MØTEINNKALLING. Først i møtet; Helgeland Kraft orienterer om virksomheten og endringer i selskapsstruktur/ organisasjonsmodell.

Transkript

1 DØNNA KOMMUNE Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 09:30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Først i møtet; Helgeland Kraft orienterer om virksomheten og endringer i selskapsstruktur/ organisasjonsmodell. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/16 13/419 NY REVISJONSORDNING SAKSLISTE 2/16 15/775 OPPRETTELSE AV UNGDOMSRÅD 3/16 16/ MAI KOMITÉ, SUPPLERINGSVALG 4/16 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING 5/16 15/174 HELGELAND REGIONRÅD - PARTNERSKAP MED NORD-NORGES EUROPAKONTOR 6/16 16/31 FJERNE MIDLER SATT AV TIL MILJØRETTET HELSEVERN - BUDSJETT /16 16/30 DIVERSE KUTT RÅDMANN OG STAB - BUDSJETT /16 16/28 REDUKSJON UTGIFTER TIL FOLKEVALGTE - BUDSJETT 2016

2 9/16 15/1089 HJEMMETJENESTEN - NEDBEMANNING /16 16/89 VAKANSE I KULTURSKOLEN VED DØNNA BARNE- OG UNGDOMSSKOLE - BUDSJETT /16 16/87 REDUKSJON/BORTFALL AV ADMINISTRATIVE RESSURSER VED DØNNA BARNE- OG UNGDOMSSKOLE - BUDSJETT /16 16/88 REDUKSJON/BORTFALL AV UNDERVISNINGSTIMER VED DØNNA BARNE- OG UNGDOMSSKOLE - BUDSJETT /16 15/1091 LØKTA OPPVEKSTSENTER - NEDBEMANNING /16 15/1060 KUTT DØNNA BARNEHAGE - BUDSJETT /16 16/90 STILLINGSREDUKSJON I LEGETJENESTEN 16/16 16/92 DIVERSE KUTT TEKNISK DRIFT - BUDSJETT /16 16/91 VAKANSESTYRING/SENIORTILTAK - BUDSJETT /16 15/433 EVENTUELT KJØP AV BOLIGER. 19/16 15/861 RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV BOLIGER. 20/16 14/34 REVISJON AV PERMISJONSREGLEMENT. 21/16 15/1004 VALG AV RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE FOR PERIODEN

3 Dønna, John-Erik S. Johansen Ordfører Tor Henning Jørgensen Rådmann

4 Sak 1/16 NY REVISJONSORDNING Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyre viser til vedtak fattet i sak 62/ 13 og registrerer at etableringen av et nytt revisjonsselskap som forutsatt i vedtaket, ikke har latt seg realisere. Dønna kommunestyre anmoder kontrollutvalget å vurdere organiseringen av revisjonsordningen med følgende alternativer: - Fortsettes som tidligere med samme antall deltakerkommuner. - Konkurranseutsetting av revisjonen. - Sammenslåing med annen revisjonsenhet. Kontrollutvalget skal i dette arbeidet samarbeide med de øvrige kontrollutvalgene i nedslagsfeltet for Ytre Helgeland Kommunerevisjon samt styret for Ytre Helgeland Kommunerevisjon. Kommunestyret skal ha seg forelagt en framdriftsplan for arbeidet innen utgangen av april. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 4/16 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Dønna kommunestyre viser til vedtak fattet i sak 62/ 13 og registrerer at etableringen av et nytt revisjonsselskap som forutsatt i vedtaket, ikke har latt seg realisere. Dønna kommunestyre anmoder kontrollutvalget å vurdere organiseringen av revisjonsordningen med følgende alternativer: - Fortsettes som tidligere med samme antall deltakerkommuner. - Konkurranseutsetting av revisjonen. - Sammenslåing med annen revisjonsenhet. Kontrollutvalget skal i dette arbeidet samarbeide med de øvrige kontrollutvalgene i nedslagsfeltet for Ytre Helgeland Kommunerevisjon samt styret for Ytre Helgeland Kommunerevisjon. Side 4 av 65

5 Sak 1/16 Kommunestyret skal ha seg forelagt en framdriftsplan for arbeidet innen utgangen av april. Bakgrunn: Ytre Helgeland Regionråd behandlet sak vedr. kommunerevisjonen i møte den , sak 46/ 15, og fattet følgende vedtak: Alstahaug kommune v/ Børge Toft forbereder en sak som skal behandles i medlemskommunene iht til organisering av revisjonen. Ytre Helgeland Kommunerevisjon. Nåværende interkommunale samarbeid om revisjon på ytre Helgeland ble etablert i 1994, og det er etablert vedtekter for samarbeidet etter kommunelovens paragraf 27. Enheten har 4 årsverk. Hver kommune i samarbeidet har rett til å oppnevne ett styremedlem. Styret fastsetter årlig en budsjettramme for enheten. I 2015 hadde enheten et driftsbudsjett på ca. 3,9 millioner kroner. Den økonomiske fordelingsmodellen mellom kommunene tar utgangspunkt i forventede kostnader for drift av enheten, og trekker så fra honorar til revisjonen for kirkelige fellesråd og kommunale foretak. Dette beløpet fordeles så på kommunene med en fast del (3 % for Træna og 5 % for de øvrige kommunene), restbeløpet fordeles ut fra folketall i kommunene året før budsjettåret. Opprinnelige medlemskommuner var Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Herøy, Træna, Lurøy og Rødøy. Lurøy kommune gikk ut av samarbeidet fra og med Træna kommune har meldt fra om at de går ut av samarbeidet fra og med , men har prolongert samarbeidet med Ytre Helgeland Kommunerevisjon grunnet forsinkelse med arbeidet med å knytte seg til annen revisjonsenhet. Saksutredning: Flere revisjonsenheter i Nordlands-området tok initiativet sommeren/høsten 2011 til å få vurdert en sammenslåing av revisjonsenheter med bakgrunn i at en større revisjonsenhet vil gi følgende fordeler: - bedre faglig revisjon (bl.a. ved kvalitetssikring, gjennom et større faglig miljø, spisskompetanse mv) - effektivisere regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon - utnytte ressursene bedre - mindre sårbar ved vakanser mv - lettere rekruttering - større enheter gir større/klarere habilitet Side 5 av 65

