Etter at Kåre Sejersted Bødtker la

Transkript

1 1 Påsken 2006 Løssalg: kr. 20,- Turbulens i Mysusæter Vels styre Etter at Kåre Sejersted Bødtker la sitt prosjekt ved skiheisen ut for salg, startet velstyret en diskusjon av prosjektet, via e-post. Dessverre lyktes det ikke å komme frem til noen felles forståelse, tvert imot avdekket diskusjonen etter hvert så store motsetninger både i sak og form at følgende har valgt å trekke seg fra sine verv: Jan P. Hammervold, leder Ola Toftdahl, nestleder Einar Oldeman Isaksen, styremedlem Astri Arnesen Hug, styremedlem Knut Wollebæk, varamedlem Etter dette har debatten, hvor også de som trakk seg har deltatt, dreiet over til hvordan vi skulle få vellet over kneika. Vi har blitt enige om at påskenummeret av "Mysusæter-Nytt" skal gå som normalt, likeså påskeskirennet. Vi skal også ha et uformelt møte i løpet av påskeuken. Vi skylder å gjøre oppmerksom på at ikke alle har vært like aktive i debatten. Haakon Arnesen har ikke e-post og har derfor vært helt utenfor prosessen. Fram til ordinær generalforsamling ledes vellet av et interimsstyre som består av: Jan P. Hammervold konst. Leder Gudbrand Skjåk kasserer Haakon Arnesen Knut Thore Kristiansen Morten Havn Leif Ola Rønningen Dette interimsstyret skal kun sørge for nødvendig daglig drift av vellet og forberedelse av generalforsamling, ikke delta i komiteer, prosjekter og lignende. Denne løsningen ble valgt da vi fant det vanskelig med ekstraordinær generalforsamling pga medlemmenes avstand til Mysusæter og den knappe tida fram til påske. Jan P. Hammervold Noe av innholdet: Skal få fart på Mysuseter s. 4 Grønt lys for Rondane Panorama s. 5 Sel kommune v/teknisk sjef informerer s. 7 Informasjon fra "Løypelaget" s. 8 Mari Teighagen til minne s. 10 "Rondane nasjonalpark" av Hans Olav Bråtå s. 16 Forvaltningsplan for Dovre/Rondane prosjektbeskrivelse s. 26 Regnskap 2005 s. 30 Budsjett for 2007 s. 31

2 2 "Høyfjellskonserten" under årets Peer Gynt-stevne. Forhåndsomtale i GD KVAMSFJELLET: Pianisten Sigurd Slåttebræk blir en hovedartist på høyfjellskonserten «Ved Rondane» under Per Gynt-stemnet i august. Og sopranen Solveig Kringlebotn kommer tilbake. Årets høyfjellskonsert foregår 6. august. Konserten åpner med Edvard Griegs A-mollkonsert, med Sigurd Slåttebrekk ved klaveret. Pianisten har vunnet flere priser nasjonalt og internasjonalt, og har høstet mange lovord for plateinnspillinger. Slåttebrekk ble valgt til «Årets debutant» av Rikskonsertene i 1991, og fikk fort en internasjonal karriere. Midt på 90-tallet fikk han nok av turnélivet, og tok seg ei sju år lang konsertpause. Men i 2002 var han tilbake, og karrieren har gått bare en veg etterpå. I mars skal han også på rikskonserttur né med Truls Mørk. For Norges internasjonale sopran, Solveig Kringlebotn, blir det et raskt comeback, siden hun var solist også under konserten i fjor Da måtte den riktignok flyttes ned fra fjellet og under tak. I år garanterer arrangørene (Fortsetter på side 3) Otta Turistsenter og Terje Ulvolden har nå Servicesenteret på Mysuseter for Novasol AS. Dette betyr i praksis at vi ordner med det meste i forbindelse med hytteutleien uten ekstrakostnad for utleier. Være seg nøkler, kausjon, sluttrengjøring, informasjoner av enhver art, avlesning av strøm, utleie av ski, pulk, kano etc. Dette vil profesjonalisere utleien og allt det som kunden måtte ønske i tillegg til overnattingen slik at han skal få et vellykket opphold hos oss på Mysuseter. Da det er stor etterspørsel etter hytter med god standard og fin beliggenhet søker vi hele tiden etter nye hytter og hytteutleiere. For nærmere informasjon besøk oss på vår hjemmeside eller kontakt oss på telefon Av grunner det ikke skulle være nødvendig å gå nærmere inn på, har redaksjonen ikke funnet det forsvarlig å sette inn påskekyllinger i påskenummeret i år. fs

3 3 Vedlegg 2 til styreref : SKILØYPA LANGS ULVANGSVEGEN. De siste vintrene har deler av Ulvangsvegen vært brøytet. Dette skyldes både bygging av hytter og kommunalt vannverk. Iflg. vedtatte kommunale planer vil vegen bli permanent brøytet i hvert fall fram til tomt for gamle Røde Kors-hytta, det kan også bli aktuelt med brøyting noen meter til. I tillegg vet vi at kommunen planlegger utbygging av høgdebasseng, og er også avhengig av lett atkomst til pumpehus/brønn mv., noe vi antar vil føre til mer brøyting i årene framover. Alt dette har ført til at skiløypa i dag går delvis på brøytekanten og delvis i brøytt veg, noe som har ført til både trafikkfarlige og utrivelige (Fortsatt fra side 2) forhold for skiløpere. I oktober i fjor var det en befaring i området mellom kommunen, løypelaget, vegstyre og grunneier for å se på mulighetene for en permanent flytting av skiløypa inn på platået nord for Ulvangsvegen. Befaringen konkluderte med at løypa kunne flyttes med forholdsvis enkle tiltak. Dette er et initiativ Mysusæter Vel støtter. Vi vil imidlertid presisere at dette ikke er noe innlegg i debatten for eller imot brøyting av Ulvangsvegen, vi erkjenner bare hva som er og vil bli situasjonen framover, og vil sikre at våre medlemmer og andre skiløpere får gode og sikre skiløyper. På styremøte ble det gjort enstemmig vedtak om å sende ovennevnte uttalelse til Sel Kommune, grunneier, vegstyre og løypelaget. Lillehammer Jan P H (referent) at Kringlebotn vil bli å høre med Rondane som ekte kulisser. - Jeg gledet meg stort til høyfjellskonserten i fjor Ikke minst etter at jeg var oppe på fjellet og så scenen. Jeg tenkte at dette kommer til å bli en helt utrolig opplevelse. Men værgudene var ikke med oss. Da jeg ble forespurt om å være med i år igjen, måtte jeg bare takke ja, sier Solveig Kringlebotn. En urpremiere blir det også under årets høyfjellskonsert, et bestillingsverk for Per Gynt-stemnet, laget av Arne Norheim. Han var selv til stede på konserten for to år siden. Resultatet har blitt komposisjonen «Bjøllo i fjelle» for lur og klokkespill, spesiallaget for friluftsscenen. Årets Peer Gynt-utstiller er maleren og grafikeren Håkon Gullvåg.. Han er kjent blant annet for sine portrettserier av en rekke kjente personer, blant annet de mye omtalte portrettene av kong Harald og dronning Sonja. 1 likhet med de siste Peer Gyntkunstnerne. Anne Kristine Thorsby og Ørnulf Opdahl, vil Håkon Gullvåg lage nye maleri inspirert av Ibsens Peer Gynt. Han vil også ha med seg en del tidligere arbeider og grafiske trykk. (gjengitt med tillatelse)

