SMARTE SKATTEGODER TIL NÆRINGSDRIVENDE

Transkript

1

2 Otto Risanger SMARTE SKATTEGODER TIL NÆRINGSDRIVENDE Risangers ebok nr 003 Utgitt av Adekvat Info AS Kalnesveien 5, 1712 Grålum Tlf: Otto Risanger 2016 ISBN Denne eboka inngår også som en del av DrivBedre-pakken Skatt&Økonomi Ebok-produksjon: Molakki Selvpublisering Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Kunder om DrivBedre-pakken (40 ebøker i oppdateringsabonnement) Utrolig mye nyttig informasjon. Veldig verdifull tjeneste Har spart meg for titusenvis av kroner Hadde aldri hatt mulighet til å finne ut av denne informasjonen selv Sparte meg for mye penger En god investering! Prisen tatt i betraktning var det ingen tvil om å kjøpe hele pakken

3 INNHOLD Skatt på inntekt i næring Fradragseffekten - hva er fradraget verdt? Underskudd: Når og hvordan kan det trekkes fra? Når kan du overføre noe av overskuddet til ektefellen? Lønn/utbetaling til samboer, egne barn, andre er ofte gunstig Kjøp datautstyr, bil mv av deg selv og legg inn i firmaet Reise og diett: Kvitteringer avgjørende for næringsdrivende Når gir dagdiett rett til fradrag? Matkostnader ved lange fravær fra hjemmet Bilhold: Hva er mulighetene? Hva er gunstigst? Åndsverk? Patent? Fordel inntekt over tre år, reduser skatt Kontorhold/næringslokaler i egen bolig: Fradrag på bestemte vilkår Hva er gunstigste kombinasjon lønn - næringsinntekt? Elektronisk kommunikasjon (fradrag for telefon, mobil, bredbånd mv) Låne penger i eget foretak - er det tillatt? Innkjøp under kroner: Øyeblikkelig fradrag i inntekten! Faglitteratur: Fradragsrett uten dokumentasjonr Aviser og nettaviser: Fradrag ved informasjonsbehov Arbeidstøy: Fradrag i noen sammenhenger Databriller: Rett til fradrag ved behov Datautstyr hjemme: Hva gir fradrag? Reiser: Rett til fradrag krever gode kvitteringer Stipend: Skatt og fradragsrett Bevertning av forretningsforbindelser: Fradrag for øl og vin Fradrag for møter med regnskapsfører/revisor Utdanningskostnader for innehaveren: Fradrag på bestemte vilkår Bompenger, parkering og retten til fradrag Fradrag for konfekt, blomster, vin ENK uten ansatte: Betal ekstrahjelpen hvitt, få fullt fradrag Både næringsinntekt og lønn: Lønner seg pga minstefradraget Pensjonssparing for næringsdrivende: Direkte fradrag i næringsinntekten Kan min ektefelle få pensjonspoeng fra næringen? Ektefelle-feller i selvangivelsen for næringsdrivende Fradrag for julebord, utflukter, hotellopphold for næringsdrivende? Når en næringsdrivende må reise i oppdrag

