Instruktør og likeperson

Transkript

1 Kurshefte Norsk Revmatikerforbund Instruktør og likeperson

2 Generelt om likepersonarbeid Hva er likepersonsarbeid?... 4 Hvorfor driver NRF likepersonsarbeid?... 5 Å hjelpe den som lever med revmatisme eller muskel-/skjelettplager... 5 Å utvikle organisasjonen... 5 Ulike varianter av likepersonsarbeid i NRF... 7 Likepersonsbesøk... 7 Ordinært likepersonsarbeid... 7 Arbeidsrettet likepersonsaktivitet... 7 Likepersonstelefontjeneste og kontakt... 8 Hvordan er likepersonsarbeidet organisert?... 9 Ansvar for likepersonsarbeidet i lokallag... 9 Aktivitetsplan for likepersonsarbeid i lokallaget...10 Dokumentering av likepersonsarbeid...11 Dokumentering av likepersonsbesøk...12 Dokumentering av ordinært likepersonsarbeid...14 Dokumentering av arbeidsrettet likepersonsarbeid...16 Dokumentering av aktive likepersoner i laget...17 Finansiering av likepersonsarbeid...18 Likepersonsmidler...18 FUNKIS-midler...18 Andre finansieringskilder...19 Trening som likepersonsarbeid Tre historier om trening som likepersonsarbeid...20 Hva gjør du som instruktør og likeperson?...21 Være en positiv rollemodell...21 Praktisk lære bort gunstige øvelser...22 Skape gode rammer for erfaringsutveksling...22 Å lytte aktiv...23 Hva må du være bevisst på som instruktør og likeperson?...24 Bearbeidet forhold til egen sykdom...24 Å respektere den andre...24 Å sette grenser...24 Taushetsplikten

3 Velkommen til kurs! Dette likepersonskurset er laget for deg som i dag er treningsinstruktør og som ønsker å bli likeperson i NRF. I NRF har vi lang tradisjon for likepersonsarbeid. Imidlertid har arbeidet tradisjonelt vært drevet med at likepersonen er samtalepartner for en som søker hjelp og veiledning. Treningsaktivitetene våre har ikke tidligere vært inkludert som likepersonsarbeid, samtidig forteller mange instruktører at det nettopp er på treningen at folk møtes og prates. Som instruktør og likeperson får du brukt både din kunnskap som instruktør og den erfaringskompetanse du har med å leve med en revmatisk diagnose eller muskel- /skjelettplage. Du er en inspirasjon og rollemodell for andre. Samtidig vil du kunne oppleve at arbeidet gir mye tilbake. Dette heftet består av to hoveddeler. Del 1 tar for seg likepersonsarbeid generelt, mens del 2 tar for seg trening som likepersonsarbeid især. Kursholder vil lede deg gjennom kurset og gi deg oppgaver som du skal diskutere og tenke høyt gjennom sammen med andre. Noen vil gjerne oppleve at det å være instruktør og likeperson ikke bringer med seg noe nytt. Dette er jo hva jeg alltid har gjort, tenker du kanskje. For andre vil det/dette gjerne være annerledes, kanskje man må gjøre et par grep i treningstimen for at likepersonsarbeidet skal være på plass. Vi tror uansett at kurset kan gi deg noen nye tanker og refleksjoner som kan være med deg videre. Lykke til! 3

4 Generelt om likepersonsarbeid Hva er likepersonsarbeid? Siden starten på 90tallet har det vært drevet likepersonsarbeid (også kalt likemannsarbeid) i Norsk Revmatikerforbund (NRF). Vår formålsparagraf poengterer at NRF skal være en møteplass for medlemmer for fellesskap, omsorg og kunnskap. Likepersonsarbeidet vårt gjør disse ordene om til praksis, ved at vi bruker de gode ressursene og personlige erfaringene vi har til å løfte hverandre opp. Likepersonsarbeid defineres som: En organisert samhandling som skjer mellom personer som er i samme båt, eller i noenlunde samme livssituasjon, og hvor selve samhandlingen har som mål å være en hjelp, støtte eller veiledning partene imellom. Likemannsarbeidet vil normalt ha som utgangspunkt at en av dem som inngår i samhandlingen har lengre og mer bearbeidet erfaring enn de øvrige. Denne personen blir gjerne kalt likemannen (Olsen & Grefberg, 2006). Likepersonsarbeidet kjennetegnes ved at det er frivillig arbeid som organiseres av en organisasjon for funksjonshemmede (som NRF). I alt likepersonsarbeid skjer en overføring av personlig erfaringsbasert kunnskap til en annen i samme situasjon, eller en utveksling av følelsesmessig eller praktisk støtte, hjelp eller veiledning. Selve likepersonen spiller en sentral rolle i likepersonsarbeidet. Likepersoner i NRF er personer som selv har revmatisme eller muskel-/skjelettplager eller nær pårørende. Som likeperson har man lært seg å leve med sykdommen, og kan dele sine erfaringer og være en rollemodell for andre. Den som er likeperson har fått opplæring, signert taushetserklæring og er godkjent av sitt styre. Likepersonsarbeidet er et supplement til den omsorgen og hjelpen den enkelte får fra sin familie, venner, kollegaer og det offentlige hjelpeapparatet. Likepersonsarbeidet er ikke en erstatning for profesjonell omsorg. 4

5 Hvorfor driver NRF likepersonsarbeid? Likepersonsarbeidet har to gevinster. Det ene er at det kan hjelpe enkeltmennesker til å ha et godt liv med sin sykdom, det er andre å utvikle organisasjonen. Å hjelpe den som lever med revmatisme eller muskel-/skjelettplager Både det å få, og det å leve med, en kronisk sykdom kan være en utfordring. Sykdommen krever at man må gjøre små og store snuoperasjoner i livet, man kan ikke leve helt som før. Mange opplever å være rådville og ensomme med sine utfordringer. Det er vanskelig å finne løsninger og orientere seg om hvilke muligheter som finnes, og kanskje opplever man at de som er rundt ikke riktig forstår hvor skoen trykker. Det å ha et fellesskap med andre som er i samme situasjon kan være nyttig, og gi styrket tro på at man kan leve godt med sykdommen. Det å få satt ord på følelser og utfordringer, utveksle erfaringer, få hjelp til å se muligheter og få mer kunnskap om hvordan man kan leve med sykdommen, gir trøst, håp, inspirasjon og samhold for mange. Gjennom likepersonsarbeidet vil vi oppnå: Fellesskap med andre i samme situasjon Utveksle personlige erfaringer om det å leve med sykdommen Få støtte og forståelse for egen situasjon Skape gjenkjennelse og bekreftelse på at man ikke er alene Skape tilhørighet og samhold, motvirke en isolert tilværelse Økt kunnskap om egen sykdom/situasjon Få informasjon om egen sykdom/situasjon Lære nye mestringsstrategier for å leve godt med sykdommen gjennom tips og råd fra andre Praktisk hjelp og veiledning Demonstrasjon og veiledning av øvelser/trening som er gunstig for personer med revmatisme og muskel-/skjelettplager. Hjelp til å orientere seg om rettigheter og muligheter som finnes i det offentlige apparatet Følgetjeneste til lege, NAV, med mer. Å utvikle organisasjonen I tillegg til å være en hjelp for den enkelte, er likepersonsarbeid er en form for organisasjonsutvikling både for lokallaget og for NRF nasjonalt. Attraktive og gode likepersonsaktiviteter trekker til seg både nydiagnostiserte og personer som har levd lenge med sykdommen som ønsker et fellesskap og hjelp. Likepersonsarbeidet kan dermed være en måte å rekruttere nye medlemmer til organisasjonen. Samtidig er likepersonsarbeidet en måte å mobilisere eksisterende medlemmer. Som likeperson er du en støtte og inspirator for andre. Å få dele av egne erfaringer og hjelpe 5

