Kunnskap gir trygghet Hvordan politiet kan møte mennesker i psykose på best mulig måte.

Transkript

1 Til FOKUS, Fagbladet for Politiets Kriminalitetsforebyggende Forum Om forfatteren: Anne Kristine Bergem er psykiater, og har arbeidet i psykisk helsevern i en årrekke. Hun hvar blant annet avdelingsoverlege på Regional Sikkerhetsavdeling Helse Sør-Øst i perioden Hun har en mastergrad i kommunikasjon og ledelse fra Handelshøgskolen BI, og videreutdanning i risikovurdering og håndtering fra Høgskolen i Molde. Hun er leder i Norsk psykiatrisk forening og sitter også i styret for Norsk forening for traumatologi, akutt- og katastrofemedisin. De siste fire årene undervist og holdt mange foredrag om kommunikasjon i situasjoner hvor hjelpere møter mennesker i ulike former for psykisk krise. I april 2015 kom boken Forstå. God kommunikasjon for folk i førstelinjen på Fagbokforlaget. Hun arbeider også mye med barn som pårørende, og har skrevet flere bøker relatert til emnet. Kunnskap gir trygghet Hvordan politiet kan møte mennesker i psykose på best mulig måte. Innledning All mellommenneskelig kommunikasjon byr på utfordringer. Utfordringene varierer fra situasjon til situasjon, men noen vil likevel gå igjen i mange situasjoner. For mennesker som skal bistå eller hjelpe andre mennesker, er det avgjørende å oppnå en viss grad av samhandling. For å oppnå samhandling kreves kommunikasjonsferdigheter. Det er nødvendig å være oppmerksom på egne kommunikasjonsferdigheter i møtet med andre mennesker. Politi og flere andre innenfor offentlige tjenester møter mange mennesker. Likevel har den kommunikasjonen som foregår hver dag hele tiden mellom tjenesteytere innen helse, politi, barnevern m.m. har ikke fått stor oppmerksomhet. Det er også i begrenset grad oppmerksomhet omkring kommunikasjonsferdigheter i

2 utdanning og opplæring. Dette til tross for at vi vet at de fleste klager for eksempel i helsevesenet handler om personer som ikke opplever seg møtt eller sett på en god måte. Å gi noen følelsen av å bli møtt og sett handler om kommunikasjon. Mennesker som trenger hjelp eller må tas hånd om av andre mennesker, er i en sårbar situasjon. Det er krevende å være overlatt til andre med det det innebærer av kontrolltap, frykt og opplevelse av hjelpeløshet. Å bli møtt med respekt og anerkjennelse er viktig. God kommunikasjon er viktig for alle mennesker i alle situasjoner, men møter med mennesker med psykose kan by på ekstra utfordringer. Kommunikasjon Hva er kommunikasjon? Selve ordet kommer fra det latinske communicare, som betyr å gjøre noe felles eller la noen ta del i. Det finnes en rekke ulike definisjoner på hva kommunikasjon er. Kommunikasjon kan forklares som den prosessen der en person, gruppe eller organisasjon sender/overfører informasjon til en annen person, gruppe eller organisasjon (mottaker) og der mottaker får en viss forståelse av budskapet. Andre vil forklare kommunikasjon som en utveksling av tegn og signaler (Eide og Eide, 2007). Felles for definisjonene er at det er to eller flere deltakere i en kommunikasjonsprosess, og at kommunikasjon er en overførings- eller utvekslingsprosess, og derved involverer begge parter i større eller mindre grad. Psykoser Psykose betyr sykdomstilstand i psyken, eller sinnet. Årsakene til psykose er ikke helt klare, men man tenker seg at både biologiske, arvemessige og miljømessige faktorer spiller inn. Eksempler på psykosesykdommer er grunnleggende psykoselidelser som schizofreni og paranoide psykoser, rusutløste psykoser og andre akutte og forbigående psykoser. I akuttfasen kan det være vanskelig å skille mellom ulike psykosetilstander, og silke vurderinger må overlates spesialister i helsevesenet.

