Onsdag 21. mai fra kl i Pilestredet 32, 10. etg. rom N

Transkript

1 Til studieutvalgets medlemmer Dato: Vår ref.: Saksbehandler: Monica Melhus Deres ref.: , INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET VED FAKULTET FOR HELSEFAG Onsdag 21. mai fra kl i Pilestredet 32, 10. etg. rom N Det blir servert lunsj ca kl StuHF-sak 16/14: Meldinger a) Møtebok fra møte StuHF-sak 17/14: Orienteringssaker a) Framdrift UHR-prosjektgruppe: Kvalitet i praksisstudiene b) Framdrift Nasjonal utredning: kompetansebehov i ambulansebehov konsekvenser for bachelor i prehospitalt arbeid-paramedic c) UHR-arbeidsgruppe: Innpasning av videreutdanninger i mastergradssystemet d) Program- og emneplaner på nett prosjekt e) Framdrift felles vitenskapsteori og metode og valgemner på tvers for fakultetets masterprogrammer f)arbeid med veilederutdanningene ved fakultetet g) Oppfølging sommerskole StuHF-sak 18/14: Godkjenning av revidert programplan for masterstudium i biomedisin, 120 sp (saksnr 2014/2290) StuHF-sak 19/14: Godkjenning av revidert programplan for videreutdanning i stråleterapi, 60 sp, (saksnr 2014/2347) StuHF-sak 20/14: Godkjenning av revidert programplan for bachelorstudium i læringspsykologi, 180 sp (saksnr 2014/2348) StuHF-sak 21/14: Godkjenning av revidert programplan for bachelorstudium i vernepleie, 180 sp (saksnr 2012/5413) StuHF-sak 22/14: Godkjenning emneplan for videreutdanning i vurdering, forebygging og behandling av diabetesfoten, 10 sp (saksnr 2014/2289) StuHF-sak 23/14: Prodekan sommerfullmakt 2014 Høgskolen i Oslo og Akershus Postadresse: Pb. 4 St. Olavs plass, 0130 OSLO Besøksadresse: Pilestredet 46, Telefon: , postmottak@hioa.no,

2 Evt. Eventuelle forfall meldes snarest til Vel møtt! Med vennlig hilsen Ingrid Narum Sigrun Berge Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

3 MØTEBOK Fra møte i studieutvalget ved fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, mandag 31. mars 2014 kl Til stede: Ingrid Narum Prodekan (leder) Ingrid-Jannicke Aandahl Inst. for radiografi og tannteknikk Anne-Lise Nordlie Inst. for farmasi og bioingeniørfag Anne Reidun Dahl Inst. for helse, ernæring og ledelse Britt Andersen Inst. for atferdsfag Anne Sofie Falck-Ytter Tekn.-adm. representant Bjørg Fallang Inst. for fysioterapi Fra administrasjonen: Monica Melhus Stud.adm. (referent) Sigrun Berge Stud.adm. (for Claudia Steidl Talgo) Forfall: Eva Denisson Ekstern representant Dorte Lybye Norenberg Inst. for ergoterapi og ortopediingeniørfag Finn Nordtvedt Inst. for sykepleie Benedicte Edel Fearnley-Landmark Studentrepresentant DAGSORDEN StuHF-sak 10/14: Meldinger a) Møtebok fra møte b) Prodekanvedtak: Godkjenning av endringer i programplan for masterstudium i rehabilitering og habilitering, kull og kull c) Prodekanvedtak: Godkjenning av endringer i emnet PSMAMASTER Masteroppgave i psykisk helsearbeid d) Prodekanvedtak: Godkjenning av endringer i emnet SYBA1000 Mennesket og grunnleggende behov BA sykepleie Pilestredet StuHF-sak 11/14: Orienteringssaker a) Sommerskolen ved fakultet for helsefag, orientering v/ Kristin Oddstøl (ca 20 min) b) Rapport 2013 for fakultet for helsefag StuHF-sak 12/14: Godkjenning av revidert programplan for bachelorstudium i Facility Management, (ettersendes) StuHF-sak 13/14: Praktisering av bruk av tredje sensor ved uenighet om karakteruttrykk på en eksamensbesvarelse StuHF-sak 14/14: Diskusjonssak: Internasjonalt fellesemne for fakultetets bachelorstudier. Innledning v/ prodekan Ingrid Narum StuHF-sak 15/14: Diskusjonssak: UHR-prosjektgruppe: Kvalitet i praksisstudiene. Innledning v/ prodekan Ingrid Narum Evt. 1

4 StuHF-sak 10/14: Meldinger a) Møtebok fra møte Møteboka ble godkjent. b) Prodekanvedtak: Godkjenning av endringer i programplan for masterstudium i rehabilitering og habilitering, kull og kull c) Prodekanvedtak: Godkjenning av endringer i emnet PSMAMASTER Masteroppgave i psykisk helsearbeid d) Prodekanvedtak: Godkjenning av endringer i emnet SYBA1000 Mennesket og grunnleggende behov BA sykepleie Pilestredet Det var ingen merknader til meldingssakene. StuHF-sak 11/14: Orienteringssaker a) Sommerskolen ved fakultet for helsefag, orientering v/ Kristin Oddstøl HiOA International Summer School har vært arrangert siden 2007, 3-5 kurs årlig i løpet av 3 uker i juli. Evalueringer har vist manglende mål, strategi og forankring. Av den grunn ble sommerskolen 2014 avlyst. I stedet er det nedsatt en arbeidsgruppe med mandat å skissere sommerskolens strategiske rolle for HiOA, sikre bedre forankring, gi forslag til profil for sommerskolen samt foreslå en organisering og en markedsføringsstrategi som bygger opp om dette. I den forbindelse ønskes det innspill fra berørte parter på om man er positiv til sommerskolen, hva sommerskolen ønskes brukt til, og om fakultetene er villige til å sette av ressurser. Oddstøl informerte om at kursene per i dag er på bachelornivå, men har en overvekt av masterstudenter som deltakere. Insentivmidler fra sentralt har tidligere vært kr pr kurs, dette vurderes nå lagt inn i et støtteapparat i stedet. Studentene betaler ikke for deltakelse på kursene men må finansiere bolig selv. Høgskolens inntjening er basert på studiepoengproduksjon. Det vil bli et samarbeid med UiO, noe som medfører at sommerskolen flyttes en uke frem i tid (siste uka i juni). Studieutvalget ga følgende innspill: Utfordringen er å få internasjonalisering integrert i utdanningen, i stedet for noe som blir hengende utenpå. Er sommerskolen da det riktige? Sommerskolen er lagt til et tidspunkt som er ferietid for de fleste ansatte. Det medfører at man fort endrer opp med forankring hos ildsjeler allikevel, noe som er svært viktig å komme bort fra. Forslag om at ph.d-stipendiater kan tildeles studiepoeng for å bidra inn i sommerskolen kan være interessant. Utvalget er bekymret for ressurstilgangen. Spesielt minner utvalget om at det kreves mye administrativ støtte å drifte sommerskolen på en god måte. 2

