Rusomsorg. Verdal kommune

Transkript

1 Rusomsorg Verdal kommune Forvaltningsrevisjon nr /2012

2 Forvaltningsrevisjonsrapporter KomRev Trøndelag IKS 2011 Kvalitet i pleie og omsorg Økonomistyring i helse og omsorg Stjørdal kommune som arbeidsgiver Følge byggeprosjekt Stokkan ungdomsskole Offentlige anskaffelser Saksbehandling og opplæring Omstillingsmidler forvaltning og bruk Steinkjerbygg AS. Selskapskontroll med forvaltningsrevisjon Offentlige anskaffelser Byggesaksbehandling Brukermedvirkning innen pleie og omsorg Brukermedvirkning innen pleie og omsorg Offentlige anskaffelser Prioriterte grupper i den offentlige tannhelsetjenesten NTE Holding AS med datterselskaper. Selskapskontroll med forvaltningsrevisjon Følge byggeprosjekt. Ungdomsskole og Storstuggu Økonomistyring Korrekt saksbehandling Følge byggeprosjekt. Restaurering av basseng og garderober Korrekt saksbehandling Vedlikehold av bygningsmassen Fosnes kommune Namsos kommune Stjørdal kommune Stjørdal kommune Høylandet kommune Namsskogan kommune Meråker kommune Steinkjer kommune Inderøy kommune Namdalseid kommune Vega kommune Sømna kommune Flatanger kommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Frosta kommune Brønnøy kommune Vevelstad kommune Snåsa kommune Bindal kommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Rusomsorg Verdal kommune 2

3 Rusomsorg Verdal kommune 3

4 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Kontrollutvalgets bestilling Avgrensning, gjennomføring og metode Kommunalt rusarbeid Verdal kommunes rusarbeid Kjenner kommunen rusmiddelmisbrukerne? Revisjonskriterier Data - kommunens oversikt og situasjonsbeskrivelse Kommunens kjennskap til rusavhengige Russituasjonen Om kommunens tjenester til rusmiddelmisbrukere Vurdering og konklusjon Tjenester for rusmiddelmisbrukere Revisjonskriterier Data Generelt om tjenestetilbud Veiledningstjeneste Helsetjeneste Aktivitetstilbud Boligtilbud Institusjonsplass og andre omsorgstilbud Vurdering Konklusjon Oppfølging av melding om omfattende rusmiddelmisbruk Avslutning Høring Litteraturliste Vedlegg Rusomsorg Verdal kommune 4

5 Sammendrag Prosjektet Rusomsorg i Verdal, er bestilt av kontrollutvalget som en del av Plan for forvaltningsrevisjon Som problemstillinger er valgt: 1. Har kommunen rutiner for å fange opp rusmiddelmisbrukere? 2. Får rusmiddelmisbrukere de tjenester de har rett på? 3. Oppfyller kommunen sin plikt til å vurdere bruk av tvang etter melding fra pårørende om omfattende rusmiddelmisbruk? Forvaltningsrevisjonen er gjennomført ved dokumentanalyse og intervjuer av ansatte i rustjenesten i kommunen, Foreningen mot stoff, NAV og politiet. Vi mener at kommunen gjennom ruspolitisk plan og løpende drift har god oversikt over rusmiddelmisbruket i kommunen. Vi har fått presentert til dels detaljert informasjon om de brukerne de kjenner til. Vi har stor forståelse for at kommunen velger å være ydmyk for den usikkerheten som ligger i at rusmiddelmisbrukere velger å leve skjult. Vi deler oppfatningen om at det vil være mørketall, som følge av at dette er et til dels tabubelagt tema. Når det er sagt, merker vi oss at våre informanter nærmest unisont bekrefter at det er stor åpenhet i Verdal om temaet rusmiddelmisbruk. For å svare på om rusmiddelmisbrukerne får de tjenestene de har rett på har vi sett på veiledningstjenesten, helsetjenester, aktivitetstiltak, tilbud av boliger og institusjonsplasser. Det er vårt samlede inntrykk at kommunen har en velfungerende veiledningstjeneste for rusavhengige i kommunen. Rustjenesten fikk mye skryt av andre instanser som også jobber opp mot rusmiddelmisbrukere i kommunen. Gjennom Helsestasjon rus og Sykepleier på hjul har Verdal tilbud rettet spesielt mot rusmiddelmisbrukere. De øvrige helsetjenestene i kommunen er også tilgjengelige for rusmiddelmisbrukere. Med unntak av eventuelle utfordringer med å skaffe fastlege, mener vi kommunen oppfyller kravet om helsetjeneste for denne brukergruppen. Kommunen har igangsatt mange aktivitetstiltak. Det ble sagt at det er vanskelig å opprettholde allsidighet i tilbudene, og å ha tilbud som går over såpass lang tid at den enkelte bruker får tilstrekkelig tid på å komme inn i en mer normal tilværelse. Vi mener at kommunen, på grunn av mangel på egnede boliger, ikke har klart å medvirke til å skaffe bolig til rusmiddelmisbrukere, men at ansettelse av boligkoordinator er et skritt på veien for å kunne avhjelpe denne situasjonen. Alle vi snakket med pekte på at en trygg boligsituasjon er et nødvendig utgangpunkt for å lykkes med å hjelpe de rusavhengige. I denne sammenhengen nevnes også boppfølgingstjenesten. Tjenesten har ikke de nødvendige ressursene til å gi tjenester til alle som ønsker og trenger slik hjelp. Verdal kommune har ikke mulighet til å gi tilbud om institusjonsplass til alle som ønsker det. For rusavhengige er et alternativ at det kjøpes plasser ved private heldøgns omsorgsinstitusjoner utenfor kommunen når det er behov for det. Rusomsorg Verdal kommune 5

6 Det jobbes kontinuerlig for å organisere og kunne gi tilbud og tjenester til rusavhengige som søker kommunen om hjelp. At det fra 2012 er lagt inn midler til ruskoordinator, helsestasjon rus og boligkoordinator i kommunens budsjett vitner om at kommunen tar dette på alvor. Bruk av tvang er ikke en ukjent problemstilling for Verdal kommune, og det har vært 5 saker det siste året der dette har vært vurdert, men det er ikke fattet vedtak om bruk av tvang. Verdal kommune har rutiner for å håndtere denne typen henvendelser. Bruk av tvang blir sjelden iverksatt fordi pårørende trekker sin henvendelse, når de blir klar over at rusmiddelmisbrukeren vil få vite hvem som har sendt bekymringsmelding og de får vite mer om hva en tvangssak innebærer. Rusmiddelmisbrukeren må selv gi samtykke til at det foretas videre undersøkelser og at taushetsplikten kan oppheves. Selv om pårørende trekker sin bekymringsmelding, vil Rustjenesten på eget grunnlag vurdere hvor vidt det er grunnlag for tvang. Mange velger å gå med på frivillige ordninger, når det blir snakk om tvang. Ordinære saker om tvang behandles i Fylkesnemnda. I hastesaker fattes først vedtak i kommunen før saken sendes til Fylkesnemnda for godkjenning, med påfølgende ordinær behandling. Dette er det vanligste forløpet. Tiltak overfor gravide som ruser seg er underlagt et veldig strengt regime. Det går ut på å beskytte fosteret, og legge til rette for at foreldre skal bli i stand til å ivareta barnet etter fødselen. Rusmiddelmisbrukerne kontrolleres da jevnlig for om de ruser seg. Rusomsorg Verdal kommune 6

7 1 Innledning 1.1 Kontrollutvalgets bestilling Prosjektet Rusomsorg i Verdal, er bestilt av kontrollutvalget som en del av Plan for forvaltningsrevisjon , vedtatt i kommunestyret (Sak PS 101/08). I kontrollutvalgsmøtet den ble prosjektplan vedtatt, med følgende problemstillinger: Har kommunen rutiner for å fange opp rusmiddelmisbrukere? Får rusmiddelmisbrukere de tjenester de har rett på? Oppfyller kommunen sin plikt til å vurdere bruk av tvang etter melding fra pårørende om omfattende rusmiddelmisbruk? 1.2 Avgrensning, gjennomføring og metode Undersøkelsen er utført i henhold til Norges kommunerevisorforbunds Standard for forvaltningsrevisjon RSK 001. Det innebærer at forvaltningsrevisjonen er gjennomført systematisk, og vurderinger og konklusjoner bygger på pålitelige og gyldige data som gir et reelt bilde av situasjonen. Når det gjelder tjenester som er felles for alle innbyggere, vil vi avgrense våre vurderinger knyttet til hvordan disse tjenestene er gjort tilgjengelig for rusmiddelmisbrukere. Forvaltningsrevisjonsprosjektet er gjennomført med dokumentgjennomgang, møte med representanter fra kommunen og intervju med ruskoordinator, representant fra Foreningen mot Stoff Innherred, lensmannen og NAV Verdal. I tillegg har vi deltatt på ett møte ( ) i Ressursteam Rus og SLT Arbeidsutvalg. Opplysningene som har kommet fram gjennom intervju og møter er verifisert. Datainnsamlingen er gjennomført høsten Fra ble det iverksatt to nye lover: - Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av (helse og omsorgstjenesteloven) - Lov om folkehelsearbeid av (folkehelseloven) Revisjonskriterier til denne rapporten er hentet fra gjeldende lovverk på det tidspunkt hovedtyngden av informasjon ble hentet inn (sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven). Fra 1. januar 2012 ble disse lovene erstattet av Folkehelseloven, Helseog omsorgstjenesteloven og Pasient- og brukarrettsloven. Vi mener at omfanget av innsamlet data gir et tilstrekkelig grunnlag for de vurderingene som er foretatt. Vi har i denne rapporten bruket begrepet rusmiddelmisbruker om personer som er avhengige av rusmidler. Det har i den senere tid blitt diskutert hva som er rett benevnelse, og at dette har sammenheng med grenseoppgangen mellom bruk og misbruk og er knyttet til juridiske og Rusomsorg Verdal kommune 7