4 SKATT PÅ INNTEKT I NÆRING I et enkeltpersonforetak er det regnskapsmessig resultat ved årets slutt som avgjør skatten for eieren, ikke hva han faktisk har tatt ut i kontanter. Overskudd er næringsinntekt som går inn i eierens selvangivelse som alminnelig inntekt. Underskudd går til fradrag i selvangivelsen. Dessuten blir det beregnet personinntekt (som medfører trygdeavgift og eventuell toppskatt). PERSONINNTEKT MINUS SKJERMINGSFRADRAG Det blir beregnet personinntekt av overskuddet minus et skjermingsfradrag. Personinntekt gir opptjening av pensjonspoeng og grunnlag for sykepenger og andre tilsvarende ytelser (men ikke dagpenger). Inntekt i næring gir ikke grunnlag for: minstefradrag i selvangivelsen feriepenger dagpenger ved arbeidsløshet arbeidsgiveravgift ANS/DA Godtgjørelse for utført arbeid for et ANS/DA utbetalt til ansatt som også er deltaker (medeier) er næringsinntekt, ikke lønn. For deltakere er deres andel av selskapets regnskapsmessige resultat ved årets slutt næringsinntekt. Regnskapet for et ANS/DA avgjør hvilket resultat - overskudd eller underskudd - som går inn i eierens (deltakerens) selvangivelse og påvirker skatten. Eier du feks 1/4 av selskapet, går 1/4 av selskapets overskudd eller underskudd inn i din selvangivelse som alminnelig inntekt. Dessuten skal personlige deltakere - dvs deltakere som ikke er selskaper - skattlegges for den delen av overskuddet som de tar ut fra selskapet, minus skjermingsfradrag, beregnet ut fra selskapsandelenes verdi. Utdelinger fra selskapet til deltakere som er personer er personinntekt (trygdeavgift og evt toppskatt) for deltakerne. Denne beskatningsmåten kalles deltakermodellen. Den omfatter personlige deltakere (ikke selskaper) i ansvarlig selskap, kommandittselskap, indre selskap, partrederi og stille deltakere.

5 FRADRAGSEFFEKTEN - HVA ER FRADRAGET VERDT? En lønnstaker har normalt en effekt - i form av spart skatt - på opptil 27 prosent (2015) på fradrag som føres i selvangivelsen. I 2016 er dette endret til 25 prosent. En næringsdrivende kan på sin side ha en fradragseffekt opptil 50,4 prosent (2015) på kostnadsfradrag som føres i regnskapet og videre til næringsoppgaven. Dette er tilfelle så lenge den næringsdrivende tilsammen har en personinntekt som medfører høyeste sats for toppskatt. I 2016 er dette endret til 50,1 prosent. I Finnmark og Nord-Troms er toppskattprosenten og dermed marginalskatten lavere. DEKNING AV KOSTNADER Jo mer du kan få dekket direkte fra oppdragsgivere når det gjelder kostnader du har i virksomheten, jo bedre. Det er alltid en fordel om kostnaden går inn i oppdragsgiverens regnskap i stedet for i ditt. Se på følgende sammenligninger: Kjøper du for 1000 kroner i materiell, rekvisita og tjenester i forbindelse med et oppdrag, og oppdragsgiveren/kunden etter avtale dekker dette ut fra dine bilag og regninger, er fradragseffekten 100 prosent for deg. Dette gjelder likt for lønnstakere og næringsdrivende. Du får tilbakebetalt dine utlegg. Utleggene til materiell, rekvisita og tjenester har ikke kostet deg noe. Vi forutsetter her at oppdragsgiverens/kundens dekning ikke er knyttet til at betalingen til deg reduseres). Som næringsdrivende har du en fradragseffekt på maksimalt 50,1 prosent. Har du 1000 kroner i fradragsberettigede kostnader, får du redusert skatten med opptil 501 kroner. Utleggene til materiell mv koster deg altså minst 499 kroner som du må dekke selv. Dette gjelder hvis du kommer opp i høyeste toppskattprosent. Som lønnstaker opplever du at de fleste kostnader forsvinner inn i minstefradraget. Har du spesielt store kostnader, bruker du fradragposten i selvangivelsen for faktiske kostnader i lønnsinntekt. Uansett er effekten aldri mer enn 25 prosent for fradrag som føres i selvangivelsen. Vi sier at du handler inn nødvendige saker i forbindelse med oppdraget for 1000 kroner, og at du bruker posten faktiske kostnader siden minstefradraget allerede er fylt opp. Dette fører i 2016 til 250 kroner i redusert skatt. 750 kroner av utlegget må du dekke selv.

