MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/16 10/403 VALG AV BEDRIFTSFORSAMLINGSMEDLEMMER TIL HELGELAND KRAFT AS

Transkript

1 Leirfjord kommune Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kulturhuset, Leland Møtedato: Tid: 09:00 MØTEINNKALLING Det innkalles med dette til møte i Leirfjord kommunestyre. Innkallingen sendes alle faste representanter og 1. vararepresentant på hver valgliste. Lovlige forfall meldes til servicetorget på telefon Varamedlemmer møter bare etter særskilt innkalling. Fra kl 09:00 vil det bli orientering ved Helgeland Friluftsråd og Helgeland Havn. Det serveres lunch kl 11:30 på kulturhuset ved voksenopplæringen. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/16 10/403 VALG AV BEDRIFTSFORSAMLINGSMEDLEMMER TIL HELGELAND KRAFT AS 2/16 13/588 ORGANISERING AV REVISJON 3/16 16/1 HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE 4/16 16/87 ARCTIC RACE /16 16/42 OPPRETTING AV NY LÆRERSTILLING I VOKSENOPPLÆRINGEN 6/16 16/82 KOMPETANSEPLAN FOR LEIRFJORD KOMMUNE - STARTEGISK DEL 7/16 16/28 OVERSIKT OVER HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER I LEIRFJORD KOMMUNE 8/16 16/50 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR LEIRFJORD KOMMUNE - REVIDERING

2 9/16 12/448 UNGDOMSKLUBBEN - NYE LOKALER 10/16 16/66 PARTNERSKAP MED NORD NORGES EUROPAKONTOR 11/16 15/307 FIBER OG BREDBÅNDUTBYGGING I LEIRFJORD KOMMUNE - VALG AV UTBYGGINGSMODELL 12/16 15/1047 OPSJONSAVTALE FOR KJØP AV NÆRINGSEIENDOM PÅ LEINES 13/16 15/962 GANG OG SYKKELVEI LELAND - SLETTAN Leirfjord, Ivan Haugland ordfører

3 Sak 1/16 VALG AV BEDRIFTSFORSAMLINGSMEDLEMMER TIL HELGELAND KRAFT AS Saksbehandler: Grete Nygård Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 10/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret velger følgende representant med personlig vararepresentant til bedriftsforsamlingen i Helgeland Kraft AS for perioden : Ordfører Ivan Haugland med varaordfører Brith-Tone Thrana som vararepresentant. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 3/16 Behandling: Sten Rino Bonsaksen fremmet følgende forslag: Ordfører Ivan Haugland velges til fast representant med varaordfører Brith-Tone Thrana som vararepresentant. Enstemmig vedtak i samsvar med Sten Rino Bonsaksens forslag. Vedtak: Kommunestyret velger følgende representant med personlig vararepresentant til bedriftsforsamlingen i Helgeland Kraft AS for perioden : Ordfører Ivan Haugland med varaordfører Brith-Tone Thrana som vararepresentant. Saksutredning: Leirfjord kommune har mottatt brev fra Helgeland Kraft AS datert angående valg av bedriftsforsamlingsmedlemmer med personlige vararepresentanter for 2 år; I henhold til aksjeloven og Helgeland Kraft AS sine vedtekter, skal generalforsamlingen velge 2/3, det vil si 18 medlemmer med personlige varamedlemmer til bedriftsforsamlingen. Aksjonærene skal nominere representanter etter egen distriktsinndeling. For Alstahaug og Leirfjord, som har en eierandel på 13,3%, skal det velges 2 representanter med personlige vararepresentanter. For inneværende periode har Magnar Johnsen, med Unni Mikalsen, vært Leirfjord kommunes representant i bedriftsforsamlingen. De sittende representantene trer ut av sine verv etter ordinært bedriftsforsamlingsmøte 21. april Det skal da velges nye medlemmer i generalforsamlingens ordinære møte samme dag. Side 3 av 37

4 Sak 1/16 Saken legges fram uten innstilling fra administrasjonssjefen. Med bakgrunn i ovenstående bes kommunestyret foreslå en representant med personlig vararepresentant til bedriftsforsamlingen i Helgeland Kraft AS for perioden Vedlegg: Vedtekter for Helgeland Kraft AS Side 4 av 37

5 Sak 2/16 ORGANISERING AV REVISJON Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 13/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Innstilling: Leirfjord kommunestyre viser til vedtak fattet i sak 49/ 13 og registrerer at etableringen av et nytt revisjonsselskap som forutsatt i vedtaket, ikke har latt seg realisere. Leirfjord kommunestyre anmoder kontrollutvalget å vurdere organiseringen av revisjonsordningen med følgende alternativer: - Fortsettes som tidligere med samme antall deltakerkommuner. - Konkurranseutsetting av revisjonen. - Sammenslåing med annen revisjonsenhet. Kontrollutvalget skal i dette arbeidet samarbeide med de øvrige kontrollutvalgene i nedslagsfeltet for Ytre Helgeland Kommunerevisjon samt styret for Ytre Helgeland Kommunerevisjon. Kommunestyret skal ha seg forelagt en framdriftsplan for arbeidet innen utgangen av april. Inntil ny organisering er avklart bør ledighet i revisorstilling håndteres ved konstituering. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 5/16 Behandling: Ivan Haugland fremmet følgende tilleggsforslag: Inntil ny organisering er avklart bør ledighet i revisorstilling håndteres ved konstituering. Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonssjefens innstilling med Ivan Hauglands tilleggsforslag. Vedtak: Leirfjord kommunestyre viser til vedtak fattet i sak 49/ 13 og registrerer at etableringen av et nytt revisjonsselskap som forutsatt i vedtaket, ikke har latt seg realisere. Leirfjord kommunestyre anmoder kontrollutvalget å vurdere organiseringen av revisjonsordningen med følgende alternativer: - Fortsettes som tidligere med samme antall deltakerkommuner. - Konkurranseutsetting av revisjonen. - Sammenslåing med annen revisjonsenhet. Side 5 av 37