6 Sak 1/16 I tiden etter dette initiativet ble det avklart at det for følgende tre revisjonsvirksomheter var interesse for en sammenslåing: Ytre Helgeland Kommunerevisjon Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Rødøy, Træna Indre Helgeland Kommunerevisjon Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Nesna, Rana, Vefsn Salten Kommunerevisjon IKS Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal, Steigen, Sørfold Med dette som utgangspunkt ble det gjennomført en del forberedende arbeid av representanter fra ledelse og ansatte i de tre revisjonsenhetene samt fra de tre kontrollutvalgssekretærene som dekker de samme områdene. Høsten 2012 ble det etablert en arbeidsgruppe og en styringsgruppe for det videre arbeidet. Arbeidsgruppen bestod av en representant fra ledelsen og en representant fra de ansatte i hver av de tre revisjonsvirksomhetene til sammen 6 medlemmer. Arbeidsgruppens mandat var å utarbeide en rapport som grunnlag for det videre arbeide med ny revisjonsordning. Styringsgruppen tre medlemmer bestod av styrelederne i de tre revisjonsvirksomhetene. Styringsgruppens mandat var å legge premissene for det videre arbeid samt disponere skjønnsmidlene. Arbeidsgruppen avleverte «Rapport Nordland Revisjon grunnlag for Etablering» høsten 2013, som var ment å danne grunnlaget for det videre arbeidet med en ny revisjonsordning for de kommunene som på daværende tidspunkt var tilsluttet ovennevnte tre revisjonsselskaper. Dønna kommunestyre fattet følgende vedtak i møte , sak 05/14, etter innstilling fra kontrollutvalget: 1. Dønna kommune ønsker å inngå i en ny revisjonsordning slik den er beskrevet i Rapport Nordland Revisjon. 2. Til det videre arbeid med etablering av nytt revisjonsselskap oppnevnes følgende interimsstyre: 1. Styreleder Salten kommunerevisjon IKS. 2. Styreleder Indre Helgeland kommunerevisjon. 3. Styreleder Ytre Helgeland kommunerevisjon. 4. Representant valgt av og blant de ansatte i dagens tre selskaper. 3. Mandat for interimsstyret: Interimsstyrets oppgave er å få på plass de ordinære eier- og styreorganene i selskapet. Interimsstyret skal derfor utarbeide forslag til selskapsavtale og eieravtale for det nye interkommunale selskapet, i tråd med de føringer som er gitt i Rapport Nordland Revisjon. Høringsuttalelsene til rapporten oversendes interimsstyret for nærmere vurdering og bearbeidelse. Side 6 av 65

7 Sak 1/16 Forslag til selskapsavtale og eieravtale legges fram til kommunestyrets behandling. Interimsstyret vurderer selv behovet for å innhente bistand fra dagens revisjonsselskaper, eller ekstern bistand i sitt arbeid. Til finansiering av interimsstyrets arbeid nyttes restfinansiering av tilskudd fra Fylkesmannen i Nordland, ca. kr Interimsstyret avvikles så snart styre for Nordland Revisjon er valgt. Av ulike årsaker har prosjektet «Nordland Revisjon» strandet. Vurdering: Kommunene Rana, Nesna og Lurøy har konkurranseutsatt revisjonstjenestene for perioden I kjølvannet av dette er Indre Helgeland Kommunerevisjon oppløst, og kommunene Vefsn, Grane, Hattfjelldal har knyttet seg til KOmRevTrøndelag IKS. Hemnes kommune har valgt å knytte seg til KOmRevNord IKS. Strategiske veivalg. Følgende alternative veivalg anses grovt sett å foreligge. - Fortsettes som tidligere med samme antall deltakerkommuner. - Konkurranseutsetting av revisjonen. - Sammenslåing med annen revisjonsenhet. Saksbehandlingen vedrørende ny revisjonsordning. Normalt fremmes en sak for kommunestyret med bakgrunn i utredning fra rådmannen og innstilling fra formannskapet. For avgjørelser som vedrører kommunens revisjonsordning, har lovgiver gitt særskilte behandlingsregler ved at saken fremmes direkte for kommunestyret etter innstilling fra kontrollutvalget (forskrift om kontrollutvalg 16, samt kommunelovens 78 nr.3). Lovgivers hensikt med denne særskilte saksbehandlingen er å hindre at administrasjonssjef (det vil si, den som blir kontrollert) skal kunne påvirke endringer i ordningen med hvem som skal utføre kontrollarbeidet, ressurstilgangen for kontrollarbeidet mv. På denne bakgrunn foreslår rådmannen at kommunestyret anmoder kontrollutvalget om å følge opp saken. Vedlegg: Side 7 av 65

8 Sak 2/16 OPPRETTELSE AV UNGDOMSRÅD Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/775 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1.Kommunestyret vedtar: a) opprettelse av Dønna ungdomsråd. b) fremlagte «Reglement for Dønna ungdomsråd» 2. Kommunestyret velger representanter til Dønna ungdomsråd. Punkt 2. fremmes uten innstilling. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 8/16 Behandling: SV v/yngve Skei fremmet følgende forslag til nytt punkt 2: Det arrangeres et møte i Dønnahallen der kandidatene til ungdomsrådet blir presentert og det avholdes valg. Rådmannens innstilling til punkt 1 ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling til punkt 2 ble vedtatt med 4 stemmer. 2 stemmer ble avgitt for forslaget til SV v/yngve Skei. Vedtak: 1.Kommunestyret vedtar: a) opprettelse av Dønna ungdomsråd. b) fremlagte «Reglement for Dønna ungdomsråd» 2. Kommunestyret velger representanter til Dønna ungdomsråd. Punkt 2. fremmes uten innstilling. Bakgrunn: Dønna kommune har ikke et formelt vedtatt ungdomsråd. Da stillingen som barne- og ungdomsarbeider ble nedlagt i 2009 ble en av konsekvensene at ungdomsrådet ble nedlagt. Det er ikke lovpålagt å ha et ungdomsråd. De siste årene har det vært en viss aktivitet i regi av Frivilligsentralen og noen av våre ungdommer har deltatt på møter og kurs i regional sammenheng. Side 8 av 65

