2. Anskaffelse av tjenester innenfor rusområdet(tsb)

Transkript

1 Styremøte i Helse Sør-Øst RHF 21. september 2012 DRIFTSORIENTERINGER FRA ADMINISTRERENDE DIREKTØR 1. Oppfølging etter Det er utarbeidet flere rapporter etter 22/7, nå sist rapporten fra 22. julikommisjonen som ble lagt frem 13. august. Det foreligger en rekke anbefalinger og konklusjoner som må gjennomgås, prioriteres og undergis nødvendig oppfølging. Det er viktig at dette skjer samordnet og i tråd med ansvarsprinsippet. Som et initiativ i denne sammenheng har Helse- og omsorgsdepartementet i brev av konkretisert oppdrag til bl.a. Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene. Det ble også avholdt et første møte om dette i departementets regi Det vises til vedlagte foilpresentasjon der status og videre oppfølging beskrives. 2. Anskaffelse av tjenester innenfor rusområdet(tsb) Styret ble i styremøtet 21. juni orientert om den videre prosessen rundt inngåelse av avtaler innenfor rusområdet (TSB). Resultatet av anskaffelsen var at det kom inn to nye tilbydere, Manifestsenteret og Frelsesarmeen, mens to tidligere avtaleparter, Kirkens bymisjon NyBøle og Phoenix Haga, ikke fikk ny kontrakt. Begge institusjonene som ikke fikk ny kontrakt klaget på tildelingen. Resultat av klagebehandlingen var at Kirkens Bymisjon NyBøle ikke gikk videre med klagen. Det ble derfor inngått avviklingsavtale med Kirkens Bymisjon NyBøle før sommeren. Phoenix Haga begjærte midlertidig forføyning, noe som gjorde at avtalene innenfor langtidsbehandling ikke kunne skrives før etter at saken var behandlet av retten. Tingretten behandlet saken 26. juni, og ga i sin kjennelse Helse Sør-Øst RHF medhold. Avtalene innenfor langtidsbehandling ble deretter underskrevet. Phoenix Haga anket videre til Lagmannsretten, som avviste anken. Det er nå også inngått avviklingsavtale med Phoenix Haga. Hovedinnholdet i avtalen er at alle inneliggende pasienter får gjennomført sin behandling på Phoenix Haga. Dette sikrer ivaretakelsen av pasientene og vil også skje innenfor den samlede økonomiske ramme man har blitt enige om. Avtalen er også gitt en slik konstruksjon at den skal kunne ivareta de forpliktelser som ligger i lov- og avtaleverk hva gjelder de ansatte. Anskaffelsen er med dette avsluttet. Side 1 av 7

