Vurdering av grunnarbeider i Felt A

Transkript

1 Vurdering av grunnarbeider i Felt A N O T A T V urdering av grunnarbeider ved Lovis enberggata 15 DE? Notat nr.: R IG -01 Dato Til: Navn P etter Borgen Fra: Firma Fork. Anmerkning Arkitektkontor A.S. P etter B orgen Hallgrimur Ørn Arngrimss on S weco Norge AS K ontrollert: J an R ohde S weco Norge AS V urdering av grunnarbeider ved L ovis enberggata 15DE 1. Innledning P å oppdrag fra Arkitektkontor A.S. P etter Borgen er S weco Norge AS engasjert for å bidra med skis s eprosjekt for et nytt bygg ved Lovis enberggata 15DE. S kis s eprosjektet vil fungere s om fors lag til detaljert regulering og vil gi føringer for gjennomføring, kostnadsoverslag etc. Dette notatet bes kriver grunnforholdene i området, graveplan og bergs ikring med hensyn de forskjellige forslag som har vært diskutert under skisseprosjektet. Grunnarbeidene på tomten vil bestå mest part av bergs prengning, bergs ikring og utgravning av s prengs tein. E t tidligere bygg på den aktuellee tomten var i 2010 utsatt for brann. Dette bygget er nå under riving. Til planene for ny utbygging på tomten inngår sammenkobling med det eksisterende sykehuset på nabotomten (Lovisenberg Diakonale sykehus) og bygging av en seks etasjers parkeringskjelle r under dagens terreng. P arkerings arealet vil bli ca m 2 (35mx52m). S weco har i 2011/2012 også prosjektert bergteknis kearbeider ved nabotomten mellom det diakonale s ykehus et (Lovis enberggata 15B) og den Diakonale høys kolen (Lovis enberggata 15A). Dette området ligger s ørves t for Lovis enberggata 15D og er under bygning. T omten ved Lovis enberggata 15DE ligger ovenfor en høy og nesten vertikal bergs kråning ved C olletts gate. Det er lite løsmas s er ovenfor skråningen. Det antas at hus ene på Lovis enberg er fundamentert direkte på berg. Befaring den viste at nedriving av eksisterende hus var i gang. Det var begrens et tilgang til berg i overflaten og derfor ble geologis k kartlegging gjort i bergs kråningen under tomta. I bergskråningen under tomten er det etablert et tilflukts rom. Det er usikkert hvor langt inn i berget dette rommet går. S wec o N o rge F ornebuveien 11 P ostboks 400, 1327 Lysaker T elefon (6) Oppdrag ; HAR N

2 N Lovisenberggata 15D Planlagt bygg Bygg under oppføring Bergskråning Figur 1. Tomten ved Lovisenberg gata 15D. Det er en bergskjæring øst på tomten. 2. Geologi Basert på berggrunnsgeologisk kart for Oslo i målestokk 1: (kartblad 1914 IV) består berggrunnen av knollekalkk og skifer tilhørende Oslogruppen fra mellom- og senordovicium (etasje 4b). Kartett viser at helningen på lagdelingen har fall mot NNV (se figur 2). Alunskiferformasjoner er kartlagt sør for St. Hanshaugen og øst for Akerselva, men ikke i området omkring Lovisenberg. Det er ikke registrert alunskifer på byggetomten Ved befaringen den ble det registrert knollekalk og mørk leirskifer i bergskjæringen. Bergmassen klassifiseres som svært dårlig berg med Q-verdi i henhold til NGIs bergmasseklassifikasjon i størrelsesorden 0,1 1. Kartet viser også en m bred syenitt berggang som ligger i retning V-Ø (ca. 270 ) gjennom området. Ved Lovisenberg 15A lå berggangen midt i tomten med ca. 20 grader fall mot N. Gangen er oppsprukket med sprekker som ligger i N-S retning med indre avstand på 0,2-0,4 m. Den har god vannledningsevne. Vann som har strømmet gjennom i gangen har oksidert berget og produsert mørk rød farge på sprekkeplan. Da berggangen ble dannet og størknet ble omkringliggende berg (leirskifer og knollekalk) varmet opp og deformert. På grenseflaten til berggangen er en 1,0-2,0 m avkjølingsgrense som er tett oppsprukket. Varmeforskjellen har dannet små sprekker i omkringliggende bergmasser. Berggangen ses ikke i bergskråningen ved Colletts gate (under 15D), men det forventes at gangen vil krysse rett under parkeringskjelleren som skal bygges på ca m dybde. Vurdering av grunnarbeider ved 2 (6)

