekniske hjelpemidler (les hjulgående/motoriserte) (1) Fotturer til fiskevatn i området. Fiskekonkurranser (1) Skiløyper oppkjørte løyper på vinterstid på tvers av fylker (fra Budal til Kvikne o.l.) (1) Kjøre snøscooterspor for skiløype fra Endalen til Kvikne (1) Løypekjøring (for eks. å kanalisere trafikk) (1) Noe mer kjøring av skiløyper i randsonene og parken uten restriksjoner (1) Snøscooter Scooterløyper langs seterveger. Åpen for alminnelig ferdsel (1) Scootertrasè (1) I landskapsvernområdene bør det kunne lempes på noe, scootersafari f.eks. Seterveger freses for snø og ødelegger tilgjengeligheten for skiløpere. Burde vært egne vinterleder for hund, ski (og scooter) til en viss grad (1) Brøyte vegen til enkelte seterområder, kunne kjøre snøscooter på det som ellers er veier om sommeren. (1) Snøscootersafari (1) Isfiskeløype (1) Guidede turer/opplevelser Guida turer/opplevelser slik at lokalbefolkningen kan få inntekt av Antall

24 foretaget (1) Guida turer og historieformidling (1) Guiding, fordi etterspørselen alt er der og det er viktig å kunne ta imot disse på en profesjonell måte (1) Organiserte guida turer (1) Guida turer som styres dit det er ønsket (1) Opplevelsesturer med guiding (1) Kommersielle guida fotturer med faste camper utenfor nasjonalparken temabasert (1) Guida turer (2) Guida turer med servering av lokal mat og overnatting. Må være lokalt engasjement. (1) Organiserte opplegg med kjentmann/guide (1) Diverse Turen til Forollhogna-toppen fordi dette allerede er et etablert turmål (1) Ikke være så redd for at vi blir nedrent av turister. Tror de som er interessert i det vi har å by på er positive mennesker (1) Sykkelturisme (1) Trykke på for å få mobildekning (1) Gruvedrift i Hessjøfeltet (1) Mere åpen for nye tiltak (1) El-motor for å få tatt inn garn i de største vatna (1) Hest/ridning (1) Riding, i egna ruter i ytterkant (1) At funksjonshemmede får bruke og oppleve naturen (1) Merkede turstier, fokus på barn, unge og bevegelseshemmede (1) Bedre veger. Pilegrimsveien fra Dalsbygda til Budal bygges. Knytte bygdene sammen. (1) Merking av stier, tilretteleggingstiltak Merke stier og informasjon i mindre brukte områder kanalisering av ferdsel (1) Nye merkede turløyper (1) 5 24

25 Folk må motiveres/styres i ønskede retninger (1) Merking av stier for bedre å kunne tilby mer av området (1) Skilting, brobygging over bekker, gode kart med merking av stier (1) Aktivitet i bygdene/randsona/satsing generelt Overnattingsmuligheter (2) Overnatting, guiding, servering inkl. hyggelig samvær (1) Inn på tunet prosjekt, tilrettelegging (1) Aktivitet i bygdene. Overnatting, aktiviteter, kurs/konferanse. Tilrettelagte naturopplevelser.(1) Mer oppbygging av kvile overnattingsmuligheter (1) Landbruk, jakt/fiske, utmarksforvaltning (1) Overnatting og servering i bygdene (1) «Forollhogna informasjonssenter» på butikken med samlet info om aktiviteter, kart o.l. (Budal) (1) 9 Kommentar: Dette spørsmålet er nok oppfattet litt ulikt. Flere svarer generelt for Forollhogna-området (det ser vi av svaret deres i neste spørsmål), andre kun for nasjonalparken. Noen av svarene er i helhet knyttet til neste spørsmål, og derfor flyttet dit. Flere er opptatt av mulighetene for guidede turer. Dette er i utgangspunktet søknadspliktig i dag, men hvordan dette skal gjennomføres bør diskuteres gjennom arbeidet med informasjons- og besøksstrategi. Noen ønsker muligheter for snøscootertransport etter setervegene. Dette er et forhold som ikke styres av verneforskriftene i Forollhogna-området, men av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med tilhørende forskrift (dvs. søknader behandles av kommunene). 25