6 UNDERSKUDD: NÅR OG HVORDAN KAN DET TREKKES FRA? Underskudd (negativt driftsresultat) i næring/virksomhet kan trekkes fra i andre inntekter. Fradragsføringen skjer i innehaverens selvangivelse, der det er en egen post hvor årets underskudd går til fradrag. MERK! Mens en innehaver kan fordele årets næringsinntekt (positivt driftsresultat) mellom seg selv og ektefellen, kan ikke et underskudd fordeles på en tilsvarende måte. Kun ansvarlig innehaver kan trekke fra underskudd. Er underskuddet større enn innehaverens positive alminnelige inntekt - dvs at alminnelig inntekt i innehaverens selvangivelse kommer ut i minus når underskuddet trekkes fra - kommer ektefellen likevel inn i bildet etter følgende regel: Når ektefeller lignes særskilt eller felles, og en av dem har et udekket underskudd (selvangivelse i minus), skal dette udekkede underskuddet gå til fradrag i den andre ektefellens inntekt samme år. Er det etter overføring til ektefellen fremdeles et udekket underskudd (dvs at alminnelig inntekt i selvangivelsen kommer ut i minus også hos ektefellen), kan restunderskuddet framføres. Det gjøres ved at restunderskuddet går til fradrag i innehaverens selvangivelse (og om nødvendig også i ektefellens selvangivelse) året deretter. Det er en egen post for fradrag for underskudd fra tidligere år. MERK! Du kan ikke la være å føre opp udekket underskudd fra din næringsdrivende ektefelle i din egen selvangivelse, heller ikke om du ellers holder deg på lang avstand fra det din ektefelle driver på med. Her sier skattereglene at udekket underskudd hos ektefellen skal føres over til din selvangivelse. Gir ektefellers felles bedrift underskudd, skal dette underskuddet i sin helhet føres til fradrag hos den ansvarlige innehaver, evt hos begge hvis begge er ansvarlige for virksomheten. FRAMFØRING Fradrag for underskudd som ikke dekkes av andre inntekter i underskuddsåret, kan kreves året etter. Udekket underskudd i næring kan trekkes fra i selvangivelsen i årene framover inntil hele underskuddet er trukket fra. Dette kalles framføring. MERK! Du kan ikke hoppe over ett eller flere år når det gjelder framføring av underskudd. Har du positiv alminnelig inntekt i år 2, og udekket underskudd fra år 1, må det udekkede underskuddet føres til fradrag i år 2. Det er ikke adgang til å utsette fradraget til et senere år, selv om alminnelig inntekt er så lav at fradraget for underskudd ikke vil få noen skattevirkning.

7 Dersom skattyter et år unnlater å kreve fradrag for hele eller en del av det framførbare underskuddet, faller adgangen til å framføre denne delen av underskuddet til fradrag i senere års inntekt helt bort. GJELDSETTERGIVELSE ELLER OFFENTLIG AKKORD Inngås det gjeldsettergivelse eller offentlig akkord, skal den gjelden som du får ettergitt, tas ut av fradragsberettiget underskudd. I slike tilfeller er det kreditorene som har dekket denne delen av underskuddet. Har du underskudd over flere år, dekkes det eldste underskuddet først. OPPHØR AV NÆRINGSVIRKSOMHET Underskudd som skriver seg fra en virksomhet som opphørte i 2006 eller senere, kan framføres på vanlig måte. Ubenyttet underskudd som skriver seg fra en virksomhet som opphørte i 2005 eller tidligere, vil være falt bort. Når skattyteren opphører med næringsvirksomhet, kan underskudd i opphørsåret, som skriver seg fra den opphørte næringsvirksomhet og som ikke er dekket av andre inntekter samme år, tilbakeføres til fradrag i inntekten året før opphørsåret. Underskudd som ikke blir dekket av inntekt dette år, kan føres til fradrag i inntekt to år før opphørsåret. I slike tilfeller må skattyteren be om ny ligning for de(t) aktuelle år.