5 b) Rapport 2013 for fakultet for helsefag Studieutvalget tok rapporten til orientering. Det anbefales at enkelte språklige formuleringer i rapporten klargjøres, disse vil bli videreformidlet av studieutvalgets sekretær. StuHF-sak 12/14: Godkjenning av revidert programplan for bachelorstudium i Facility Management Følgende momenter fremkom i møtet: Utvalget bemerker at det er svært mange arbeidskrav i studiet. Utvalget registrerer at endringene som nå er gjort går mot en individualisering av studiet, og synes det er litt beklagelig at så mange av gruppearbeidene i fellesemnene, som har vært et av programplanens særpreg, er tatt bort. Fagmiljøet bes vurdere om det er noen steder i fellesemnene hvor man kunne ha beholdt noe mer av gruppearbeidene. Utvalget ber fagmiljøet vurdere om det kan gjøres noen små språklige endringer i programplanen som gjør den enda mer leservennlig for studentene? Eksempler er s 41 «sourcing-beslutninger», s 46 «coatchende lederstil» og s 50 «AIVO2000». Studieutvalget fattet følgende vedtak: «Studieutvalget HF godkjenner endringene i programplanen for bachelorstudium i Facility Management med de merknader som fremkom i møtet. Endringene i programplanen gjøres gjeldende f.o.m. høsten «StuHF-sak 13/14: Praktisering av bruk av tredje sensor ved uenighet om karakteruttrykk på en eksamensbesvarelse Studieutvalget var i forkant tilsendt forslag til tre ulike løsninger for bruk av tredje sensor, hhv «Kollegium», «Dommer» og «Enesensor». Følgende momenter fremkom i møtet: Det angitte alternativet «Enesensor» er ikke aktuelt. I valget mellom «Kollegium» og «Dommer» mener utvalget at «Kollegium» fremstår som beste løsning. Utvalget har sansen for at en tredje sensor går inn i den oppnevnte eksamenskommisjonen og tar diskusjonen sammen med de to ordinære, at man får konsensus evt flertallsbeslutning, og kan skrive begrunnelsen sammen. Utvalget hadde følgende presiseringer: o Formuleringen om evt spissing av kollegium-løsningen tas bort. o Det kan være utfordrende for små fagmiljøer å få oppnevnt en tredje sensor. Det er derfor viktig at det ikke innarbeides som standard at en potensiell tredjesensor må oppnevnes i forkant for alle eksamener, men at dette kun gjøres i de tilfellene hvor det viser seg reelt nødvendig. o Det forutsettes at tredje sensor alltid skal være ekstern. 3

6 Studieutvalget fattet følgende vedtak: «. 1. Studieutvalget ved Fakultet for helsefag fastsetter følgende praktisering av bestemmelsen om bruk av en tredje sensor når de to ordinære sensorene ikke kan bli enige om vurderingsuttrykk: Kollegium, med de presiseringer som fremkom i møtet. 2. Studieadministrasjonen utarbeider en prosedyre på grunnlag av utvalgets vedtak. Denne gjøres kjent for institutt- og studieledere og legges i den studieadministrative prosedyrehåndboka.» StuHF-sak 14/14: Diskusjonssak: Internasjonalt fellesemne for fakultetets bachelorstudier. Innledning v/ prodekan Ingrid Narum Ingrid Narum innledet. Det internasjonale fellesemnet IPH (International Public Health) må ses på på nytt, blant annet i lys av Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd Samspill i praksis. Studentenes tilbakemelding er at emnets fokus er for globalt og for lite lokalt. Det skal imidlertid nedsettes en hurtigarbeidende, nasjonal arbeidsgruppe i regi av UHR som skal jobbe med ny fellesdel for alle helse- og sosialfaglige bachelorutdanningene, også dette i lys av føringene som fremgår i Stortingsmelding 13. Gruppa skal ferdigstille sitt arbeide i desember Siden en nasjonal prosess er initiert nå, er det lite hensiktsmessig å kjøre en stor intern prosess parallelt, men heller avvente og se hva som skjer i den nasjonale gruppa. Det er imidlertid ønskelig at studieutvalget deretter bidrar inn i den videre prosessen. Saken vil derfor bli satt opp som en diskusjonssak i studieutvalget med jevne mellomrom. StuHF-sak 15/14: Diskusjonssak: UHR-prosjektgruppe: Kvalitet i praksisstudiene. Innledning v/ prodekan Ingrid Narum Ingrid Narum innledet. Det er også nedsatt en hurtigarbeidende, nasjonal arbeidsgruppe i regi av UHR som skal se på kvalitet i praksisstudiene, også dette i lys av føringene som fremgår i Stortingsmelding 13. Denne gruppa skal også ferdigstille sitt arbeide i desember 2014, og vil være i kontinuerlig dialog med arbeidsgruppen nevnt ovenfor (ny fellesdel for alle helse- og sosialfaglige bachelorstudier). Ingrid Narum er medlem av denne UHR-gruppa. Som del av prosessen er hun anbefalt å opprette en intern arbeidsgruppe ved HiOA som dekker nesten alle berørte bachelorstudier (HiOA har alle utdanningene med unntak av audiograf og optiker), og som kan gi henne innspill å ta med inn i UHR-gruppa. Instituttlederne er bedt om å melde inn medlemmer. Studieutvalget vil får seg forelagt videre fremdrift som fast orienteringssak, og som diskusjonssak ved behov. Ingrid Narum Monica Melhus 4

