Kurs med fødselshjelper hos MamaYoga

Transkript

1 Kurs med fødselshjelper hos MamaYoga Denne kurskvelden har vi fokus på hva du og din fødselshjelper kan gjøre sammen under fødsel. Her får fødselshjelper innføring i hvordan han/hun best mulig kan støtte fødekvinnen i å bruke det hun har lært på Gravideyoga 3. trimesterkurset under fødsel. Dere får en kort innføring i hva som skjer under fødsel både med hensyn til nervesystem og hormoner. Vi gir en innføring i hva dere kan gjøre for å optimalisere fødselsflyten og legge til rette for en best mulig fødselsopplevelse. Vi snakker om gode fødestillinger både for den fasen der riene er sterke og for forløsningsfasen. Men aller mest jobber vi med helt konkrete teknikker dere kan bruke sammen - som avspenningsteknikker, pust, massasje, affirmasjoner med mer. En og en halv time går fort og det er begrenset hva vi kommer igjennom på kurset. I dette kompendiet går vi litt mer i dybden innen disse temaene. Det er ikke nødvendig å skrive ut arkene, men les gjerne igjennom før dere deltar og gjerne igjen etter kurset. Kompendiet erstatter på ingen måte den praktiske gjennomgangen på kurset. Vårt mål med denne kurskvelden er at dere i fellesskap kan forberede dere på jobben det er å føde. Det har stor betydning at dere står mest mulig sammen om dette og vet hva dere kan gjøre for å lette jobben. En fødsel kan være intens og tøff, men ofte kan også små justeringer underveis gjøre at den oppleves mer kraftfull og givende. Det er helt avgjørende for selve opplevelsen at dere begge har tillit til denne prosessen og at dere begge føler dere trygge på både det som skjer og på hverandre. Det er viktig å huske at ingen fødsel er lik en annen. Det dere opplever er deres helt unike fødsel. Det finnes ingen perfekt fødsel eller noe fasit på det dere skal igjennom. Svarene på hva som er riktig å gjøre til enhver tid ligger i kvinnen. Det er hun som må gi seg hen til hva instinktene og intuisjonen sier at hun skal gjøre, men begge må utstråle tillit for at dette skal være mulig. Det aller viktigste fødselshjelper kan gjøre er å være tydelig og trygt til stede og å gi henne full tillit og støtte i det hun gjør. Samtidig hjelper det å være forberedt. Øv gjerne flere ganger sammen på det dere lærer på denne kurskvelden. Repetisjon virker som lim på hjernen og gjør at teknikkene er mer tilgjengelige for dere på den store dagen. Lykke til og vel møtt, begge to!

2 2 Hormonell endring før fødsel Omtrent fire uker før fødsel øker utskillelsen av enkelte hormoner i fødekvinnens kropp for å forberede til forløsningen. Allerede da settes mange av prosessene i gang som kan påvirke hvordan fødselsflyten blir. I denne perioden er det spesielt viktig at fødekvinnen og de som er rundt henne er flinke til å ivareta hennes behov. Forskning tyder på at selve prosessen med en naturlig fødsel starter ved at et hormon skilles ut fra babyens lunger som igjen gir signaler til kvinnens kropp om at den skal sette i gang fødselen. I kvinnen produseres hormoner som sørger for oppstart, flyt og fullbyrdelse av fødselsprosessen. Hormonene sørger også for tilknytning mellom mor og baby og sørger for at ammingen kommer i gang. Dette er sarte biologiske prosesser som lett lar seg påvirke enten i positiv eller negativ retning. Derfor er det viktig å vite at det som påvirker fødekvinnen også påvirker fødselsprosessen, tilknytning og amming. Man kan se for seg at hun går inn i en slags fødselsboble fire uker før fødsel som varer til omtrent fire uker etter babyen er kommet til verden. Hormonene øker lettere i denne perioden dersom hun føler seg varm, trygg, avspent, ivaretatt og får utrykke sine behov fritt. Hormonell endring under fødsel Flere forskjellige hormoner spiller viktige roller under oppbygging til fødsel, selve fødselen og barseltiden. OKSYTOCIN og ENDORFINER er de som styrer rier og gir smertelindring, dette er viktig kunnskap for alle som skal føde. Oksytocin er det hormonet som får livmoren til å trekke seg sammen (rier) under fødsel. Livmoren trekker seg sammen for å gi plass til at babyen kan komme seg ned gjennom bekkenet og ut til sitt nye liv utenfor livmoren. Oksytocin kalles også for kjærlighetshormonet eller hormonet for kontakt og tilknytning. Det gjør oss emosjonelt åpne og tilgjengelige for kontakt og støtte. Oksytocin utskilles også når man kysser, klemmer, får massasje og ved samleie der det når sin høyde i kroppen både hos mannen og kvinnen under orgasme. I alle disse situasjonene sørger også kroppen for at det skilles ut endorfiner sammen med oksytocin. Dette er kroppens naturlige opiat og virker smertestillende under fødsel. Endorfiner kalles også kroppens godfølelseshormon. Under fødsel sørger det for at fødekvinnen blir litt spaced out, at hun får en slags naturlig rus som gjør henne mer mottakelig for å følge sine instinkter, noe som er veldig viktig under fødsel. Slik det fungerer i kroppen så vil mer utskillelse av Oksytocin medføre mer utskillelse av endorfiner. Et unikt system spesielt tilrettelagt for å hjelpe kvinnen under fødsel. Det viktigste du trenger å tenke på i oppbyggingen til fødsel, under fødsel og i den første tiden etter fødsel er å føle deg varm, trygg, avspent og ivaretatt samt å utrykke dine behov tydelig.