9 Sak 2/16 Ungdommene selv ønsker et ungdomsråd. Det er et viktig signal til politikerne at en har ungdom som ønsker å bidra. Ved å opprette et formelt ungdomsråd vil Dønna kommune styrke ungdommenes posisjon og sikre medvirkning på en god måte. En sikrer forutsigbarhet og kontinuitet i arbeidet og en viser at en tar ungdom og deres meninger på alvor. Ved å opprette et formelt organ så sikrer en også at Dønnaungdom får mulighet til representasjon i det regionale ungdomsrådet og ved Ungdommens fylkesting (UFT). Kommunestyret behandlet i møte sak 72/15. Følgende vedtak ble fattet: Kommunestyret ber rådmannen om å fremme en sak om opprettelse av ungdomsråd i henhold til tidligere vedtatte handlingsplan «Vårres unga vårres fremtid». I budsjett 2016 og økonomiplan ble det som en konsekvens av dette vedtaket lagt inn kr til drift av et ungdomsråd. Saksutredning: Et ungdomsråd er et råd som representerer ungdoms interesser i fylket eller kommunen, uavhengig av interesser knyttet til partipolitikk og organisasjonstilhørighet. Ungdomsrådet skal være et organ for å fremme ungdomssaker overfor politikerne og beslutningstakere. Ungdomsrådet er et lokalt hørings- og innflytelsesorgan, på lik linje med eldreråd og råd for funksjonshemmede. Det er et interesseorgan som skal fremme en konkret gruppes synspunkter ovenfor lokalpolitikere. Ungdomsrådet skal jobbe for at kommunen blir et bedre sted for unge å leve, og det skal fremme ungdommens interesser. Ungdommers rett til å si sin mening og å bli hørt i saker som angår dem selv, både som individ og gruppe, er forankret i FNs konvensjon om barns rettigheter. Ungdomsråd er en måte å sikre at ungdom får innflytelse på. Ungdomsråd består av ungdom - som velges av ungdom Vurdering: I analysearbeidet som ble gjort i forbindelse med Fylkesmannens satsing «Vårres unga vårres framtid» høsten 2015, ble opprettelse av ungdomsråd valgt som et av fire satsningsområder. Ved å opprette et ungdomsråd vil vi sikre barn- og unge medvirkning og involvering i prosesser og planarbeid som angår dem. Følgende forslag til reglement for Dønna ungdomsrådet er utarbeidet: Reglement for Dønna ungdomsråd 1. Navn Dønna ungdomsråd. (DU) 2. Formål a) Rådet skal være partipolitisk uavhengig. Side 9 av 65

10 Sak 2/16 b) Rådet skal været et rådgivende organ i saker som berører barn og unge. c) Sakspapirer til formannskapet og kommunestyret sendes også til ungdomsrådet. d) Rådet skal kunne fremme egne saker som er viktig for barn og unge, og få disse opp til administrativ/politisk behandling. Sakene fremmes gjennom de utvalg som er naturlig for saken. e) Ungdomsrådet skal bl.a. ha følgende saker til uttalelse: Årsbudsjett, økonomiplan, kommuneplaner og sektorplaner med særlig interesse for barn og unge. f) Ungdomsrådet ved leder har tale-, møte- og forslagsrett i formannskap og kommunestyre når saker som gjelder barn- og unges oppvekst og levekår behandles. g) Rådet disponerer den sum som kommunestyret til en hver tid stiller til rådets disposisjon. Pengene skal gå til prosjekter / tiltak for barn og unge. Administrasjonen ved rådmannen har anvisningsmyndighet over midlene. 3. Sammensetning. Ungdomsrådet skal bestå av fem faste medlemmer og fem varamedlemmer valgt av kommunestyret. 4. Valg a) Valgbar er alle som er i aldersgruppen år. b) Ungdomsrådet følger valgperioden og velges for to år av gangen. c) Ungdomsrådet fremmer forslag til kandidater for valgnemnda, deriblant leder og nestleder. 5. Diverse bestemmelser a) Rådets leder er møteleder. b) Ved forfall skal rådets medlemmer snarest mulig melde fra til kontor for interne tjenester, slik at varamedlemmer kan innkalles. c) Møteinnkalling og referat sendes ut til både medlemmer og varamedlemmer. d) Kommunalsjef 2 har ansvar for veiledning og hjelp i rådets praktiske arbeid. e) Kommunalsjef 2 er sekretariat for ungdomsrådet, og underretter rådet om saker som gjelder unges levekår innen hele det kommunale felt. f) Fra ungdomsrådets møter føres protokoll som undertegnes av rådets leder, samt en (1) medlem. g) Rådets arbeid og funksjon evalueres gjennom årlig årsberetning. h) Medlemmene tilkommer reise- og møtegodtgjørelse etter gjeldende bestemmelser. i) Forslag til endring av vedtektene fremmes av ungdomsrådet og godkjennes av kommunestyret. Forslag møtekalender 2016: Mandag 21.mars Mandag 30.mai Side 10 av 65

11 Sak 2/16 Mandag 31.oktober Mandag 12.desember Skulle det bli behov for møter utenom disse datoer, vil dette bli annonsert. Er det noen barn - og unge som har saker som de ønsker at ungdomsrådet skal ta opp på sine møter, er det bare å ta kontakt med leder. Valg til ungdomsrådet i perioden : Til dette første formelle ungdomsrådet har kommunalsjef 2 fått inn valgbare kandidater som den kommunale valgnemnden kan velge blant. Ved neste valg vil avtroppende ungdomsråd fremme forslag til kandidater. Vedlegg: Side 11 av 65

12 Sak 3/ MAI KOMITÉ, SUPPLERINGSVALG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: C30 Arkivsaksnr.: 16/65 Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 9/16 Behandling: Hilde Andreassen ble foreslått som kommunens representant. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Hilde Andreassen velges som formannskapets medlem i 17. mai komiteen. Bakgrunn: I forbindelse med Grunnlovsjubileet ble det i 2014 nedsatt en egen jubileumskomité. Komitéen ble valgt av kommunestyret (sak 18/14). Felles 17. maifeiring var en del av jubileumsprogrammet. Jubileumskomitéen konkluderte med at felles 17. maifeiring var en suksess, og anbefaler at dette blir etablert som en tradisjon i Dønna kommune. I kommunestyremøtet (sak 25/15) ble det oppnevnt en 17. maikomité, som fikk ansvaret for planlegging og gjennomføring av felles 17. maiarrangement. I vedtaket står det at komiteen gjelder frem til kommunestyret bestemmer annet. Saksutredning: Kommunestyrets vedtak ga følgende 17. maikomité; - Ordfører - Formannskapsmedlem (en person) - Dønna IL Ungdom, leder - Rådmann - Kirkelig fellesråd, leder - Dønna Omsorgssenter, enhetsleder Som formannskapets medlem ble Dagfinn Ness Andreassen. Komiteen fungerte både godt og effektivt, og fjorårets fellesmarkering av nasjonaldagen ble nok en suksess. Administrasjonen ser ingen grunn til å foreslå endringer i organisering eller mandat. Side 12 av 65

13 Sak 3/16 Vurdering: Ness Andreassen er ikke lenger folkevalgt politiker i Dønna kommune. Følgelig er det nødvendig å oppnevne ett nytt komitémedlem, som representerer formannskapet. Ved at formannskapet er representert i komitéen får den nødvendige tyngde og det sikrer en best mulig kommunikasjon med den politiske delen av kommunens organisasjon. Saken fremmes uten innstilling, siden det er valg av en politisk representant. Vedlegg: Side 13 av 65