6 Sak 2/16 Kontrollutvalget skal i dette arbeidet samarbeide med de øvrige kontrollutvalgene i nedslagsfeltet for Ytre Helgeland Kommunerevisjon samt styret for Ytre Helgeland Kommunerevisjon. Kommunestyret skal ha seg forelagt en framdriftsplan for arbeidet innen utgangen av april. Inntil ny organisering er avklart bør ledighet i revisorstilling håndteres ved konstituering. Saksutredning: Nåværende interkommunale samarbeid om revisjon på ytre Helgeland ble etablert i 1994, og det er etablert vedtekter for samarbeidet etter kommunelovens paragraf 27. Enheten har 4 årsverk. Hver kommune i samarbeidet har rett til å oppnevne ett styremedlem. Styret fastsetter årlig en budsjettramme for enheten. I 2015 hadde enheten et driftsbudsjett på ca. 3,9 millioner kroner. Den økonomiske fordelingsmodellen mellom kommunene tar utgangspunkt i forventede kostnader for drift av enheten, og trekker så fra honorar til revisjonen for kirkelige fellesråd og kommunale foretak. Dette beløpet fordeles så på kommunene med en fast del (3% for Træna og 5 % for de øvrige kommunene), restbeløpet fordeles ut fra folketall i kommunene året før budsjettåret. Opprinnelige medlemskommuner var Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Herøy, Træna, Lurøy og Rødøy. Lurøy kommune gikk ut av samarbeidet fra og med Træna kommune har meldt fra om at de går ut av samarbeidet fra og med , men har prolongert samarbeidet med Ytre Helgeland Kommunerevisjon grunnet forsinkelse i arbeidet med å knytte seg til annen revisjonsenhet. Omorganisering av revisjonen. Flere revisjonsenheter i Nordlands-området tok initiativet sommeren/høsten 2011 til å få vurdert en sammenslåing av revisjonsenheter med bakgrunn i at en større revisjonsenhet vil gi følgende fordeler: - bedre faglig revisjon (bl.a. ved kvalitetssikring, gjennom et større faglig miljø, spisskompetanse mv) - effektivisere regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon - utnytte ressursene bedre - mindre sårbar ved vakanser mv - lettere rekruttering - større enheter gir større/klarere habilitet I tiden etter dette initiativet ble det avklart at det for følgende tre revisjonsvirksomheter var interesse for en sammenslåing: Side 6 av 37

7 Sak 2/16 - Ytre Helgeland Kommunerevisjon, Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Rødøy, Træna - Indre Helgeland Kommunerevisjon, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Nesna, Rana, Vefsn - Salten Kommunerevisjon IKS, Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal, Steigen, Sørfold Med dette som utgangspunkt ble det gjennomført en del forberedende arbeid av representanter fra ledelse og ansatte i de tre revisjonsenhetene samt fra de tre kontrollutvalgssekretærene som dekker de samme områdene. Høsten 2012 ble det etablert en arbeidsgruppe og en styringsgruppe for det videre arbeidet. Arbeidsgruppen bestod av en representant fra ledelsen og en representant fra de ansatte i hver av de tre revisjonsvirksomhetene til sammen 6 medlemmer. Arbeidsgruppens mandat var å utarbeide en rapport som grunnlag for det videre arbeide med ny revisjonsordning. Styringsgruppen tre medlemmer bestod av styrelederne i de tre revisjonsvirksomhetene. Styringsgruppens mandat var å legge premissene for det videre arbeid samt disponere skjønnsmidlene. Arbeidsgruppen avleverte «Rapport Nordland Revisjon grunnlag for Etablering» høsten Denne var ment å danne grunnlaget for det videre arbeidet med en ny revisjonsordning for de kommunene som på daværende tidspunkt var tilsluttet ovennevnte tre revisjonsselskaper. Leirfjord kommunestyre behandlet saken i sak 49/13 med følgende vedtak: «Leirfjord kommune ønsker å inngå i en ny revisjonsordning slik den er beskrevet i Rapport Nordland Revisjon. 2. Til det videre arbeid med etablering av nytt revisjonsselskap oppnevnes følgende interimsstyre: 1. Styreleder Salten kommunerevisjon IKS 2. Styreleder Indre Helgeland kommunerevisjon 3. Styreleder Ytre Helgeland kommunerevisjon 4. Representant valgt av og blant de ansatte i dagens tre selskaper 3. Mandat for interimsstyret: Interimsstyrets oppgave er å få på plass de ordinære eier- og styreorganene i selskapet. Interimsstyret skal derfor utarbeide forslag til selskapsavtale og eieravtale for det nye interkommunale selskapet, i tråd med de føringer som er gitt i Rapport Nordland Revisjon. Høringsuttalelsene til rapporten oversendes interimsstyret for nærmere vurdering og bearbeidelse. Forslag til selskapsavtale og eieravtale legges frem til kommunestyrets behandling. Interimsstyret vurderer selv behovet for å innhente bistand fra dagens revisjonsselskaper, eller ekstern bistand i sitt arbeid. Til finansiering av interimsstyrets arbeid nyttes restfinansiering av tilskudd fra Fylkesmannen i Nordland, ca kr Interimsstyret avvikles så snart styre for Nordland Revisjon er valgt. Side 7 av 37

8 Sak 2/16 4.Leirfjord Kommunestyre forutsetter at nåværende geografiske revisjonsstruktur opprettholdes.» Av ulike årsaker har prosjektet «Nordland Revisjon» strandet. Kommunene Rana, Nesna og Lurøy har konkurranseutsatt revisjonstjenestene for perioden I kjølvannet av dette er Indre Helgeland Kommunerevisjon oppløst, og kommunene Vefsn, Grane, Hattfjelldal har knyttet seg til KOmRevTrøndelag IKS. Hemnes kommune har valgt å knytte seg til KOmRevNord IKS. Strategiske veivalg. Følgende alternative veivalg anses grovt sett å foreligge. - Fortsettes som tidligere med samme antall deltakerkommuner. - Konkurranseutsetting av revisjonen. - Sammenslåing med annen revisjonsenhet. Saksbehandlingen vedrørende ny revisjonsordning. Normalt fremmes en sak for kommunestyret med bakgrunn i utredning fra administrasjonssjefen og innstilling fra formannskapet. For avgjørelser som vedrører kommunens revisjonsordning, har lovgiver gitt særskilte behandlingsregler ved at saken fremmes direkte for kommunestyret etter innstilling fra kontrollutvalget (forskrift om kontrollutvalg 16, samt kommunelovens 78 nr.3). Lovgivers hensikt med denne særskilte saksbehandlingen er å hindre at administrasjonssjef (dvs, den som blir kontrollert) skal kunne påvirke endringer i ordningen med hvem som skal utføre kontrollarbeidet, ressurstilgangen for kontrollarbeidet m.v. På denne bakgrunn foreslår administrasjonssjefen at kommunestyret anmoder kontrollutvalget om å følge opp saken. Vedlegg: Side 8 av 37

9 Sak 3/16 HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Innstilling: Formannskapet velger følgende tverrpolitiske gruppe som utarbeider innspill til kommunestyret : Ordfører Brith-Tone Thrana (A) Kay Rune Nersund (FRP) Unni Mikalsen (SV) Magnar Johnsen (SP) Harald Pedersen (H) Eldrerådet v/leder Anton Antonsen Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 11/16 Behandling: Ivan Haugland fremmet følgende forslag: Formannskapet velger følgende tverrpolitiske gruppe som utarbeider innspill til kommunestyret : Ordfører Brith-Tone Thrana (A) Kay Rune Nersund (FRP) Unni Mikalsen (SV) Magnar Johnsen (SP) Harald Pedersen (H) Eldrerådet v/leder Anton Antonsen Enstemmig vedtak i samsvar med Ivan Hauglands forslag. Vedtak: Formannskapet velger følgende tverrpolitiske gruppe som utarbeider innspill til kommunestyret : Ordfører Brith-Tone Thrana (A) Kay Rune Nersund (FRP) Unni Mikalsen (SV) Magnar Johnsen (SP) Side 9 av 37

