Framtidsverksted for Forollhogna:
|
|
- Erna Henriksen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Grunnlag informasjons- og besøksstrategi for Forollhogna NOTAT desember 2014 Framtidsverksted for Forollhogna: «Natur- og kulturarv som ressurs for bosetting og verdiskaping.» Oppsummering av bygdemøter høsten 2014 Foto: Fra møte i Budalen torsdag Nasjonalparkstyret for Forollhogna 1
2 Innhold 1. Bakgrunn 2. Oppsummering bygdemøter (gruppearbeid og diskusjon) 3. Oppsummering spørreskjema bygdemøter 4. Referat fra det enkelte bygdemøte 4.1 Generelt 4.2 Ålen 4.3 Dalsbygda 4.4 Vingelen 4.5 Kvikne 4.6 Budalen Vedlegg: - møteinvitasjon - møteinnlegg fra Vingelen Utvikling/Vingelen nasjonalparklandsby - pressemelding og annonser - presseomtale - gruppeoppgaver i møtene - spørreskjema 2
3 1. Bakgrunn Nasjonalparkstyret for Forollhogna vedtok allerede våren 2013 at de skulle lage en informasjons- og besøksstrategi for verneområdene i Forollhogna (vedtak i møtet på Berkåk , sak 17/2013): «Nasjonalparkstyret vil utarbeide en informasjons- og besøksstrategi for Forollhogna nasjonalpark med tilhørende landskapsvernområder. Strategien skal ta utgangspunkt i områdets behov for informasjon mot ulike bruker-grupper, lokal forankring og formidling av områdets natur- og kulturressurser. Det søkes om ekstern finansiering til dette tiltaket. Arbeidet gjennomføres i løpet av Strategien skal utarbeides av en ekstern konsulent i samarbeid med lokale utviklingsmiljø og skal sendes på høring lokalt før den legges fram for nasjonalparkstyret til politisk behandling.» På grunn av manglende finansiering ble arbeidet ikke startet opp i Nasjonalparkstyret søkte så om å bli pilot på besøksforvaltning våren 2014 men nådde ikke helt fram i utvelgelsen av pilotene. Ny strategi for arbeidet ble dermed valgt. NINA s prosjekt «Villrein og ferdsel» ble igangsatt der nasjonalparkstyret er med i styringsgruppen. Dette prosjektet kartlegger forholdet mellom villrein og ferdsel, og kartlegger fortrinnsvis de besøkende til området. Nasjonalparkstyret ville se nærmere på «det lokale handlingsrommet» - hva vil bygdene, rettighetshaverne og utviklingsmiljøene rundt Forollhogna? Ønsker vi mer besøk? Hvor ønsker vi de besøkende? Hvilke verneverdier er bygdene opptatt av å ta vare på? Hva vil vi vise fram? Hvordan ønsker vi at området skal profileres? Hvordan kan vern og verdiskaping gå hånd i hånd? Hvordan skal vi informere og bidra med kunnskapsformidling både til de besøkende og den oppvoksende slekt (de framtidige lokale forvalterne)? Kunnskap om verneverdier og utfordringer, kunnskap om dagens besøkende til området og kunnskap om bygdenes behov og utfordringer vil sammen danne grunnlaget for utarbeiding av en informasjons- og besøksstrategi for området. Nasjonalparkstyret ser det som svært viktig at de berørte lokalmiljøene rundt Forollhogna er delaktig i arbeidet og er med på å utforme informasjons- og besøksstrategien for området. 3
4 2. Oppsummering av bygdemøter Møterunde I oktober 2014 ble det gjennomført 5 bygdemøter /fremtidsverksted rundt Forollhogna med tema: «Natur- og kulturarv som ressurs for bosetting og verdiskaping». Det var møte i følgende bygder: Ålen, Dalsbygda, Vingelen, Kvikne og Budal. Møtene ble gjennomført i et samarbeid mellom lokale utviklingsaktører, kommunene rundt Forollhogna og nasjonalparkstyret. Lokale aktører sto ansvarlig for praktisk planlegging og gjennomføring av møtet, mens nasjonalparkstyret tilrettela for at opplegget i møtene ble noenlunde likt. Innhold og regi i møtene var oppbygd på samme måte med følgende punkter: Lokalt innlegg om utfordringer og muligheter i egen bygd Lokale verdier og muligheter, erfaringer fra nasjonalparklandsbyarbeidet i Vingelen Gruppespørsmål, idèmyldring, meningsutveksling og diskusjon rundt kaffebord Spørreskjema til hver enkelt (frivillig) Utgangspunkt for drøftinger i møtet og gruppearbeid var følgende målsettinger som skulle ses i sammenheng: 1. Ivareta verneverdiene 2. Øke oppslutningen om nasjonalparkforvaltningen og verneverdiene lokalt 3. Å legge til rette for best mulig opplevelse for den besøkende 4. Å bidra til størst mulig lokal verdiskaping Lokale verdier og muligheter, erfaringer fra Vingelen Det var viktig å få til et noenlunde likt innlegg/innspill til alle bygdene. Utgangspunktet for nasjonalparkstyret var at de ville utfordre bygdene på å se mulighetene og tenke på hva de selv vil. Leif Vingelen (Vingelen Utvikling og vara til nasjonalparkstyret) hadde tidlig høsten 2014 et innlegg for nasjonalparkstyret om erfaringer med utviklingsarbeid i Vingelen. Nasjonalparkstyret mente selve arbeidsmåten og erfaringene kunne være nyttig innfallsvinkel for alle bygdene rundt Forollhogna. Det handler ikke om å se kun på de besøkende/turisten, men like mye på hva slags utvikling man ønsker for bygda og de som bor der. 4
5 Noe av hovedbudskapet fra Vingelen i møtene: Når det skjer nye tiltak skapes optimisme, stolthet og identitet. Å arbeide med stedsutvikling er viktig skape muligheter. Det gir ikke penger i seg selv, men mye entusiasme, dugnadsjobbing, fellesskap, positiv spiral. Økonomiske midler inn utenfra gir en positiv spiral og utløser engasjement og nye tiltak. Visjon for arbeidet i Vingelen har vært: - Grunnleggende ønske om utvikling - Varemerke for bygd med livskraft - Vilje og engasjement nedenfra Viktig å gjøre ting sammen løfte i flokk, men også viktig at enkeltpersoner kan gjøre noe. 2003: Ble det gjennomført et prosjekt i Vingelen: «Vingelen om 10 år». Det var den gang Bondelagte so tok tak og igangsatte et studiearbeid for framtida. Der så man på både utviklingsmuligheter i landbruket, annen næring og annen aktivitet. All aktivitet genererer noe positivt. Det ble også sett på hva kan man få positivt ut av en vernestatus. Det ble også sagt den gang at «Ska det skje nåe må det vørr damer med». Vingelen har gjennom nasjonalparklandsbyarbeidet jobbet med infomateriell: Foldere, brosjyrer, nettsider, infoplakater, infoperm på overnattingssteder, kafe mv. Bunåva har blitt en viktig møteplass og informasjonssted for bygdefolket og besøkende. Det er rydda, mekra og skilta turstier. Verdiskaping er mye kunnskap, tilhørighet er viktig slik at barn og unge kommer tilbake og har lyst til å bosette seg i bygda. Generelt viktig å huske på: «Klappe seg selv på skuldra» når en har gjort en god jobb «Klappe andre på skuldra» når de har gjort en god jobb Møtedeltagelse Rundt personer har til sammen deltatt i møtene med mellom 20 og 30 deltagere i møtene i Ålen, Vingelen, Dalsbygda og Kvikne og nærmere 50 deltagere i Budal. God deltagelse i aldersgruppen 40+, med overvekt i gruppen Vi mangler representasjon fra ungdom, og aldersgruppen er underrepresentert. Det vil si at vi må finne andre måter å nå unge foreldre, barn og ungdom. 5
6 Inntrykk fra møtene Hovedinntrykket fra møtene er at det gjennomgående var en positiv tone og bra engasjement rundt spørsmålene. Mange uttrykte at det er viktig at de fire målsettingene ovenfor ble sett i sammenheng, og at arbeidet og drøftingene i møtene blir fulgt opp videre med konkret handling. Det ble generelt pekt på behov for samarbeid og erfaringsutveksling rundt området hva kan vi lære om og av hverandre og gjøre hverandre gode? Vi må se på Forollhogna-området som en helhet som vi forvalter sammen. Vi må sende besøkende rundt området og til hverandre. Skolene er viktige aktører i området i forhold til formidling av informasjon, kunnskap og opplevelse og for å få engasjert de yngre (med foreldre) i framtidig forvaltning. Noen felles prinsipper Ut fra møtene ser det ut som deltagerne i hovedsak er enige om følgende momenter: - Villreinen i Forollhogna er viktig og skal ivaretas. Fysisk tilrettelegging for opplevelse og aktivitet bør styres unna viktige områder for villrein (ses i forhold til aktivitet og årstid). - Det er ikke ønskelig at villreinen er hovedtema i «markedsføring/ profilering» av Forollhogna-området. - Seterdalene med natur- og kulturkvaliteter bør løftes fram og gruvehistorie er et gjennomgående tema. - Tilrettelegging for opplevelse og aktivitet bør fortrinnsvis skje i seterdalene og i randsona til nasjonalparken og landskapsvernområdene. Dette både for å ivareta verneverdiene, men også for å bidra til lokal verdiskaping. - Generelt ønskes aktivitet og tilrettelegging i randsona og «rundt» Forollhognaområdet fremfor «gjennom» nasjonalparken. Noen videre diskusjoner og avklaringer: - Det er ønske om å kunne tilrettelegge noen turer i randsona som så vidt går innenfor nasjonalparken (eks. muligheter for toppturer/utkikkspunkt) så fremt dette ikke kommer i konflikt med viktige naturverdier (villrein, fugleliv etc.) - Hva gjør vi med aksen Vangrøftdalen Forollhogna - Synnerdalen? De fleste uttrykker at ferdselen må ta hensyn til villrein, og at tilrettelegging i randsona kan bidra til mindre fokus på Forollhogna-toppen (selv om denne trafikken vil fortsette) - Pilegrimsleden var ikke i særskilt fokus, men gamle ferdselsveger generelt og fortrinnsvis de som ikke går i fjellet. Hvordan kan Pilegrimsleden utnyttes videre uten 6
7 for stor fokus på den del av trasèen som går gjennom nasjonalparken forbi Forollsjøen? Kvaliteter med området, temaer profilering Levende bygder ble fremhevet av alle. Levende bygder med fast bosetting, landbruk, skole, lokalbutikk, aktivt foreningsliv, næringsaktører, møteplasser osv. er en grunnleggende forutsetning for både å ta vare på områdets verdier og utvikle gode opplevelser for de besøkende. Aktivt landbruk er viktig for å ta vare på verneverdiene (bygningsarv, utmarksressurser, kulturlandskap). Det ble også påpekt viktigheten av andre utviklings- og næringsaktører slik at bygdene blir robuste. Folk er stolte av bygdene sine og ønsker å ta vare på natur- og kulturarven. De ønsker også å tilrettelegge for friluftsliv og opplevelse, men de vil skåne sårbare naturområder. Minst mulig tilrettelegging i nasjonalparken. De samme hovedtemaene gikk igjen i møtene. Tema som ønskes løftet for området samlet er: «Den grønne nasjonalparken» med rikt plante- og dyreliv (der villreinen er en del av dette) Aktivt landbruk med beite, seterdrift og matproduksjon (lokalmat) Seter- og slåttelandskap (bygningsarv, tradisjonskunnskap, historie) Kulturminner (jernutvinning, fangstgraver) Gruvehistorie (verdensarv) Gamle ferdselsveger Muligheter for verdiskaping knyttet til villrein ble drøftet i møtet på Kvikne, men i liten grad i øvrige møter. Det var likevel generell enighet i alle møtene om at villrein skal forvaltes på en god måte, og at større tilretteleggingstiltak og aktiviteter må styres unna viktige villreinområder. Aktiviteter Aktiviteter som løftes fram er: vandring og fjellturer i nærmiljøet og randsona sykling etter seterveger og gamle ferdselsveger skiturer i randsona jakt og fiske muligheter for tilrettelagte toppturer/utkikkspunkt i randsona opplevelsesområder der natur- og kulturarv ses i sammenheng (eks. Storbekkøya i Budalen) 7