4 4 Skal få fart på Mysuseter DEN NYE TID Storutbyggingen av leilighetshus på Mysuseter i Rondane blir motoren som kan få fart på en tradisjonsrik turistdestinasjon i norddalen som har ligget i dvale i flere tiår. Av Leif Øverland leif.oeverland@gd.no Mobil: OTTA/MYSUSETER: Både politikere og stedlig næringsliv har enorme forventninger til storsatsingen som Kåre Sejersted Bødtker står bak. Bødtkers familie har hatt fotfeste på Mysuseter i flere generasjoner og området som er blinket ut til turistutbygging er på rundt 15 mål i ha nedenfor Gråhø, like til venstre for skitrekket. Rondane-panoramaet slår rett i vinduet til de planlagte feriehusene. Her skal det bygges høystandardleiligheter med utleiemuligheter, beliggende i småhus på tre etasjer og et par med hems oppå det igjen også millioner Går det bra med første byggetrinn til millioner kroner, vil det ganske sikkert bli mer. Får mekler Tore Rugsveen og Terra Eiendomsutvikling solgt minimum18 leiligheter i vinter, starter byggingen så snart snøen er borte og de første vinterturistene kan komme hit allerede neste år. De billigste leilighetene koster rundt halvannen million kroner, men det går an å få kjøpt husrom både til to og tre millioner kroner her. Målet for første byggetrinn er 36 leiligheter fordelt på seks hus med parkering under bakkenivå, men området er godkjent for mange flere hus. Velsignelse Med unison politisk velsignelse i Sel er optimismen på bristepunktet - ikke bare hos mekler og eiendomsutvikler, men også hos Otta Turistsenter som værer en virkelig solid støttepilar og som gjør at Terje Ulvolden virkelig kan satse stort som turoperatør med flere ansatte på Otta. Han skal nemlig drifte den nye storsatsingen på Mysuseter og sørge for at sengene blir holdt varme også utenom den tiden eieren er der. Det er noe av selve forretningsideen at leilighetene skal kunne leies ut når eieren ikke er der selv. Terra Eiendoms-megling sier selv at de har hatt stor suksess med det såkalte sale & lease konseptet lenger sør i Gudbrandsdalen, på Skeikampen, Spidsbergseter og i Hafjell. Stor spenning Eksisterende turistbedrifter på Mysuseter er meget spente på utbyggingen som de tror vil ha positive ringvirkninger på hele destinasjonen ved foten av Rondane. Det gjelder det nye vertskapet på Rondane Spa, Solvår Texmo og Fredrik Ljone. Det gjelder familiene Teighagen og Bjørnvolden, som driver Mysuseter Servicesenter, Leif Ola Rønningen på Mysuseter fjellstue og Morten Havn og en (Fortsetter på side 5)

5 5 (Fortsatt fra side 4) utbygging her vil ha positive ringvirkninger på alle oss som driver en virksomhet på Mysuseter, sier Nårstad som i tillegg er bestyrer på turistforeningen hytte, Rondvassbu. Det lille skitrekket 130 meter opp til toppen av Gråhø er en liten attraksjon på Mysuseter, men bare det. De skulle gjerne hatt flere gjester og kanskje vil det føre til at de bygger det ut litt til med et barneskitrekk. For de over 40 Stedet blir aldri noen alpinlandsby, men det er landsbykonseptet som nå tilstrebes av Sejersted Bødtkers utbyggingsplaner. Håpet er at en tettbebyggelse med leiligheter skal være salgbart på et sted som overhodet ikke er noen alpindestinasjon, men som kanskje mest appellerer til de over 40 med ønske om naturopplevelser i ro og fred - eventuelt sammen med barn og barnebarn. - Jeg tror absolutt at det er salgbart, men det tar litt tid å markedsføre seg. Vi må ligge i forkant, sier Terje Ulvolden som driver et reisebyrå fra Otta som han har flyttet med seg fra Magdeburg i Tyskland. Han driver allerede med utleie av privathytter på Mysuseter og kunne ha leid bort mange flere senger om han hadde. Nå får han det Artikkelen er hentet fra GD den 6. mars 2006, og gjengis med forfatterens tillatelse. fs Grønt lys for Rondane Panorama Sel formannskap har gitt et foreløpig grønt lys for Kåre Sejersted Bødtkers spektakulære leilighetskompleks på Mysuseter. Første byggetrinn til millioner kroner starter til våren. AV LEIF ØVERLAND MOBIL: OTTA: Det kom ingen alvorlige innvendinger da Sel formannskap fikk seg forelagt en digital framvisning av hvordan utbygger Kåre Sejersted Bødtker ser for seg første byggetrinn av leilighetskomplekset ved siden av skitrekket på Mysuseter Høyhus? Riktignok stilte noen spørsmål om høyden på husene som skal oppføres i tre etasjer (og noen i tre og en halv) med store vindu mot Rondanepanoramaet. - Sju og en halv meters høyde, var svaret fra arkitekt Per Thore Olsen (Fortsetter på side 6)

6 6 (Fortsatt fra side 5) som mente de hadde tatt hensyn til både byggeskikk i Gudbrandsdalen og det skrånende terrenget de ville bygge i. «Høyhusene» kommer i ni grupper med to hus i hver. Det hele vil bli seende ut som en liten landsby i bakkehellingen. Bilene skal parkeres under bakken. Kostnadene ved første byggetrinn, som vil inneholde til sammen 54 leiligheter fra knapt 60 til 110 kvm, er anslått til millioner kroner ÅPNINGSTIDER PÅSKEN 2006 Markedet er der Det er Terra Eiendomsmegling på Lillehammer som nå skal ut i markedet, midt i februar, for å teste interessen for slike leiligheter med Rondane som nabo. Selskapet har før solgt bra på Spidsbergseter og på Skeikampen og er også i ferd med å starte lignende salg på Hafjell. Det er selveierleiligheter som skal bygges på Mysuseter, men de skal så leies ut deler av året da eieren ikke BUTIKKEN: FREDAG til kl KAFE/KRO: MIDDAGSSERVERING, ØL- OG VINRETTIGHETER MATSERVERING AVSLUTTES KL VED KVELDSÅPEN KRO MYSUSETER SERVICESENTER BUTIKK - KAFE - LOSJI SNØSCOOTERTRANSPORT PULKUTLEIE TELF TELEFAX Forhåndsbestilling av varer gjøres helst på telefax., men vi kan også ta det over telefon. Det er fint dersom dere kan bestille en uke i forveien slik at vi få god tid til å skaffe varene. Vi pakker og vil være til stede slik at dere får med varene når dere kommer. VELKOMMEN TIL FJELLS! VI SEES I PÅSKEN.