6 andre, handler om å vise omsorg for sine medmennesker. Likepersonsarbeidet kan være en måte å bruke de gode ressursene som finnes blant sine medlemmer på en meningsfull og givende måte. Gjennom likepersonsarbeidet kan styret få innsikt i hva medlemmene er opptatt av og har behov for. Kanskje det er behov for å lage en ny trimgruppe for de som vil ha litt hardere trening, eller kanskje har en gjeng lyst å starte en turgruppe på dagtid. Det kan også gi innspill til hvordan laget skal drive sitt interessepolitiske arbeid. Å vise hvor mange som ukentlig deltar på bassengtreningen kan være et sterkt argument å bruke om det kommer trusler om nedlegging av bassengtilbud. Likepersonsarbeidet kan med andre ord skape en rekke ringvirkninger, som bidrar til positiv oppmerksomhet om laget og organisasjonen. 6

7 Ulike varianter av likepersonsarbeid i NRF I NRF skjer det en rekke ulike varianter av likepersonsarbeid. Noe av arbeidet organiseres av NRF nasjonalt og av fylkeslaget, men majoriteten av arbeidet drives av lokallagene. Overordnet har vi to hovedtyper av likepersonsarbeid: samtalebasert og aktivitetsbasert. I samtalebasert likepersonsarbeid står selve samtalen i sentrum, det er det som gjør at likepersonen eller tilbudet blir oppsøkt. I det aktivitetsbaserte likepersonsarbeidet skjer det praktisk likepersonsarbeid ved at man lærer bort aktiviteter/ferdigheter som bidrar til økt mestring i hverdagen. Det kan gjerne oppstå samtaler i det aktivitetsbaserte likepersonsarbeid, men det er aktiviteten som er den samlende faktoren. Når vi her presenterer de ulike variantene av likepersonsarbeid, bruker vi de begrepene som BUFDIR, som gir tilskudd til likepersonsarbeid, selv benytter. På den måten vil kan det bli lettere å få oversikt over hvilke aktiviteter som faller under hvilke begrep ved rapportering. Likepersonsbesøk Likepersonsbesøk er det tradisjonelle likepersonsarbeidet, der likepersonen er samtalepartner for en som ønsker hjelp og veiledning. Dette kan vi også kalle 1:1-samtaler. Slike samtaler skjer vanligvis ved at likepersonen er til stede på medlemsmøter, slik at medlemmer som ønsker å prate kan ta kontakt, eller ved at medlemmer tar kontakt på telefon. Samtaler kan også skje på sykehus, rehabiliteringssenter eller på et likepersonskontor. Ledsagertjeneste og besøk hjemme hos brukeren regnes også som likepersonsbesøk. Likepersonsbesøk er samtalebasert likepersonsarbeid. Ordinært likepersonsarbeid Ordinær likepersonsaktivitet er likepersonsarbeid som skjer i grupper. Arbeidet kan enten være en aktivitetsgruppe eller samtalegruppe. Aktivitetsgrupper og samtalegrupper skal ledes av en likeperson. Treningsaktivitet som eksempelvis trening i sal, bassengtrening, stavganggruppe og turgruppe regnes som ordinært likepersonsarbeid. I tillegg er likepersonskurs regnet som likepersonsarbeid. Et likepersonskurs må involvere er likeperson, og et likepersonskurs kan enten være at en likeperson holder et kurs for medlemmer/brukere/pasienter eller at det et kurs for å lære opp likepersoner. For at et kurs skal bli godkjent må det ha en varighet på minimum 2 * 45 minutter, og ha minst 5 deltakere inkludert kursleder. Mens aktivitetsgrupper er aktivitetsbasert likepersonsarbeid, er samtalegrupper samtalebasert likepersonsarbeid. Likepersonskurs kan både være samtalebasert og aktivitetsbasert likepersonsarbeid avhengig av kursets innhold. Arbeidsrettet likepersonsaktivitet Arbeidsrettede likepersonsaktiviteter er ordinær likepersonsaktivitet, men der temaet for 7

8 tiltakene er arbeid og utdanning. Eksempler på arbeidsrettet likepersonsaktivitet kan være studiering med bruk av kursplanen Arbeid og Helse hos Funkis, eller temakveld om arbeid og rettigheter med fagperson fra NAV. Likepersonstelefontjeneste og kontakt Rådgivningstjenesten NRF Hjelper Deg er en telefontjeneste som er åpen hver tirsdag torsdag kl Tjenesten har telefonnummer I tillegg finnes nettjenesten Spørsmål og svar på våre nettsider: Begge tjenestene betjenes av likepersoner, og er åpne for alle spørsmål. 8

9 Hvordan er likepersonsarbeidet organisert? Likepersonarbeidet i NRF er organisert på tre nivå. På nasjonalt nivå drives blant annet rådgivingstelefonen NRF Hjelper Deg, nett-tjenesten Spørsmål og Svar og utvikling av kurs for likepersoner. Nasjonalt nivå har ansvar for å rapportere inn alt likepersonsarbeidet til myndighetene og søke om midler. På fylkesnivå oppnevnes en fylkesveileder som har det faglige ansvaret for likepersonsarbeid i sitt fylke, og som er kontaktledd til NRF nasjonalt. Fylkeslaget og fylkesveileder har det overordnede ansvaret for planlegging, tilrettelegging og gjennomføring av likepersonsarbeidet i fylket. Fylkesveileder er rådgiver for lokale likepersoner, og kan avholde samlinger for lokale likepersoner. Fylkesveileder gjennomfører likepersonskurs i fylket i samarbeid med fylkeskontoret. På lokalt nivå skjer største delen av likepersonsarbeidet. Det er i lokallagene vi finner likepersonene og det er her vi treffer medlemmene. Lokallagene står fritt til å bestemme om de vil drive likepersonsarbeid, og hvilke typer likepersonsarbeid de vil ha. Ansvar for likepersonsarbeidet i lokallag Lokallagets styre har ansvar for: Å planlegge og tilrettelegge for gjennomføring av likepersonsarbeid. Å oppnevne likepersoner og gi disse kurs slik at de kan fungere som godkjente likepersoner. Å sørge for at likepersonene i laget nødvendig faglig oppdatering. Likepersoner som driver likepersonsbesøk og likepersoner som er instruktører kan ha ulike behov for oppdatering. Å utarbeide informasjon og markedsføre likepersonstilbudene til potensielle brukere og og offentlige instanser i samarbeid med likepersoner. Likeperson(ene) har ansvar for: Å samarbeide med styret i utarbeidelse av en plan for likepersonsarbeidet (evt. at det utnevnes en representant for likepersonene for dette arbeidet) Å holde styret informert om hvordan likepersonsarbeidet fungerer. Å holde styret informert om aktuelle spørsmål og/eller utfordringer knyttet til arbeidet. I tillegg kan likepersonene komme med anbefalinger om gode kandidater som kan egne seg som likepersoner til styret. For likepersonene kan det å ha et fellesskap med hverandre der man kan ta opp ulike utfordringer, være både nyttig og givende. Likepersonene kan også bruke fylkesveileder for å få råd og veiledning i arbeidet, eller fylkets trenings- og mosjonskontakt dersom det er aktuelt. Likepersonsarbeidet er en frivillig oppgave. Den som er likeperson har mulighet til å trekke seg fra oppgaven, eller be om pause, om han/hun ønsker det. 9