7 Til studieutvalget HF Dato: VEDTAKSSAK Saksnr.: StuHF-sak 18/14 Journalnr.: 2014/2290 Saksbehandler: Lars Helliksen og Monica Melhus ENDRINGER I PROGRAMPLAN FOR MASTERSTUDIUM I BIOMEDISIN FORSLAG TIL VEDTAK «Studieutvalget HF anbefaler godkjenning av endringene i programplanen for Masterstudium i biomedisin med de merknader som fremkom i møtet. Endringene i programplanen ønskes gjort gjeldende f.o.m. kull (heltid) og (deltid). Saken oversendes seksjon SAK for videre behandling i sentralt studieutvalg ved HiOA.» BAKGRUNN Institutt for farmasi og bioingeniørfag (FB) ønsker i samarbeid med Institutt for radiografi og tannteknikk (RT) å utvide fagområdene i masterstudiet i biomedisin med tanke på å gi et bredere tilbud og sikre en større søkermasse ved å gjøre studiet mer attraktivt for radiografer. Instituttene ønsker derfor å tilby to valgbare emner som representerer nye fagområder inn i masterstudiet: Computertomografi (30 sp) er spesielt aktuelt for radiografer og stråleterapeuter, men kan også være et aktuelt emne for bioingeniører eller personer med utdanning innen medisin eller medisinsk fysikk. Strålebiologi og behandlingsplanlegging (15 sp) er aktuelt både for stråleterapeuter som har utdanning etter gammel ordning før KRV og radiografer. Utvidelsen med emner innen CT og stråleterapi gir mulighet for å kunne ta fagspesifikke masteroppgaver ved bildediagnostiske-/ stråleterapiavdelinger på sykehus. Med dette tilbys et studium som er mer aktuelt og tilrettelagt for radiografer, som på landsbasis p.t. har begrensede muligheter til å ta radiografspesifikke masteroppgaver basert på kvantitative naturvitenskapelige metoder. De to nye masteremnene har begge sitt utspring fra eksisterende videreutdanninger i CT og stråleterapi ved fakultetet. Emnene vil bli tilbudt både som valgbare emner for programstudenter og som frittstående enkeltemner. Forslaget til revidert programplan for masterstudium i biomedisin har vært diskutert i arbeidsgruppens møter og i fagmiljøene knyttet til masterstudiet og videreutdanningene i stråleterapi og CT. Forslaget er også drøftet med nåværende studenter ved masterstudiet og videreutdanningene. Arbeidsgruppen har bestått av Agnes Vinorum, Trude Myhrer, Eric Sundqvist og Siri Mæhle fra Institutt for

8 radiografi og tannteknikk, Toril Tefre og Hans-Christian Åsheim fra Institutt for farmasi og bioingeniørfag samt Monica Melhus og Lars Helliksen fra studieadministrasjonen. FORSLAG TIL ENDRINGER Institutt for farmasi og bioingeniørfag og Institutt for radiografi og tannteknikk ønsker å fremme følgende endringsforslag for masterprogrammet i biomedisin: 1. Det opprettes et nytt valgbart emne MABIO5000 Computertomografi med et omfang på 30 studiepoeng 2. Det opprettes et nytt valgbart emne MABIO4900 Strålebiologi og behandlingsplanlegging i stråleterapi med et omfang på 15 studiepoeng 3. Det valgbare emnet MABIO4800 Farmakogenetikk (10 sp) utgår 4. Læringsutbyttene på programnivå justeres i tråd med ovenstående punkter og i tråd med NOKUTs tilsynsforskrift 5. Øvrige endringer: Egne program- og emneplaner for deltid og for enkeltemner avvikles C-krav ved enkeltemneopptak tas ut Programplanen med tilhørende emneplaner justeres i henhold til høgskolens nye maler for program- og emneplaner Gjeldende studieopplegg og forslag til justert studieopplegg er illustrert i figurene nedenfor. Figur 1. Gjeldende studieopplegg med emnesammensetningen i de tre anbefalte studieløpene. Obligatoriske emner i alle studieløpene MABIO4000 Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode, 10 sp MABIO4100 Molekylær cellebiologi,15 sp Studieløp for radiografer MABIO4300 Medisinsk bruk av stråling 10 sp MABIO4400 Genomisk analyse eller MABIO4500 Nukleærmedisin 15 sp MABIO4700 Molekylær bildediagnostikk 10 sp Studieløp for bioingeniører, farmasøyter og ingeniører MABIO4200 Biokjemiske og cellebiologiske metoder 10 sp MABIO4400 Genomisk analyse 15 sp MABIO4600 Statistikk, kvalitetssikring og kvalitetskontroll eller MABIO4800 Farmakogenetikk 10 sp Studieløp for bioingeniører og radiografer MABIO4200 Biokjemiske og cellebiologiske metoder eller MABIO4300 Medisinsk bruk av stråling 10 sp MABIO4500 Nukleærmedisin 15 sp MABIO4600 Statistikk, kvalitetssikring og kvalitetskontroll, MABIO4700 Molekylær bildediagnostikk eller MABIO4800 Farmakogenetikk 10 sp Obligatorisk emne i alle studieløpene MABIO5900 Masteroppgave, 60 sp Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

9 Figur 2. Forslag til justert studieopplegg med emnesammensetningen i de fire anbefalte studieløpene. Obligatoriske emner MABIO4000 Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode 10 sp MABIO4100 Molekylær cellebiologi* 15 sp Anbefalt studieløp for bioingeniører, farmasøyter og ingeniører Anbefalt studieløp for radiografer Anbefalt studieløp for radiografer Anbefalt studieløp for bioingeniører og radiografer Fordypning i biomedisinsk forskning og utvikling Fordypning innen CT Fordypning innen stråleterapi Fordypning innen nukleærmedisin MABIO4200 Biokjemiske og cellebiologiske metoder 10 sp *MABIO4300 Medisinsk bruk av stråling (erstatter MABIO4100) 10 sp MABIO4300 Medisinsk bruk av stråling 10 sp MABIO4200 Biokjemiske og cellebiologiske metoder eller MABIO4300 Medisinsk bruk av stråling 10 sp MABIO4400 Genomisk analyse 15 sp MABIO5000 Computertomografi (CT) 30 sp MABIO4900 Strålebiologi og behandlingsplanlegging i stråleterapi 15 sp MABIO4500 Nukleærmedisin 15 sp MABIO4600 Statistikk, kvalitetssikring og kvalitetskontroll MABIO4700 Molekylær bildediagnostikk 10 sp MABIO4700 Molekylær bildediagnostikk 10 sp MABIO4600 Statistikk, kvalitetssikring og kvalitetskontroll eller MABIO4700 Molekylær bildediagnostikk Obligatorisk emne MABIO5900 Masteroppgave 60 sp Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