14 Sak 4/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets forslag til nytt inntektssystem for kommunene tas til orientering. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 12/16 Behandling: SV v/yngve Skei fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Dønna kommune finner ikke å kunne støtte forslaget til nytt inntektssystem for kommunene fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Den nordiske, og norske modellen med en desentralisert bosettingsstruktur har vært en suksess. Sammenlignet med andre europeiske land er dette et suksesskriterium i bildet når Norge i ulike kåringer kommer på topp, som et av verdens beste land å bo i. Vi ser derfor behov for å holde fast ved denne strategien framover. Dønna kommune ber om at det nye inntektssystemet utformes slik at det ivaretar muligheten til å bo, arbeide og drive næring i henhold til dagens etablerte kommunestruktur om det er et kommunalt ønske som det. Omlegging av småkommuneopplegget vil føre til at mindre kommuner mister inntekter, i og med at mer av tilskuddene skal gjøres innbyggeravhengige. Dette er vi imot. Kommunestrukturen trenger en styrking i årene framover om vi skal oppnå å sikre og heve kvaliteten på tjenestetilbudet i tråd med regjeringens målsettinger. Regjeringen må ikke gjøre inntektssystemet for kommunene til et virkemiddel i kommunereformen for å presse fram kommunesammenslåing. 2. Uttalelsen brukes som et grunnlag for en uttalelse som går fra Dønna kommune. 3. Det nedsettes et utvalg bestående av ordfører, varaordfører, Trine Sivertsen Hjortdahl og Yngve Skei som utformer et forslag til vedtak for kommunestyret 1. mars, som er høringsdato. Forslaget fra SV v/yngve Skei ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Side 14 av 65

15 Sak 4/16 1. Dønna kommune finner ikke å kunne støtte forslaget til nytt inntektssystem for kommunene fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Den nordiske, og norske modellen med en desentralisert bosettingsstruktur har vært en suksess. Sammenlignet med andre europeiske land er dette et suksesskriterium i bildet når Norge i ulike kåringer kommer på topp, som et av verdens beste land å bo i. Vi ser derfor behov for å holde fast ved denne strategien framover. Dønna kommune ber om at det nye inntektssystemet utformes slik at det ivaretar muligheten til å bo, arbeide og drive næring i henhold til dagens etablerte kommunestruktur om det er et kommunalt ønske som det. Omlegging av småkommuneopplegget vil føre til at mindre kommuner mister inntekter, i og med at mer av tilskuddene skal gjøres innbyggeravhengige. Dette er vi imot. Kommunestrukturen trenger en styrking i årene framover om vi skal oppnå å sikre og heve kvaliteten på tjenestetilbudet i tråd med regjeringens målsettinger. Regjeringen må ikke gjøre inntektssystemet for kommunene til et virkemiddel i kommunereformen for å presse fram kommunesammenslåing. 2. Uttalelsen brukes som et grunnlag for en uttalelse som går fra Dønna kommune. 3. Det nedsettes et utvalg bestående av ordfører, varaordfører, Trine Sivertsen Hjortdahl og Yngve Skei som utformer et forslag til vedtak for kommunestyret 1. mars, som er høringsdato. Bakgrunn: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, KMD, har sendt på høring forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Høringsfristen er 1. mars Departementet legger opp til å presentere et helhetlig forslag til nytt inntektssystem for kommunene i kommuneproposisjonen for Denne legges frem i mai med virkning fra Inntektssystemet for kommunene fordeler rammetilskuddet mellom kommunene og omfordeler skatteinntekter. Inntektssystemet består av flere elementer; innbyggertilskuddet, inkludert kostnadsnøkkelen i utgiftsutjevningen, de regionalpolitiske tilskuddene og de ulike skatteelementene. Dette utgjør ca. 75 % av kommunesektorenes samlede inntekter I høringsforslaget presenteres blant annet forslag til nye kostnadsnøkler for kommunene, inkludert en ny modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper, forslag til endringer i de regionalpolitiske tilskuddene og en beskrivelse av skatteelementene i inntektssystemet. Saksutredning: REGIONALPOLITISKE TILSKUDD For de regionalpolitiske tilskuddene, så ønsker regjeringen å knytte disse tettere opp mot distriktspolitikken for øvrig, forenkle tilskuddstrukturen og gjøre også disse mer nøytrale i forhold til kommunereformen. I høringen skisseres endringer i regionalpolitiske tilskudd i denne retningen. Side 15 av 65

16 Sak 4/16 Småkommunetilskudd, Nord-Norge og Namdalen tilskudd og distriktstilskudd Sør-Norge foreslås samlet i to nye tilskudd basert på følgende: Nord-Norge og Namdalen tilskuddet videreføres og slås sammen med småkommunetilskuddet for disse kommunene til et nytt Nord-Norgetilskudd. Distriktstilskudd Sør-Norge og småkommunetilskuddet slås sammen. Småkommunetilskuddet videreføres som et eget småkommunetillegg innenfor de to tilskuddene; Nord-Norgetilskuddet og Sør-Norgetilskuddet. Satsene på småkommunetillegget vil differensieres i forhold til kommunenes verdi på distriktsindeksen (indeks for grad av distriktsutfordringer). Det blir gjort justeringer i tilskuddene slik at mer enn i dag fordeles per innbygger. Konkrete modeller vil bli presentert i kommuneproposisjonen KOSTNADSNØKLER Kriteriene i kostnadsnøkkelen kan grovt sett deles i tre - alderskriterier - sosiale kriterier - strukturelle kriterier De to første sier noe om trekk ved befolkningen som påvirker etterspørsel etter tjenester og det siste sier noe om variasjoner i kostnadsforhold kommunene imellom, som delvis kan forklares med kommunestørrelse, bosettingsmønster osv. Delkostnadsnøklene for hver sektor utgjør til sammen hele kostnadsnøkkelen som legges til grunn ved utgiftsutjevningen. KMD har gjennomført analyser av alle kostnadsnøklene, og det foreslås endringer i nesten samtlige. Endringene er dog ikke større enn at de kan beskrives som en oppdatering av dagens. Hovedtrekkene i endringene er som følger: 1) Grunnskole. Delkostnadsnøkkelen har vært uendret siden % av kriteriet utgjøres av barn mellom 6-15 år. Antall innvandrerbarn 6-15 år vektes i tillegg som ekstrakriterie til totalt antall barn 6-15 år. Kriteriet norskfødte 6-15 år med innvandrerforeldre (ekskl. Skandinavia) tas ut. Generelt vil antall barn 6-15 år veie enda mer i den fremtidige kostnadsnøkkel. 2) Pleie og omsorg. Dagens kostnadsnøkkel har vært uendret siden Alderskriteriet utgjør over halvparten av vektingen i dagens kostnadsnøkkel, med høyest vekting av de eldste aldersgruppene - over 67 år. Innbyggere 0-66 år vektet opp, mens innbyggere over 90 år og psykisk utviklingshemmede over 16 år vektes ned. Mindre vekting av psykisk utviklingshemmede vil også berøre toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. 3) Barnehage. Side 16 av 65