10 Aktivitetsplan for likepersonsarbeid i lokallaget Lokallaget skal ha en aktivitetsplan for sitt likepersonsarbeid gjennom året Planen bør inneholde en oversikt over: - hva slags likepersonsaktiviteter laget vil drive - hvor de ulike aktivitetene skal skje - når de ulike aktivitetene skal skje - hvem som har ansvar for å gjennomføre de ulike aktivitetene Eksempel I Oppidalen og omegn revmatikerlag ser stallen av likepersoner slik ut: Johanne Nordmann og Peder Hansen likepersoner som driver likepersonsbesøk og likepersonskurs. Janne Lie er instruktør og likeperson, og driver bassengtreningsgrupper. Lisbeth Berg er instruktør og likeperson, og driver stavganggruppe. Styret har sammen med likepersonene laget en aktivitetsplan for årets likepersonsarbeid. I planen har de inkludert hva slags aktiviteter de skal ha, og hvor og når de skal skje. Aktivitetene som Oppidalen og omegn Revmatikerlag ønsker å tilby er: - Tilbud om samtale på medlemsmøter - Tilbud om samtale på lokalsykehuset - Tilbud om likepersonssamtale på telefon - To bassengtreningsgrupper i uka - En stavgangsgruppe i uka - Mestringskurset Kan du kan jeg!, ledet av likepersoner, går over 8 ganger. - Kursdag for unge voksne om rettigheter under utdanning, ledet av likeperson. De aktivitetene som skjer med ujevne mellomrom, har de satt opp dato på. De aktivitetene som gjentar seg hver uke, har de ført opp dag og tidspunkt for når den enkelte aktivitet skal skje. Aktiviteter som gjentar seg hver uke, har de ikke satt dato på. De har imidlertid ført opp dagen og tidspunktet for når aktiviteten skal skje. For alle aktivitetene fører de opp i planen den/de likepersonen(e) som har ansvar for aktiviteten. For tilbudet om å bli kontaktet på telefon, har likepersonen og styret blitt enig om å begrense dette til å være på mandager og onsdag på bestemte tidspunkt. På den måten slipper Johanne og Peder å sitte på vakt hver kveld i tilfelle noen ringer. 10

11 Planen ser slik ut: Hva (Aktivitet) Hvor Når Ansvar (Hvem) Tilbud om samtale på medlemsmøter (likepersonsbesøk) Lagets møtelokale 10. januar 10. mars 10. september 10. november Johanne Nordmann Peder Hansen Johanne Nordmann Peder Hansen Samtale på sykehuset Oppidalen 3. mai Johanne Nordmann og (likepersonbesøk) Likepersonssamtale på telefon Bassengtrim (ordinært likepersonsarbeid) Bassengtrim (ordinært likepersonsarbeid) Stavgang (ordinært likepersonsarbeid) Kurs Kan du, kan jeg studieplan (ordinært likepersonsarbeid) Temadag for unge voksne om rettigheter ved utdanning studieplan (arbeidsrettet likepersonsarbeid) Sykehus På telefon Oppidal-hallen Oppidal-hallen 3. oktober Mandager og onsdager, Kl Tirsdager kl (15 g/semester) Tirsdager kl (15 g/semester) Dalsmarka Torsdager kl. 17 (15 g/semester) Lagets 8 samlinger i løpet møtelokale av høsten Oppidalen Hotell Peder Hansen Johanne Nordmann og Peder Hansen Janne Lie Janne Lie Lisbet Berg Johanne Nordmann, Peder Hansen. 13. september Johanne Nordmann 11

12 Dokumentering av likepersonsarbeid NRF nasjonalt har laget en loggbok med navnet Mitt Likepersonsarbeid som du kan bruke for å loggføre det likepersonsarbeidet som du gjør. Det er smart å loggføre likepersonsarbeidet ditt løpende, mens det enda er ferskt i minne. Om du ønsker loggboken, og dere ikke har denne i laget ditt, kan du kontakt fylkeslaget for å denne tilsendt. Husk at det kun er likepersonsarbeid som du selv gjennomfører som du skal rapportere. Har du vært deltaker på en aktivitet som en annen likeperson har ledet, skal du ikke føre opp dette. Om dere er flere likepersoner som leder en tilbud sammen, er det bare en av dere som kan føre opp tilbudet. Når året er omme, skal likepersonsarbeidet rapporteres som en del av årsrapporten. Du som likeperson gir da dokumentasjonen for ditt likepersonsarbeid til lagets styre, som har ansvar for å lage en oppsummering av alt likepersonsarbeidet i laget. Laget sender så inn årsrapporten sammen med dokumentasjonen. Dokumentering av likepersonsbesøk Dokumentasjonskrav Som dokumentasjon for likepersonsbesøk kreves en oversikt over antall besøk. Det skal fremgå dato for besøkene. Oversikten må fylles ut, dateres og signeres av likepersonen som har gjennomført besøkene Om du er likeperson som gjennomfører likepersonsbesøk (1:1samtale), skal du for hver samtale notere dato for samtalen og navnet ditt. Om du gjennomfører flere samtaler på samme dato, angir du hvor mange samtaler det var totalt. Den signerte oversikten gis til styret ved utgang av året. Styret har ansvar for å sammenfatte antall likepersonsbesøk gjennomført i laget i løpet av året. Det må leveres dokumentasjon sammen med rapporten over antall likepersonsbesøk. Eksempel: I planen for likepersonsarbeid i Oppidalen skulle Johanne Nordmann og Peder Hansen, som tilbyr likepersonsbesøk, gjøre følgende: Delta på to medlemsmøter hver (totalt fire medlemsmøter) Være på sykehuset sammen to ganger i løpet av året Være tilgjengelig på telefonen mandager og onsdager, kl

13 Peder har notert følgende med dato: 2 samtaler på hvert av medlemsmøtene han hadde ansvar for 2 og 4 samtaler på de to besøkene på sykehuset sammen med Johanne. De har blitt enig om at det er Johanne som skal føre dette på sin liste. 0 telefonsamtaler Peders oversikt i loggboken blir dermed seende slik ut: Johanne har notert følgende med dato: 0 samtaler på medlemsmøtene hun hadde ansvar for 2 og 4 samtaler på de to besøkene på sykehuset sammen med Peder 2 telefonsamtaler Johannes oversikt blir dermed seende slik ut: 13