10 Sak 3/16 Harald Pedersen (H) Eldrerådet v/leder Anton Antonsen Saksutredning: GENERELT Inntektssystemet fordeler rammetilskuddet mellom kommunene og omfordeler skatteinntektene. Dette utgjør ca 75%k av kommunesektorenes samlede inntekter Inntektssystemet består av 2 deler: 1) Innbyggertilskudd, inkl kostnadsnøkkel til utgifts-utjevningen 2) Regionalpolitisk tilskudd og de ulike skatteelementene Denne høringen dreier seg om konkrete endringer i punkt 1- kostnadsnøkler, samt at det gis en omtale av endret innretning på regionalpolitiske tilskudd. I tillegg drøftes forholdet mellom kommunens skatteinntekter og inntektssystemet,, uten at det i denne omgang foreslås konkrete endringer. Når det gjelder de regionalpolitiske tilskuddene, så ønsker regjeringen å knytte disse tettere opp mot distriktspolitikken for øvrig, og forenkle tilskudds-strukturen og gjøre også disse mer nøytrale i fht kommunereformen. I denne høringen skisseres endringer i regionalpolitiske tilskudd i denne retningen, men konkrete modeller vil bli presentert i kommuneproposisjonen Skatteinntekter utgjør ca 40% av kommunens inntekter, og er en viktig finansieringskilde for kommunene. Skatteelementene består av tre deler 1) Fastsetting av skattens andel av de samlede inntektene 2) Hvilke skatter som skal tilfalle kommunene 3) Graden av utjevning av skatteinntekter mellom kommunene Det er to hensyn å vurdere på innretningen av skatteelementene- vurdering av balansen mellom a) lokal forankring av inntektene b) likeverdige tjenester Det siste tilsier en lavere skatteandel og/eller høyere utjevning av skatteinntektene, mens det første tilsier en høyere skatteandel og/eller en lavere utjevning. Det helhetlige forslag til nytt inntektssystem for kommunene kommer i kommuneproposisjonen 2017 med virkning fra ENDRINGER I KOSTNADSNØKLER Det foreslås oppdateringer/endringer i samtlige kostnadsnøkler. Departementet tar sikte på å innføre en modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper i kommunal tjenesteproduksjon og administrasjon, gjennom et kriterium som sier noe om reiseavstander. Jo større avstandene er, jo mer er smådriftsulempene ufrivillige. Disse kommunene vil fortsatt få full kompensasjon. Kommunene som frivillig er små, vil ikke lengre få full kompensasjon for smådriftsulemper gjennom utgifts-utjevning. Dette gjelder dog ikke på tjenestenivå, f eks desentralisert skolestruktur, som fortsatt vil få full kompensasjon. Side 10 av 37

11 Sak 3/16 Det foreslås ikke endringer i hvilke sektorer som skal være del av kostnadsnøkkelen. Kriteriene i kostnadsnøkkelen kan grovt sett deles i tre - alderskriterier - sosiale kriterier - strukturelle kriterier De to første sier noe om trekk ved befolkningen som påvirker etterspørsel etter tjenester og det siste sier noe om variasjoner i kostnadsforhold kommunene imellom, som delvis kan forklares med kommunestørrelse, bosettingsmønster osv. Delkostnadsnøklene for hver sektor utgjør til sammen hele kostnadsnøkkelen som legges til grunn ved utgifts-utjevningen. Departementet har gjennomgått alle delkostnadsnøkler og gjort oppdateringer/endringer i samtlige. Det skjer endringer både i sektornøklene og endring i vekting mellom sektorene. Hovedtrekkene i endringene er som følger: 1) Grunnskole. Delkostnadsnøkkelen har vært uendret siden % av kriteriet utgjøres av barn mellom 6-15 år. Antall innvandrerbarn 6-15 år vektes i tillegg som et ekstrakriteriet til det totale antall barn I det nye forslaget blir kriteriet norskfødte barn 6-15 år med innvandrerforeldre tatt ut. Generelt vil antall barn 6-15 år veie enda mer i den fremtidig kostnadsnøkkel. 2) Pleie og omsorg. Dagens kostnadsnøkkel har vært uendret siden Alderskriteriet utgjør over halvparten av vektingen i dagens kostnadsnøkkel, med høyest vekting av de eldste aldersgruppene - over 67 år. Ingen store endringer i vektingen av dette kriteriet. Det foreslås å ta hensyn til korttidsbeboerne ved sykehjem, som i dag ikke er med. Det foreslås også at hjemmetjenester skal begrenses til mottakere av hjemmesykepleie og praktisk bistand dvs at en ikke tar hensyn til mottakere av støttekontakt, matombæring og trygghetsalarm. Kriteriet antall psykisk utviklingshemmede over 16 år vektingen reduseres med fra 13,97% til 9,72%. I det nye forslaget økes den generelle vektingen av alderskriteriene noe, hvor 0-66 år vektes opp, mens 90 år + vektes ned. Bosettingskriteriet og kriteriet psykisk utviklingshemmede 16 år og over reduseres noe i fht dagens kostnadsnøkkel, mens basiskriteriet vektes noe høyere. Dødelighet og ikke gifte over 67 år vektes om lag som i dagens nøkkel. 3) Barnehage Delkostnadsnøkkelen ble innført i 2011 samtidig med innlemming av øremerkede tilskudd til barnehager. Justert i 2012 når kontantstøtte til 2 åringer ble avviklet. Kontantstøttekriteriet fikk lavere vekt, og alderskriteriet fikk større vekt. Departementet har vurdert flere nye kriterier for kostnadsnøkkel for barnehagene, bl a med utdanningskriterium, antall heltidsansatte, forskjeller i etterspørsel, antall barn Side 11 av 37