8 kulturelle forhold så vel som til negative konsekvenser av bruken, først og fremst for brukeren selv. 1 2 Kommunalt rusarbeid På Helsedirektoratets nettsider står det følgende om kommunalt rusarbeid 2 : Kommunalt rusarbeid er tiltak og tjenester rettet inn mot mennesker med rusrelaterte problemer og konsekvenser av rusmiddelproblemene hos den enkelte og deres pårørende. [ ] Arbeidet omfatter alle typer rusmiddelproblemer: alkohol, medikamenter og narkotiske stoffer. Kommunen er en viktig arena for forebygging, identifisering, kartlegging, behandling og oppfølging av personer med rusmiddelproblemer og/eller psykiske lidelser. Mange ulike aktører har sentrale roller i dette arbeidet. Helsedirektoratet anbefaler at kommunens innsats på rusmiddelfeltet nedfelles i helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplaner. [ ] 3 Opptrappingsplanen for rusfeltet ble lansert høsten 2006 og den skulle avsluttes ved utgangen av Den er forlenget til å gjelde ut 2012 og den gir rammene for regjeringens politikk på området. En grunn til denne forlengelsen er at det er bebudet en stortingsmelding om ruspolitikk der en skal summere opp erfaringer med blant annet opptrappingsplanen Verdal kommunes rusarbeid Verdal kommune har utarbeidet en Ruspolitisk plan for Den inngår i det kommunale plansystemet, som innebærer at den er underlagt føringer i Kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanens samfunnsdel er overordnet 6 kommunedelplaner 5. Ruspolitisk plan inngår i grunnlaget for flere av kommunedelplanene. Finansiering Med opptrappingsplanen innen rusområdet, ble det stilt en rekke tilskuddsmidler til rådighet. Det er fylkesmannen som fordeler midlene, og Verdal kommune ble vurdert til å ha stort behov. I oppstartsmøtet med kommunen i september 2011, ble det sagt at kommunen i 2008 ikke hadde ressurser til å drive tiltak for rusavhengige. Det ble understreket at prosjekter og tilskuddsfinansiering derfor har vært viktig for rusomsorgen i kommunen. Regnskap og særattestasjoner viser at kommunen i 2010 og 2011 til sammen brukte ca 15 millioner kroner til rusarbeidet, ca 6,5 millioner kroner var netto drift av rustjenesten og egenandeler til statsstøttede prosjekter. Hvordan tjenester for rusmiddelmisbrukere er finansiert, er underordnet tjenestenes innhold for mottakerne, men det er interessant bl.a. med hensyn til forutsigbarhet for tjenestene som tilbys. Det ble poengtert at det er krevende å finansiere 1 Hva er misbruk og avhengighet? Betegnelser, begreper og omfang. Sirus rapport 4/ Kilde: 3 Kilde: 4 Helse- og omsorgsministeren minister opplyste i tale den at regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om ruspolitikk i løpet av ( 5 Helse, velferd, pleie og omsorg, Oppvekst, Kultur, Næring, landbruk og naturforvaltning, Anlegg, infrastruktur, samfunnssikkerhet og miljø og Støttefunksjoner Rusomsorg Verdal kommune 8

9 tjenesten via prosjekter. Tiltak og tjenester som tilbys inngår i en helhet, og det ble vist til at når/om et tiltak ikke blir videreført, kan det skade helheten. En annen side er at arbeidet knyttet til prosjektorganisering (søknad, rapportering, prosjektregnskap) tar mye tid. I godkjent budsjett for 2012 og økonomiplan for er det avsatt til sammen kr 1,6 millioner kroner pr år finansiert med nye midler, og det ble i oppstartsmøtet sagt at de håpet nye tiltak i rusomsorgen vil bli prioritert fra Usikkerhet om forutsigbarhet ble trukket fram av Foreningen mot stoff (FMS) som en stor ulempe da rusmiddelmisbrukere trenger forutsigbare tjenester og tiltak, som de trenger tid til å venne seg til. Prosjekter som faller ut/ikke videreføres er problematiske for brukerne, da det gir ustabile tiltak. FMS sa at vi er så mange som vil hjelpe rusmiddelmisbrukere, men det mangler en overbygging [ ] Vi har en tiltakskjede men det er mange svake ledd i denne kjeden. Svake ledd kan være prosjekter som igangsettes men avsluttes. Nye prosjekter skaper forventinger, og derfor var FMS klar på at når en setter i gang et prosjekt, bør kommunen helst også ha en plan for å kunne videreføre tiltaket i ordinær drift. Dette har ikke vært tilfellet hittil. Organisering og bemanning Kommunen ledes av rådmannen og tre kommunalsjefer; oppvekst, velferd og samfunnsutvikling. Fra ble Rustjenesten igjen en del av Verdal kommune, etter å ha vært organisert i NAV en periode. Det ble da organisert en egen avdeling i virksomhetsområdet Ressurssenter Helse, Omsorg og Velferd. Rusavdelingen består av Rustjenesten og Rusprosjektene. Kommunalsjef velferd rapporterer til rådmann. Organiseringen av velferd er skissert under. Figur 1 Rusavdelingens organisatoriske plassering i Verdal kommune organisatorisk Kommunalsjef velferd NAV Ressurssenter helse, omsorg og velferd Rusavdelingen Rustjenesten Rusprosjektene Vinne og Vukku omsorgs og velferdsdistrikt Øra omsorgs- og velferdsdistrikt Rusomsorg Verdal kommune 9

10 Rusavdelingen var i 2010 bemannet slik 6 : Rustjenesten: 3 årsverk, finansiert med kommunale midler Tilbyr tjenester til mennesker med rusproblemer etter Lov om sosiale tjenester kap. 6. Tjenestene som tilbys er bl. a støttesamtaler, koordinering av ansvarsgrupper og oppfølging av individuell plan, støttekontaktordning, bistand for å komme i sysselsetting, henvisning til og oppfølging før, under og etter behandling og soning. Oppfølging av LAR-pasienter. Rusprosjektene o Ruskoordinator/ Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR) 1 årsverk, finansiert med opptrappingsmidler o Sykepleiere på hjul 1 årsverk, finansiert med opptrappingsmidler o ATA-senteret 2,5 årsverk, finansiert med opptrappingsmidler. ATA-senteret er en helhetlig tiltakskjede med 4 tiltak på samme sted, bestående av: i. Torpet (høyterskel integreringstiltak for mennesker under rehabilitering for rusavhengighet) ii. Dagsverket (Tiltak for rusavhengige som er i stand til å jobbe i et dag for dag perspektiv med godtgjøring etter endt arbeidsdag ). iii. Husbokkan (Tiltak for personer som på grunn av rus og/eller psykiske plager ikke er i stand til å være i ordinært arbeid, som er for friske til lediggang). iv. Videreutvikling kontakten (For mennesker med psykiske plager og/eller rusproblematikk. Videreutvikling av aktiviteter). I oppstartsmøtet med kommunen ble det sagt at ruskoordinatoren er krumtappen i rusarbeidet. Koordinatoren hadde en helt sentral rolle i arbeidet med ruspolitisk handlingsplan. Dette var en prosjektfinansiert stilling, men fra ble den tatt inn i ordinær drift. Ved siden av å koordinere prosjektene, innebærer stillingen også å koordinere tiltak overfor brukeren på tvers av virksomhetsområder i kommunen. I tillegg er det fra 2012 også ansatt en ruskonsulent i full stilling; hovedsakelig finansiert med eksterne prosjektmidler. Primæroppgaven til vedkommende vil være å arbeide opp mot ungdom i alderen år. I tillegg har Verdal kommune stillinger som gir eget tilbud til mennesker med rusmiddelproblematikk og som finansieres med kommunale midler. Urinprøvelab (Vinne Omsorg og Velferd): 0,4 årsverk Ungdomskontakten (Ressurssenter oppvekst): 2 årsverk totalt, 0,5 årsverk øremerket rusarbeid (ruskontakter for ungdommer) Miljøteam (Øra Omsorg og Velferd): 1 årsverk (Oppfølging i bolig). Utover dette har Verdal kommune tiltak rettet mot å komme i tidlig kontakt med gravide og familier med barn i småbarnsalder hvor det er rusmiddelproblematikk. I tillegg vises det i årsmeldingen til at det gis tilbud gjennom blant andre Barnevernstjenesten, Booppfølgingstjenesten, Hjemmetjenesten, NAV, til mennesker med forskjellige behov, herunder rusavhengige. 6 Kilde: Årsmelding for rusprosjektene i Verdal kommune 2010 Rusomsorg Verdal kommune 10

11 I den årlige behandlingen av økonomiplanen foretas det en samlet prioritering av tiltak fra alle kommunedelplanene, og på bakgrunn av denne settes det av ressurser til gjennomføring av tiltak. Samarbeid og organisering av rusarbeidet i Verdal kommune Rusenheten, slik det står beskrevet i Ruspolitisk handlingsplan der den favner alle fra år, er ikke etablert. Ruskoordinator opplyste at når dette er tatt opp med ledelsen, har svaret vært at etableringen av en slik rusenhet må ses i sammenheng med en gjennomgang som skal gjøres av hele Verdal kommunes organisasjon. Samarbeidet mellom de ulike instansene i kommunen ble i møtet med kommunens rusavdeling beskrevet som godt både på system- og individnivå. Det er faste møter i ressursteam, faste møter mellom barnevern og rustjenesten mv. Lensmannen understreket også at det er et godt samarbeid med Verdal kommune, og han trakk fram at det er bra fokus på rusarbeidet i Verdal kommune og at det gjøres mye godt arbeid. Det er ukentlig møter kontaktmøter (i Verdal kommune omtalt som lensmannskontormøter). Der deltar NAV, Rustjenesten, Barnevern, ungdomskontakten. Sentralt tema på disse møtene er hvordan nye rusmiddelmisbrukere kan følges opp slik at de ikke blir værende i miljøet. Under vises oversikten over faste samarbeidsgrupperinger som ruskoordinator presenterte. Faste samarbeidsfora Ressursteam Rus Politiråd Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak (SLT) - Arbeidsutvalg Tigris gruppe med fokus på gravide og familier med barn i småbarnsfasen med rus/ psykiatriproblematikk, hvor Rustjenesten, lege, Barneverntjenesten, helsesøster og jordmor deltar Forebyggingsgruppa jobber med Rusundersøkelsen klasse og rusforebyggende og holdningsskapende foreldre/elevmøter i 7. klasser. Består av Rustjenesten, Barneverntjenesten, Ungdomskontakten, Helsesøstre og politi. Miljøteam Ungdom består av basisteam, Ungdomskontakten, Team-møter NAV og Rustjenesten Lensmannskontormøter Prosjektgruppemøter for Rusprosjektene Arbeidsgruppe for Sykepleier på hjul Samarbeidsmøter Rusavdelingen og Barneverntjenesten Samarbeidsmøter Rustjenesten, Booppfølgingstjenesten og Miljøteam Basisteam er et team bestående av Ungdomsskolene, Barneverntjenesten, PPT, Skolehelsesøstre, Miljøarbeiderne på skolene og Ungdomskontakten. Dette er felles for de to ungdomsskolene, og skal drive miljøarbeid for risikoutsatte ungdomskoleelever. Ressursteam finnes ved alle skoler. Dette er team der oppvekstområdene møter hjelpetjenestene (Barneverntjenesten, PPT, Helsestasjon og Ergo/Fysioterapitjenesten) for drøfting av utfordringer og problemer. Rusomsorg Verdal kommune 11