26 Hva slags type aktivitet/tiltak bør begrenses eller styres- og hvorfor? Tema/aktivitet Styring av ferdsel og aktivitet i nasjonalparken generelt (fotturer, hund, hest, sykkel mm) Organisert turisme/hund/hest etc. bør styres i stor utstrekning (1) Minst mulig ferdsel i nasjonalparken (1) I nasjonalparken bør det være på det nivået det er i dag (1) Hvis det hadde vært mulig kunne en fått til bedre fordeling av ferdselen i fjellet (1) Organisert turgåing, motorisert ferdsel, terrengsykling, «Moderne» friluftsaktiviteter som legg beslag på stor plass eks. kaiting (1) Vi må lage bestemte trasèer (stier) slik at vi kan kanalisere trafikken og dermed ha bedre styring (1) Trimposter må begrenses/styres (1) Omfattende aktiviteter (aktiviteter med stort antall deltagere), organiserte aktiviteter i nasjonalparken bør begrenses/styres (1) Tilrettelegging bør fortrinnsvis foregå i randsone og nært bygdene. Selve nasjonalparken bør ikke tilrettelegges.(1) Styre mest mulig aktivitet utenfor nasjonalparken. Bruke områdene rundt til verdiskaping fordi vi skal ta vare på verneverdiene for alle, og helst sette de i bedre stand (1) Alt bør styres få penger ut av det (1) Riding bør styres utenom parken (1) Begrens toppturaktiviteten, spesielt Hogna (1) Begrense ensidig fokus på Hognatoppen (1) Begrense trafikken inn i parken, legge mest mulig i randsona (1) Ferdsel etter kun en led mot Forollhogna (1) Bør begrense bruken av stien fra Såttåhaugen til toppen av hogna (1) Hundekjøring, kiting, scooterkjøring, skiløyper, sykling og andre lignende aktiviteter bør begrenses i selve parken (1) Begrense aktiviteter som gir terrengslitasje (2) Begrense sykling i fjellet (1) Antall 34 26

27 Beholde området mest mulig autentisk (1) Begrense åpning, merking av nye stier (1) Begrense ansamling av folk i parken vår og forsommer på grunn av dyrelivet (1) Begrense ferdsel i sårbare områder i forhold til setring/beitedyr (storfe) (1) Hundekjøring pga for mye trafikk når viltet er på det mest sårbare (vinteren) (1) Hundekjøring må begrenses (3) Hundekjøring bør skje utenfor parken (1) Turisme bør styres i nasjonalparken (2) Gruppeturer og annen form for masseturisme bør begrenses/styres (1) Guiding både i kommersiell og ikke kommersiell sammenheng bør begrenses eller styres i nasjonalparken (1) Styring av ferdsel spesifikt i forhold til villrein Fotografering, fordi det er sterkt økende, utøverne oppsøker og forstyrrer villreinen. Bør ha et profesjonelt guidesystem som tar i mot og styrer disse besøkende (1) Reinstammen bør værnes spesielt i kalvingen. Noe mindre ferdsel i denne tiden (1) Naturfotografering i brunsttida for reinen (1) Aktiviteter som forstyrrer villreinen (1) Ikke tilrettelegge for flere turer til Forollhogna-toppen av hensyn til villrein (1) Ferdsel i kalvingstid for villrein (1) Vise forsiktighet ovenfor villreinen (1) Begrense ferdsel i sårbare områder i forhold til villrein (1) Verne villreinen og bevare villmarkspreget i parken (1) Villreinturisme bør styres (1) Hundekjøring, bør informeres om konsekvenser spesielt for villrein (1) Begrense fotografering. Negativt for vilt og fugleliv, og legger ikke 12 27

