ANSVARSAVKLARINGER KNYTTET TIL

Transkript

1 Vedlegg 3 til rammeavtalen: pr 5/ ANSVARSAVKLARINGER KNYTTET TIL TOLKEOMRÅDET NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag og Trondheim Kommune

2 1 1. Bakgrunn Dette er et vedlegg til rammeavtalen mellom Trondheim Kommune og NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag. Tolkeområdet har tidligere ikke hatt en slik avtale, men erfaring tilsier at dette er et mangfoldig og sammensatt området hvor tett og godt samarbeid er sentralt. Avtalen skal sikre at samarbeidet mellom kommunen og hjelpemiddelsentralen fører til en så rask og smidig saksbehandling som mulig, med tjenlige løsninger for brukerne. I dette vedlegget vil vi skissere områder hvor vi har behov for tett samarbeid, og så langt det går skisserer vi hvor ansvaret for å løse ulike oppgaver bør ligge. I denne sammenheng omfatter vedlegget forhold knyttet til brukere som bor eller oppholder seg i Trondheim kommune. Dette innbefatter hørselshemmede, og personer med kombinert syns - og hørselsnedsettelse (i lovverket omtalt som døve og døvblinde). grunn for denne samarbeidsavtalen. 2. Definisjoner Tolkeområdet: Begrepet tolkeområdet brukes her synonymt med begrepet tolketjeneste i regelverket. Dette er ikke å forstå som en organisatorisk tjeneste. Begrepet tolkeområde er videre og omfatter kartlegging om behov for tolketjeneste, søknadsskriving og vedtak på tolkehjelp i tillegg til selve tjenesteytingen. Tolkehjelp og tolketjeneste En tolk eller tolk/ledsager fungerer som et bindeledd mellom hørende og hørselshemmede, døve eller døvblinde mennesker. NAVs tolketjeneste kan være nyttig i mange sammenhenger, og tjenesten benyttes primært i de sammenhenger der det er nødvendig å kommunisere. Eksempler der det kan være bruk for tolk eller tolk/ledsager kan være møter, legebesøk, skolesammenhenger, arbeid og aktivitet, fritidsaktiviteter eller sosiale sammenkomster. Både den hørselshemmede og den hørende kan ta initiativ til å bestille tolk. Tolking, ledsaging og beskrivelse inngår som en helhet i tolking for døvblinde. Ledsaging er i følge Nasjonal standard en viktig del av tolk- og ledsagertjeneste for døvblinde. Ledsaging brukes ved forflytning fra ett sted til et annet. Det kan være ledsagningsbehov i forkant/etterkant av et oppdrag eller under selve oppdraget, f eks. tolk- og ledsagerhjelp til og fra egen bolig. Beskrivelse (informasjonsformidling) er en annen viktig del av tolk- og ledsagertjenesten. Tolken beskriver omgivelsene og situasjonen. Informasjon fra omgivelsene er svært avgjørende for å forstå helheten i situasjonen og bidrar til økt selvstendighet Individuell plan: Tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til individuell plan. Rettigheten er nedfelt i en rekke lover. Individuell plan er et verktøy for samhandling og 1

3 2 helhetlig tjenestetilbud. Et viktig formål er å sikre at det til enhver tid er en tjenesteyter i kommunen som har koordinatoransvar for oppfølging av tjenestemottaker. Forløpstenkning: Forløp er den kronologiske kjeden av hendelser som utgjør brukers møte med ulike deler av tjenesteapparatet. Gode forløp kjennetegnes ved at disse hendelsene er satt sammen på en rasjonell og koordinert måte for å møte brukerens ulike behov. (Fritt etter St.meld. 47, , Samhandlingsreformen, s 15). 3. Kartlegging og utredning 3 a. Utredning av førstegangsvedtak En medisinsk utredning må vanligvis ligge i bunnen før funksjonsvurderingen starter. Ansvaret her ligger hos fastlege som henviser til spesialist ved behov. Denne vurderingen blir en del av begrunnelsen i søknad om tolke- og ledsagerhjelp. Formelt sett er det bruker som er søker. I særlige tilfeller er det nødvendig å bruke tolketjeneste før medisinske utredninger er utført, som f eks for døve asylsøkere og flyktninger. Med funksjonsvurdering mener vi i denne sammenheng å vurdere språk, kommunikasjonsmetode, kommunikasjonsnivå, språklig kompetanse og de ulike arenaer bruker skal delta i. Det foretas funksjonsvurdering av søkers kommunikasjonsbehov og språklig kompetanse. Denne skal i hovedsak foretas av kommunen. NAV Hjelpemiddelsentral, Bedriftshelsetjeneste bistår ved behov. Utprøving av tolkehjelp utføres av NAVs tolketjeneste. Fortrinnsvis skjer en utprøving i samarbeid med kommunens representant Kommunen og NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag bør utvikle et system for kartlegging basert på forløpstenking. Ved endring av funksjonsnivå skal det foretas en revurdering av IP og tjenestetilbudet. Kommunens ansvar: Kommunens hørselskontakter, synskontakter, rådgivningstjeneste, PP-tjenesten, og kommunale ergoterapeuter kan gi råd og veiledning om kommunikasjonstilrettelegging med utgangspunkt i utredning av funksjonsnedsettelsen. Helse og velferdskontorene utreder behov for praktisk bistand for voksne. Barne - og familietjenesten, forvaltning, har tilsvarende ansvar for barn og unge under 18 år. Kommunen skal melde hjelpemiddelsentralen om manglende kompetanse i forhold til hørselsproblematikk og samarbeide med hjelpemiddelsentralen i enkeltsaker der dette er nødvendig. Ved bruk av individuell plan kan kopi av denne sendes til hjelpemiddelsentralen dersom bruker ønsker det. 2