8 NÅR KAN DU OVERFØRE NOE AV OVERSKUDDET TIL EKTEFELLEN? Betaler en næringsdrivende toppskatt, mens ektefellen ikke gjør det, kan det bety mange tusen skattekroner spart om en passende del av overskuddet føres over på ektefellen. Det er en klar forutsetning her at ektefellen har utført arbeid for næringen. Det kan være skriving av fakturaer, ordning av bilag, diverse sekretær- og arkiveringsarbeid, telefonpass, vask og renhold mmm. BÅDE KVALITET OG OMFANG Når størrelsen fastsettes, skal det tas hensyn til både kvaliteten og omfanget på arbeidet. Har ektefellen bare utført uselvstendig/underordnet arbeid, skal ektefellens del av overskuddet ikke settes høyere enn det ville ha kostet å ansette utenforstående til å utføre tilsvarende arbeid som ektefellen. Det er den næringsdrivende selv som skal fastsette hvor stor del av næringsinntekten som skal overføres til ektefellen. Den fastsettelsen må kunne forsvares i tilfelle ligningskontoret stiller spørsmål (skjer svært sjelden). TIPS! Driver ektefellene felles virksomhet og innsatsen er noenlunde lik, er det vanlig å fordele næringsinntekten IKKE LØNN, MEN NÆRINGSINNTEKT Ektefellens andel av den andres overskudd er ikke lønn, men næringsinntekt. Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift eller trekkes skatt. Det trengs heller ikke rent faktisk ha vært utbetalt penger til ektefellen. Her er det snakk om å fordele et overskudd ved ligningen, uavhengig av hva som er gjort med kontantene. EKSEMPEL: Kommer en næringsdrivende ut med en beregnet personinntekt på kroner, ville en ektefelle som mottok 1/5 av netto næringsinntekt, gjøre at den næringsdrivendes beregnede personinntekt ble redusert med kroner til kroner. Den næringsdrivendes ektefelle måtte på sin side - hvis han/hun ikke hadde hatt egne kostnader i næring - skatte av både netto næringsinntekt og beregnet personinntekt på kroner. De samme regler gjelder for registrerte partnere. TIPS! I Næringsoppgave 1 for næringsdrivende er det satt av plass til fordeling av inntekt i næring mellom ektefeller mv. Det er ikke mye som skal til. Du skriver rett og slett inn i rett post hvor mye henholdsvis du og din ektefelle eller registrerte partner skal ha av årets resultat.

9 MERK! Har næringen gått med underskudd, kan ikke det fordeles mellom ektefeller mv. Underskuddet skal i sin helhet føres på den ansvarlige innehaver av virksomheten (se ovenfor).

10 LØNN/UTBETALING TIL SAMBOER, EGNE BARN, ANDRE ER OFTE GUNSTIG Er det aktuelt med utbetaling til ikke meldepliktig samboer, til egne barn eller til andre for hjelp i næringsvirksomheten, vil utbetalingen normalt bli regnet som lønn. Det innebærer arbeidsgiverplikter for utbetaleren når det gjelder forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift og innberetning. MERK! Uansett må den næringsdrivende levere lønns- og trekkoppgave for lønnsutbetalinger på samlet mer enn 1000 kroner til en person innenfor samme kalenderår. I denne sammenhengen er den næringsdrivende arbeids-/oppdragsgiver. Kun hvis samboeren, barna eller andre gjør noe for virksomheten som et ledd i deres egen selvstendige næringsvirksomhet, kan de motta næringsinntekt. TIPS! Dersom innehaverens overskudd i næring blir lavere fordi andre familiemedlemmer mottar lønn eller godtgjørelse, kan samlet skatt bli lavere for husstanden eller familiemedlemmene sett som en enhet. Familien har altså igjen mer netto etter skatt. MERK! Barn og ungdom har skattefritak for lønn opp til fribeløpet på kroner (2015). Medfører fordeling at noe av inntekten flyttes under toppskatt, kan også det gi skattebesparelse. Men her må vi også ta med i regnestykket at lønn normalt utløser arbeidsgiveravgift av bruttoen. LES MER: E-bok 005: Skatteplanlegging - ABC for småbedriften.