7 7 (Fortsatt fra side 6) bruker dem selv etter det såkalte sale & leaseback-konseptet. Booking fra Otta Terje Ulvolden ved Otta Turistsenter har tatt på seg bookingdelen og han var hjertelig til stede selv på visningen i Sel formannskap tirsdag. Ulvolden var ikke et øyeblikk i tvil om at Mysuseter og Rondane ville være svært attraktivt i markedet på denne måten. Han så for seg en stor økning i turisttrafikken til Mysuseter både sommer og vinter som også ville ha en positiv effekt på aktiviteter og tilbud ellers i nærområdet. Kåre B. Hansen, H uttrykte seg svært tilfreds med at noe skjedde på Mysuseter som han sa hadde vært urørt siden 1960-tallet med unntak av privat hyttebygging. Ingen i formannskapet sa ham imot. Slik er leilighetskompleksets første byggetrinn tenkt plasssert i bakkehellinga på Mysuseter. Illustrasjon: Arkitekt Per Thore Olsen Artikkelen "Grønt lys for Rondane Panorama" er hentet fra (GDs nettsider), og gjengis her med forfatterens velvillige tillatelse. fs Mysuseter fjellgrend På oppfordring fra vellet har teknisk sjef i Sel kommune. Ola Næprud, sendt oss en redegjørelse for planprosessen. H e l t s i d e n d e n f ø r s t e reguleringsplan for hele Mysuseter ble utarbeidet i perioden har det vært regulert inn byggeområder for forretning/reiseliv på Mysuseter. Først og fremst konsentrerte dette seg om de eksisterende reiselivsbedriftene, for å sikre disse utviklingsmuligheter. Kun en liten del av disse regulerte byggeområdene ble tatt i bruk til reiselivsformål i perioden frem til det ble utarbeidet ny reguleringsplan for sentrumsområde på Mysuseter. I løpet av denne planprosessen ble det fremmet flere ønsker om byggeområde for forretning/ reiseliv, da i hovedsak knyttet til bygging av utleiehytter. En del av arealet på gnr. 290 bnr.2 ble gjennom den siste planprosessen godkjent for forretning/reiselivsnæring. Gjennom en slik regulering markeres et skille mellom fritidsbebyggelse og forretning/reiseliv/ utleiehytter. Hovedskille her går på enkelthytter som i hovedsak er beregnet på privat bruk og hytter (Fortsetter på side 8)

8 8 (Fortsatt fra side 7) beregnet på komerseill utleie eller andre former for næringsvirksomhet. Kommersiell bruk vil innebære mer trafikk og mer intensiv bruk enn det som kan være tilfelle for tradisjonell fritidsbebyggelse. M e l l o m d e t o t y p e n e utbyggingsformål finnes det ingen entydig og klar grense, det er til en viss grad opp til kommunens skjønn hva som er riktig reguleringsformål. På Mysuseter er det gjennom reguleringsplan foretatt flere områdeinndelinger, dette gjelder i forhold til utnyttelsesgrad, (størrelsen på hva som kan bebygges pr. tomt), og i forhold til vanlig fritidsbebyggelse og høgstandard hytter. Kravene for de områdene som er regulert for kommersiell turistvirksomhet er at disse er egne driftsenheter som ikke kan deles opp. Miljøverndepartementet har i sin nye veileder for planlegging av fritidsbebyggelse pekt på at det er den faktiske bruken og ikke eiendomsforholdene som er avgjørende. På bakgrunn av dette har Sel formannskap godkjent den skissert driftsmodellen for område som er presentert som Mysuseter Fjellgrend. Driftsmodellen baserer seg på et "sale and leaseback"- konsept. Dette innebærer at hver enkelt leilighet selges, samtlige nye eiere er pliktig medlem av en stiftet velforening gjennom egen avtale. Avtalen forplikter leilighetseieren til å delta i utleie av leiligheten. Velforeningens vedtekter innebærer at velforeningen er forpliktet til å inngå en driftsavtale med et aktuelt selskap som administrerer markedsføring, drift (Fortsetter på side 28) LØYPEPREPARERING PÅ MYSUSETER, RAPHAMN OG KRINGSETER ORIENTERING OM MYSUSETER OG RAPHAMN LØYPELAG Andelshavere er Rondane Høyfjellshotell og Hytter, Rondeslottet Høyfjellshotell, Sel kommune, Otta IL, Sel Fjellstyre, Søre Sel Grunneigarlag, Mysuseter Vel, Raphamn Vel, Tjønnbakkvegen og Vegselskap A. LAGETS FORMÅL Å vinterpreparere skiløyper i området tilknyttet Mysuseter, Raphamn og Kringseter, herunder skaffe høvelig maskinelt utstyr og sørge for drift og vedlikehold av dette utstyret. Laget skal også arbeide for istandsetting av løypetraseer sommerstid." Det forutsettes at mesteparten av driftskostnadene skal dekkes av turistbedriftene. Turistbedriftene ønsker at løypene i første rekke kjøres etter gjestenes behov. I perioder med liten turisttrafikk må derfor andre interessenter ta sin del av kostnadene, dersom det skal være mulig å opprettholde tilfredsstillende standard på løypene til enhver tid. For å skaffe resten av driftsmidlene må styret hvert år søke tilskudd fra Sel kommune og Oppland fylke. I tillegg henstiller vi lag, foreninger, bedrifter, hytteeiere og andre brukere til å støtte opp.

9 9 (Fortsatt fra side 8) Kjøremønster i løypenettet legges opp av sjåfør i samråd med brukerne, slik at behovet i best mulig grad blir dekket, men også slik at unødvendig kjøring unngås. Det er viktig å tenke økonomi for om mulig å avsette penger til evt. skade på eller bytte av maskin. Regnskapet avsluttes av Otta regnskapskontor og framlegges på årsmøtet som holdes jan/feb. Med denne bakgrunn vil vi oppfordre alle som ser positivt på løypelagets arbeide i Mysuseter, Raphamn og Kringseterområdet, til å yte et bidrag. Med vennlig hilsen MYSUSETER OG RAPHAMN LØYPELAG Magne Thøring (formann), Svein Sletten, Johan A Lie, Fredrik Ljone og Mons Kjørlaug. TIL HYTTEEIERE OG ANDRE BRUKERE AV SKILØYPENE I OMRÅDET Mysuseter og Raphamn løypelag ble stiftet i Siden har laget gradvis bygd seg opp fra spinkelt utstyr og helgepreparering, til at vi nå har ny og kraftig prepareringsmaskin og kjører løypenettet på ca. 90 km. regelmessig og etter behov. Tilbakemelding er viktig, både ros og ris. Så langt det er mulig, prøver vi å rette oss etter brukernes behov. Det er takket være god oppslutning fra brukerne at økonomien er så god at dette har vært mulig. Vi sendte i fjor ut 500 brev med forespørsel om støtte: Vi mottok 288 giroer med til sammen kroner, som er ca. 1/3 av driftsbudsjettet. Det er i år 10 år siden vi begynte denne ordningen med frivillig støtte til bedre skiløyper, og det er i år 29 personer som har støttet oss hvert år. Vår faste tegner, Arvid, har igjen gjort sine betraktninger og laget en 10 års diplom. Takk til alle for store og små beløp.i I år startet skisesongen den med kjøring av spor etter veien til Elgsvika og Vålåsjøen. De første gangene med snøscooter og sporslodd. Trakkemaskina var ute første gang den 15.12, og.da ble også Loftsgårdsjordet og Tjønnbakken preparert. Lite snø gjorde at de andre løypene først var

