Barnehagens samarbeid med minoritetsspråklige foreldre

Transkript

1 Barnehagens samarbeid med minoritetsspråklige foreldre Barnehagekonferansen i Møre og Romsdal 2016 MØT MEG Målfrid Bleka

2 Flerkulturelle perspekbver i rammeplanen det norske samfunnet er langt mer sammensaf enn Bdligere. Det er derfor mange måter å være norsk på. Det kulturelle mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen. (Kunnskapsdepartementet 2011:7)

3 Barnehager, skoler, høgskoler og universiteter skal forberede alle på å leve og virke i et flerkulturelt samfunn. (Strategiplan Likeverdig opplæring i praksis )

4 Fjeldlund barnehage: Boka hjem Bl meg Førskolebarna, foreldre, søsken og personalet i barnehagen møtes en efermiddag i måneden for å lese bøker og gjøre akbviteter sammen. Barna låner med seg bøker hjem. Prosjektet avslufes hvert år med en utsblling på biblioteket. En far: «Nå er det mange som kjenner hverandre. Vi kommer 6l å holde kontakten og samarbeide videre når barna begynner på skolen.» En mor: «Det er hyggelig å gjøre 6ng sammen med barna i barnehagen. Vi får ideer 6l ak6viteter vi kan gjøre med barna hjemme.»

5 Rammeplanen - om samarbeid med foreldre Personalet har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon om og begrunnelse for barnehagens virksomhet og invitere foreldrene Bl medvirkning. (Kunnskapsdepartementet 2011:20)

6 Mangfoldige foreldregrupper inviterer Bl refleksjon om samarbeidet Hvem er foreldrene i vår barnehage? Hvordan BlreFelegger vi for foreldres medvirkning og deltagelse? Hva ønsker vi å formidle Bl foreldrene og hvordan gjør vi det? I hvilken grad får foreldrene snakke om det som oppleves meningsfylt for dem?

7 Foreldre i barnehagen - ingen ensartet gruppe Ulik sosial og kulturell bakgrunn Ulikt utdanningsnivå Ulike livssituasjoner Ulike ønsker og behov Målfrid Bleka, Nafo

8 Foreldre med bakgrunn fra andre land Det å begynne et nytt liv i et annet land i voksen alder er kanskje en av de største forandringer som kan skje i en persons liv. Det krever at en må lære seg et nytt språk, tilpasse seg et nytt samfunn, etablere seg med bolig, arbeid og sosialt nettverk. Foreldre må samtidig også støtte og oppdra sine barn i tilpasningen til et samfunn de selv ikke har vokst opp i. Hverdagen i norsk barnehage kan oppleves svært forskjellig fra foreldrenes egne erfaringer fra sine hjemland. (morsmal.no)

9 Det vanskelige er nok å få med seg det som vert forventa av meg, som mor. Det å kunne være i førekant og forstå. (En mor fra Eritrea i boka Sjå mangfaldet vårt! Tankar kring barndom sec fra foreldreståstaden Kyrkjevegen barnehage)

10 Når eg tenkjer Blbake på min Bd som barn i barnehage i Polen, og så ser og opplev mine ungar sine liv i den norske barnehagen, får eg mange tankar og meiningar. Eg opplev at barndom i Noreg er høgt respektert og at ungar får ein sterk sjølvbllit, vert flinke sosialt og har ein stor grad av fridom. DeFe er flof. Likevel meiner eg at det kan verte lif for frif og ustyrleg. Eg saknar det eg kallar disiplin, og med det meiner eg ein respekt og konsentrasjon rundt BlreFelagte og organiserte verksemder. (En mor fra Polen i boka Sjå mangfaldet vårt! Tankar kring barndom sec fra foreldreståstaden Kyrkjevegen barnehage)

11 For at dialogen skal være fruktbar, må man kunne se andres ståsted uten å slipe sic eget av syne. (Gjervan, Andersen og Bleka 2006)

12 Dialog En genuin dialog mellom likeverdige samarbeidspartner forutsefer gjensidighet, dvs. at en ser likheter mellom seg selv og de andre.