12 Ressursteam Rus koordineres av LAR/Ruskoordinator og består av representanter fra Ressurssenter oppvekst (ROS), Rustjenesten, politiet, Helsestasjon Rus, Ungdomsskolene, Verdal videregående skole, NAV, SLT og Foreningen mot stoff (FMS). Verdal kommune er en SLT-kommune (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak). Det har de vært siden 2008 da kommunestyret vedtok opprettelse av Politiråd og arbeidsutvalg for SLT. Ressursteam Rus og SLT Arbeidsutvalg består av samme personer, og gjennomfører møtene sine sammen og de møtes fast hver 6. uke. SLT-modellen er utviklet for å koordinere kunnskap, kompetanse og ressurser mellom politi og de kommunale enhetene som tar kriminalforebyggende hensyn. Den inkluderer også næringslivet og de frivillige organisasjonene i lokalsamfunnet. Hensikten er å møtes regelmessig for å utveksle kunnskap og erfaringer, øke kjennskapen til hverandres arbeid og å samordne tiltak og oppgaver. Det er ansatt en SLT- koordinator for å sikre at kommunens forebyggende ressurser blir samordnet best mulig. I samtale med lensmannen kom det fram at han gjerne så at SLT- koordinatorens rolle må synliggjøres bedre. Lensmannen pekte på politirådet som en viktig instans. Politirådet er bredt sammensatt: her deltar politiet, mange aktører fra kommunen, representanter fra næringslivet, Foreningen mot Stoff m.fl. Fokuset er på det forebyggende arbeidet, og det er en stor spennvidde i saker og vinkling på saker. På strategisk nivå møtes lensmannen, ordfører, rådmann, kommunalsjef oppvekst, SLT-koordinator, representanter fra ungdomsråd og næringsforum 4 ganger i året; arbeidsutvalget møtes oftere. ROS har ansvaret for dem under 18 år, og de over 18 år er det Rustjenesten som har ansvaret for. Ruskoordinator presiserte at med dette har kommunen tatt hånd om blant annet inntrykket om at det er uklare ansvarsforhold når det er behov for tjenester ved rusrelatert problematikk for unge under 18 år, slik det står beskrevet i Ruspolitisk plan. Kommunen har samarbeid med frivillige lag og foreninger, herunder Foreningen mot stoff Innherred og Røde Kors. FMS mener at Rustjenesten i kommunen i langt større grad enn NAV, politi og barnevern inntar et helhetsperspektiv. Deres inntrykk er at Rustjenesten ønsker samarbeid, mens andre institusjoner stritter i mot. FMS tror ikke de andre nevnte instansene vet hvilken unik kompetanse de ansatte i rustjenesten besitter. Rusomsorg Verdal kommune 12

13 3 Kjenner kommunen rusmiddelmisbrukerne? Har kommunen oversikt over rusmiddelmisbrukerne i kommunen og deres behov? 3.1 Revisjonskriterier I sosialtjenesteloven 4-1 heter det: Sosialtjenesten skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan sosialtjenesten ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det. For å kunne oppfylle loven må kommune vite hvem som har behov for slik hjelp, og hvilken hjelp de har behov for. På den bakgrunn er følgende revisjonskriterium utledet: Verdal kommune skal ha oversikt over rusmiddelmisbrukere i kommunen Verdal kommune skal ha oversikt over rusmiddelmisbrukeres behov 3.2 Data - kommunens oversikt og situasjonsbeskrivelse Verdal kommunes kjennskap til rusmiddelmisbrukerne og deres behov, er nært knyttet til kjennskap til russituasjonen i kommunen. Derfor har vi valgt å behandle kjennskap om situasjon og kjennskap til behov, som to sider av samme sak, og temaene behandles derfor under ett Kommunens kjennskap til rusavhengige I Ruspolitisk plan vises det til hva som gjøres for å holde oversikt over situasjonen. Kommunale barnehager og skoler, Ressurssenter Oppvekst, Ressurssenter Helse, NAV, Omsorg og Velferd, Politiet og Foreningen mot stoff Innherred (FMS) har alle bidratt med informasjon fra eget ståsted. I tillegg gjennomfører Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) årlige ruskartlegginger blant 7-10 klassene. I Ruspolitisk plan er det gitt en beskrivelse av russituasjonen i et livsløpsperspektiv, som er gjengitt i sin helhet i vedlegg 2 til denne rapporten 7. Kommunen opplyser at de har god kjennskap til rusmiddelsmisbrukerne som er i kontakt med kommunens tjenester; utfordringen er å få kjennskap til dem som ikke tar kontakt. Dette er bakgrunnen for at kommunen mener de ikke har oversikt over russituasjonen i kommunen. Dette bildet blir bekreftet i samtaler med representanter fra FMS og NAV. Ruskoordinator opplyser at det ikke er midler til å drive oppsøkende virksomhet. I følge FMS er inntrykket at kommunens rustjeneste ikke har fått gehør i organisasjonen om behov for ressurser for å bygge opp et tjenestetilbud, som står i forhold til det behovet kommunens rustjeneste ser eksisterer. Lensmannen fremholdt at politiet har god kontakt med mange av rusmiddelmisbrukerne. Politiet blir kjent med rusmiddelmisbrukerne gjennom saker som dukker opp. Det hender ikke sjelden at rusmiddelmisbrukere kommer til politiet for å be om hjelp. I slike tilfeller kan politiet være en døråpner inn mot aktuelle kommunale tjenester. Disse gode relasjonene til rusmiddelmisbrukere gir seg også utslag i at politiet er representert i enkelte ettervernsgrupper, selv om dette ikke egentlig er en politioppgave. 7 Der hvor annet ikke er nevnt, er beskrivelsen som gis her basert på beskrivelsen i Ruspolitisk plan Rusomsorg Verdal kommune 13

14 I Ruspolitisk plan slås det fast at Det finnes ingen oversikt over russituasjonen i Verdal i dag. Samtidig ble det forklart at dette ikke er noe unikt for Verdal. Mangel på oversikt forklares med at det er uklar grense mellom bruk og misbruk av alkohol. Fra kommunen opplyses det at det mangler et nasjonalt system for registrering av rusmiddelmisbrukere. Det eksiterer få sammenligningstall for å understreke situasjonen i Verdal. Kommunen har heller ikke oversikt lokalt. Det opplyses også at det er et problem å få synliggjort brukernes behov. I regi av Koordinerende Enhet blir det jevnlig registrert antall ansvarsgrupper og individuelle planer i kommunen. Det eksiterer lite systematiske registreringer og rapporteringsrutiner som dokumenterer ordinære tjenesteproduksjonen over tid internt i kommunen. Opplysningene blir kun registrert på hver enkelt brukers mappe, men ikke benyttet i rapporteringsøyemed. Prosjektene som har blitt rapportert til Fylkemannen sikrer imidlertid at det er gode opplysninger der. Når det gjelder oppfølgingen av Ruspolitisk plan og de konkrete tiltakene så ble det i 2010 laget et statusnotat, der det går fram at flere av tiltakene er iverksatt. Det vil bli laget en tilsvarende for Situasjonsbeskrivelsen i Ruspolitisk handlingsplan bygger på informasjon samlet inn i De som jobbet med planen kontaktet da alle kommunale instanser; barnehager, skoler, NAV m.fl. for bl.a. å finne ut mer om omfanget av rusmiddelmisbruk i kommunen. Skoler og barnehager rapporterte den gang om at de kjente til svært få heimer der dette var et problem. Ruskoordinatoren mener at det statistisk sett burde ha blitt rapportert flere tilfeller, og hun regner med at det kan være mørketall. Rusmisbruk er et vanskelig område, da rusproblemer er tabubelagt og illegalt (narkotika). Representanter fra NAV, FMS og lensmann sier også at det er mørketall. De mener det er naturlig og henger sammen med at rusmiddelmisbruk først blir et problem over tid. Fra NAV opplyses det at det er sjelden rusmiddelmisbrukere kommer til dem fordi de har problemer med rus, men gjennom generell kartlegging av deres situasjon kan det komme fram at rus kan være en bakenforliggende årsak til problemene. I forbindelse med kartlegginga i 2008, ser ikke ruskoordinator bort i fra at kommunen var for upresise i spørsmålsformuleringa. Tallene ble lavere enn de skulle ha vært fordi folk flest ikke tenkere på alkoholmisbrukere som rusmiddelmisbrukere. I NAV er det inntrykk av at det er en mer liberal holdning til rusmidler enn tidligere, ved at også narkotika er et akseptert rusmiddel i enkelte omgangskretser. Ruspolitisk plan er vedtatt av kommunestyret. Fra FMS blir det hevdet at den vedtatte planen ikke gjenspeiles i deres politiske handlinger. Det sies samtidig at de er godt i gang med å iverksette mange av tiltakene. Rustjenesten har vært i Driftskomiteen og orientert om egen virksomhet, og i februar 2012 ble det orientert i komité for Mennesker og Livskvalitet Russituasjonen Ruskoordinator bekreftet at situasjonsbeskrivelsen i Ruspolitisk plan gir et riktig bilde av situasjonen. Det ble opplyst at kommunen nå er bekymret for økningen i antall ungdommer som tar kontakt, men ruskoordinatoren vet ikke om økningen i antall henvendelser skyldes økt Rusomsorg Verdal kommune 14

15 misbruk og flere brukere, eller om det er fordi Rustjenesten er bedre kjent i kommunen. FMS forteller også om en økning i antall henvendelser. FMS poengterte at det kan være fra dem som over tid har klart å holde sin rus skjult, og som nå kommer til syne. Dette gjelder hele Innherred (ikke kun Verdal). Ruskoordinator mener at det tyder på at det er mer misbruk enn tidligere, og det er i tillegg mye skjult misbruk på utesteder, i ungdomslokaler mv. På den andre siden viser tall fra HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) at prosentandelen gutter og jenter i Nord-Trøndelag som prøvd hasj, marihuana eller andre narkotiske stoffer har gått ned fra 1995/97 til 2006/08. Representanter fra kommunen understreket at Verdal kommune, sammenlignet med nabokommuner, har et mer storbypreget rusproblem, fordi det er forholdsvis mange (25 personer) som går på LAR. Det innebærer at rusomsorgen i Verdal kjennetegnes av at en svært stor del av ressursene og oppmerksomheten er rettet mot tiltak for personer med rusproblem knyttet til harde stoffer. En konsekvens av det, er at det har vært lite oppmerksomhet rettet mot rusproblematikk knyttet til alkohol. Det ble også understreket at Verdal kommune, både politikere og administrasjon, har vært åpne på at rusmisbruk har vært et stort problem i kommunen. Trøndelag Forskning og utvikling gjennomfører årlige undersøkelser om bruk av rusmidler blant elever i klassene i Verdal, etter oppdrag fra Verdal kommune. I 2010 svarte 94 prosent av elevene i de aktuelle klassetrinnene (Hynne og Nossum 2011). Andelen som aldri har røkt har holdt seg relativt stabil siden 2007 (86 % i 2010). Det er også tilfellet med snus, der 83 prosent i 2010, svarte at de aldri har brukt det. I 2010 var det 4 prosent oppgir at de bruker snus daglig. Det er 20 prosent som opplyser at de har vært beruset av alkohol. Denne andelen har vært stabil i perioden , og i følge Ruspolitisk plan er dette en betydelig nedgang sammenlignet med tall fra I Ruspolitisk plan er det vist til at overgangen fra 9. til 10. klasse er svært viktig når det gjelder alkoholdebut. Dette bildet er fortsatt gyldig med 2010-tallene, der andelen som ikke har drukket alkohol siste 4 uker gikk ned til 35 prosent i 10. klasse, mot 65 prosent i 9. klasse. Den vanligste måten ungdom får tak i alkohol på er ved hjelp av venner og andre ungdommer. Den nest vanligste måten er ved hjelp av foreldre og søsken, 27 prosent i Det er cirka 5 prosent av ungdommene som opplyser at de har brukt narkotiske stoffer. Det er hasj som er mest brukt, og det er ikke noen tydelige endringer i perioden i hvilken type stoff som brukes. I undersøkelsen er det 10 prosent av elevene som svarer at de har blitt tilbudt et eller flere narkotiske stoffer. Dette er på nivå med 2009-tallene men høyere enn i 2007 og Det er også en større andel, 11 prosent, i 2010 som svarer bekreftende på at det foregår salg av narkotika på din skole. I 2009 var tilsvarende tall 6 prosent. Kartlegginger av rusmiddelbruk gjøres kun blant elever i grunnskolen ( trinn) i regi av TFoU. Det har vært snakk om tilsvarende undersøkelser blant elever på videregående skole, men det er ikke gjennomført. Ruskoordinator mener at en slik gjennomføring er de videregående skolene sitt ansvar, men kommunen har ikke sendt neon formell henvendelse om dette til de videregående skolene. Lensmannen fortalte at deres inntrykk er at russituasjonen i Verdal kommune har bedret seg de senere årene. Dette gir seg utslag i at det er færre voldstilfeller og mindre vinningskriminalitet. Samtidig presiserte han at dette går i bølger. Et viktig forebyggende tiltak er å holde fokus på å bekjempe gjengangere. Det er fortsatt noe hjemmebrentproduksjon, og det er fremdeles et marked for dette, men politiet mottar likevel ikke mange meldinger om omsetning. Rusomsorg Verdal kommune 15