10 10 (Fortsatt fra side 9) klare i sluttene av januar. Ny sporfres er anskaffet, noe som vil gi bedre spor på hardt og isete underlag. Løypa til Peer Gynt hytta kjøres opp 1 gang pr. uke, vanligvis fredag. Sjåfører denne vinteren er Egil Ekren, Jon Bekkemellem og Helge Johnsgård. S t ø t t e i n n b e t a l e s p å konto: STØTT OPP OM LØYPELAGET OG VI SKAL GJØRE VÅRT BESTE. Med vennlig hilsen Mysuseter og Raphamn løypelag Turistkontoret Ola Dahlsgt Otta Mari Teighagen til minne Det blir tynnere i rekkene av M y s u s æ t e r s s t e d e g n e, e l d r e generasjon. Hu Mari i Leirholo sovnet inn 22.desember Hun ble 85 år. Om ikke alle de som har hytte på Mysusæter nå vet hvem det var, har nok alle sett henne. Mari var mor til Oddny på butikken. Når hun ikke sto bak i kafekulissene og laget og stekte vafler til kafeen, satt hun ofte der og pratet med folk og fulgte livet på Mysusæter! Hørselen ble etter hvert dårlig, så hun klarte ikke snakke så mye med folk som hun gjerne hadde lyst til, dessverre. Mari ble født 5.januar 1921 på Nedre Bakkom på Lalm. Der vokste hun opp som nr.3 av 10 søsken. (En av søstrene er Jenny Rønningen, som ble gift til gården nedre Havn m/havnsetra på Mysusæter. Hun har bl.a. sønnen, Leif Ola, som nå har Mysusæter fjellstue). Mari ble tidlig opplært til å hjelpe andre, både med småsøsken og annet arbeid hjemme og senere ute hos andre. I sommerferiene ble det hushjelppost. Den første lønnen ble ikke utbetalt i penger, men var et grått kjoletøy! Det sydde moren en pen kjole av til henne, med røde knapper og bånd. Senere fikk hun arbeid både som stuepike og budeie, og arbeidet var ofte veldig hardt.. For eksempel da hun arbeidet på nordigard Storvik på Tessanden i Vågå. Der drev de fortsatt med vintersetring og dette innebar at de gikk med buskapen til setra før påske. Setra til Storvik er Bessheim, og turen til setra var på hele 5 mil med ubrøytet veg. Hun og de som var med, måtte overnatte to netter med buskapen før de var framme. En gang kalvet det ei ku på turen, og kalven måtte bæres fram! Her, på det nå kjente overnattingsstedet Bessheim i Jotunheimen arbeidet hun lengst, i 6 sommer- og vintersesonger, hvor hun først arbeidet som budeie og senere bl.a. serverte i spisesalen. Et av årene fikk hun utmerkelse for beste budeie i hele Sjodalen, - flotte mansjettknapper! (Fortsetter på side 11)

11 11 Fra sommeren 1962: Mari sammen med ferierende barn, og oksekalven Julius - så kallet fordi den ble født i begynnelsen av juli året bildet er tatt (Fortsatt fra side 10) Fra Bessheim fikk hun med seg mye kunnskap og rike erfaringer. Disse kom til stor nytte i alt hun kom til å gjøre senere. Vinteren dro Mari til Oslo for å gå i sømlære. Hun dro sammen med datteren på gården Storvik. De to fikk bo hos en baker, men måtte arbeide for kost og losji. Om tiden ble knapp for sømlæren, fikk Mari med seg mange verdifulle opplevelser og erfaringer det året. I unge år var hun også mye med jordmoren i Vågå. Mari lærte mye av henne og mange barn fikk hun være med å ta imot. Det ble nyttig lærdom å ta med seg i senere gårdsarbeid. Mange var de som etter hvert fikk hjelp av Mari under lamminga til alle døgnets tider. Når Mari var på plass, var det sjelden bruk for dyrlege. Oddny vil savne gode råd fra sin mor under vårens lamming I 1950-årene påtok hun seg, over en 10-årsperiode, arbeidsoppdrag på både hotellet på Mysusæter, og likeledes for hyttefolk med større hytter med mange gjester (bl.a. Fürsthytta). Hun hjalp også mye til på den gamle turisthytta på Mysusæter med eier og driver den gang, Ymbjørg Hammersløkken. Der var det nok av sengetøy o.a. som skulle vaskes! I 1946 kom hun til Leirholo (-hule). Gården ligger et stykke oppi lia fra E 6 ved oppgangen til den (Fortsetter på side 12)

12 12 (Fortsatt fra side 11) gamle Mysusætervegen, og er en av de eldste i området. Mari arbeidet på gården og var budeie på Leirholosetra på Mysusæter. Den ligger rett ovenfor Jørgen Lettrud sin eiendom på Mysusæter (hytte samt parkering om vinteren). Mari broderte i denne tiden sin egen Grafferdrakt og hadde farget alt garnet selv. Hun kledte seg i grafferdrakten da hun giftet seg med sin Engebret. Leirholo var arv fra hans mors slekt. Mari og Engebret fikk nesten 60 år sammen. I 1949 fikk de datteren, Oddny, som har bodd på gården sammen med sine foreldre i alle år. Etter hvert kom både en hjelpsom svigersønn og tre barnebarn til gårds, og alle satte hun umåtelig stor pris på og var veldig glad i. Leirholo var en liten gard, men med både sauer, kyr, gris og hest. Fordi Engebret hadde arbeid borte fra gården, falt mye av gårdsarbeidet på Mari, men om kveldene arbeidet de sammen og hadde stor glede av samarbeidet. Ved St.hans hvert år flyttet Mari med kyrne opp til Leirholosetra på Mysusæter, hvor hun drev med full seterdrift til og med 1968, i hele 23 somre. Det ble begge steder mye tungt arbeid i gamle hus, uten innlagt vann eller elektrisitet og med få hjelpemidler. Hun ystet helfet ost, kinnet smør og laget tjuke (et slags ostes toff) av sku mme t me lk. Elektrisiteten kom til bygda og gården i Nye hus ble bygget både på gården (bolighus i1967og senere påbygg 1992, nytt fjøs i 1989 og ny låve i 1999) og på setra (1979) etter hvert, dermed ble livet lettere med bedre fasiliteter. Mari var selv håndlanger da Mathias Kleiven satte opp den nye seterstua, ved siden av den gamle. Som pensjonister hadde hun og Engebret ca.20 år sammen i nysetra, hvor de var så ofte de kunne. Rett forbi Leirholosetra går en av Mysusæters mye brukte turstier. Her har mange, både store og små, stoppet og fått seg en godprat med hu Mari og kopplammene, som hun og Engebret hadde med seg til fjells, et utrolig hyggelig og kontaktskapende innslag på Mysuseter. I 1963 kjøpte Mari bil til familien, en liten Fiat varevogn, for kr.5000, som hun selv hadde spart opp av penger hun hadde tjent på ulikt arbeid på Mususæter. Til sammenligning kostet en liter melk ca øre! Hun måtte selge mange liter melk og vaske mange hytter for å klare det! Årslønnen for de fleste var ikke særlig mange ganger kr.5000,-. Mari var lita og godslig, var snill og hjelpsom mot alle og gjorde aldri forskjell på Kong Salomo og Jørgen hattemaker. Derfor fikk hun mange venner. Mange barn har fått komme i seterfjøset og har fått prøve å håndmelke, og mye melk har hun solgt til hyttefolket, bl.a. til undertegnede. Hun var veldig interessert og glad i både dyr og mennesker, og hadde en spesiell evne til å lytte og se hva de forskjellige trengte til, blir det fortalt. Hun var en av dem som lot seg selv komme i siste rekke. Hun støttet og oppmuntret der hun så det trengtes. Hun ville gjerne reise og oppleve nye ting, men anledningene bød seg ikke stort før som pensjonist. (Fortsetter på side 13)

