Utbygging Eidsvoll Hamar (UEH) Gardermobanen (Gardermoen) Eidsvoll Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Venjar Langset og Kleverud Sørli

Transkript

1 Utbygging Eidsvoll Hamar (UEH) Gardermobanen (Gardermoen) Eidsvoll Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Venjar Langset og Kleverud Sørli Venjar Langset og Kleverud Sørli. En del av InterCity utbyggingen Komplett detalj- og reguleringsplan MB PIC SMS Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: Gardermobanen (Gardermoen) - Eidsvoll Dovrebanen (Eidsvoll) - Hamar Venjar Langset, Kleverud Sørli Antall sider: 15 Produsent: Dr.Ing. A.Aas-Jakobsen AS Prod.tegn.nr.: Venjar Langset og Kleverud Sørli. Erstatning for: Erstattet av: Prosjektnr.: / Dokument-/tegningsnummer: Revisjon: Parsell: Enterprise: 00 UEH-01 FDV-dokument-/tegningsnummer: NA FDV-rev.: NA

2 2 av 15 INNHOLD 1 INNLEDNING GRUNNFORHOLD LOKALITETER REGISTRERT HOS MILJØMYNDIGHETENE UNDERSØKELSER UTFØRT I FELLESPROSJEKTET E6-DOVREBANEN Kleverud Sørli Venjar Langset Anbefalt massehåndtering i Fellesprosjektet Utlekkingsforsøk på jernbanepukk Sedimentprøver i Vorma INFORMASJON FRA ANDRE RELEVANTE KILDER Bransjesøk på Gulesider.no og Google Bildearkivet ved lokale bibliotek Nedgravde oljetanker Virksomheter med utslippstillatelse fra Miljødirektoratet NGIs prosjektarkiv SVARTELISTEDE PLANTEARTER KONKLUSJONER REFERANSER... 15

3 3 av 15 1 INNLEDNING Det skal utarbeides reguleringsplan for Inter City på strekningene Venjar Langset og Kleverud Sørli på Dovrebanen. Jernbaneverket (JBV) har engasjert Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen AS (AAJ) til å utarbeide detalj- og reguleringsplan, NGI er engasjert som underleverandør på geoteknisk og miljøteknisk rådgivning. Dette notatet presenterer resulater fra en skrivebordsundersøkelse for vurdering av potensielt forurenset grunn innenfor eller i nærheten av jernbanetraseene (figur 1 og 2). Skrivebordkartleggingen omfatter søk på aktuelle kilder, slik som miljødirektoratet.no, miljøstatus.no, NGUs hjemmesider, seeiendom.no, Gulesider.no, Google, kommunens hjemmesider og NGIs prosjektarkiv. Sørli Kleverud Figur 1 Den aktuelle strekningen Kleverud Sørli er markert med sort strek.

4 4 av 15 Langset Venjar Figur 2 Den aktuelle strekningen Venjar Langset er markert med sort strek.

5 5 av 15 2 GRUNNFORHOLD I følge NGUs bergrunnskart (Figur 3) varierer berggrunnen langs strekningen mellom øyegneis / granitt og glimmergneis / glimmerskifer / metasandstein / amfibolitt. Det er forbundet høy risiko for radongass fra de førstnevnte bergartene. Dette må tas hensyn til ved gjenbruk eller omdisponering av bergmasser fra denne strekningen. Sørli Klever Figur 3 Berggrunnskart Kleverud Sørli (fra ngu.no)

6 6 av 15 Berggrunnen mellom Venjar og Langset består ifølge NGUs bergrunnskart (Figur 4) av granodiorittisk til tonalittisk gneis, med linser eller små kropper av granitt og pegmatitt. Det er liten risiko for radongass fra denne type bergmasser og gjenbruk eller omdisponering av bergmasser bør være uproblematisk. Langset Venjar Figur 4 Berggrunnskart Venjar Langset (fra ngu.no) Ifølge berggrunnskartene er det ikke forekomster av alunskifer eller andre potensielt syredannende bergarter i grunnen langs traseen. Dersom man påtreffer svart leirskifer må det tas representative prøver for klassifisering, for å sikre riktig massehåndtering av eventuelle sprengsteinmasser.