13 Forts. om dialog At deres liv og levemåte er like meningsfull, sammenhengende og forståelig som vårt. At deres liv, i likhet med vårt liv er strukturert av økonomiske, polibske og kulturelle forhold. At de i likhet med oss er opptaf av å Blpasse seg sine omgivelser og om nødvendig også er i stand Bl å forme, motstå og endre sin virkelighet. At de er individer med egen idenbtet og egne meninger og ikke et resultat av vår analyse av dem. (S. Loona 2012)

14 Felles for mange foreldre med minoritetsbakgrunn De kommer fra samfunn som på ulike måter er forskjellig fra det norske: Andre tradisjoner for barneomsorg og skolegang Fokus på andre verdier i barneoppdragelse Forholder seg Bl barn med spesielle behov på andre måter Religion har en mer sentral plass i samfunnet Annet forhold Bl myndigheter og offentlighet Hvordan preger disse forholdene dialogen med foreldrene?

15 Foreldres ønsker for sine barn Undersøkelser foretatt i mange land i verden viser at foreldre har omtrent de samme ønskene for sine barn. De vil at deres barn skal ha god helse respektere seg selv og andre være hjelpsom og ærlig skaffe seg en god utdanning og få seg en god jobb.

16 ForeldrestøFe ForeldrestøFe innebærer å hjelpe foreldre Bl å bli mer bevisst egen oppdragelsespraksis. Fagpersonen kan bidra med sin kunnskap og erfaring, og bli spesielt vikbg som spørsmålssbller. (V. Glaser Holte 1998)

17 Nyankomne foreldres tanker om barnas behov for å bearbeide sorg og kriser Foreldre og barn har bakgrunn fra ulike samfunn, der forskjellige tradisjoner for å bearbeide sorg og kriser vektlegges. Det blir derfor vikbg å bli kjent med hva foreldrene mener at barna først og fremst trenger. Foto: Redd barna

18 Ulike typer akbviteter i barnehagen Aktiviteter som gir barnet mulighet til å uttrykke seg om sine minner, enten verbalt eller gjennom lek, drama, tegninger, tekster, sang og musikk. Aktiviteter som gjør barnets nåtid så behagelig som mulig, ved at det får gjøre noe det liker og har glede av her og nå. Aktiviteter som skaper forutsigbarhet for barnet gjennom faste regler, rutiner og ritualer i barnehagehverdagen. Les mer på NAFOs sider om nyankomne 0 6 år

19 Uformelt og formelt samarbeid Daglig kontakt Foreldremøter Foreldresamtaler/ konferansebmer Samarbeidsutvalg Samarbeid med andre instanser FilmsnuFer om foreldresamarbeid

20 Film: Flerspråklig arbeid gjennom rollelek i Lundedalen barnehage Vi ser hvor vik6g foreldrene er i forhold 6l å styrke språkmiljøet i barnehagen. Vi snakker mer med foreldrene om språk enn 6dligere. Vi føler at vi har fåc bedre kontakt med foreldrene og at de har fåc en mye større forståelse for vår jobb. De ser at barna lærer mye ved å leke. Det har blic lecere å prate med foreldrene i garderoben. Vi har et felles mål. (Pedagogisk leder)

21 Morsmålets betydning for læring og utvikling Iden(tetsutvikling: Relasjoner Bl foreldre/familie Kogni(v utvikling: Å ucolde seg på sif alders- og utviklingsnivå Språkutvikling: VikBg for andrespråksutviklingen Individuell og samfunnsmessig kapital! (Valvatne og Sandvik 2004) 21

22 Flerspråklighet er en styrke Styrker evnen Bl kreabvitet og Bl å ta andres perspekbv. Bidrar Bl en større åpenhet for andre kulturer. Gir forståelsen for at erfaringer kan tolkes og formidles på ulike måter. Tospråklige personer utvikler demens flere år senere enn enspråklige. (Bentzen 2012)