11 KJØP DATAUTSTYR, BIL MV AV DEG SELV OG LEGG INN I FIRMAET En aktuell problemstilling for mange næringsdrivende - særlig nystartede - kan være følgende: Du har kjøpt datautstyr privat, men etterhvert blir utstyret hovedsakelig brukt i næringen. Kan du da som privatperson selge det til ditt eget enkeltpersonforetak - det vil si til deg selv som næringsdrivende? Svaret er ja. Datautstyret regnes som driftsmiddel og kan kostnadsføres (evt saldoavskrives) i regnskapet. Denne kostnadsføringen reduserer det regnskapsmessige overskuddet i virksomheten, og dermed blir også skatten lavere. Du kan ikke sette hvilken verdi du vil på utstyret. Du kan eksempelvis ikke føre inn i regnskapet ett eller to år gammelt datautstyr med det beløpet du en gang betalte for det. Du må bruke det som er antatt salgsverdi på det tidspunktet utstyret går inn i regnskapet. For datautstyr bruker ligningsmyndighetene - riktignok i en annen sammenheng - en sjablon som sier at verdien er 80 prosent det første året, 50 prosent det andre året, 20 prosent det tredje året og 500 kroner (400+mva) etter det tredje året. Er verdien under kroner, kan hele beløpet fradragsføres direkte i regnskapet, så sant driftsmiddelet hovedsakelig er anskaffet til bruk i inntektsgivende virksomhet og forringes i verdi ved slit og elde. Med en verdi på over kroner måtte du ha foretatt saldoavskrivning. Også andre privatinnkjøpte gjenstander som næringsvirksomheten overtar som driftsmidler, kan kostnadsføres i regnskapet. Eksempler kan være kontorrekvisita, telefoner, inventar, faglitteratur osv. Det samme gjelder bil - under forutsetning av at den årlig normalt brukes mer enn 6000 km i kjøring i næring. Men akkurat for bil gjelder spesielle beskatningsregler (skatt på fordel ved privat bruk) som gjør at det er usikkert om det lønner seg å ta den inn i næringen som driftsmiddel. Det ser vi på senere. MERK! Det er i og for seg ikke avgjørende at utstyret som du selger til ditt enkeltpersonforetak blir plassert i foretakets lokaler. Du har fradragsrett for PC, kontorutstyr osv også om det er plassert i hjemmet, så sant bruken av utstyret hovedsakelig vedrører næringen din.

12 REISE OG DIETT: KVITTERINGER AVGJØRENDE FOR NÆRINGSDRIVENDE Næringsdrivende står fritt til å gjøre avtale med sine kunder og oppdragsgivere om diett ved reiser der det er aktuelt. Satser og betingelser er en sak mellom partene. Det vanlige er imidlertid at man kort og godt avtaler at statens satser og regulativ skal gjelde. Mens mottatt diettgodtgjørelse etter statens satser og regulativ er skattefri for en lønnstaker, er det annerledes for næringsdrivende. Du kan ikke bruke satser eller forenklet beregning av eventuelt overskudd på diettgodtgjørelse for reiser med overnatting. I stedet må du føre all mottatt godtgjørelse til inntekt i næringsregnskapet. På den andre sida kan du føre til fradrag alle reise- og oppholdskostnader i næring - men bare kostnader som kan dokumenteres med kvitteringer. TIPS! Mangler du dokumentasjon for enkelte perioder eller ikke har fått kvittering, må fradraget settes etter skjønn. Da kan du bruke statens satser som utgangspunkt for et skjønnsmessig fradrag. MERK! For næringsdrivende er det altså ikke noe skattefritak i mottatt diettgodtgjørelse uten overnatting. Men er de fradragsberettigede kostnadene like høye som godtgjørelsen, går det opp i opp. DELTAKERE ANS/DA Deltakere i et ANS/DA kommer inn under diettreglene for næringsdrivende når de reiser for selskapet, siden all inntekt fra selskapet til deltakere - også arbeidsgodtgjørelse - er næringsinntekt. De kan ikke få skattefritak for mottatt dekning av kost og overnatting. Samme regler gjelder som nevnt ovenfor: All mottatt godtgjørelse mv føres som inntekt i næringsregnskapet, alle dokumenterte kostnader føres til fradrag.