7 7 av 15 Løsmassekartet fra strekningen (Figur 5) viser betydelige variasjoner i forekomsten av løsmasser langs strekningen, og det kan påtreffes bart fjell, morene, breelvavsetninger, bresjøavsetninger og torv/myr. Sørli Kleverud Figur 5 Løsmassekart Kleverud Sørli (fra ngu.no)

8 8 av 15 Løsmassekartet fra strekningen Venjar - Langset (Figur 6) viser også forskjellige typer løsmasser som forekommer langs strekningen. Fra Venjar og til et stykke nord for Eidsvoll er det hovedsakelig tykke marine avsetninger, med noen elveavsetninger langs Vorma. Lenger nord og opp til Minnesund og Langset er det elveavsetninger og noen breelvavsetninger. Langset Venjar Figur 6 Løsmassekart Venjar Langset (fra ngu.no)

9 9 av 15 3 LOKALITETER REGISTRERT HOS MILJØMYNDIGHETENE I Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase er det ikke registrert noen lokaliteter med forurenset grunn, og på miljøstatus.no er det ikke registrert landbaserte industrilokaliteter i nærheten av dagens jernbane på strekningen. Den nye jernbanetraseen går imidlertid inntil det tidligere Tangen metallstøperi, markert med svart ring på figur 7 (lokalitetsnummer , gnr./bnr. 166/6 i Stange kommune), og det er mulig at deler av eiendommen blir berørt av jernbaneprosjektet. Det er et tidligere deponi knyttet til lokaliteten, og det ble i påvist metallkonsentrasjoner opp til tilstandsklasse 5. Opprydding er foretatt og deponiet er dekket til. Status i Miljødirektoratets grunnforurensningsbase er påvirkningsgrad 02 - Lite/Ingen kjent påvirkning med dagens areal/resipientbruk. Sørli Kleverud Figur 7 Lokaliteter med forurenset grunn på strekningen Kleverud Sørli registrert i Miljøstatus.no (markert med grønne og gule trekanter)

10 10 av 15 I Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase er det registrert en lokalitet med forurenset grunn langs strekningen Venjar Langset, Mork Gård, m fra jernbanen (sort sirkel, figur 8). Lokaliteten er beskrevet som et deponi med påvirkningsgrad 2: Akseptabel forurensning med dagens areal- og resipientbruk. Det er lite sannsynlig at lokaliteten påvirker jernbanen i betydelig grad. Øvrige registrerte lokaliteter i grunnforurensningsdatabasen er for langt unna til å kunne påvirke jernbanen. Det er ikke registrert landbaserte industrilokaliteter i nærheten av jernbanen på denne strekningen. Langset Venjar Figur 8 Lokaliteter med forurenset grunn på strekningen Venjar Langset registrert i Miljøstatus.no (markert med grønne, gule og røde trekanter)

11 11 av 15 4 UNDERSØKELSER UTFØRT I FELLESPROSJEKTET E6-DOVREBANEN I forkant av fellesprosjektet mellom Jernbaneverket og Statens vegvesen ble det gjennomført prøvetaking av jord langs både veg og bane (Fellesprosjektet 2010). Langs veg var 15 av 31 jordprøver forurenset, mens tilsvarende for bane var 18 av 29 prøver. 4.1 Kleverud Sørli Av prøvene tatt langs bane er tre prøver tatt ved Kleverud og fem prøver tatt ved Espa. Øvrige jordprøver er tatt sør for Kleverud og er således ikke relevant for parsellen Kleverud Sørli. De analyserte jordprøvene tatt ved Kleverud var lett forurenset (tilstandsklasse 2) av metallene arsen og kadmium, mens prøvene tatt ved Espa var forurenset av olje og/eller PAH opp til tilstandsklasse 5. I en av prøvene fra Espa stasjon ble det påvist benso(a)pyren i konsentrasjon som overskrider tilstandsklasse 5. Slike masser vil ved oppgraving og deponering bli klassifisert som farlig avfall. Sterk forurensning må fjernes og disse massene kan ikke gjenbrukes i prosjektet. 4.2 Venjar Langset Av prøvene tatt langs bane er kun tre prøver tatt ved Langset. Øvrige jordprøver er tatt nord for Langset og er således ikke relevant for parsellen Venjar Langset. Av prøvene tatt ved Langset var en sandprøve forurenset av metallene arsen (tilstandsklasse 3) og kadmium (tilstandsklasse 2), mens de to andre prøvene var rene. 4.3 Anbefalt massehåndtering i Fellesprosjektet Anbefaling for håndtering av masse fra disse områdene var lokalt gjenbruk/gjenplassering av masser som må flyttes. Gjenbruken må risikovurderes og det må søkes kommunen om tillatelse (Fellesprosjektet 2010). 4.4 Utlekkingsforsøk på jernbanepukk Det ble i Fellesprosjektet utført utlekkingsforsøk på pukk (30/50 mm) (Fellesprosjektet 2011). Resultatene viste lav utlekking av metaller fra hel jernbanepukk. Konklusjonen var at det ikke ville være noe problem med utlekking av metaller fra pukk ved en eventuell utfylling av pukk langs Mjøsa. 4.5 Sedimentprøver i Vorma Miljøprøvetaking av elvebanksedimenter i Vorma nord for Eidsvoll stasjon viste at alle de undersøkte sedimentprøvene var rene (Asplan Viak 2009).