3 3 Faktorer som støtter fødselsprosessen og bedrer fødselsflyten - Lav belysning - Privatliv det å være uforstyrret/uobservert - Intimitet og beskyttelse - Ingen krav om rasjonalitet - Å være avspent - Å være varm - Å utrykke seg tydelig om sine behov Alt dette trigger oksytocin og endorfiner. Under slike forhold vil fødekvinnen intuitivt velge bevegelser, lyder, pust og stillinger som kan føde hennes barn lettest. Faktorer som hemmer fødselsprosessen - Utrygghet og angst - Sult - Det å være på et nytt og ukjent sted - Tilstedeværelsen av en observatør - Det å fryse Alt dette trigger stresshormonene adrenalin og noradrenalin. Utrygghet og angst er det som kan hemme en fødsel mest. Dette fordi det forstyrrer den naturlige flyten av hormoner under fødsel, både timingen og mengden av hvert enkelt hormon. Dette igjen påvirker hvor godt kroppen jobber under fødsel. Kroppen vet hvordan den skal føde og barnet vet hvordan bli født! Ha tillit til det som skjer, stol på at kroppen hennes klarer det og husk igjen; hormonene øker lettere i denne perioden dersom hun føler seg varm, trygg, avspent, ivaretatt og får utrykke sine behov fritt.

4 4 Valg av stilling kan påvirke fødselsflyten Oppreist stilling I oppreist stilling har du mer plass i bekkenet, du får hjelp av tyngdekraften, bedre blodtilførsel/mer oksygen til livmoren slik at den jobber bedre. Du har større bevegelsesfrihet og stillingen stimulerer livmorhalsen, den sikrer flyt i fødselsprosessen og gir mer effektive rier. Står du stående framoverlent så avlaster det i tillegg ryggen og det gir en opplevelse av støtte, hvile og smertelindring. I denne stillingen er det lett å gi massasje og press mot rygg, bekken og baken noe som også gir smertelindring. Framoverlent stilling gir også stor åpning i bekkenet noe som gjør det lettere for barnet å bevege seg ned. Husk at oppreist stilling kan være stående, knestående, sittende eller hukstillinger. Her kan man veksle mellom dem for å unngå å bli sliten. Bruker du oppreist stilling er det større sjanse for at livmormunnen åpner seg raskere slik at den aktive fødselsfasen blir kortere. Det er vanlig å oppleve mindre smerte, større grad av komfort og ha mindre behov for medisinsk inngripen dersom du velger en oppreist stilling. Det er også mindre sjanse for at babyen skal oppleve ubehag og oppreist stilling gjør ofte at babyen er i bedre form etter fødsel. I disse stillingene opplever dessuten mor større grad av kontroll og kraft og samtidig større grad av fullstendig hvile mellom rier. Dersom du holder deg oppreist mye i aktiv fase beholder du lettere fødselsflyten! Men husk også å veksle mellom hvile og det å være aktiv.