14 Når året er omme, leverer Peder og Johanne en signert oversikt over sitt likepersonsarbeid til styret. Oppidalen revmatikerlag skal rapportere hvor mange likepersonsbesøk som er gjennomført. Dette skjer ved at de summerer sammen de samtalene som Peder og Johanne har hatt, altså 13 samtaler til sammen. Når styret leverer inn rapporten, må det også følge med signert dokumentasjon fra den enkelte likeperson. Dokumentering av ordinært likepersonsarbeid Dokumentasjonskrav: Som dokumentasjon av ordinær likepersonsaktivitet kreves program og/eller beskrivelse av aktiviteten slik den er gjennomført. Det må foreligge navn og adresse på den personen som ledet aktiviteten. Aktivitetsgrupper og samtalegrupper må være tidsavgrenset og temabasert, og ledet av en likeperson. Ordinært Likepersonskurs likepersonsarbeid må være tidsavgrenset ledet av likeperson med et pedagogisk innhold. En kursdag må ha en varighet på minimum 2*45 minutt, og minimum 5 deltakere inklusiv kursleder. Den som er instruktør og likeperson har som oppgave å holde oversikt over hvor mange ganger aktiviteten gjennomføres aktiviteten i løpet av året. Dersom man leder to treningspartier rett etter hverandre, skal dette telles som to aktiviteter. Om likepersonene har arrangert kurs for sine medlemmer, må kravene om at varigheten har hatt en varighet på 2*45 minutt og at det er minimum 5 deltakere være ivaretatt. Når laget lager sin samlede oversikt over ordinært likepersonsarbeid, skal det være en beskrivelse av hver aktivitet, sammen med navn og adresse på den som ledet aktiviteten. Om samme aktivitet gjentas flere ganger, oppgis det hvor mange dager den er gjennomført. Dersom aktiviteten er organisert som et FUNKIS-kurs, kan man oppgi kurskode i stedet for å beskrive aktiviteten. MERKNAD: Dersom aktiviteten er registrert som et FUNKIS-kurs, kan fremmøtelisten fra KursAdmin bli brukt som dokumentasjonsgrunnlag. Om man velger denne løsningen, trenger man ikke å bruke loggboka. Husk å bli enig med styret om hvilken rapporteringsløsning som skal brukes! Eksempel: I planen for ordinært likepersonsarbeid i Oppidalen var planen som følger: Bassengtrim på tirsdager, kl (Janne Lie) Bassengtrim på tirsdager, kl (Janne Lie) Stavganggruppe på torsdager, kl 17 (Lisbeth Berg) Kurs Kan du kan jeg!, 8 ganger i løpet av høsten (Johanne Nordmann og Peder Hansen) 14

15 Janne har gjennomført hver treningsgruppe 30 ganger i løpet av året. Jannes oversikt blir dermed slik: Lisbeth har gjennomført stavganggruppa 28 ganger i løpet av året. Hennes oversikt blir dermed slik: Johanne og Peder sitt kurs ble gjennomført 8 ganger. Oversikten deres blir dermed slik: Når året er omme, leverer Janne, Libseth, Peder og Johanne sin oversikt over ordinært likepersonsarbeid til styret. Styrets oppgave er å oppsummere totalt antall dager med ordinært likepersonsarbeid. Totalt vil det da være 96 dager med ordinært likepersonsarbeid. Styret må levere med dokumentasjon på arbeidet ved innrapportering.. 15

16 Dokumentering av arbeidsrettet likepersonsarbeid Dokumentasjonskrav: Som dokumentasjon av arbeidsrettet likepersonsaktivitet kreves program og/eller beskrivelse av aktiviteten slik den er gjennomført. Det må foreligge navn og adresse på den personen som ledet aktiviteten. Arbeidsrettet likepersonsarbeid skal ha arbeid og/eller utdanning som tema for tiltaket. Aktivitetsgrupper og samtalegrupper må være tidsavgrenset og temabasert, og ledet av en likeperson. Likepersonskurs må være tidsavgrenset med et pedagogisk innhold. En kursdag må ha en varighet på minimum 2*45 minutt, og minimum 5 deltakere inklusiv kursleder. Det er de samme kravene for arbeidsrettet likepersonsarbeid som for ordinært likepersonsarbeid. Husk imidlertid at arbeidsrettet likepersonsarbeid skal ha arbeid og/eller utdanning som tema for tiltakene, dette er ikke et krav ved ordinært likepersonsarbeid. Eksempel I planen for likepersonsarbeid i Oppidalen og omegn revmatikerlag vær følgende oppført som arbeidsrettet likepersonsarbeid: Temadag for unge voksne om rettigheter ved utdanning (Johanne Nordmann) Imidlertid var det bare 3 personer som kom på temadagen om rettigheter ved utdanning. Ettersom dette ikke imøtekommer kravet om at det skal være minimum 5 deltakere inklusiv kursholder, kan ikke dette registreres som et likepersonskurs. Dette gjør at Oppidalen og omegn revmatikerlag ikke kan rapportere om arbeidsrettet likepersonsarbeid. 16

17 Dokumentering av aktive likepersoner i laget Som dokumentasjon på likepersoner kreves en oversikt med navn og adresse på hver enkel likeperson. Styret må registrere sine aktive likepersoner i Medlemsportalen ved å gi disse nøkkelfunksjonen Likeperson i portalen. En aktiv likeperson er en likeperson som i løpet av året har vært engasjert i likepersonsarbeidet i laget. Eksempel For Oppidalen Revmatikerlag er det Johanne, Peder, Janne og Lisbeth som skal registreres som aktive likepersoner. Solveig er også likeperson i laget, men har i år bedt om å ta en pause fra vervet. Hun skal dermed ikke registreres som aktiv likeperson 17

18 Finansiering av likepersonsarbeid Likepersonsmidler En del av NRFs driftstilskudd settes av til likepersonsarbeid. En stor del av likepersonsmidlene blir delt ut til fylkeslagene. Fylkeslagene tildeles et beløp til likepersonsarbeid på fylkesnivå, og fordeler midler videre ut til lokallagene.. Fra 2015 vil rutinene for å søke om likepersonsmidler bli endret, ved at rapportering og søknad om midler blir slått sammen. I søknaden skal det være en plan for hvilke likepersonsarbeid lokallaget har planer om å gjennomføre. Rapporten for likepersonsarbeid for foregående år og plan for årets arbeid skal sendes sammen med årsrapporten. Husk å legge ved dokumentasjon på likepersonsarbeidet sammen med rapporten. Det er ikke nødvendig med revisorattestert rapport som tidligere. Når likepersonsmidler tildeles til fylkene, vil det følge oversikt over aktiviteten som de ulike lagene hadde i foregående år. Lag som hadde høy aktivitet vil bli økonomisk tilgodesett. Om laget aldri har drevet med likepersonsarbeid, men ønsker å starte opp med dette, kan laget søke NRF nasjonalt om midler. Søknaden skal inneholde en plan for likepersonsarbeidet for kommende år. FUNKIS-midler En rekke likepersonsaktiviteter kan registres som studieaktiviteter dersom det blir benyttet godkjent studieplan i arbeidet. Lagene kan motta da støtte fra Studieforbundet FUNKIS for å drive studieaktiviteter. De mest aktuelle studieplanene å benytte, er: Stavgang Lev aktiv med din sykdom i vann Lev aktiv med din sykdom i sal Fysisk aktivitet, forebygging og rehabilitering Har dere flere trimgrupper, skal dere melde inn elektronisk eller fylle ut manuelt ett skjema for hver gruppe. For å motta støtte fra FUNKIS må en aktivitet vare i minimum 8 timer (eksempelvis 1 time i uka i 8 uker), mens det ikke er en øvre begrensning i antall timer. Vi vil anbefale at dere melder inn gruppene hvert halvår i januar og august. Det starter ofte nye deltakere etter nyttår og på høsten, og det vil være en naturlig progresjon og utvikling i trimgruppa for hver gang den startes opp. Legg opp til at trimgruppa avsluttes med en prat, og kanskje litt frukt og vann eller kaffe. Da blir det tid til å utveksle erfaringer og danne sosiale nettverk. Denne tiden skal også regnes inn i studietimene. 18