2 3. Anskaffelse av radiologiske tjenester gjennomført konkurranse Styret ble i møtet 24. mai 2012 orientert om at Helse Sør-Øst RHF skulle utlyse konkurranse for leveranse av radiologiske tjenester, etter en periode med midlertidige avtaler etter en hasteanskaffelse i Konkurransen, som hadde tilbudsfrist , har vært inndelt geografisk i sykehusområder. Tilbyderne kunne tilby sine tjenester innenfor ett eller flere sykehusområder, men tilbudet innen det enkelte sykehusområdet måtte dekke undersøkelser innenfor alle de fire definerte modalitetene (MR, CT, ultralyd og konvensjonell røntgen). For å opprettholde konkurransen i markedet ble det lagt opp til at den enkelte tilbyder maksimalt kunne bli tildelt kontrakt for 60 % av det utlyste volumet innenfor ett sykehusområde, med unntak dersom det kun var en tilbyder i et område. Det utlyste volum av radiologiundersøkelser har vært presentert og diskutert i flere møter med fagdirektører i foretaksgruppen. I tillegg har RHFet vært aktiv dialog med fagpersoner fra HF under utarbeidelse av kravspesifikasjonen. Prosjektgruppen for anskaffelsen har bestått av personer fra Sykehuspartner, Avdeling for eksterne helsetjenester og Avdeling for medisin og helsefag. Fagpersoner fra Oslo universitetssykehus HF og Vestre Viken HF har bistått i evaluering av tilbudene. I anbudsdokumentene har det vært satt omfattende krav til kvaliteten ved de tilbudte volumene bl.a. til bemanning, tekniske løsninger, serviceløsninger, etikk, lønns- og arbeidsforhold, HMS, soliditet og avvikshåndtering. Alle kvalitetskrav må være oppfylt for å delta i konkurransen. Dette gjør at de ulike leverandørene leverer tjenester av god kvalitet og at kvalitetskravene er oppfylt ved de ulike instituttene. Konkurransen er deretter gjennomført med pris som endelig tildelingskriterium. Fem leverandører leverte tilbud, av disse fikk følgende fire kontrakter: Aleris Helse tildeles kontrakt i Oslo Curato Røntgen tildeles kontrakt i Østfold, Akershus, Innlandet, Vestre Viken og Telemark/Vestfold Røntgensenteret AS tildeles kontrakt på Sørlandet Unilabs Norge tildeles i Østfold, Akershus, Oslo, Innlandet, Vestre Viken, Telemark/Vestfold og Sørlandet Det har vært en målsetting å øke konkurransen i markedet og legge til rette for nyetablering, og dette var grunnlaget for bestemmelsen om at et en leverandør ikke kunne få mer enn 60% av det totale volumet i et sykehusområde, forutsatt at det var flere enn en tilbyder. Vi har lykkes i dette; det blir to leverandører av polikliniske tjenester i alle sykehusområder, noe som innebærer endringer for sykehusområdene Sørlandet, Østfold og Akershus hvor det tidligere kun har vært en leverandør. Den geografiske tilgjengeligheten øker etter denne anskaffelsen ved at det i Østfold etableres et radiologisk tilbud i Sarpsborg i tillegg til Fredrikstad, videre i Akershus der det etableres tilbud i Lørenskog i tillegg til Lillestrøm. Konkurransen har også hatt en gunstig effekt på prisene. Ved klagefristens utløp er det ikke kommet klager og kontrakter er nå signert. De nye kontraktene gjelder fra Side 2 av 7

3 Kostnaden ved de inngåtte kontraktene er lavere enn hva som ble estimert i anbudsdokumentene. Det er flere faktorer som kan ha bidratt til dette. En av disse er at det i tidligere konkurranser har vært utlyst et økonomisk volum slik at leverandørenes priser har vært avgjørende for hvilket volum av radiologiske tjenester vi har fått levert. I denne konkurransen har vi utlyst et definert volum av radiologitjenester per sykehusområde. Fordi vi ikke hadde oversikt over leverandørenes priser estimerte vi et kostnadsanslag basert på en antagelse om maksimale priser. I tillegg er det innført et nytt kodeverk med bestemte sett av undersøkelser innenfor hver modalitet mot det gamle systemet som i stor grad var påvirket av leverandørenes registrering. Nytt kodeverk gir mindre muligheter for å manipulere takstene, men vi er usikker på om konverteringen kan gi en volumeffekt. Situasjonen fremover skal overvåkes nøye, bl.a. gjennom oppfølgingsenheten som nå etableres innenfor dette området, bestående av representanter fra Medisin og helsefag og Eksterne helsetjenester. 4. Avviklingsavtale Phoenix Haga Brev fra FO Østfold adressert til styret i Helse Sør-Øst RHF ble sendt styret i e-post 30. august FO Østfold ber i brevet styret å sikre en faglig god avviklingsavtale som ivaretar både pasienter og ansatte. Administrerende direktør vil i tilknytning til dette orientere styret om følgende: Phoenix Haga og Nybøle var de to rusinstitusjonene som ikke ble tildelt avtale i den nylig gjennomførte konkurranse. Avviklingsavtale med Nybøle ble inngått før sommeren. I forhandlingsmøte 29. august ble det også oppnådd enighet med Phoenix Haga om innholdet i en avviklingsavtale. Det gjenstår kun noen mindre tekstlige formuleringer før avtalen er klar til underskrift. Hovedinnholdet i avtalen er at alle inneliggende pasienter får gjennomført sin behandling på Phoenix Haga. Alle pasientforløp vil da være avsluttet 31. mars Dette sikrer ivaretakelsen av pasientene og vil også skje innenfor den samlede økonomiske ramme man har blitt enige om. Avtalen er også gitt en slik konstruksjon at den skal kunne ivareta de forpliktelser som ligger i lov- og avtaleverk hva gjelder de ansatte. I forhandlingsmøtet har man gitt uttrykk for en felles oppfatning om at man har kommet fram til en avtale som er akseptabel for begge parter. 5. Helse Sør-Øst RHF - Status vedrørende ny meldeplikt i spesialisthelsetjenesteloven 3-3 Meldeplikt etter ny 3-3 i spesialisthelsetjenesteloven trådde i kraft 1.juli Lovpålegget krever en utvikling av alle de elektroniske avvikssystemene i regionen for å imøtekomme kravet om elektronisk melding fra virksomhet (helseforetakene) til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Tidligere ble disse meldingene om alvorlige pasientskade sendt til Fylkesmannen/Helsetilsynet. Nå skal meldinger om uønskede hendelser som førte til betydelig pasientskade eller kunne ført til pasientskade meldes til Kunnskapssenteret straks (innen 24 timer) etter at hendelsen er oppdaget. Side 3 av 7