17 Sak 4/16 Delkostnadsnøkkelen ble innført i 2011 samtidig med innlemming av øremerkede tilskudd til barnehager. Justert i 2012 når kontantstøtte til 2 åringer ble avviklet. Kontantstøttekriteriet fikk lavere vekt, og alderskriteriet fikk større vekt. Ingen endring i kriterier. Men det er også skissert en alternativ modell der den viktigste forskjellen er at utdanningskriteriet erstattes med antall heltidsansatte år. Den alternative modellen har noe lavere forklaringskraft, men vurderes også som et godt alternativ. Endringen i forhold til redusert betaling og gratis kjernetid er ikke tatt med i denne vurderingen. Dette kan gi kommuner med mange lav inntektsfamilier betydelig større utgifter enn øvrige kommuner. Departementet arbeider videre med å se på dette forholdet. 4) Kommunehelsetjeneste. Denne har vært uendret siden 2011, og består av alderskriteriet, dødelighet og bosettingskriterier. Analyse av dagens utgifter viser at det fortsatt er kostnadsulemper knyttet til spredt bosetting og kommunestørrelse. I den nye analysen har kriterier som antall arbeidsledige, lav inntekt, antall flyktninger, uføre og eneforsørgere vært vurdert. Det legges større vekt på kriteriet innbyggere 67 år og over samtidig som kriteriet for dødelighet tas ut. 5) Barnevern. Dagens kostnadsnøkkel ble innført i 2011, og består av alderskriterium 0-11 år, barn 0-15 år med enslige forsørgere og antall personer med lav inntekt. Det legges større vekt på barn 0-15 år med enslig forsørger og personer med lav inntekt, mens innbyggere 0-22 år får mindre vekt. Det har vært gjennomført analyser for å forsøke å ta med et rus- og psykiatrikriteriet i delkostnadsnøkkelen. Departementet mener at et slikt kriterium blir for usikkert. Dette gjelder spesielt i små kommuner hvor tallene blir så små at de ikke kan oppgis på grunn av krav til anonymitet, og departementet vil arbeide videre med å finne en løsning for å få dette med. 6) Sosialtjenesten. Dagens delkostnadsnøkkel består av flere levekårskriterier som antall uføre, antall flyktninger uten integreringstilskudd, antall skilte og antall med lav inntekt. Urbanitetskriteriet erstattes ut med aleneboende år. Dette er ment å bedre fange opp utgifter til sosialhjelp, siden en betydelig andel av sosialhjelpsmottakere er aleneboende år. 7) Landbruk. Landbrukskriteriet består igjen av 4 kriterier antall landbrukseiendommer, totalt areal i kommunen, antall driftsenheter, og dyrket areal. Kriteriet dyrket areal går ut, og kriteriet antall jodbruksenheter (driftsenheter) vektes betydelig opp. Side 17 av 65

18 Sak 4/16 8) Administrasjon og miljø. Denne kostnadsnøkkelen ble også etablert i Den består av 3 kriterier: antall innbyggere(85,2 %), basiskriteiet (11,7 %) og landbrukskriteriet (3,1 %) Ingen endring i kriteriene. STRUKTURKRITERIUM KMD foreslår at et nytt strukturkriterium, der kommuner som har smådriftsulempene som ikke fullt ut kan anses som ufrivillige, skal få en reduksjon i den delen av tilskuddet som knyttes til det såkalte basiskriteriet. Departementet tar sikte på å innføre en modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper i kommunal tjenesteproduksjon og administrasjon, gjennom et kriterium som sier noe om reiseavstander. Større avstandene dess større del av smådriftsulempene ufrivillige. Disse kommunene vil fortsatt få full kompensasjon. Kommunene som frivillig er små, vil ikke lengre få full kompensasjon for smådriftsulemper gjennom utgiftsutjevning.. Kommunesektorens samlede inntekter vil ikke bli berørt av dette, fordi reduksjonen i basistilskudd vil bli beholdt i det samlede inntektssystemet. Basiskriteriet fordeler i dag et tilskudd med et likt beløp (ca. 13,2 millioner kroner) pr. kommune. KMDs forslag vil føre til at kommunene vil få et tilskudd på mellom 0 og 13,2 millioner kroner avhengig av reiselengde. I praksis vil det bli fastsatt en grenseverdi for hvor lang reiselengde som tilsier full kompensasjon. Borge-utvalget vurderte en grense for full verdi på basiskriteriet - lik gjennomsnittlig reiselengde for å nå sentrum i grunnkretser på til sammen innbyggere. Er avstanden over denne grenseverdien tilsier det fortsatt full kompensasjon. Kommer kommunen under grenseverdien, så vil den få trekk i kompensasjonen I forslaget er det de store kommunene som tjener mest på omleggingen av basistilskuddet, mens kommuner i sjiktet til innbyggere er de som taper mest. SKATT Skatteinntekter utgjør ca. 40 % av kommunens inntekter. Skatteelementene består av tre deler 1) Fastsetting av skattens andel av de samlede inntektene 2) Hvilke skatter som skal tilfalle kommunene 3) Graden av utjevning av skatteinntekter mellom kommunene Innretningen av skatteelementene er en vurdering av balansen mellom to hensyn; a) Lokal forankring av inntektene b) Likeverdige tjenester Det siste tilsier en lavere skatteandel og/eller høyere utjevning av skatteinntektene, mens det første tilsier en høyere skatteandel og/eller en lavere utjevning. Side 18 av 65

19 Sak 4/16 Fra og med 2017 vil kommunene bli tilført inntekter via en ny modell for selskapsskatt. Denne skal være basert på vekst i lokal verdiskapning, og skal gi kommunene et sterkere insentiv til å legge til rette for næringsutvikling. Kommuner med vekst i lønnssummen i private foretak over en periode på fire år vil motta en andel av den nye selskapsskatten som skal inngå i skatteutjevningen. Vurdering: Tabellene nedenfor viser konsekvensene av de ulike endringene, for Dønna kommune. Den observante leser vil se at det er ett avvik på 1 000,- mellom summen i første tabell og tilsvarende sum i den tredje. Dette er en konsekvens av avrunding, som gir ulikt utslag i de to tabellene. I forhold til faktisk konsekvens har dette ingen betydning. Tabellen viser konsekvensene av endringene i delkostnadsnøklene. Endringer i kriterieverdier, vekting av kriteriene endringene i de ulike tjenestenes andel av samlede utgifter er summert. ENDRING I FORHOLD TIL KR/INNBYGGER KR/ÅR 2016 Pleie og omsorg -239, ,- Grunnskole -903, ,- Barnehage 482, ,- Administrasjon, miljøvern og -648, ,- landbruk Sosialtjeneste 420, ,- Kommunehelsetjenester 377, ,- Barnevern 22, ,- Sum -489, ,- Tabell som viser konsekvensen (netto omfordeling) for Dønna kommune ved bruk av ulik grenseverdi for strukturkriteriet. GRENSEVERDI 25,4 KM 16,5 KM 13,2 KM Kr/innbygger 538,- 396,- 333,- Endring kr/år , , ,- Gjennomsnittlig reiseavstand for å nå 5000 innb.: 35,8 km Tabellen viser summen av effektene for Dønna kommune i forhold til 2016, ved bruk av strukturkriteriet og de tre alternativene til grenseverdi i antall kilometer. ENDRING 25,4 km 16,5 km 13,2 km Utgiftsutjevning , , ,- Struktur , , ,- Kr/år , , ,- Utgiftsutjevning -489,- -489,- -489,- Side 19 av 65