8 Tilrettelggingstiltak må ses i sammenheng med lokale behov, slik at tiltakene er vel så mye for bygdefolket og hytteeiere som de tilreisende. Skilt, merking og informasjon I alle bygdemøtene var de opptatt av «manglende» skilting og informasjon generelt for å finne fram. Det er behov for bedre skilting fra hovedveger til bygdene, og bedre skilting generelt for å finne fram til områdene, opplevelser, turer og attraksjoner. Samtidig må skilting skje på en skånsom måte. Dette er mange ulike former for skilting, der det må avklares hvem som har ansvar for hva. (vegskilting, skilting til turmål, navn på setrer osv.). Det finnes mange gode turmuligheter som ikke er synliggjort. Enkel merking av gode turmål, tilrettelegging for parkering etc. er viktig, og eventuell beskrivelse av tur fra utgangspunkt. Det er også behov for informasjonspunkt i bygdene og spesielt i hovedinnfalls-portene til Forollhogna. Samarbeid mellom bygdene ble fremhevet som viktig for å bidra med god informasjon til de besøkende. Eks. info-pult i Vingelen kunne gjerne vært satt opp flere steder og/eller Tur-app skjerm med informasjon om aktuelle turmål. Info-pult: der man trekker opp skuffer med kort info på ulike turmål samtidig som et lyspunkt på kartet ovenfor viser hvor det er. TUR-app Forollhogna Tankene og mulighetene rundt etablering og utvikling av en Tur-app for Forollhogna ble kort presentert i møtene. Dette er en løsning der ulike turmål og turer i området presenteres på nett, samtidig som du kan laste ned informasjonen (og GPS-sporet) på telefonen og ta det med deg på tur. Når nedlasting er gjort på forhånd er informasjonen uavhengig av mobildekning i området. 8
9 Tur-app ble oppfattet svært positivt, da disse turmålene og opplevelsene både bidrar til å styre ferdselen, tilrettelegge for friluftsliv og opplevelse, samtidig som det kan bidra til lokal verdiskaping. Dette er også et bedre formidlingsverktøy for barn og unge, og noe de kan være med på å ta i bruk og utvikle videre. Fra nasjonalparkstyrets side blir det lagt stor vekt på at dette (turer og opplevelser som legges inn) må være tilretteleggingstiltak som det er et lokalt engasjement for. Kart, turer og opplevelser I flere av møtene ble det konkret tegnet inn aktuelle turer og opplevelser på kart. Dette ble ikke gjort i Budalen, da møtedeltagelse var stor, og det ikke ble tid til dette i møtet. Gode idèer I møte i Ålen kom det fram flere gode idèer som kan utvikles i samarbeid med turforeninger, idrettslag, o-grupper, FYSAK-utvalg, trimutvalg ol. rundt området. Disse foreningene har hvert år ulike opplegg rundt området med poster, 10 på topp ol. Hva med å koble disse turene til kunnskap om naturarv, kulturarv, historie osv. O-gruppa i Idrettslaget Nansen har lange tradisjoner med dette, der postene er koblet opp mot kunnskap om området og gjerne aktiviteter/innlegg på bestemte dager i løpet av sommeren. Her kan man også tenke seg et større opplegge over tid rundt Forollhogna-området med ulike tema det enkelte år eller en blanding av tema fordelt rundt området. «Hogna-knappen» med turer på utvalgte utkikkspunkt og topper i randsona «Gruve-knappen» med turer på utvalgte gruvesteder i området «Seterknappen» - besøk til setrer i området «Slåtteknappen» - besøk til gamle slåtteområder med bu og historie «Sykkel-knappen» - utvalgte sykkelturer i området osv. Turforslag kan da knyttes opp mot gamle ferdselsveger og stier i randsona. Det kan også være en kunnskapstest til slutt? Med premiering el. Mange muligheter til verdiskaping videre på dette. 9
10 Aktuelle satsingsområder/utviklingsprosjekt (nye prosjekt) Generelt er det fremhevet ønske om aktivitet i randsona og rundt Forollhogna for å bidra til verdiskaping og samtidig styre trafikk unna sårbare områder. I Forollhogna-området er det mange seterveger, gamle ferdselsveger og stier i randsona egnet for vandring og sykling. Et aktuelt utviklingsprosjekt (foreslått både i Ålen, Dalsbygda og i Vingelen) kan være etablering av sykkeltrasè gjennom Kjurrudalen (på grensa Os, Røros, Holtålen) kan gi muligheter til videre verdiskaping for flere. En slik trasè kan kobles til sykkeltrasè fra Tynset Vingelen Dalsbygda Hessdalen, videre til Ålen eller Singsås. Koblinger undervegs til mulige togstasjoner både på Tolga, Os, Røros. Satsing på denne trasèen vil bidra til verdiskaping i randsona, samtidig med at mange gode småturer og opplevelsesområder ligger langs «leden». Langs denne trasèen vil man da kunne oppleve/ferdes gjennom områder med status som Pilegrimsled, nasjonalparklandsby, utvalgte kulturlandskap, landskapsvernområde, verdensarv og nasjonalpark uten å berøre sentrale områder for villrein, sårbart fugleliv mv. Trasèen vil kunne formidle natur- og kulturarvsverdier uten at dette kommer i konflikt med verneverdiene. Anbefaling om felles type skilting til turmål Flere rundt Forollhogna-området som har skiltet i nyere tid til turmål, natur- og kulturstier mv. har satset på å gjøre dette i tråd med Innovativ fjellturisme sin skiltmal (nasjonal skiltstandard). I bygdemøtene var flere opptatt av skilting og at det er viktig å bruke lik type skilting til turmål rundt området. Bruk av «Merkehåndboka - håndbok for tilrettelegging, merking, skilting og gradering av turruter i fjellet, i skogen og langs kysten.» anbefales. Merkehåndboka ble utgitt i 2013 i et samarbeid mellom Den norske turistforening, Innovasjon Norge og Friluftsrådenes landsforbund. Det er svært viktig at også merkehåndboka brukes ved montering og oppsetting av skilt og tavler. Erfaringer viser at dersom denne ikke følges, vil skilt og tavler etter kort tid ha et større behov for vedlikehold. Merkehåndboka er brukt både i Vingelen nasjonalparklandsby (kultursti og utvalgte turmål) og ved tilrettelegging på Storbekkøya i Synnerdalen med kultursti mm. I tillegg er det laget ulike standarder og profiler for verdensarv, utvalgte kulturlandskap, Pilegrimsledene, naturvernområder osv. derfor er det viktig å avklare hvem som tar ansvar for hvilken type tilrettelegging, og hvem som samordner tiltak og informasjon der dette er nødvendig. For ren informasjon om verneverdiene i regi av nasjonalparkstyret vil Miljødirektoratets merkevarestrategi være avgjørende, men må ses i sammenheng og samordnes med øvrig informasjon. Merkehåndboka (Innovativ fjellturisme) eksempler. 10
11 11
12 3. Svar på spørreskjema (oppsummert) I møtene ble det også delt ut spørreskjema enkeltvis, som innspill til besøksstrategi frivillig (se skjema vedlagt). 72 besvarte skjema. Dette gir en svarprosent på ca. 50 % av de deltagende i møtene. Aldersgjennomsnitt og kjønn på de som har besvart skjema Møte Alder yngste Alder eldste Antall kvinner Antall menn Sum besvarte skjema Ålen Dalsbygda Vingelen Kvikne Budalen Sum Hvordan bruker du området konkret i næring og/eller fritid? Vanskelig å oppsummere dette spørsmålet, men flest svarer innenfor disse kategoriene: jakt, fiske, friluftsliv, turer (sommer og vinter), småviltjakt, elgjakt, reinsjakt/villreinjakt, fotturer, bærplukking, kulturminner Hva viser du fram? Hva er du stolt av? (antall svar fordelt på tema/stikkord) Landbruket SeterdaleneSe termiljø/ Setertradisjoner godt beite Bygda Nærmiljø Tradisjoner Kulturlandskap Optimisme Livskraft Stolt av vernet. Stolt av naturen Den fine naturen, flott turområde. Dyreliv. Ren natur Kulturminner, gamle veger Historie Gode jakt og fiskemuligheter Villrein 12
13 2.1 Ønsker du mer besøk til bygda di og seterdalene? (randsona til fjellet)? Bygd Ja mange fler Noen flere Omtrent som nå Færre besøkende enn nå Ikke besvart spørsmål Ålen Dalsbygda Vingelen Kvikne 8 8 Budalen SUM Antall skjema Begrunnelser: Type tema/begrunnelse for svar/stikkord: Antall: Vi har mange flotte opplevelser å tilby. Det er plass til flere. Spre kunnskap og forståelse. Seteropplevelser og seterdaler Mange gode seteropplevelser, lokalmat, åpen seter. Salg av seterprodukter slik som gomme, rømme, ost. Flere kunder på lokalbutikken, Næringsutvikling verdiskaping turisme - bosetting Det er plass til flere. For å bidra til næringsutvikling verdiskaping ut av de besøkende. Næringsutvikling både i bygda og i seterdalene. Mere besøkende som skaper verdier og ikke forbruker området. Mer næringsinntekter fra eiendommen. Skape virksomhet med inntekter. Økt besøk reiseliv gir mulighet til å øke sysselsettingen og bedre økonomien for mange forskjellige aktører. Gir ringvirkninger for andre næringer (overnatting, butikk, kafe, kurs/konferanse virksomhet). Bygge tilbud slik at de besøkende legger igjen penger og/eller flytter hit. «det trengs folk i husan, husan e som folk». Kan gi grunnlag for mer turistvirksomhet. Styrt turisme, salg av tjenester, mat, overnatting mm Aktivitet avler aktivitet. Folk skaper liv og grunnlag for næring i et kulturlandskap. Flere gjester lokaløkonomiske virkninger arbeidsplasser opprettholder bosetting. Flere besøkende gir positive ringvirkninger for næringsliv og bosetting. Besøkende er en ressurs for bygda, samtidig som det skaper bevissthet og kunnskap. Bevaring og bruk av flotte områder. Kontrollert turisme, grupper etc. for å skape inntekt, men ivareta verneverdier. Flere besøkende. Bør skolere guider, god opplysning om verdier