5 5 Firbent/knelende stilling Ved stående, sittende eller liggende i en slags firbent/knelende stilling under fødsel kan fødselshjelper lett massere eller gi press mot rygg/bekken/baken. I disse stillingene er det lett å holde bekkenet åpent. Det er lett å variere fra den ene stillingen til den andre og dermed variere på graden av hvile og aktivitet. Står man ganske høyt oppe er det dessuten lett å gjøre bevegelsene med hoften. Dette er en god stilling både i den aktive fasen når riene er sterke og i forløsningsfasen når barnet kommer ut. Er du høyt oppe med overkroppen får du god hjelp av tyngdekraften. Blir du sliten i stående så prøv en av disse stillingene før du eventuelt legger deg ned. Du kan også komme ned til en nesten liggende framover lent stilling; støttet barnestilling, som brukes mye i yogaen som en hvilestilling. Denne stillingen gir dessuten en god opplevelse av skjerming og ro.

6 6 Sittende stilling Sittende stilling gir god støtte for kroppen og hvile til bena. Det er også en mindre belastende stilling for fødselshjelper. I sittende stillinger er det lett for fødselshjelper å massere skuldrene og i enkelte er det også ukomplisert å gi press mot rygg/bekken. Sittende på ball er det dessuten lett å bevege seg, noe som både kan hjelpe barnet lengre ned og gi smertelindring. Bakoverlent sittende stilling gir god hvile og nærhet for begge, men gir også mye mindre åpning i bekkenet og mindre stimulering av livmorhals og kan dermed stoppe flyten i fødselen. Husk å veksle mellom det å hvile og å være aktiv.

7 7 Sideliggende stilling I sideliggende stilling kan du fortsatt bevege deg, bekkenet er ganske åpent og stillingen gir god hvile til hele kroppen. Du mister imidlertid hjelp fra tyngdekraften så fødselsflyten kan stoppe litt opp eller riene kan bli litt mindre effektive. Denne stillingen bør ikke brukes i mange timer om gangen. Ta den som en hvilestilling når det blir veldig intenst eller du kjenner du må samle krefter. Dette er en bedre stilling enn liggende på ryggen siden du fortsatt har god bevegelse i bekkenet og blodsirkulasjon er god. Du bør ligge mest på venstre side fordi det gir en friere blodstrøm grunnet blodårenes plassering i bekkenet. I sideliggende kan fødselshjelper også gi press og massasje ved rygg/bekken/baken. Unngå i den grad det er mulig å ligge på rygg. Legg deg heller på venstre side dersom du trenger å ligge for å hvile. Stilling for å roe ned en fødsels som er vel intens Når man er i fødsel kan man både oppleve at riene blir for intense og at de nesten stopper opp. Da kan det være lurt å bruke forskjellige stillinger til enten å roe ned fødselen eller stimulere den. Dersom fødselen har veldig høy intensitet og du kjenner et behov for å roe ned litt kan det være til hjelp å ta hoften høyere enn brystet. Da får du vekten bort fra livmorhalsen slik at stimuleringen av riene blir litt svakere. Dette kan også lette litt på presset i bekkenet.

8 8 Stilling som øker fødselsflyten Har du utfordringen med at fødselsflyten ikke har kommet ordentlig i gang og du blir litt utålmodig så kan du velge å sitte eller stå på huk. I disse stillingene er det maksimal åpning i bekkenet, du har god hjelp av tyngdekraften (spesielt i høy hukstilling) og dette gjør at du får så stor stimulering av riene som mulig. Stående hukstilling er en ganske tung stilling så den kan med fordel brukes med støtte av en eller to personer. Er du stiv i anklene så kan det også være en fordel å få støtte ved å lene deg mot noe (fødselshjelper, en stol, en ball eller lignende) eller ved at du plasserer noe til støtte inn under hælene. Stillinger for forløsning av babyen Den stillingen som er mest gunstig for førløsningsfasen under fødsel er den som gir størst trykk og press inni bekkenet, krever minst muskelkraft, gir optimal avspenning for bekkenbunnen, gir best oksygenopptak til barnet og har den beste retningen for barnet å komme ned i forhold til tyngdekraften. I utgangspunktet er stående hukstilling den beste, men denne kan få forløsningen til å gå vel fort. Mener jordmor det av en eller annen grunn haster med å få barnet ut, vil denne stillingen være å foretrekke. Lav hukstilling er en fødestilling som brukes intuitivt av en del kvinner (og dette er en av de mest brukte forløsningstillingene på verdensbasis), men også her kan det bli litt for mye press og den kan være vanskelig å stå lenge i for mange. Derfor velger mange oppreist knestående (bildet) i fødselsfasen. I en slik oppreist stilling kommer presset fra babyen jevnt ned mot bekkenbunnen og det er mindre sjanse for at man får rifter. Man trenger i liten grad å presse siden livmoren her jobber godt på lag med tyngdekraften, bekkenet er veldig åpent og gir god plass til barnet (viktig å holde spredte ben i oppreist firbentstående og gjerne være framoverlent, uansett stilling). Dette, sammen med barnets instinktive bevegelser, gjør at barnet kommer lengre og lengre ned og ut uten særlig hjelp av annen muskelkraft fra kvinnen og hun kan i større grad kontrollere hvor fort barnet kommer ut. Alle strukturene i bekkenbunnen strekker seg jevnt ut rundt babyens hode noe som også minsker faren for rifter.