4 Prosjektet er etablert i Medisin- og helsefag og har en koordinerende/understøttende funksjon i forhold til helseforetakene. Målet er å bidra til at det for avvikssystemene utvikles en funksjonalitet som muliggjør elektronisk melding av pasientrelaterte hendelser til Kunnskapssenteret. Løsningen skal være i overensstemmelse med eksisterende lovvedtak Status i Helse Sør-Øst RHF er at det per dags dato er fem (5) forskjellige elektroniske avvikssystemer, hvorav et, som er implementert ved fem (5) helseforetak, kun har en nødvedlikeholdsavtale. Alle helseforetak/sykehus vil inntil etablert elektronisk løsning er tilgjengelig fra virksomhetens avvikssystem, benytte webløsning tilgjengelig fra for innmelding av meldepliktige pasienthendelser til Kunnskapssenteret. Innmelding skjer fra virksomhetsressurser i helseforetak/sykehus da det er virksomheten som er meldepliktig. Arbeidet er per dags dato ikke sluttført, da meldingssløyfen fra virksomhetene/sykehuspartner til Kunnskapssenteret ikke er klar. Implementeringsplan forelå medio august 2012 som viste at implementering av elektronisk løsning (basismelding) i virksomhetenes avvikssystemer vil være klar medio september Videre implementerting av meldingssløyfe vil bli faseinndelt høst Etter at meldeordningen ble etablert, har Kunnskapssenteret mottatt 500 meldinger i juli. Omtrent 300 av meldingene (juli og starten av august) er sendt fra Helse Sør-Øst RHF. Grunnlaget for økt antall meldinger fra Helse Sør-Øst RHF sammenlignet med tidligere 3-3 meldinger sendt Helsetilsynet er et utvidet skadebegrep som er inkludert i den nye meldepliktordningen. 6. Nye samhandlingsmillioner til kommunene Pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet 5. september 2012: 123,7 millioner kroner er fordelt til etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i til sammen 112 kommuner. Et slikt tilbud kan fange opp pasienter med en kjent lidelse som trenger tilsyn hele døgnet, men som ikke behøver innleggelse på sykehus. Disse kan få et tilbud som kommunen har kompetanse til å gi, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen. Øyeblikkelig hjelp døgntilbud er et viktig steg i samhandlingsreformen. Kommunene tilføres mer enn 1 milliard over fire år, og tilbudet skal være på plass i hele landet innen Kommuner som har søkt uten å få tilskudd i denne runden, vil få det i Det har kommet inn mange søknader, og det viser at kommunene er ivrige etter å styrke sitt tilbud. Det lover godt at så mange kommuner og helseforetak har klart å bli enige om hvordan dette tilbudet skal etableres allerede i 2012, sier Strøm-Erichsen. Se tilskuddslisten på Helsedirektoratets nettsider Side 4 av 7