28 igjen en eneste krone. (1) Motorferdsel Skuterled bør legges utenfor parken (1) Ikke scooterleder gjennom (1) Begrense motorferdsel (1) Snøscooterkjøring må begrenses (1) Snøscooterkjøring må begrenses, også SNO sin kjøring (1) Scooterkjøring bør begrenses/styres (1) 6 Kommentar: Mange er opptatt av at ferdselen i området må styres/begrenses på en eller annen måte, i forhold til følgende momenter: - sårbare områder/tider for villrein - sårbart dyreliv generelt - beitebruk/seterdrift - at det ikke skal bli terrengslitasje i fjellet - ferdsel må styres til seterdaler, bygder og randsone for å bidra til lokal verdiskaping - ferdsel må styres/begrenses for å opprettholde områdets urørte preg (stillhet og ro, ikke masseturisme) 28

29 VEDLEGG 29

30 Møtereferat Ålen «Framtidsverksted for Forollhogna: Natur- og kulturarv som ressurs for bosetting og verdiskaping» Dato og tidspunkt kl Sted Hovet, Ålen Praktisk arrangør Holtålen kommune v/olve Morken I samarbeid med Nasjonalparkstyret for Forollhogna Møteleder Olve Morken Innledere Gudbrand Rognes Leif Vingelen, Vingelen Utvikling Antall deltagere Ca. 21 Antall skjema 12 besvart i møtet Olve Morken, Holtålen kommune Olve Morken ønsket velkommen til møtet og ledet møtet. Han viste til bakgrunnen for møtene der nasjonalparkstyret skal utarbeide en besøksstrategi for verneområdene i Forollhogna. Følgende fire punkter/mål skal da ses i sammenheng: 1. Ivareta verneverdiene 2. Øke oppslutningen om nasjonalparkforvaltningen og verneverdiene lokalt 3. Å legge til rette for best mulig opplevelse for den besøkende 4. Å bidra til størst lokal verdiskaping Innlegg v/gudbrand Rognes (varaordfører i Holtålen kommune, powerpoint legges ut på nettsidene til nasjonalparkstyret) Bosetting og næringsutvikling i bygdene er avgjørende for framtidig forvaltning også av verneområdene. Lokalt er det en stolthet knytta til natur- og kulturarv. Folkehelse og rekreasjon er viktige stikkord for bruken av områdene. Holtålen kommune er 1210 km2 stor, 300 km2 er vernet. Det er åpna for mineralutvinning innenfor verneområdet. Hessjøen er et fint område for bading. Her er det også seter i drift fortsatt. Mange muligheter og verdier knyttet til området: - Naturmangfold og kulturarv - Hessdalsfenomenet (12 mill. klikk på nett) - Unike beiteressurser - Fritidsbolig/rekreasjon/jakt/fiske/friluftsliv - Ferdsel og samarbeid over kommunegrenser Konkrete idèer: - Merking stier og løyper - Os Kjurrudalen Hessdalen Meiåan Singsås sykkelsti med overnatting. 30