16 Lensmannen sa også at det ikke er spesielt mange kriminalsaker i Verdal kommune i dag knyttet til rusproblem. Det ble vist til at det er lite synlig rusmiddelmisbruk i Verdalsgatene, det er samlet til enkelte adresser. Han sa videre at Verdal kommune har hatt et dårlig rykte, og når en kommune først har fått et negativt stempel er det tungt å bli kvitt det. Før var Verdal kommune en magnet for rusmiddelmisbrukere, men lensmannen var klar på at dette er et tilbakelagt stadium, og at i landsmålestokk framstår ikke rus- og kriminalitetssituasjonen i Verdal som verre enn andre steder Om kommunens tjenester til rusmiddelmisbrukere Vi har fått opplyst at det er om lag 120 rusmiddelsmisbrukere som mottar tjenester ved Rusavdelingen, ca 70 av disse har individuell plan 8, og dermed kontakt med fastleger (både i Verdal kommune og i andre kommuner), og andre instanser som Spesialisthelsetjenesten, NAV, Kriminalomsorgen, samt andre kommunale tjenester. Helsestasjon Rus har om lag 40 brukere. Dette er i all hovedsak folk som sliter med narkotikamisbruk. Sykepleiere på hjul er et tilbud rettet mot langtkommende alkoholmisbrukere, i 2011 hadde tjenesten 23 brukere. Da Ruspolitisk plan ble skrevet i 2010, ble det vist til at det ble gitt følgende helsetjenester til rusmiddelmisbrukere fra Verdal kommune: Vinne Distrikt gir hjemmetjenester til 10 rusavhengige. Tjenester som gis er administrering av medisiner. Vuku Distrikt har pr. dags dato 1 bruker med rusproblematikk og administrering av medisiner. Øra Distrikt ivaretar 3-4 alkoholavhengige og 2 brukere som får utlevert metadon Miljøteam gir tjenester til 3-5 personer i tillegg til bosatte ved Reinsholm bofellesskap. Helsestasjon Rus brukes av ca 25 personer fra Verdal som er i aktiv rus, i tillegg til at de gir hjemmetjenester til 8 alkoholavhengige. I Ruspolitisk plan skilles det mellom utfordringer knyttet til de som er under rehabilitering og de som er i aktiv rus : Voksne under rehabilitering o For lite ressurser i rustjenesten. o Arbeid og aktivitet: Utfordringen er til en hver tid å ha et bredt tilbud som er hensiktsmessig for brukerne. o Boliger: Tilgang til egnet bolig, tilstrekkelig oppfølging i bolig o Økonomi: Trygdeytelsene er ikke alltid tilstrekkelig til livsopphold og noen må derfor ha supplerende sosialhjelp. Det er stor etterspørsel og lange ventetider hos gjeldsrådgivere. Flere har behov for økonomistyring og veiledning. Voksne i aktiv rus skadereduksjon o Bostedsløshet mangel på egnet bolig. Behov for oppfølging i bolig. 8 Alle brukere med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester har en lovfestet rett til individuell plan. Dette er en rettighet som første gang ble rettighetsfestet i Lov om pasientrettighet i 2001 ( Rettigheten er senere gjort gjeldende hjemlet i flere lover (jfr. 16 i forskrift av ). Rusomsorg Verdal kommune 16

17 o Økonomi: Mange må gjøre kriminelle handlinger eller prostitusjon for å finansiere rusmidlene. o Fysisk og psykisk helse: Å gi et forsvarlig tilbud til de menneskene som ikke klarer å nyttiggjøre seg det ordinære tjenestetilbudet. Når rusmiddelmisbrukere kontakter rustjenesten, starter rustjenesten med å kartlegge deres tilstand og behov. Grovt sett har rustjenesten en oversikt over behovene, men det spesielle med rusmiddelmisbrukere er variasjonen; både mellom ulike rusmiddelmisbrukere og hos den enkelte, alt etter hvilken situasjon/fase de er. De kan være veldig godt fungerende i en periode og svært dårlig fungerende i en annen. Det kan være en utfordring å utforme tjenestene slik at disse treffer til en hver tid, og det jobbes derfor med å utvikle gode verktøy som kan fange opp dette spennet. Et eksempel på utfordring kommunen står overfor rent organisatorisk er hvem som skal yte praktisk bistand. Pr i dag har ikke rustjenesten kapasitet til å dekke alle behov og derfor er det hjemmetjenesten som har ansvaret for å yte praktisk bistand, men sett fra brukernes ståsted ville det ha vært en fordel om det var mer stabilitet i hvem som yter praktisk bistand. Relasjon mellom rusmiddelmisbruker og tjenesteyter er her viktig. Det kan også være til fordel for hjemmetjenesten som yter tjenestene, men som ikke alltid føler seg vel i møtet med brukerne. I samtale med FMS og lensmannen ble det framholdt at ansatte i rustjenesten i kommunen gjør en god jobb. Det er også en utbredt oppfatning blant dem vi har snakket med at Verdal kommune har vært åpne om og anerkjent rusmiddelmisbruk som et problem i kommunen. 3.3 Vurdering og konklusjon Kommunen mener selv at de ikke har god oversikt over rusmiddelbrukerne i kommunen. Vi har fått presentert til dels detaljert informasjon om de brukerne de kjenner til. Vi har stor forståelse for at kommunen velger å være ydmyk for den usikkerheten det ligger i at det er rusmiddelmisbrukere som velger å leve skjult. Vi deler oppfatningen om at det vil være mørketall, som følge av at dette er et til dels tabubelagt tema. Når det er sagt, merker vi oss at våre informanter nærmest unisont bekrefter at det er stor åpenhet i Verdal om rusmiddelmisbruk. Den åpenheten det representerer er trolig med å senke terskelen for å være åpen om rusmiddelmisbruk, og det er derfor ikke grunn til å anta at mørketallene er høyere i Verdal enn i sammenlignbare kommuner. Kartlegginger foretatt i forbindelse med utarbeidelse av Ruspolitisk plan, viste at barnehager og skoler hadde en tendens til å underrapportere rusmiddelmisbruk, i forhold til det man kjenner til gjennom barnevernet o.a. Dette gjør at det er grunn til å stille spørsmål om informasjonsflyten i kommunen kan bedres. Vi oppfatter det som paradoksalt at kommunens representanter på den ene siden opplyser at de sliter med å få synliggjort brukernes behov, og på den andre siden ikke dokumenterer det de faktisk gjør for rusmiddelsmisbrukerne i den ordinære tjenesteproduksjonen. Å synliggjøre rusmiddelmisbrukerne, for eksempel i form av at tall fra ordinær tjenesteproduksjon, kan være med på å bevisstgjøre beslutningstakere og resten av samfunnet om rusmiddelmisbrukernes behov. Vårt inntrykk er at kommunen gjennom ruspolitisk plan og løpende drift har god oversikt over rusmiddelmisbrukerne og deres behov. Rusomsorg Verdal kommune 17

18 4 Tjenester for rusmiddelmisbrukere Får rusmiddelmisbrukere de tjenester de har rett på? 4.1 Revisjonskriterier Det er sammensatt hvilke tjenester rusmiddelmisbrukere, som andre innbyggere, har rett på om behovet er tilstedet. Dette er forankret i sosialtjenestelov kommunehelseloven. Sosialtjenesteloven 3-4. Boliger til vanskeligstilte. Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker Opplysning, råd og veiledning. Sosialtjenesten skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan sosialtjenesten ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det Tjenester. De sosiale tjenester skal omfatte a) praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse, til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker, b) avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid, c) støttekontakt for personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer, d) plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester til dem som har behov for det på grunn av funksjonshemming, alder eller av andre årsaker, e) lønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid 6-1. Hjelpetiltak. Gjennom råd, veiledning og hjelpetiltak, jf. 4-1 og 4-2, skal sosialtjenesten hjelpe den enkelte til å komme bort fra misbruk av alkohol og andre rusmidler. På tilsvarende måte skal det gis råd, veiledning og hjelp til vedkommendes familie. Kommunehelsetjenesteloven 1-1. (Kommunens ansvar for helsetjeneste) Landets kommuner skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Kommunens helsetjeneste omfatter offentlig organisert helsetjeneste som ikke hører under stat eller fylkeskommune, og privat helsevirksomhet som drives i henhold til avtale med kommunen som nevnt i 4-1. Rusomsorg Verdal kommune 18

