Videreutdanning i samhandling og samarbeid. 30 studiepoeng

Transkript

1 Videreutdanning i samhandling og samarbeid 30 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2010

2 Godkjent avdelingsstyret AHS Etableringstillatelse godkjent av avdelingsstyret AHS 2

3 1 Innledning Samarbeid og samhandling mellom yrkesutøvere og pasienter/brukere og mellom ulike faggrupper og tjenestenivå har blitt mer vanlig og mer nødvendig, ikke minst innenfor helse- og velferdstjenesten hvor utfordringene både er knyttet til pasient/brukerperspektiv og et samfunnsøkonomisk perspektiv. I Norge har krav om samarbeid, samhandling og samordning vært nedfelt i offentlige meldinger og lovreguleringer i over 20 år. Allerede i 1986 kom NOU:4 Samordning i helse- og sosialtjenesten, og samarbeid og samhandling mellom kommunes helse- og sosialtjeneste og spesialisthelsetjenesten er senere beskrevet i flere sentrale stortingsmeldinger og utredninger som en viktig forutsetning for å kunne gi et helhetlig tjenestetilbud til befolkningen. En rekke lover har bestemmelser om samarbeid, det vil si samarbeid mellom pasienter/brukere, eventuelt pårørende og tjenesteytere, tverrfaglig samarbeid og tverrsektorielt samarbeid: lov om helsetjenester i kommunene (1982), lov om sosiale tjenester (1991), lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (1991), lov om spesialisthelsetjenesten (1999), lov om helsepersonell (1999) og lov om pasientrettigheter (1999). Til tross for fokus på samarbeid, samordning og samhandling i helse- og sosialpolitiske dokumenter i en årrekke, og dessuten pålegg i sentrale lover, har vi fortsatt kommet forholdsvis kort i utviklingen av samarbeid og samhandling i teori og praktisk arbeid 1. I følge NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt er det en stor oppgave å dekke alle samhandlingsutfordringene med presise analyser og forslag til tiltak. Det finnes sjelden ett enkelt svar på så vidt kompliserte problemstillinger, og i St. meld. nr 47 Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted- til rett tid ( ) beskrives bedre samhandling som et område som bør være et av helse- og omsorgssektorens viktigste utviklingsområder framover. I Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering ( ) beskrives samhandling som kanskje den største utfordringen som helse- og sosialtjenesten står overfor. Dette gjelder særlig i forhold til mennesker med funksjonshemming og/eller kronisk sykdom med behov for langvarige og koordinerte helse- og sosialtjenester, og hvor behovet er av en slik art at de har behov for tjenester fra flere deler av den kommunale og spesialiserte helsetjenesten samtidig. For disse pasientene/brukerne er kvaliteten på samhandlingen avgjørende for kvaliteten på tjenestetilbudet. Fra pasientene/brukernes ståsted er det viktigste at det ytes god hjelp, ikke hvem som gir hjelpen eller hvilke tjenester eller nivå som er ansvarlig. Fellesnevneren for pasienter/brukere med et særskilt behov for samhandling er at de har et behandlings og omsorgsbehov som ingen av tjenesteyterne kan løse alene, og tjenestene som ytes må forstås som delbidrag i et helhetlig forløp for pasienten/brukeren. Det er derfor viktig at tjenesteyterne møter pasienten/brukeren med et helhetlig syn på mennesket, og med en anerkjennelse av pasienten/brukerens ønske om, og kompetanse til å foreta egne valg. Med bakgrunn i denne forståelsen er brukermedvirkning både en verdi og en strategi i dagens helse- og velferdstjeneste. Samhandling og helhetlige tjenestetilbud forutsetter kompetente og samhandlende tjenesteytere. I tillegg til sterk vektlegging i offentlige meldinger og lovreguleringer, og tilrettelegging organisatoriske rammebetingelser, forutsetter gode, helhetlige helse og velferdstjenester at tjenesteytere har kunnskap og virkemidler som er nødvendig for å kunne omskape politiske 1 Willumsen E (2009) I: Willumsen E (red) (2009) Tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og utdanning Universitetsforlaget Otta 3

