Utvalg: Samkommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Levanger Rådhus Dato: Tid: 10:00

Transkript

1 Innherred samkommune Møteinnkalling Utvalg: Samkommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Levanger Rådhus Dato: Tid: 10:00 Faste medlemmer er med dette innkalt til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på telefon eller e-post: line.ertsaas@verdal.kommune.no Sakliste Saksnr PS 15/09 PS 16/09 PS 17/09 PS 18/09 Innhold Godkjenning av møteprotokoll Budsjettsituasjonen pr. - Innherred samkommune Høring av endringsforslag for Rinnleiret naturreservat - ny behandling Reiselivssamarbeid på Innherred Det vil i møtet bli orientert om næringsarbeidet. Verdal, 22. mai Robert Svarva ordfører

2 PS 15/09 Godkjenning av møteprotokoll 2 av 26

3 Innherred samkommune Sakspapir Budsjettsituasjonen pr. - Innherred samkommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arnstein Kjeldsen arnstein.kjeldsen@innherred-samkommune.no Arkivref: / / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /09 Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Samkommunestyret tar rapporten om situasjonen pr. til orientering. Vedlegg: 1 Budsjettsituasjonen pr. - Innherred samkommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Det vises til vedlagt rapport om situasjonen pr.. Hovedoversikten i rapporten viser følgende regnskapstall for driften i 1. tertial: Grp.ansvar Periodisert pr.april Forbruk % Opprinnelig Budsjett -09 Budsjett inkl. endring Forbruk i % pr POLITISKE ORGANER , , ØKONOMIENHETEN , , IKT , , ORGANISASJONSENHETEN , , KEMNER , , LANDBRUK / NATURFORVALTNING , , PLAN / BYGGESAK / OPPMÅLING , , SERVICEKONTOR , , DOKUMENTSENTER , , T o t a l t Rapportene fra enhetene konkluderer med balanse for de fleste enhetene ved utgangen av året. De enhetene som rapporterer om mulige avvik pr. er IKT, Dokumentsenteret og Servicekontoret. IKT rapporterer at merforbruket ved årets slutt kan bli alt mellom 1 2 mill. Dette skyldes i første rekke økte lisenskostnader. Noe skyldes også økt forbruk på telefoni og kopiering som enheten ikke kan styre. Det vises videre til kommentarer fra IKT. Dokumentsenteret rapporterer om et overforbruk på kontormateriell på Budsjettet fra ble redusert med Det vil bli igangsatt innsparingstiltak. Servicekontoret rapporter om et negativt avvik på ca Dette gjelder leieutgifter på informasjonskiosker. Servicekontoret har ingen mulighet til å ta inn dette beløpet 3 av 26

4 Det er satt opp et periodisert pr. 1. tertial. Dette bygger på enkle beregninger for fordeling mellom tertialene. For lønn er det i ved utgangen av 1. tertial beregnet brukt en andel på 36,9% av årset, og for de øvrige kostnader og inntekter er det brukt 33,3% inkludert den inntekt som er ert og regnskapsført fra morkommunene. Enhetenes kommentarer beskriver avvikene pr. 1. tertial samt forventet resultat ved årets slutt. Rapporten viser regnskapstall ved utgangen av 1. tertial, sammenlignet med periodisert, års og regnskapsmessig status pr Vurdering: Vurderingene fremgår av vedlagte rapport. 4 av 26

5 Innherred samkommune BUDSJETTSITUASJONEN pr. Verdal, av 26

6 1. INNLEDNING OG ADMINISTRASJONSSJEFENS KOMMENTAR Oppsummering av økonomisk status pr SYKEFRAVÆR GJENNOMGANG AV ENHETENE Politiske organer Økonomi-enheten IKT-enheten Organisasjons-enheten Kemner Landbruk og naturforvaltning Plan, byggesak og oppmåling Dokumentsenteret Servicekontoret 16 6 av 26

7 1. Innledning og administrasjonssjefens kommentar. Rapporten beskriver enhetenes stilling pr. 1. tertial samt forventet årsresultat. Rapporten fra ISK-enhetene konkluderer med et betydelig overforbruk på IKT, men ingen negative avvik for de øvrige enheter. Det vises i denne sammenheng til gjennomgangen av 2008 og Utfordringer for kommende fireårsperiode for IKT i samkommunestyremøtet 30. april i år. Arbeidet med IKTplanen må avklare hvilket ambisjonsnivå en skal ha innenfor dette området. Planen må også avklare om det må foretas endringer i fordelingen av IKT utgiftene slik at mer av utgiftene må dekkes av den enkelte virksomhet/enhet. 1.1 Oppsummering av økonomisk status pr. Oversikten nedenfor viser regnskapstall ved utgangen av april, sammenlignet med - tall for hele året og periodisert. De enhetene som rapporterer om mulige avvik pr. er IKT, Dokumentsenteret og Servicekontoret. IKt rapporterer at merforbruket ved årets slutt kan bli alt mellom 1 2 mill. Dette skyldes i første rekke økte lisenskostnader. Noe skyldes også økt forbruk på telefoni og kopiering som enheten ikke kan styre. Det vises videre til kommentarer fra IKT. Dokumentsenteret rapporterer om et overforbruk på kontormateriell på Budsjettet fra ble redusert med Det vil bli igangsatt innsparingstiltak. Servicekontoret rapporter om et negativt avvik på ca Dette gjelder leieutgifter på informasjonskiosker. Servicekontoret har ingen mulighet til å ta inn dette beløpet Grp.ansvar Periodisert pr.april Forbruk % Opprinnelig Budsjett -09 Budsjett inkl. endring Forbruk pr POLITISKE ORGANER , , ØKONOMIENHETEN , , IKT , , ORGANISASJONSENHETEN , , KEMNER , , LANDBRUK / NATURFORVALTNING , , PLAN / BYGGESAK / OPPMÅLING , , SERVICEKONTOR , , DOKUMENTSENTER , , T o t a l t Sykefravær. SYKEFRAVÆRSPROSENTER PR. ENHET 1. tert tert tert tert. 09 ENHET 1-16 d Over 16 d d Over 16 d d Over 16 d d Over 16 d. 702 ISK Økonomi 1,60 % 6,10 % 0,30 % 10,30 % 1,20 % 10,20 % 0,60 % 7,90 % 703 ISK IKT 2,50 % 0,00 % 2,40 % 3,60 % 1,50 % 0,00 % 1,70 % 0,00 % 704 ISK Organisasjon 0,80 % 4,30 % 0,00 % 0,00 % 1,00 % 0,00 % 0,50 % 4,80 % 705 ISK Kemner 0,50 % 0,00 % 0,20 % 5,90 % 2,70 % 5,60 % 1,20 % 10,20 % 706 ISK Landbruk 1,50 % 0,00 % 0,50 % 0,00 % 0,20 % 0,00 % 0,90 % 1,30 % 707 ISK Plan/oppmåling 1,40 % 3,00 % 0,50 % 0,60 % 0,30 % 9,90 % 2,30 % 5,90 % 720 ISK Servicekontor 1,50 % 3,20 % 1,30 % 0,00 % 2,20 % 0,00 % 2,80 % 1,80 % 725 ISK Dokumentsenter 2,90 % 4,00 % 0,70 % 4,80 % 1,00 % 5,20 % 1,20 % 6,50 % Sum 1,60 % 3,00 % 0,60 % 3,40 % 1,20 % 4,60 % 1,50 % 5,00 % Totalt fravær pr. tertial 4,60 % 4,00 % 5,80 % 6,50 % 7 av 26