14 Må legges bedre til rette på parkeringsplassene, WC og kasser for søppel 1 Her er god plass, men noen hensyn må tas i forhold til villreinstammen 1 De fleste skal på Forollhogna-toppen i dag. Det er resten av området de fine turene finnes og planteliv og dyr. 1 Noen flere besøkende så fremt det ikke går ut over landbruk, næring og seterdrift 1 Burde vært litt bedre fordeling i terrenget. Nå skal alle til toppen av Forollhogna. Næringsutvikling rundt Hogna, men ikke nødvendigvis på toppen (se hogna) Plass til mange fler i bygda, noen flere i landskapsvern-områdene. Mange vil på opplevelser/nærturer uten for store ambisjoner. Seterdalene bør i langt større grad framvises og markedsføres. Satse på aktiviteter i randsonene og landskapsvernområdene. 3 3 Ønsker at flere skal få se hvor viktig fjellandbruket er for Norge 1 Flere besøkende men tilreisende må kanaliseres til område som tåler det. Dette gjelder både i forhold til næringsgrunnlag (setring/beiting) og i forhold til naturen (villrein og slitasje på områder). Må gå sakte fram i forhold til belastning på området 2 Ønsker mulighet for hyttebygging til bygdafolk i seterdalene Ønsker du mer besøk i fjellet? Bygd Ja mange fler Noen flere Omtrent som nå Færre besøkende enn nå Ikke besvart spørsmål Ålen Dalsbygda Vingelen Kvikne Budalen SUM Antall skjema 14
15 Begrunnelser: Type tema/begrunnelse for svar Antall: Ønsker å begrense besøk/ferdsel i nasjonalparken og fjellet 1 Nasjonalpark forbeholdes rein og beitedyr 1 Noe flere folk, men i fritidssammenheng ikke turisme. Tradisjonelt jakt og fiske, turer i fjellet uten tilrettelegging. Utnytte fine fiskemuligheter i elver og fjellvann Skjerme villrein og andre truede og sårbare arter. Besøk i fjellet må ta hensyn til villrein. Må være restriksjoner i kalvingstid/på vinteren i forhold til villrein. Forsøke å styre ferdsel fra Forollhogna-toppen til randsone og seterdaler. Bevare ro og stillhet. Bevarer urørtheten i nasjonalparken og heller lede besøkende til randsoner og kanalisere ferdsel godt Fortrinnet er stillhet og ro, men vi tåler flere folk i områdene rundt fjellet. Naturen er sårbar for stor ferdsel. Mange flere besøkende byr på utfordringer som kan skade områdets verdier. En utfordring å begrense «slitasjen» på naturen hvis en får en stor økning i antallet besøkende. Økende besøk fører til slitasje i populære områder spesielt Forollhogna. Ferdsel må styres/begrenses i pakt med det naturen tåler. Ser en bort fra selve Forollhogna-toppen er det fine turområdet lite brukt. Det er langt mellom folk en møter. Det ferdes nesten ikke folk i fjellet. Det er plass til flere. Det er mindre folk å treffe i fjellet enn før bortsett fra til Forollhogna. Aktivitet må styres. Fjellturer i «ytterkant» kombineres med turer i setermarka og bygda. Bruke gamle stier og veger som allerede er i seterområdene og fjellet. Flere til bygda/randsonene, tilrettelegging for ferdsel der det er egnet. Ønsker mer aktivitet i og rundt bygda Turer ønskes i randsona for å bidra til næringsutvikling (ikke i fjellet) 1 Ønsker flere folk, men må kanaliseres/kontrolleres. Flere besøkende men tilreisende må kanaliseres til område som tåler det. Dette gjelder både i forhold til næringsgrunnlag (setring/beiting) og i forhold til naturen (villrein og slitasje på områder). Plass til flere, men spre folk til andre områder som tåler det. 4 Trives når det ikke er så folksomt i fjellet. «Kassa-apparat» bør være bygdenært. 1 15
16 Fantastisk å kunne tilby så mye fin natur. Dette er også næringsutvikling på sikt. Stolt av området. Ønsker at mange skal få oppleve den vakre naturen. Flere må komme seg ut. Fjellet er for alle. Fint at folk blir kjent med naturen og dens verdier. 7 Dersom flere besøkende blir det behov for folk som rydder 1 Det må gis informasjon om at nasjonalparken er noe mer enn Forollhogna. Det er mange andre flotte turmål. Begrense ferdsel på Forollhogna. Ferdsel kanaliseres til andre områder enn Forollhogna (toppen). Områder som tåler det. Må gis informasjon om andre attraktive turmål. Stor økning i besøk forutsetter spredning av ferdsel til områder som tåler det. Ønsker ikke Besseggen tilstander 8 Mer besøk knyttet til jakt og fiskeutleie og annet 1 Ferdsel må vurderes i forhold til verneinteressene, men unger må få kunnskap om nærområdet sitt 1 Samlet innspill i spørsmål 2.1 og 22. Selv om tallmaterialet er begrenset, gir svarene noen signaler i fra møtene. Det er ingen som har svart at de ønsker færre besøkende i seterdalene (spørsmål 2.1). 9 har svart «omtrent som nå» mens 61 til sammen har svart «noen flere» eller «mange flere». Når det gjelder mer besøk i fjellet (spørsmål 2.2) forskyver svarene seg litt «mot høyre»: 20 har svart «omtrent som nå» eller «færre», mens 47 har svart noen flere eller mange flere. I forhold til mange flere er dette tallet halvert i forhold til i spørsmål 2.1. Samlet sett viser vel dette at det er ønske om økt besøk til områdene, men man ønsker ikke stor trafikk i fjellet, og de fleste har synspunkt på at trafikken må styres. Det er plass til flere i fjellet også men de fleste ser for seg at dette er jegere og fiskere og turgåere, men liten aktiv tilrettelegging for aktiviteter i de sentrale områdene ellers. For å bidra til verdiskaping er det viktig at økt ferdsel styres og utvikles i tilknytning til bygdene og seterdalene. 16
17 Mer besøkende eller ikke? Gjennomgående ser det ut som om det er et ønske om mer besøk til Forollhogna-området (men ikke masseturisme), men bygdene ønsker at de besøkende styres til randsona og bygdene da dette gir best grunnlag for verdiskaping. Det er ønskelig å tilrettelegge for flere kortere og lett tilgjengelige turer/vandringer/opplevelser i nærmiljø og randsone med tanke på å stimulere flere til å ut på tur, spesielt barn og unge. Utkikkspunkt, turbøker, og aktiviteter er viktig. Samarbeid med skoler, turforeninger, trimutvalg og O-grupper. Lære om naturen i naturen gjennom egen aktivitet og opplevelse. 3. Hva slags type opplevelser og verdiskaping synes du vi bør satse på i Forollhogna-området? Landbruk/ utmarks-ressurser: 56 Seterkultur/ Seterdrift: 56 Oppleve fjellet: 38 Oppleve seterdaler og bygder: 54 Satsing på lokal mat og foredling: 56 Guida turer: 31 Overnatting: 51 Sykkelturisme: 24 Fotturer: Geologi: Hest/ridning: Hundekjøring: Idrett/ arrangement: 20 Formidle tradisjonskunnskap: 38 Natur- og kulturopplevelser: 43 Historie-formidling: 34 Servering av mat: 44 Salg av mat: 37 Gruvehistorie: 32 Verdensarv-verdier: 24 Lokalt handverk: Musikk: Fiske: Storviltjakt: Småviltjakt: Pilegrimsvandring:
18 Annet: UFO (1), Hessjøfeltets ressurser (1), Hogna opp (1) Musikk i naturen (1) tilleggskommentar Ferdselsveger mellom bygdene (1) Turgåing på ski og med spark (1) Dersom det blir tillatt med kiting noen steder, må det kunne benyttes scooter for frakt av folk til utvalgte startsteder (1) Opplevelser og verdiskaping som skårer mest i Forollhogna er (over 40 grønn farge i oversikt): 1. Landbruks/utmarksressurser og seterkultur/seterdrift (56) 2. Satsing på lokal mat og foredling (56) 3. Oppleve seterdaler og bygder (54) 4. Overnatting (51) 5. Servering av mat (44) 6. Natur og kulturopplevelser (43) Som god nr. 2 kommer opplevelser med over 20 «stemmer» (blått og gult): 7. Fiske og fotturer (39) 8. Småviltjakt, oppleve fjellet, formidling av tradisjonskunnskap(38) 9. Salg av mat (37) 10. Storviltjakt (36) 11. Historieformidling (34) 12. Lokalt handverk (33) 13. Gruvehistorie (32) 14. Guidede turer (31) 15. Pilegrimsvandring og verdensarvverdier og sykkelturisme (24) 16. Idrett/arrangement (20) Lavest skår i utvalget, under 20 stemmer: 17. Hest/ridning (18) 18. Geologi (17) 19. Musikk (15) 20. Hundekjøring (7) Denne oppstillingen er for møtene i Forollhogna samlet. Her kan det nok være noe lokale forskjeller, som eks. at stemmene for «Verdensarvverdier» i hovedsak kommer fra bygdemøtene i Os, Tolga og Holtålen (noe som er naturlig), men også fra de to andre. 18
19 4. Bør Forollhogna-navnet kunne brukes og utvikles som en merkevare for produkter, tjenester, aktiviteter og/eller opplevelser i området? Ålen Dalsbygda Vingelen Kvikne Budalen Sum Ja Nei o 0 O Ikke besvart Usikker Kommentarer/begrunnelse for svar: Ålen Forollhogna er den gamle vegviseren mellom Østlandet og Trøndelag (1) - Ja, jfr. Femundsmarka (1) - Ja for opplevelser i randsonene og i landskapsvernområdene (1) - Ja (med måte), for distriktet har ikke mange fyrtårn utenom Røros (1) - Ja, men man bør holde seg unna matvaremerke da Rørosmat er et merkenavn for fjellregionen (1) - Ja for aktivitetsturisme, økende næring (1) - Gjerne knyttet opp mot Rørosmat/Rørosnavnet (1) - Ja, men ikke ukritisk, må ha logisk/geografisk/historisk tilknytning (1) - Forollhogna-området har gode beiteressurser som gir gode vekstforhold til bla. sau/lam. Dalsbygda - navnet er allerede kjent (1) - tror på sikt at Forollhogna er et bedre merkevarenavn enn Dalsbygda (1) - Forollhogna er et kjent navn og det symboliserer kvalitet (1) - Ja som merkevarenavn for mjølkeprodukter og kjøttprodukter (1) - som merkevare så fremt det ikke medfører «masseturisme» i parken (1) - felles merkevare styrker profilering, gjerne sammen med Dalsbygd-navnet Vingelen - usikker fordi det er mange merkenavn i området som kan slå hverandre i hjel (1) - Ja, med de begrensninger som verneforskriften gir (1) - Vi må selv sørge for markedsføring. Det gir positive ringvirkninger (1) 19