19 Med bakgrunn i disse bestemmelsene i sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven er følgende revisjonskriterier utledet: 4.2 Data Verdal kommune skal ha veiledningstjeneste for rusmiddelmisbrukere Verdal kommune skal ha helsetjeneste for rusmiddelmisbrukere Verdal kommune skal ha aktivitetstiltak for rusmiddelmisbrukere Verdal kommune skal medvirke til å skaffe boliger til rusmiddelmisbrukere Verdal kommune kan tilby institusjonsplass til dem som har behov og ønsker slik plass Generelt om tjenestetilbud Verdal kommunes rusarbeid er beskrevet i kapittel 2.1. Leder for rustjenesten poengterte at det å vurdere hvor vellykket tiltak og tjenester er, har endret seg vesentlig over tid. Tidligere var målet med tiltak at rusmiddelmisbrukere skulle bli og forbli rusfrie. I dag er det også snakk om at enkelte ikke vil kunne bli rusfri, og det blir et spørsmål om hvordan leve med rus. Lensmannen pekte den store spennvidden innfor det kommunale rusarbeidet, og gav uttrykk for at kommunens folk er engasjerte og løsningsorienterte, og at det gjøres en god jobb på flere nivåer i oppfølgingstjenesten. Samtidig har han inntrykk av at kommunens folk er frustrert over mangelen på tilgjengelige ressurser. Handlingsplanen på rusområdet legger økt vekt på forebygging, noe han mener er et riktig grep. Forebygging er også politiets innfallsvinkel i rusarbeidet. Foreningen mot stoff gir uttrykk for at mangfoldet av tilbud gjør at det må tas mange telefoner for å treffe rett person i systemet. FMS samarbeider godt med Rustjenesten i kommunen og henviser rusmiddelmisbrukere inn mot rustjenesten, og Rustjenesten viser pårørende/brukere til FMS når situasjonen tilsier det. FMS karakteriserer NAV-systemet som en propp i forhold til misbrukeres økonomi. NAV avgjør hvilken stønad rusmiddelmisbrukerne skal ha. FMS har inntrykk av at utfallet av rusavhengiges møte med NAV er personavhengig. Når det gjelder forholdet til NAV opplever brukere å bli behandlet bedre når de har med seg en person fra FMS enn når de kommer alene. Foreningen opplever NAV som problematisk, og karakteriserte NAV som en kjempeutfordring for brukergruppen. Mye papirarbeid i forbindelse med enkelte tiltak kan skremme brukerne. FMS har inntrykk av at det ikke er et godt samarbeidsforhold mellom Rustjenesten og NAV, men at det har blitt en bedring sammenlignet med tidligere. NAV Verdal fortalte at de har tatt initiativ til og gjennomført møter i november og desember i 2011 med Rustjenesten i kommunen og Foreningen mot Stoff Innherred for å sikre en bedre forståelse av regelverket om økonomisk sosialhjelp. Dette fordi det har vært uttrykt misnøye (blant annet gjennom media) om at enkelte ytelser er lettere tilgjengelig på Levanger enn i Verdal osv. NAV understrekte at i og med at det er individuelle tjenester, og at alle saker er forskjellig, er det ikke heldig (eller mulig) å foreta den typen sammenligninger som FMS har vært en representant for. Det er tatt organisasjonsmessig grep ved å opprette saksbehandlerteam i NAV Verdal for å bedre samhandlingen overfor brukerne. Rusomsorg Verdal kommune 19

20 4.2.2 Veiledningstjeneste I samtalen med ruskoordinatoren kom det fram at det ikke er snakk om en enkelt veiledningstjeneste overfor rusmiddelmisbrukere i Verdal kommune. Det er mange som yter veiledning i den løpende kontakten med rusmiddelmisbrukerne. Samtidig har Rustjenesten et særskilt ansvar for å sette i verk tiltak og gi veiledning til mennesker med rusavhengighet. Veiledning er da knyttet til rusproblematikken. Koordinatoren pekte på at det må jobbes relasjonelt over tid for å kunne gi gode tilbud. Foreningen mot stoff gav ros til Rustjenesten for sin veiledning overfor rusmiddelmisbrukerne, men understreket at det var Rustjenesten og ikke kommunen generelt. I ruspolitisk plan er det beskrevet en rekke veiledningstjenester rettet mot blant andre rusmiddelmisbrukere 9. I de aller fleste tiltakene som er tatt med i oversikten over eksiterende og nye tiltak, er veiledning en sentral ingrediens. Foreningen mot stoff sa at rusavhengige får tilbud om hjelp, men at det er individuelt om de tar i mot tilbudene. Dette ble også sagt av lensmannen. FMS har inntrykk av at det forventes for mye av rusmiddelmisbrukerne med hensyn til hva de selv kan få til for å komme i gang med tiltak/behandling. FMS mener at rusmisbruk ikke behandles som sykdom, og at rusmiddelmisbrukere heller ikke får tilgang til de samme tjenestene som andre syke. Her ble eksemplet med arbeidsavklaringspenger 10 (AAP) trukket fram, der inntrykket er at lista ligger høyere for rusmiddelmisbrukere enn for andre. FMS sier kommunen er flink til å ta i mot nye rusmiddelmisbrukere, forutsatt at de kommer til Rustjenesten først. FMS mener kommunen bør utvide tilbudet for å kunne ta i mot flere brukere. FMS opplyser at de og Rustjenesten samarbeider godt med rusmiljøet i kommunen Helsetjeneste I Ruspolitisk plan er Helsestasjon Rus omtalt som et lavterskel helsetiltak for rusavhengige som ikke klarer å nyttiggjøre seg det ordinære tjenesteapparatet. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Verdal og Levanger, der et av målene er å redusere helseskader som følge av langvarig rusmiddelmisbruk. De tilbyr blant annet utlevering og innlevering av brukerutstyr, sårstell, støttesamtaler, vaksiner, henvisning til andre instanser. Gjennom Videreutviklingsprosjektet (en del av ATA-prosjektet som omtales senere) har Helsestasjon Rus drevet oppsøkende virksomhet overfor langtkommende alkoholikere i aktiv rus. Tiltaket Sykepleier på hjul er også innrettet mot denne gruppen. Ruskoordinatoren sa at i Verdal kommune er Helsetjeneste for rusmiddelmisbrukere både den ordinære helsestasjonen og Helsestasjonen Rus. Helsestasjon Rus hadde tidligere tilsynslege med fast kontortid, men nå har Helsestasjon Rus en avtale om at legen kan tilkalles etter behov. Helsestasjon Rus var felles for Levanger og Verdal ut Fra 2012 vil Levanger etablere sin egen, og det er gjennom budsjettvedtak for 2012 vedtatt å videreføre også i Verdal. 9 Se vedlegg 2 10 Formålet med arbeidsavklaringspenger er å sikre inntekt for medlemmer som har fått sin arbeidsevne nedsatt pga. sykdom, skade eller lyte, mens de får aktiv behandling, deltar på arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. Rusomsorg Verdal kommune 20

21 Når det gjelder Verdal kommunes helsetjeneste overfor rusmiddelmisbruker, mener FMS at det fungerte greit nok når fastleger var oppnevnt, men at det kan være vanskelig å få oppnevnt fastlege Aktivitetstilbud Det er igangsatt flere aktivitetstiltak for rusmiddelmisbrukere i kommunen jf kapittel 2.1 ATA-senteret (Arbeid-Trening-Aktivitet) er sentralt, og det ytes også mye veiledning overfor rusmiddelmisbrukere i denne sammenheng. Ruskoordinatoren mener dette er et godt tilbud som jevnlig er gjenstand for vurdering. ATA-senteret står bak en rekke tiltak. Når det gjelder Homla (friluftsgruppe) har de fått for få deltakere og ikke fått det til å fungere særlig godt. Foreningen mot stoff mener at det er mange gode aktivitetstiltak, ATA-senteret ble framhevet, men at tilbudene ikke er tilstrekkelige. Den største utfordringen for rusmiddelmisbrukere er at de ikke har nok å fylle dagen med, og at det er vanskelig å klare å sosialisere seg etter lang tid som rusmiddelmisbruker. Det pekes på at aktivisering er en viktig del av ettervernet for å kunne ta skrittet fra lovpålagte tiltak til et selvstendig liv. Det ble også sagt at det ikke kan forventes at en person som for eksempel har ruset seg i perioden fra de er 15 år til 30 år, skal kunne ta igjen 15 år på 6 måneder. Videre gis det jobbtilbud til enkelte gjennom Innherred Produkter. Det er også enkelte som har tilbud om aktivitet ved treningskjeden Sprek. Lensmannen trakk fram ungdomskontaktene som en god investering fra kommunens side. Deres virksomhet er rettet mot ungdom, og det er nå 14 slike kontakter i kommunen. I tillegg fortalte han at Verdal har flere tiltak for ungdom i alderen år, og viste til arrangementet Statement som samlet 300 ungdommer på Sul Boligtilbud I vårt oppstartssamtale med kommunen ble det fra kommunens side pekt på at bolig for rusmiddelmisbruker er en sentral faktor for å lykkes med øvrige tiltak overfor brukeren. Både kommunen og NAV sa at mangel på egnede boliger gjør at ikke alle som har rett på et boligtilbud får dette. I Ruspolitisk plan er bolig et sentralt tema. I planen vises det til fire ulike virkemidler/tiltak: Kommunale boliger Verdal boligselskap Reinsholm Bofellesskap (Vedtatte småhus) I tillegg nevnes tiltak knyttet til å gi bistand til bolig: Booppfølgingstjenesten Miljøteam Hjemmetjenester De ovennevnte tiltakene beskrives i planene som tilbud rettet mot voksne under rehabilitering og voksne i aktiv rus. I beskrivelsen av tiltaket kommunale boliger, fremheves det blant annet Rusomsorg Verdal kommune 21

22 at det er etablert 5 boliger i et bofellesskap for rusmiddelmisbrukere som trenger et egnet ste å bo i en avklaringsperiode. Dette er Verdal kommunes eneste boliger med oppfølging. [ ] Verdal kommune har pr i dag nesten 200 kommunale boliger, disse benyttes i svært liten grad til bosetting av rusmisbrukere. Verdal kommune har en tildelingspolitikk som i alt for liten grad ivaretar boligsøkers bohistorikk, boevne og behov for tjenester. Det er nå vedtatt at det skal bygges 4 småhus for målgruppen. I Ruspolitisk plan er boligselskapets boligmasse beskrevet som i stor grad uegnet pga av for mange boenheter som er plassert sammen. Disse boligene benyttes noe til bosetting av rusmiddelmissbrukere, men pga beliggenheten og standarden, anses disse i enkelte tilfeller som uegnet til boliger. Rusplanen hevder at boligselskapet i alt for liten grad har blitt en boligsosial aktør som Verdal kommune kan benytte til innbyggere som har utfordringer med å skaffe seg egen bolig. Det er også NAVs inntrykk at Verdal kommune eier en betydelig boligmasse eller er indirekte eier gjennom Verdal Boligselskap AS, men ikke alle boligene er egnet for denne målgruppen. De vet ikke om noen som bor under brua, men NAV er kjent med flere som ikke har et tilfredsstillende botilbud. I følge NAV er det et hovedproblem i dag at perioden med midlertidig bolig (som skal være midlertidig slik det er definert i loven, det skal kun vare noen dager ) blir gjort for lang. Det vil si at brukere går fra midlertidig til midlertidig og ikke over til en mer permanent bolig. Permanent bolig er utfordringene. NAV blir sittende i saksa når det ikke er nok permanente boliger, da det er NAV som har ansvaret for å oppdrive midlertidige botilbud. I samtalen kom det også fram at beslutningen om å iverksette bygging av planlagte småboliger for rusmiddelmisbrukere, har blitt skjøvet på av politikerne i Verdal kommune flere ganger. Foreningen mot stoff mener at Verdal kommune har problemer med å tilpasse pleie- og omsorgstilbudet til rusmiddelmisbrukernes behov. Kommunen har 5 psykiatriboliger for ungdom, men her mangler de kompetanse på rus. Når de ikke har den kompetansen, får heller ikke brukerne de tjenestene de har rett på. Kommunen har en booppfølgingstjeneste som tilbyr bl.a. botrening, boveiledning, økonomiveiledning, økonomistyring og bistand ved nabokonflikter. Kommunens miljøteam jobber på ettermiddager, kveld og helger og tilbyr miljøarbeid, nettverksbygging, aktivisering, praktisk bistand, støtte og kontroll og evt. medisinutlevering. Tilgjengeligheten for brukerne er i fokus. Booppfølging og Miljøteam skal utfylle hverandre, og er avhengig av å ha et tett samarbeid om brukerne for å gi helhetlig oppfølging. Miljøteamet har et spesielt ansvar i forhold til Reinsholm Avklaringsboliger. Hjemmetjenester gir tjenester som medikamenthåndtering, praktisk bistand, tilsyn, ruskontroll. Boligsosial handlingsplan ble vedtatt av kommunestyret , og et av tiltakene i planen er å kartlegge behovene for boliger. Som oppfølging av planen er det nå ansatt en boligkoordinator som skal jobbe i tett samarbeid med Rustjenesten og NAV for å få på plass samordnede strukturer og rutiner i forhold til boligproblematikken. I følge NAV jobbes det også med å få på plass et boligkontor som skal koordinere det boligsosiale arbeidet i kommunen. Med etablering av et boligkontor i Verdal kommune, håper NAV Verdal at Verdal kommune får samlet koordinert tilbudet overfor dem som har behov for midlertidig og permanent bolig. Hittil har NAV Verdal savnet en partner på kommunal side. Til dette bildet hører også en styrking av boligoppfølgingstjenesten. NAV Verdal mente at Rusomsorg Verdal kommune 22