8 Sykefraværet for Innherred Samkommune ligger på 6,50% isolert sett i 1. tertial. Tilsvarende tall i 2008 var på 4,60%. Sykefraværet har aldri vært så høyt som i 1. tertial 09. Det er spesielt langtidsfraværet på flere av enhetene som bidrar til økningen. Fraværsprosenten er betraktelig lavere i ISK enn i morkommunene. Både Levanger og Verdal rapporterer om 9% sykefravær for 1. tertial, men sammensetningen i stillingstyper gjør at dette ikke er helt relevant sammenligning. Fraværet for ISK 1. tertial, tilsvarer 3,5 årsverk. Det vises til kommentarer for de enkelte enheter. 3. Gjennomgang av enhetene 700 Politiske organer 1. Økonomi Hovedgruppe Periodisert Forbr. % Opprinnel. Budsjett Rev. Forbruk pr Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsrefusjon , , T o t a l t , , Avvik mellom og regnskap pr. Refusjonsinntektene fra morkommuner er med i posten driftsinntekter ovenfor. Det er regnskapsført 1/3 av ert årsrefusjon her. Kostnadene som er ført her er godtgjørelse samkommunestyret, utgifter dialogseminar. Under dette område føres også kontrollutvalg, kvalitetslosen og fellesutgifter til ISK. 702 Økonomi-enheten 1. TJENESTER Tjenestetilbudet i 1.tertial- har vært omtrent som planlagt når det gjelder omfang og kvalitet. I første tertial er det svært stor belastning på enheten med årsavslutning/årsrapportering samt opplegg for oppstart av nytt - og regnskapsår. I tillegg er det oppstart av arbeid med ny økonomiplan i 1.tertial. Sykefraværet har vært høyt og det har i perioder vært vanskelig å være ájour på enkelte områder, spesielt innfordring. Noe mer kapasitet er satt på dette fra april. Skjerpet krav til perfeksjonisme og forventet kvalitet på tjenestene vil neppe kunne innfris med de tildelte ressurser. 2. ØKONOMI Hovedgruppe Periodisert Forbr. % Opprinnel. Budsjett Rev. Forbruk pr Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsrefusjon , , T o t a l t , , Avvik: Som følge av langtids sykefravær med refusjon, har enheten et positivt avvik pr.. Høyere aktivitet i innfordring medfører større innfordringsgebyr (både inntekter og utgifter for enheten). Det er grunn til å frykte at utestående fordringer og behovet for innfordring 8 av 26

9 vil fortsatt øke, spesielt dersom arbeidsledigheten øker. Det forventes på nåværende tidspunkt ikke avvik mellom års og regnskap pr , forutsatt kompensasjon for årets lønnsoppgjør. Enheten ser på behovet for nye fagsystemer som på sikt kan forbedre tjenesteytingen, f.eks ved mer bruk av elektronisk fakturabehandling samt bedre systemer. Dette er det ikke avsatt midler til, verken i egen enhet eller i IKT-enheten. Manglende midler til slike formål vil på sikt hindre normal utvikling og forbedringer i tjenesteytingen. Budsjettendringer: Alle enheter har fått beregnet inneværende års effekt av fjorårets lønnsoppgjør. Det er dette som nå er lagt inn i revidert for enheten. 3. ANSATTE Årsverksutvikling (betalte årsverk): Årsverk Årsverk ,2 16,2 En midlertidig ansatt (100%) har fått fast ansettelse, en ny vikar (100%) for langtidssykemeldte En stilling redusert fra 100% til 50%. To ansatte tilsammen (120% stilling) er langtidssykemeldt. En stilling (100%) har ett års permisjon uten lønn. Lønnsutgifter: Årsverk tilsvarer ert bemanning. Sykefravær: År 1. tertial 2. tertial 3. tertial ,60 6,10 0,30 10,30 1,20 10,20 0,60 7,90 Alle langtidssykemeldte er fulgt opp ihht IA-avtale, bl.a. med møter med ansatt, lege og NAV, tilrettelegging ved aktiv sykemelding. Korttidsfraværet er lavt. Det er kjøpt inn flere skrivepulter med heve-/senkeløsning. 703 IKT-enheten 1. TJENESTER Tjenestetilbudet er i tråd med det som er planlagt og blir utført med nødvendig og god kvalitet. Tross liten bemanning klarer enheten å løse de oppgaver som kommunene har. Presset er imidlertid veldig stort, noe som gir stort press på alle typer ressurser. 2. ØKONOMI Hovedgruppe Periodisert Forbr. % Opprinnel. Budsjett Rev. Forbruk pr Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsrefusjon , , T o t a l t , , av 26