31 Innlegg v/leif Vingelen, Vingelen Utvikling (powerpoint legges på nettsidene til nasjonalparkstyret) Leif Vingelen orienterte om arbeidet med «Vingelen nasjonalparklandsby». Viktig budskap at interesse og engasjement må komme «nedenfra og opp» dersom man skal få til ting i bygda. Tiltak, optimisme og positivitet genererer nye tiltak og skaper positive ringvirkninger. Viktig å «heie på seg sjøl og heie på hverandre». Lokal stedsutvikling frembringer optimisme, stolthet og identitet. Vingelen nasjonalparklandsby har statusen sin for perioden Statusen innebærer at bygda skal være det beste vertskap for tilrettelagte opplevelser av natur- og kulturarv. Gruppeoppgaver og diskusjon i plenum 1. Verdiskaping og næringsutvikling med basis i natur- og kulturarv Muligheter, lokale fortrinn, tilrettelegging: - Store beiteområder Burde vært mer muligheter for hyttebygging og utleie i randsona for store begrensninger i kommuneplan (?) - Muligheter for tilrettelegging langs gamle stier og ferdselsveger/kjerreveger. Mange eksisterende fjellveger/ferdselsveger i området. - Bedre skilting av Hessdalsfenomenet - Innbyggerne er viktige ressurser - Pilegrimsvandring gir ro og kontemplasjon og vandring. Få lagt pilegrimsvandring nærmere bygda og koble dette til opplevelser og overnatting - Historien for området er interessant få frem mer av dette - Historien knyttet til gamle ferdselsårer dette er det interesse og engasjement for - Viktig å kombinere attraksjoner både lokalt og i samarbeid med andre - Muligheter i gruvehistorie og gamle gruver. Gruver i hele Forollhogna-området. Innføre «gruveknappen» - turer til gamle gruver, eller tematurer knyttet til geologi, botanikk - Kulturminnekart kulturminnekartet må hentes fram og «foredles» slik at publikum kan bruke det - Hogna-knappen turer i Forollhogna-området videreformidles til turister og utvikles sammen med turforeninger rundt Forollhogna 2. Tilrettelegging for gode friluftsopplevelser for lokalbefolkning og besøkende (aktuelle områder, trasèer) - Ønsker sykling på stier og ruter, begrense terrengsykling - Tilrettelegge for ferdsel og sykling på gamle seterveger der naturen tåler ferdselen, gamle kjerreveger, holde ferdselen etter de gamle trasèene - Aktuell trasè for tilrettelegging: Gamle Allmannvegen fra Tynset Vingelen Os- Kjurrudalen Hessdalen Øyungen Fordalen Singsås - 31

32 3. Viktig utfordringer for å ta vare på natur- og kulturverdier - Ønsker ikke aktivitet som krever mye plass - Opprettholde bosetting og liv i grendene er en forutsetning Generelt inntrykk av møtet og innhold (oppsummert) Aktuelle kontaktpersoner/kontaktmiljø videre: - Sykkelgruppa i idrettslaget (har poster rundt i kommunen) 32

33 Møtereferat Dalsbygda «Framtidsverksted for Forollhogna: Natur- og kulturarv som ressurs for bosetting og verdiskaping» Dato og tidspunkt kl Sted Kølbua kafè/meierigarden i Dalsbygda Praktisk arrangør Dalsbygda næring og utivkling I samarbeid med Nasjonalparkstyret for Forollhogna Møteleder Roar Eckermann Innledere Leif Vingelen Roar Eckermann Antall deltagere Antall skjema besvart i møtet Roar Eckermann Kristin Lund Austvik ønsket velkommen til møtet og ledet møtet. Han viste til bakgrunnen for møtene der nasjonalparkstyret skal utarbeide en besøksstrategi for verneområdene i Forollhogna. Følgende fire punkter/mål skal da ses i sammenheng: 5. Ivareta verneverdiene 6. Øke oppslutningen om nasjonalparkforvaltningen og verneverdiene lokalt 7. Å legge til rette for best mulig opplevelse for den besøkende 8. Å bidra til størst lokal verdiskaping Innlegg v/leif Vingelen, Vingelen Utvikling (powerpoint legges på nettsidene til nasjonalparkstyret) Leif Vingelen orienterte om arbeidet med «Vingelen nasjonalparklandsby». Viktig budskap at interesse og engasjement må komme «nedenfra og opp» dersom man skal få til ting i bygda. Tiltak, optimisme og positivitet genererer nye tiltak og skaper positive ringvirkninger. Viktig å «heie på seg sjøl og heie på hverandre». Lokal stedsutvikling frembringer optimisme, stolthet og identitet. Vingelen nasjonalparklandsby har statusen sin for perioden Statusen innebærer at bygda skal være det beste vertskap for tilrettelagte opplevelser av natur- og kulturarv. Innlegg v/roar Eckermann 33