4 3 Hjelpemiddelsentralens ansvar: Hjelpemiddelsentralen har som andrelinjetjeneste ansvar for å drive systematisk og differensiert opplæring av kommunens ansatte innen hjelpemiddelområdet. Dette gjelder også for tolkeområdet. Hjelpemiddelsentralen samarbeider med kommunen om opplæring i kartlegging av tolkebehovet. Hjelpemiddelsentralen har ansvar for å melde tilbake til bruker. Ved endring av behov har bruker, tolketjeneste og kommune et gjensidig ansvar for å melde fra om endringen. Ved skoler, der kommunen har ansatt egne tolker til å bistå hørselshemmede elever/ansatte, tilrettelegges det for systematisk samarbeid med hjelpemiddelsentralen om kompetanseutvikling på området. 4. Ansvarsfordeling iht. lovverk og sentrale forskrifter Dette vedleggets primære hensikt er å konkretisere og avklare ansvarsforhold mellom hjelpemiddelsentralens tolketjeneste og kommunen som tjenesteyter. Det tas utgangspunkt i Lov om folketrygd og Lov om helsetjenester i kommunene (ny lov forventes vedtatt i løpet av 2011 Lov om helse- og omsorgstjenester). Retten til tolkehjelp for hørselshemmede omtales i Lov om folketrygd 10-7f, og retten til tolke - og ledsagerhjelp til døvblinde i 10 7g. Retten gjelder den som oppfyller vilkårene i 10 5 (stønad til bedring av funksjonsevne i arbeidslivet) og 10-6 (stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet), og inngangsvilkårene til folketrygdloven for øvrig. Hjelpemiddelsentralens tolketjeneste har ansvar for nødvendig tolkehjelp og tolkeledsagerhjelp for å fungere i dagliglivet, arbeidslivet, utdanning og polikliniske helsetjenester iht. folketrygdloven og tilhørende forskrifter. Lov om helsetjeneste i kommune omhandler rett til helse og omsorgstjenester. Ansvaret for hjelpemiddelområdet i kommunen er regulert i Forskrift om habilitering og rehabilitering (regulerer både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten). Formålet med forskriften er å sikre at personer som har behov for habilitering og rehabilitering tilbys og ytes tjenester som kan bidra til stimulering av egen læring, motivasjon, økt funksjons og mestringsevne, likeverdighet og deltagelse. Forskriften skal videre sikre at tjenestene tilbys og ytes ut fra et brukerperspektiv, samordnet, tverrfaglig og planmessig, i eller nærmest mulig brukerens vante miljø, og i en for brukeren meningsfylt sammenheng. Tolkebistand er ikke nevnt spesielt i denne forskriften eller andre forskrifter for kommunal virksomhet. Opplæringslova: Rett til opplæring i og på tegnspråk er hjemlet i opplæringsloven. Eleven har rett til gratis opplæring og kommunen har ansvar (betalingsansvar) for tolketjenesten. Opplæring som del av bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet: Når attføringstiltaket omfatter opplæring/utdanning er det Folketrygdens 10-5, jfr som gjelder. I gråsonen mellom Opplæringsloven og folketrygdloven er betalingsansvaret for tolketjenesten ikke 3