10 Ikt driver veldig kostnadseffektivt, men et er ikke tilpasset de faktiske forhold. Budsjettet for bygger på forutsetningene i Som kjent så viste regnskapet et underskudd på ca 2,5 mill. Det jobbes med å få økonomien for i balanse, men arbeidet er ikke sluttført. Dersom det ikke skjer spesielle ting så blir følgene som anslått nedenfor. Avvik: Avviket er vanskelig å anslå, men det kan dreie seg om ca 1 2 mill. kr. Dette skyldes i første rekke økte lisenskostnader. Noe skyldes også økt forbruk på telefoni og kopiering som Ikt ikke kan styre. Ingen spesielle sparetiltak er iverksatt med unntak av en generell stram økonomistyring. Innsparinger betyr å nekte andre enheter å anskaffe nødvendig utstyr. Eventuelle innsparingstiltak vil ramme andre enheter som er helt avhengig av de tjenestene vi leverer. Slike innsparingstiltak har ikke Ikt fullmakt til å gjennomføre, så det må behandles i andre fora. Budsjettendringer: Enheten har fått beregnet inneværende års effekt av fjorårets lønnsoppgjør. Dette i tillegg til tilførte midler på lærlinger, er det som er lagt inn i revidert for enheten 3. ANSATTE Årsverksutvikling: Årsverk Årsverk ,9 6,9 Antall årsverk er uendret og i samsvar med. Lønnsutgifter: Lønnsutgiftene er i samsvar med et. Sykefravær: År 1. tertial 2. tertial 3. tertial ,50 0,00 2,40 3,60 1,50 0,00 1,70 0,00 Sykefraværet er svært lavt. Dette skyldes blant annet et ekstremt godt arbeidsmiljø. 704 Organisasjons-enheten 1. TJENESTER Enheten er opptatt av at tjenestene skal ligge innenfor de forutsetningene som ligger til grunn for et. Enheten driver med råd og veiledning samt lønnskjøring. Er opptatt av å utvikle gode rapporter som lederne har bruk for, samt et godt og gjensidig samarbeide med økonomi på denne biten. Enheten har HMS rådgiver og advokattjeneste, - der advokatfullmektigen har fått advokatbevilgning. Dette vil øke kvaliteten på enhetens tjenester. 10 av 26

11 2. ØKONOMI Hovedgruppe Periodisert Forbr. % Opprinnel. Budsjett Rev. Forbruk pr Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsrefusjon , , T o t a l t , , Avvik: Organisasjonsenheten har ikke avvik i forhold til. Budsjettendringer: Enheten har fått beregnet inneværende års effekt av fjorårets lønnsoppgjør. Dette i tillegg til tilførte midler på lærlinger, er det som er lagt inn i revidert for enheten 3. ANSATTE Årsverksutvikling: Årsverk Årsverk 11,8 11,8 Det er ingen endring i antall årsverk ved organisasjonsenheten, enheten har to ansatte som innehar en stor realkompetanse som går av med pensjon i nær framtid. Enheten har ansatt en person i 100% stilling fra , som skal ta over en del av oppgavene, samt drive med utvikling - og vil engasjere en person i tillegg fram til , engasjementet for å kartlegge vårt behov og ikke minst for å få en smidig overgang. Lønnsutgifter: Enhetens årsverk er i samsvar med erte midler. Sykefravær: År 1. tertial 2. tertial 3. tertial ,80 4,30 0,00 0,00 1,00 0,00 0,50 4,80 Organisasjonsenheten har en ansatt som har vært 4 uker i Igalo våren. Enheten har HMS tiltak i form av at ansatte får en time pr. uke til egentrening. Har nettopp hatt vernerunde ved enheten. Enheten har heve-/senkepulter til alle ansatte - og alle har også to skjermer. Organisasjonsenheten har gjennomført utviklingssamtaler etter at medarbeiderkartlegginga var klar. 705 Kemner 1. TJENESTER Tilbudet innenfor kemnervirksomheten ansees tilfredsstillende for befolkningen og overordnet organ. Bare positive tilbakemeldinger. Kontoret har en ansatt som blir benyttet som kursforeleser innenfor skatteområdet, med full økonomisk kompensasjon fra Skatteetaten. Dette ansees som positivt både for kontoret og den ansatte selv. 11 av 26

12 2. ØKONOMI Hovedgruppe Periodisert Forbr. % Opprinnel. Budsjett Rev. Forbruk pr Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsrefusjon , , T o t a l t , , Avvik: et viser avvik innenfor øvrige kostnader, noe som bl.a. skyldes årskostnader som blir postert i 1 tertial. Netto lønnskostnader er innenfor periodisert og inntekter eks. sykelønnsrefusjon er noe høyere. På grunn av sykefravær har ikke særnamsmanns-funksjonen gitt så store inntekter som forventet, noe som forhåpentligvis endres i resten av perioden. Ingen grunnlag for endringer på nåværende tidspunkt. Budsjettendringer: Enheten har fått beregnet inneværende års effekt av fjorårets lønnsoppgjør. Det er dette som nå er lagt inn i revidert for enheten. 3. ANSATTE Årsverksutvikling: Årsverk Årsverk 10,5 10,5 Som det framgår av oversikten er det ingen endringer i antall årsverk fra og til. Lønnsutgifter: Det forventes ikke merutgift på netto lønn i. Sykefravær: År 1. tertial 2. tertial 3. tertial ,50 0,00 0,20 5,90 2,70 5,60 1,20 10,20 Det er ikke gjennomført spesielle tiltak med sikte på å redusere sykefraværet. Fraværet i 1 tertial skyldes langtidssykemelding fra 1 ansatt som er snart tilbake i 100%. Ikke noe fravær skyldes forhold på arbeidsplassen. Enheten har et meget godt forhold til bedriftshelsetjenesten med sikte på gjennomføring av positive tiltak i alle tidlige faser med hensyn til fravær og sykdom. 706 Landbruk og naturforvaltning 1. TJENESTER Vakanse i en stilling fra nyttår og fram til 1. mai og langtidssykmelding i en annen stilling, har ført til økt arbeidsbelastning på øvrige ansatte på enheten. Enkelte arbeidsoppgaver har blitt utsatt, frister er ikke overholdt, men i hovedsak har de lovpålagte arbeidsoppgavene blitt tilfredsstillende utført. Viser også til rapporten fra enhet PBOM hvor det uttrykkes bekymring hvordan nye pålagte arbeids- 12 av 26