12 Sak 3/16 med innvandrerbakgrunn osv. Ingen av kriteriene gir særlig utslag og dagens kostnadsnøkkel anses fortsatt å være den beste og videreføres. Endringen i fht redusert betaling og gratis kjernetid er ikke tatt med i denne vurderingen. Dette kan gi kommuner med mange lav inntektsfamilier betydelig større utgifter enn øvrige kommuner. Departementet arbeider videre med å se på dette forholdet. 4) Kommunehelsetjeneste. Denne har vært uendret siden 2011, og består av alderskriteriet, dødelighet og bosettingskriterier. Analyse av dagens utgifter viser at det fortsatt er kostnadsulemper knyttet til spredt bosetting og kommunestørrelse. I den nye analysen har kriterier som antall arbeidsledige, lav inntekt, antall flyktninger, uføre og eneforsørgere vært vurdert. I ny delkostnadsnøkkel vurderer departementet at innbyggere over 67 år er mer treffsikkert enn dødelighet. Dette skal derfor tas med som kriterium, som erstatning for dødelighet. 5) Barnevern Dagens kostnadsnøkkel ble innført i 2011, og består v alderskriterium 0-11 år, barn 0-15 år med enslige forsørgere og antall personer med lav inntekt. Det har vært gjennomført analyser for å forsøke å ta med et rus- og psykiatrikriteriet i delkostnadsnøkkelen. Departementet mener at et slikt kriterium blir for usikkert. Dette gjelder spesielt i små kommuner hvor tallene blir så små at de ikke kan oppgis pga krav til anonymitet, og departementet vil arbeide videre med å finne en løsning for å få dette med. Inntil videre videreføres dagens kriterier, men med større vekt på barn 0-15 år med enslig forsørger og personer med lav inntekt, mens innbyggere 0-22 år får mindre vekt. 6) Sosialtjenesten Dagens delkostnadsnøkkel består av flere levekårskriterier som antall uføre, antall flyktninger uten integreringstilskudd, antall skilte og antall med lav inntekt. Urbanitetskriteriet skal fange opp forhold rundt rus og psykiatri. Siden urbanitetskritereit ikke tar opp i seg underforliggende forhold, som kan føre til senere økte utgifter, er det vurdert alternative kriterier f eks aleneboende år. I den nye kostnadsnøkkelen er urbanitetskriteriet byttet ut med aleneboende år. Dette er ment å bedre fange opp utgifter til sosialhjelp, siden en betydelig andel av sosialhjelpsmottakere er aleneboende år. 7) Administrasjon, landbruk og miljø. Denne kostnadsnøkkelen ble også etablert i Den består av 3 kriterier: antall innbyggere(85,2%), basiskriteiet ( 11,7%) og landbrukskriteriet (3,1%) Landbrukskriteriet består igjen av 4 kriterier antall landbrukseiendommer, totalt areal i kommunen, antall driftsenheter, og dyrket areal. Side 12 av 37

13 Sak 3/16 Det er nå mulig å skille ut kommunens utgifter til landbruk, og departementet vurderer derfor at landbruk fremover skal være et eget kriterium basert på de samme kriterier som ovenfor bortsett fra dyrket areal. Resterende del av kostnadsnøkkelen - Administrasjon og miljø - vil bli delkostnadsnøkkel hvor antall innbygger veier 88% og basiskriteriet resten. Sektorenes vekt i samlet kostnadsnøkkel baseres på sektorenes størrelse og vil bli: Administrasjon og miljø 8,1% Landbruk 0,2% Grunnskole 25,9% Pleie og omsorg 34,8% Sosialhjelp 5,2% Barnevern 3,9% Kommunehelse 4,9% barnehage 17,0% Totalt 100% Det er lagt opp til å revidere kostnadsnøkler hvert 4 år, slik at en fanger opp endringer i befolkningssammensetning, levekår, reiseavstander og andre strukturelle forhold. For Leirfjord utgjør forslaget om endringer i kostnadsnøkler en reduksjon på kr 302,- pr innbygger ca kr ,-. Det ville vært ønskelig å bruke flere og veldig spesifikke kriterier, som tok mer hensyn til «vår» kommune. Men dette må avveies mot kriterier som favner alle kommuner, og de blir dermed mindre spesifikke. Administrasjonssjefen vurderer at de analyser som ligger til grunn for de foreslåtte sektorkostnadsnøklene er godt begrunnet i forskning/analyser, og virker ikke urettferdige eller begunstiger noen grupper av kommuner. KOMPENSASJON FOR SMÅDRIFTSULEMPER I UTGIFTSUTJEVNINGEN Utvalget som forut for høringen så på nytt inntektssystem, pekte bl a på at smådriftsulemper i noen grad kan ses på som noe den enkelte kommune kan påvirke selv, f eks ved å slå seg sammen med andre kommuner. De pekte altså på at dagens inntektssystem ikke er nøytralt i fht kommunestørrelse i fht om smådriftsulempene er frivillige eller ikke. Dersom en kommune slår seg sammen med en annen for å begrense smådriftsulempene, så får den nye kommunen reduserte overføringer etter en periode. Velger en kommune derimot interkommunalt samarbeid som en løsning på det samme, så påvirker dette ikke overføringer fra staten. Kompensasjon for kommunenes smådriftsulemper er i dette forslaget særlig vurdert med utgangspunkt i pågående kommunereform. Kommunene får i dag kompensert fullt ut for smådriftsulemper i tjenesteproduksjonen gjennom kostnadsnøklene i utgifts-utjevningen. Departementets syn i høringen er at kommunene ikke bør kompenseres for «frivillige smådriftsulemper». Basiskriteriet dekker i hovedsak administrative kostnader i kommunen. Det foreslås derfor endringer i dette gjennom å innføre et strukturkriteriet, mens det fortsatt Side 13 av 37

14 Sak 3/16 skal gis full kompensasjon for smådriftsulemper på tjenestenivå grunnet bosettingsmønster. Departementet mener at inntektssystemet da blir mer nøytralt i fht kommunereformen. Den foreslåtte modellen tar dermed utgangspunkt i det nye strukturkriterium, som er basert på reiseavstander, og som vil benyttes for å differensiere mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper. Endelig modell vil bli presentert i kommuneproposisjonen Basiskriteriet fordeler i dag et tilskudd med likt beløp pr kommune. Dette utgjør i dag 13,2 mill kr til sammen for kommunen. KMDs nye forslag vil føre til at kommunene vil få et tilskudd på mellom 0-13,2 mill kr avhengig av reiselengde strukturkriteriet. I praksis vil det bli fastsatt en grenseverdi for hvor lang reiselengde som er akseptabel for nå sentrum i grunnkretset med til sammen 5000 innbyggere. Er avstanden over denne grenseverdi tilsier det fortsatt full kompensasjon. Er den under grenseverdien, vil kommunen få trekk i kompensasjonen. Dette regnes ut ved å trekke den konkrete reiseavstanden fra den fastsatte grenseverdi. Avhengig av hvor denne grenseverdien blir satt vil det gi forskjellig itgangspunkt for Leirfjord kommune. - Ved grenseverdi 25,4 km vil Leirfjord tape vel 3 mill kr. - Settes den derimot på 16,5km vil vi få en økning på ,- kr. Småkommunetilskuddet Regjeringen foreslår å slå sammen Nord-Norgetilskuddet, småkommunetilskuddet og distriktstilskudd Sør-Norge, og innføre to tilskudd ett for Nord-Norge og ett for Sør-Norge. Småkommunetilskuddet foreslås videreført som et eget småkommunetillegg innenfor de to nye tilskuddene. Satsene på dette tillegget skal differensieres med distrikts-indeksen ( indeks for grad av distrikts-utfordringer), for å knytte dette nærmere den generelle distriktspolitikken. På den måten blir også graden av distrikts-utfordringer, og ikke bare innbyggertall, avgjørende for størrelsen på tillegget. De regionalpolitiske tilskuddene foreslås i større grad å knyttes til hver innbygger, og ikke som fast beløp pr kommune. Det faste beløpet begunstiger små kommuner, og fremmer dermed ikke kommunereformens intensjoner. Leirfjord kommune får - med en distriktsindeks på 24( i gruppen 0-35) - kr i småkommunetilskudd og Nord Norge tilskudd i Indeksen i det nye forslaget vil være 25, og det vil ikke innebære store endringer i dette tilskuddet. Tilsammen vil konsekvens av nye kostnadsnøkler, samt strukturkriteriet kunne bli: - Ved grenseverdi 25,4 km : en reduksjon på kr ,- dvs kr 1716,- pr innbygger - Ved grenseverdi 16,5 km: en økning på kr ,- dvs minimalt pr innbygger Endringene i forslag til nytt inntektssystem er nært knyttet til den pågående kommunereformen, og administrasjonssjefen vurderer dette som rene politiske avveininger. Saken legges derfor frem uten innstilling, som overlates til formannskap/kommuenstyre. Vedlegg: Side 14 av 37