10 NÆRMERE UTDYPNING OG BEGRUNNELSER FOR ENDRINGENE Nytt valgbart masteremne: MABIO5000 Computertomografi (CT) 30 sp HiOA har tilbudt videreutdanning i CT (30 sp) siden 2003, organisert som et nettbasert deltidsstudium over ett år. Studiet har vært etterspurt og har hatt god gjennomstrømning. Vi har også sett stigende søkertall til studiet de siste tre årene (fra ca 50 til 70 søkere årlig). Den økende interessen for fagområdet kan bl.a. skyldes at CT-prosedyrer utvikles kontinuerlig og at utstyret også benyttes i kombinasjoner med andre modaliteter. I tillegg har organiseringen som nettbasert deltidsstudium, som tilrettelegger for å kombinere jobb og studier, vært en viktig suksessfaktor. Et masteremne innen CT har frem til nå kun vært tilgjengelig i utlandet. Ved omgjøring fra videreutdanning til et masteremne innen CT svarer vi fagfeltets utfordring om å tilby CT som masteremne. I forslaget tas videreutdanningen i CT som helhet (30 sp) inn i masterstudiet. Emnet er plassert i første studieår og vil fortsatt være organisert som et nettbasert deltidsstudium over ett år. Samtidig avvikles CT som videreutdanningstilbud, siden emnet vil bli tilbudt både som valgbart emne for programstudenter og som frittstående enkeltemne (uten C-krav, se redegjørelse nedenfor). Avvikling av videreutdanningen har også en økonomisk side ved at det gis en høyere finansieringskategori for masteremner enn for videreutdanningsemner. I emneplanen for videreutdanningen i CT har læringsutbyttene vært presentert på 2 nivåer med egne, detaljerte læringsutbytter for studiets deler og i tillegg et samlet læringsutbytte for emnet. Ved omgjøring til masteremne presenteres læringsutbyttene som ett samlet sett av læringsutbytter for emnet. Samtidig er læringsutbyttebeskrivelsene løftet til masternivå i tråd med terminologien i kvalifikasjonsrammeverket. Eksamensformen i videreutdanningen, som man har gode erfaringer med, videreføres i masteremnet. Emnet i CT inngår som fordypning i ett nytt studieløp spesielt anbefalt for radiografer og vil være sentralt for studenter som ønsker å ta sin masteroppgave på bildediagnostiske avdelinger. Som det fremgår av figur 2 ovenfor vil emnet MABIO4300 Medisinsk bruk av stråling inngå som obligatorisk emne for studenter som velger fordypningen i CT, i stedet for MABIO4100 Molekylær cellebiologi. Ved medisinsk bildediagnostikk benyttes stråling. Spesielt gjelder dette for CT-undersøkelser. Studentene må både ha inngående kunnskap om regelverket for bruk av ioniserende stråling, hvordan stråling påvirker vev i kroppen og de etiske dilemmaene knyttet til dette fagområdet. MABIO 4300 er derfor mer faglig relevant enn MABIO 4100 som har mer fokus på cellenivå og ikke på organnivå. Nytt valgbart masteremne: MABIO4900 Strålebiologi og behandlingsplanlegging i stråleterapi - 15 sp Det nye masteremnet i strålebiologi og behandlingsplanlegging har sitt utspring fra Videreutdanning i stråleterapi (60 sp). Videreutdanningen har egne undervisningslokaler ved Radiumhospitalet og utføres på oppdrag for Helse Sør-Øst. Det har lenge vært et ønske i fagmiljøet å kunne tilby et masteremne innen stråleterapi for å sikre kompetanseheving på fagfeltet og tilrettelegge for å kunne ta masteroppgaver ved stråleterapiavdelinger på sykehus. Emnet MABIO4900 vil være identisk med emnet STRÅL6110 som inngår i Videreutdanning i stråleterapi. Emnet er en revidert versjon av emnet STRÅL6100 Strålebiologi, behandlingsplanlegging og kvalitetssikring i stråleterapi (20 sp) som inngår i gjeldende plan for Høgskolen i Oslo og Akershus side 4

11 videreutdanningen. I den reviderte versjonen er praksis tatt ut og overført til et eget praksisemne i videreutdanningen. Samtidig er læringsutbyttebeskrivelsene løftet til masternivå i tråd med terminologien i kvalifikasjonsrammeverket. Eksamensformen i emnet, som man har gode erfaringer med fra videreutdanningen, videreføres. Endringene krever for øvrig revisjon av videreutdanningen, som legges frem for studieutvalget i egen sak StuHF-sak xx/14 I likhet med emnet i CT vil emnet bli tilbudt som valgbart emne for programstudenter og som frittstående enkeltemne (uten C-krav, se redegjørelse nedenfor). All undervisning og eksamen i emnet vil bli samkjørt for masterstudentene og videreutdanningsstudentene. Undervisningen vil bli gjennomført i videreutdanningens lokaler ved Radiumhospitalet. Emnet i strålebiologi og behandlingsplanlegging inngår som fordypning i et studieløp spesielt anbefalt for radiografer og vil være sentralt for studenter som ønsker å ta sin masteroppgave ved stråleterapiavdelinger. Valgbart emne MABIO4800 Farmakogenetikk utgår Per i dag har utdanningen ikke lærere som kan undervise i emnet og vil dermed være avhengig av innleie for å kunne gjennomføre emnet. Imidlertid har svært få studenter på masterstudiet til nå valgt å ta emnet, og det har også vært liten interesse for å ta emnet som enkeltemne eller videreutdanning. Instituttet finner det derfor ikke tilrådelig å videreføre emnet i revidert programplan for masterstudiet eller som videreutdanning. Justering av læringsutbytter på programnivå I gjeldende programplan for masterstudiet inngår læringsutbytter på programnivå som både er felles for alle studenter og som er spesifikke ut ifra valgt fordypning. I NOKUTS reviderte tilsynsforskrift er det imidlertid presisert at hvert studium skal ha ett «totalt» læringsutbytte og at eventuelle spesialiseringer må føre til det samme utbyttet. Presiseringen i tilsynsforskriften er tatt til følge i forslaget til revidert plan, der de fordypningsspesifikke utbyttene er tatt ut til fordel for mer generelle læringsutbytter som gjelder uansett valgt fordypning. I tillegg er det gjort mindre justeringer slik at læringsutbyttene også dekker de nye emnene i CT og stråleterapi. Øvrige endringer Det foreslås å forenkle studiets planverk gjennom å avvikle egen programplan for deltidsstudiet og egne emneplaner for enkeltemner. Den reviderte planen omfatter derfor både heltid- og deltidsstudiet. Det er heller ikke krav om å ha egne emneplaner for enkeltemner så lenge disse ikke avviker fra emnene i programplan. Det foreslås å ta ut C-kravet ved opptak til enkeltemner. Så langt har det i dette studiet vært krav om et vektet gjennomsnitt på C for opptak til enkeltemner, på lik linje med opptak til studieprogrammet. Det er imidlertid avklart med opptakskontoret at C-kravet primært gjelder opptak til masterprogrammer og ikke enkeltemner, med mindre det fastsettes i programplanen at det skal være C-krav også ved enkeltemneopptak. Utdanningen finner det ikke nødvendig å videreføre C-kravet ved enkeltemneopptak i forslaget til revidert plan, all den tid C-kravet fortsatt gjelder for søkere til masterprogrammet. Søkere som ikke oppfyller C-kravet, men som gjennomfører enkeltemne(r) med god karakter, vil ha mulighet til å søke om dispensasjon fra Høgskolen i Oslo og Akershus side 5