34 Gruppeoppgaver og diskusjon i plenum 4. Verdiskaping og næringsutvikling med basis i natur- og kulturarv 5. Tilrettelegging for gode friluftsopplevelser for lokalbefolkning og besøkende (aktuelle områder, trasèer) 6. Viktig utfordringer for å ta vare på natur- og kulturverdier Generelt inntrykk av møtet og innhold (oppsummert) Aktuelle kontaktpersoner/kontaktmiljø videre: 34

35 Møtereferat Kvikne «Framtidsverksted for Forollhogna: Natur- og kulturarv som ressurs for bosetting og verdiskaping» Dato og tidspunkt kl Sted Vollan/Kvikne nasjonalparksenter, Kvikne Praktisk arrangør Kvikne utmarksråd/kvikne Utvikling? I samarbeid med Nasjonalparkstyret for Forollhogna Møteleder Kristin Lund Austvik Innledere Leif Vingelen Antall deltagere Ca. 20 Antall skjema besvart i møtet Kristin Lund Austvik Kristin Lund Austvik ønsket velkommen til møtet og ledet møtet. Han viste til bakgrunnen for møtene der nasjonalparkstyret skal utarbeide en besøksstrategi for verneområdene i Forollhogna. Følgende fire punkter/mål skal da ses i sammenheng: 9. Ivareta verneverdiene 10. Øke oppslutningen om nasjonalparkforvaltningen og verneverdiene lokalt 11. Å legge til rette for best mulig opplevelse for den besøkende 12. Å bidra til størst lokal verdiskaping Innlegg v/leif Vingelen, Vingelen Utvikling (powerpoint legges på nettsidene til nasjonalparkstyret) Leif Vingelen orienterte om arbeidet med «Vingelen nasjonalparklandsby». Viktig budskap at interesse og engasjement må komme «nedenfra og opp» dersom man skal få til ting i bygda. Tiltak, optimisme og positivitet genererer nye tiltak og skaper positive ringvirkninger. Viktig å «heie på seg sjøl og heie på hverandre». Lokal stedsutvikling frembringer optimisme, stolthet og identitet. Vingelen nasjonalparklandsby har statusen sin for perioden Statusen innebærer at bygda skal være det beste vertskap for tilrettelagte opplevelser av natur- og kulturarv. Innlegg v/torgeir Sverja (drevet bensinstasjon på Kvikne i 22 år) Kvikne aktivitet, stifta for 10 år siden i

36 Gruppeoppgaver og diskusjon i plenum 7. Verdiskaping og næringsutvikling med basis i natur- og kulturarv (muligheter, fortrinn) - Unike muligheter knyttet til Jakt, fiske, villrein (jakt). Kan markedsføre villrein men må forvaltes godt. - Muligheter i vinterturisme har som regel snø. Femundløpet gir muligheter villmarkssjekk-punkt - Natursti - Bilde av jerv - Ta vare på beitemuligheter hele Kvikne gror igjen (hogge langs riksvegen) - Vi har mange tilrettelagte hyttetomter, mange hytter på Kvikneskogen - Viktig å få opp et serveringssted - Åpen bu ved Sverjesjøen - Må få opp tavle som viser muligheter synliggjøre muligheter - Vi trenger en møteplass i bygda (har et lite lokale ved butikken, samt «Håndlaget» - gamle dokterboligen) - Guiding/turisme - Bruke ungdom mer aktivt - Gruvehistorie utnytte historien til Røstvangen og klebersteinsbrudd. Få til rundtur lage kart. - Dyre- og planteliv - Turisme guiding kajakk - Camping - Villrein/fotografer vi bør utnytte de som kommer (naturfotografer) fortelle dem hvordan de skal oppføre seg. Tilby guiding. «dra dæm litt i øra». Hva med «fotografprøven»?: Kom til Kvikne å ta bilde av rein. - Vi må ha noen gode fortellere folk som er oppdaterte og kan fortelle - Mange historier skrevet ned i bygdebøker («som en mormoner leser bibelen»- Kviknedøler leser bygdebøker kulturhistorien er viktig - Svartkulre/solblom Fortrinn: - Veinett lett tilgjengelig for alle. Vegnett er både en mulighet og en begrensning - Mye trafikk på vegene og rett ved vegen, ikke mye trafikk innover fjellet - RV3 nærheten Trondheim - Skiløyper løypenett markedsføring - Utnytte vinteren Femundløpet - Kan kjøre inn i nasjonalparken på flere veier - Må finne muligheter for FYSAK-kasser også i nasjonalparken (randsona?) - 36