3 Vanlige symptomer og tegn hos mennesker som er i en psykosetilstand, er vrangforestillinger, hallusinasjoner, kaotisk og forstyrret tale og atferd. Angst er et vanlig ledsagende fenomen til psykose. Mange opplever mye indre uro, og mange av fenomenene ved psykose er belastende, uforståelige og skremmende for den som opplever dem. Vrangforestillinger Vrangforestillinger er feilaktige og fastlåste oppfatninger av verden omkring som ikke er i tråd med virkeligheten. Det finnes flere typer vrangforestillinger, og de gjenfinnes i alle kulturer. Det er fire hovedtyper av vrangforestillinger som er vanlige. Religiøse forestillinger går ofte ut på at vedkommende som har disse forestillingene tror han er Gud, Jesus eller en annen religiøs karakter. Ikke rent sjelden kan personer med psykose også tro at de er djevelen. Disse vrangforestillingene kan ledsages av mye angst og uro knyttet til at personen tynges av ansvar for ting som skjer i verden. "Omnipotent" betyr allestedsnærværende eller en som har all makt. Personer som har storhetsforestillinger, har ofte en overdreven oppfatning av egen betydning. De tror ofte at de har stor makt og innehar viktige posisjoner. Det er også vanlig å tro at man er i slekt med kjendiser, politikere eller medlemmer av kongehuset. Forfølgelsesforestillinger (persekutoriske vrangforestillinger) er betegnelsen på forestillinger om å bli forfulgt, forgiftet, være utsatt for et komplott m.m. Slike forestillinger er vanlige hos mennesker med psykose. Det er ofte slike forestillinger som vanskeliggjør samarbeidet med en person i psykose. Forestillingene kan være så sterke at den som har dem, nærer en sterk frykt for å bli drept. Man må av den grunn ta med i beregningen hva mennesker i livsfare er villig til å gjøre for å overleve når man går inn i slike situasjoner. Seksuelle forestillinger er heller ikke uvanlig. Personen som har forestillingen vil kunne oppleve at mennesker rundt forsøker å "legge an på" vedkommende, og at personen er spesielt utsatt for seksuell oppmerksomhet. Mange, særlig menn, vil kunne ha forestillinger om at andre menn viser dem interesse som om de var homofile, og vil kunne reagere fiendtlig mot menn av den grunn. Hallusinasjoner Hallusinasjoner er forstyrrelser i sanseapparatet. Forstyrrelsene går ut på at personen

4 som er i en psykose feiltolker sanseopplevelser for syn, hørsel, lukt og berøring. Den vanligste sanseforstyrrelsen er sanseforstyrrelser for hørsel. Slike sanseforstyrrelser oppleves ofte som stemmer. Stemmer oppstår i personens egen hjerne, men oppleves ikke sjelden like virkelig som "ekte" stemmer. Det er også viktig å merke seg at hallusinatoriske stemmer legger beslag på de samme områdene i hjernen som stemmer man hører med ørene. Ved psykoser kan man også oppleve sansebedrag for syn, det vil si at man ser ting som ikke er virkelige. Dette fenomenet er mest vanlig ved psykoser som oppstår på såkalt organisk grunnlag, d.v.s. på bakgrunn av fysiske tilstander som hjernesykdommer, nevrologiske sykdommer, demens- og delitilstander samt under og etter ruspåvirkning. Møter med mennesker i psykose Mennesker som har psykosesymptomer, har problemer med å skille mellom indre opplevelser og virkeligheten slik den oppfattes av andre. Handlinger og utsagn fra andre mennesker vil tolkes inn i en virkelighetsoppfatning som kan være svært forstyrret. Det betyr at man i mindre grad enn ved kontakt med upsykotiske mennesker, kan forutse reaksjoner hos den hjelpetrengende. Usikkerhet og redsel hos politifolk vil oppfattes av den syke, og vil kunne bidra til økt frykt og forvirring. En person med psykose vil ofte være i en situasjon hvor vedkommende på psykotisk grunnlag frykter for sitt liv. Handlinger og utsagn fra politifolk vil kunne tolkes inn i denne oppfatningen. Det kan være økt risiko for vold fra den sykes side dersom vedkommende blir presset eller stresset i situasjonen, og frykten for eget liv blir forsterket. Stor grad av mistenksomhet generelt er heller ikke uvanlig hos mennesker preget av psykose. Man vil derfor som politi ofte oppleve å bli mistrodd og mistenkeliggjort. Det er også viktig å vite at mennesker som hører stemmer som tidligere nevnt har aktivitet i hjernen i de samme områdene som alle mennesker har når de hører ekte stemmer. Det betyr at en person som har stemmer, vil ha mindre oppmerksomhet tilgjengelig for å lytte til en hjelper.