13 oppgaver skal løses uten at bemanningen økes. 2. ØKONOMI Hovedgruppe Periodisert Innherred samkommune Samkommunestyret sakliste Forbr. % Opprinnel. Budsjett Rev. Forbruk pr Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsrefusjon , , T o t a l t , , Avvik: Det er en målsetting at regnskapet pr skal være i samsvar med vedtatt. Budsjettendringer: Enheten har fått beregnet inneværende års effekt av fjorårets lønnsoppgjør. Det er dette som nå er lagt inn i revidert for enheten. 3. ANSATTE Årsverksutvikling: Årsverk Årsverk 9,0 9,0 Lønnsutgifter: Lønnskostnadene pr. er noe lavere enn ert. Dette skyldes at det har vært vakanse i en stilling og langtidssykmelding i en annen. Sykefravær: År 1. tertial 2. tertial 3. tertial ,50 0,00 0,50 0,00 0,20 0,00 0,90 1,30 Utenom en langtidssykmelding har enheten bare korttidsfravær. Det er ikke igangsatt tiltak for å redusere sykefraværet. Sammen med den andre enheten på Herredshuset ( enhet PBOM ) er det gjennomført flere fellestiltak for å styrke fellesskapet. 707 Plan, byggesak og oppmåling 1. TJENESTER OPPGAVER VERDAL LEVANGER SUM 1.tertial DELEGERTE PLAN- og BYGGESAKER 250 BEHANDLINGER I PUK PLAN BYGGE-/DELINGSSAKER MÅLEBREV MEGLERPAKKER av 26

14 Tertialrapporten bygger på samme tabell som ble innført ved siste årsrapport. Oversikten omfatter saker til PUK. Pga. finanskrisen er det ventet nedgang i antall saker. En har ikke erfaringstall inndelt etter tertialer, men en kan uten forankring i statistikk påstå at det har vært en nedgang. Nedgangen er derimot ikke markant. En har statistikk for meglerpakken (meglerforespørsler for salg av eiendommer). Årsgjennomsnittet for de 3 forrige årene i 1. tertial for Levanger/Verdal er på 140 meglerpakker, mens tilsvarende tall for er på 102. Enheten sliter forsatt med redusert kapasitet innen planseksjonen pga. langtidssykdom og premisjon. Løpende saker med tidsfrister må prioriteres. Kommuneplanens arealdel og planarkiv har blitt nedprioritert. Forurensningsloven/-forskriften er delegert enheten. Kapasitet og kompetansenivået på dette fagområdet er begrenset. Det har det siste året vært en betydelig økning av innrapporterte forsøplingsaker. Kommunene har ikke noe beredskap for opprydding. Arbeidsområdet blir ikke tilfredsstillende behandlet/løst. EU opprettet et vanndirektiv i 2000 og den nasjonale vannforskriften ble vedtatt Kommunene med utgangspunkt i enhetene Landbruk og naturforvaltning, teknisk side i morkommunene og PBOM tillegges ansvar i samarbeid med fylkesmannen. Det skal registreres påvirkningen mot og lage tiltaksplaner for Verdalsvassdraget, Levangerelva, Hopla og Hotran. Det har så langt ikke vært mulig å avsette ressurser til dette. Verdal som pilotkommune for universell utforming videreføres ved at Verdal er utpekt som ressurskommune innen temaet. Oppfølgingen er lagt til PBOM. Organiseringen er enda ikke gjort. Enheten har lagt ned mye arbeid i planlegging og forarbeid til gjennomføring av en jernbaneundergang (med tilliggende urban park) i Verdal. Byggestart skjer i de nærmeste dager. Prosjektet skal være gjennomført innen Enheten kan få betydelige plan- og oppfølgingsarbeider. Det har vist seg at samordning/samarbeid mellom enhetene Landbruk, PBOM og teknisk i morkommunene er for tilfeldig. For å bedre dette er det opprettet et fagforum som tar opp samarbeidssaker, men også faglige temaer. 2. ØKONOMI Hovedgruppe Periodisert Forbr. % Opprinnel. Budsjett Rev. Forbruk pr Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsrefusjon , , T o t a l t , , Avvik: Periodisert viser oversikten en inntektssvikt i forhold til på 383, mens kostnadene totalt er 423 lavere enn ert. De noe sviktende inntektene var ventet pga finanskrisen. For å komme i balanse er utlysing av en stilling holdt tilbake. Pga. personalmangel svikter enhetens tilbud på følgende områder: Kommuneplan, planarkiv, forurensnings-/forsøplingssaker, vanndirektiv. Kommuneplanens arealdel etterspørres sterkt og en har delvis med hjelp fra andre enheter gjenopptatt noe av arbeidet. Planarkivet arbeides det 14 av 26