15 Sak 4/16 ARCTIC RACE 2016 Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: C20 Arkivsaksnr.: 16/87-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Innstilling: Følgende personer velges til arbeidsgruppe for å planlegge aktiviteter i Leirfjord kommune, knyttet til gjennomføringen av Arctic Race 2016: 1. Ivan Haugland 2. Erling Rune Tømmervik 3. Susanne Kjærstad 4. En representant fra barne- og ungdomsrådet. BUR velger representanten selv Fra administrasjon er det kultur- og folkehelsekoordinator Hege A Igeland som tiltrer gruppen og holder kontakt med de øvrige kommunene. Det bevilges inntil kr ,- til formålet, som dekkes inn over disposisjonsfondet, og reguleres inn i første budsjettregulering. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 7/16 Behandling: Trine Fagervik foreslo Ivan Haugland Magnar Johnsen foreslo Erling Rune Tømmervik Aina Sætre foreslo Susanne Kjærstad Ivan Haugland foreslo en representant fra barne- og ungdomsrådet. BUR velger representanten selv Administrasjonssjefens innstilling med forslag til representanter ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Følgende personer velges til arbeidsgruppe for å planlegge aktiviteter i Leirfjord kommune, knyttet til gjennomføringen av Arctic Race 2016: 1. Ivan Haugland 2. Erling Rune Tømmervik 3. Susanne Kjærstad 4. En representant fra barne- og ungdomsrådet. BUR velger representanten selv Fra administrasjon er det kultur- og folkehelsekoordinator Hege A Igeland som tiltrer gruppen og holder kontakt med de øvrige kommunene. Side 15 av 37

16 Sak 4/16 Det bevilges inntil kr ,- til formålet, som dekkes inn over disposisjonsfondet, og reguleres inn i første budsjettregulering. Saksutredning: Årets internasjonale sykkelritt går av stabelen august Rittet inneholder 4 etapper to nord for og to sør for Polarsirkelen. De to sør for er: Etappe 2 går fredag fra Mo i Rana til Sandnessjøen etappe 3 går lørdag fra Nesna til Korgfjellet. I tidligere gjennomføringer av Arctic Race, så har kommunene som berøres,benyttet rittet til å lage en folkefest for innbyggerne. Dette bør også være en målsetting i årets sykkelritt. De øvrige kommunene på Helgeland som blir en del av dette, er også i gang med sin planlegging. Det har allerede vært kontakt mellom Nesna, Rana, Hemnes, Vefsn, Leirfjord og Alstahaug kommuner. Denne kontakten vil også opprettholdes frem til august, slik at en har god oversikt over hvilke aktiviteter som planlegges i den enkelte kommune. Til å planlegge dette for Leirfjord kommune, bør det settes ned en arbeidsgruppe som får dette som mandat. I og med at det ikke foreligger noen planer pr dags dato, er det vanskelig å ha en godt fundert oppfatning av økonomi knyttet til denne begivenheten. Det foreslås derfor en sum, som evt må endres når planene foreligger og er vedtatte. Vedlegg: Side 16 av 37

17 Sak 5/16 OPPRETTING AV NY LÆRERSTILLING I VOKSENOPPLÆRINGEN Saksbehandler: Marit Myrvik Arkiv: 411 Arkivsaksnr.: 16/42-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Innstilling: Leirfjord kommune oppretter en ny 100 % lærerstilling i voksenopplæringen med virkning fra Utgiftene dekkes inn i kommende budsjettregulering. Inndekning ved bruk av disposisjonsfond flyktninger. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 8/16 Behandling: Ivan Haugland fremmet følgende tillegg: Inndekning ved bruk av disposisjonsfond flyktninger. Administrasjonssjefens innstilling med Ivan Hauglands tillegg ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Leirfjord kommune oppretter en ny 100 % lærerstilling i voksenopplæringen med virkning fra Utgiftene dekkes inn i kommende budsjettregulering. Inndekning ved bruk av disposisjonsfond flyktninger. Saksutredning: Elevtallet i voksenopplæringen i Leirfjord øker kontinuerlig. Dette er naturlig da vi stadig øker antall bosettinger. I tillegg til flyktningene er det hele tiden andre elever som bosetter seg i kommunen som har rett til opplæring gjennom voksenopplæringen. Elevtallet er så høyt at man ikke har hatt mulighet til å gi tilstrekkelig program i tråd med det loven krever, med de lærerressursene vi har i dag. Leirfjord kommune v/flyktningetjenesten fikk tilsyn med introduksjonsordningen for flyktninger i I denne forbindelse ble det avdekket noen avvik. Disse er knyttet til at kommunen ikke klarer å gi fullt program på 37,5 timer pr uke, jf introduksjonsloven 4. For å kunne innfri lovens krav om fullt program er det blant annet behov for utvidelse med en 100 % lærerstilling. I tillegg til ordinær undervisning er det en del administrative oppgaver samt kartlegginger av nivå, individuell plan arbeid, prøver, kompetansevurderinger, registreringer, avtaler om språkpraksiser og oppfølging som voksenopplæringen utfører. Med dagens elevtall er det heller ikke mulig å gi undervisning uten å slå sammen grupper. Dette gir ikke god nok kvalitet på undervisningen. Det vil i løpet av 2016 bosettes ca 30 nye flyktninger. Det er lite familier, men mange enslige på mottak. Ut fra dette regner vi med at Side 17 av 37