4 visjoner om samarbeid og samhandling til en faglig oppgave 2. Det vil si at helse- og velferdstjenester knyttet til forebygging, behandling og/eller rehabilitering må oppleves som sammenhengende og være til hjelp for pasienter/brukere. I tillegg til at tjenesteytere må ha kompetanse i henhold til egen fagprofesjon, er det også nødvendig at tjenesteytere har kunnskap om, og ferdigheter i å samarbeide, og hvordan samhandle med pasienter/brukere, eventuelt pårørende og aktører fra ulike yrkesgrupper og tjenester. I dette studiet settes søkelyset på samhandling og samarbeid som kunnskapsområde, og det vil bli undervist i følgende tema: Helse- og velferdstjenester, samhandling og samarbeid, selvbestemmelse og brukermedvirkning, helhetlige tjenester og pasient/brukerforløp på system og individnivå. 2 Mål for studiet Det er et overordnet mål for studiet å bidra til heving av kvaliteten i samarbeidet og samhandlingen i forbindelse med pasientforløp/rehabiliteringsforløp. Studiet legger derfor vekt på å bidra til at studenten skal øke sin samhandlings- og samarbeidskompetanse slik at vedkommende kan inngå som en kompetent og profesjonell yrkesutøver i samspill med pasienter/brukere, eventuelt pårørende og andre yrkesgrupper og tjenester. Studenten skal etter endt utdanning og i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning 3 ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Ha fordypet kunnskap innen sentrale temaer som brukermedvirkning, tverrfaglig samarbeid, samhandling og forløpstenkning. Ha kunnskap om lovverk og etiske utfordringer knyttet til temaene brukermedvirkning, tverrfaglig samarbeid, samhandling og forløpstenkning. Ha kunnskap om sentrale forsknings- og utviklingsarbeid innenfor områdene samarbeid, samhandling og forløpstenkning i kommunal helse- og sosialtjeneste og spesialisthelsetjenesten. Ferdigheter Kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- utviklingsarbeid innenfor områdene samarbeid, samhandling og forløpstenkning i forhold til praktiske problemstillinger og praktisk samarbeid og samhandling med pasienter/brukere, eventuelt pårørende og andre yrkesgrupper og tjenester. Kan gjennomføre et avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innenfor områdene samarbeid, samhandling og forløpstenkning under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer. Generell kompetanse Ha fordypet kunnskap om, og forståelse for nye perspektiver innenfor samarbeid, samhandling og forløpstenkning, og ved dette bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser i utvikling av feltet. Kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor områdene samarbeid, samhandling og forløpstenkning både med pasienter/brukere, eventuelt pårørende og andre yrkesgrupper og tjenester. 2 Larsen,E (2005) Samarbeid på tvers til sårbare barns beste. I: von der Lippe og Wilkinson (red) Tilknytning, omsorgssvikt og forebygging. Oslo: Nova- rapport nr 7, Kunnskapsdepartementet

5 3 Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Målgruppe er alle som arbeider med samhandling og forløpstenkning i kommunal helse- og velferdstjeneste eller spesialisthelsetjeneste. 3.2 Opptakskrav Krav til opptak er minimum bachelorgrad eller tilsvarende nivå. Det er et opptakskrav at søkere er tilknyttet en arbeidsplass hvor de har anledning til å arbeide med samarbeid, samhandling og forløpstenkning i studieperioden. Det er et ønske at flere fra samme arbeidsplass deltar for å sikre at ny kunnskap blir tilbakeført til fagmiljøene som studentene kommer fra. Hvordan studentene kan tilbakeføre kunnskap til egen arbeidsplass vil bli et tema underveis i utdanningsforløpet. Studenter som søker fra samme eller samarbeidende fagmiljøer, og som kan samarbeide om et utviklingsprosjekt vil ha prioritet ved opptak. Ved konkurranse om studieplass vil arbeidsgivers behov for kompetanse veie tungt. 4 Studiekvalitet 4.1 Evaluering av studiet Evaluering av studiet er et viktig bidrag for å sikre studiekvalitet og utvikling av studiet. Evaluering gjennomføres etter avsluttet modul. 5. Faglig innhold og organisering av studiet 5.1 Oversikt over faglig innhold i studiet Det vil bli gitt undervisning i følgende tema: 1. Helse- og velferdstjenester 2. Selvbestemmelse, brukermedvirkning 3. Samhandling, forløpstenkning 4. Samarbeid 5