12 12 av 15 5 INFORMASJON FRA ANDRE RELEVANTE KILDER 5.1 Bransjesøk på Gulesider.no og Google Det ble utført søk på Gulesider.no etter bransjer som kan føre til forurensning av grunnen, slik som bensinstasjoner, gartnerier, verksteder osv. I tillegg er det søkt på Google og lett etter lokaliteter på Google Maps, finn.no og seeiendom.no. Det er ikke betydelig industri langs jernbanen og de registrerte relevante funnene er vist i tabell 1. Tabell 1 Oversikt over bransjer med mulig forurenset grunn langs jernbanen Bransje Navn Adresse Avstand til dagens jernbanespor Bensinstasjon Espa Servicesenter AS 2338 Espa 200 m Bilforhandler Eidsvoll Bilsenter AS Botshaugtangen 2080 Eidsvoll 100 m Tømmerterminal Sørli Tømmerterminal Sørli, 2335 Stange 0 m 5.2 Bildearkivet ved lokale bibliotek Det har ikke blitt utført søk i bildearkivet ved Stange eller Eidsvoll biblioteker, ettersom det ikke anses som relevant på bakgrunn av øvrige funn i denne skrivebordskartleggingen. 5.3 Nedgravde oljetanker Det er ikke gjennomført søk på hvor nedgravde oljetanker er plassert, men denne oversikten har sannsynligvis kommunalteknisk avdeling i Stange og Eidsvoll kommune. Det er ikke uvanlig at nedgravde oljetanker lekker, men det antas å være liten risiko for at lekkasje fra private oljetanker skal kunne påvirke prosjektet. 5.4 Virksomheter med utslippstillatelse fra Miljødirektoratet Det er ingen registrerte virksomheter med utslippstillatelse i nærheten av jernbanen, hverken i Stange eller Eidsvoll kommune. 5.5 NGIs prosjektarkiv Det er gjennomført søk i NGIs prosjektarkiv. NGI har ikke utført miljøtekniske grunnundersøkelser i områder som er relevant for dette prosjektet.

13 13 av 15 6 SVARTELISTEDE PLANTEARTER Det er identifisert en rekke svartelistede plantearter i nærheten av jernbanen. Registreringene ligger på miljøstatus.no og kartleggingen er sannsynligvis gjort i regi av Statens vegvesen, ettersom funnene er plassert nær bilveger. Det må forventes å påtreffe svartelistede plantearter også langs jernbanetraseen. Dette må tas hensyn til ved graving og transport av masser, slik at man ikke sprer frø fra svartelistede arter til nye områder. Blant de svartelistede planteartene som er observert og registrert i Miljøstatus er parkslirekne, kjempespringfrø, kanadagullris, grønnpil, fagergjellurt, moskusjordbær, honningknoppurt, europalerk, skjørpil, balsampoppel, blåhegg, mellomvalurt, gravbergknapp, berlinerpoppel, lupiner, hvitsteinkløver og vinterkarse. Det er flest observasjoner registrert på hagelupiner. Registrerte lokaliteter med svarteliste plantearter er vist i figur 9 og figur 10. Sørli Kleverud Figur 9 Svartelistede plantearter på strekningen Kleverud Sørli, markert med svarte kvadrater (fra miljøstatus.no)