15 også med i ledige stunder, men enheten mangler siste versjon av sosiformatet for å sette større trykk på arbeidet. Det arbeides med versjonen. Budsjettendringer: Enheten har fått beregnet inneværende års effekt av fjorårets lønnsoppgjør. Det er dette som nå er lagt inn i revidert for enheten. 3. ANSATTE Årsverksutvikling: Årsverk Årsverk ,7 16,7 Med bakgrunn i en langtidssykmelding, en permisjon samt at en person skulle over i prosjektarbeid, har enheten to ganger utlyst en fast stilling og et vikariat. Tilgangen på kvalifiserte arbeidstakere er svært liten. Enheten har ansatt 1 person i vikariat. Pga. nedgangen i byggesaker avventes videre utlysning, ny vurdering foretas etter ferien. Sammenligning med sammenlignbare kommuner viser at bemanningen er lav. Sykefravær: År 1. tertial 2. tertial 3. tertial ,40 3,00 0,50 0,60 0,30 9,90 2,30 5,90 Enheten har over år hatt et meget lavt sykefravær. Høyere sykefravær i de to siste tertialene skyldes i stor grad ett langtidsfravær. Tiltak kan ikke igangsettes. Enheten utarbeider HMS-plan for hvert år. 725 Dokumentsenteret 1. TJENESTER Tjenestenivået på arkivtjenesten er ikke godt nok. I daglig drift utføres hovedsaklig journalføring av post. Arkiveringsoppgaver i det elektroniske arkivet må nedprioriteres med dagens bemanning. I tillegg hadde det vært ønskelig med enda bedre oppfølging av enhetene i bruk av sak-/arkivsystemet. 2. ØKONOMI Hovedgruppe Periodisert Forbr. % Opprinnel. Budsjett Rev. Forbruk pr Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsrefusjon , , T o t a l t , , Avvik: Kontormateriell føres sentralt på Dokumentsenteret og forbruket på kontormateriell er hele 48% av et etter 1. tertial. Budsjettet ble satt ned fra i fjor til i år, og en kan allerede anslå en sprekk på denne posten på mellom kr. Pålegg om mindre innkjøp, innsparingstiltak på papir sendes alle enhetene. Det er ikke avvik på øvrige kontoer. 15 av 26

16 Budsjettendringer: Enheten har fått beregnet inneværende års effekt av fjorårets lønnsoppgjør. Det er dette som nå er lagt inn i revidert for enheten, i tillegg til endringer på lærlinger. 3. ANSATTE Årsverksutvikling: Årsverk Årsverk 10,8 10,8 Sykefravær: År 1. tertial 2. tertial 3. tertial ,90 4,00 0,70 4,80 1,00 5,20 1,20 6,50 Har startet et HMS tiltak sammen med HMS-koorcinator v/organisasjonenheten. Besøk av bedriftshelsetjeneste for gjennomgang av arbeidsplasser. 720 Servicekontoret 1. TJENESTER Tjenestenivå og servicegrad på servicekontoret er avhengig av en stabil bemanningssituasjonen. En sårbar bemanningssituasjon på begge servicekontorene har en direkte innvirkning på servicetilbudet. Servicekontoret i Levanger har de største utfordringer på grunn av stor utskiftning av bemanning de siste to årene i tillegg til redusert bemanning, vakanser og utfordringer i forhold til økende sykefravær. 2. ØKONOMI Hovedgruppe Periodisert Forbr. % Opprinnel. Budsjett Rev. Forbruk pr Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsrefusjon , , T o t a l t , , Avvik: Servicekontoret har ikke registrert noen store avvik i forhold til et. Portoutgiftene er noe høyere enn det som er er, det forventes at portoutgiftene utjevnes over året. Det er gjennomført sparetiltak for å redusere kostnadene ved oppfordring til bruk av nettbaserte tjenester og overgang fra A post til B post. Det er ytterligere besparingspotensiale i portoutgifter ved oppfordring til bruk av e-post ved utsending av politiske saker. Det er et negativt avvik på turistinformasjon, det er beregnet til ca på årsbasis, som servicekontoret ikke har noen mulighet til å dekke inn. Dette gjelder leieutgifter på informasjonskiosker. Det er ikke tildelt egne midler til lokal turistinfo. Budsjettendringer: Enheten har fått beregnet inneværende års effekt av fjorårets lønnsoppgjør. Det er dette som nå er lagt inn i revidert for enheten. 16 av 26

17 3. ANSATTE Årsverksutvikling: Årsverk Årsverk 12,4 12,3 Årsverk er i samsvar med erte lønnsutgifter. Bemanningssituasjonen ved servicekontoret både i Verdal og Levanger er i perioder sårbart dette gjelder spesielt under ferieavvikling. Servicekontoret i Levanger har utfordringer i forhold til økende fravær og tilrettelegging i forhold til IA tiltak. Sykefravær: År 1. tertial 2. tertial 3. tertial ,50 3,20 1,30 0,00 2,20 0,00 2,80 1,80 For å holde et lavt fravær har enheten fokus på oppfølging av sykmeldte og et kontinuerlig fokus på arbeidsmiljø. Økende sykefravær og tilrettelegging av IA tiltak skaper utfordringer i forhold til bemanningssituasjonen på servicekontoret. 17 av 26

18 Innherred samkommune Sakspapir Høring av endringsforslag for Rinnleiret naturreservat ny behandling Saksbehandler: E-post: Tlf.: Kristine Roaldsnes Ulvund Arkivref: / /K12 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /09 Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Innherred samkommune anser det som viktig at eventuell bruk eller vern av arealet må vurderes i forbindelse med kommuneplanens arealdel. Vedlegg: Saksfremlegg 1. gangs behandling i Innherred samkommunestyre Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - Utsatt frist i sak Høring av endringsforslag for Rinnleiret naturreservat. Saksopplysninger: Sak Høring av endringsforslag for Rinnleiret naturreservat ble behandlet i Innherred samkommunestyre den Behandling av saken ble vedtatt utsatt i påvente av ny behandling i samkommunestyret den Vurdering: Arealet som foreslås inkludert i Rinnleiret naturreservat er tidligere diskutert som aktuelt for industri og/eller landbruk. Det er et relativt stort område som foreslås vernet. Regulering av store områder vurderes normalt i forbindelse med kommuneplanens arealdel. For Levanger og Verdal kommuner utarbeides det nå en felles arealdel til kommuneplanen. Innherred samkommune anser det derfor som viktig at eventuell bruk eller vern av arealet må vurderes i forbindelse med kommuneplanens arealdel. 18 av 26