6 5.1.1 Oversikt over hovedemner, del emner og studiepoengfordeling Hovedemner Delemner Studie - poeng Hovedemne 1 Helse- og velferdstjenester 1 A Helse- og velferdstjenester 1 B Forebygging, behandling, rehabilitering 1 C Juridiske bestemmelser og lovverk 6 Hovedemne 2 Selvbestemmelse, brukemedvirkning 2 A Selvbestemmelse, brukermedvirkning Hovedemne 3 Samhandling, forløpstenkning Hovedemne 4 Samarbeid 2 B Empowerment, myndiggjøring 4 3 A Samhandling 3 B Samhandling mellom tjenestenivå 3 C Forløpstenkning systemnivå 3 D Forløpstenkning individnivå; individuell plan 4 A Samarbeid mellom bruker/pårørende og tjenesteyter 4 B Tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid 4 C Profesjonell kompetanse 4 D Kommunikasjon, dialog og samspill 8 Sum Studieform og læringsaktivitet Studiets omfang er på 30 studiepoeng og gjennomføres som deltidsstudie over 5 samlinger a` 4 dager. Om ønskelig kan studenten delta i undervisning gjennom informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Dette krever at studentene har tilgang til slik teknologi, samt forutsetninger, støtte eller tilrettelegging som er nødvendig for å delta i undervisningstilbudet. I tillegg til undervisning og veiledning (videokonferanse) må studenten påregne egeninnsats i form av egenstudie. 7 Vurderingsordninger Vurderingsordningene er utarbeidet for å gi student og høgskole fortløpende informasjon om studentens faglige og personlige utvikling, studieforløp og framgang, samt utdanningens kvalitet. Hensikten med vurderingsordningene er å sikre brukere, pårørende og offentlighet at studenten har tilegnet seg de kunnskaper og ferdigheter som studieplanen forutsetter. Vurderingsordningene er utarbeidet med utgangspunkt i Gjeldende Lov om universiteter og høgskoler Gjeldende Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Ved eksamen benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste og E dårligste ståkarakter, mens F gis ved ikke bestått. Vurderingene kan også graderes med karakterene Bestått og Ikke bestått 4. 4 Eksamensforskriften 10 6

7 7.1 Obligatorisk arbeidskrav Det skal utarbeides en skriftlig oppgave som skal bestå av en skisse av eksamensoppgaven. Skissen skal inneholde en beskrivelse av hvilke tema/problemstillinger som vil være relevante for analyse, drøfting og refleksjon. Forslag til tema/problemstillinger skal begrunnes i henhold til utdanningens målsetting og avspeile problemstillinger i studentens praktiske arbeidshverdag. Vurderingsuttrykk: Godkjent/ikke godkjent Det obligatoriske arbeidskravet må være godkjent for at kandidaten kan framstille seg til eksamen. 7.2 Eksamen Individuell skriftlig hjemmeeksamen 30 studiepoeng Eksamen er en individuelt skriftlig oppgave som skal være relatert til studiets innhold, og avspeile aktuelle problemstillinger i studentens praktiske arbeidshverdag knyttet til samarbeid, samhandling og forløpstenkning. Kandidaten skal vise evne til analyse, drøfting og refleksjon vedrørende problemstillinger knyttet til temaet. Oppgaven skal ha et omfang på ca 25 sider. Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter 8 Litteratur/kilder Litteratur/kilder tilsvarer 2000 sider. Av disse er 250 sider selvvalgt. 7