12 karakterkravet dersom de søker seg inn på masterprogrammet. Det er i forbindelse med revisjonen foretatt justeringer av programplanen i tråd med høgskolens nye maler for program- og emneplaner. PENSUM Pensum i vedlagte programplan er foreløpig og vil bli endelig fastsatt innen årlig frist 1. juni. Ingrid Narum Sigrun Berge Vedlegg: 1. Forslag til revidert programplan for Masterstudium i biomedisin, kull (heltid) og kull (deltid) Høgskolen i Oslo og Akershus side 6

13 TIL STUDIEUTVALGET HF Programplan for masterstudium i biomedisin Master s Programme in Biomedicine MABIO 180 studiepoeng Heltid Deltid Godkjent av studieutvalget ved HiOA Siste endringer godkjent av studieutvalget ved HiOA: xx.xx.14 Institutt for farmasi og bioingeniørfag Fakultet for helsefag Programplanen gjelder for: - kull heltid - kull deltid 1

14 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygning Studiets arbeids- og undervisningsformer Progresjon i studiet Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensorordninger Emneplaner MABIO4000 Vitenskapsteori, etikk og vitenskapelig metode MABIO4100 Molekylær cellebiologi MABIO4200 Biokjemiske og cellebiologiske metoder MABIO4300 Medisinsk bruk av stråling MABIO4400 Genomisk analyse MABIO4500 Nukleærmedisin MABIO4600 Statistikk, kvalitetskontroll og kvalitetssikring MABIO4700 Molekylær bildediagnostikk MABIO4900 Strålebiologi og behandlingsplanlegging i stråleterapi MABIO5000 Computertomografi (CT) MABIO5900 Masteroppgave

15 1. Innledning Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler av og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av Det går over to år på heltid og har et omfang på 120 studiepoeng. Studiet tilbys også som 3-årig deltidsstudium. Bestått studium kvalifiserer for graden master i biomedisin (engelsk: Master of Biomedicine) i henhold til 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember Biomedisinske fag har en rivende utvikling. Ny kunnskap innen molekylærbiologi og teknologisk utvikling innen laboratorievirksomhet, bildedanning og stråleterapi gir nye utfordringer for diagnostikk og behandling. Spesielt har DNA-teknologien åpnet for nye muligheter innen diagnostiske og terapeutiske prinsipper. Implementering av nye diagnostiske og terapeutiske prosedyrer som følge av utviklingen innen biomedisinske analysemetoder og strålingsbaserte teknologier, stiller økte krav til validering, kritisk tenkning og analyse tuftet på evidensbasert kunnskap. Valg av analyser, teknologier og prosedyrer har stor betydning for riktig diagnostikk og behandling. Studiet omhandler biomedisinske basalfag som er nødvendige for forskning, metodeutvikling og kvalitetssikring innen biomedisinske fag og laboratorier. Studieprogrammet består av emner som gir muligheter for forskjellige løp. Avhengig av hvilket løp studentene velger, vil studiet være en fordypning i kvalitetsutvikling og -sikring av metoder/ prosedyrer som anvendes ved henholdsvis biomedisinske laboratorier, bildediagnostiske avdelinger eller avdelinger for stråleterapi. Formålet med studiet er å utdanne kandidater på høyere grads nivå for å dekke det økende behovet for avansert kunnskap som følge av den faglige og teknologiske utviklingen innenfor biomedisinske laboratorier, radiologi og stråleterapi. Studentene skal tilegne seg kompetanse i å etablere og utvikle analysemetoder, tolke resultatene og foreta utvelgelse av egnet metode til ulike faglige problemstillinger. Yrkesmuligheter og videre utdanning Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være forskning og fagutvikling innenfor biomedisin utviklings- og rådgivingsoppgaver innenfor faglig drift og kvalitetsutvikling av laboratorievirksomhet og stråleterapi utviklings- og rådgivingsoppgaver innenfor helsefaglig veiledning, forvaltning og kunnskapsformidling undervisnings-, veilednings- og utviklingsoppgaver ved institusjoner med ansvar for utdanning innen biomedisin En kandidat med mastergrad er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer. Programplanen blir konkretisert i form av undervisningsplaner som gir mer spesifiserte opplysninger og bestemmelser som gjelder for det enkelte emne. 3

16 2. Målgruppe Studiets målgruppe har minimum 3-årig utdanning innenfor biomedisinske fagområder. Studiet er spesielt aktuelt for søkere med utdanning innenfor bioingeniørfag, farmasi, radiografi og kjemiingeniører med bioteknologi. 3. Opptakskrav Det vises til forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus av Det kreves bachelorgrad, cand.mag.-grad eller grad eller yrkesutdanning av minimum 3 års omfang. I tillegg gjelder følgende bestemmelser: I fagkretsen må det inngå biomedisinske eller naturvitenskapelige fagområder med fagfordypning på minimum 80 studiepoeng i en emnegruppe som omfatter kunnskap i kjemi, biologi, fysikk og laboratorieteknikk Det gis tilleggspoeng for relevant utdanning utover minstekravet, jf.forskriften 6 (1). Med relevant utdanning menes utdanning innen medisinske, naturvitenskapelige eller tekniske fagområder. Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover minstekravet, jf.forskriften 6 (2). Med relevant yrkespraksis menes all yrkespraksis relatert til biomedisin. Dette kan være oppgaver knyttet til laboratoriediagnostikk eller medisinsk forskning og behandling. 65 % av studieplassene er forbeholdt søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng. Oppstart av studiet forutsetter tilstrekkelig antall studenter. Det er mulig å søke enkeltemneopptak til deler av studiet. Nærmere informasjon om hvilke emner det gjelder finnes på studiets nettside: 4