20 Kvikne - Navnet er godt etablert, men viktig at navnet assosierer med det vi vil vise fram, ikke Forollhogna-toppen men seterdaler og bygdenære områder (1) - Hognamat, (1) - Kan gi ringvirkninger for hele området (1) - Ja, viktig å spre navnet (1) Budalen - Ja, så absolutt. Kjøtt fra dyr som har beitet i nasjonalparken bør koste mye mer (1) - Nasjonalparknavnet er en merkevare i seg selv (1) - Ja absolutt. Forollhogna-navnet er veldig kjent (1) - Forollhogna er blitt et kjent begrep (1) - Vi må ha skilting i fra alle områder (inngangsporter) for å fremvise naturen og hva vi har å by på (1) 5. Om vi ser litt bort fra dagens regler for nasjonalparken: Hva slags type aktivitet/tiltak synes du det bør kunne tilrettelegges for i nasjonalparken og hvorfor? Tema Generelt friluftsliv, fiske, jakt Fiske, generelt friluftsliv (1) Individuelle turer som gir liten slitasje på naturgrunnlaget (1) Aktiviteter og tiltak der du bruker «skrotten» uten bruk av høgtekniske hjelpemidler (les hjulgående/motoriserte) (1) Fotturer til fiskevatn i området. Fiskekonkurranser (1) Skiløyper oppkjørte løyper på vinterstid på tvers av fylker (fra Budal til Kvikne o.l.) (1) Kjøre snøscooterspor for skiløype fra Endalen til Kvikne (1) Løypekjøring (for eks. å kanalisere trafikk) (1) Noe mer kjøring av skiløyper i randsonene og parken uten restriksjoner (1) Snøscooter Scooterløyper langs seterveger. Åpen for alminnelig ferdsel (1) Scootertrasè (1) I landskapsvernområdene bør det kunne lempes på noe, scootersafari f.eks. Seterveger freses for snø og ødelegger tilgjengeligheten for skiløpere. Burde vært Antall
21 egne vinterleder for hund, ski (og scooter) til en viss grad (1) Brøyte vegen til enkelte seterområder, kunne kjøre snøscooter på det som ellers er veier om sommeren. (1) Snøscootersafari (1) Isfiskeløype (1) Guidede turer/opplevelser Guida turer/opplevelser slik at lokalbefolkningen kan få inntekt av foretaget (1) Guida turer og historieformidling (1) Guiding, fordi etterspørselen alt er der og det er viktig å kunne ta imot disse på en profesjonell måte (1) Organiserte guida turer (1) Guida turer som styres dit det er ønsket (1) Opplevelsesturer med guiding (1) Kommersielle guida fotturer med faste camper utenfor nasjonalparken temabasert (1) Guida turer (2) Guida turer med servering av lokal mat og overnatting. Må være lokalt engasjement. (1) Organiserte opplegg med kjentmann/guide (1) 11 Diverse Turen til Forollhogna-toppen fordi dette allerede er et etablert turmål (1) Ikke være så redd for at vi blir nedrent av turister. Tror de som er interessert i det vi har å by på er positive mennesker (1) Sykkelturisme (1) Trykke på for å få mobildekning (1) Gruvedrift i Hessjøfeltet (1) Mere åpen for nye tiltak (1) El-motor for å få tatt inn garn i de største vatna (1) Hest/ridning (1) Riding, i egna ruter i ytterkant (1) At funksjonshemmede får bruke og oppleve naturen (1) Merkede turstier, fokus på barn, unge og bevegelseshemmede (1) Bedre veger. Pilegrimsveien fra Dalsbygda til Budal bygges. Knytte bygdene sammen. (1) Merking av stier, tilretteleggingstiltak Merke stier og informasjon i mindre brukte områder kanalisering av ferdsel (1) Nye merkede turløyper (1) Folk må motiveres/styres i ønskede retninger (1) 5 21
22 Merking av stier for bedre å kunne tilby mer av området (1) Skilting, brobygging over bekker, gode kart med merking av stier (1) Aktivitet i bygdene/randsona/satsing generelt Overnattingsmuligheter (2) Overnatting, guiding, servering inkl. hyggelig samvær (1) Inn på tunet prosjekt, tilrettelegging (1) Aktivitet i bygdene. Overnatting, aktiviteter, kurs/konferanse. Tilrettelagte naturopplevelser.(1) Mer oppbygging av kvile overnattingsmuligheter (1) Landbruk, jakt/fiske, utmarksforvaltning (1) Overnatting og servering i bygdene (1) «Forollhogna informasjonssenter» på butikken med samlet info om aktiviteter, kart o.l. (Budal) (1) 9 Kommentar: Dette spørsmålet er nok oppfattet litt ulikt. Flere svarer generelt for Forollhogna-området (det ser vi av svaret deres i neste spørsmål), andre kun for nasjonalparken. Noen av svarene er i helhet knyttet til neste spørsmål, og derfor flyttet dit. Flere er opptatt av mulighetene for guidede turer. Dette er i utgangspunktet søknadspliktig i dag, men hvordan dette skal gjennomføres bør diskuteres gjennom arbeidet med informasjons- og besøksstrategi. Noen ønsker muligheter for snøscootertransport etter setervegene. Dette er et forhold som ikke styres av verneforskriftene i Forollhogna-området, men av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med tilhørende forskrift (dvs. søknader behandles av kommunene). Hva slags type aktivitet/tiltak bør begrenses eller styres- og hvorfor? Tema/aktivitet Styring av ferdsel og aktivitet i nasjonalparken generelt (fotturer, hund, hest, sykkel mm) Organisert turisme/hund/hest etc. bør styres i stor utstrekning (1) Minst mulig ferdsel i nasjonalparken (1) I nasjonalparken bør det være på det nivået det er i dag (1) Hvis det hadde vært mulig kunne en fått til bedre fordeling av ferdselen i fjellet (1) Organisert turgåing, motorisert ferdsel, terrengsykling, «Moderne» friluftsaktiviteter som legg beslag på stor plass eks. kaiting (1) Antall 34 22
23 Vi må lage bestemte trasèer (stier) slik at vi kan kanalisere trafikken og dermed ha bedre styring (1) Trimposter må begrenses/styres (1) Omfattende aktiviteter (aktiviteter med stort antall deltagere), organiserte aktiviteter i nasjonalparken bør begrenses/styres (1) Tilrettelegging bør fortrinnsvis foregå i randsone og nært bygdene. Selve nasjonalparken bør ikke tilrettelegges.(1) Styre mest mulig aktivitet utenfor nasjonalparken. Bruke områdene rundt til verdiskaping fordi vi skal ta vare på verneverdiene for alle, og helst sette de i bedre stand (1) Alt bør styres få penger ut av det (1) Riding bør styres utenom parken (1) Begrens toppturaktiviteten, spesielt Hogna (1) Begrense ensidig fokus på Hognatoppen (1) Begrense trafikken inn i parken, legge mest mulig i randsona (1) Ferdsel etter kun en led mot Forollhogna (1) Bør begrense bruken av stien fra Såttåhaugen til toppen av hogna (1) Hundekjøring, kiting, scooterkjøring, skiløyper, sykling og andre lignende aktiviteter bør begrenses i selve parken (1) Begrense aktiviteter som gir terrengslitasje (2) Begrense sykling i fjellet (1) Beholde området mest mulig autentisk (1) Begrense åpning, merking av nye stier (1) Begrense ansamling av folk i parken vår og forsommer på grunn av dyrelivet (1) Begrense ferdsel i sårbare områder i forhold til setring/beitedyr (storfe) (1) Hundekjøring pga for mye trafikk når viltet er på det mest sårbare (vinteren) (1) Hundekjøring må begrenses (3) Hundekjøring bør skje utenfor parken (1) Turisme bør styres i nasjonalparken (2) Gruppeturer og annen form for masseturisme bør begrenses/styres (1) Guiding både i kommersiell og ikke kommersiell sammenheng bør begrenses eller styres i nasjonalparken (1) Styring av ferdsel spesifikt i forhold til villrein Fotografering, fordi det er sterkt økende, utøverne oppsøker og forstyrrer villreinen. Bør ha et profesjonelt guidesystem som tar i mot og styrer disse besøkende (1) Reinstammen bør værnes spesielt i kalvingen. Noe mindre ferdsel i denne tiden (1) Naturfotografering i brunsttida for reinen (1) 12 23
24 Aktiviteter som forstyrrer villreinen (1) Ikke tilrettelegge for flere turer til Forollhogna-toppen av hensyn til villrein (1) Ferdsel i kalvingstid for villrein (1) Vise forsiktighet ovenfor villreinen (1) Begrense ferdsel i sårbare områder i forhold til villrein (1) Verne villreinen og bevare villmarkspreget i parken (1) Villreinturisme bør styres (1) Hundekjøring, bør informeres om konsekvenser spesielt for villrein (1) Begrense fotografering. Negativt for vilt og fugleliv, og legger ikke igjen en eneste krone. (1) Motorferdsel Skuterled bør legges utenfor parken (1) Ikke scooterleder gjennom (1) Begrense motorferdsel (1) Snøscooterkjøring må begrenses (1) Snøscooterkjøring må begrenses, også SNO sin kjøring (1) Scooterkjøring bør begrenses/styres (1) 6 Kommentar: Mange er opptatt av at ferdselen i området må styres/begrenses på en eller annen måte, i forhold til følgende momenter: - sårbare områder/tider for villrein - sårbart dyreliv generelt - beitebruk/seterdrift - at det ikke skal bli terrengslitasje i fjellet - ferdsel må styres til seterdaler, bygder og randsone for å bidra til lokal verdiskaping - ferdsel må styres/begrenses for å opprettholde områdets urørte preg (stillhet og ro, ikke masseturisme) 24
25 4. Møtereferat innspill fra de enkelte bygdene 4.1 Generelt Det ble gjennomført 5 bygdemøter i bygdene Ålen, Dalsbygda, Vingelen, Kvikne og Budalen. I alle møtene var det en noenlunde lik regi med et felles innlegg på vegne av nasjonalparkstyret om erfaringer blant annet med utviklingsarbeid i Vingelen, et lokalt innlegg fra den enkelte bygd om erfaringer, utfordringer og muligheter. Deretter felles gruppearbeid og diskusjon. Møtene hadde lokal arrangør og lokal møteledelse. Leif Vingelen (ansatt Vingelen Utvikling, og vara til nasjonalparkstyret) orienterte i møtene i Ålen, Dalsbygda, Vingelen og Kvikne, mens Hege Hovd (Vingelen Utvikling) hadde tilsvarende innlegg i Budalen. Felles innlegg i møtene v/leif Vingelen og Hege Hovd, Vingelen Utvikling (powerpoint legges på nettsidene til nasjonalparkstyret) I møtene ble det orientert om arbeidet med «Vingelen nasjonalparklandsby». Viktig budskap at interesse og engasjement må komme «nedenfra og opp» dersom man skal få til ting i bygda. Tiltak, optimisme og positivitet genererer nye tiltak og skaper positive ringvirkninger. Viktig å «heie på seg sjøl og heie på hverandre». Lokal stedsutvikling frembringer optimisme, stolthet og identitet. Vingelen nasjonalparklandsby har statusen sin for perioden Statusen innebærer at bygda skal være det beste vertskap for tilrettelagte opplevelser av natur- og kulturarv. NINA, villrein og ferdsel NINA (gjennom prosjektet villrein og ferdsel i Forollhogna) ved Vegard Gundersen og/eller Odd Inge Vistad var til stede som observatører i møtene. 4.2 Møtereferat Ålen «Framtidsverksted for Forollhogna: Natur- og kulturarv som ressurs for bosetting og verdiskaping» Dato og tidspunkt kl Sted Hovet, Ålen Praktisk arrangør Holtålen kommune v/olve Morken I samarbeid med Nasjonalparkstyret for Forollhogna Møteleder Olve Morken Innledere Gudbrand Rognes Leif Vingelen, Vingelen Utvikling Antall deltagere Ca. 21 Antall svarskjema 12 25