20 Sak 4/16 Struktur 538,- 396,- 333,- Kr/innbygger 49,- -93,- -156,- Innføring av ett nytt inntektssystem for kommunene, basert på de forslagene som ligger i høringsnotatet, vil gi Dønna kommune en endring i det statlige rammetilskuddet i intervallet mellom ,- til ,-. Hvordan ny selskapsskatt, som skal inngå i skatteutjevningen, vil slå ut blir ikke klart før forslaget fremmes i mai For Dønna kommune er endringene, slik de fremstår før endringene i selskapsskattene, relativt små. Det er andre faktorer, slik som innbyggertall og demografi, som påvirker rammeoverføringene i større grad. Uansett så vil redusert overføring utløse behov for nye innsparinger. Kommunenes Sentralforbund (KS) vil behandle sin høringsuttalelse Formannskapet i Dønna kommune har møte påfølgende dag. Det gjør det mulig å legge KS sin uttalelse frem i møtet og eventuelt la denne inngå i formannskapets forslag til høringsuttalelse fra Dønna kommune. Med høringsfrist vil høringsuttalelsen også kunne behandles av kommunestyret, i deres møte samme dato. Å forfatte en konkret høringsuttalelse er en møysommelig oppgave, da det er komplekse formler som ligger bak de tallene som er presentert i saksutredningen. Ett tiltak/endring, som i utgangspunktet ser ut til å være positivt for Dønna kommune, kan til slutt vise seg å ha motsatt effekt. Rådmannen finner det likevel, selv uten forslag til høringsuttalelse, rett og riktig å legge saken frem til politisk behandling. I utgangspunktet som en orientering, slik at effektene av endringene i inntektssystemet blir gjort kjent og kan vurderes i sammenheng med budsjettarbeid og kommunens tjenesteproduksjon. Vedlegg: Side 20 av 65

21 Sak 6/16 HELGELAND REGIONRÅD - PARTNERSKAP MED NORD-NORGES EUROPAKONTOR Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 15/174 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Dønna kommune støtter Helgeland Regionråds søknad om å bli partner i North-Norwegian European Office Brussel i to år, med mulighet for utvidelse av perioden. Kostnaden med partnerskapet fordeles slik: Første året, 2016, dekkes hele kontingenten/medlemskapet på kr ,- av Helgeland Regionråd IKS. Andre året, 2017, fordeles kontingenten med kr ,- av Helgeland Regionråd IKS og kr ,- fordels likt på medlemskommunene. For Dønna kommune vil dette utgjør kr ,- pr. år. Forlenges partnerskapsperioden, blir kostnaden fordelt som i 2017, om ikke annet blir vedtatt. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 13/16 Behandling: AP v/john-erik S. Johansen fremmet følgende forslag til vedtak: Punkt 1: Som rådmannens innstilling. Punkt 2 Finansieringen belastes Helgeland Regionråd i sin helhet. Ved evaluering og eventuell forlengelse så sendes evt. finansiering tilbake til vedtak hos kommunene for ny behandling. Det ble først votert over rådmannens innstilling. Ingen stemte for rådmannens innstilling. Forslaget fra AP v/john-erik S. Johansen ble vedtatt mot 2 stemmer. Vedtak: 1. Dønna kommune støtter Helgeland Regionråds søknad om å bli partner i North- Norwegian European Office Brussel i to år, med mulighet for utvidelse av perioden. 2. Finansieringen belastes Helgeland Regionråd i sin helhet. Ved evaluering og eventuell forlengelse så sendes evt. finansiering tilbake til vedtak hos kommunene for ny behandling. Bakgrunn: Side 21 av 65

22 Sak 6/16 Helgeland Regionråd har i flere anledninger besøkt North-Norwegian European Office Brussel, og spørsmålet om partnerskap har kommet opp. Helgeland Regionråd har også tidligere diskutert mulighetene til partnerskap i North-Norwegian European Office Brussel. Saksutredning: I forbindelse med kontorets styremøte i november 2015 ble regionrådet invitert til å overvære møtet i Brussel. Odd Eriksen møtte som observatør. Styret i Brusselkontoret har tidligere satt ned et utvalg som skulle evaluere kontoret; arbeidsoppgaver, arbeidsform, organisering, partnerskap, måloppnåelse, o.l. Med bakgrunn i utvalgets arbeid ønsket ikke styret å behandle Helgeland Regionråds forespørsel før styret hadde fått rapporten til behandling. Styret fikk rapporten til behandling i styremøtet 11. nov. Etter debatten i møtet vedtok styret å sette rapporten på dagsorden til ny behandling i neste styremøte. Det er imidlertid klart at eierne, Nordland-, Troms- og Finnmark Fylkeskommune, ønsker nye partnere velkommen. Dagens partnere; Tromsø Kommune, Salten Regionråd, Universitetet i Tromsø Norges Arktiske universitet, NOR Universitet, NHO Nordland og Norges Råfisklag hadde en del kritiske kommentarer til evalueringsrapporten; Manglet dybde i evalueringen Lite fokus på effekt, mye aktivitetsmål Utvalget burde tatt for seg to helt sentrale saker; EU sin Nordområdepolitikk og differensiert arbeidsgiveravgift - og vurdert kontorets innsats i forhold til disse arbeidsoppgavene. For mye fokus på viktigheten av institusjonene, jfr. fylkeskommunene, og for lite fokus på kvaliteten av det de gjør. Hva betyr effektive styremøter? Viktigere med gode styremøter. Positivt at nye partnere ønskes velkommen. Uenig i at partnerne skal ut av styret og krever 2 partnerrepresentanter i styret. Mangler analyse av kontorets kapasitet og forholdet til økonomi. Manglende dybdeanalyse i hvordan fremme Nord-Norges interesser i Brussel. I tillegg til å etablere allianser med andre land, burde kontoret ha fokus på å etablere allianser med de andre regionale kontorene, f.eks. Vestlandet. For lite koordinering fra Nord-Norge. Stiller spørsmål ved om kontoret er gode på å «selge» Nord-Norge. Vi trenger ikke Brussel-kontoret for å treffe politisk ledelse i fylkeskommunene. Uenig i at Brussel-kontoret er fylkeskommunenes lobbyorganisasjon. Bør være landsdelens lobbyorganisasjon. Bør vektlegge åpne og inkluderende møter. Styrepapirene må gå til partnerne også. Partnerne vil være med i den videre prosessen. Neste styremøte legges til Kirkenes i forbindelse med Kirkeneskonferansen februar Deretter blir det et utvidet styremøte/seminar april i tilknytning til Seafood Expo Global Brussel. Ordførerne/rådmenn i Helgeland Regionråd møtte Brussel-kontorets direktør Trond Haukanes i Bodø 13. jan Hvis Helgeland regionråd skal få god uttelling på medlemskapet, må en drøfte med næringslivet og prøve å få etablert egne prosjekter. Side 22 av 65