3 Leirskifrene i området kan være sterkt påvirket av berggangens dannelse og nederst i skjæringen må det antas at bergmassen kan være tett oppsprukket. I tillegg til berggangen er det i følge berggrunnnskartet en regional forkastningssone langs Uelandsgate som strekker seg fra Ekeberg til Maridalen hvor den østre delen har vært nedforkastet. Denne regionale forkastningen har sannsynligvis påvirket bergmassen ved Lovisenberg. N Figur 2. Berggrunnskart. Knollekalk og skifer (hvit-39(etasje 4b)( grøn-40 etasje 4a). Syenitt berggang (oransje) og forkastning (svart). Det er foretatt sprekkemåling i bergskråningen. I tillegg til oppsprekning langs lagdelingen har bergmassen to andre hovedsprekkesett. Lagdelingen i skiferen (sprekkesett nr.1) har fallretning 30, og slakt fall ca. 30 mot N. Sprekkesett nr. 2 har fallretning 150, og steilt fall 87 (bergskråningen) mot SSV. Sprekkesett nr. 3 har fallretning 265, og steiltt fall 80 mot V. Det ble også registrert små sprekker i bergmassen med fallretning 35 og fall 80 mot V. Bergmassen har også store sporadiske sprekker med fallretning 60 og fall 20 mot VNV (som ligger nesten parallelt med lagdelingen) og også noen enkelte horisontale sprekker i bergmassen. Bergmassen har 3 sprekksett og sporadiske sprekker. Se tabell 1 og foto 1. Vurdering av grunnarbeider ved 3 (6)

4 Sprekke sett Nr. 2 Sporadiske sprekker Nr. 4 Nr. Nr. 1 (lagdeling) Fall/Fallretning 30 /30 87 / / /35 20 /60 Størrelse [cm] < 1,0cm 2-5 cm 2-5 cm < 0,1cm 5-10 cm Overflate Plan / Glatt Plan / Grov Plan / Glatt Plan / Glatt Ujevn / Grov (parallell med bergskåning) Nr. 3 (små) Nr. 5 (store) Tabell 1. Sprekker i bergmassen. Målinger av fall og fallretning i bergskråning under tomta. Foto 1. Bergskråning under tomten og inngang til tilfluktsrom. 3. Grave- og sprengningsplan Sprengning av byggegrop Grave- og sprengningsplan utarbeides av RIG i prosjekteringsfasen. Det forventes at det blir sprengning i nesten hele byggegropa. byggegropa. Det skal sprenges ut for 6 kjelleretasjer. I tillegg skal det sprenges for heiser og eventuell fordrøyningsgruber nederst i kjelleren. Vurdering av grunnarbeider ved 4 (6)