26 Olve Morken, Holtålen kommune Olve Morken ønsket velkommen til møtet og ledet møtet. Han viste til bakgrunnen for møtene der nasjonalparkstyret skal utarbeide en besøksstrategi for verneområdene i Forollhogna. Følgende fire punkter/mål skal da ses i sammenheng: 1. Ivareta verneverdiene 2. Øke oppslutningen om nasjonalparkforvaltningen og verneverdiene lokalt 3. Å legge til rette for best mulig opplevelse for den besøkende 4. Å bidra til størst lokal verdiskaping Innlegg v/gudbrand Rognes (varaordfører i Holtålen kommune, powerpoint legges ut på nettsidene til nasjonalparkstyret) Bosetting og næringsutvikling i bygdene er avgjørende for framtidig forvaltning også av verneområdene. Lokalt er det en stolthet knytta til natur- og kulturarv. Folkehelse og rekreasjon er viktige stikkord for bruken av områdene. Holtålen kommune er 1210 km2 stor, 300 km2 er vernet. Det er åpna for mineralutvinning innenfor verneområdet. Hessjøen er et fint område for bading. Her er det også seter i drift fortsatt. Mange muligheter og verdier knyttet til området: - Naturmangfold og kulturarv - Hessdalsfenomenet (12 mill. klikk på nett) - Unike beiteressurser - Fritidsbolig/rekreasjon/jakt/fiske/friluftsliv - Ferdsel og samarbeid over kommunegrenser Konkrete idèer: - Merking stier og løyper - Os Kjurrudalen Hessdalen Meiåan Singsås sykkelsti med overnatting. Innlegg v/leif Vingelen, Vingelen Utvikling (powerpoint legges på nettsidene til nasjonalparkstyret) Leif Vingelen orienterte om arbeidet med «Vingelen nasjonalparklandsby». Viktig budskap at interesse og engasjement må komme «nedenfra og opp» dersom man skal få til ting i bygda. Tiltak, optimisme og positivitet genererer nye tiltak og skaper positive ringvirkninger. Viktig å «heie på seg sjøl og heie på hverandre». Lokal stedsutvikling frembringer optimisme, stolthet og identitet. Vingelen nasjonalparklandsby har statusen sin for perioden Statusen innebærer at bygda skal være det beste vertskap for tilrettelagte opplevelser av natur- og kulturarv. Gruppeoppgaver og diskusjon i plenum 1. Verdiskaping og næringsutvikling med basis i natur- og kulturarv Muligheter, lokale fortrinn, tilrettelegging: - Store beiteområder 26
27 Burde vært mer muligheter for hyttebygging og utleie i randsona for store begrensninger i kommuneplan (?) - Muligheter for tilrettelegging langs gamle stier og ferdselsveger/kjerreveger. Mange eksisterende fjellveger/ferdselsveger i området. - Bedre skilting av Hessdalsfenomenet - Innbyggerne er viktige ressurser - Pilegrimsvandring gir ro og kontemplasjon og vandring. Få lagt pilegrimsvandring nærmere bygda og koble dette til opplevelser og overnatting - Historien for området er interessant få frem mer av dette - Historien knyttet til gamle ferdselsårer dette er det interesse og engasjement for - Viktig å kombinere attraksjoner både lokalt og i samarbeid med andre - Muligheter i gruvehistorie og gamle gruver. Gruver i hele Forollhogna-området. Innføre «gruveknappen» - turer til gamle gruver, eller tematurer knyttet til geologi, botanikk - Kulturminnekart kulturminnekartet må hentes fram og «foredles» slik at publikum kan bruke det - Hogna-knappen turer i Forollhogna-området videreformidles til turister og utvikles sammen med turforeninger rundt Forollhogna 2. Tilrettelegging for gode friluftsopplevelser for lokalbefolkning og besøkende (aktuelle områder, trasèer) - Ønsker sykling på stier og ruter, begrense terrengsykling - Tilrettelegge for ferdsel og sykling på gamle seterveger der naturen tåler ferdselen, gamle kjerreveger, holde ferdselen etter de gamle trasèene - Aktuell trasè for tilrettelegging: Gamle Allmannvegen fra Tynset Vingelen Os- Kjurrudalen Hessdalen Øyungen Fordalen Singsås - 3. Viktig utfordringer for å ta vare på natur- og kulturverdier - Ønsker ikke aktivitet som krever mye plass - Opprettholde bosetting og liv i grendene er en forutsetning Generelt inntrykk av møtet og innhold (oppsummert) Positivt møte og engasjement for temaene. Flere som ønsket å bidra videre i diskusjonene. Aktuelle kontaktpersoner/kontaktmiljø videre: - Sykkelgruppa i idrettslaget (har poster rundt i kommunen) 27
28 Oppsummering fra en av gruppene v/reidar Mylius, datert STIKKORD GRUPPEARBEIDET: 1. Verdiskaping og næringsutvikling med basis i natur- og kulturarv Naturressurser - beite (både for husdyr og vilt) - mineraler - fiskevatn - Hessdalsfenomenet Natur- og - statsallmenningene kulturarv - dokumenterbar 1000-årig fangsthistorie - dokumenterbar 1000-årig jernutvinning - dokumenterbar 500-årig gruve- og smeltehyttehistorie - historie(er) rundt fôrberginga i utmark/fjell - setringa, historisk og eksisterende - de gamle ferdselsvegene - verdensarven/cirkumferensen - kjerkstedene (særlig 1000-årsstedet i Haltdalen) - folkemusikktradisjonene m. - polsdansen, historisk og eksisterende Lokale fortrinn Det mest spesielle er bosettinga nær opp til verneområda, særlig i Hessdalen 2. Tilrettelegging for gode friluftsopplevelser for lokalbefolkning og besøkende Tema Skiltplan og oppstart skilting det mest påtrengende, særlig med hensyn til Hessdalsfenomenet! Områder Hessdalskjølen, Båttjønndalen, Hessjøen - Kjølidalen, Øyungen - Elgsjøen - Meiåan Tiltak - Hessdalsfenomenet inn på eksisterende og ny skilting ved Fv. 30, ved kommunegrensene og veg-x Eidet. - Hessdalsfenomenet og anbefalte gang- og sykkelruter på oversiktlige og illustrative tavler i/ved kommunesentret (Ålen), bygdesentra Haltdalen og Hessdalen, Hessdalskjølen og bomvegstart Vårhus (Båttjønndalen) og Fjellheim (Hessjøen, Øyungen, Elgsjøen, Meiåan). - Overnevnte info/illustrasjoner i brosjyrer, på kommunens heimesider og spesialsider! - Rydding/merking/skilting av eldre ferdselsveger som gang- og sykkelstier, så som kjerrevegene mellom Nordgruvene og hhv. Grøtådalen, Hessdalen og Ålen (samarb. m. Røros) og traseen Kjurrudalen - Kjølidalen - Hessjøen - Øyungen (samarb. m. Røros/Os) med forgrening Båttjønndalen - Vårhus - Ålen («Øyungen rundt») og forgrening Meiåan - Øyvollan (samarb. m. Midtre Gauldal). NB, delstrekning av sistnevnte vil måtte gå gjennom nasjonalparkområde! 28
29 3. Utfordringer for å ta vare på natur- og kulturverdier Viktigste utfordringer - Demografisk «uttynning», nødvendigheten av å snu pågående (og påskyndte!) sentraliserings-malstrøm med gigantisk avfolking og kompetanse-utarming av grisgrendte strøk. - Holdningene til landbruksnæringene, snu den utidige hetsinga og mobbinga som er dagens «mote» tilbake til den positiviteten og forståelsen som rådde på 1960-, 70- og delvis - 80-tallet. - Holdningene til vernestatusen, nødvendig å vende skepsis til entusiasme og kreativitet. 4.3 Møtereferat Dalsbygda «Framtidsverksted for Forollhogna: Natur- og kulturarv som ressurs for bosetting og verdiskaping» Dato og tidspunkt kl Sted Kølbua kafè/meierigarden i Dalsbygda Praktisk arrangør Dalsbygda næring og utivkling I samarbeid med Nasjonalparkstyret for Forollhogna Møteleder Roar Eckermann Innledere Leif Vingelen Roar Eckermann Antall deltagere Ca. 35 Antall skjema 16 Referat fra møtet i Dalsbygda v/roar Eckermann, DNU Nasjonalparkstyret, kommunene rundt Forollhogna og Dalsbygda Næring&Utvikling hadde kalt inn til møtet. Ca 35 engasjerte dalsbygdinger og noen osinger hadde møtt opp for å delta i diskusjonene og få anledning til å utveksle erfaringer og synspunkter. Astrid Haug, Leif Vingelen og Odd Inge Vistad (fra NINA), samt Roar Eckermann fra DNU holdt foredrag og informerte. Møtet var delt i to sekvenser, først en informasjonssekvens, deretter gruppearbeid, diskusjoner og presentasjon av synspunkter og innspill i plenum. Sekvens 1: 1. Roar Eckermann ønsket velkommen og informerte om bakgrunnen for møtet, samt DNUs virksomhet og spennende utvikling i tiden som kommer. Eckermann har en stund arbeidet for å fremme utvikling og etablering av arbeidsplasser i Dalsbygda. Arbeidet har ført til en anerkjennelse av at Dalsbygda alene har små muligheter for å 29
30 stille med tilstrekkelige ressurser for å utnytte det potensialet som finnes i grenda og nærområdet. Han har derfor deltatt aktivt i arbeidet med å få på plass en næringslivssatsning i hele kommunen, noe som nå ser ut til å bli en realitet. Dette vil kunne bidra til at det kommer langt mer penger og ressurser inn i virksomheten, noe som med all sannsynlighet vil gjøre det enklere å bistå selskaper og personer som ønsker å drive næringsvirksomhet i Dalsbygda og resten av kommunen. Næringsvirksomhet og aktiviteter i tilknytning til, og rundt nasjonalparken er en naturlig del av dette arbeidet. 2. Leif Vingelen holdt et engasjert innlegg hvor det ble informert om hva som er gjort i Vingelen de siste årene med tanke på utvikling av grenda, næringslivet og statusen som nasjonalparklandsby. Han påpekte at det finnes mye god hjelp, og økonomiske midler tilgjengelig for de som vil arbeide seriøst med næringsvirksomhet i randsonen rundt nasjonalparken, men at det tross alt er innbyggerne selv som må ta iniativ og gjøre jobben om det skal bli resultater av arbeidet. 3. Odd Inge Vistad informerte kort om sin og NINAs rolle, han var tilstede på møtet først og fremst som observatør for NINA. 4. Astrid Haug informerte kort fra nasjonalparkstyret, og om bakgrunnen for dagens agenda med tilhørende gruppearbeid. Sekvens 2: Det ble delt inn i 5 grupper med 5-8 deltagere i hver gruppe. Gruppene fikk utlevert et spørreskjema som grunnlag for diskusjoner og innspill. Følgende sto på agendaen: 1. Verdiskapning og næringsutvikling med basis i natur og kulturarv. 2. Tilrettelegging for gode friluftsopplevelser for lokalbefolkning og besøkende 3. Viktige utfordringer for å ta vare på natur og kulturverdier Det fremkom følgende innspill: 1. Verdiskapning og næringsutvikling med basis i natur og kulturarv. - Levende landbruk, flere beitedyr, aktivt seterbruk, statusen som «utvalgt kulturlandskap» med ivaretagelse av bygninger og natur, jaktturisme, fiske og turturisme kan gi grunnlag for verdiskapning. - Navnet Dalsbygda som merkevare, godt idrettsmiljø med gode profiler, sentral beliggenhet mellom Røros og Tynset, svært godt tilrettelagt jakt og gode muligheter for leie av setrer og hytter er solide fortrinn for bygda. 2. Tilrettelegging for gode friluftsopplevelser for lokalbefolkning og besøkende - Etablere Dalsbygda som «porten til Forollhogna» med ønske om besøkssenter, jakt/fiskesenter og infosenter mhht tidligere tiders gruvedrift og seterbruk. 30