5 Psykose og vold Det er en myte at mennesker som har en psykose er voldelige. Det er også sjelden at mennesker med alvorlige psykoselidelser dreper noen. I hele verden er det slik at om lag 1% av befolkningen til enhver tid har en alvorlig psykoselidelse som kan diagnostiseres som schizofreni. I Norge får omtrent 1000 personer diagnosen schizofreni hvert år. Omtrent halvparten av den som har en schizofrenilidelse har et samtidig rusmisbruk. Selv om de færreste med schizofreni er voldelige, er det en liten økt risiko for at mennesker med denne lidelsen er involvert i voldsepisoder, men det inkluderer de episodene hvor den med schizofreni er den som blir utsatt for vold. Risikoen er 4-5 ganger så stor som i resten av befolkningen. Når det kommer til drap, viser tallene at risikoen er ganger. Også her er de situasjonene hvor en med en schizofrenidiagnose er offeret regnet med. I Norge skjer det få drap. Det er bare i Tyskland det er færre drap per befolkningsenhet enn i Norge. Mennesker med en schizofrenidiagnose utfører ca 6% av alle drap (NOU 2010:3). Det viser seg at tendensen er synkende. Den typiske norske drapsperson er en mann som i alkoholrus dreper en person han har en nær relasjon til. Farligheten til en person med en psykose er knyttet til samtidig rusbruk, og risikoen for vold er størst i perioden før diagnostisering og behandling. (Høring IS-1957 Nasjonal retningslinje for utredning, behandling og oppfølging ved psykoselidelser, Hdir 2011/12). I tillegg til manglende behandling og rusmisbruk, er det noen symptomer ved psykosen som øker risikoen for voldsutøvelse. Dersom en person har symptomet stemmehøring (hørselshallusinasjoner), og disse stemmene er befalende (imperative), er det økt risiko. Slike stemmer vil ofte si til personen som har dem at han skal skade noen eller at andre mennesker er ute etter å skade vedkommende. Stemmehøring vil dermed bidra til at personen blir svært redd, enten for at andre skal skade han, eller at han vil straffes av stemmene dersom han ikke adlyder ordre. Råd og tips I møtet med mennesker som er preget av frykt, er det viktigste man kan gjøre som politi å være rolig, både verbalt og i fysisk atferd. Det er viktig å forsøke å skape så stor grad av trygghet i situasjonen som mulig.