19 VEDLEGG Innherred samkommune Sakspapir Høring av endringsforslag for Rinnleiret naturreservat Saksbehandler: E-post: Tlf.: Kristine Roaldsnes Ulvund Arkivref: / /K12 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret 10/09 Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Innherred Samkommune anser den kommende verneplanen som et viktig mulighet til å sikre et spesielt rikt og interessant dyreliv. Følgende punkter må bearbeides/vurderes: - Innherred Samkommune kommune anser det som viktig at vernebestemmelsene 7 endres fra Det kan utarbeides forvaltningsplan... til Det skal utarbeides forvaltningsplan Jakt på hjortevilt ikke vil være i strid med verneformålet, og kan være hensiktsmessig ut fra trafikksikkerhetsmessige årsaker. Innherred Samkommune mener derfor at det bør tillates jakt på hjortevilt i naturreservatet. Vedlegg: Forslag til vernebestemmelser for Rinnleiret naturreservat og kart over forslag til utvidelse. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Utsatt frist i sak Høring av endringsforslag fro Rinnleiret naturreservat. Saksopplysninger: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har sendt på høring forslag til endring av Rinnleiret naturreservat i Levanger og Verdal kommuner. Forslaget til endring gjelder både vernebestemmelsene og en utvidelse av naturreservatet. Forslaget er til høring med frist 25. mars for lokale/regionale høringsparter. Levanger og Verdal kommuner har fått utsatt frist til 05. mai. I henhold til forskrift om samarbeid, Levanger og Verdal har Innherred Samkommune ansvar for saker etter Naturvernloven. Naturreservatet vil dekke et areal på ca 2,327 km², hvorav ca 1,2 km² er vannareal. Endringsforslaget vil dekke et areal på 327 daa og ligger i sin helhet i Levanger 19 av 26

20 kommune. Området er i kommuneplanens arealdel for Levanger avsatt til båndlagt område etter lov om naturvern og LNF-område uten bestemmelser for spredt utbygging. Bakgrunnen for endringsforslaget er at bestemmelsene i verneforskriften i sin tid ble utformet for å ta høyde for den bruken forsvaret hadde ved vernetidspunktet den 24. november Verneforskriften beskriver en aktivitet fra forsvarets side som ikke er aktuell på nåværende tidspunkt. Fylkesmannen har på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) gjort en helhetlig vurdering av området og utarbeidet et konkret forslag til endringer fylkesmannen anser som nødvendige på grunn av at forsvarets bruk av området er endret. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ba i 2006 NTNU Vitenskapsmuseet om å utarbeide en «helhetlig vurdering av naturkvalitetene på Rinnleiret mellom grense for nåværende naturreservat og E6». Det ble påpekt at det er viktig at de ulike miljøene sees i sammenheng med hverandre. NTNU Vitenskapsmuséet utarbeidet en rapport (NTNU Vitenskapsmuséet Zoologisk Notat 2007, 1:1-19) i forbindelse med dette arbeidet. Fylkesmannen ba også Terje Kolaas i Naturspesialisten utarbeide en ornitologisk rapport for området. Rapportene kan lastes ned fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag sine hjemmesider ( Rapportene sammenfatter de biologiske verdiene på Rinnleiret og danner det faglige grunnlaget for forslaget til utvidelse av Rinnleiret naturreservat. Formålet med vern av Rinnleiret er å bevare et viktig våtmarksområde med kulturlandskapsmessige element, og å verne om vegetasjonen, det spesielt rike og interessante fuglelivet og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Vernebestemmelser I henhold til forslag til vernebestemmelser for Rinnleiret naturreservat vil forbudet mot bl.a. motorferdsel, jakt, bålbrenning og camping bli videreført. Etter den nye forskriften er også større arrangementer som kan forstyrre fuglelivet i naturreservatet forbudt. Vernebestemmelsene er ikke til hinder for Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. De nye vernebestemmelsene vil ikke være til hinder for nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. Det vil etter ny forskrift være tillatt med beiting i henhold til godkjent skjøtselsplan, herunder nødvendig gjerdehold og bruk av gjeterhund etter 1. august. Sanking av bær, matsopp og rak vil fortsatt være tillatt, samt skjellsanking til eget bruk. Høsting av skjell forbys. Vedlikehold av gjerder, drenering, kabler m.m vil være tillatt i perioden etter 1. august frem til 1. april. 20 av 26

21 Vurdering: Rinnleiret naturreservat er viktig som strandeng, våtmark, kulturlandskap og friluftsområde, og er internasjonalt Ramsarområde i vernesammenheng. Rinnleiret har store kvaliteter som natur- og kulturlandskap, og området inneholder naturtyper som ellers stort sett er borte fra låglandet ved Trondheimsfjorden og i Sør- Norge for øvrig. Rinnleiret er blitt vurdert som et våtmarksområde med høyeste verneverdi. Viktige deler av området er allerede vernet. Rinnleiret er kjent for å innholde mange spesielle arter, deriblant flere rødlistearter. Den nye situasjonen som oppstår i og med at Forsvaret trekker seg ut, åpner også opp for nye muligheter til å verne et større og mer variert område, som kan supplere de naturfaglige kvaliteter innenfor dagens verneområde. Innherred Samkommune kommune anser den kommende verneplanen som et viktig mulighet til å sikre det rike fuglelivet som er knyttet til Rinnleiret. Det er samtidig viktig å sikre de ulike brukerinteressene i området. Innherred Samkommune vil påpeke at det er svært viktig at det utarbeides en forvaltningsplan for området, som inneholder nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel av området. Innherred Samkommune anser det derfor som viktig at vernebestemmelsene 7 endres fra Det kan utarbeides forvaltningsplan... til Det skal utarbeides forvaltningsplan.... I vernebestemmelsene 3.3 er det inntatt et forbud mot jakt i naturreservatet. Innherred Samkommune vil stille spørsmålstegn ved om det er nødvendig å forby jakt på hjortevilt i reservatet. Jakt på hjortevilt vil ikke medføre ferdsel i verken trekk eller hekketid om våren, og er slik sett ikke i strid med verneformålet. Det kan samtidig være gunstig, av trafikksikkerhetsmessige årsaker kryssing av E6, å ha mulighet til ordinær jakt på rådyr og eventuelt elg på Rinnleiret. 21 av 26