19 Merknad: FUNKIS bruker begrepet kurs på en annen måte enn hva man bruker i likepersonsarbeid. I FUNKIS-sammenheng er en treningsaktivitet der man bruker studieplan definert som et kurs. Et FUNKIS-kurs må ha en minimum varighet på 8 t. og 1 deltaker + kursleder. I likepersonsarbeidet kalles treningsgrupper for aktivitetsgrupper, mens et kurs må ha en varighet på minimum 2*45 minutter og 5 deltakere inkludert kursleder. Elektronisk innmelding Den i laget som har KursAdmin-tilgang hos Funkis melder inn aktivitet elektronisk. Laget vil motta tilskudd direkte på sin konto etter kurset er ferdig rapportert. Om laget ikke har tilgang til KursAdmin, kan man få dette fra NRF nasjonalt eller fra FUNKIS. Manuell innmelding Fyll ut innmeldingsskjemaet som dere får ved å henvende dere til Studieforbundet Funkis (Telefonnummer eller last det ned på Fyll inn nødvendig informasjon på øverste del av side 1. Innmeldingsskjemaet sender dere deretter til Funkis, Pb Youngstorget, 0028 Oslo for godkjenning. Når dere får det tilbake, skal dere føre inn navn, adresse, kjønn og fødselsdata (dd.mm.åå) til deltakerne og krysse av for frammøte. Husk dato og antall timer for hver gang. Når trimgruppa avsluttes, skriver instruktøren under med navn og dato. Husk ett skjema for hver trimgruppe. Etter at skjema er innsendt, vil laget motta midlene på sin konto. Andre finansieringskilder En rekke fond, legat og stiftelser deler ut midler til frivillig arbeid og aktivitet i lokalsamfunn. Laget står fritt til å søke midler fra disse for å finansiere sine aktiviteter. Utlysning av slike midler skjer ofte i lokalavisen. En del kommuner har også inngått avtale med Tilskuddsportalen, som er en nettjeneste der man kan få over ulike midler som det er mulig å søke om. Kommunen kan gi lokallaget tilgang til Tilskuddsportalen. Det er opp til lokallaget å forhøre seg om kommunen har en slik avtale, og få hjelp til å få en slik tilgang. NRF er medlem i Extrastiftelsen, som årlig deler ut midler til gode prosjekter til lag. Extrastiftelsen har opprettet ordningen ExtraEkspress som lokallag kan søke midler. 19

20 Trening som likepersonsaktivitet Tre historier om trening som likepersonsarbeid Eirik på 53 år har spondyloartritt. De gangene han har vært på treningstimer på det lokale treningssenteret opplever han stadig at det er øvelser han ikke klarer. Han er usikker på hvor mye trening som egentlig er bra for han. På bassengtreningen med NRF opplever at han at treningen er lagt opp slik at det passer han og hans sykdom. Det å se at instruktøren, som selv har revmatisme, våger å ta seg ut og bli svett, virker betryggende. Det bekrefter at det ikke er farlig å trene. Trine på 63 år har nylig fått beskjed om at hun har atrose i knær og ankler. Hun får høre at det lokale NRF-laget har en stavganggruppe ledet av en person som selv har revmatisme. Hun blir nysgjerrig, og bestemmer seg for å melde seg på. På treninga lærer hun hvordan hun skal bruke stavene riktig, slik at hun både får god treningseffekt og samtidig får avlastet beina. Å gå tur sammen og bli kjent med nye mennesker er en ekstra bonus, dørstokkmila er betraktelig senket. Hanne på 43 år har fibromyalgi. I blant har hun gode perioder, i blant dårlige. Hun er med på trimgruppa til NRF. Å trene gjør godt, men det beste er samholdet som er blant de som er i gruppa. Når treningen er ferdig, er det alltid et kvarters prat mens de spiser litt frukt. Da snakker de om hvordan det går her og nå. Å møte andre som er i samme situasjon, som kan bekrefte at det er strevsomt til tider, og som kan hjelpe henne til å se lyspunkter, gjør at det er lettere å leve med plagene. Hun får bekreftet at hun er normal, og at det finnes håp. Gjennom/via de tre historiene blir Eirik, Trine og Hanne bevisst på nye muligheter, de opplever trygghet, lærer ferdigheter og finner inspirasjon og støtte fra andre i samme situasjon. Gjennom likepersonsarbeid får hver av deltakerne hjelp til å leve et godt liv med revmatisme. 20

21 Hva gjør du som instruktør og likeperson? Å være instruktør og likeperson er en annen rolle enn å være likeperson som tilbyr 1:1- samtaler. Likepersoner som tilbyr 1:1-samtaler er en god lytter, og har kjennskap til en rekke ulike rettigheter og muligheter som gjelder for revmatikere og personer med muskel- og skjelettplager. Samtalene skjer under fire øyne, og det er rom for å ta opp komplekse spørsmål som det krever kunnskap og tid for å finne gode svar på. Som instruktør og likeperson skal også du kunne låne et lyttende øre til den som ønsker det, men hovedfunksjonen din er å være å være en rollemodell som inspirerer til en aktiv livsstil, og som legger til rette for at det kan skje en erfaringsutveksling mellom deltakerne i gruppa. Du driver praktisk likepersonsarbeid som styrker mulighetene for å mestre hverdagen med revmatisme og muskel/skjelettplager bedre. Til rollen som instruktør og likeperson er det knyttet fire hovedoppgaver/funksjoner: - Være en positiv rollemodell - Praktisk lære bort gunstige øvelser - Skape gode rammer for erfaringsutveksling - Være et lyttende medmenneske Kanskje opplever du at du allerede utfører alle disse funksjonene og oppgavene i den treningen du leder. Svært mange har nok i realiteten allerede fungert som instruktør og likeperson, men ikke vært bevisst på det fordi treningsaktiviteter ikke har vært regnet som likepersonsarbeid tidligere. Det kan også godt hende at du ser at du i dag fyller noen av oppgavene, mens andre er mer fremmed. For å gi en felles forståelse av de ulike oppgavene og funksjonene, beskriver vi de derfor mer utfyllende slik at det er lettere å få grep om dem. Være en positiv rollemodell Som instruktør er du en rollemodell ved at viser andre hvordan de skal gjennomføre treningen. De andre lærer gjennom å speile det du gjør. Hvordan du fremstiller deg selv og kroppsspråket ditt under treningen er derfor viktig, fordi andre fanger det opp. En instruktør som synlig viser at han/hun trives med treningen, sprer treningsglede. Som instruktør og likeperson er du også en annen type rollemodell. Mange personer med revmatisme eller muskel-/skjelettplager vegrer seg for fysisk aktivitet. Frykt for å gjøre noe feil, ikke få det til eller skille seg ut kan være effektive bremseklosser. Uttrykket kan du, kan jeg gir en god beskrivelse på instruktørens funksjon som rollemodell. At du som instruktør selv har revmatisme eller muskel-/skjelettplager, viser at det er fullt mulig å ha overskudd og leve et aktivt liv med sykdommen. Du er et levende eksempel på at fysisk aktivitet er ufarlig, og at treningen kan tilpasses slik at den passer selv den som har utfordringer. Å se at instruktør er som meg, gir inspirasjon og håp for andre. At du selv har en utfordring gjør deg til en troverdig rollemodell. Selv om du er en rollemodell, betyr ikke dette at alt du gjør skal være perfekt eller at du aldri opplever å ha en dårlig dag. At du er et helt vanlig menneske som også opplever dårlige 21