17 4. Læringsutbytte Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har avansert kunnskap i biomedisin og spesialisert innsikt i masteroppgavens tema har avansert kunnskap om normale og patologiske tilstander og cellebiologiske mekanismer har avansert kunnskap om biomedisinske analysemetoder kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter har kunnskap om vitenskapsteoretiske tradisjoner Ferdigheter Kandidaten kan analysere en biomedisinsk problemstilling og velge riktig metode kvalitetssikre biomedisinske analyse- og/eller behandlingsmetoder innen valgt fordypning arbeide selvstendig og etisk bevisst med et forskningsarbeid i en forskningsgruppe under veiledning skrive vitenskapelig og presentere forskningsresultater i henhold til gjeldende konvensjoner i biomedisin Generell kompetanse Kandidaten kan analysere og diskutere etiske problemstillinger i biomedisinsk forskning analysere og presentere forskningsresultater skriftlig og muntlig delta i diskusjon om biomedisinsk forskning og fagutviklingsresultater med kolleger og allmenheten bidra til nytenking og innovasjon i biomedisin, medisinsk teknologi og på andre helsefaglige områder 5

18 5. Studiets innhold og oppbygning Studiet består av emner som gir muligheter for forskjellige løp. Ett løp er egnet for bioingeniør/ingeniører/farmasøyter som ønsker fordypning i biomedisinsk forskning og utvikling. To løp er egnet for radiografer som ønsker fordypning innen henholdsvis CT eller stråleterapi. Det fjerde løpet er for bioingeniører og radiografer som ønsker fordypning innen nukleærmedisin. Se figuren nedenfor for oversikt over de anbefalte løpene. Studentene kan velge andre emnekombinasjoner enn de anbefalte. Faglig bakgrunn og ønsket fagområde eller tema for masteroppgaven vil være avgjørende for studentens valg av studieløp. Studieledelsen gir veiledning og råd. Masteroppgaven er på 60 studiepoeng og sikrer fordypning innenfor et spesialisert område i form av et selvstendig vitenskapelig arbeid. Studentene får tilbud om masteroppgaver tilknyttet sykehus, forskningsinstitusjoner eller høgskolens forskningsmiljøer. Oppgaven inkluderer som oftest et praktisk forskningsarbeid, men kan være et teoretisk arbeid som bygger på empiriske data. Studentene blir som regel del av en forskningsgruppe. Oppgaven kan også være et selvstendig utviklingsarbeid på egen arbeidsplass. Studentene får informasjon om studieløpene og de ulike emnene i første studieuke og må skriftlig velge studieløp senest 3-4 uker etter studiestart. Forutsetningen for at et emne kan tilbys, er normalt et minimum på 10 påmeldte studenter. Studentene får tilbud om alternative emner dersom det likevel ikke er tilstrekkelig antall påmeldte. På den annen side er de garantert plass på emner som blir tilbudt. Grensen på 10 studenter vil kunne føre til at studenter må velge ett av de andre anbefalte løpene eller bygge opp et alternativt løp for å kunne gjennomføre studiet på normert tid. Figuren nedenfor viser studiets organisering og de fire anbefalte studieløpene. 6

19 Fig. 1 Studiets organisering Obligatoriske emner MABIO4000 Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode 10 sp MABIO4100 Molekylær cellebiologi* 15 sp Anbefalt studieløp for bioingeniører, farmasøyter og ingeniører Anbefalt studieløp for radiografer Anbefalt studieløp for radiografer Anbefalt studieløp for bioingeniører og radiografer Fordypning i biomedisinsk forskning og utvikling Fordypning innen CT Fordypning innen stråleterapi Fordypning innen nukleærmedisin MABIO4200 Biokjemiske og cellebiologiske metoder 10 sp *MABIO4300 Medisinsk bruk av stråling (erstatter MABIO4100) 10 sp MABIO4300 Medisinsk bruk av stråling 10 sp MABIO4200 Biokjemiske og cellebiologiske metoder eller MABIO4300 Medisinsk bruk av stråling 10 sp MABIO4400 Genomisk analyse 15 sp MABIO5000 Computertomografi (CT) 30 sp MABIO4900 Strålebiologi og behandlingsplanlegging i stråleterapi 15 sp MABIO4500 Nukleærmedisin 15 sp MABIO4600 Statistikk, kvalitetssikring og kvalitetskontroll MABIO4700 Molekylær bildediagnostikk 10 sp MABIO4700 Molekylær bildediagnostikk 10 sp MABIO4600 Statistikk, kvalitetssikring og kvalitetskontroll eller MABIO4700 Molekylær bildediagnostikk Obligatorisk emne MABIO5900 Masteroppgave 60 sp Heltidsstudiet går over to år. Figuren nedenfor viser hvor i studiet de enkelte emnene er plassert. 7

20 Fig. 2 Emneplassering i heltidsstudiet Obligatorisk Valgemner Høstsemester Vårsemester 1. år MABIO4000 Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode, 10 sp MABIO4400 Genomisk analyse, 15 sp MABIO4600 Statistikk, kvalitetssikring og kvalitetskontroll, 10 sp MABIO4100 Molekylær cellebiologi, 15 sp* MABIO4200 Biokjemiske og cellebiologiske metoder, 10 sp MABIO4500 Nukleærmedisin, 15 sp MABIO4700 Molekylær bildediagnostikk, 10 sp MABIO4300 Medisinsk bruk av stråling, 10 sp* MABIO4900 Strålebiologi og behandlingsplanlegging i stråleterapi, 15 sp MABIO5000 Computertomografi (CT), 30 sp 2. år MABIO5900 Masteroppgave, 60 sp *MABIO4100 er ikke obligatorisk for studenter som avlegger MABIO5000 Computertomografi (CT). Disse må avlegge emnet MABIO4300 Medisinsk bruk av stråling, 10 sp i stedet. Deltidsstudiet er normert til tre år. Figuren nedenfor viser hvor i studiet de enkelte emnene er plassert. Fig. 3 Emneplassering i deltidsstudiet Obligatorisk Valgemner 1. år Høstsemester MABIO4100* Vårsemester MABIO4400/ MABIO4500/ MABIO4900 MABIO år MABIO4000 MABIO4600/ MABIO4700 MABIO4200/ MABIO4300*/ 3. år MABIO5900** *MABIO4100 er ikke obligatorisk for studenter som avlegger MABIO5000 Computertomografi (CT). Disse må avlegge emnet MABIO4300 Medisinsk bruk av stråling, 10 sp i stedet. **Deltidsstudenter kan søke om å gjennomføre masteroppgaven over 2 år. 8