9 9 Blodtilførselen til både livmoren og babyen er god noe som både sikrer bedre pressrier og en mer behagelig reise for babyen. I forløsningsfasen kan også pusten være til hjelp. Dersom barnet må ut fort kan du holde pusten inne under pressrien for å styrke den. Dersom det ikke haster er det lurt å unngå denne pusten fordi mye kraft nedover kan skape rifter og skader i bekkenbunnen. Dersom du heller presser nedover på utånding, gjerne med en huhhuh-huh rytme, så vil presset komme mer gradvis og alle strukturene som påvirkes får bedre tid og anledning til å strekke seg uten skade. Retningen på presset blir også bedre siden du her ikke er aktiv med diafragmamuskelen, presset vil komme mer rett ned i vagina. Bruk affirmasjoner eller visualiser at livmoren og vaginaen åpner seg som to blomster for å slippe barnet ditt ned og ut til deg! Bevegelser som hjelper å få barnet lengre ned i bekkenet Under fødselen er hovedpoenget med alt som skjer at barnet skal bevege seg NED og UT. For å hjelpe barnet ned og ut kan fødekvinnen velge å gjøre bevegelser med hoftene. Ofte kommer disse bevegelsene instinktivt, i hvert fall dersom hun har god kroppskontakt, har brukt bevegelsene jevnlig under svangerskapet og er flink til å lytte innover på kroppens signaler. Hun kan velge å bevege hoften i sirkler, halvsirkler, åttetall eller bare bevege dem lett fra side til side eller fram og tilbake. Det er fint å holde bevegelsene så myke og runde som mulig og mange opplever det som god hjelp å gjøre dem rolig og rytmisk. Dette er ofte lett i oppreist stilling, spesielt lett sittende på fødselsball. Disse bevegelsene er fine å bruke også i de siste ukene før fødsel for å myke opp bekkenet og slik at kroppen husker dem når fødselen starter. Bevegelsene øker også blodsirkulasjonen som både er bra for livmoren og barnet. De fjerner spenninger som kommer siden barnet presset bekkenet innenfra og utover. Dette kan gjøre at bevegelsene oppleves avspennende og smertelindrende. Samtidig som hun gjør bevegelsene kan det være fint å tenke/kjenne på tyngde og si til seg selv; Babyen min beveger seg NED-NED-NED og jeg hviler TUNGT-TUNGT- TUNGT mot underlaget. Noen ganger vil det kjennes ekstra godt å stå med det ene benet litt lengre fram enn det andre og i denne stillingen gjøre de myke bevegelsene. Dersom babyens skulder for eksempel sitter litt fast under forløsningen kan dette være en god stilling for å løsne og hjelpe barnet lengre ned gjennom de myke bevegelsene. Det er viktig at bevegelsen starter i hoften og er mest konsentrert her, men den kan også fint gå opp gjennom ryggen og gjerne helt opp til hodet. Jo mykere og mer avspent, jo mer forløsende. Dersom fødekvinnen kjenner disse bevegelsene og lytter til kroppen under fødsel vil hun selv kjenne når og hvordan hun skal bevege seg og når det kjennes best å være i ro.