23 Sak 6/16 Økonomi. Eierne betaler et årlig bidrag på kr ,- pluss div driftsutgifter. Partnerne betaler deltakerkontingent kr ,- pr år. Salten Regionråd har organisert sin betaling slik; Hver kommune av de 9 kommunene betaler kr ,- pr år. Salten Regionråd betaler kr ,- pr år. Brussel-kontorets budsjett 2015 balanseres med kr ,-. Sekretariat i Helgeland Regionråd forslår at kostnaden med partnerskapet fordeles slik: Første året, 2016, dekkes hele kontingenten/medlemskapet på ,- av Helgeland regionråd IKS. Andre året, 2017, fordeles kontingenten mellom regionrådet og medlemskommunene. Kr ,- belastes Helgeland regionråd IKS, og fordels likt på de 7 medlemskommunene ( kr/år). Forlenger partnerskapsperioden blir kostnaden fordelt som i 2017 hvis ikke annet blir vedtatt. Vurdering: meget viktig marked for de store eksportindustrier på Helgeland sjømat og olje/gass. Ved siden av Norges offisielle EU-delegasjon har en rekke næringsorganisasjoner, Ngo-er (Nongovernmental organization) i og større bedrifter etablert kontorer som jobber tett opp mot EUsystemet. Skal Helgeland etablerer kontakt i/med en relevant organisasjon eller relevant kontor i EU sin hovedstad, er North-Norwegian European Office Brussel er relevant forum, jfr. dets eiere og øvrige partnere. Når muligheten til å gå inn som partner åpner seg, er det rett å ta dette opp til vurdering. For Dønna kommune er det ikke innlysende hva som er de konkrete gevinstene av ett slikt samarbeid. Ser man på det geografiske området under Helgeland Regionråd, eller hele Helgeland, er de konkrete utfordringene og mulighetene tydeligere. En anbefaling fra Dønna kommune, i forhold til Helgeland Regionråds søknad om å bli partner i North-Norwegian European Office Brussel i to år, bør vurderes i dette perspektivet. Rådmannen vil på det grunnlaget anbefale utprøving av partnerskapet i 2016 og De direkte kostnadene knyttet til partnerskapet er relativt beskjedne. Skal investeringen ha effekt må det arbeides i partnerskapet, og kostnadene knyttet til dette er ikke vurdert. For 2016 vil ett partnerskap ikke belaste kommunens budsjett/regnskap. Kostnaden for 2017 må eventuelt innarbeides i budsjettet for Vedlegg: i NGO, ikke-statlig organisasjon, er en samlebetegnelse på frivillige organisasjoner. I internasjonal sammenheng betyr NGO at organisasjonen(e) har offisiell status i FN og dermed anledning til å sende delegater til internasjonale konferanser. I vanlig språkbruk er NGO betegnelse på alle organisasjoner som ikke er statlige organer, dvs. også nærings- og fagorganisasjoner. (Kilde: Store Norske Leksikon) Side 23 av 65

24 Sak 6/16 FJERNE MIDLER SATT AV TIL MILJØRETTET HELSEVERN - BUDSJETT 2016 Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/31 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar å fjerne ,- som er satt av til miljørettet helsevern Ansvar 1600 Driftstilskudd, art Kjøp av andre kommuners tjenester. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 5/16 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar å fjerne ,- som er satt av til miljørettet helsevern Ansvar 1600 Driftstilskudd, art Kjøp av andre kommuners tjenester. Bakgrunn: Ved kommunestyrets behandling av budsjett 2016 og økonomiplan ble det i møtet fjernet midlene avsatt til miljørettet helsevern f.o.m Saksutredning: Midlene satt av til miljørettet helsevern har ikke vært i bruk de siste årene. Dette da tjenesten som vi kjøpte i Alstahaug kommune ble lagt ned. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skoler er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven (fra erstattet av folkehelseloven) og ble iverksatt i Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager og skoler fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Forskriften slår klart fast at det er virksomhetsleder, dvs. rektor eller styrer, som står ansvarlig for å påse at bestemmelsene i, eller i medhold av forskriften overholdes. Virksomhetslederne skal rette seg etter de pålegg som kommunestyret til enhver tid gir. Virksomhetens eier skal påse at det er etablert et internkontrollsystem. Arbeidet med godkjenning og oppfølging innenfor miljørettet helsevern i skoler og barnehager krever derfor involvering av og samarbeid mellom ulike aktører og ulik kompetanse i kommunen sentralt: Side 24 av 65

25 Sak 6/16 Miljø- og helsefaglig ansvarlige, ansvarlige for eiendom og drift og ansvarlige for det innholdsmessige eierskapet i skoler og barnehager (oppvekstfaglig ansvarlig). De miljø- og helsefaglig ansvarlige har ansvar for godkjenning og tilsyn av virksomhetene, de eiendomsansvarlige har ansvar for bygningsmessig eierskap og drift mens de oppvekstsansvarlige representerer virksomhetsledernes arbeidsgiver og overordnet myndighet i forhold til innhold i skoler og barnehager. Kommunen ved kommunelege 1 har ansvar for godkjenning og tilsyn i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Og det er denne tjenesten Dønna kommune tidligere kjøpte hos Alstahaug kommune. Vurdering: De kommunale skolene i Dønna er enda ikke godkjente. Dette da tidligere startet godkjenningsprosess ble satt på vent til Alstahaug kommune fikk tjenesten opp å gå igjen. Kommunelege 1 har signalisert at kommunen har liten kompetanse på området og heller ingen tidsressurs avsatt, og at det derfor er ønskelig med ekstern bistand for å få dette gjort på en forsvarlig måte. Det ble derfor tatt kontakt med Stamina Helse som er vår bedriftshelsetjeneste og bedt om at de bidrar i prosessen med å få godkjent skolene i løpet av våren Dette er lagt inn i handlingsplanen for 2016 og belastes dermed at den ressursen som vi bruker til bedriftshelsetjenesten. Målet er at vi skal få gjennomført tilsyn med påfølgende avviksbehandling og godkjenning i løpet av våren Dette krever selvfølgelig at arbeidet prioriteres av kommunelege1 på bekostning av andre kommunale helsetjenester. Stamina Helse bidrar med utarbeiding av godkjenningsdokument og gjennomføring av nødvendige målinger (luft, lys m.m.). Midlene satt av i budsjettet kan dermed fjernes da vi bruker allerede avsatte midler til bedriftshelsetjeneste til formålet. Vedlegg: Side 25 av 65