21 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Gjennom hele utdanningen benyttes arbeids- og undervisningsformer som vektlegger studentenes selvstendighet og ansvar for egen læringsprosess. Forelesninger, seminarer, laboratoriekurs og ferdighetstrening, gruppearbeid, skriftlige arbeider, omvisninger og nettbasert undervisning er arbeids- og undervisningsformer som anvendes i studiet. En del områder vil ikke bli timebelagt eller gitt forelesning i, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer pr uke. Forelesninger Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger. Seminar Seminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges. I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det tre-fire seminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Innovasjon, entrepenørskap og arbeidsmuligheter etter endt utdanning er også aktuelle tema. Laboratoriekurs/ ferdighetstrening I flere av emnene inngår laboratoriekurs eller ferdighetstrening som en sentral læringsform. I laboratoriekursene lærer studentene moderne biomedisinske forskningsmetoder i teori og praksis. Gjennom praktiske laboratorieoppgaver lærer studentene å utføre analyser og mestre visse ferdigheter slik som sterilteknikk. Studentene trenes i valg av riktig analysemetode/statistiske verktøy til den aktuelle biomedisinske problemstilling. Gruppearbeid Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter skal fremme samarbeid mellom studentene og understøtte læringen av fagstoff. Skriftlige oppgaver og veiledning Gjennom skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne. Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet. Individuell veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse. Omvisninger I flere av emnene inngår omvisninger ved aktuelle sykehusavdelinger og forskningslaboratorier. 9

22 Nettbasert undervisning Emnet MABIO5000 Computertomografi (CT) er nettbasert og basert på egenaktivitet fra studentene. Arbeids- og undervisningsformene består av digitale forelesninger, deltakelse i digitale diskusjonsforum, ferdighetstrening, seminar(er) og skriftlige og praktiske arbeidsoppgaver. Vi viser til emneplanen for nærmere beskrivelse av arbeids- og undervisningsformene i emnet. Selvstudier Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Kollokvier settes opp uten lærer og er et forum der man kan understøtte hverandres læring. Studentene oppfordres til å samarbeide på nett ved å legge ut besvarelser, notater og problemstillinger til drøfting via høgskolens elektroniske læringsstøttesystem i tillegg til tradisjonelt samarbeid. 7. Progresjon i studiet Studentene rådes til å ta emnene i den oppsatte rekkefølgen, men dette er ikke noe krav. Studentene må ha bestått alle eksamener i 1. studieår (heltid) eller 1. og 2. studieår (deltid) før de kan få tilgang til laboratorier og veiledning i arbeidet med masteroppgaven. 8. Internasjonalisering Det kan tilrettelegges for å ta emner ved læresteder i utlandet som del av mastergraden. Det er særlig aktuelt å arbeide med hele eller deler av masteroppgaven ved læresteder eller forskningsinstitutter der det er etablert samarbeid. Høgskolen har institusjonsavtaler med læresteder og forskningsinstitutter i flere land. Masterstudiet i biomedisin har spesielle samarbeidsavtaler med University of Salford i England og Technishe Universität Dresden i Tyskland. I masteroppgaveåret kan studentgruppen bli internasjonalt sammensatt dersom studenter ved høgskolens samarbeidsinstitusjoner velger å ta masteroppgaven her. Språket vil være engelsk dersom utenlandske studenter deltar på masteroppgaveseminarene. 9. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Hensikten med arbeidskrav er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling, og stimulere studenten til å tilegne seg ny kunnskap. Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, laboratorierapporter, skriftlige oppgaver og praktisk test Obligatorisk tilstedeværelse Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene. Dette medfører at det kan være krav om obligatorisk tilstedeværelse ved laboratoriekurs og ferdighetstrening, timeplanlagt gruppearbeid, seminarer og presentasjoner av ulike typer arbeider. Det er studentens ansvar å 10

23 påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Dersom studenten ikke deltar på gruppepresentasjon, må han/hun gjennomføre en individuell presentasjon for faglærer. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen gitt i emneplanen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres må studenten følge neste gjennomføring av emnet. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Skriftlige arbeider Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver eller rapporter som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull. Praktisk test I emnet MABIO4500 Nukleærmedisin skal studentene gjennomføre en praktisk test i aseptisk arbeidsteknikk. Dersom studenten ikke får godkjent testen, vil det bli tilrettelagt for ytterligere ett forsøk før ordinær eksamen. Studenten kan ikke fremstille seg til ordinær eksamen dersom testen ikke er godkjent etter to forsøk. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs forsøk ikke godkjennes, må studenten gjennomføre emnet med neste kull. 10. Vurdering/eksamen og sensorordninger Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler 3-9, 4-7, 5-2 og 5-3, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Samtlige emner avsluttes med eksamen, se tabellen nedenfor. Vilkårene for å kunne fremstille seg til eksamen er beskrevet i den enkelte emneplan. De fleste emnene har individuell skriftlig eksamen fordi læringsutbyttene går på naturvitenskapelig faktakunnskap og forståelse. Et bredt utvalg av utbyttene må testes for å kvalitetssikre studentenes kompetanse, og det må skje uten bruk av hjelpemidler. To emner har læringsutbytter som egner seg for muntlig prøving, og har derfor muntlig eksamen. Karakterskala A-F brukes på alle eksamener, der A-E er bestått og F ikke-bestått. Alle karakterer vil fremkomme på vitnemålet. Emneplanene angir hvilken sensorordning som brukes på hver enkelt eksamen. Alle masteroppgaver blir vurdert av ekstern og intern sensor. 11

24 Figur 3. Studiets vurderingsformer (semester for deltidsstudiet er angitt i parentes) Sem ester Emne Eksamensform 1 (1) MABIO4100 Molekylær cellebiologi, 15 sp Individuell skriftlig eksamen, 5 timer Vurderingsuttrykk A-F 1 (3) MABIO4200 Biokjemiske og cellebiologiske metoder, 10 sp 1 (3) MABIO4300 Medisinsk bruk av stråling, 10 sp 2 (4) MABIO4000 Vitenskapsteori, etikk og vitenskapelig metode, 10 sp 2 (2) MABIO4400 Genomisk analyse, 15 sp 2 (2) MABIO4500 Nuklærmedisin, 15 sp 2 (4) MABIO4600 Statistikk, kvalitetskontroll og kvalitetssikring, 10 sp 2 (4) MABIO4700 Molekylær bildediagnostikk, 10 sp 2 (2) MABIO4900 Strålebiologi og behandlingsplanlegging i stråleterapi, 15 sp 1-2 (1-2) MABIO5000 Computertomografi (CT), 30 sp Individuell muntlig eksamen, inntil 30 min. Individuell muntlig eksamen, inntil 30 min. Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Individuell mappeeksamen bestående av to prosjektoppgaver og en teorioppgave Individuell mappe bestående av 5 skriftlige oppgaver A-F A-F A-F A-F A-F A-F A-F A-F A-F 4 (6) MABIO5900 Masteroppgave, 60 sp Individuell skriftlig masteroppgave maks 100 sider og muntlig eksamen, inntil 1,5 time A-F Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus 7-3 punkt 2. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Alle individuelle eksamener kan skrives på norsk eller engelsk. Studenten kan velge norsk eller engelsk til muntlig eksamen på masteroppgaven uavhengig av hvilket språk den er skrevet på. 12