18 Sak 5/16 det vil være ca 15 nye som trenger skoleplass, og ca 5 som går ut. De nye vil kunne ivaretas uten ytterligere utvidelse. Ny plan fra Flyktningetjenesten til Fylkesmannen, som svar for å lukke lovavvikene, beskriver 28 timer undervisning pr uke uten sammenslåing av grupper. Noen av de andre avvikene vil kunne løses ved endring av rutiner uten tilføring av ressurser og noe vil Flyktningetjenesten ivareta. Leirfjord kommune har fått frist til med å sende inn plan som viser tiltak som settes i verk for å få en praksis som er i tråd med lovverket. Fylkesmannen vil gi en frist for retting av forholdene, men vi har foreslått for noen tiltak. Dette ut fra at det er vanskelig å få kvalifiserte søkere midt i et skoleår. Hvis Fylkesmannen ikke godkjenner foreslått dato må ny stilling iverksettes tidligere. Til informasjon er det i dag 3,45 % stilling ved voksenopplæringen på kulturhuset inklusiv administrativ ressurs. Mottak for enslig mindreårige har en lærerstilling i engasjement. Etablering av mottak for enslige mindreårige har utløst en god del administrativt merarbeid. Vedlegg: Side 18 av 37

19 Sak 6/16 KOMPETANSEPLAN FOR LEIRFJORD KOMMUNE - STARTEGISK DEL Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 430 Arkivsaksnr.: 16/82-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/16 Administrasjonsutvalget /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Innstilling: Strategisk kompetanseplan for Leirfjord kommune tas til orientering. Behandling/vedtak i Administrasjonsutvalget den sak 1/16 Behandling: Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonssjefens innstilling. Vedtak: Strategisk kompetanseplan for Leirfjord kommune tas til orientering. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 12/16 Behandling: Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonsutvalgets innstilling. Vedtak: Strategisk kompetanseplan for Leirfjord kommune tas til orientering. Saksutredning: De siste to år har det vært arbeidet med overordnede styringsdokument på mange områder, bl a økonomireglement, reglement for kjøp og avhending av eiendommer, ny organisasjonsstruktur og dialog mellom administrasjonen og politisk nivå. Herunder har det også vært arbeidet med kompetanse, og hvordan sikre seg rett kompetanse til den fremtidige oppgaveløsningen/ansvar for kommunen. Arbeidet startet med en arbeidsgruppe sammensatt av ansatte fra virksomhetene, ledere og tillitsvalgte, som bl a har gjennomført en analyseprosess sammen med RKK, som grunnlag for utarbeidelse av planen. Både endringer i oppgavene/ansvarsområdene til kommunen, stor andel av personale med høy alder og endring i økonomiske rammebetingelser, gjør at fokus på kompetanseutvikling og rekruttering blir et viktig redskap fremover. Denne saken omhandler den strategiske delen av kompetanseplanen, bla a kompetanseledelse, strategier i fht læringsarenaer, evaluering av tiltak sv. Denne planen vil gi føringer for virksomhetene når de skal utarbeide sine egne handlingsplaner. Der vil behovet, både arbeidsgiver sitt og medarbeidernes sitt, bli tatt inn i Side 19 av 37

20 Sak 6/16 en konkret handlingsplan, bl a som grunnlag for kommende budsjettprosess. Handlingsplanene vil bli rullert hvert år i forkant av budsjettprosessen. Vedlegg: Kompetanseplan Side 20 av 37

21 Sak 7/16 OVERSIKT OVER HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER I LEIRFJORD KOMMUNE Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: F03 Arkivsaksnr.: 16/28-2 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Innstilling: Leirfjord kommunestyre tar «oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Leirfjord kommune» til etterretning, og legger det til grunn i den kommende revisjon av kommuneplan. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 10/16 Behandling: Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonssjefens innstilling. Vedtak: Leirfjord kommunestyre tar «oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Leirfjord kommune» til etterretning, og legger det til grunn i den kommende revisjon av kommuneplan. Saksutredning: Lov om folkehelse trådte i kraft Den pålegger kommunene å ha en oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i kommunen. Oversikten skal være skriftlig og inneholde en vurdering av konsekvenser og årsaksforhold for de identifiserte påvirkningsfaktorene. Loven har som formål å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevne sosiale helseforskjeller. Lokale folkehelseutfordringer som identifiseres skal danne grunnlag for kommunens langsiktige mål og strategier for folkehelsearbeidet. Oversikten blir et særs viktig grunnlagsdokument for det kommende kommuneplanarbeidet. God forvaltning av befolkningens helse er en forutsetning for en bærekraftig utvikling. Dagens folkehelsearbeid er i endring fra et levevaneperspektiv til et levekårsperspektiv. Oppmerksomheten rettes i større grad mot bakenforliggende faktorer som påvirker levevaner og helse. Loven og forskning- tydeliggjør at det ikke bare er helsetjenestene som skal vurdere - og ta hensyn til - folkehelsen i sin planlegging, og i utførelse av tjenester for innbyggerne. Dette gjelder alle områder en kommune har ansvar for f eks tekniske tjenester, oppvekst- og kulturtjenester, arealplanlegging osv. Side 21 av 37

22 Sak 7/16 Gjennom folkehelsearbeidet har kommunen en unik mulighet til å påvirke befolkningens helse i en mer rettferdig og positiv retning. Utarbeidelsen av dette oversiktsdokumentet legger derfor til rette for et lokalt, kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid. Vedlegg: Side 22 av 37

23 Sak 8/16 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR LEIRFJORD KOMMUNE - REVIDERING Saksbehandler: Kjell Olav Lund Arkiv: U60 Arkivsaksnr.: 16/50-3 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar fremlagte forslag til alkoholpolitiske retningslinjer for Leirfjord kommune. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 9/16 Behandling: Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonssjefens innstilling. Vedtak: Kommunestyret vedtar fremlagte forslag til alkoholpolitiske retningslinjer for Leirfjord kommune. Saksutredning: Tidligere alkoholpolitiske retningslinjer ble vedtatt av i møte , sak 33/08. Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Leirfjord kommune er under revidering og vil komme til behandling som egen sak. Forslag til endrede retningslinjer har vært sendt ut på høring til bevillingsinnehavere, samt andre som jevnlig har søkt om ambulerende bevilling eller bevilling for enkelt anledning. Det har innen fristen kommet et innspill, fra UL Fram, se vedlegg. Leirfjord kommunestyre har delegert myndigheten til å avgjøre en del saker i henhold til alkoholloven til administrasjonssjefen, både i alkoholpolitiske retningslinjer og i delegeringsreglementet. Det gjelder bl.a. bevilling for skjenking ved enkeltanledning, adgang til å låne kommunens ambulerende skjenkebevillinger, endring på skjenkested og skjenketid for enkelt anledning for innehavere av allmenn bevilling og godkjenning av styrer og stedfortreder. I det nye forslaget er det tatt hensyn til endringer i alkoholloven. I tillegg er det gjort lokale tilpasninger etter ønske fra politirådet, spesielt i forhold til skjenketider og aldersgrenser. I forslaget er politirådets anbefaling vektlagt. Side 23 av 37