5 Det forventes at bergkonturen rundt hele byggegropen må sømbores og forboltes. Sømhullene lades ikke. Forskalingssystemer krever ofte en del plass. For å oppnå tilstrekkelig plass mellom kontur og vegg for nybygg må konturlinjen legges minimum 1,0 m utenfor ytterkant vegg. Det kan være at noen av de nederste deler av kjelleren blir støpt mot berg på grunn av tett avstand til eksisterende bygg. Dette må avklares med de som skal utføre betongarbeidene. Yttervegger, fundamenter og heisegruber skal føres ned på fast berg. Det er derfor et krav at bunnen av byggegropen er så jevn som praktisk mulig for å redusere merforbruket av betong. Ut mot kontur/søm skal det benyttes tettere bormønster for å unngå at man sprenger i stykker konturen. Det skal i utgangspunktet ikke bores salvehull nærmere konturen en 1 m. Denne avstanden må justeres etter erfaringer ved de første salvene. Sprengingsarbeidene må koordineres med sikringsarbeidene. Bergmassen er oppsprukket og det kan være nødvendig å sprenge og sikre seksjonsvis sidevegs og etappevis nedover langs konturen med redusert pallhøyde. Dette er spesielt viktig hvis det er fare for større utglidninger i berget. Maksimal pallhøyde må tilpassess stabilitetsforhold. Bergkonturen skal frigraves etter hver salve for å ha kontroll med brytningen. Gjenstående berg ut mot kontur pigges. Behovet for boltesikring må vurderes fortløpende etter hvert som konturen blottlegges. Alle salver skal dekkes med tunge dekningsmatter av god kvalitet. Mattene skal ha god overlapp og gå minimum 3 m utenfor ytterste hullrad. Der mattene ligger på hellende underlag, skal de sys sammen med kjetting eller wire og forankres i bakkant. Foten på salvene skal i tillegg dekkes med tilbakefylt sprengstein. Sprengningsarbeidene skal utføres i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Naboene må orienteres om forestående sprengningsarbeider og om hvordan sprengningen varsles (sirene). De eksisterende bygningene på nabotomtene er bygd med materialer i tre, tegl og betong. Fundamenteringsmåte for nærliggende bygninger er ikke undersøkt, men det antas at bygningene er fundamentert på berggrunn. Fastsatte vibrasjonsgrenser skal overholdes og vibrasjonsnivået må overvåkes ved hjelp av vibrasjonsmålere med automatisk rapportering av måledata. Bergsikring Prosjektering av bergsikring utføres av RIG. Det forventes å bli behov for bergsikring med bolter, bergbånd, armeringsnett og sprøytebetong. Når bergoverflaten er frigravd, må RIG varsles for å vurdere behovet for forbolting av endelige kontur. Forboltenes lengde tilpasses bergskjæringshøyden slik at boltene i utgangspunktet går like dypt som sprengningsnivået inkludert underboring. Boltene kan stikke ut over bergoverflaten og brukes som stolper for rassikringsgjerde. Alle bolter skal Vurdering av grunnarbeider ved 5 (6)

6 fullgyse og det må ikke sprenges tilstrekkelige fasthet. inn mot konturen før boltemørtelen har oppnådd Bergmassen er beskrevet som oppsprukket og dårlig og det må forventes at det avdekkes ustabile seksjoner i bergmassen som krever mer omfattende sikring enn det som er prosjektert. Det er viktig at det ikke frisprenges større partier enn at man har full kontroll med stabiliteten og har mulighet til å utføre boltesikring og rensk. Det anbefales å kjernebore to hull på tomta. Det er viktig å registrere grunnvanns nivå både med hensyn til prosjektering og vurdering av stabilitet eksisterende bygg. Kjernene vil også gi informasjon om bergkvaliteten, se om berggangen ligger i bergskjæringene nederst i garasjen og gi bedre grunnlag for prosjektering av bergarbeider og vurdere kostnader og setningsrisiko på grunnarbeidene. Utkjøring av masser Byggegropen blir ca. 17 m høy, 55 m lang og 37 m bred. Sprengsteinen fraktes i starten ut fra toppen av tomten, men når nedsprengningen når et vist nivå vil det bli mer krevende å få fraktet steinen ut. Det kan derfor være praktisk å se på muligheten for å frakte steinen gjennom en bergtunnel som eventuell sprenges ut mot Collets gate. Tunnelen er et forslag til utkjøring fra Arkitekten og er ikke bestemt å bli utført. Det kan være at det ikke blir utført eller kommer til å ligger høyere oppe. Annet alternative er å nedtrappe bergskjæringen samt etablerer ramper for å kjøre massene ut. Dette må sjekkes under prosjektering. 4. Eksisterende bygg Utgravningsmetode og bergsikring i byggegropen vil måtte tilpasses eksisterende nabobygg. Stabilitetsberegningerr for berget må utføres for alle eksisterende bygg. Det gamle sykehuset ved Lovisenberg 17 er bygget i 1930 og det antas at det er fundamentert på berg. Fundamentnivå og fundamenteringsmetode for dette bygget må sjekkes. Hjørnet av bygningen ligger ca. 3-4 m fra den planlagte parkeringskjelleren. Stabilitetsmessig må det vurderes å gjøre de nederste etasjene i garasjen mindre i hjørnet mot sykehuset. Det er viktig å utføre sprengningsarbeidene slik at nabobygget ikke skades. Tilfluktsrommet under tomten må kartlegges og stabiliteten vurderes med hensynn til bergkvaliteten og tilleggs laster fra det nye bygget. Sweco Norge AS Hallgrimur Ørn Arngrimsson Ingeniørgeolog Vurdering av grunnarbeider ved 6 (6)

7

8

9

10