10 Avspenning og fødselspust På Gravideyoga 3. trimester og Kurs med fødselshjelper går vi igjennom forskjellige avspenningsteknikker som massasje, press og berøring. Øv på disse hjemme så det er tilgjengelig når trenger det under fødsel. Klarer du å være avspent og holde oppmerksomheten inne i kroppen støtter du en god fødselsflyt. I motsatt fall holdes mye energi og spenning låst og det er lettere for at stresshormonene trigges. Pust er et annet viktig avspenningsredskap. Den fødselspusten vi øver på i Gravideyoga 3. trimester er en lett, spontan og naturlig pust. Du kan puste inn gjennom nesen og ut gjennom munnen eller nesen. Velg det som føles mest avslappende for deg. Inn- og utpust gjennom munnen kan føre til hyperventilering under fødsel og bør derfor unngås. Fokuser på fødselspusten gjennom hele rien når de er sterke og vonde og du har behov for litt hvile. Riene er da på ca. 1 minutt. Når rien starter kan du velge å ta en litt dypere innpust/hilsningspust eller bare la pusten være spontan hele tiden. Hilsningspusten kan være et signal til fødselshjelper om at en ri starter. Fødselshjelper ser da på klokken og sier i fra når det har gått 15 sekunder, 30 sekunder og 45 sekunder. Når du kjenner at rien slipper taket kan du velge å ta en dyp innånding igjen og tenke deg at utåndingen fjerner spenningene som er bygget opp. Tydeliggjøringen av disse tidsintervallene betrygger deg i at rien ikke varer evig og gjør det lettere å takle smerten. Bruk gjerne en avspenning med kroppsgjennomgang mellom riene som en sjekk på at kroppen slapper av mest mulig og er forberedt på neste økt. Underveis i rien kan du tenke at hver innånding gir kroppen mer overskudd og energi og at hver utånding får kroppen til å tynge ned og slappe mer av. 10 Dersom kroppen er avspent støttes flyten av de hormonene som sørger for best mulig utvikling av fødselsprosessen. Vurderinger underveis i fødselen Hvordan er energien i rommet? Kanskje dere trenger en endring i energien for å få bedre flyt i fødselen? Kanskje hun trenger ny energi i form av aktivitet, mat, drikke, musikk eller annet? Kanskje hun trenger mer hvile hvordan kan dere få det til? Kanskje hun/dere trenger frisk luft? Ikke vær utålmodig, det tar den tiden det tar Husk målet: Du går igjennom dette for å oppleve livets største mirakel!

11 11 Til fødekvinnen: Fine affirmasjoner som kan hjelpe under fødsel Myk munn /myk livmormunn Bevegelser får barnet NED Når jeg puster inn slapper jeg av i kroppen, når jeg puster ut smiler jeg Pust inn energi/pust ut smerte/ubehag/angst Pust inn kraft/pust ut opplev avspenning Min kropp vet hvordan den skal føde Min baby vet hvordan den skal bli født Jeg er sterk og rolig Jeg stoler på kroppen min JA! NED! ÅPNE! Min nedre mage er myk, varm og åpen Tenk: Den lille babyen din som ligger i fosterstilling inni deg. Klargjør seg til å komme ut, til å finne sin vei ut av bekkenet ditt. Tenk: Min baby passer bekkenet mitt perfekt og Min baby er på vei NED. Fine visualiseringer som kan hjelpe under fødsel Forestill deg hvordan livmoren trekker seg sammen. Tenk deg de rytmiske sammentrekningene som gjør åpningen og passasjen for barnet ditt klar. Tenk deg at den øverste delen av livmoren er sterk og kraftfull, den sørger for at barnet presses lengre ned i bekkenet og at livmorhalsen blir trukket til side slik at åpningen gradvis blir stor nok. Tenk deg den nederste delen av livmoren som myk, varm og åpen. Se for deg livmorhalsen og vaginaen som to blomster som mykt skal åpne seg. Barnet ditt blir først født gjennom den første blomsten (livmorhalsen) og så den neste blomsten (vagina). Fokuser på pusten. Tenk deg at du puster inn styrke og energi på innånding og puster ut tyngde og mykhet på utånding. Tenk deg at innånding fyller deg opp med alt det du trenger; kraft og oksygen og utåndingen fjerner alt du ikke har bruk for; anspenthet, angst og CO2. Tenk deg at innånding gir krefter til den øverste delen av livmoren som jobber med å presse barnet ned og trekke livmorhalsen opp. Og at utåndingen gjør at barnet synker ned mot den myke og stadig mer åpne livmorhalsen. Styrke og energi på innånding og avspenning og tyngde på utånding. Tenk deg hvordan livmoren, tyngdekraften og barnet jobber sammen for å gjøre reisen fra tilværelsen i mors liv og ut i verden lettere, mykere og bedre. Din kropp vet hvordan den skal føde og ditt barn vet hvordan bli født.