Framtidsverksted for Forollhogna:
Grunnlag informasjons- og besøksstrategi for Forollhogna NOTAT desember 2014 Framtidsverksted for Forollhogna: «Natur- og kulturarv som ressurs for bosetting og verdiskaping.» Oppsummering av bygdemøter
DetaljerNotat Tur-app Forollhogna 16.01.2015
TUR_APP FOROLLHOGNA 1. Generelt Tur_app Forollhogna utarbeides og videreutvikles som en del av arbeidet med informasjons- og besøksstrategi for verneområdene i Forollhogna. Gjennom arbeidet med strategien
DetaljerBesøksstrategi og besøksforvaltning
Besøksstrategi og besøksforvaltning Formål: 1. Ta vare på natur- og kulturarv (verneverdiene) 2. Legge til rette for gode opplevelser, kunnskapsformidling og læring 3. Natur- og kulturarv som ressurs for
DetaljerRepresenterer Midtre Gauldal kommune, repr. AU, leder av møtet. SNO SNO nasjonalparkforvalter, sekretariat
NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Budalen, Endalen, Forddalen, Ledalen, Londalen-Ørvilldalen, Magnilldalen Busjødalen, Vangrøftdalen Kjurrudalen, og Øyungen landskapsvernområde Grøntjønnan naturreservat
DetaljerKommuneplanens arealdel Utdrag fra retningslinjer i regional plan for Sølnkletten Vedlegg 1 til Bestemmelser og retningslinjer
Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Utdrag fra retningslinjer i regional plan for Sølnkletten Vedlegg 1 til Bestemmelser og retningslinjer Generelle retningslinjer Næringsliv Ved vurdering av tiltak i planområdet
DetaljerMØTEREFERAT. FoU-prosjekt; Menneskelig aktivitet og villrein i Forollhogna
MØTEREFERAT FoU-prosjekt; Menneskelig aktivitet og villrein i Forollhogna Sted: Kompetansesenteret i Tynset, Aumliveien 4C Tid: Tirsdag 18. november, kl 11:00 14:30 Møtedeltakere: se siste side 1. Velkommen
DetaljerDialogmøte Selbusjøen Hotel og Gjestegård
Dialogmøte 09.10.2018 Selbusjøen Hotel og Gjestegård Program 10.00 Velkommen 10.15 Besøkstrategi i Norges nasjonalparker 11.00 Pause 11.15 Besøkstrategi i Skarvan Roltdalen -Sylan 12.00 Lunsj 13.00 Diskusjon
Detaljer«Forollhogna det hele fjellet» Astrid Alice Haug, prosjektkoordinator Atle Berg, prosjektmedarbeider Honne
«Forollhogna det hele fjellet» Astrid Alice Haug, prosjektkoordinator Atle Berg, prosjektmedarbeider Honne 15.03.18 Bakgrunn for prosjektet Nasjonalparkstyret for Forollhogna står som ansvarlig søker
DetaljerPilot for besøksforvaltning. Rondane
Pilot for besøksforvaltning Rondane Raymond Sørensen, nasjonalparkforvalter Bjorli 02.03.2015 Bakgrunn brev fra Miljødirektoratet Et overordnet mål for alle norske verneområder er å ta vare på naturverdiene
DetaljerSaksfremlegg. Nasjonalparkstyret for Forollhogna. Godkjenning av møteinnkalling og sakliste
Nasjonalparkstyret for Forollhogna Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 23.10.2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 46/2017 30.10.2017
DetaljerMidler til tiltak i verneområder post 1420.31 2014
Midler til tiltak i verneområder post 1420.31 2014 Referansenummer 14SBB71B Søkeropplysninger Organisasjonsnummer 974764350 Navn Astrid Alice Haug Firmanavn Nasjonalparkstyret for Adresse Postboks 4710
DetaljerVår referanse Deres referanse Dato /
Nasjonalparkstyret for Forollhogna Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Vår referanse Deres referanse Dato 201600361-6 2015/9136 03.02.2016 Svar på høring av utkast til besøksstrategi for Forollhogna Nasjonalpark
DetaljerVår saksbehandler: Deres dato Deres referanse Enhetsleder næring og kultur Olve Morken, tlf MELDING OM VEDTAK
'fu HOLTÅLEN KOMMUNE mulighetenes k0mmuf79 Vàr dato Vår referanse 14.01.2016 15/767-10 K12 Vår saksbehandler: Deres dato Deres referanse Enhetsleder næring og kultur Olve Morken, tlf. 72417611 Nasjonalparkstyret
DetaljerNASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA. Særutskrift. Tiltaksplan og bestillingsdialog med SNO for 2013
NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Særutskrift Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 15.11.2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna NP 51/2012 09.11.2012 Tiltaksplan
DetaljerNaturopplevelser for livet
FELLES HÅNDBOK Merkehåndboka og gradering/skilting Mange utgaver Fra 2006 til 2011 Felles håndbok for tilrettelegging, merking, skilting og gradering av turruter 1909 siste i 2009 For alle som tilrettelegger,
DetaljerNorsk institutt for naturforskning
www.nina.no Norsk institutt for naturforskning Ferdsel i Forollhogna villreinområde Norsk institutt for naturforskning Norsk institutt for naturforskning Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) er en
DetaljerMeldt forfall til møtet: Sivert Moen (Midtre Gauldal kommune) og vararepresentant Liv Johanne Pallin
Møteprotokoll (NP) Møtested: Idrettsparken Hotell, Røros (temamøte og vedtaksmøte) Dato og tid: 30.10.2017 kl. 10-15 Til stede nasjonalparkstyret: Navn Jan Håvard Refsethås Ragnhild Aashaug Runa Finborud
DetaljerVILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT
VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT Torill Olsson, 23 oktober 2012 REISELIVETS FIRE BEN OPPLEVELSE Andre bransjer Aktiviteter Overnatting Servering Transport FORSTUDIE I TILBUD OG MARKED OPPSUMMERING OPPLEVELSESTILBUD
DetaljerVelkommen inn! Utkast til besøksstrategi for Forollhogna nasjonalpark med tilliggende landskapsvernområder.
Velkommen inn! Utkast til besøksstrategi for Forollhogna nasjonalpark med tilliggende landskapsvernområder. 1 Foto: Berit Siksjø Den grønne nasjonalparken Forollhogna blir også kalt den «grønne nasjonalparken»
DetaljerVILLREINUTVALGET FOR RONDANE NORD
VILLREINUTVALGET FOR RONDANE NORD Sak 4/2019 HØRING - UTKAST TIL RETNINGSLINJER FOR ORGANISERT FERDSEL I DELER AV RONDANE NASJONALPARK SAKSOPPLYSNINGER I gjeldende forvaltningsplan for verneområdene i
DetaljerKursinnhold del 1 Innføring, grunnlag, forutsetninger og planlegging av turruter
Kursinnhold del 1 Innføring, grunnlag, forutsetninger og planlegging av turruter Kursplanen beskriver de overordnede linjene og er viktig å ha lest før en leser dette dokumentet. For å illustrere hvordan
DetaljerDialogmøte - Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan. Selbusjøen hotell og gjestegård
Dialogmøte - Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan Selbusjøen hotell og gjestegård 11.04.2019 Program 09.30 Kaffe og rundstykke 10.00 Møte starter velkommen 10.15 Presentasjon av besøkstrategien.
DetaljerFriluftsmeldinga Meld.St.18 ( ) Friluftsliv. Naturen som kilde til helse og livskvalitet
Friluftsmeldinga Meld.St.18 (2015-2016) Friluftsliv. Naturen som kilde til helse og livskvalitet Morten Dåsnes daglig leder Friluftsrådenes Landsforbund morten@friluftsrad.no, tlf 41618459 Nasjonale mål
DetaljerFriluftsmeldinga. Meld.St.18 ( ) Friluftsliv. Naturen som kilde til helse og livskvalitet BYKLE
Friluftsmeldinga Meld.St.18 (2015-2016) Friluftsliv. Naturen som kilde til helse og livskvalitet BYKLE 13.9.16 Morten Dåsnes daglig leder Friluftsrådenes Landsforbund morten@friluftsrad.no, tlf 41618459
DetaljerHøringsuttalelse. Forslag til sti- og løypeplan 2014-2017, Hemsedal Kommune. Claes Watndal, Trosterudstien 3, 0778 Oslo - cwatndal@gmail.
Høringsuttalelse Forslag til sti- og løypeplan 2014-2017, Hemsedal Kommune Claes Watndal, Trosterudstien 3, 0778 Oslo - cwatndal@gmail.com Høringsuttalelse Forslag til sti- og løypeplan 2014-2017, Hemsedal
DetaljerSkilting og gradering. Av turstier og skiløyper
Skilting og gradering Av turstier og skiløyper Visit Innherred Kathrine Kragøe Skjelvan Visit Innherred Destinasjonsselskap Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer og Snåsa Vertskap, Markedsføring, produkt-
DetaljerVerneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad
Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad 2 INNHOLD Innledning...Side 5 - Grunneierrettigheter...Side 6 - Fritidsboliger/hytter...Side 6 - Tekniske inngrep...side 6 - Kystfiske...Side
DetaljerLars Gotaas. Hedmark fylkeskommune. Fagdag tur- og friluftsruter
Lars Gotaas Hedmark fylkeskommune Fagdag tur- og friluftsruter Hamar 19. november 2014 Friluftsliv - satsingsområder Friluftsliv i det daglige Fra døra Fra skolen Turveier, -stier og løyper Nær o-kart
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget for Forollhogna (AU) 43/
NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Særutskrift Arkivsaksnr: 2014/6400 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 29.08.2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget for Forollhogna (AU) 43/2014 27.08.2014
DetaljerOrganisert ferdsel i Rondane og Dovre nasjonalparker. Otta Stein Grevrusten, nasjonalparkforvalter Rondane-Dovre nasjonalparkstyre
Organisert ferdsel i Rondane og Dovre nasjonalparker Otta 26.05.2015 Stein Grevrusten, nasjonalparkforvalter Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Forvaltningsplanen for de store verneområdene rundt Rondane
DetaljerPlattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013
Februar 2010 Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Bakgrunn Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning etablerte i 2008 ordningen med nasjonalparklandsby som et viktig virkemiddel
DetaljerTiltaksplan Vedtatt i Kommunestyret i Tynset og Kommunestyret i Alvdal
Kommunedelplan Savalen 2014 2017 (2025) Tiltaksplan 2014-2015 Vedtatt i Kommunestyret i Tynset 30.10.14 og Kommunestyret i Alvdal 04.09.14. 1. KOMMUNEDELPLANENS FORMÅL OG VISJON FOR OMRÅDET Målet med kommunedelplanen
Detaljer«Merkevaren Norges nasjonalparker har som målsetning at nasjonalparkene skal trekke flere besøkende og at verneområdene skal få et bedre vern, noe
«Merkevaren Norges nasjonalparker har som målsetning at nasjonalparkene skal trekke flere besøkende og at verneområdene skal få et bedre vern, noe som igjen skal føre til større verdiskaping». Miljødirektoratet,
DetaljerDet finns berre ein. Marit-Solveig Finset og Bård Eiliv Oppigard 2010
Det finns berre ein Marit-Solveig Finset og Bård Eiliv Oppigard 2010 Ser det svart ut? Bygda er 25 km lang, 12 km med gjørmeveg 75 % av lokal kraftproduksjon lagt ned Butikken, posten og ungdomsskolen
DetaljerVil nasjonal fjellpolitikk få betydning for Forollhogna?