25 11. Emneplaner MABIO4000 Vitenskapsteori, etikk og vitenskapelig metode Engelsk navn Theory of Science, Ethics and Research Methods Studieprogram Masterstudium i biomedisin Studiepoeng 10 Semester 1 og 2 heltid/ 3 og 4 deltid Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet omfatter grunnleggende vitenskapsteoretiske aspekter og metoder som benyttes i planlegging, utførelse og formidling av forskningsprosjekter generelt. Det fokuseres dessuten på spesielle problemstillinger knyttet til biomedisinsk forskning, forskningsetikk og aktuell lovgivning. Emnet strekker seg over vel 20 uker. Undervisningen gjennomføres i tre bolker i 1. semester (heltid) eller 3. semester (deltid) og én bolk i 2. semester (heltid) eller 4. semester (deltid). Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om viktigste vitenskapsteoretiske tradisjonene som har formet vårt syn på hva vitenskap er og bør være kan forklare sentrale statistiske metoder som benyttes i epidemiologisk og biomedisinsk forskning kjenner til internasjonale konvensjoner og grunnlagsdokumenter som er relevant for biomedisinsk forskning har kunnskap om forskningsformidling, både til spesialister og til allmenheten Ferdigheter Studenten kan bruke deskriptiv statistikk basale kvantitative statistiske metoder vurdere bruk av relevante statistiske metoder i forskning, metodeutvikling og epidemiologi drøfte aktuelle etiske utfordringer i biomedisinsk forskning reflektere over lovgiving innenfor bioteknologi, biobank, genteknologi og medisinsk forskning 13

26 Generell kompetanse Studenten kan identifisere faglige problemstillinger innen biomedisin beskrive utvikling og gjennomføring av avanserte biomedisinske forskningsprosjekter Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, seminarer med studentaktive diskusjoner, statistikkurs på PC-laboratorium, gruppearbeid og selvstudier. En del forelesninger vil være felles for flere av masterstudiene ved fakultetet. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - holde innlegg og delta i diskusjon på seminar i vitenskapsteori Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Sensorordning: En ekstern og en intern sensor vurderer alle besvarelsene. Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Pensum Sum ca. 950 sider. Foreløpig pensum - med forbehold om endringer Vitenskapsteori Hovedlitteratur Hofman, B. & Holm, S. (2008) Vitenskapsteori. I Forskning i medisin og biofag, Laake, P., Reino Olsen, B. & Benestad, H. (Red.) Oslo, Gyldendag Akademisk (kap 1) 36 sider. Artikler i kompendium Bohr, N. (1985). «Åbent brev til De Forenede Nationer». I: J. Kalckar og. E. Rüdinger (Red.), Naturbeskrivelse og menneskelig erkendelse: Udvalgte artikler og foredrag fra årene København: Rhodos. 15 sider. Chalmers, A.C. (1999). What is this thing called Science? Buckingham: Open University Press 3rd ed. (Kap. 7). 17 sider. Flyvbjerg B. (1992) Rationalitet og Magt. Bind I: Det konkretes Videnskab. København: Akademisk forlag. (Kap. 2) 16 sider. Goldenberg, M. J. (2006). On evidence and evidence-based medicine: Lessons from the philosophy of science. Social Science & Medicine, 62, sider. 14

27 Grimen, H.(2009). Debatten om evidensbasering - noen utfordringer. I Evidensbasert profesjonsutøvelse, red. Harald Grimen og Lars Inge Terum Kap. 10 Sidetall: S , 31 sider Hacking, I. (1999). The social construction of what? Cambridge, Mass.: Harvard University Press. (Kap.2). 28 sider. Holm, Andreas Beck (2011). Videnskab i virkeligheden, kap. 2 «Positivismen: Den første videnskabsteori». Fredriksberg: Samfundslitteratur, 21 s. Kuhn T. S. (2002). Vitenskapelige revolusjoners struktur. Oslo: Spartacus Forlag. (Kap. VI og VII). 22 sider. Merton RK. (1968). Science and democratic social structure. I: Merton RK. Social Theory and Social Structure. New York: The Free Press. 11 sider. Polanyi, M Den tause dimensjonen. En introduksjon til taus kunnskap. Oslo: Spartacus, kap. 1, 22 sider. Popper, K. (2007). Hva er vitenskap. Demarksjonsproblemet». I: Kritisk tenkning: Utvalgte essay. Oslo: Pax forlag. 29 sider. Ruyter, K. (2003). «Forskningsetikkens spede begynnelse og tilblivelse: beskyttelse av enkeltpersoner og samfunn». I: Forskningsetikk: beskyttelse av enkeltpersoner og samfunn. K. W. Ruyter, red. Oslo: Gyldendal Akademisk s sider. Skjervheim H. (2002). «Det instrumentalistiske mistaket». I: Mennesket. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 11) 8 sider. Thornquist, E. (2003). Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori for helsefag. Kap. 2, Rasjonalisme. Bergen: Fagbokforlaget, 20 sider. Young, R. J. C. (2001). Postcolonialism: an historical introduction.oxford: Blackwell Publishing, s , 12 sider. Weber, M. (1999). Verdi og handling. Kap. 2 + innledning ved Fredrik Engelstad. Oslo: Pax forlag, 30 sider.. Aadland, Einar (2011). Og eg ser på deg : vitenskapsteori i helse- og sosialfag. Oslo: Universitetsforlaget, s s , 51 sider. Se Fronter for annen aktuell litteratur Vitenskapelig metode (kvantitativ) Bjørndal, A. & Hofoss, D. (2006) Statistikk for helsefagene. Revidert utgave. Oslo Gyldendal akademisk. Kap 1-13 og sider. Laake, P. et al. (2007) Epidemiologiske og kliniske forskningsmetoder. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap 1, 6, 8 og sider. 15