37 8. Tilrettelegging for gode friluftsopplevelser for lokalbefolkning og besøkende (aktuelle områder, trasèer) Viktig å få merka løyper, få opp informasjonstavler, turmuligheter - Svartsjøen (legge til rette for handicappede, rullestolsti langs sjøkanten - Klevan - Kaltberget - Røstvangen infotavler - Odda (gruve) - Gravplass i Nåvdalen - Historien til Kvikne gruver - Spisesteder, overnatting hotel - Naturstier - Fiske/bever - Orkla 9. Viktig utfordringer for å ta vare på natur- og kulturverdier - Villmarksliv/fotografer legge ikke igjen penger, forstyrrer reinen - Mer og mer fotografer (franskmenn, tyskere), største trussel mot villrein. Ingen kan pålegge noen bruk av guide. Burde vært krav om guide (slik som moskussafari) - Villrein som trekkplaster fotografer er ikke snill med reinen. Fotografer posterer jager flokker på elva for å få «action-bilder». Bør være forsiktig med å markedsføre villrein - Veiene er mye brukt, men fjellet er ikke overbefolket - Gjengroing trenger mer beite - Søppel som følge av trafikk - Voksne 30+ ikke så kjent i fjellet/utmarka om du ikke driver på med jakt og fiske Skolen 4 h/speider: Skolen er viktig. Skole tur tjuvholtjuven (artig historie) Skolen kan brukes til å filme gamle folk som forteller historien. Skolen kan lage «filmsnutter» eks. Tjuvholet lete etter skatt. Viktig å vise ungene og bli kjent i lokalmiljøet Kjetil Frengstad (gikk langt inni fjellet med hodelykt) fortelle/opplevelse som ungene husker Generelt inntrykk av møtet og innhold (oppsummert) Aktuelle kontaktpersoner/kontaktmiljø videre: 37

38 Møtereferat Budalen «Framtidsverksted for Forollhogna: Natur- og kulturarv som ressurs for bosetting og verdiskaping» Dato og tidspunkt kl Sted Budalen flerbrukshus, Enodd i Budalen Praktisk arrangør Budal bygdeutvikling v/leder Ingebrigt Dragset I samarbeid med Midtre Gauldal kommune og Nasjonalparkstyret for Forollhogna Møteleder Odd Vårvik, Budal bygdeutvikling Innledere John Bjørkan, lokalt innlegg Hege Hovd, Vingelen Utvikling Antall deltagere Ca. 45? fordelt med 25 % damer og 75 % menn (ca.) Antall skjema 25 besvart i møtet Odd Vårvik, Budal bygdeutvikling Odd Vårvik ønsket velkommen til møtet og ledet møtet. Han viste til bakgrunnen for møtene der nasjonalparkstyret skal utarbeide en besøksstrategi for verneområdene i Forollhogna. Følgende fire punkter/mål skal da ses i sammenheng: 13. Ivareta verneverdiene 14. Øke oppslutningen om nasjonalparkforvaltningen og verneverdiene lokalt 15. Å legge til rette for best mulig opplevelse for den besøkende 16. Å bidra til størst lokal verdiskaping Innlegg v/john Bjørkan (mangeårig fjellstyremedlem og sentral i verneprosessen i Forollhogna) John Bjørkan fortalte litt om historien bak vernet i Forollhogna og selve verneprosessen. Prøveordning (forsøk) med lokal forvaltning fungerte relativt bra. Positivt at det nå settes fokus på næringsutvikling. Mange tema som er relevante å ta tak i som eksempelvis gruvehistorie, smeltehytte i Endalen, vassdrag (kraft). Vi bør ha et infosenter da Budalen er en sentral innfallsport til Forollhogna. Savner ungdommen i møter hva tenker de i forhold til framtida? Identitet og kultur er viktig. Viktig å se at «alt henger sammen med alt». Innlegg v/hege Hovd, Vingelen Utvikling (powerpoint legges på nettsidene til nasjonalparkstyret) Hege Hovd orienterte om arbeidet med «Vingelen nasjonalparklandsby». Viktig budskap at interesse og engasjement må komme «nedenfra og opp» dersom man skal få til ting i bygda. Tiltak, optimisme og positivitet genererer nye tiltak og skaper positive ringvirkninger. Viktig å «heie på seg sjøl og heie på hverandre». 38