23 boligoppfølgingstjenesten krever mer ressurser, for det skjer mye uforutsett ved bosetting. Oppfølgingsressurser må prioriteres. I 2011 har NAV Verdal reparert boliger for ca ½ million kroner. Dette er midler som tas av sosialbudsjettet og ikke fra teknisk drift. I dag forvalter NAV Verdal 75 boliger, for personer med rusproblemer, psykiske plager i tillegg til bosetting av flyktninger. NAV Verdal har en liste på personer som ikke har et tilfredsstillende botilbud. Foreningen mot stoff var tydelig på at Verdal kommune har en uholdbar boligsituasjon for rusmiddelmisbrukere, og foreningen hadde ikke tro på at situasjonen blir bedre, til tross for at boligsosialhandlingsplan ble vedtatt i august 2011 og løfter om tilsetting av boligkoordinator. Erfaring med oppfølging av tidligere politiske vedtak om å få ordnet opp på boligsiden er negativ. FMS klarer å ordne tak over hodet for ei natt men ikke lenger. Å ha bolig anses som et kjernepunkt i rusomsorgen; har man ikke det på plass blir det svært vanskelig å komme ut av en situasjon preget av rusmiddelmisbruk. FMS sa at rusmiddelmisbrukerne er helt prisgitt det kommunale botilbudet, da de ikke får leid noe annet. Vi fikk beskrevet mange uheldige forhold omkring boligsituasjonen: tilbud i klynger, dårlig standard, nedlegging og flytting til nye områder, hjemmeboende rusmiddelmisbrukere som er truende overfor foresatte osv. I booppfølgingstjenesten er det ½ års ventetid. Dette er for lang tid, og FMS sa at det strider med prinsippet om at de får tilgang på de tjenester de har rett på. De største utfordringene for rusmiddelmisbrukere er i følge FMS relatert til bolig og forholdet til NAV. Lensmannen var også inne på at kommunen sliter med å fremskaffe bolig til alle som trenger det. Han var skeptisk til kommunale boliggettoer. De kan fremstå som magneter for ungdom som oppsøker slike miljøer, og det er problematisk for naboene. Han fortalte at det hender politiet har måttet legge rusmiddelmisbrukere på hotell, for å sikre dem tak over hodet. Han fortalte at det er mange rusmiddelmisbrukere som har brukt opp sine muligheter for å få bolig. Dette som følge mye bråk mv. i tidligere leieforhold. Boligsituasjonen er slik i dag at mange blir boende hos slektninger, venner mv. Han er av den oppfatning at det er mange rusmiddelmisbrukere som trenger tettere oppfølging enn de får i dag. Politiet er særlig oppmerksomme på bosituasjonen etter soning. Lensmannen oppfatter Booppfølgingstjenesten i kommunen som en sentral og kritisk tjeneste Institusjonsplass og andre omsorgstilbud Verdal kommunes tilbud om institusjonsplass til rusavhengige er todelt. Det interne tilbudet i kommunen er det generelle tilbudet om institusjonsplass som gjelder for hele befolkningen. For slik plass søkes det til inntaksnemnda på eget skjema. Nemnda har ukentlige møter, men ruskoordinatoren sier at kommunen ikke klarer å tilby behandlingsplass til alle som ønsker det. I møtet ble det sagt at det generelt er en høy terskel innad i kommunen for at rusmiddelmisbrukere skal kunne komme inn på Bo- og helsetun. Det andre tilbudet for rusavhengige er at det kjøpes plasser ved private heldøgns omsorgsinstitusjoner utenfor kommunen når det er behov for det. Rustjenesten vurderer ut fra søknad og/eller søkers situasjon og fatter vedtak. Det kan gå svært raskt, utfordringen er ofte å skaffe plass på egnet institusjon. Det betyr at kommunen ikke alltid klarer å skaffe plass, og det kan være vanskelig for enkelte grupper. Når deg gjelder bruk av institusjoner utenfor kommunen, som f. eks Frelsesarmeens tilbud ved Furulund i Trondheim, så er det relativt kostbare løsninger. Det er også mangel på plasser, noe som kan være årsaken til at det ikke alltid lykkes å gi denne typen tjeneste. Rusomsorg Verdal kommune 23

24 Kommunen påpeker at det er behov for ordinære plasser i kommunen og plasser utenfor kommunen. Noen ganger er det nødvendig for tjenestemottakeren å komme seg bort å være skjermet i en periode. Tilbud om generelle omsorgstjenester/hjemmetjenester ved Omsorg og Velferd kan gis etter søknad som sendes til aktuelt distrikt som vurderer og fatter vedtak. Dette avgjøres innenfor forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandling. Om tjenester kan tilbys er avhengig av hva det søkes om, det er ikke alltid de har tjenester som er tilpasset denne målgruppen. I følge ruskoordinator jobbes det for tiden med å sette opp ansvarslinjer for hvem som skal yte hvilke tjenester i kommunen. Rustjenesten skal gi tjenester etter Lov om sosiale tjenester 6-1, jfr 4-1 og 4-2, herunder råd og veiledning, praktisk bistand, vedtak om støttekontakt med mer. Slik det er i dag har ikke Rustjenesten kapasitet til å utføre den praktiske bistanden selv. Samtidig er den noen ganger slik at det bør være kontaktpersonen i Rusavdelingen som utfører bistanden, dette pga relasjon til brukeren. Alternativt kan behovet for bistand være så stort at det ikke finnes et slikt tilbud i kommunen i dag. Vi fikk opplyst at det har vært en praksis i kommunen at dette har blitt håndtert ved at de som har behov ikke har blitt oppfordret til å søke om disse tjenestene. En av årsakene til dette sies å være at ansatte synes det er vanskelig å motivere til å søke på tjenester som ikke finnes. På den annen side erkjenner kommunen at en ved å oppfordre til å søke om tjenesten ville fått belyst behovene på en bedre måte. Dette er en vanskelig situasjon, som i følge rustjenesten drøftes i kommunen for øyeblikket. 4.3 Vurdering Det gis veiledning til rusavhengige fra flere instanser i kommunen, men det er rusenheten som har et hovedansvar. Det gis også mye veiledning gjennom ulike aktivitetstiltak. Rustjenenesten i kommunene får skryt for sitt arbeid med rusavhengige av andre som også jobber opp denne gruppen. Det blir likevel pekt på at koordinering av veiledningen kunne vært bedre. Det er vårt samlede inntrykk at kommunen har en velfungerende veiledningstjeneste for rusavhengige i kommunen Gjennom Helsestasjon rus og Sykepleier på hjul har Verdal tilbud rettet spesielt mot rusmiddelmisbrukere. De øvrige helsetjenestene i kommunen er også tilgjengelige for rusmiddelmisbrukere. Med unntak av eventuelle utfordringer med å skaffe fastlege, mener vi kommunen oppfyller kravet om helsetjeneste for denne brukergruppen. Kommunen har igangsatt mange aktivitetstiltak, og de får gode tilbakemeldinger fra andre som jobber opp mot brukergruppen. Vår inntrykk er at det er vanskelig å ha en allsidighet i tilbudene som gjør at alle finner noe de ønsker å benytte seg av. En annen utfordring synes å være å ha tilbud som går over såpass lang tid at den enkelte bruker får tilstrekkelig tid på å komme inn i en mer normal tilværelse. Når det dreier seg om prosjektfinansierte tiltak, er det en ekstra usikkerhet rundt varigheten. Når det gjelder kommunens mulighet til å medvirke til å skaffe bolig er det klare indikasjoner på at det er her skoen først og fremst trykker for rusomsorgen i Verdal. Det mangler egnede boliger, noe som gjør at rusavhengige kan få tilbud om dårlige boliger; dårlige i teknisk forstand, men også med tanke på miljø og muligheter for å komme seg ut av rusavhengighet. Rusomsorg Verdal kommune 24

25 Det synes rett å nevne boppfølgingstjenesten i denne sammenhengen, da den ble trukket fram av flere som en viktig faktor for at en del rusavhengige skal lykkes. Det kom fram at tjenesten ikke har de nødvendige ressursene til å gi tjenester til alle som ønsker og trenger slik hjelp. At det nå er vedtatt boligsosial handlingsplan, ansatt boligkoordinator og vedtatt bygging av boliger tyder på at kommunen har tatt tak i problematikken. Det er viktig at fokus på dette videreføres over tid. Verdal kommune har ikke mulighet til å gi tilbud om institusjonsplass til alle som ønsker det. For rusavhengige er et alternativ at det kjøpes plasser ved private heldøgns omsorgsinstitusjoner utenfor kommunen når det er behov for det. Det kan være kostbare løsninger, men det er snarere mangel på plass enn økonomi som er bestemmende. Vårt inntrykk er at det jobbes kontinuerlig for å organisere og kunne gi tilbud og tjenester til rusavhengige som søker kommunen om hjelp. Dette er i stor grad et ressursspørsmål, og det har blitt håndtert på en måte som kan ha skjult behovene. Det er bra at denne praksisen er endret slik at det reelle behovet kommer til syne. 4.4 Konklusjon Det er revisors inntrykk at Verdal kommune langt på vei lykkes med å gi veiledning, helsetjeneste og aktivitetstilbud til rusmiddelmisbrukere i kommunen, og at kommunen samarbeider godt med andre om slike tiltak. Boligtilbudet overfor rusmiddelmisbrukere er for dårlig, men det er igangsatt tiltak som vil kunne bedre situasjonen dersom det følges opp med økonomiske midler til nybygging og booppfølging over tid. Også når det gjelder institusjonsplass kan det se ut som tilbudet for denne brukergruppen er for dårlig. At det fra 2012 er lagt inn midler til ruskoordinator, helsestasjon rus og boligkoordinator i kommunens budsjett vitner om at kommunen tar dette på alvor. 5 Oppfølging av melding om omfattende rusmiddelmisbruk Kommunen sin plikt til å vurdere bruk av tvang etter melding fra pårørende om omfattende rusmiddelmisbruk Tvang etter lov om sosiale tjenester regulerer tvang overfor rusmiddelavhengige. I 2009 ble det fattet 127 vedtak om tvang etter lost. Med antatt mer enn alkoholavhengige og sprøytenarkomane i Norge utgjør tvangsbestemmelsene liten forskjell i bekjempelsen av avhengighetsproblematikk i Norge. Vedtak etter lost fattes av NAV/sosialtjenesten. Et vedtak fører til opprettelse av sak i Fylkesnemnda med vitner, saksframlegg og bevisførsel. For gravide kan vedtaket vare ut svangerskapet, for andre rusavhengige maks tre måneder Kilde: KoRus_Øst ( Rusomsorg Verdal kommune 25