6 Å skape ro og trygghet kan være vanskelig dersom man selv er redd og usikker. Konkrete råd er å snakke tydelig og rolig, samt bruke få ord. Det er viktig ikke å bruke fremmedord. Det er også viktig å være ærlig og forklare hva som skjer og skal skje. Blikk kontakt er også viktig. I stressende situasjoner kan det være lett å glemme vanlig høflighet, men det er faktisk slik at de fleste mennesker, også når de er i en psykose, håndhilser, presenterer seg og følger vanlig folkeskikk. En slik tilnærming til situasjonen vil framheve det normale og allmennmenneskelige i situasjonen, og vil kunne virke beroligende for alle parter. Dersom den andre personen ikke ønsker å håndhilse, må man selvsagt respektere det. Man kan da godt sette ord på det som skjer: Nå rekker jeg fram hånden for å hilse på deg. Jeg heter Karl Karlsen, og er politibetjent. Jeg ser at du ikke rekker fram hånden din. Det betyr kanskje at du ikke har lyst til å hilse på meg. Det er i orden. I situasjoner med mennesker som frykter for sitt liv, er det avgjørende at man som hjelpepersonell alltid har hendene synlige. Dersom man står med hendene i lommene eller bak på ryggen, vil en redd person lett kunne tolke situasjonen dithen at man står med for eksempel et våpen i hånden. Slike tolkninger vil gjøre den hjelpetrengende mer redd, og risikoen for en negativ utvikling av situasjonen kan øke. Dersom man holder hendene synlige og foran seg, vil den andre personen ikke trenge å bruke oppmerksomhet på å lure på slike ting, og mer oppmerksomhet vil kunne rettes mot den verbale kommunikasjonen. Personer som er psykotiske vil ofte svare på spørsmål som blir stilt. Det er ingenting som tilsier at personer med psykose for eksempel lyver mer enn andre. Hvis man derfor spør Det er mulig jeg tar feil, men det ser ut som du ikke har det særlig bra akkurat nå, er det godt mulig at man får et ærlig svar på spørsmålet. På samme måte kan man spørre. Du står med knyttnevene foran deg nå. For meg ser det nesten ut som du har tenkt å slå? Stemmer det? Svaret på et slikt spørsmål kan være Jeg slår hvis du kommer nærmere. Da er det grunn til å tro at det stemmer. Dersom man da svarer Kan jeg da regne med at du ikke slår dersom jeg holder meg her borte, og pasienten svarer

7 bekreftende, er det all grunn til å stole på et slikt utsagn. Men dersom man selv likevel begynner å nærme seg pasienten uten forvarsel, kan reaksjonen bli en helt annen. Det er svært viktig å fortelle hva man har tenkt å gjøre, og gjerne hvorfor. Det vil trygge pasienten selv om han eller hun ikke nødvendigvis liker det man sier. Selv om man av og til kan bli nødt til å ty til makt for å håndtere en situasjon, er det likevel avgjørende at man fortsetter å fortelle hva man gjør. Det er så stor bekymring for at du skal skade noen i omgivelsene dine, at vi har bestemt oss for at vi må ta deg med til lege for å vurdere om du er alvorlig syk. Du har sagt at du ikke vil samarbeide, og da betyr det at vi må bruke makt for å ta deg med oss. Vi er fem personer her, som nå kommer til å komme rolig mot deg. Når vi kommer bort til deg, vil vi ta tak i deg, slik at du ikke kan slå eller skade oss. Og mens man så gjør det man må gjøre, fortsetter man å fortelle. Det kan høres rart ut å skulle forklare folk hva man tenker og gjør på en slik konkret måte, men det er mye bedre enn at det som skjer ikke forklares, og blir overlatt til den hjelpetrengendes fantasi og egne tolkninger. Avslutning Psykoseproblematikk er et komplisert fenomen. Det samme gjelder kommunikasjon. I en artikkel som denne, vil det være umulig å gå i dybden på noen av fenomenene. Det er likevel med et ønske om at politifolk kan få økt interesse for og kunnskap om psykose at artikkelen er skrevet. Det finnes mye litteratur både om psykiske lidelser og kommunikasjon. Min erfaring tilsier at det er lite tid til å lese tykke lærebøker om ulike emner i en travel hverdag. Hvis noen skulle ønske å lese litt mer, men fremdeles i et lite format og med vekt på det praktiske, er min håndbok Forstå. God kommunikasjon for folk i førstelinjen ute nå.