8 Litteraturliste: *Andreassen, T.A. (2004): Brukermedvirkning i praksis- Faglig fortolkning av politiske mål I: Dale og Thorsen (2004): Velferdstjenester i endring. Polen. Fagbokforlaget (19 sider) *Askheim, O.P (2003): Empowerment I: Askheim, O.P. (2003): Fra normalisering til empowerment Oslo: Gyldendal akademiske Kapittel 7(22 sider) *Aune, K. E. (2007): Ansvarsgruppe og individuell plan Arbeidsmetoder som støtter opp om den enkeltes livsprosjekt, eller som bidrar til disiplinering I: Aune & Saur (2007): Dialogiske perspektiver, når vi er forskjellige. Otta: Universitetsforlaget. (21 sider) *Dalland, O (2010): Pedagogiske utfordringer for helse- og sosialarbeidere. Gyldendal Akademiske Kapittel 1 (9 sider) Eide, Grelland, Kristiansen, Sævareide & Aasland (2003) Fordi vi er mennesker En bok om samarbeidets etikk Bergen: Fagbokforlaget (147 sider) *Espnes, G. A& Smedslund (2009): Helsepsykologi Gyldendal akademiske Kapittel 2 (25 sider) Helse- og omsorgsdepartementet (2009) Storingsmelding nr 47 Samhandlingsreformen Rett behandling - på rett sted- til rett tid (149 sider) Kjellevold, A (2009) Rett til individuell plan Fagbokforlaget (112 sider) Kjønstad, A (2005): Helserett, Gyldendal Akademiske. Del 1 og 3 med unntak av kapittel 5, del 4, del 6 fram til kapittel 6 (151 sider) Repstad, P (2004) Repstad, P.: Dugnadsånd og forsvarsverker. Tverrfaglig samarbeid i teori og praksis. Universitetsforlaget. (252 sider) *Lauvås,K & Lauvås, P (2004). Tverrfaglig samarbeid. Perspektiver og strategi. Oslo: Universitetsforlaget. Del 3 Kommunikasjon, sosialisering og virkelighetsforståelse (18 sider) *Normann, T, Sandvin J. T. & Thommesen, H (2008): Individuell plan. Et sesam, sesam. Oslo: Kommuneforlaget. Kapittel 3 (11 sider) Stamsø, M.A. (2009): Velferdsstaten i endring Gyldendal akademiske (330 sider) *Sirnes, T (2009) Ledelse av tverrprofesjonell virksomhet I: Willumsen, E (2009): Tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og utdanning. Oslo: Universitetsforlaget (11 sider) *Solvang, Per (2000). Funksjonshemmingen og det normale- om nødvendigheten av å balansere. I Froestad, J, Solvang. P og Söder, M (red.). Funksjonshemming, politikk og samfunn. Oslo: Gyldendal. (11 sider) Sosial- og helsedirektoratet (2004) Forskrift om individuell plan med merknader (7 sider) 8

9 *Skau, G. M. (2005): Gode fagfolk vokser personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag Kapittel 3 (26 sider) Tjora, A (2008): Den moderne pasienten Gyldendal Akademiske (254 sider) *Thornquist, E (2009): Kommunikasjon: Teoretiske perspektiver på praksis i helsetjenesten Gyldendal Akademiske. Kapittel 8 (26 sider) Aasen, H.S (2000): Pasientens rett til selvbestemmelse ved medisinsk behandling Fagbokforlaget Del 4 kapittel og kapittel 18 (146 sider) *Litteratur som er merket med * inngår i et kompendium Det tas forbehold om endringer/oppdatering ut fra foreliggende forskning/kunnskap 9