24 Sak 8/16 Salgs- og skjenketider for alkohol: Det foreslås at Leirfjord kommune ikke lenger benytter seg av alkohollovens maksimumstider for skjenking av alkohol. Dette er etter anbefaling fra lokalt politiråd samt punkt 1, målsetting, i nytt forslag. I det nye forslaget er det gitt åpning for å følge vanlige salgstid for alkohol på valgdagene for Stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunevalg og folkeavstemning. Det er etter endring i alkoholloven gjeldende fra Det er ikke satt noen grense på antall bevillinger. Det er pr. i dag en salgsbevilling i kommunen og tre skjenkebevillinger. Antall ambulerende bevillinger i Leirfjord kommune settes til to. Ved tildeling av skjenkebevilling skal det utnevnes en styrer og en stedfortreder. En av disse skal være til stede under hele arrangementet. Når det søkes om bevilling, enkeltanledning og ambulerende, skal aldersgrensen til arrangementet settes til 18 år ved skjenking av alkohol holdig drikke i gruppe 1 og 2 og 20 år ved skjenking av alkoholholdig drikke gruppe 3. Etter ny forskrift er det i forslaget innført en prikktildeling ved avdekking av brudd på alkoholloven og andre relevante bestemmelser. Bevillingshaver vil kunne pådra seg en, to, fire eller åtte prikker ved brudd. Dersom bevillingshaver blir tildelt 12 prikker innenfor en periode på to år, skal kommunestyret inndra bevilling for et tidsrom på en uke. Lengden kan økes dersom det i perioden blir tildelt over 12 prikker. Leirfjord kommune har inngått avtale med Nordfjeldske Kontroll AS om salgs,- skjenke- og røykekontroll. Vedlegg: Gjeldende retningslinjer, vedtatt i 2008 Forslag til alkoholpolitiske retningslinjer Uttalelse fra UL Fram Side 24 av 37

25 Sak 9/16 UNGDOMSKLUBBEN - NYE LOKALER Saksbehandler: Øyvind Toft Arkiv: 614 C11 Arkivsaksnr.: 12/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Innstilling: Leirfjord kommune sier opp avtale med Kvandalsenteret AS om leie av lokaler til ungdomsklubb. Administrasjonen bes arbeide videre med planer om re-etablering av ungdomsklubben i nye lokaler, evt etter et nytt konsept. Evt innsparinger av husleieutgifter før re-etablering, benyttes til flytting/innkjøp av utstyr til ungdomsklubben. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 15/16 Behandling: Administrasjonssjefen og kommunalsjef samfunn orienterte om bakgrunnen for saken. Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonssjefens innstilling. Vedtak: Leirfjord kommune sier opp avtale med Kvandalsenteret AS om leie av lokaler til ungdomsklubb. Administrasjonen bes arbeide videre med planer om re-etablering av ungdomsklubben i nye lokaler, evt etter et nytt konsept. Evt innsparinger av husleieutgifter før re-etablering, benyttes til flytting/innkjøp av utstyr til ungdomsklubben. Saksutredning: Leirfjord kommune har en leieavtale med Kvandalsentret AS om leie av lokaler til ungdomsklubb. Leiesummen pr. år er kr Utgifter til strøm og oppvarming er ikke inkludert i leiesummen. Lokalene og inventar er ikke tilfredsstillende var det tilsyn på det elektriske anlegget i lokalet. Det ble der påvist feil/mangler som blir bedt rettet opp snarest. Administrasjonen og huseier har hatt et møte for å diskutere avvikene og hvem som skal ta utgiftene ved å rette opp feil og mangler, da dette kan være noe uklart i forhold til leiekontrakt. Dette ble ikke avklart på dette møtet, da både huseier og administrasjonen ønsker en avklaring om fremtidig bruk av lokalene før det blir gjort ytterligere investeringer, uavhengig om hvem som skal ta kostnadene. Administrasjonen er av den oppfatning at det i dag ikke er et samsvar mellom leieutgift og bruk av lokalene. Det har vært en lengre periode da det har vært lite aktivitet i ungdomsklubben. Årsaken til det er at ungdomsklubben i dag ikke driftes etter de gjeldene Side 25 av 37

26 Sak 9/16 vedtekter. Forutsetningen for drift av klubben er en sterk involvering både fra brukerne og foreldre. Dette har vært svært vanskelig å få til. I dag drives klubben uten en styringsgruppe, foreldregruppe og et klubbstyre som fungerer ut fra forutsetningene. Dette medfører at det blir få arrangementer og lite aktivitet, samt lite inntekter til klubben. Det er også grunn til å stille seg spørsmålet om dagens konsept er dekkende for de ønsker og behov dagens ungdom har. Administrasjonen ønsker å se på nye løsninger og konsept for ungdomsklubben. Administrasjonen er av den oppfatning at en reetablering av klubben bør skje i andre lokaler., og ser på muligheter å plassere ungdomsklubben innenfor egen bygningsmasse. Det er usikkerhet når og hvor det kan skje. Det er en 6 mnd oppsigelsesfrist på avtalen med Kvandalsenteret AS. Administrasjonen har et mål om en avklaring av lokalisering innen den tid. Dersom re-etablering skjer senere, tenker en at avsatte midler til leie av lokaler blir brukt til flytting og utstyr til nye lokaler. Ungdomsklubben status og framtid ble drøftet i siste møte i barne- og ungdomsrådet. BUR tilslutter seg til forslaget om oppsigelse av leieavtale, samt at sparte midler blir brukt til ny klubb. De ønsker også bruke tiden fremover til å se på nye vedtekter og jobbe med reetablering av klubben. De har også et ønske om å få disponere lokaler på LBU i mellomtiden. Vedlegg: Side 26 av 37