22 Innherred samkommune Sakspapir Reiselivssamarbeid på Innherred Saksbehandler: E-post: Tlf.: Inger Marie Bakken Arkivref: 2006/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /09 Administrasjonssjefens forslag til vedtak: 1. Innherred samkommune ønsker å fortsette destinasjonssamarbeidet på Innherred 2. Avtalen med Innherred reiseliv forelenges for året Administrasjonssjefen vurderer ulike muligheter for mer aktivt engasjement fra kommunenes side i reiselivssatsingen og legger fram sak om dette senest i mars 2010 Vedlegg: 1. Avtale mellom Levanger kommune og Innherred reiseliv as vedrørende drift av felles vertskap og markedssamarbeid på Innherred 2. Avtale mellom Verdal kommune og Innherred reiseliv as vedrørende drift av felles vertskap og markedssamarbeid på Innherred 3. Evaluering av Innherred reiseliv, Rapport fra Skala analyse og rådgivning Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Destinasjonsløsning for Innherred. Notat fra styringsgruppen i Reisemål Innherred av 12. juni 2006 PS 36/06 Reisemålsutvikling på innherred - felles destinasjonssamarbeid, Samkommunestyremøtet 7. september 2006 PS 15/08 Strategier for utvikling av reiselivsnæringen i Trøndelag mot 2020 høringsuttalelse, Samkommunestyret 10. april 2008 Saksopplysninger: Næringsplan for Levanger og Verdal kommuner I den vedtatte kommunedelplan Næring, landbruk og naturforvaltning for er reiseliv og kultur ett av de 7 områdene det fokuseres på for næringsutvikling. Målet som er vedtatt for fokusområdet er ambisiøst: Levanger og Verdal har en betydelig posisjon i nasjonalt og internasjonalt reiselivsmarked. Dette betyr at en ønsker at reiseliv og 22 av 26

23 kultur skal være et område som gir betydelig merverdiskaping for kommunene. I arbeidet med kommunedelplanen var det forsøkt tallfestet hvordan en ønsket reiseliv og kultur utviklet i perioden fram til 2020, men tallfesting ble droppet da reiselivsstatistikken ikke er brutt ned på kommunenivå. Nasjonale mål I nasjonal sammenheng er reiseliv landets tredje største eksportnæring, etter olje/gass og sjømat. Reiselivet i Norge øker, men det øker mer i andre land, også i de andre nordiske landene. Dette er en utvikling sentrale myndigheter ønsker å snu, slik at Norge øker sin andel av det voksende reiselivsmarkeder. Det er ønskelig at reiselivsnæringen tar steget fra å produsere tradisjonelle reiselivsprodukter til å samarbeide om å skape helhetlige opplevelsesprodukter som inkluderer kultur, mat, historie, natur og aktiviteter i tillegg til transport og overnatting. Nasjonale mål er: o Økt verdiskaping og lønnsomhet i reiselivsnæringen o Levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser innen reiselivsnæringen o Norge et bærekraftig reisemål Reisemålssatsing på Innherred kort bakgrunn Høsten 2004 ble det igangsatt et arbeid i regionen med å få avklart mulighetene for å satse på reisemålsutvikling på Innherred. Både Innovasjon Norge og fylkeskommunen bidro økonomisk, og arbeidet ble utført etter en modell for reisemålsutvikling som Innovasjon Norge har utarbeidet. Arbeidet ble ledet av en styringsgruppe med13 representanter for næringsliv, kommuner og utviklingsselskaper i regionen. Konklusjonen var: Turister stopper i liten grad i regionen, selv om E6 går gjennom store deler av denne Innherred har egentlig mange tilbud å by på, men tilbudene er lite synlige Innherred har utviklingsevne og vilje, men først og fremst gjennom enkeltprosjekter Innherred mangler samordning og koordinering innen reiseliv og reiselivsutvikling Det finnes i utgangspunktet mange muligheter, men ingen lettvinte løsninger, noe som krever at det må jobbes med saken Videre ble det konkret foreslått å etablere et destinasjonssamarbeid på Innherred med kommunene som bidragsyter til felles vertskapsfunksjon og næringslivet selv som ansvarlig for markedstiltak gjennom serviceavtaler med destinasjonsselskapet og deltakelse i selskapets markedsråd. Det ble besluttet å spørre Kystriksveien reiseliv AS om de kunne drifte destinasjonssamarbeidet. Kystriksveien reiseliv AS opprettet et datterselskap, Innherred reiseliv AS, som destinasjonsselskap. Kystriksveien reiseliv har 5 ansatte, som utfører ca 2 årsverk for Innherred reiseliv. Selskapene markedsfører også hverandre ved deltakelse på messer, f.eks. ved utdeling av brosjyrer. I vertskapsfunksjonen ligger drifting av helårsåpent turistkontor, internettside på 2 språk og brosjyre for Innherred på 3 språk. Kommunene bidrar med ca årlig, hvorav 23 av 26

24 Steinkjer dekker halvparten siden de ønsket å fortsette satstingen på samme økonomiske nivå som de hadde gjort tidligere. Fordelingen mellom Inderøy, Verdal og Levanger er etter folketallet og Verdal betaler i året, Levanger Avtalen skal reforhandles innen 1. juni. Kommunene deltar i utviklingen av Innherred reiseliv gjennom fagdager/møtevirksomhet i den grad kommunene takker ja til møteinvitasjon. Trøndersk reiselivssatsing Det er vedtatt felles reiselivssatsing for Trøndelag etter et arbeid satt i gang av Nord- Trøndelag fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og reiselivsnæringen i Trøndelag. 4 fyrtårn skal profileres; Verdensarven Røros, Kyst og kystkultur, Historiske Trøndelag med utgangspunkt i vikingtid og Olavsarven samt Trondheim by. Stiklestad Nasjonale Kultursenter har blitt spurt om å ta rollen som utvikler av fyrtårnet Historiske Trøndelag med utgangspunkt i vikingtid og Olavsarven, og arbeidet er godt i gang. SNK er i tett dialog med Innherred reiseliv på deler av dette arbeidet. Evaluering av Innherred reiseliv I forbindelse med at avtalen mellom Innherred reiseliv og kommunene skal reforhandles innen 1. juni fikk vi gjennomført en evaluering av arbeidet som gjøres i destinasjonsselskapet. 22 lokale aktører og 21 sentrale aktører ble av Skala analyse og rådgivning stilt en rekke spørsmål om Innherred reiseliv og det arbeid som utføres. Hovedfunn lokale aktører, oppsummert IRs visjon må tydeliggjøres / delvis uklar for mange i dag Felles og tydelig forståelse om mål og virkemidler må styrkes, for å oppnå større engasjement og involvering fra aktørene Innherred lite kjent som begrep / også i Trøndelag Må fylles med tydelig og lett kommuniserbart innhold De små aktørene må synliggjøres bedre Serviceavtale fungerer ok / forventinger innfridd, men mange usikre på nytteverdi ifht kostnad De fleste tålmodige ( ting tar tid ), men samtidig usikre på nytte Mange er klar over at de bør yte mer selv Attraksjonskraft er mangfoldet på relativt lite geografisk område: Historie / Stiklestad, matkultur & kultur, bygdekultur Destinasjonssamarbeid må fortsette stor enighet om at samarbeid må til Den Gyldne Omvei - et gyllent eksempel på hva man kan oppnå Hovedfunn nasjonale aktører, oppsummert Innherred lite kjent som begrep og reisemål Må fylles med tydelig og lett kommuniserbart innhold Men noen (de som kjenner Trøndelag til en viss grad) mener det har blitt mer synlig de siste årene IRs visjon må tydeliggjøres / delvis uklar for mange i dag Sterkere markedsføring Målrettet mot turoperatører Knyttes tettere mot Trondheim og Værnes 24 av 26