22 dager, er noe av det som er med på å gi deg troverdighet i rollen din. Praktisk lære bort gunstige øvelser I det tradisjonelle likepersonsarbeidet med 1:1-samtaler gir likepersonen praktisk hjelp, eksempelvis ved å hjelpe til med utfylling av skjema. Som instruktør og likeperson gir du praktisk hjelp ved å lære bort øvelser og lede deltakerne gjennom treningen. Å få kjennskap til hvilke øvelser som er gode og hensiktsmessige når man har revmatisme eller muskel-/skjelettplager, gjør deltakerne verktøy for å bedre møte hverdagen. Selv om bevegelse ikke er den eneste medisin, kan gode øvelser ofte være til hjelp for å lindre og løse opp på noen av plagene eller for å holde plagene i sjakk. Skape gode rammer for erfaringsutveksling Når vi gjør noe sammen, har vi et fellesskap. Når deltakerne i felleskskapet er trygge på hverandre, kan vi bruke fellesskapet til å dele erfaringer. Å få ta del i andres erfaring, gjør at den som er i samme båt kan bli oppmerksom på nye løsninger og muligheter. Du har en nøkkelfunksjon når det gjelder å skape trygghet og fellesskap. Å ha en plan for hvordan du vil få deltakerne til å føle seg inkludert og få utbytte av aktiviteten, kan være til storhjelp for deg. Tenk gjennom hvordan du vil ønske deltakerne velkommen og gi alle en følelse av å bli sett. Å fortelle hva som skal skje i løpet av timen, tydelig instruksjon og tilpassing av øvelser er med på å gi trygghet på at man er god nok som man er. Bruk gjerne humor der det faller seg naturlig, en god latter er med på å skape god stemning og fellesskap. I noen former for trening oppstår samtalene naturlig. I en stavgang-/turgruppe er det lett å komme i prat med hverandre. I treningsgrupper i sal eller i basseng er det ikke like enkelt å snakke under selve treningen. Å samles i etterkant for spise frukt og drikke vann sammen, er et eksempel på hvordan man kan skape rom for samtaler og erfaringsutveksling i treninga. Som instruktør og likeperson har du ikke ansvar for å styre samtalene, men å lage forholdene til rette for at erfaringsutvekslingen kan skje. Om noen stiller deg et spørsmål som du mener at andre kan ha nytte av å høre svaret på eller ha gode innspill om, kan du ta det opp å ta det opp i plenum være en god idè. Husk å spørre om lov fra den som spør før du gjøre dette. Som instruktør og likeperson er ikke din oppgave å overvåke erfaringsutvekslingen eller vurdere nytteverdien av alt som blir sagt. Imidlertid kan det være greit å lage noen trivselsregler for gruppa for å sikre at alle trives og får utbytte av fellesskapet. Alle i gruppa har sine erfaringer og sine meninger, men det er ikke lov å påtvinge disse på andre. Uttalelser som det er det ENESTE som hjelper er et eksempel på en slik påtvingning. Å minne gruppa om det finnes flere veier til Rom skaper mer romslighet i gruppa. Det er fritt frem å komme med forslag, men at ingen har plikt å følge dem. Det kan også være klokt å informere om at det er mulighet for å bruke likepersoner i laget som tilbyr 1:1-samtaler. Særlig dersom en deltaker tar opp den samme utfordringen gjentatte ganger uten å komme videre, kan dette være et godt alternativ. 22

23 For mange kan det være forstyrrende med mye småprat under timen. Å gi beskjed om at det blir tid til prat på slutten, kan være en fin måte å unngå dette på. Være et lyttende medmenneske Som instruktør og likeperson kan du iblant oppleve at noen har behov for å prate under fire øyne. Ordtaket sier at delt sorg er halv sorg. Som instruktør og likeperson skal du kunne låne bort et lyttende øre til den som trenger det, og dele din erfaring til den som ønsker det. Å få lette på trykket og oppleve omsorg, er en god trøst og bekreftelse for den som går og grubler. At du som instruktør og likeperson skal kunne være et lyttende medmennske, betyr ikke at du skal ta over rollen som likeperson som tilbyr 1:1-samtale. Dersom saken er kompleks eller handler om rettigheter og muligheter du ikke kjenner til, bør du henvise vedkommende videre til disse likepersonene. Å lytte aktiv Å være et lyttende medmenneske betyr at du gir den andre din fulle oppmerksomhet, samtidig som du gir den andre tid til å legge frem hva han/hun har på hjertet. I samtalen kan du bruke åpne spørsmål, oppsummeringer og oppfordringer til å fortelle mer. Du viser også med kroppsspråket ditt at du er til stede i samtalen og tar inn det som blir sagt. Dette kalles å lytte aktivt. Åpne spørsmål er spørsmål som man ikke kan besvare med et enkelt ja eller nei. Å spørre Hvordan har du det? er et åpent spørsmål, mens Går det bra? er et lukket spørsmål. Åpne spørsmål begynner vanligvis med spørreord som hva, hvem, hvor, hvordan og hvorfor. Eksempelvis Hva var det som skjedde?, Hvordan opplevde du det, Hvorfor tror du det ble sånn?. Oppsummeringer skjer ved at du gir et kort sammendrag av det den andre har fortalt. På denne måten er du med på å hjelpe den andre til å få oversikt på hva som er sagt og sikre at du har forstått riktig. Oppsummeringer kan eksempelvis starte med: Så det som skjedde var., eller Så det du opplever/mener er.. Oppfordringer er tegn du gjør som viser at du er interessert og ønsker å høre på hva den andre har å si. Anerkjennende nikk på hode og ord som fortell mer!, forklar litt tydeligere slik at jeg forstår! er eksempler på oppfordringer. Kroppsspråk er det ikke-verbalet språket. Stemmeleie, blikket og hvordan du ter deg, utgjør kroppsspråket ditt. Gjennom kroppsspråket kan du vise at du er tilstede og er interessert. Det å bruke åpne spørsmål, oppsummeringer og oppfordringer er vennlige metoder å hjelpe den andre til å dele sin situasjon, uten at den som snakker blir stilt til veggs. Når du bruker disse metodene viser du samtidig at du gir den andre din oppmerksomhet og interesse, samtidig som du ikke avbryter for å komme med dine synspunkter på saken. Det er verd å minne om at oppgaven din er å være et lyttende medmenneske, og ikke å være terapeut eller ekspert. Det er ikke din oppgave å løse problemet, men du kan gi dine synspunkter om den andre ber deg til råds. Husk at dersom temaet handler om bruk av medisiner, medisinsk behandling eller at at vedkommende vil at du skal komme med en medisinsk vurdering (eks. av et hovent kne), 23