5 7. Prosjekt Likeverdig og integrerende helsetjeneste for minoritetsbefolkning i hovedstadsområdet orientering om plan for videre arbeid med tolketjenester Likeverdsprosjektet som ble etablert basert på vedtak i styresak , har i 2012 gjennomført en analyse av kvaliteten i tolketjenesten og hvilke kvalifikasjoner de anvendte tolker har hatt. Styringsgruppen for prosjektet som er Oslo kommune og Helse Sør-Øst RHF, fikk 15. juni 2012 oversendt statusrapporten om tolkefeltet i helsevesenet Ikke lenger en tjeneste av ukjent kvalitet. Dette var en del -leveranse fra Samhandlingsprosjektet Styrking av likeverdig og integrerende helsetjeneste for minoritetsbefolkning i Hovedstadsområdet (Likeverdsprosjektet). På bakgrunn av funnene i denne rapporten, har Likeverdsprosjektet fått eget mandat om å følge opp tolkearbeidet med fokus på hvordan man skal øke bruk av tolk der det er behov, og hvordan vi bedre kan sikre kvaliteten av de tolketjenestene som leveres. Mandatet er vedtatt av styringsgruppen 29. juni 2012 (rapport og mandat vedlagt). Bakgrunn og gjennomført analyse i regi av Likeverdsprosjektet - Gode tolketjenester er viktig for å ivareta pasientsikkerheten til fremmedspråklige. Målet er å ha god tolking i helsesektoren, utført av høyt kvalifiserte og kompetente tolker. - Helse Sør-Øst RHF har gjennom prosjektperioden fått innrapporterte tall på bruk av tolk i helsetjenesten og har fulgt denne utviklingen nøye Funn fra statusrapporten: Ikke lenger en tjeneste av ukjent kvalitet Undersøkelsen viser at det i fjor ble gjennomført over tolkeoppdrag på til sammen 84 språk for helsetjenesten i Oslo-området. 96 prosent av disse oppdragene begrenset seg til 23 forskjellige språk med mellom 300 og 7000 oppdrag innefor hvert av språkene. Analysen konkluderer med at det er usikkerhet knyttet til kvaliteten på tolketjenesten i helseforetakene og de formelle kvalifikasjonene tolkene besitter. Rapporten Ikke lenger en tjeneste av ukjent kvalitet (2012) viser følgende hovedproblemer knyttet til tolkingen i helsevesenet i hovedstadsområdet i dag: Utfordringer på grunn av manglende kontroll med valg av tolker til oppdrag og de enkelte tolkenes kvalifikasjoner og kompetanse Utfordringer på grunn av lite konkurransedyktige vilkår Utfordringer på grunn av dårlig koordinering/organisering av tolkeoppdrag 1 Særlige utfordringer med bl.a. rekruttering av kvalifiserte tolker på institusjoner og språk hvor oppdragsmengden er liten Utfordringer i kommunikasjonen med tolkene om oppdragenes innhold, som påvirker tolkenes mulighet til å forberede seg tilstrekkelig Utfordringer knyttet til manglende opplæring internt i helsevesenet i hvordan man skal kommunisere med pasienter og pårørende ved bruk av tolk (kommunikasjon via tolk). 1 For eksempel av typen fem tolkeoppdrag samtidig på samme språk, hvor man trenger fem ulike tolker samtidig, heller enn fem oppdrag etter hverandre som kunne dekkes av en tolk Side 5 av 7

6 Delmandat om tolkearbeidet gitt av styringsgruppen 29.juni 2012 På bakgrunn av funnene i denne rapporten, har Likeverdsprosjektet fått eget mandat om å følge opp tolkearbeidet med fokus på hvordan man skal øke bruk av tolk der det er behov for det, samt hvordan bedre og sikre kvaliteten av de tolketjenestene som leveres. Mandatet ble vedtatt av styringsgruppen 29.juni Det sees nå på to mulige veier for å løse utfordringene rapporten inneholder. Man kan ha anbudsavtale som går ut på at et formidlingsbyrå tar seg av tolkebestillingene (slik OUS/Ahus/Sunnaas har i dag) eller såkalt egenregi hvor man tar seg av tolkebestillinger selv, slik Lovisenberg Diakonale sykehus har i dag. Anbefalinger, tiltak, og framdrift Planskisse for arbeidet er utarbeidet Det er i planskissen for arbeidet anbefalt at to ulike modeller utredes: 1) Anbudsutsetting av tolkebestilling. 2) Tolkebestilling i egenregi o Fjerntolkning er en del av utredningen og vil være et sentralt anliggende i begge modeller. Kostnadsberegninger for arbeidet knyttet til mandatet gitt er kr til økte sekretariatsutgifter og styrket spesialkompetanse. Det skal gjøres kostnadsanalyser av begge modellene som utredes Styringsgruppen har i møte bevilget kr til arbeidet Modellene skal utdypes og beskrives i egen rapport som oversendes styringsgruppen innen 1.oktober i år. 8. Status prosjekt etablering av egen pensjonskasse Helse Sør-Øst RHF fikk i foretaksmøte å etablere en egen pensjonskasse for hovedstadsforetakene. Som styret tidligere er orientert om ble full iverksettelse av prosjektet satt noe på vent i påvente av avklaringer av involvering fra de ansattes organisasjoner. Administrerende direktør vil nå orientere styret om at prosjektet er etablert og i drift. Prosjektet er organisert med en styringsgruppe som er sammensatt som følger: Fra Helse Sør-Øst RHF: Atle Brynestad (leder) Steinar Marthinsen (nestleder) Representanter fra berørte helseforetak: Morten Reymert (Oslo universitetssykehus HF) Nils Fredrik Wisløff (Vestre Viken HF) Manuela Ramin-Osmundsen (Akershus universitetssykehus HF) Hilde Westlie (Sunnaas sykehus HF) Stian Gusfre (Sykehuspartner) Fra arbeidstakerorganisasjonene: Irene Kronkvist (UNIO) Lizzie Ruud Thorkildsen (YS) Svein Øverland (LO) Side 6 av 7