13 13 (Fortsatt fra side 12) Da gledet Mari og Engebret seg over mange turer sammen, bl.a. til den kjente blomsterparken, Keukenhof, i Nederland. Et år var hun også med sin søster, Jenny og hennes datter til Nordkapp. Som pensjonist tok hun også opp igjen en tidligere interesse, nemlig veving. Hun hadde sett og lært en del av sin mor hjemme, men da hun kom til Leirholo, gikk hun på vevkurs på Otta. Men det ble vanskelig med både denne hobbyen og mye annet, da både syn og hørsel etter hvert ble temmelig dårlig. Ellers er det utrolig at Mari har klart å stå slik på som hun gjorde i livet, for hun hadde mye sykdom å stri med, både giktfeber (da Oddny var liten) og senere mye revmatisme, så virus på balansenerven, noe hun aldri ble helt bra av, helvetesild, noe som også ga varige følger, bl.a. for synet, diabetes på eldre dager og flere hjerteinfarkt. Jeg vil herved takke Mari for den utrolige imøtekommende, blide, snille, hjelpsomme og tålmodige person hun var. Jeg husker henne stå så god, men med tårer i øyekroken, på butikktrappen og vinke til min mann og meg da vi dro fra fjellet sist sommer. Hun ante sterkt at det ble siste gang vi så hverandre. Mange er de av både bygdefolket, hyttefolket og turfolket som nok sitter med mange av de samme minnene og tankene som meg. Med vennlig hilsen Einfrid Alvarstein Forvaltningsplan for Rondane/Dovre og tilgrensende verneområder Mysusæter Vel er invitert av Fylkesmannen i Oppland til å delta i arbeidet med nevnte forvaltningsplan. Vi er plassert i Områdegruppe 1 Sel og Dovre. Til nå har det vært avholdt ett møte. Bakgrunnen for invitasjonen er ønske om lokal deltakelse i prosessen. Vi skal også som følge av dette delta på et miniseminar om villrein, reiseliv og friluftsliv som arrangeres av fylkesmannen i Hedmark for både Oppland og Hedmark. Det er utsendt store mengder bakgrunnsmateriell som vi av plasshensyn ikke kan gjengi her, men den som har spesiell interesse kan kontakte prosjektlederen for planen Kirstin Fangel hos Fylkesmannen i Oppland. Om interessante tema skulle dukke opp før generalforsamlingen i august kan vi få informasjon enten fra internt eller eksternt hold på møtet. Til orientering siteres: Hvorfor lage en forvaltningsplan En viktig del av verneformålet er å sikre villreinens leveområder. Vill rein er svært sårbar for (Fortsetter på side 14)

14 14 (Fortsatt fra side 13) Kommunedelplan Ula Dovre grense Vi er av Sel kommune invitert til å delta i prosessen som skal føre fram til ovennevnte plan.- Det er allerede avholdt ett møte. Denne planen vil angå Høvringen mer enn oss, og sentrale temaer i planen vil være: Villreinen Stier, skiløyping og merking Bandlegging av areal Hyttebygging Utvikling av Høvringen sentrum Men Kvitskriuprestin er innafor området og av stier/løyper har vi mye felles. Jan P. Hammervold Kommunedelplan for stiog løyper Her er vi også invitert av Sel kommune til å delta. Ett møte er avholdt også her. I første omgang skal en behandle Område 1 som omfatter Sel kommune øst for Lågen. Dette er en videreføring av møteserien fra vinteren 2005, der vi også deltok. Under møtet presiserte Magne Thøring fra løypelaget at ut ifra Mysuseter er det gamle og velkjente traseer, og det er ikke noe stort behov forstyrrelser. Samtidig er Rondaneområdet et mye brukt fjellområde i friluftssammenheng og vernet skal sikre at allmennheten fortsatt har anledning til naturopplevelser gjennom utøvelse av et enkelt friluftsliv. En av hovedutfordringene med forvaltningsplanarbeidet blir nettopp å balansere disse interessene og samtidig ta hensyn til øvrige brukerinteresser blant annet knyttet til landbruk og reiseliv. Ingen enkel oppgave som vil gi entydige svar. Jan P. Hammervold for utvidelse av dagens løypenett. Skulle noen ha ideer og tanker omkring dette, vennligst ta kontakt med Magne eller undertegnede. Jan P. Hammervold Mysusæter-Nytt er en avis for medlemmene av Mysusæter Vel. Avisen settes sammen av Frank Svensson, Brønnøysund, og trykkes i Brønnøy-Trykk AS. Avisen ble første gang utgitt julen 2001, og er siden utkommet med tre numre i året. Jeg må vel erkjenne at jeg i en viss utstrekning også har fungert som avisens redaktør, bl.a. ved at jeg har sørget for å innhente tillatelser der vi har benyttes stoff fra andre media. Som det er redegjort for tidligere, startet dette som et forsøksprosjekt, og det er fra tid til annen blitt søkt etter en redaktør med sterkere tilknytning til, og med større lokalkunnskap om, Mysusæter, enn hva jeg besitter. Ingen har meldt seg, og jeg har således fortsatt på grunnlag av de personlige relasjoner, som gjorde at jeg i sin tid ble involvert i avisen. Med de omveltninger som nu synes å være forestående, jfr. førstesiden i nærværende utgave, vil det kanskje være en passende anledning til å si takk for meg. (Fortsetter på side 29)

15 15

16 16 Scootertransport. a) I følge løyvet som er gitt kan scootertransport foregå mellom kl og kl Det betyr at siste avreise ut fra sentrum ikke bør være senere enn kl for at scooteren skal rekke tilbake innen pålagt klokkeslett. b) Det er overhode ikke tillatt med transport mellom hyttene, kun fra sentrum og ut til den enkelte hytte. c) Det er heller ikke tillatt å sitte på henger eller snørekjøre bak. Skulle det skje en ulykke under slike forhold står scooterføreren personlig økonomisk ansvarlig. I de verst tenkelige tilfeller kan han risikere å måtte gå fra gard og grunn. Forsikringen gjelder kun for fører og passasjer på scooter. Når det gjelder de to siste punktene føler scooterkjørerne det ofte vanskelig å si nei. Etter mange år er kjørere og hytteeiere så godt kjent at det kan være vanskelig å si nei. Så parolen er: Ikke misbruk vennligheten og serviceinnstillingen hos kjørerne. Jan P Rondane nasjonalpark Litt om opprettelsen av den første nasjonalparken i landet Av Hans Olav Bråtå hob@ostforsk.no Rondane nasjonalpark ble opprettet 21. desember Historien om denne opprettelsen er interessant av mange grunner. En grunn er at de som lokalt forvaltet arealet og administrerte bruksrettene (fjellstyrene) tidlig støttet tanken om en nasjonalpark. Vanligvis er det nasjonale myndigheter og naturvernorganisasjoner som står bak slike initiativ slik skiller prosessen i Rondane seg ut fra mye, også internasjonalt. En annen grunn er at opprettelsen skjedde i en periode da forvaltningen av nasjonalparkene ennå var i støpeskjeen og at dette påvirka verneprosessen. Men ikke minst er det spennende fordi dette dreier seg om et viktig turområde for hyttefolket på Mysuseter. Den første oppsynsmannen for Rondane nasjonalpark, Normann Heitkøtter, var svært sentral i dette arbeidet. Mye av bakgrunnen for Heitkøtter og fjellstyrene sitt arbeid er knyttet til hensynet til villreinen. Dette er ikke klart uttrykt i formål og omfattende bakgrunnsdokumenter, slik som ved nasjonalparkprosesser i våre dager, men kommer fram i brev og notater om saken. Materialet er basert på gjennomgang av dokumenter, (Fortsetter på side 17 )