26 Med utgangpunkt i at det dreier seg om svært få saker på landsbasis, vil en undersøkelse av om kommunens praksis er i henhold til loven være lite hensiktsmessig. Vi vil derfor gi en beskrivelse av hvordan kommunen har implementert lovens krav i sine rutiner, og hvordan kommunen eventuelt er forberedt på å behandle slike henvendelser. Ruskoordinatoren sier at bruk av tvang ikke er en ukjent problemstilling for Verdal kommune, og det har vært 5 saker det siste året der dette har blitt vurdert. Det er imidlertid sjelden tvang blir iverksatt etter bekymringsmelding fra pårørende. Det skjer også at pårørende trekker sin henvendelse, når de blir klar over at rusmiddelmisbrukeren vil få vite hvem som har sendt bekymringsmelding og de får vite mer om hva en tvangssak innebærer. Slike henvendelser journalføres. Selv om pårørende trekker sin bekymringsmelding, vil Rustjenesten på eget grunnlag vurdere hvor vidt det er grunnlag for tvang. Pårørende skal alltid ha melding om at saken er vurdert, men ikke resultatet av vurderingen. Det var ikke fattet vedtak om bruk av tvang pr 1. desember Verdal kommune har rutiner for å håndtere denne typen henvendelser. Grunnlaget for rutinene er veileder fra staten, og kommunen har en egen rutineperm. Det var planlagt avholdt en fagdag om teamet for ansatte i kommunen på nyåret 2012, men kommunen har per 1. mai ikke hatt kapasitet til dette. Foreningen mot stoff har inntrykk av at bruk av tvang blir stoppet av Fylkesnemnda. FMS mener at lista for å bruke tvang ligger så høyt at det ikke blir brukt. FMS mener at kommunen behandler henvendelser om tvang korrekt. Foreningen har inntrykk av at flere pårørende ønsker bruk av tvang, men regimet rundt bruk av tvang, gjør det ikke mulig å gjennomføre i praksis. Det som skjer i praksis er at det er pårørende, eller rustjenesten selv, som tar opp spørsmålet om behov for tvang. Da må rusmiddelmisbrukeren selv svare ja eller nei på om de gir samtykke til at det foretas videre undersøkelser og at taushetsplikten kan oppheves. Slikt samtykke gis på eget skjema. Rustjenesten kan da innhente da informasjon fra andre. Gir rusmiddelmisbrukeren ikke samtykke, går også henvendelsen til andre instanser, men da blir det opp til dem om de har anledning til å gi opplysninger til tross for manglende samtykke fra pasienten. Det er to mulige saksforløp: I ordinære saker er det behandling i Fylkesnemnda. I hastevedtak, fattes vedtaket først i kommunen, og vedtaket sendes deretter til Fylkesnemnda for godkjenning, med påfølgende ordinær behandling. Dette er det vanligste forløpet. Ruskoordinatoren forklarte at selvbestemmelsesretten står sterkt i Norge, og derfor sitter det ganske langt inne å gå til et så drastisk tiltak som tvang innebærer. Den rusmiddelavhengige kan holdes tilbake uten eget samtykke i inntil 3 mnd, med den intensjonen at de gjennom perioden skal (innlegges for å) få klarnet tankene, slik at rusmiddelmisbrukerne i neste omgang står bedre rustet til å ta egne valg. Dette er ikke tvangsbehandling men tilbakehold uten eget samtykke. Ruskoordinatoren fortalte at i praksis vil mange velge å gå med på frivillige ordninger, når det blir snakk om tvang. Få saker på tvang i statistikken henger sammen med at det er kun er de Rusomsorg Verdal kommune 26

27 sakene der det blir gjort vedtak om bruk av tvang som blir ført her, og ikke de sakene der tvang har vært vurdert. Det ble også sagt at gode relasjoner mellom rusmiddelbruker og rustjenesten har stått seg gjennom slike saker. Tiltak overfor gravide som ruser seg er underlagt et veldig strengt regime. Det går ut på å beskytte fosteret, og legge til rette for at foreldre skal bli i stand til å ivareta barnet etter fødselen. Rusmiddelmisbrukerne kontrolleres da jevnlig for om de ruser seg. 6 Avslutning Verdal kommune er klar over utfordringene omkring rusmiddelmisbruk i kommunen, men har i flere år vært avhengig av eksterne tilskudd for å drive sitt rusarbeid. Prosjektfinansierte tiltak kan gi et kortsiktig perspektiv på tjenestene, noe som anses spesielt uheldig for disse brukerne. Arbeidet med å søke tilskudd, evaluere og rapportere ressurskrevende i seg selv. Det er mange tiltak og mange aktører i rusarbeidet, og det kan stilles spørsmål ved om arbeidet med koordinering og drifting av rusarbeidet er ekstra ressurskrevende. Vi mener kommunen gjennom ruspolitisk plan og løpende drift har god oversikt over rusmiddelmisbrukerne og deres behov, men at det bør vurderes å dokumentere omfanget av tjenester som ytes for å synliggjøre de behov og utfordringer tjenesten står overfor. Videre er planen et verktøy som gjør det mulig å foreta målrettede tiltak. Viktige eksempler på dette er at ruskoordinatoren og helsestasjon rus nå er en del av ordinær drift, og at det er ansatt en boligkoordinator i kommunen. Det kom klart fram at ruskoordinatoren er, og har vært, krumtappen i rusarbeidet i kommunen. At denne stillingen nå er kommunal er et stort skritt på rett veg, men det er også viktig at stillingen får en plassering i organisasjonen som gjør det mulig å koordinere på tvers av virksomhetsområdene. Det er revisors inntrykk at Verdal kommune langt på vei lykkes med å gi veiledning, helsetjeneste og aktivitetstilbud til rusmiddelmisbrukere i kommunen, og at kommunen samarbeider godt med andre om slike tiltak. Boligtilbudet overfor rusmiddelmisbrukere er for dårlig, men det er igangsatt tiltak som vil kunne bedre situasjonen dersom det følges opp med økonomiske midler til nybygging og booppfølging over tid. Når det gjelder institusjonsplass ser det også ut som tilbudet for denne brukergruppen er for dårlig. Rusomsorg Verdal kommune 27

28 7 Høring Rapporten er sendt på høring til Verdal kommune. Kommunen høringssvar framkommer i vedlegg 3. Når det gjelder kommentaren til sammendraget om at koordineringen kan bli bedre, er formuleringen fjernet, da vi ser at våre data ikke gir grunnlag til å trekke dette fram på denne måten. Det er tatt hensyn til kommunens presiseringer i høringssvaret, og rapporten er rettet opp i henhold til disse. Dette har ikke påvirket vurderinger eller konklusjoner. Rusomsorg Verdal kommune 28

29 Litteraturliste Dokumenter fra Verdal kommune Presentasjon til driftskomiteen i Verdal kommune den PowerPointpresentasjon Prosjektplan. ATA-senteret Helhetlig arbeidstrening- og aktivitetstilbud for mennesker med rus og/eller psykiske plager. Prosjektplan. LAR-/Ruskoordinator Verdal kommune 2011 Prosjektplan. TEMA: Miljøplan. Prosjekt i PLP-sammenheng: Hovedprosjekt Prosjektplan. TEMA: Individuell oppfølging av LAR-pasienter i Verdal kommunen. Prosjekt i PLP-sammenheng: Hovedprosjekt Prosjektplan. TEMA: Sykepleiere på hjul videreutvikling av Helsestasjon rus. Prosjekt i PLP-sammenheng: Hovedprosjekt Prosjektplan. TEMA: Tidlig intervensjon overfor familier med barn i barnehager og skoler. Prosjekt i PLP-sammenheng: Hovedprosjekt Prosjektplan. TEMA: Tidlig intervensjon overfor ungdommer i alderen år. Styrking av tilbudet ved Rustjenesten i Verdal kommune. Prosjekt i PLPsammenheng: Hovedprosjekt Rapporteringsskjema 1 og 2 vedrørende tilskudd til rusarbeid kap. 763 post 61 for rapporteringsåret 2010, fra Verdal kommune til Helsedirektoratet Søknad om tilskudd Kommunalt rusarbeid kap 0763 post 61., av Temaplan: Ruspolitisk plan Vedtatt av kommunestyret / Plan, saksframlegg og vedtak. Årsmelding rusprosjektene Verdal kommune 2010 Lover Lov av om sosiale tjenester mv (sosialtjenesteloven) (sotjl.) Øvrige rapporter HUNT forskningssenter 2011: Folkehelse i endring Helseundersøkelsen Nord- Trøndelag HUNT 1 ( ) HUNT 2 ( ) HUNT 3 ( ) Østfold kommunerevisjon IKS (2011): Rus, fattigdom og bolig. Sarpsborg kommune SIRUS-Rapport nr 4/2010 Statens institutt for rusmiddelforskning, Oslo 2010: Hva er misbruk og avhengighet? Betegnelser, begreper og omfang Hynne S. og Nossum G. (2011): Ruskartlegging Verdal høsten Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 7., 8., og 10. klassingene i Verdal kommune. Notat 2011:2. Trøndelag forskning og utvikling. Steinkjer. Rusomsorg Verdal kommune 29

30 Vedlegg Vedlegg 1 Organiseringen av Verdal kommune Rådmann med stab Kommunalsjef oppvekst Kommunalsjef velferd Kommunalsjef samfunnsutvikling Ressurssenter oppvekst Nav Kulturtjensten Stiklestad og Leksdal oppvekstområde Ressurssenter helse, omsorg og velferd Teknisk drift Verdalsøra ungdomsskole Rusavdelingen Vinne og Ness oppvekstområde Rustjenesten Vuku, Garnes og Volden oppvekstområde Rusprosjektene Ørmelen og Verdalsøra oppvekstområde Vinne og Vukku omsorgs og velferdsdistrikt Øra omsorgs- og velferdsdistrikt Rusomsorg Verdal kommune 30