1 Vil nasjonal fjellpolitikk få betydning for Forollhogna? Årskonferanse Forollhogna 2014 3. februar, Budal Professor Terje Skjeggedal, Institutt for byforming og planlegging 2 Bakgrunn og innhold NFR-prosjektet:
Detaljer«Har du sett de frostblå vidder når all mark er gjemt i snø? Kaldblank måne - nattens ridder gulblekt lys på fjellet strø. Har du sett at topp og
«Har du sett de frostblå vidder når all mark er gjemt i snø? Kaldblank måne - nattens ridder gulblekt lys på fjellet strø. Har du sett at topp og tinder gløde kan i solens brann? Sakte dø -- når dagen
DetaljerMøteprotokoll for arbeidsutvalget (AU)
NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Budalen, Endalen, Forddalen, Ledalen, Londalen-Ørvilldalen, Magnilldalen Busjødalen, Vangrøftdalen Kjurrudalen, og Øyungen landskapsvernområde Grøntjønnan naturreservat
DetaljerOtta Bengt Fasteraune, leder Rondane-Dovre nasjonalparkstyre
Otta 26.05.2015 Bengt Fasteraune, leder Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Hvem er Rondane-Dovre nasjonalparkstyre? Nasjonalparkstyret består av 10 kommuner og 2 fylkeskommuner Oppland Dovre kommune Sel kommune
DetaljerUtvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen
VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/2708-0 Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: 06.05.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 03.06.2015 Jøldalen
DetaljerGenerelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet. Hamar, Svein Borkhus
Saknr. 11/3505-2 Ark.nr. 243 Saksbehandler: Turid Lie IDRETT SOM NÆRING - SØKNAD OM STØTTE 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner at prosjektet
DetaljerBesøksforvaltning og besøksstrategi som virkemiddel. Therese Ruud
Besøksforvaltning og besøksstrategi som virkemiddel Therese Ruud 03.2.2014 Forvaltning av verneområder Utøving av forvaltningsmyndighet Saksbehandling etter verneforskrifter Forvaltings-/skjøtselsplanlegging
DetaljerProsjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark
Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk
DetaljerSeterdrift på Romsdalssetra - tradisjonell i utvidet forstand
ROMSDALS- SETRA Einunndalen, Folldal, Hedmark. Eier/driver: Gun Kjølhaug og Hilde Bekken Tuvan. Produksjon: Tradisjonell seterdrift med mjølkeproduksjon - ku, seterkost, seterturisme. Seterdrift på Romsdalssetra
DetaljerKULTURARVEN. Foto: Fjällnäs Hotell
KULTURARVEN Foto: Fjällnäs Hotell Natur, kultur, mat og formidling i kulturarven Prosjekt i regi av Røros kommune på bakgrunn av tildeling av skjønnsmidler fra fylkesmannen i Sør- Trøndelag Økt kunnskap
DetaljerVillreinfjellet som verdiskaper - et nytt verdiskapingsprogram Vemund Jaren, konferanse Oppdal 19.september 2017
Villreinfjellet som verdiskaper - et nytt verdiskapingsprogram Vemund Jaren, konferanse Oppdal 19.september 2017 Etablering av europeiske villreinregioner Forslag fra «Villrein og Samfunn» 2005: - opprettholde
DetaljerSaksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave.
Referat fra Folkemøte 19.01.15 Haltdalen samfunnshus Kl. 19.00 21.15 Antall til stede: ca. 100 stk. inkl. andre politikere. Administrasjon representasjon: rådmann, ass.rådmann Politisk representasjon:
DetaljerEuropeiske villreinregioner
Europeiske villreinregioner Presentasjon for nye villreinnemnder i nordre del av Sør-Norge Dovre 4. februar 2016 Av Hans Olav Bråtå Østlandsforskning E-mail: hob@ostforsk.no Europeiske villreinregioner
DetaljerMerkevarestrategi og besøksforvaltning - nasjonalparkstyrene en nøkkelrolle
Merkevarestrategi og besøksforvaltning - nasjonalparkstyrene en nøkkelrolle Samling for nasjonalpark- og verneområdeforvaltere, 06.11.2013 Nasjonalparkstyrene en nøkkelrolle Nasjonalparkstyrene får ansvar
DetaljerMøteprotokoll for arbeidsutvalget (AU)
NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Budalen, Endalen, Forddalen, Ledalen, Londalen-Ørvilldalen, Magnilldalen Busjødalen, Vangrøftdalen Kjurrudalen, og Øyungen landskapsvernområde Grøntjønnan naturreservat
DetaljerHøringsforslag fra Formannskapet
Høringsforslag fra Formannskapet 28.11.13 Målet med kommunedelplanen er å bidra til helhetlig og langsiktig forvaltning og verdiskaping i området. Planen avklarer strategier og innsatsområder for utvikling,
DetaljerVirkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune
Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Reiseliv - ei viktig næring Nord-Trøndelag : Økning på 22,6% fra 2001 til
DetaljerFORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON
FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON Lillehammer 20 september 2011 OPPGAVE OG MANDAT Vurdere sannsynligheten for at opplevelsesutvikling knyttet til villrein kan være en fremtidig og realistisk
DetaljerDestinasjon Venabygdsfjellet
Et prosjekt etablert av i 2013 Formål: Utvikle og sikre gode tur- og naturopplevelser både sommer og vinter på Venabygdsfjellet. Prosjektleder: Harald Larsen Visit Venabygdsfjellet Hvorfor har startet
DetaljerTolga kommune, vararepresentant (deltok mandag) Tynset kommune, vararepresentant. Foredrag om bygningsforvaltning og byggeskikk
NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Budalen, Endalen, Forddalen, Ledalen, Londalen-Ørvilldalen, Magnilldalen Busjødalen, Vangrøftdalen Kjurrudalen, og Øyungen landskapsvernområde Grøntjønnan naturreservat
DetaljerMerkevarestrategi og besøksforvaltning. Nasjonalparkkonferansen,
Merkevarestrategi og besøksforvaltning Nasjonalparkkonferansen, 05.11.2013 Mange avsendere Mange avsendere Merkevare- og kommunikasjonsstrategi Et verktøy for å ta et helhetlig grep om kommunikasjonen
DetaljerHANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar
Reiseliv Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering Årlig tilskudd til Engerdal. Per 2015 er dette på kr.300.000,- Årlig i kommunebudsjettet Stimulere til helårlig reiselivssatsing
DetaljerKommuneplan og hyttepolitikk. Åpent møte 12. april 2017
Kommuneplan og hyttepolitikk Åpent møte 12. april 2017 Nord-Fron kommune er i gang med å revidere kommuneplanen, som er vårt overordna styringsdokument. Kommuneplanens samfunnsdel for perioden 2017 2028
DetaljerAllemannsretten en ressurs og et ansvar
Allemannsretten en ressurs og et ansvar v/ Knut Almquist Adm.dir. NHO Reiseliv Foredrag på Konferanse om allemannsrettens og friluftslivets framtid 26. og 27. november 2007 arrangert av FRIFO NHO Reiseliv
DetaljerINFORMASJONS - OG TILRETTELEGGINGSTILTAK NY MERKEVARESTRATEGI OG BESØKSFORVALTNING
INFORMASJONS - OG TILRETTELEGGINGSTILTAK NY MERKEVARESTRATEGI OG BESØKSFORVALTNING Bestillingsmøter tiltaksmidler post 1420.31 Sølen verneområdestyre søker hvert år på midler fra Miljødirektoratet til
DetaljerHØRING PÅ FORVALTNINGSPLAN FOR TRILLEMARKA - ROLLAGSFJELL
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: K12 &13 Arkivsaksnr.: 12/1380 HØRING PÅ FORVALTNINGSPLAN FOR TRILLEMARKA - ROLLAGSFJELL Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune opplever at forslag
DetaljerSkiltplan, Lomsdal-Visten nasjonalpark
Skiltplan, Lomsdal-Visten nasjonalpark Mål: Utarbeide en skilt- og informasjonsplan for innfallsporter Skiltplanen skal beskrive behovene for skilting i og omkring nasjonalparken. Skilt og informasjonstavler
DetaljerReparasjonsarbeid og tilrettelegging for sti ved Forollsjøen
Nasjonalparkstyret for Forollhogna Særutskrift Arkivsaksnr: 2018/12375 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 12.06.2018 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 14/2018 08.06.2018
DetaljerFra hovedvei til drømmefisken!