23 Store gucer snakker norsk! Mamma Hanna er bekymret for sønnenes norskspråklige utvikling. Hun og mannen har et annet morsmål enn norsk. Sønnen deres på 4 år er født i Norge og har gåf i barnehage siden han var to. Hjemme snakker de stort sef morsmålet. GuFen forstår morsmålet godt, men han nekter å snakke noe annet enn norsk. Når mamma spør sønnen om hvorfor han ikke vil snakke morsmålet med henne, svarer han: Fordi store gufer snakker norsk, mamma! (Gjervan og Svolsbru i Barnehagefolk )

24 Muligheter Bl å snakke sine ulike språk For at barn og unge skal utvikle sin flerspråklighet behøver de rikelig anledning Bl å anvende sine ulike språk. I hvilken grad barn ønsker å snakke sine morsmål vil være avhengig av den støfen og anerkjennelsen de møter, både i familien, i barnehagen, blant venner og ellers i samfunnet.

25 Flerspråklige bøker Det flerspråklige bibliotek har Den lille larven AldrimeC på åfe ulike språk: Arabisk, finsk, kinesisk, somali, thai, tyrkisk, urdu og vietnamesisk.

26 Geitekillingen oversaf Bl arabisk og polsk

27 Bøker og fortellinger fra ulike tradisjoner: For eksempel indisk og tysk-dansk

28 NAFOs nefsider Hjemmesidene: hfp://nafo.hioa.no Tema Morsmål:

29 Barnehagens to språktoner Personalet i barnehagen bruker to ulikes språktoner når de snakker med barn, en undervisningstone og en utvekslingstone. Den samme tendensen finnes i personalets møte med foreldre. Hvilken tone man møter, avhenger bl.a. av barnets kjønn og etnisitet. (CharloFe Palludan 2007)

30 Lekemiljøet i en barnehage Hva skjer i praksis i en dansk barnehage med barn med forskjellig kulturell og sosial bakgrunn? Er det en reel integrasjon mellom barna? Hva bestemmer barns sosiale preferenser? (Helle Bundgaard & Eva Gulløv 2008)

31 Sosiale preferanser blant barn Mønster i barns valg av lekekamerater Tendens Bl at etnisk danske middelklassebarn leker sammen og at minoritetsbarn leker sammen (Helle Bundgaard & Eva Gulløv 2008)

32 Mulige årsaker Språk Materielle erfaringer Pedagogiske akbviteter Referenser Relasjoner utenfor insbtusjonen (Helle Bundgaard & Eva Gulløv 2008)

33 Mulige konsekvenser Forskjellige erfaringer kan føre Bl sosiale oppdelinger Noen minoritetsbarn erfarer at de ikke inkluderes i de dominerende relasjoner og akbviteter De minoritetsspråklige barna foretrekker hverandres selskap på tvers av religiøse, etniske og språklige forskjeller Disse erfaringer kan påvirke de minoritetsspråklige barnas Blgang Bl vennskap og pedagogiske akbviteter fremover (Helle Bundgaard & Eva Gulløv 2008)

34 Et komplekst kulturbegrep? 1) Kultur som et hverdagsbegrep: Refererer Bl tradisjon og opprinnelse. En stabsk kulturforståelse. Brukes for å beskrive verdier og væremåter som er forskjellig fra det dominerende. 2) Kultur som et analy(sk begrep: Fokus på prosesser som skaper mening. Ikke en idenbfiserbar størrelse, men verdier og oppfatninger som stadig skapes av mennesker i deres samspill med andre. (Bundgaard og Gulløv 2008)

35 Hvordan skape en felles kultur i barnehagen? Den aller største ucordring for "det flerkulturelle felleskapet" er ikke å forstå "de andre", men å redefinere seg selv i møte med de andre. I dagens flerkulturelle samfunn bør vi arbeide for en pedagogikk der alle uansef bakgrunn får mulighet Bl å bidra med sine erfaringer og slik være med på å skape et fornyet fellesskap basert på likeverd. (S. Loona 1995)