24 skal du henvise vedkommende til fastlegen. Selv om du som instruktør har noe kunnskap om kroppens funksjoner og oppbygning, skal du ikke gjøre vurderinger av andres helse. Hva må du være bevisst på som instruktør og likeperson? Som instruktør og likeperson er du en ambassadør for NRF. For mange er møtet med deg den første kontakten med NRF. Hvordan du opptrer og imøtekommer andre, har mye å si for hvilket inntrykk man får av organisasjonen. Å ha et reflektert forhold rundt hvordan du ter deg som likeperson og instruktør, vil være til hjelp for å kunne utføre arbeidet på en god måte. Bearbeidet forhold til egen sykdom Som instruktør og likeperson ligger din kompetanse i kunnskapene du har tilegnet deg som instruktør, samt de erfaringer du har gjort deg med å leve med revmatisk sykdom selv. Den erfaringsbaserte kunnskapen har du opparbeidet deg ved å ha levd en stund med sykdommen. For å kunne bruke denne erfaringskunnskapen må du være trygg på deg selv, slik at du kan evne å dele disse erfaringene med andre. Det å ha et bearbeidet forhold til sin egen sykdom, er viktig. Et bearbeidet forhold betyr at du har kommet deg gjennom den første tiden med sykdommen. Du har funnet en måte å leve med sykdommen, og er ikke lenger overveldet av opplevelsen av rådvillhet, hjelpeløshet, sorg, sinne og frustrasjon som svært mange kjenner i tiden etter man er nydiagnostisert. Å ha et bearbeidet forhold til egen sykdom gjør at du bedre kan lytte til andre når de presenterer sine utfordringer. Du kan kjenne deg igjen, og møte den andre med forståelse, men bearbeidingen gjør at de følelsene du hadde da du sto i utfordringen ikke svulmer opp slik at du mister fokuset i situasjonen. Å respektere den andre Som rollemodell er du en kilde til motivasjon og inspirasjon for andre. Gjennom både ord og handlinger gir du av deg selv til andre, ved å vise hvordan du velger å leve livet med en kronisk sykdom. Du har funnet ulike måter å takle de utfordringer som sykdommen gir deg, og er villig til å dele dine erfaringer med andre. Dette gir samtidig en utfordring: Som likeperson må du kunne tåle at noen ber deg eller gruppa til råds om hvordan de skal gripe an et problem, og siden forkaster rådene som er blitt gitt. Det å respektere at andre nødvendigvis ikke velger å gjøre det samme som deg, eller har andre perspektiver, kan være krevende. Imidlertid er det å skape rom for prøving og feiling uten fordømming viktig, fordi hver må finne sin vei. Å sette grenser Å sette grenser for seg selv som likeperson innebærer å sette grenser for hvor involvert du skal bli i den andres situasjon. Å sette grenser handler også om å være komfortabel med det du selv deler av egne erfaringer og være bevisst på hva du har kompetanse til å uttale deg om. 24

25 Å sette grenser for hvor involvert du skal bli i den andres situasjon handler om at du ikke skal overta den andres utfordring. Det å oppleve at man selv klarer å løse en utfordring, gir mestringsfølelse. Som likeperson er du er et medmenneskes om kan gi omsorg, råd og hjelp på veien, men lar den som eier utfordringen få løse den selv. Å sette grenser handler også om å verne om deg selv. Å gi av deg selv, uten å føle at du får noe tilbake, kan brenne ut engasjementet ditt. Opplever du at arbeidet som instruktør og likeperson stjeler mer energi enn det gir, bør du ta dette opp med styret for å se om det finnes noen gode løsninger. Å diskutere saken med andre likeperson kan også være til hjelp for å få tips og råd. Å sette grenser for hva du kan dele av dine egne erfaringer, handler også om det å gi og om individuelle forskjeller. Vi kan dele mellom det personlige og det private. Personlige erfaringene er erfaringer som du har gjort deg, som det er ukomplisert for deg å dele med den som ønsker det. Det private er også personlige erfaringer, med dette er erfaringer du ikke er komfortabel med å dele i rollen som likeperson. Vi har ulike grenser for hvor mye av oss selv vi er villig til å blottlegge før det kjennes for privat. Selv om du som likeperson deler av din erfaringsbaserte kompetanse, har du rett til å gi beskjed når temaet eller samtalen dreier seg i en retning som oppleves for privat. Det å være bevisst på hva som er privat for deg, og å kunne gjenkjenne følelsen i kroppen når samtalen oppleves for nærgående, er til hjelp for å finne hvor grensene går. Husk at du har muligheten til å si nei. Du har også anledning til å speile spørsmålet tilbake til den som spør: Når du spør om xxx, er det fordi dette er noe du tenker mye på? Hva er det som gjør at du tenker så mye på akkurat dette?. Å speile spørsmålet tilbake gjør at du ikke trenger å privat, samtidig som du hjelper den andre til å sette ord på det han/hun grubler på. Å sette grenser for hva du kan dele av dine erfaringer, handler i tillegg om å kjenne dine begrensninger. Som instruktør og likeperson er du ikke fagperson eller ekspert. Selv om du har mange erfaringer, har du ikke svaret på alt. Å kunne si dette kan jeg ikke svare på er bedre enn å late som om du vet og lede den andre på villspor. Som instruktør og likeperson skal du ikke gi informasjon om medisiner og medisinbruk. Dette er en oppgave som skal ivaretas av fagpersonell. Taushetsplikten Som instruktør og likeperson har du taushetsplikt om det som blir tatt opp under fire øyne, også etter at du har gått ut av vervet. Du må signere taushetserklæring for å være instruktør og likeperson. Den som mottar hjelp fra en likeperson kan være i en sårbar situasjon. Likepersonen kan komme til å trå inn i til andre, og uten å be om det bli betrodd andre livshistorier. Den andre kan i ettertid bli redd for at likepersonen går videre med hans eller hennes innerste tanker. Det kan være betryggende for den som ber om hjelp, å vite at likepersonen har skrevet under en taushetserklæring. Du har bare lov å videreformidle informasjon dersom den du snakket med har gitt deg tillatelse til dette. Om noen henvender seg til deg for en prat, vet du aldri på forhånd om den som spør ønsker en samtale på tomannshånd, eller er villig til å dele problemstilling med resten av gruppa. Husk derfor alltid å spørre om lov før du involverer resten! 25

26 De spontane samtaler og erfaringsutvekslinger som skjer i gruppa, er ikke underlagt taushetsplikten. Her må du likevel vise skjønn. Er opplysningene svært private, har du et moralsk ansvar for ikke å viderebringe disse. Som instruktør og likeperson kan du be andre om råd for utøve. Andre likepersoner, fylkesveileder og styret er gode ressurser å spille her. Husk at du her må fremlegge saken slik at identiteten til brukeren ikke blir kjent. Veien videre Nå har du gjennomgått likepersonskurset for instruktører. Vi håper at du har fått grep om hva likepersonsarbeidet er og hvordan det er organisert, og hva du som instruktør og likeperson har som oppgave og må være bevisst på. Har du spørsmål om likepersonsarbeidet, vil fylkesveilederen i fylket ditt være et godt sted å henvende seg. Alternativt kan du kontakte NRF nasjonalt. Vi ønsker deg lykke til! 26