7 Administrerende direktør ser det som viktig at de ansattes organisasjoner gis anledning til en god og bred representasjon. Administrerende direktør har således akseptert at sammenslutningene, i tillegg til den ordinære representasjonen i styringsgruppen, kan møte med en observatør som innehar relevant kompetanse til prosjektet. Observatører har talerett, men ikke stemmerett i styringsgruppen. Prosjektgruppen består så langt av prosjektleder innleid fra Mercer og interne ressurser fra Helse Sør-Øst RHF. I tillegg hentes det eksterne ressurser fra Mercher (finansiell rådgivning) og advokatfirmaet Wikborg Rein. Som styret er kjent med fremkommer det av foretaksmøteprotokoll av at det tas sikte på at pensjonskassen skal tre i funksjon fra 1. januar I og med oppstart av prosjektet har vært forsinket, vil heller ikke pensjonskassen være i funksjon ved årsskiftet. Styringsgruppen leder har således startet en dialog med Helse- og omsorgsdepartementet med tanke på forskyving av fristen, og dette fremstår så langt som uproblematisk. Administrerende direktør vil på et senere tidspunkt komme tilbake med egen sak om prosjekt etablering av ny pensjonskasse. 9. Skriftlige spørsmål som omtaler Helse Sør-Øst RHF og/eller underliggende helseforetak besvart av helse- og omsorgsministeren Siden siste styremøte er følgende skriftlige spørsmål som omtaler Helse Sør-Øst RHF og/eller underliggende helseforetak besvart av helse- og omsorgsministeren: Ingen nye skriftlige spørsmål etter siste møte. Link til regjeringens side spørsmål til skriftlig besvarelse: 04T11:04:02Z,,+dctypestatus,gyldig,,+dctypename,!underside&hits=20&lang=nb&solution=gov&searchview=governmentnbsppublished&id=86008 Side 7 av 7

8 Etter 22/7 Oppfølging i Helse Sør-Øst Vedlegg til ADs driftsorienteringer Styremøte

9 Et omfattende erfaringsmateriale Rapport Oslo universitetssykehus Rapport Vestre Viken Rapport fra Luftambulansetjenesten ANS - Evaluering fra luftambulansetjenesten Helsedirektoratets rapport Læring for bedre beredskap Rapport fra 22. juli-kommisjonen NOU 2112 : 14

10

11

12 Hva skilte politi og helse den 22/7? Helse mobiliserte raskt og kraftig Politiet avhengig sentralisering av ledelse Helse desentraliserer sin organisasjon

13 Akuttmottakene må være forberedt på å ta imot mange skadde uten å få informasjon på forhånd Stedlig og overordnet beredskapsledelse må være forberedt på å ivareta sine oppgaver uten å ha oversikt over skadestedet

14 22. juli-kommisjonens rapport Enkelte konkrete forbedringsforslag: IKT-systemene ved AMK må gjennomgås AMK-sentralene bør kunne avlaste hverandre Varsling/tilkalling av personell bør automatiseres Mer presise kommunikasjonslinjer internt i helsetjenesten og mot politiet må utvikles Planverket for redningstjenesten må forbedres Det må gis nasjonale føringer for oppdrag i usikrede/aktivt sikrede områder Presumptivt samtykke til å utlevere navnelister OK

15 Helsedirektoratets rapport inneholder svært mange forbedringsforslag, Sortering og samordning av initiativ og løsninger nødvendig

16 Krav til oppfølging er formalisert Oppdragsdokument 2012 til RHF Oppdrag og bestilling 2012 til HF Oppdragsbrev fra HOD til Hdir og RHF Oppfølging drøftes/tematiseres: Møter HOD / Hdir (første møte 6. september) Styremøter HF / RHF Direktørmøter (beredskap er eget tema i nov./des.)