14 14 av 15 Langset Venjar Figur 10 Svartelistede plantearter på strekningen Venjar Langset, markert med svarte kvadrater (fra miljøstatus.no) 7 KONKLUSJONER Det er registrert en forurenset lokalitet i miljøstatus.no i nærheten av den nye jernbanetraseen i prosjektet (Tangen metallstøperi). Ved eventuelt terrenginngrep på den delen av eiendommen som er forurenset, må tiltakshaver lage tiltaksplan som skal godkjennes av miljømyndighetene. Dette for å sikre riktig massehåndtering og at forurensning ikke blir spredt. Det er registrert en bensinstasjon ved Espa, ca. 200 m fra jernbanen. Tidligere erfaringer med bensinstasjoner tilsier at det kan ha lekket ut petroleumsprodukter i grunnen i løpet av driftsperioden. Dersom det skal graves i nærheten av bensinstasjonen bør grunnen kartlegges før hovedutgravingen tar til, for å unngå uønskede overraskelser/forsinkelser. Dette anses imidlertid som lite sannsynlig, ettersom stasjonen ligger øst for E6 og er ombygd i forbindelse med oppgradering av vegen i Fellesprosjektet. Jernbanestrekningen ligger i områder som er lite til moderat påvirket av menneskelige aktiviteter. Det er ikke forventet å påtreffe store mengder tilkjørte fyllmasser i prosjektet.

15 15 av 15 Erfaringsmessig påtreffes ofte løsmasser med innhold av miljøgifter som overskrider Miljødirektoratets normverdier for forurenset jord ved utgraving i trafikkarealer eller i tettbygde strøk. Det er derfor sannsynlig å påtreffe forurensede løsmasser i de områdene der det skal graves i fyllmasser. Det anbefales å utføre miljøtekniske grunnundersøkelser i reguleringsfasen for å kartlegge forurensningsgraden i løsmassene på forhånd. I tillegg viser jordprøver tatt ifm. Fellesprosjektet at det kan være forurenset langs jernbanetraseen. Forurensning er mest sannsynlig å finne i fyllmasser eller i masser som har vært i kontakt med impregnert treverk. Masser med forurensning i tilstandsklasse 2 og 3 (lett forurensede masser) kan gjenbrukes som toppmasser innenfor prosjektet. Kjøres de ut må de fraktes til godkjent deponi. Masser i tilstandsklasse 5 ble påvist i Espa. Dersom det er ønskelig at masser med høy forurensning (tilstandsklasse 4 og 5) skal gjenbrukes i prosjektet må det utføres en risikovurdering av spredning før utgraving og gjenbruk skjer. Den mest vanlige løsningen for masser i tilstandsklasse 4 og 5 er oppgraving og deponering på godkjent deponi. I massene ved Espa stasjon ble det påvist jordmasser med miljøgiftkonsentrasjoner over tilstandsklasse 5. Disse massene klassifiseres som farlig avfall og anbefales normalt fjernet fra grunnen ved graving og/eller opprydding. Området rundt Espa stasjon må kartlegges og tiltaksplan som inkluderer håndtering av forurensede masser må utarbeides dersom disse arealene skal tas i bruk i prosjektet. Resultatene fra utlekkingstester av pukk (30/50 mm) fra jernbanetraseen viste at det ikke vil være noe problem med utlekking av metaller fra gjenvunnet pukk ved en eventuell utfylling av pukk langs Mjøsa. Det forutsettes at det kun er masser med størrelse over 20 mm som gjenbrukes (pukk uten finstoff). Eventuelt finstoff må siktes fra, analyseres og deponeres etter tilhørende tilstandsklasse. Det må forventes å påtreffe svartelistede plantearter i forbindelse med graving i prosjektet. Frø fra svartelistede plantearter må håndteres forsvarlig for å unngå spredning til nye områder. Det anbefales en kartlegging av svartelistede plantearter av et firma med spesiell kompetanse på dette. 8 REFERANSER Fellesprosjektet 2010 Fellesprosjektet E6-Dovrebanen Eidsvoll Stange. Undersøkelse av jord langs E6 og Dovrebanen. Fagnotat, datert april Fellesprosjektet 2011 Fellesprosjektet E6-Dovrebanen Eidsvoll Stange. Vurdering av potensiale for utlekking av tungmetaller fra jernbanepukk langs Dovrebanen. Fagnotat, datert mars Asplan Viak 2009 Miljøundersøkelser i sedimenter i Vorma nord for Eidsvoll stasjon.