25 Stiklestad / historie / kulturarv / fyrtårn Mat & matkultur Attraksjonskraft: mangfold på relativt lite geografisk område: Historie / Stiklestad, matkultur & kultur, bygdekultur Destinasjonssamarbeid må fortsette stor enighet om at samarbeid er eneste veien å gå Vurdering: Det tar tid å utvikle et destinasjonssamarbeid. Innherred reiseliv har holdt på i 2 sommersesonger. Og Innherred reiseliv har levert det som kommunene har betalt for; hjemmeside på 2 språk (norsk og engelsk brosjyre på 3 språk (norsk, engelsk og tysk) som også distribueres på messer nasjonalt og internasjonalt og helårlig turistkontor. Det oppnås betydelig synergieeffekter gjennom samarbeidet Kystriksveiens reiseliv og Innherred reiseliv, bla. i forhold til deltakelse på nasjonale og internasjonale messer hvor det deles ut brosjyrer for hverandre. Brosjyren trykkes i eksemplarer og distribueres på følgende måte: - Porten til Nord-Norge (3000) - Messer (4000) - Turistkontor 1 dagsetappe fra Innherred (8000) - Lokalt (turistkontor og bedrifter) (9300) - Kystriksveien samarbeidet (5000) - Alle husholdninger på Innherred (20677) Besøk på hjemmesiden har utviklet seg slik fra 1. januar-20. mai 2008 til samme periode i : Besøk: 7784 (unike besøkende) Besøk pr dag: 54,43 Sider pr besøk: 4,75 Levert 2011 klikk til bedriftenes hjemmesider Beste bedrift har hatt 500 sidevisninger av sin presentasjon. Besøk: (unike besøkende) Besøk pr dag: 91,87 - opp 69 % fra 2008 Sider pr besøk: 4,16 Levert 3293 klikk til bedriftenes hjemmesider - opp 64 % fra 2008 Beste bedrift har hatt 676 visninger av sin presentasjon. Innherred reiseliv er til stede på Reiseliv Lillestrøm og sammen med Den Gyldne Omveg på Grüne Woche i Berlin. Videre distribueres materiell på følgende messer i samarbeid med Kystriksveien: Danmark, Tyskland (ITB), Nederland (Visma), Sverige (Stora Vårmessan Sundsvall). Det distribueres også materiell på messer i Polen. Både hjemmesiden og brosjyren er stadig under utvikling, og kan fortsatt bli bedre. Det burde f.eks. vært mulig å bestille og betale via hjemmesiden. Og Innherred reiseliv burde være mer til stede også på de lokale arenaene i kommunene, slik som møter i Markedsplassen og Verdal næringsforum. Det kan stilles spørsmål om kommunene 25 av 26

26 strengt tatt burde lagt inn noe mer ressurser i Innherred reiseliv for å sette større fart i reiselivsarbeidet. Administrasjonssjefen ser ingen motsetning mellom at Innherred reiseliv gir ut brosjyre på 3 språk i inn- og utland, og andre aktører gir ut kommunevise brosjyrer som f.eks. Verdal Næringsforum s Veiviseren, som en form for magasin for kommunen. Det er alltid en diskusjon om hvor mye offentlige aktører skal engasjere seg i mer løpende reiselivsarbeid. Markedsrådet som beslutter hvor markedstiltakene skal gjennomrøres, består av representanter for næringen og er således helt frikoblet kommunene selv om vi inviteres inn på møter. Det er generelt god erfaring nasjonalt med næringslivsdrevet markedsråd. Administrasjonssjefen vurderer det slik at samarbeidet på reiselivssiden mellom Innherredskommunene må fortsette. Dersom vi mener at reiseliv og kultur skal bli en betydelig næring, kreves langsiktighet i satsingen. Da er vel 2 år lite. Kommunene bør engasjere seg sterkere i utviklingen av reiselivsnæringen på Innherred. Dette kan gjøres på flere måter; f.eks. kommunene kjøper seg inn i Innherred reiseliv AS, kommunene oppretter et formelt forum med Innherred reiseliv som møtes minst 2 ganger i året, kommunene får plass i markedsrådet, kommunene satser mer økonomisk på Innherred reiseliv for å øke kapasitet og kompetanse slik at det blir mere trykk i satsingen. Det har også kommet signaler fra samarbeidskommunene at en kan tenke seg et mer aktivt engasjement uten at dette er konkretisert. Administrasjonssjefen foreslår at avtalen med Innherred reiseliv i denne omgang fornyes for ett år, slik at det arbeidet som alt er startet opp går sin gang. Administrasjonssjefen foreslår videre at ulike former for mer aktiv engasjement fra kommunenes side legges fram til politisk behandling senest i mars av 26