17 Brev av fra HOD til RHF Prioriterte oppfølgingstiltak er tiltak som gjelder: Systemer og rutiner for oppfølging av pårørende og overlevende Varsling og kommunikasjon blant annet knyttet til nødmeldetjenesten Forsvarlig kommunikasjon mellom Nødnett og analogt nett i utbyggingsfasen Nasjonale retningslinjer og felles planverk for samarbeidet mellom nødetatene på Skadested, herunder samarbeid i usikrede områder bl.a. "når skyting pågår Nasjonale retningslinjer for pasient-triagering Revisjon av regelverk, planer og prosedyrer, herunder gjennomgang og vurdering av endringsbehov i lov om helsemessig og sosial beredskap kompetanseutvikling og øvelser

18 Brev av fra HOD til RHF Departementet legger til grunn at de regionale helseforetakene sammen bidrar til Helsedirektoratets arbeid og samarbeider med direktoratet om oppfølgingsarbeidet. Departementet legger videre til grunn at de regionale helseforetakene forestår koordinert oppfølging av tiltak som gjelder spesialisthelsetjenestens kompetanse og kapasitet, ressursstyring, fordeling av pasienter, informasjon og felles katastrofeøvelser mellom nivåene i den operative delen av spesialisthelsetjenesten.

19 Oppfølging i Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF ønsker å gjennomføre en grundig prosess knyttet til disse gjennomgangene: Fagråd for prehospitale tjenester og akuttmottak Regionalt beredskapsutvalg (RBU) Aktiv deltakelse i det nasjonale arbeidet i regi av HOD, Hdir, felles regionale aktiviteter Interne prosesser i hvert HF og RHF Konkrete prosjekter og øvelser Særskilte vurderinger mht. sikkerhetskultur, ledelsesansvar mv. Dette vil være tema for drøftinger med den øverste ledelsen i helseforetakene.

20 (Under utarbeidelse) Arbeidsgruppe for å vurdering hvilke anbefalinger fra rapportene som er aktuelt å følge opp innen helseforetaksgruppen, hvilke prioriteringer som eventuelt bør gjøres, og hvordan dette arbeidet kan gjennomføres.

21 Oppdrag til Luftambulansetjenesten ANS Flight following-funksjonen for luftambulansene gjennomgås og styrkes både ved AMK-LA-sentraler og med hensyn til R-AMK-funksjonen. Dette gjennomføres i samarbeid med utvalgte AMK-LA-sentraler. Bedre koordinering av luftambulanseressursene: en anbefaling om hvilke krav som evt. bør stilles til en slik koordineringsfunksjon (kompetansekrav, prosedyrer, utrustning mv.) samt en anbefaling om hvordan denne funksjonen best kan ivaretas innenfor regionen. Rapport innen 1. oktober 2012.

22 Innføring av CIM-helse Varsling, meldingsutveksling og rapportering mellom HF og RHF Integrasjon av tiltakskort og rapporteringsmaler Loggføring av all aktivitet Egen modul for medielogg

23 Foranalyse prehospitale IKT systemer i HSØ Oppdrag mandat Gjøre en foranalyse som beskriver nå-situasjon, samt etablere målbilde for fremtidens IKT løsninger for prehospitale tjenester. Planlegge et gjennomføringsløp som inneholder både kortsiktige- og langsiktige løsninger frem mot målbildet. Som del av foranalysen gjøre en kartlegging av eksisterende IKT løsninger i markedet: Hva finnes av aktuelle systemer på dagens marked? Hva kan leverandører i Norge tilby? Har våre naboland overførbare systemer? Hva finnes internasjonalt? Nytt nødnett er under innføring nasjonalt. Nytt nødnett er både en rammebetingelse og et system som må inngå i målbildet for neste generasjon IKT løsning. Det vil være behov for å standardisere bruk av nytt nødnett, sannsynligvis vil det dukke opp behov for videreutvikling av nytt nødnett for å oppnå ønskede målsetninger med dette prosjektet. 16