17 17 (Fortsatt fra side 16) særlig brev og ulike vedtak. Hvilke områder skulle fredes? En ny naturvernlov i 1954 ga lokale aktører, som Normann Heitkøtter, et godt virkemiddel til å verne Rondane. I 1956 sendte Heitkøtter en orientering om den nye naturvernloven til fjellstyrene i Dovre, Folldal, Sel, Nordre Kolloen, Vulufjell, Sollia og Ringebu, og foreslo at de skulle arbeide for å verne et område inne i Rondane. På ettervinteren 1957 holdt fjellstyrene (unntatt Ringebu fjellstyre) et fellesmøte om saken, og vedtok enstemmig å starte et vernearbeid. En tremannskomité ledet av Heitkøtter ble valgt til å arbeide med saken. Komiteen innså fort - at skulle denne planen gjennomføres uten for mange protester og med for mange inngrep i bygdefolks interesser, måtte de gamle bruksretter som før fritt kunne utnyttes av bygdene her oppe -. Fjellstyrene fekk selv bestemme hva de ville frede, men i følge møteboka for Folldal fjellstyre var arealet som var tenkt til naturpark - umrådet syd for Grimsdalen mot Ringebu. Naturparken måtte likevel ikke få ei slik utstrekning at den hindret utbygging av næringslivet i bygdene. Forslagene dekket store deler av statsallmenningene. I arbeidet fram til våren og sommeren 1958 ble aktuelle aktører kontaktet. DNT mente at utbedring av gamle veier burde være tillatt, og at det ikke burde være noe hinder mot å bygge vei til Dørålsetra. De foreslo forbud mot hyttebygging og hotell, men eksisterende turisthytter burde kunne holdes ved like og utvides. Også private hytter burde kunne holdes ved like, men ikke utbygges. Fjellstyrene burde få sette opp oppsynsbuer og gjeterbuer, og gamle jakt- og fiskebuer kunne holdes ved like, men ikke utvides. I Nord-Sel ble det protester mot forslaget til fredningsområde fra Sel fjellstyre fordi det omfattet områder med dyrkingsjord. Fjellstyret reduserte derfor det området de mente burde fredes. De andre fjellstyrene støttet forslaget fra tremannskomiteen. Sel kommune og Dovre kommune imot fredning Fram til sommeren 1958 ser det ikke ut til at disse kommunestyrene var særlig involverte i saken. Det ble de da fredningsforslaget den ble lagt ut til høring. Ved denne høringen skrev 87 personer i Sel under på en protest mot fredningen. Fylkesfriluftsnemndene i Hedmark og Oppland ba kommunene støtte en fredning. Det initiativet kom fra fylkesfriluftsnemnda i Oppland ved Alf Kveberg. I følge nemnda var det primære ved naturfredning å bevare naturen i området urørt og bevare floraen og faunaen der. Nemnda fremhevet betydningen av det freda området som rekreasjonssted og et område som tjener det forebyggende helsearbeid. De skrev videre: Likeså vil en nevne den betydning et fredet område vil kunne få for turistnæringen i og omkring området. Sel kommunestyre behandlet saken i april Saken hadde tidligere vært drøftet i et møte mellom (Fortsetter på side 18)

18 18 (Fortsatt fra side 17) Sel jordstyre, Sel formannskap og fjellstyreformennene for Sel og Nordre Kolloen (Dette var før de to statsallmenningene ble slått sammen). Kommunestyret foreslo å redusere verneområdet ut fra blant annet behovet for tilleggsjord og rasjonell utnyttelse av fjellbeitene. De ønsket at det innenfor det freda området skulle være mulig å bygge vei i Musvolldalen av hensyn til beitet, regulering av Rondvatnet og Ula, og en kraftline gjennom nasjonalparken. Videre ønsket de at det freda området skulle administreres av et styre på 5 personer oppnevnt av fjellstyrene. Kommunestyret sitt forslag ble nedstemt med 11 mot 6 stemmer. Blant motstanderne av fredning var en senere formann i Sel fjellstyre, mens ordfører Ola Dahl støttet fredning. Muligheten for selv å bestemme over fjellet, og behov for flere veier var viktig for de som stemte mot fredning. Dovre kommunestyre protesterte i mai 1959 med 10 mot 2 stemmer mot fredning fordi: Dovre kommunestyre er av den mening at folket heretter som hittil skal kunne utnytte og ferdes fritt uten de restriksjoner som en fredning av Rondaneområdet vil medføre. I mai 1959 var det altså ikke noe fredningsforslag som var støttet av kommunestyrene i Sel og Dovre. Tremannskomiteen oppsummerte i juni 1959 likevel situasjonen slik: Fredningsreglene og grensene er nå tilrådd av samtlige fjellstyrer. Likeens av kommunestyrene i Folldal, Sollia, Sør-Fron og Nord-Fron, samt av fylkesfriluftsnemndene i Oppland og Hedmark. Det er protestert på reglene og grensene av kommunestyrene i Sel og Dovre. Fjellstyrene er fortsatt av den mening at de gamle bruksretter er ivaretatt, og at en naturfredning av området vil få verdi for bygdene. Fjellstyrene vil tilrå at fredningen blir gjennomført etter fjellstyrenes forslag til grenser og regler. Flytting av Rondvassbu til Illmannbekken? Midt i prosessen med å etablere nasjonalparken, i september 1959, søkte DNT skogforvalteren om ny tomt for Rondvassbu. Tomta lå meter nærmere Spranget på sørsida av Illmannbekken. Skogforvalteren la saken fram for Nordre Kolloen fjellstyre som skrev til DNT: Fjellstyret finner ikke å kunne gå med på å føre opp ny Turisthytte på den plass som er antydet i Deres skriv, i det dette ville være å skade det område som er tenkt fredet. Imidlertid vil vi kunne gå inn for en utvidelse på Rondvassbu på det sted der den er oppført. Fjellstyret i Nordre Kolloen ba fredningskomiteen om en uttalelse. Komiteen skrev: Vi i 3mannskomiteen er ikke imot at Rondvassbu blir utvidet på den nåværende tomt. Men vi er bestemt imot at noen ny hytte føres opp fram for Illmannbekken. Det er et av de viktigste punkt i vårt forslag til verneregler for Rondane og som DNT gjentagne ganger har skrevet under på at: Nye hytter ikke skal settes opp i området. Den nye tomta som er utsett ligger en halv km lenger fram i fjellet og et (Fortsetter på side 19)