12 12 Til fødselshjelper: Hva fødselshjelper bør være under fødselen Fødselshjelpers aller viktigste rolle under fødselen er å være tilstede, vise støtte og tillit til fødekvinnen. Vær deg selv og vær tydelig til stede både fysisk og mentalt slik at hun vet hun kan stole på din støtte. Vis henne at du har tillit til henne og til kroppen hennes og alt det fantastisk hun gjør under fødselen. I tillegg kan du tenke deg at du er den som skal passe på henne og sørge for at hun føler seg trygg. Dersom hun trenger ro, fred og privatliv så gir du beskjed om det til de som eventuelt er der. Har hun andre behov så er det du som er bindeleddet mellom henne og omverdenen. Du skal være den rasjonelle tilretteleggeren, mens hun skal få fullt fokus på å lytte innover og på å hengi seg til fødselsprosessen. Husk at det er helt avgjørende for fødselsflyten at hun føler seg trygg, har privatliv og klarer å slappe av. Din kjærlige tilstedeværelse, støtte og tillit er utrolig viktig for henne! Hva fødselshjelper kan gjøre under fødselen Vis din tydelige støtte og kjærlighet gjennom positive ord Gi massasje eller press. Berøring i seg selv kan hjelpe. Ta tiden under riene Gi henne vann som drikke eller smertelindring i form av dusj eller bad Stimuler oksytocin; kyssing, klemmer, berøring, det at du lytter til hennes behov og tar dem alvorlig og din kjærlige tilstedeværelse hjelper Hjelp henne med å finne gode stillinger der hun opplever støtte, kanskje spesielt dersom du ser at ting går for fort/for sakte Støtt henne i å bruke affirmasjoner Vær den som kommuniserer med jordmor, lege etc. så hun kan konsentrere seg om det som skjer i kroppen og til fulle konsentrere på å følge fødselsprosessen. Det hjelper masse at du gjør det som står ovenfor, men husk at din viktigste oppgave er å sørge for at hun varm, trygg, avspent, ivaretatt og får utrykke sine behov fritt.

13 Etter fødsel Fødselen avsluttes ikke med at barnet blir født, men av at morkaka blir født. Tiden mellom barnet blir født og morkaka blir født kalles etterbyrden/tilknytningsfasen, og hvordan man håndterer denne fasen har stor betydning både for mor og barn. Den medisinske måten å forholde seg til etterbyrden/tilknytningsfasen blir kalt Active Management og handler om å kutte navlesnoren raskt, sette en sprøyte med syntetisk oksytocin for å få livmoren til å avlevere morkaka raskt og effektivt. Dette gjør at etterbyrdsfasen blir fylt av uro, smerter grunnet sterke sammentrekninger i livmoren og forstyrrelser på grunn av undersøkelsene som må gjøres i etterkant av sprøyten. Ofte blir også barnet i denne sårbare fasen fjernet fra mor for å bli veid og målt, dette kan påvirke den naturlige cocktailen av hormoner. På en travel fødestue kan dette umiddelbart virke hensiktsmessig, men det kan gi barnet ditt en unødig stressende inngang i livet og kan føre til ammeutfordringer som kan følge dere langt inn i barseltiden. En mer fysiologisk måte å håndtere etterbyrden/ tilknytningsfasen på kan være å foretrekke. De sarte og lett påvirkelige hormonene som er aktive under fødsel er også svært viktige for denne siste fødselsfasen. Hud og øyenkontakt mellom mor og baby og babyens første amming sørger for et høyt nivå av hormonet oksytocin. Dette gjør at mor og baby opplever en sterk ro og forbindelse samtidig som hormonet også sørger for at livmoren trekker seg sammen og skyver morkaka ut. Endorfinene sørger for å skape en boble der både mor og baby er litt på en annen planet, fylt av godfølelse. Hormonet prolaktin sørger for at mor er veldig åpen og mottakelig for babyen og sørger samtidig for at den første melken blir produsert i brystene hennes. For at disse hormonene skal beholde sitt høye nivå og i oksytocin sitt tilfelle økende nivå må mor og baby overlates til seg selv uten forstyrrelser. Man lar navlesnoren være på, gjerne til den har pulsert ferdig, men minst ett til fire minutter. Dette gir en myk tilnærming til verden utenfor mors liv. Pusterefleksene og blodsirkulasjonen får tid til å komme ordentlig i gang. Det å la navlesnoren være urørt i etterbyrden sørger både for blod og oksygen til babyen, men også jern og viktige stamceller som er i morkaka ved fødsel. Stamcellene er unike for dette stadiet i utviklingen og vil opptas i barnets beinmarg kort tid etter fødsel der de blir til forskjellig typer blodproduserende celler. Samtidig må man sørge for at mor og baby er varme. Dette for å få ned nivået av adrenalin og noradrenalin. Nedgangen i disse hormonene gjør også at nivået på oksytocin kan stige. Dersom dette ikke skjer vil ikke livmoren jobbe optimalt og det kan være fare for farlige blødninger hos mor. Dessuten vil fortsatt høyt nivå av stresshormoner hos babyen påvirke negativt helt i starten av livet utenfor livmoren. For å gi mor og baby de beste forutsetninger bør man den første timen etter fødsel la mor og baby være uforstyrret, varme og i ro samt unngå å kutte navlesnoren unødig tidlig. 13