24 Foranalyse prehospitale IKT systemer i HSØ Hovedfunn (rapport ferdigstilles medio september) Mangelfull deling av informasjon mellom AMK sentraler Samme tjeneste ulike lokale rutiner Mangelfull deling av pasientinformasjon Mobilitet - det er problematisk å bruke ambulanser utenfor primærområder pga ulike løsninger for medisinskteknisk utstyr i bil Spesialistkompetanse geografisk perspektiv Uklar koordinering av luftambulanseressurser IKT - det er usikkert om og hvilke av AMK sine løsninger som tåler belastningen i en krisesituasjon Manglende elektronisk ambulansejournal Frittstående installasjoner av IKT løsninger ved de ulike AMK sentralene, ulike versjoner av samme system. Mangelfull endringshåndtering For hver av disse er nåsituasjon beskrevet målbilde beskrevet og tiltak identifisert 17

25 Styresak i desember 2012 Rullering av regional beredskapsplan Reviderte ROS-analyser Oppfølging av anbefalinger Tiltak Status Videre arbeid

26

27

28 + Likeverdige helsetjenester Ikke lenger en tjeneste av ukjent kvalitet Statusrapport om tolkefeltet i helsevesenet i hovedstadsområdet Oslo 15. juni 2012 Oslo kommune Bydeler i Oslo

29 2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 DEL 1: BEHOVET FOR TOLKING PÅ ULIKE SPRÅK 2. Språkbehov i helsevesenet i dag 5 3. Fremtidige språkbehov i helsevesenet 8 4. Kvalifiseringstilbud på ulike språk 10 DEL 2: KVALITET I TOLKING: VURDERINGSKRITERIER OG ANALYSER 5. Hvordan måle kvalitet i tolking? Kvalitet i tolking i andre sektorer: utlendingsforvaltning, politi og domstoler Kvalitet i tolking ved kjøp av tolketjenester direkte fra tolker (Lovisenberg) Kvalitet i tolking ved kjøp av tolketjenester fra offentlig formidlingsbyrå (Oslo kommune) Kvalitet i tolking ved kjøp av tolketjenester fra privat formidlingsbyrå (OUS, Ahus og Sunnaas) Noen ytterligere sammenligninger Anbefalinger til språkprioriteringer i kvalifiseringstiltak Avsluttende bemerkninger Referanser 28 VEDLEGG 14.1 Detaljert liste oppdrag/språk helsesektoren Detaljert liste oppdrag/språk UDI Inndeling språk/dialekter og valg av språknavn Hvordan unngå å kjøpe en tjeneste av ukjent kvalitet? Antall oppdrag fordelt på tolker etter kvalifikasjoner Antall tolker per språk, fordelt etter kvalifikasjoner 42