27 Planlegging av likepersonarbeid Vedlegg 1 Aktivitetsplan: Hva slag typer likepersonaktiviteter ønsker laget å ha? I en aktivitetsplan skal det komme frem hva slag likepersonsaktiviteter laget ønsker å tilby. Spørsmål å tenke gjennom: Hva slags likepersonsarbeid ønsker vi som lokallag å tilby? Hva har medlemmene i laget ønske og behov for? Er det særskilte målgrupper som laget ønsker å nå med likepersonsarbeidet? (nydiagnostiserte, pårørende, unge voksne, personer som har levd lenge med sykdommen) Hvor skal aktiviteten(e) foregå? I en aktivitetsplan skal det komme frem hvor aktiviteten(e) skal finne sted. Spørsmål å tenke gjennom: Skal aktiviteten skje i lagets egne lokaler, i leide lokaler, ute eller på telefon? Vil selve stedet som aktiviteten skjer på ha betydning for hvem som bruker seg av tilbudet? (Et likepersonstilbud på eldresenteret appellerer kanskje til godt voksne, men ikke til yngre medlemmer. Skjer aktiviteten i 10. etasje uten heis, vil de som har vansker med å gå i trapper ikke kunne benytte seg av aktiviteten) Må det avtales leie for bruk av lokalet (eks. basseng og treningsal)? Må laget be om tillatelse for å drive aktiviteten (eks. likepersonsarbeid på sykehus)? Når skal aktiviteten foregå? I en aktivitetsplan skal det komme frem dato for når aktiviteten skal skje. Dersom det er en gjentakende aktivitet (eks. bassengtrening hver torsdag), så føres dette opp sammen med tidspunktet for når aktiviteten skjer (eks ). Skjer samme aktivitet rett etter hverandre (eks. to timer bassengtrening hver torsdag), føres dette opp som to aktiviteter. Spørsmål å tenke gjennom: Vil tidspunktet ha noe å si for hvem som benytter seg av tilbudet? (Yrkesaktive vil ha vansker for å benytte seg av et tilbud på dagtid, mens personer som er sykemeldt, ufør eller pensjonist gjerne er hjemme da. Er tidspunktet midt i middagstiden, vil mange ha vansker med å komme). Er det samsvar mellom når og hvor laget ønsker å arrangere aktivitet, og den tiden og muligheten som likepersonen(e) har? Hvem av likepersonene har ansvar for den aktuelle aktiviteten? I en aktivitetsplan skal det komme frem navn på hvem som har ansvar for den aktuelle aktiviteten. Aktivitetsgrupper og samtalegrupper skal være ledet av en likeperson, mens likepersonskurs ikke trenger å være det. Spørsmål å tenke gjennom? Hvem skal ha ansvar for den aktuelle aktiviteten? Er det behov for kurs eller påfyll for å kunne være likeperson i den aktuelle aktiviteten? Er det behov for å gi flere opplæring for å ha flere likepersoner å spille på for å drive aktiviteten? Hvordan kan i så fall dette ordnes? 27

28 Vedlegg 1 Øvrige vurderinger for å planlegge likepersonsarbeidet Er det behov for utstyr i likepersonsarbeid? Tenk gjennom hva slags utstyr det vil være behov i de ulike likepersonsaktivitetene dere vil arrangere. Eks: Skal det være frukt etter treninga? Trengs det anlegg for å spille musikk? Er det behov for å ha med brosjyrer på temamøter? Når dere har fått oversikt over hvilket utstyr dere trenger, må dere bestemme dere for hvordan dere skal skaffe dette utstyret. Eks. skal instruktør og likepersonen kjøpe inn frukt eller kan dette delegeres til en trofast deltaker? Må dere kjøpe eget musikkanlegg eller kan dette lånes? Har dere de brosjyrene dere ønsker eller må dere skaffe disse? Hvordan skal aktivitetene markedsføres? Tenk gjennom hvordan de ulike likepersonsaktivitetene skal gjøres kjent for de som kan benytte seg av tilbudene. Det finnes en rekke måter å drive markedsføring på. Informasjon på møter, bruk av lagets hjemmeside eller FaceBook-side, oppslag på kommunens frisklivssentral eller på butikken er muligheter. Det kan også være smart å informere legekontor og kommunens folkehelsekoordinator om tilbudet, slik at de kan fortelle om tilbudet videre. Det kan være smart å tenke gjennom hvor målgruppen for tilbudet befinner seg. Eks. ønsker dere å ha et likepersonstilbud på sykehuset for inneliggende pasienter, kan det å informere personalet og ha et oppslag på informasjonstavlen på avdelingen være god markedsføring. Å ha en annonse i avisen om tilbudet på sykehuset, vil gjerne ikke treffe målgruppen like godt. Om dere har et tilbud som er åpent for alle, eksempelvis et turgruppe, kan et oppslag på butikken og frisklivssentralen, og det å oppfordre deltakerne om å ta med en venn være et eksempel på markedsføring. Hvordan skal likepersonsarbeidet finansieres? Tenk gjennom hvilke kostnader laget vil ha med å drive de ulike aktivitetene. Noen aktiviteter vil koste lite, som turgruppe eller likepersonstilbud på medlemsmøter, mens andre aktiviteter vil være dyre, som leie av basseng. Eksempler på utgifter kan være kjøregodtgjørelse til likepersonen, honorering av foredragsholder på likepersonskurs, leie av lokaler, innkjøp av utstyr, utgifter til frukt. Likepersonsmidlene som laget mottar er et tilskudd for å dekke utgiftene. For å få disse midlene må laget ha dokumentert sitt arbeid og sende inn rapport etter årsslutt. Likepersonene må gjennom året holde oversikt over sitt likepersonsarbeid, men det er styret som skal sammenfatte dokumentasjonen. Styret må sammen med likepersonene bli enig om hvordan dette arbeidet skal skje i deres lag. Om laget ser at de kommer til å ha større utgifter enn hva likepersonsmidlene vil dekke, bør styret tenke gjennom hvordan de skal finansiere resten av utgiftene. Vil dere søke midler fra andre steder? Kan noe av arbeidet registreres som kurs i FUNKIS? Hvem i styret skal ha ansvar for dette? LYKKE TIL! 28

29 Vedlegg 2 Taushetsløfte Undertegnede gir med dette løfte om taushet vedrørende personlige forhold som jeg får kjennskap til gjennom mitt verv som instruktør og likeperson. Relevante opplysninger kan bare videreformidles dersom bruker har gitt samtykke til dette. Undertegnede er inneforstått med at det ved behov for å søke råd hos andre i en sak som angår likepersonsarbeid, skal all informasjon gis på en slik måte at brukerens identitet ikke blir kjent. Jeg er kjent med at taushetsplikten også gjelder etter at jeg har fratrådt mitt verv Sted/dato Underskrift (Utstedes i 3 eksemplarer: 1 til likepersonen, 1 til lokallagsstyret og 1 til fylkesveileder) 29