5 4 avklart. Problemstillingen er løftet inn for NAV klageinstans. Det tas derfor forbehold om nye sentrale føringer på området. Introduksjonsloven: Loven nevner ikke spesifikt sansetap-problematikken i forhold til rett og plikt til norskopplæring for voksne innvandrere. For kjente funksjonshemminger gis det ekstratilskudd etter søknad til INN (Kvalifiseringssenteret for innvandrere). Disse midler benyttes blant annet til å dekke norskopplæring i og på tegnspråk. Sektoransvarprinsippet: Der retten til tolk følger av annen lovgivning enn Lov om folketrygd vil det være den aktuelle etat/ institusjon som vil være ansvarlig for bestilling av, og utgifter til, tolk. Tolk kan bestilles hos NAV, som fakturerer den aktuelle etat/institusjon i henhold til gjeldende satser. Tolkebrukere gis rett til tolking etter tre lover: Folketrygdloven, opplæringsloven og domstolloven. I tillegg gir pasient- og brukerrettighetsloven pasienter rett til medvirkning, informasjon og innsyn, herunder retten til tilrettelagt kommunikasjon. Forvaltningsloven fastslår det offentliges plikt til å veilede og informere, og til å høre partene før vedtak fattes. Forvaltningsorganet avgjør selv om veiledningen til parter og andre skal gis skriftlig eller muntlig. Det skal legges vekt på ønsket og behovet til den som skal få veiledning, jf. forvaltningslovforskriften 2. Omfanget av veiledningen bør tilpasses det konkrete behovet hos den som skal få veiledning. Dette innebærer at dersom en part som er døv eller hørselshemmet har behov for tolk, så må forvaltningsorganet bestille og bære utgiften for slik tolketjeneste. (klippet fra Rundskriv 10-7 bokstav f Tolkehjelp for hørselshemmede.) For øvrig: I de tilfellene hvor kommunen kan benytte egne ansatte tolker til oppdrag hjemlet i Folketrygdloven, kan NAV refundere utgiftene til denne tolkingen etter avtale. 5. Felles satsningsområder 1. Tolking på offentlige arrangement i regi av Trondheim kommune. Som et ledd i universell utforming. 2. Fremmedspråklige døve 3. Opplæring av kommunalt personale vedr. døvblindes behov for tilrettelegging (jfr. Forslag til statsbudsjett 2015) 4. Hvordan ivareta retten til kommunikasjon ved henvisninger i hjelpeapparatet 5. Kommunens dagtilbud for døve og døvblinde: innhold og satsning framover. 6.? 4

6 5 6. NAV akuttvakt tolk Akuttvakt for tolketjeneste innebærer at brukere kan komme i kontakt med tolketjeneste utenom ordinær arbeidstid ved akutt behov. Med akutt behov menes tilfeller hvor det fører til urimelig store konsekvenser for bruker å vente til neste virkedag med å få tolk. Vakthavende telefonvakt avgjør om meldte behov er å definere som akutt behov, og vurderer hvordan henvendelsen skal følges opp. Sør-Trøndelag er mottak for akutt tolkebehov i Region Nord, dvs. Møre og Romsdal, Sør og Nord Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Vakthavende vurderer om tolk skal rykke ut. Ved uttrykning skaffer vi tolk så snart det er praktisk mulig. Vakthavende kan også bistå med råd og veiledning for å avhjelpe situasjonen. Akuttvakttelefonen er betjent når NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag er stengt, dvs. fra 14:30 09:00 på virkedager, og hele døgnet ved helg og helligdag. Telefon eller sms til akuttvakt tolk er Akuttvakttjenesten er under vurdering, og planlegges organisert til ett felles nummer for hele landet. Dette planlegges iverksatt i Bestilling Oppdaterte rutiner for bestilling ligger på NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag sine sider på nav.no. 8. Behandlingstid NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag følger vanlige saksbehandlingsrutiner på førstegangssøknader. Bekreftelse på at bestilling er mottatt skal NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag gi innen 2 dager. 9. Prioriterte områder. Generelt prioriterer NAV tolkeoppdrag innen arbeid, utdanning og barn og unge. I tillegg prioriteres spesielt tolkeoppdrag innen akutt liv og helse, samt sentrale begivenheter i brukers liv. Det betyr at tolkeoppdrag innenfor dagliglivets gjøremål kan bli nedprioritert. 10. Samarbeidsforum Samarbeidsforum mellom aktuelle kommunale enheter og NAV etableres, møtefrekvens en gang i halvåret. Leder- og sekretariatsfunksjonen går på omgang mellom kommunen og NAV. Faste deltakere: Representanter fra NAV Hjelpemiddelsentral og Trondheim kommune. Brukerorganisasjonene kan inviteres til deltakelse i dette forumet. 5

7 6 Trondheim kommune tar initiativ til å innkalle til vårmøtet. NAV tar initiativ til å innkalle til høstmøtet. 11. Håndtering av uenighet Uenighet om forståelse og praktisering av regelverk og rutiner og andre uavklarte problemstillinger adresseres til overordnet samarbeidsutvalg. 12. Evaluering av vedlegget Dette vedlegget evalueres neste gang innen 2015, eller når det kommer nye sentrale føringer på området. Overordnet samarbeidsutvalg tar initiativ til evaluering. 6