31 Vedlegg 2 BESKRIVELSE AV RUSMIDDELSITUASJONEN OG HOVEDUTFORDRINGER I VERDAL 12 RUSSITUASJONEN I VERDAL Det finnes ingen oversikt over russituasjonen i Verdal i dag. Det er en uklar grense mellom bruk og misbruk av alkohol. Frid Hansen ved Borgestadklinikken mener at det er rusmisbruk når bruk av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien, og når bruk av rusmidler belaster og forstyrrer de følelsesmessige bånd mellom mennesker. For å få en kunnskap om kjent rusproblematikk i Verdal er kommunale barnehager og skoler, Ressurssenter Oppvekst, Ressurssenter Helse, NAV, Omsorg og Velferd, Politiet og FMS forespurt om opplysninger ut fra sitt ståsted. Det gjøres årlige ruskartlegginger blant 7 10 klassene i kommunen, som blir analysert av Trøndelag Forskning og Utvikling. Resultater fra disse er tatt inn i planen. Gravide: Det er mange unge mødre i Verdal sammenlignet med landsgjennomsnittet. Flere har et høyt alkoholforbruk før svangerskapet er kjent. Det er få gravide med et kjent rusmisbruk. Familier 0-6: Barnehagene i Verdal og Ressurssenter oppvekst er spurt om hvor mange barn de kjenner til som vokser opp i familier hvor en eller begge foreldre ruser seg. Av 20 barnehager svarte 8. 5 av disse har ikke kjennskap til at barn i deres barnehage vokser opp under slike forhold. 1 barnehage har kjennskap til flere familier med rusproblematikk, mens 2 barnehager svarer at det er 1-2 barn i deres barnehage som vokser opp med rusproblemer i familien. Barneverntjenesten har kontakt med 14 barn (7 familier) hvor det er rusproblematikk. De mottar få meldinger på alkoholbruk hos foreldre Helsestasjonen har kontakt med 25 barn, hvor man vet eller mistenker at en eller begge foreldre har rusproblematikk Familier 6-16: Grunnskolen og Ressurssenter oppvekst ble spurt om hvor mange barn de kjenner til hvor en eller begge foreldre ruser seg. Det er kommet svar fra 7 skoler. 4 skoler har ikke kjennskap til foreldre som ruser seg. To barneskoler svarer at de vet om noen familier, til sammen 4-5 familier. 1 ungdomskole har svart at de kjenner til 2 familier, den andre ungdomsskolen ønsker ikke å si noe om antallet, da dette vil medføre synsing og gjetting. Tilbakemeldingene sier også at barn på barneskoler ruser seg ikke. På ungdomskolen er det mange som drikker alkohol i 9 og 10 kl. Barneverntjenesten har tiltak for 46 barn i denne alderen. 15 barn/ unge har kontakt med Bup/ ARP, 3 er i Bapp-gruppe. Helsestasjonen kjenner til 45 barn som lever i familier hvor en eller begge foreldre ruser seg. De fleste av disse går på ungdomsskolen. En barneskole er ikke med i denne beregningen. Trøndelag Forskning og utvikling gjennomfører etter oppdrag fra Verdal kommune årlige undersøkelser om bruk av rusmidler blant klassene i Verdal. Tallene fra 2009 foreligger ikke enda, slik at vi viser her til undersøkelsen fra Røyking og snusbruk har gått ned, men det er en liten økning av røyking blant jenter. Undersøkelsen viser en svært tydelig nedgang når det gjelder antallet som har følt seg beruset en gang, når en sammenligner med undersøkelsen fra Tallene fra 2008 viser en svak oppgang på bruk av alle alkoholholdige drikker sammenlignet med 2007, men er fortsatt lavere enn tallene fra Undersøkelsen viser også at overgangen fra 9. til 10. klasse er svært viktig når det gjelder alkoholdebut. Dette bekrefter at konfirmasjonsalderen som aldersgrense for alkoholbruk henger igjen i Verdal. Når det gjelder alkoholkildene er det venner og andre ungdommer som er den største. Fortsatt er det over 20 % som har nære familiemedlemmer som viktigste alkoholkilde. 12 Denne beskrivelsen er hentet ordrett fra kapittel 5.2 og 5.3 i Ruspolitisk plan for Verdal kommune. Rusomsorg Verdal kommune 31

32 Andelen av ungdommer som har brukt narkotika ligger på 4,1 %. Det er nedgang i bruk av hasj og sniffing. For de andre narkotiske stoffene ligger tallet på 0,5 1,5 (amfetamin ligger noe høyere på 1,9 %), noe som også er en liten nedgang fra Når det gjelder foreldreholdninger ser de ut til å ha blitt noe skjerpet. Foreningen mot stoff melder om bekymring over økt antall bruk av illegale midler blant ungdom. Familier (23): Barneverntjenesten har kontakt med 10 ungdommer i denne alderen Rustjenesten får økt antall henvisninger av ungdommer som bruker amfetamin i helgene. Ungdomskontakten har kontakt med ca 50 ungdommer som bruker alkohol i helgene fra konfirmasjonsalder. De har også kontakt med mange ungdommer (ca 20-30) som bruker narkotika i helgene. Det som brukes mest er amfetamin, ritalin, ulike tabletter som valium og stesolid, samt hasj. Det ser ut til at det fortsatt er vanlig at foreldre sender med ungdommer alkohol og at det fortsatt er konfirmasjonen som er aldersgrense for alkohol. Videregående skole har anslagsvis 40 ungdommer med rusproblematikk (600 elever). Noen er på vei ut av skolen og regnes å ha omfattende problemer. Det jobbes kontinuerlig med å forsøke å finne alternative tiltak. Voksne: Vi skiller mellom to grupper, de som ønsker rehabilitering og rusfrihet og andre hvor rusfrihet ikke er målet, men det å oppnå bedre livskvalitet og et verdig liv. Det er behov for sammensatte tjenester til begge gruppene. Det er rustjenesten som [ ]oftest koordinerer dette arbeidet. Rustjenesten koordinerer i dag ca 65 ansvarsgrupper. De har oppfølging av 75 brukere. Det er stor overvekt av brukere av illegale rusmidler. De fleste av disse ønsker en eller annen form for rehabilitering. 22 personer er under Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR), 4 er i LAR-prosess. 13 er i institusjonsbehandling, og 10 er i søknadsprosess mot døgnbehandling. Det meldes om økt antall henvisninger av yrkesaktive som har helgemisbruk av amfetamin, og av ungdommer som eksperimenterer med illegale rusmidler. Vinne Distrikt gir hjemmetjenester til et varierende antall i denne målgruppen, pr. i dag 10 rusavhengige. Tjenester som gis er administrering av medisiner. Alder fra 30 år til ca 50 år. Vuku Distrikt har pr. dags dato 1 bruker med rusproblematikk, administrering av medisiner. Øra Distrikt ivaretar 3-4 alkoholavhengige og 2 brukere som får utlevert metadon søndager. Miljøteam gir tjenester til 3-5 personer i tillegg til bosatte ved Reinsholm bofellesskap. Helsestasjon Rus brukes av ca 25 personer fra Verdal som er i aktiv rus, i tillegg til at de gir hjemmetjenester til 8 alkoholavhengige. 5.3 UTFORDRINGER Gravide: Å avdekke rusbruk under svangerskap, særlig alkohol Å komme i kontakt tidlig nok Familier med barn 0-6 år: Å avdekke rusmisbruk hos foreldre med små barn. Spørrerunden viser at det er mange som jobber med små barn som ikke er kjent med rusproblematikk i familier. Statistisk sett skal 10 % av barna vokse opp i slike forhold. Barnehageansatte spør seg også hvorfor de ikke er kjent med denne problematikken. Barneverntjenesten mottar få meldinger hvor det er kjent rusproblematikk, og da særlig alkohol. Vegrer barnehageansatte og andre seg for å melde når de ser? Foreldres holdninger til egen alkoholbruk, helgemisbruk (når de ikke har barna), medikamentbruk, feriefyll. Familier med barn 6-16 år: Å avdekke rusmisbruk hos foreldre og ungdommer, herunder minoritetsfamilier Rusomsorg Verdal kommune 32

33 Å komme i posisjon i forhold til ungdommer i tidlig fase i rusbruk Noen voksnes holdninger til alkoholbruk blant unge Ikke egnet lokale for ungdomsklubb i sentrum. Lokalene ved Kinokjeller n oppleves som for små til dagens bruk. Det er ikke rom for individuelle samtaler eller oppdeling i mindre grupper. Når ungdomskontakten setter i gang gruppetilbud, avdekkes et behov for dette. Mange ønsker å være med, flere enn en har kapasitet til å følge opp. Mange har behov for voksenkontakt. Økonomisk dekning av Statement ikke på plass Koordinering av det forebyggende arbeidet i dag. SLT-koordinator har for liten stilling. Ressursteam og basisteam er opprettet, men hvordan brukes disse gruppene i dag? Familier med ungdommer år: Å komme i posisjon i forhold til unge i tidlig fase i rusmisbruk Drop-outs i videregående skole flest i 1. klasse Mangler oversikt over russituasjonen i videregående skole Egnet bolig og ressurser til oppfølging i bolig For barnevern: Samtykke av ungdommer etter fylte 18 år Voksne under rehabilitering Rustjenesten består i dag av 3 årsverk, og det oppleves økt antall henvisninger. Mange blir langtidsbrukere av tjenesten, slik at brukermassen blir stadig større. Det er derfor dårlig kapasitet ved rustjenesten i dag. Arbeid og aktivitet: Utfordringen er til en hver tid å ha et bredt tilbud som er hensiktsmessig for brukerne. En av de største utfordringene ved No. 46 var rekruttering av brukere. Ved å sikre et mangfold av tilbud, hvor en kan gå mellom tilbudene, ønsker Verdal kommune å unngå dette. En annen utfordring er leieforholdet ved Reinsvoll Søndre. Det er svært viktig både for brukere og ansatte at dette blir et varig tilbud, noe som bør sikres gjennom kjøp av småbruket. Dette har mye å si for tilknytningen til tilbudet, og muligheten for videre renovering. Boliger: Tilgang til egnet bolig, tilstrekkelig oppfølging i bolig Økonomi: Trygdeytelsene er ikke alltid tilstrekkelig til livsopphold og noen må derfor ha supplerende sosialhjelp. Dette betyr at personer under rehabilitering oftest har en svært anstrengt økonomi. Det er stor etterspørsel og lange ventetider hos gjeldsrådgivere. Flere har behov for økonomistyring og veiledning. Voksne i aktiv rus skadereduksjon Bostedsløshet mangel på egnet bolig. Behov for oppfølging i bolig. Økonomi: Mange må gjøre kriminelle handlinger eller prostitusjon for å finansiere rusmidlene. Fysisk og psykisk helse: Å gi et forsvarlig tilbud til de menneskene som ikke klarer å nyttiggjøre seg det ordinære tjenestetilbudet. Organisasjon Rusproblematikk berører de fleste områder i en kommune og angår alle. Dette er komplekse, vanskelige saker, som krever samordnet, kompetent innsats. Rusproblematikken og tjenestene er fragmenterte. Pr. i dag mangler oversikt over russituasjonen i kommunen, og det mangler verktøy for registrering. Legenes kompetanse er viktig i det rusfaglige arbeidet, men utover legene finnes ingen oversikt over kommunens rusfaglige kompetanse. På oppfølgingssiden samhandles det på mange ulike områder og arenaer, men en del av gruppene har uklare mandat for sitt arbeid. Det gis tilbakemeldinger om at det er uklare ansvarsforhold når det er behov for tjenester ved rusrelatert problematikk for unge under 18 år. Samarbeidet med frivillige lag og organisasjoner må systematiseres. Det bør opprettes en ny rusenhet i kommunen, hvor en har livslinjeperspektivet Rusomsorg Verdal kommune 33

34 Vedlegg 3 Rusomsorg Verdal kommune 34

35 Rusomsorg Verdal kommune 35

36 Kontaktinformasjon Kontaktperson Odd Lutnæs E-postadresse Telefon Hjemmeside Rusomsorg Verdal kommune 36