Fra hovedvei til drømmefisken! Tilrettelegging og merking av fiskeplasser i IHRs medlemskommuner Grane og Hattfjelldal. Det legges opp til et samarbeid med Polarsirkelen Friluftsråd`s prosjekt Fra hovedvei
DetaljerRepresenterer Midtre Gauldal kommune, styremedlem og leder
NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Budalen, Endalen, Forddalen, Ledalen, Londalen-Ørvilldalen, Magnilldalen Busjødalen, Vangrøftdalen Kjurrudalen, og Øyungen landskapsvernområde Grøntjønnan naturreservat
DetaljerStorlidalen løypelag - Forlengelse av løypetrase langs veien ved Tovatna - Trollheimen landskapsvernområde, Oppdal kommune
Storlidalen Løypelag ved Liv Thommesen SAKSBEHANDLER: HEGE SÆTHER MOEN ARKIVKODE: 2011/7613-432.2 DATO: 30.11.2017 Storlidalen løypelag - Forlengelse av løypetrase langs veien ved Tovatna - Trollheimen
DetaljerNy stortingsmelding om friluftsliv
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013
DetaljerVillreinfjellet som verdiskaper - et nytt verdiskapingsprogram Vemund Jaren, Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet
Villreinfjellet som verdiskaper - et nytt verdiskapingsprogram Vemund Jaren, Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet 08.11.2017 Etablering av europeiske villreinregioner Forslag fra «Villrein og Samfunn»
DetaljerHandlingsplan for SNP 2012
Handlingsplan for SNP i Os kommune utarbeides årlig. Handlingsplanen inneholder prioriterte tiltak innenfor hvert av fokusområdene i SNP. Handlingsplan for SNP SNP = Strategisk Næringsplan Handlingsplan
DetaljerHandlingsdelen i regional plan. Møte i Fellesforum for regionale planer, Gardermoen, 29. oktober 2010
Handlingsdelen i regional plan Møte i Fellesforum for regionale planer, Gardermoen, 29. oktober 2010 PBL 8-1 Regional plan Til regional plan skal det utarbeides et handlingsprogram for gjennomføring av
DetaljerRepresenterer Midtre Gauldal kommune, leder og styremedlem. Vara: Leif Vingelen stilte som vara for Ragnhild Aashaug, Tolga kommune
NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Budalen, Endalen, Forddalen, Ledalen, Londalen-Ørvilldalen, Magnilldalen Busjødalen, Vangrøftdalen Kjurrudalen, og Øyungen landskapsvernområde Grøntjønnan naturreservat
Detaljer14.6.2010: MØTE MED TEMAGRUPPE 1 SANDE SOM NATURBASERT OPPLEVELSESKOMMUNE
14.6.2010: MØTE MED TEMAGRUPPE 1 SANDE SOM NATURBASERT OPPLEVELSESKOMMUNE 1: Sandes ressurser og aktiviteter: Hvilke konkrete ressurser / arealer og aktiviteter skal danne utgangspunkt for å utvikle Sande
DetaljerUtvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget for Forollhogna (AU) AU 33/
NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Særutskrift Arkivsaksnr: 2013/2504 Saksbehandler: Hans Christian Gjerlaug Dato: 25.03.2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget for Forollhogna (AU) AU 33/2013
DetaljerUtvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget for Forollhogna (AU) AU 32/
NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Særutskrift Arkivsaksnr: 2012/9978 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 07.03.2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget for Forollhogna (AU) AU 32/2013 06.03.2013
DetaljerLANGLØYPE I FJELLREGIONEN
LANGLØYPEPROSJEKT LANGLØYPE I FJELLREGIONEN Prosjektet er i tråd med regional plan for opplevelsesturisme i Hedmark med fokusområdene sykkel, vandring, langrenn og fiske. HFK støttet forstudien med midler
DetaljerMerkevarestrategi og besøksforvaltning for nasjonalparkene. Samling for autoriserte naturinformasjonssentre,
Merkevarestrategi og besøksforvaltning for nasjonalparkene Samling for autoriserte naturinformasjonssentre, 24.10.2013 Dette møter gjesten- mange budskap Dette møter gjesten- mange budskap Bakgrunn Regjeringens
DetaljerPLAN FOR REVISJON AV FORVALTNINGSPLANER FOR VERNEOMRÅDENE I FOROLLHOGNA
PLAN FOR REVISJON AV FORVALTNINGSPLANER FOR VERNEOMRÅDENE I FOROLLHOGNA Høringsutkast Mai 2019 Forord Forollhogna nasjonalpark med de 8 tilgrensende landskapsvernområder ble opprettet ved kongelig resolusjon
DetaljerDestinasjon Venabygdsfjellet
Et prosjekt etablert av i 2013 Formål: Utvikle og sikre gode tur- og naturopplevelser både sommer og vinter på Venabygdsfjellet. Prosjektleder: Harald Larsen Visit Venabygdsfjellet Hvorfor har startet
DetaljerJunkerdal Nasjonalpark - Dispensasjon for motorisert transport til hytte ved Solvågvatn - Stein Halvorsen
Postadresse Statens hus Moloveien 10 8002 Bodø Besøksadresse Storjord 8255 Røkland Kontakt Sentralbord: +47 75 53 15 00 Direkte: +47 75 54 79 80 fmnopost@fylkesmannen.no www.nasjonalparkstyre.no/midtre-nordland
DetaljerAllemannsretten. v/arild Sørensen
Allemannsretten v/arild Sørensen Tema for denne presentasjonen Generelt om allemannsretten Spesielle problemstillinger: Sykling og ridning Slitasje tilrettelegging Kommersiell/organisert ferdsel Guiding
DetaljerMelding om vedtak - Klage videresendes til Miljødirektoratet for endelig avgjørelse
Besøksadresse Tranøy Øverbotn 9304 Vangsvik Postadresse Postboks 6105 9291 Tromsø Kontakt Sentralbord +47 77 64 20 00 Direkte +47 48 15 22 90 fmtribi@fylkesmannen.no Sans Senja AS v/kjell Harald Horn Strandveien
DetaljerVEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME
VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME Utvikling av scenarioer framtidsfortellinger Hva er de beste veiene videre i en usikker framtid? Hvilken rolle spiller turismen? Verdensarv og geoturisme
DetaljerReferansegruppa Verneplan Lofotodden nasjonalpark
REFERAT MØTE: Referansegruppa Verneplan Lofotodden nasjonalpark Tid: 20.02.2014 Sted: Reine, Moskenes kommune Møteleder: Lillian Rasmussen Referent: Ingvild Gabrielsen/Ragnhild Redse Mjaaseth Tilstede:
Detaljer650 dyr i fellingskvote
650 dyr i fellingskvote Årsmøtene i Forollhogna villreinområde pleier å være av den rolige sorten. Det var også tilfellet i Vingelen i dag, hvor både medlemssøknaden fra Røros villreinvald og GPS-merking
DetaljerPiloter for implementering av besøksforvaltning i Norges nasjonalparker
Prosessbeskrivelse Piloter for implementering av besøksforvaltning i Norges nasjonalparker 1. Begrepsavklaringer Besøksforvaltning er ikke et innarbeidet begrep i norsk naturforvaltning og innledende er
DetaljerMerkevarestrategi og besøksforvaltning - kunnskap om naturgrunnlaget, de besøkende og reiselivsinteressene
Merkevarestrategi og besøksforvaltning - kunnskap om naturgrunnlaget, de besøkende og reiselivsinteressene Work shop besøksregistreringer, Gardermoen, 17.10.2013 Bakgrunn Regjeringens reiselivsstrategi
DetaljerEtablering av europeiske villreinregioner. Vemund Jaren, Villreinrådets fagdag
Etablering av europeiske villreinregioner Vemund Jaren, Villreinrådets fagdag 01.06.16 Villrein og Samfunn Prosjekt gjennomført av NINA på oppdrag fra DN i 2004 2005 Samspill mellom forskerne og en bredt
DetaljerHytteundersøkelsen i Holtålen 2015 Nasjonalparken Næringshage AS Bård Jystad
Hytteundersøkelsen i Holtålen 2015 Nasjonalparken Næringshage AS Bård Jystad Gjennomføring - metode Undersøkelsen er gjennomført i tidsrommet 28. sept. 5. oktober 2015. Samtlige 960 utenbygds eiere av
DetaljerMøteinnkalling. Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre Møtested: E-postmøte Dato: Tidspunkt: 20:00 (svarfrist) Utvalg:
Møteinnkalling Utvalg: Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre Møtested: E-postmøte Dato: 19.08.2016 Tidspunkt: 20:00 (svarfrist) Etter avtale med leder er møtet endret fra telefonmøte til e-postmøte
DetaljerMerkevare- og kommunikasjonsstrategi og besøksforvaltning for nasjonalparker. Styringsgruppemøte, Lofotodden
Merkevare- og kommunikasjonsstrategi og besøksforvaltning for nasjonalparker Styringsgruppemøte, Lofotodden Reine 29. april 2014 Marie Lier, Miljødirektoratet Jeg skal snakke om: Merkevare- og kommunikasjonsstrategi
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /14
Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 16.09.2014 154/14 Endringer i Lov om motorferdsel i utmark. Bruk av snøscooter til fornøyelseskjøring. Høring
DetaljerRepresenterer Midtre Gauldal kommune, leder og styremedlem
NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Budalen, Endalen, Forddalen, Ledalen, Londalen-Ørvilldalen, Magnilldalen Busjødalen, Vangrøftdalen Kjurrudalen, og Øyungen landskapsvernområde Grøntjønnan naturreservat
DetaljerProsjektplan. Utarbeidelse forvaltningsplan for av Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde
Prosjektplan Utarbeidelse forvaltningsplan for av Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde 1. Bakgrunn Regjeringen la 26. juni 1992 frem Stortingsmelding nr. 62 (1991-92), Ny landsplan for
DetaljerVedlegg Utkast til retningslinjer for organisert ferdsel i deler av Rondane nasjonalpark
Vedlegg Utkast til retningslinjer for organisert ferdsel i deler av Rondane nasjonalpark Nasjonalparkstyret ber om at høringsinnspillene legger vekt på følgende momenter: De utvalgte arealene/områdene
DetaljerEit samarbeidsprosjekt mellom Vinje og Tinn nasjonalparkkommunar
Eit prosjekt i DN sitt nasjonale verdiskapingsgrogram naturarven som verdiskaper Eit samarbeidsprosjekt mellom Vinje og Tinn nasjonalparkkommunar Kvar? Kvar? Vinje og Tinn Hardangervidda RJUKAN BØ LANGESUND
DetaljerHva rører seg på hver side av grensen?
Nettverkssamling i Tilgjengelig Friluftsliv Moss, 20.mai 2015 Hva rører seg på hver side av grensen? Liv-Marit Hansen (livmarit@oslofjf.no) Friluftslivets år 2015 Turskiltprosjektet Skiltmal for kyststien
DetaljerRepresenterer Midtre Gauldal kommune, leder og styremedlem
NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Budalen, Endalen, Forddalen, Ledalen, Londalen-Ørvilldalen, Magnilldalen Busjødalen, Vangrøftdalen Kjurrudalen, og Øyungen landskapsvernområde Grøntjønnan naturreservat
DetaljerNASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA. Saksfremlegg. Godkjenning av møteinnkalling og sakliste
NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ ssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 44/2013 26.11.2013 Godkjenning av møteinnkalling og sakliste Møteinnkalling og
DetaljerSkjøtselsplan for Trollholmsund 2017
Skjøtselsplan for Trollholmsund 2017 André Nilsen og Ingvild Larsen 1 Innledning Planen skisserer tiltak for å tilrettelegge for beøkende til Trollholmsund i Porsanger kommune. Dette området blir mye besøkt
DetaljerForollhogna. frodige fjell og seterdaler. Velkommen ut! Besøksstrategi for verneområdene i Forollhogna kunnskap, opplevelser og lokal verdiskaping
Foto: Kristin Lund Austvik. Motiv: Kultursti ved Svartsjøen på Kvikne (Tynset) Forollhogna frodige fjell og seterdaler Velkommen ut! Besøksstrategi for verneområdene i Forollhogna kunnskap, opplevelser
DetaljerMerking av ny sti fra Prestholtskardet til Skarvsenden og Vesleskardet.
Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Trond Erik Buttingsrud Dato: 14.06.2013 Saksframlegg: Utvalg Saksnr Møtedato Hallingskarvet nasjonalparkstyre 22-2013 25.06.13 Merking av ny sti fra Prestholtskardet til
Detaljer