27 Sak 10/16 PARTNERSKAP MED NORD NORGES EUROPAKONTOR Saksbehandler: Øyvind Toft Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 16/66-3 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Innstilling: Leirfjord kommune støtter Helgeland Regionråd søknad om å bli partner i North-Norwegian European Office, Brussel 2 år, med mulighet for utvidelse av perioden. Kostnadene med partnerskapet fordeles slik: 1. året, i 2016, dekkes hele kontingenten/medlemskapet av Helgeland regionråd Iks, kr ,-. 2. året, i 2017, fordeles kontingenten slik kr ,- av Helgeland regionråd Iks, fordels likt på medlemskommunene. Dette utgjør kr ,- pr kommune. Dersom en forlenger partnerskapsperioden blir kostnaden fordelt som i 2017 dersom ikke annet blir vedtatt. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 16/16 Behandling: Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonssjefens innstilling. Vedtak: Leirfjord kommune støtter Helgeland Regionråd søknad om å bli partner i North-Norwegian European Office, Brussel 2 år, med mulighet for utvidelse av perioden. Kostnadene med partnerskapet fordeles slik: 1. året, i 2016, dekkes hele kontingenten/medlemskapet av Helgeland regionråd Iks, kr ,-. 2. året, i 2017, fordeles kontingenten slik kr ,- av Helgeland regionråd Iks, fordels likt på medlemskommunene. Dette utgjør kr ,- pr kommune. Dersom en forlenger partnerskapsperioden blir kostnaden fordelt som i 2017 dersom ikke annet blir vedtatt. Saksutredning: Helgeland Regionråd har i flere anledninger besøkt North-Norwegian European Office, Brussel, og spørsmålet om partnerskap er kommet opp. Helgeland Regionråd har også tidligere diskutert mulighetene til partnerskap i North- Norwegian European Office, Brussel. I forbindelse med kontorets styremøte i november 2016 ble regionrådet invitert til å overvære møtet i Brussel. Odd Eriksen møtte som observatør. Styret i Brusselkontoret har tidligere satt ned et utvalg som skulle evaluere kontoret; Side 27 av 37

28 Sak 10/16 arbeidsoppgaver, arbeidsform, organisering, partnerskap, måloppnåelse, o.l. Med bakgrunn i utvalgets arbeid ønsket ikke styret å behandle HR s forespørsel før styret hadde fått rapporten til behandling. Styret fikk rapporten til behandling i styremøtet 11. nov. Etter debatten i styremøtet vedtok styret å sette rapporten på dagsorden til ny behandling i neste styremøte. Det er imidlertid klart at eierne, Nordland-, Troms- og Finnmark Fylkeskommune ønsker nye partnere velkommen. Dagens partnere; Tromsø Kommune, Salten Regionråd, Universitetet i Tromsø Norges Arktiske universitet, Universitetet i Nordland fra 1. jan NOR Universitet, NHO Nordland og Norges Råfisklag hadde en del kritiske kommentarer til evalueringsrapporten; Manglet dybde i evalueringen Lite fokus på effekt, mye aktivitetsmål Utvalget burde tatt for seg to helt sentrale saker; EU s Nordområdepolitikk og differensiert arbeidsgiveravgift og vurdert kontorets innsats i forhold til disse arbeidsoppgavene. For mye fokus på viktigheten av institusjonene jfr. Fylkeskommunene og for lite fokus på kvaliteten av det dem gjør. Hva betyr effektive styremøter. Viktigere med gode styremøter. Positivt at nye partnere ønskes velkommen. Uenig i at partnerne skal ut av styret og krever 2 partnerrepresentanter i styret. Mangler analyse av kontorets kapasitet og forholdet til økonomi. Manglende dybdeanalyse i hvordan fremme Nord Norges interesser i Brussel. I tillegg til å etablere allianser med andre land, NSPA burde kontoret ha fokus på å etablere allianser med de andre regionale kontorene, eks. Vestlandet. For lite koordinering fra Nord Norge. Stiller spørsmål med om kontoret er gode på å «selge» Nord Norge. Vi trenger ikke Brussel-kontoret for å treffe politisk ledelse i fylkeskommunene. Uenig i at Brussel-kontoret er fylkeskommunenes lobby organisasjon. Bør være landsdelens lobbyorganisasjon. Bør vektlegge åpne og inkluderende møter. Styrepapirene må gå til partnerne også. Partnerne vil være med i den videre prosessen. Neste styremøte legges til Kirkenes i forbindelse med Kirkeneskonferansen februar Deretter blir det et utvidet styremøte/seminar april i tilknytning til Seafood Expo Global Brussel. Viser for øvrig til møtet i Bodø 13. jan mellom Brussel-kontorets direktør Trond Haukanes og ordførerne/rådmenn i Helgeland Regionråd. Dersom Helgeland regionråd skal få god uttelling på medlemskapet må en drøfte med næringslivet og prøve å få etablerte egne prosjekter. Økonomi. Eierne betaler et årlig bidrag på kr ,- pluss div driftsutgifter. Partnerne betaler deltakerkontingent kr ,- pr år. Salten Regionråd har organisert sin betaling slik; hver kommune(9) betaler kr ,- pr år og Salten Regionråd betaler kr ,- pr år. Side 28 av 37

29 Sak 10/16 Brussel-kontorets budsjett 2015 balanseres med kr ,-. Sekretariat forslår at kostnaden med partnerskapet fordeles slik: 1.året, (2016) dekkes hele kontingenten/medlemskapet av Helgeland regionråd Iks, kr ,-. 2.året (2017) fordeles kontingenten mellom regionrådet og medlemskommunene der kr ,- belastes Helgeland regionråd Iks, og fordels likt på medlemskommunene. Dette utgjør kr ,- pr kommune. Dersom en forlenger partnerskaps- perioden blir kostnaden bli fordelt som i 2017 dersom ikke annet blir vedtatt. Vedlegg: Side 29 av 37

30 Sak 11/16 FIBER OG BREDBÅNDUTBYGGING I LEIRFJORD KOMMUNE - VALG AV UTBYGGINGSMODELL Saksbehandler: Øyvind Toft Arkiv: N64 Arkivsaksnr.: 15/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Innstilling: Plan for fiberutbygging i Leirfjord legges ut på anbud, med anleggsbidrag fra Leirfjord kommune. Formannskapet fungerer som styringsgruppe for å sikre oppfølging i hht vedtatt plan i sak 14/15. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 13/16 Behandling: Administrasjonssjefen orienterte om saken. Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonssjefens innstilling. Vedtak: Plan for fiberutbygging i Leirfjord legges ut på anbud, med anleggsbidrag fra Leirfjord kommune. Formannskapet fungerer som styringsgruppe for å sikre oppfølging i hht vedtatt plan i sak 14/15. Saksutredning: Leirfjord kommune vedtok i sak 14/15 en plan for fiberutbygging. Det ble søkt midler til denne oppstarten fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, men det ble i 2015 ikke tildelt midler til Leirfjord. Kommunestyret i Leirfjord har gjennom budsjettet satt av midler til oppstart satsing på fiberutbygging i 2016 og årene framover. I samme sak vedtok kommunestyret i hht planen at Leirfjord kommuner er ansvarlig utbygger, og en organisering som foreslått i plan med en endring at formannskapet er styringsgruppe for prosjektet. Organiseringen forutsetter at det er kommunen som skal stå som ansvarlig utbygger med ei intern prosjektorganisering. I tillegg til den måten å organisere på, som kommunestyret vedtok i sak 14/15 finnes det to andre måter å organisere på: Side 30 av 37