26 Sak 7/16 DIVERSE KUTT RÅDMANN OG STAB - BUDSJETT 2016 Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/30 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar kutt på ,- på følgende ansvarsområde og kontoarter: 1) ,- på ansvar 1100 kontoart ) ,- på ansvar 1100 kontorart ) ,- på ansvar 1450 kontoart ) ,- på ansvar 1700 kontorart Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 6/16 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar kutt på ,- på følgende ansvarsområde og kontoarter: 1) ,- på ansvar 1100 kontoart ) ,- på ansvar 1100 kontorart ) ,- på ansvar 1450 kontoart ) ,- på ansvar 1700 kontorart Bakgrunn: Ved kommunestyrets behandling av budsjett 2016 og økonomiplan ble det i møtet lagt inn en reduksjon på ,- i budsjett ansvarsområde 1100 Rådmannens stab og ansvarsområde 1450 Kultur. Saksutredning: Det foreslås at kuttene gjennomføres på følgende ansvarsområder: 1100 Rådmannens stab, kontoart Andre avgifter og gebyrer, lisenser m.v: , Rådmann og stab, kontoart Bevertning/møteutgifter: , Kultur, kontoart Vedlikehold ytre anlegg: , IKT, kontoart Andre avgifter og gebyrer, lisenser m.v: ,- Side 26 av 65

27 Sak 7/16 Dette utgjør til sammen kutt på ,- Vurdering: For å oppnå kuttene har en sagt opp tjenestene «Infotjenester» og «Bedre kommune». Dette utgjør til sammen kutt på ,-. Dette medfører blant annet at vi ikke kan kjøre brukerundersøkelser gjennom «Bedre kommune». Kutt i vedlikehold ytre anlegg på 5.000,- vil redusere mulighetene til å vedlikeholde/sette ut blomster ved bautaer o.l. Avtalen med Dønna idrettslag om vedlikehold av kunstgressbane og avtale om klipping med lokalutvalgene på Glein og Nord-Dønna videreføres. Kutt i posten bevertning/møteutgifter krever en strammere styring av disse utgiftene. Vedlegg: Side 27 av 65

28 Sak 8/16 REDUKSJON UTGIFTER TIL FOLKEVALGTE - BUDSJETT 2016 Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: 082 Arkivsaksnr.: 16/28 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar å redusere budsjett ansvar 1000 Folkevalgte styringsorgan med ,-. Kuttene fordeles på følgende poster: Bevertning/møteutgifter , Reiseutgifter 5.000,- Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 7/16 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar å redusere budsjett ansvar 1000 Folkevalgte styringsorgan med ,-. Kuttene fordeles på følgende poster: Bevertning/møteutgifter , Reiseutgifter 5.000,- Bakgrunn: Ved kommunestyrets behandling av budsjett 2016 og økonomiplan ble det i møtet lagt inn reduksjon på ,- i budsjett ansvarsområde 1000 Folkevalgte styringsorgan. Tiltaket ble lagt inn for å oppnå en besparing på 3 %. Det samme innsparingskravet som ble lagt til alle enhetene. Saksutredning: Med utgangspunkt i foreløpig regnskapstall har vi et overforbruk på ansvar 1000 Folkevalgte styringsorgan i Budsjett og regnskap for 2014 var i balanse. Noe som indikerer at en har et stramt budsjett i utgangspunktet og at en må ha fokus på å holde utgiftene nede. Det vil si at et kutt på ,- fordelt på postene Bevertning/møteutgifter og Reiseutgifter kan medføre: Side 28 av 65

29 Sak 8/16 Kutte ut matservering på politiske møter. Konsekvens inntektene til ASVO reduseres (handlet for ,- i 2015). Redusere deltakelse på konferanser, politisk møter m.m. Avslutte ordningen med utdeling av fallossmykker (sparer 500,- pr smykke/pr barn) Slutt på utdeling av gave fra ordfører Vurdering: Dønna kommune står ovenfor store kutt som medfører endring i tilbud til brukere av våre tjenester og nedbemanning hvor ansatte mister jobbene sine. Det gjennomføres kutt på alle enheter unntatt Voksenopplæringen og Landbruk. Det kan derfor være et viktig signal at det også gjennomføres kutt i utgiftene til de folkevalgte. Selv om det allerede uten tvil er et stramt budsjett på forbrukssiden. Budsjettet som helhet har en økning. Dette i forbindelse med økning av den politiske ledelsen i kommunen fra 100 % stilling til 120 % stilling, noe som utgjør en økning av budsjettet på ,- Vedlegg: Budsjett 2015 med forbruk (utskrift ) Side 29 av 65

30 Sak 9/16 HJEMMETJENESTEN - NEDBEMANNING Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 474 Arkivsaksnr.: 15/1089 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/16 Administrasjonsutvalget /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at stillingshjemmel som psykiatrisk sykepleier i Hjemmetjenesten skal reduseres fra 100 % til 50 % - stilling med virkning f.o.m Rådmannen gis nødvendige fullmakter for å kunne gjennomføre vedtaket. 2. Kommunestyret godkjenner at 50 % - stilling som psykiatrisk sykepleier er stilt i vakanse i perioden Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å revidere årsbudsjettet for 2016 i tråd med dette vedtak. Behandling/vedtak i Administrasjonsutvalget den sak 1/16 Behandling: Det ble fremmet følgende forslag fra SV v/yngve Skei: 1. Kommunestyret vedtar at stillingshjemmel som psykiatrisk sykepleier i Hjemmetjenesten skal opprettholdes. 2. Som rådmannens innstilling 3. Som rådmannens innstilling Det ble votert over punkt 1 først. Rådmannens innstilling ble vedtatt med 4 stemmer. 1 stemme ble avgitt for forslaget fra SV v/yngve Skei. Punkt 2 og 3 ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar at stillingshjemmel som psykiatrisk sykepleier i Hjemmetjenesten skal reduseres fra 100 % til 50 % - stilling med virkning f.o.m Rådmannen gis nødvendige fullmakter for å kunne gjennomføre vedtaket. 2. Kommunestyret godkjenner at 50 % - stilling som psykiatrisk sykepleier er stilt i vakanse i perioden Side 30 av 65