30 3 1. Innledning Å tilby kvalitativt gode tolketjenester er en forutsetning for at pasienter og pårørende med begrensede norskkunnskaper, får et likeverdig helsetilbud. Mangelfull kommunikasjon er en fare for pasientens helse, samt et brudd på pasientens informasjonsrett og medbestemmelsesrett. Helsepersonell er tidvis helt avhengig av tolk i kommunikasjon med pasienter, for å kunne gjøre jobben sin på en optimal måte. Fokus på kvaliteten på tolketjenestene i helsevesenet har tidligere ikke blitt fulgt opp med relevante parameteranalyser. I regi av samhandlingsprosjektet Styrking av likeverdig og integrerende helsetjenester for minoritetsbefolkning i Hovedstadsområdet (heretter kalt Likeverdsprosjektet ) har vi nå gjort en komparativ analyse av kvaliteten i tolkingen hos samarbeidspartene i prosjektet, samt Utlendingsdirektoratet. Partene i Likeverdsprosjektet er Oslo universitetssykehus HF (OUS), Akershus universitetssykehus HF (Ahus), Lovisenberg diakonale sykehus (LDS), Diakonhjemmet sykehus, og Oslo kommune med bydelene i Oslo. Nylig innlemmet i prosjektet er Sunnaas sykehus. Vestre Viken HF er med som observatør. Prosjektets eiere er Helse Sør- Øst RHF (HSØ) og Oslo kommune. Prosjektets hovedmål er å styrke sykehusenes og bydelenes evne til å tilby pasienter og pårørende med minoritetsbakgrunn et likeverdig helsetilbud. Dette søkes oppnådd blant annet gjennom delmålet om å øke pasientens forståelse og medbestemmelse i behandlingsforløp. Dette momentet er særlig viktig når vi skal vurdere tolketjenester. Fokuset på tolking er forankret i styret i Helse Sør- Øst RHF 1, og i styremøte 10. desember 2009 ble følgende vedtatt: 1. Styret slutter seg til at tilbudet til minoritetsgrupper styrkes og at det settes krav til helseforetakenes oppfølging av dette i bestilling og oppdragsdokumentene for Helse Sør- Øst vil spesielt gi Akershus universitetssykehus HF og Oslo universitetssykehus HF i oppgave å legge vekt på håndtering av storby- og hovedstadsutfordringer, herunder tjenesteyting til en stor og sammensatt innvandrerbefolkning. 3. For å styrke et likeverdig tilbud til pasientene vil Helse Sør- Øst styrke kvaliteten på tolketjenester. I Likeverdsprosjektets prosjektbeskrivelse står det spesifisert at man som en del av prosjektet skal utarbeide rapporteringsparametre relatert til tolkebruk og ressurser brukt til tolkebruk i henhold til bestillerdokumentet. I helseforetakenes driftsavtale for 2010 er det krav om at tolketjenester skal ha et særskilt fokus. I tillegg har Administrerende direktør i Helse Sør- Øst RHF etterspurt en evaluering av eksisterende avtale hos tre av sykehusene i Likeverdsprosjektet. Dette er innlemmet i denne rapporten. Helsedirektoratet skriver, i sin veileder om tolking i helsesektoren, om hvor krevende det er å kjøpe tolketjenester. Tolking er en tjeneste det er svært vanskelig for brukeren å kontrollere kvaliteten på, og det samme er tilfelle med formidlingstjenester for de institusjoner dette er relevant. I forbindelse med anbudsprosesser kan man ende opp med i beste fall en tjeneste av ukjent kvalitet til en rimelig pris (Helsedirektoratet 2011: 31). Det er nettopp dette man i dette prosjektet har ønsket å gjøre noe med når man har valgt å gjennomføre og publisere disse omfattende analysene. For, som Riksrevisjonen skriver, bruk av tolker uten dokumenterte språkkunnskaper kan innebære en risiko for at målet om rettssikkerhet ikke blir nådd for alle individer og grupper (2010: 160). Likeledes er dette viktig i forhold til å sikre pasientsikkerheten. Tallene i denne analysen er i hovedsak basert på etterspurte rapporter fra henholdsvis Utlendingsdirektoratet, tolketjenesten ved Lovisenberg diakonale sykehus, Oslo kommunale tolketjeneste og Noricom AS. Oversiktene på side 7 er basert på en sammenstilling av opplysninger fra Helse Sør- Øst og Noricom. 1 Sak og sak

31 4 Rapportens første del består av analyser av behovet for tolking på ulike språk, nå og i fremtiden, i helsevesenet i hovedstadsområdet. Her er det også tatt med en oversikt over kvalifiseringsmuligheter som finnes på de ulike språkene. I rapportens andre del er det først en drøfting av hvilke parametre som bør anvendes for å måle kvalitet i tolking. Deretter analyseres kvaliteten på tolkingen, først i andre sektorer som en innledning, og deretter i de ulike samarbeidspartene i dette samhandlingsprosjektet. En erfaring fra arbeidet med denne kartleggingen, er at dette er analyser som er svært nyttige for institusjonene så vel som for andre sentrale samfunnsaktører. Nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor ved IMDi har uttrykt ønske om at slike analyser gjennomføres og offentliggjøres jevnlig, fortrinnsvis årlig (jf. Zehouo 2012) i alle sektorer. Det er derfor å anbefale at dette blir et kontinuerlig arbeid som videreføres i helsesektoren, og som også gjennomføres av andre sektormyndigheter. Oslo 15. juni 2012 Hege Linnestad Seksjonsleder, Likeverdige helsetjenesteter Hilde Fiva Buzungu Rådgiver, tolkefaglige spørsmål