39 Gruppeoppgaver og diskusjon i plenum 10. Verdiskaping og næringsutvikling med basis i natur- og kulturarv Muligheter, lokale fortrinn, tilrettelegging: - Fiske sommer og vinter, gjerne også for barn, unge, handicappede, pensjonister - Potensiale i buer ved fiskevatn - Mange stier folk går der det er lettvint å gå, lettgått terreng i fjellet - Overnatting: ressurser i de mange seterhusene som finnes - Bør etablere «Seterhotellet» - felles booking, nøkkelutleie. Seterbuer er gull verd i markedet. Lite tilbud om overnatting i dag. - Pilegrimsleden bør kunne utnyttes bedre, men leden går litt feil og burde endres noe Pilegrimsleden «går bredd med det som er vakrast i Budalen». - Pilegrimsleden bør flyttes lenger opp lia opp på Rogneskletten - Vi må legge bedre til rette for overnatting - Landbruk er viktig, men vi må også se betydningen av det øvrige som skjer. Landbruket er også avhengig av resten rundt (skole, butikk, tilbud til eldre - Ønske om scooterspor fra Endalen til Kvikne for å tilrettelegge for skigåing på tvers av området - Vi må være flinke til å sende folk og besøkende til hverandre rundt Forollhogna eks. mellom Budalen og Dalsbygda - Tilrettelegge bedre for fotturisten Pilegrimsleder i Norge. Se sammenhengene mellom Olavsfestdagene i byen. Her er det en Budaling som er programsjef for Olsokdagene. Vi må sørge for å trekke Olavsfestdagan uti distriktet. - Fortelle historier «eks. om Tussan». Gode historier selger. - Gamle ferdselsveger er et potensiale vi har gamle veger overalt eks. fra Singås til Budal, gammel veg på østsida tå Fola - Legge fram gamle veger som attraktiv for ferdsel, legge bedre til rette for å gå i området (hvor langt det er, skilt og info-tavler) - Levedyktig landbruk i botn, det må legges til rette for fortsatt landbruk innover dalene. Setertilskuddet skulle vært økt, bedre kulturlandskap - Viktig å samarbeide med andre - Budalen er en naturlig innfallsport til Forollhogna-området. Midtre Gauldal er også nasjonalparkkommune. Det er for dårlig skiltet til Budalen. - Vi har mange gamle stier - I Budalen har vi også mange hytter/buer som turmål. Vi må få en «app» til stier og hytter. - Endringer i seterforskrift og fjellov gjør at det skal være tillatt å drive turistvirksomhet og utleie på setrene drive slik det er naturlig til enhver tid. Rettigheter følger bruket. - Vi må beholde de som kommer litt lenger, slik at de legger igjen noen kroner i bygda - Det er buer ved alle fiskevann i statsalmenning. Ønsker også mulighet for lavvo el. bu ved private fiskevann i nasjonalparken for tilrettelegging for fiske og opplevelse - Skolen i Budalen: viktig for at barn og unge skal få tilhørighet til området. Skolen er på flere aktiviteter som isfiske, bygdadager i regi av skolen. Ros til skolen i lokalsamfunnet 39