14 Etterfødselskurs hos MamaYoga Fra åtte uker etter termindato kan du ta med deg babyen på yogakurs hos MamaYoga. Her kan mor trene kroppen sin i kontakt og samspill med babyen som på sin side både er deltaker i øvelsene og mottaker av mors beste babymassasje. Dette er en sosial og veldig fin måte å dele tiden med andre med tilsvarende behov og ønsker. Barselyoga Dette kurset er ment for nybakte mammaer som kjenner seg klare til å starte det første arbeidet med å få kroppen mer på plass igjen etter fødsel. Øvelsene varierer fra lette og rolige til mer fysisk krevende for mor. Vi jobber med å styrke kjernemuskulaturen spesifikt og kroppen generelt og å løse opp spenninger i rygg, skuldre og nakke. Kontakten mellom mor & baby står i fokus. Hver time avsluttes med ca. 20 minutter deilig babymassasje som gir mor & baby god anledning til å ha tett og nær kommunikasjon. Vi anbefaler oppstart på dette kurset primært fra ca. to måneder etter termindato og det egner seg spesielt godt for mor og barn i perioden 2-5 måneder etter termin. Du kan gå på Barselyoga fram til babyen din begynner å krabbe eller på annet vis blir mobil slik at det utfordrer din yogapraksis. Barselyoga er en myk og samtidig aktiv yogatime som også har satt av spesifikk tid til babyen gjennom babymassasje. Dersom du kjenner at kroppen har behov for mer kraftfull yoga anbefaler vi deg å melde deg på BarselPower. BarselPower Dette er klassen for deg som ønsker å komme skikkelig i gang med kroppen igjen etter svangerskap og fødsel. BarselPower er en kraftfull måte å styrke kroppen på samtidig som du koser deg sammen med babyen din. I mange av øvelsene vil babyen være en aktiv deltaker, enten ved at begge gjør øvelsen eller at babyen utfordrer deg ved å delta med sin tyngde, noe som gjør øvelsene mer kraftfulle enn om du skulle gjøre dem uten barnets vekt. Hver time avsluttes med ca. 20 minutter deilig babymassasje som gir mor og baby god anledning til å ha tett og nær kommunikasjon. Vi anbefaler oppstart på dette kurset primært fra omtrent to måneder etter termindato dersom er du i god form. Du kan gå på BarselPower fram til babyen din begynner å krabbe eller på annet vis blir mobil slik at det utfordrer din yogapraksis. BarselPower er en kraftfull og fysisk krevende yogatime samtidig som den gir rom for nærende tid med din baby. Dersom du kjenner at kroppen har behov for en myk opptrening eller du har problemer med vonde skuldre eller armer anbefaler vi at du starter med Barselyoga først og så fortsetter med BarselPower når du kjenner deg klar for mer kraftfull trening. 14