19 19 (Fortsatt fra side 18) toetasjes hus her vil virke svært sjenerende. Vi rekner dette som en helt ny hytte og ikke en alminnelig utvidelse av Rondvassbu. Vi setter likeens DNT på helt lik linje med private med hensyn til nye hytter i fjellet. I tillegg til dette kommer et annet viktig punkt, som er tenkt fremmet ved en fredning av Rondane, inn i bildet: Opphjelp av viltbestanden. En hytte på den nevnte tomt vil helt avskjære reinen et av hans vanlige trekk fra Rondhalsen og opp i Illmannhø-Illmanndalen. I brev til DNT skrev Heitkøtter: Jeg kan si med en gang at hvis DNT prøver å presse gjennem et nybygg her, vil jeg bli svært skuffet over foreningen. Jeg kommer likeens til å arbeide alt jeg kan mot et nybygg her. Jeg har ingen ting imot en utvidelse av Rondvassbu, det trenges sikkert, men jeg kan ikke godta ett nybygg frem for Illmannbekken som utvidelse av hytta. Ved en fredning av Rondane er nettop forbud mot hyttebygging og veier de viktigste punkt. To punkt som DNT gjentagne ganger har skrevet under på. Likeens vil et gammelt reintrekk (som det begynner å bli få av nu) bli stengt. Dette har vi tydelige eksempel på fra anlegg fremme ved Spranget. Vi i 3mannskomiteen har, så langt vår myndigheter rekker, lagt ned forbud mot noe nybygg av hytter herinne så lenge fredningssaken pågår. Jeg beklager denne uoverensstemmelse, som jeg håper DNT kan glatte ut. Dette var like før DNT skulle ha årsmøte, og for å legge ekstra press på DNT, skrev Heitkøtter ifølge egne opplysninger et innlegg i Aftenposten. DNT trakk forslaget om nybygg. Men saken om flytting av Rondvassbu var ikke ferdig med dette. Sel formannskap ba i februar 1960 DNT ta opp igjen saken slik at den fekk en korrekt saksbehandling, og om mulig en plassering av Rondvassbu slik turistforeningen ønsket. I mars 1960 skrev Heitkøtter på nytt til DNT om utvidelsen av Rondvassbu: Så blander Sel formannskap seg bort i saken. De henstiller videre til DNT og ta saken opp igjen for å få en rettferdig behandling. Her må det pekes på at en del av representantene i Sel kommunestyre hele tiden har motarbeidet en fredning av et Rondaneområde, og fortsatt gjør det. I denne saken fremholder de som grunn at Sel kommune vil miste et nybygg til en halv million ved at søknaden om ny tomt er avslått. Dette er selvsagt tull, idet DNT kan bygge hvor stort og hvor mye de vil på den nåværende tomt. Som propaganda overfor bygdefolket mot en naturfredning virker det imidlertid godt. Bakgrunnen for kommunens ønske om flytting av Rondvassbu var ønsket om å regulere Rondvatnet for vasskraftutbygging. Ula elv skulle deretter kanaliseres over til Glitra for å gi vatn til oppdemming av Furusjøen. For å få til dette måtte Rondvassbu flyttes, og da passet det bra dersom Rondvassbu ble plassert på en ny tomt ved Illmannbekken. Rondvassbu ble ikke flyttet til Illmannbekken, men veien dit ble utbedra, og hadde i 1960 fått (Fortsetter på side 20)

20 20 (Fortsatt fra side 19) bilveistandard. DNT ønsket imidlertid ikke biltrafikk til Rondvassbu. Det ønsket derimot fjellstyrene i Sel og Nordre Kolloen fordi: Fjellstyrene er videre kjent med at veien er ønsket av en stor del av bygdens befolkning for å utnytte disse herlige fjelltrakter i søndagsfri og kortere ferier. Sammen med en kultivering av vannene i Illmanndalen ville en vei til Rondvassbu gjøre det området attraktivt. En annen grunn var at når andre bygder fikk bygge veier inn i sine fjelstrekninger for å følge med i utviklingen og dermed fylle tidens krav, må den samme adgang være tillat i Sel. I uttalelsen sammenlignes det med veien til Gjendesheim. DNT hadde i følgje fjellstyrene ikke rett til å stenge veien til Rondvassbu. Sel kommunestyre utvider fredningsområdet, men fjellstyret er imot større fredningsområde I 1960 medvirket Sel kommune til at fredningsgrensen ble lagt i en kile innover til Rondvassbu slik at området omkring veien kom utenfor nasjonalparken. Det ville gjøre det mulig å lede Ula i en kanal over til Glitra og Furusjøen. I februar 1962 anbefalte imidlertid kommunestyret at grensa ble flyttet fram til Spranget. Sel fjellstyre ønsket derimot å utelate det området fra nasjonalparken. Det var et initiativ frå Heitkøtter som førte til holdningsendringene i Sel kommunestyre fordi Heitkøtter kort tid før spørsmålet skulle diskuteres i kommunestyret, oppsøkte flere kommunestyremedlemmer og overtalte dem til å støtte en nasjonalparkgrense ved Spranget. Avslutning I våre dager kunne kanskje noe av det man ønsket ved vern av Rondane vært oppnådd ved bruk av plan- og bygningsloven. Midt på 1950talet eksisterte imidlertid ikke en planlovgivning for fjellområder. Da var naturvernloven eneste mulighet, og den ga et sterkt vern. Selv om Statens naturvernråd ble opprettet i 1955, var det Tremannskomiteen som fra 1957 styrte planprosessen. Den komiteen hadde stor påvirkning på hva som skulle være tema for debatten og hvordan ulike aktører skulle involveres. I den sammenheng hadde fjellstyrene en sentral rolle, og hensynet til villreinen var sentralt. Villreinen var sentral fordi den var knyttet til gamle tradisjoner, og fordi den kunne utnyttes i form av kjøttet og inntekter til fjellstyret. På denne tiden vokste det også fram en mer aktiv og moderne forvaltning av villreinen i Rondane et arbeid som i stor grad ble drevet fram av de samme lokale aktørene som arbeidet for vern av Rondane. Tremannskomiteen synes i starten å ha hatt god støtte for sitt arbeid med fredningen. Etter hvert kom de som ville ha utbygging klarere på banen. Men med god kjennskap til det som skjedde lokalt og gode allierte i skogforvaltningen og Østlandske naturvernforening klarte komiteen å holde fast ved mange av fjellstyrenes opprinnelige intensjoner. En balansegang mellom det ønskelige og det mulige var en del av dette. Bevaring av (Fortsetter på side 21)

21 21 (Fortsatt fra side 20) gamle bruksretter var en viktig del av dette. DNTs rolle synes mer vinglete. De ønsket fredning, men de hadde også sterke interesser for sine anlegg. Bak dette lå det også ulike syn på bruken av en fremtidig nasjonalpark: Heitkøtter la vekt på fredning av områder for dyreliv, mens DNT skrev at det er ingen mening å lage nasjonalparker, hvis resultatet er at praktisk talt ingen får se dem. DNT synes imidlertid å ha hatt en manglende forståelse for det lokale spillet om nasjonalparken og hvordan ulike aktører prøvde å bruke DNT i dette spillet. Likevel ble de en del av den viktige lokale-nasjonale alliansen for det mest omfattende vernet. I 1960 ble det opprettet stillinger som naturverninspektører og Kristen Krogh fikk ansvaret for Rondane. Han fikk overført saken samme år. Kommunene involveres nå stadig mer og de nasjonale aktører legger vekt på kommunenes synspunkt. Fjellstyrene ble tidligere i prosessen sett på som viktigere enn kommunestyrene. Overføringen av saken til nasjonale aktører førte til at begrunnelsen for fredning ble endra. Dette kommer klart fram i prosessen i årene Begrunnelsen for vern ble tilpasset det som var gode verneargument sett fra de sentrale nasjonale aktørene og deres ståsted. De nasjonale aktørene la vekt på at Norge skulle verne natur fordi andre industrialiserte land gjorde det samme. Vern av natur ble en bekreftelse på at Norge, på linje med andre land, nå var så industrialisert at vi måtte verne natur. Mer konkret ble det lagt vekt på naturvitenskap og Rondane sin rolle i norsk kulturhistorie og litteratur. Dels var dette også de tema som måtte fremheves for at naturvernlovens kriterier for nasjonalpark skulle oppfylles. Villreinen ble derimot knapt nevnt i denne fasen. Hensynet til villreinen er helt utelatt i kongelig resolusjon om vern. Det er et paradoks fordi den var en viktig grunn til initiativet og arbeidet med nasjonalparken fram til den ble oversendt de nasjonale aktørene. Årsaken til det endra fokuset kan være at begrunnelsen skjer ut fra ens eget ståsted. For de nasjonale aktørene hadde ikke villreinen spesiell verdi. Dette kan vi følge i de begrunnelser for utvidelser som Edvard K. Barth og Heitkøtter la fram senere på 1960tallet. De forslo vern av de samme områdene, men vektla ulik hensyn: Vitenskapsmannen la vekt på naturvitenskap og fangstgraver, mens fjelloppsynsmannen la vekt på områdenes verdi for villrein. Utvidelsen av verneområdene i Rondane de senere årene viser at hensynet til villreinen på ny er sentralt for vern av områdene og forvaltningen av dem. Fredningsprosessen reflekterer at Rondane nasjonalpark ble opprettet i en periode da de formelle linene og ansvaret i nasjonalparkforvaltningen var i støpeskjeen. Dette kommer blant annet fram i forslaget om at nasjonalparken skulle forvaltes av et styre. Forslaget om et styre for nasjonalparken hadde stor støtte. Det syntes selvsagt for bl.a. de lokale (Fortsetter på side 22)

22 22 (Fortsatt fra side 21) aktørene at de via et styre skulle påvirke den videre forvaltningen av nasjonalparken. At det ikke ble et styre kan skyldes at nasjonalparkene ble et klart statlig ansvar. På et mer generelt grunnlag kom den debatten for fullt utover på 1990-talet. Vi ser også at en del typer diskusjoner om inngrep gjentas. På 1960-tallet var utnyttelsen av ressursene i fjellet viktig, blant annet via setring og nydyrking. Veier var en del av dette, men de var også et symbol på det moderne Norge, framført som retten til å komme inn på fjellet. Bruksrettene knyttet til bondesamfunnet og landbruket ble fremhevet. Men vernet og prosessen rundt det reflekterte også et Norge på vei inn i industrialiseringen. Turisme og friluftsliv var på BEFARING PÅ GÅLÅ. Kåre B. Hansen hadde invitert ordfører Dag Erik Pryh og planlegger i Sel kommune Petter Kittelsen sammen med representanter for løypelaget, Røde Kors, skiheisen og Mysusæter Vel til befaring på Gålå 22.februar. Formålet med befaringen var hovedsakelig å se på hvordan en skidestinasjon som Gålå hadde løst utfordringen med skiløyper og brøytte veger, dessuten se på et par varianter av containerhus. Vi ble tatt imot av daglig leder Kristen Brendhaugen i Gålå Turløyper AS og daglig leder i Gålå Utvikling (Høegh) AS Jarleif Haugen som sørget for omvisning og informasjon. Det er klart det blir andre forhold når Gålå Turløyper har rask vei framover alt på 1960-talet. I dag er det utnyttelsen av nasjonalparken til slike formål som dominerer bruken av Rondane og som er det viktigste satsingsområdet, og en kilde til konflikt. I ettertid skal vi være glade for at utnyttelsen av områdene til 1950-tallets næringsliv ble stoppet. Spørsmålet er hvordan våre etterko mme r e vil vu rd er e da ge n s kommersielle satsinger i forhold til nasjonalparken, landskapet og verneverdiene Vi takker Dr. scient Hans Olav Bråtå, forsker ved Østlandsforskningen, for en meget interessant artikkel om etableringen av Rondane nasjonalpark. fs budsjett på over 1 mill. kroner og: 200 km merkede sykkelstier 120 km merkede turstier 230 km skiløyper og lysløype med skistadion og skiskytteranlegg. I tillegg kommer alpinanleggene med snøproduksjonsanlegg som driftes av Gålå Utvikling. Det var et godt initiativ og nyttig informasjon som vil komme vel med for den videre utviklinga på Mysusæter. Jan P Preparering av skiløyper Heller ikke på Gålå faller snøen ferdig preparert. I tillegg til bidragene fra næringslivet og kommunene hadde (Fortsetter på side 25 )

23 23

24 24 Kontakter i byggebransjen. Vellet har fått brev fra vårt medlem Thor Amlie som ikke har helt gode erfaringer med den lokale byggebransjen. Han mener større konkurranse vil gjøre det enklere for hytteeiere å få utført små og store oppdrag, og vil gjerne at vi setter opp en liste over håndverkere som påtar seg arbeid i regionen. Dette mente vi var en ualminnelig god ide og kontaktet både Kåre B. Hansen og teknisk sjef i Sel kommune Ola Næprud. Her følger resultatet: Hvis du ingen erfaring har, er det lurt å gå veien om en byggeteknisk konsulent: Byggeledelse og taksering tlf Takseringskontoret Otta fax Kåre B. Hansen mob Johan Nygårds gate 17 B 2670 Otta E-post kb.hans@frisurf.no Byggeledelse og teknisk beregning Siv.ing Svein Melseth Samme adresse som Kåre B tlf For litt større jobber kan det være aktuelt med entreprenør: Prebygg AS 2670 Otta tlf Att.Magne Lunde 2660 Dombås tlf Rudi & Skogum Bygg AS Dahlemoen 22, 2670 Otta Att. Terje Rudi tlf mob OM Bakken Bygg AS Lomoen 2640 Vinstra Att. Odd Magne Sletten lf tlf Snekkere og byggmestere: Gjermund Stubbrud 2670 Otta Midtli og Svelstad Bygg 2672 Sel tlf mob tlf mob / Arne Vadet 2663 Dovreskogen tlf Bjarne Lindsøe 2672 Sel tlf JRJ Bygg v/jan E. Jordet 2670 Otta tlf (Fortsetter på side 25 )

25 25 (Fortsatt fra side 24) Snekkerverksteder (innredninger etc): Granly Snekkerverksted Att.Erik Granly, Skansen 16, 2670 Otta tlf Bekken Snekkerverksted Kongsvegen Otta tlf Når det gjelder øvrige aktører som rørlegger, elektriker, blikkenslager osv., er det lurt å bruke de samme som aktørene ovenfor samarbeider med.- Da blir koordinering m.m. mye enklere. Jan P KLIPP UT OG GJEM. (Fortsatt fra side 22 - preparering av skiløyper) de innført den regelen at på alle hyttefeltene som var regulert de seneste årene var det obligatorisk bidrag på et par-tre hundrelapper pr. år til skipreparering. På de eldste feltene var det frivillig ordning, men også derfra kom det solide bidrag. På Mysusæter har vi ingen muligheter for pålagte ordninger, her blir det opp til den enkelte hytteeier. Vellet oppfordrer alle medlemmer til å gi et bidrag til løypeprepareringen, bruk kto (Mysusæter og Raphamn løypelag - red. anm.). Betal nå slik at påsketuren kan gå i skiløyper du er medeier av! Jan P "Mysusæter-Nytt". Nærmere opplysninger kommer i sommernummeret. Jan P PÅSKESKIRENN Det tradisjonelle påskeskirennet arrangeres ved slalåmbakken lørdag 15.april kl Påmelding ved heishuset fra kl.09 og senest 15. min før start. Langrennet starter kl.10 og storslalåmrennet umiddelbart etter. Premieutdeling for begge rennene til slutt. Generalforsamling Startkontingent kr.50 for hvert renn. Det er sannsynlig at årets generalforsamling blir holdt lørdag 5.august. Derved kan vi gjenta opplegget fra i fjor med søndagstur til høyfjellskonserten Ved Rondane. Konserten er behørig omtalt på annet sted i denne utgaven av Premiering. Arr: MYSUSÆTER VEL