13 NÅR GIR DAGDIETT RETT TIL FRADRAG? Næringsdrivende står fritt til å gjøre avtale med sine kunder og oppdragsgivere om dagdiett i tilfeller der det er aktuelt. Det vanlige er også her at man avtaler å holde seg til statens satser og regulativ. Næringsdrivende kan ikke bruke satser eller forenklet beregning av eventuelt overskudd på dagdiettgodtgjørelse. All mottatt godtgjørelse føres til inntekt i næringsregnskapet. På den andre sida kan du føre til fradrag dagdiettkostnader som kan dokumenteres med kvitteringer. TIPS! Mangler du dokumentasjon for enkelte perioder eller ikke har fått kvittering, kan du bruke statens satser som utgangspunkt for et skjønnsmessig fradrag. For næringsdrivende er det altså ikke noe skattefritak i mottatt diettgodtgjørelse uten overnatting. Men er de fradragsberettigede kostnadene like høye som godtgjørelsen, går det opp i opp.

14 MATKOSTNADER VED LANGE FRAVÆR FRA HJEMMET Reiser du daglig mellom hjem og arbeid og har så langt fravær at du må spise ett måltid ekstra om dagen utenfor hjemmet, kan du som lønnstaker få fradrag med 89 kroner per dag - eventuelt høyere hvis du dokumenterer kostnader. Fradrag skal bare gis hvis du faktisk kjøper mat og har et sammenhengende fravær fra hjemmet på minst 12 timer. Næringsdrivende kan - innenfor samme regelverk - kun trekke fra kostnader ifølge originalbilag (kvitteringer). Skattytere som har nytte av denne regelen bør for ordens skyld føre nøye noteringer over arbeidstidas lengde og fravær hjemmefra de aktuelle datoer. Dette er i tilfelle ligningskontoret vil innhente nærmere opplysninger. MERK! Du trenger altså ikke være på jobben i 12 timer, men du må være så lenge borte fra hjemmet pga jobben. Denne fradragsposten må ikke blandes sammen med fradrag for diettkostnader ved tjenestereise.

15 BILHOLD: HVA ER MULIGHETENE? HVA ER GUNSTIGST? Bilbeskatning i et enkeltpersonforetak avgjøres av om bilen ligningsmessig er "yrkes- /næringsbil" (bilen brukes privat og i tillegg vanligvis over 6000 km kjøring i virksomheten årlig) eller om den er "privatbil". Yrkes-/næringsbil gir fradrag i næringsregnskapet for alle bilkostnader, samt saldoavskrivning siden bilen regnes som driftsmiddel. Brukeren ilegges en fordelsbeskatning tilsvarende firmabilskatt, evt minus begrensning. Begrensningen består i at den næringsdrivende med næringsbil kan føre som fordel det laveste beløpet av enten ordinær firmabilfordel eller 75 prosent av faktiske bilholdskostnader påplusset et beregnet verditap Privatbil gir fradrag i næringsregnskapet med et fast beløp per km i næring, men ingen av kostnadene ved bilholdet går til fradrag, heller ikke saldoavskrivning. ANS/DA Disponerer en deltaker i et deltakerlignet selskap en bil tilhørende selskapet, beregnes fordel ved privat bruk etter vanlige firmabilsatser. Ved beregningen gjelder også bestemmelsene om begrensning av tilbakeføring for privat bruk, som ikke skal utgjøre mer enn tre firedeler av bilholdskostnadene. I bilholdskostnadene inkluderes også 10 prosent verdiforringelse. Denne beregnede fordel legges til selskapets inntekt og fordeles på deltakerne på den måten selskapet beslutter. Det naturlige er at fordelen ved bilbruken tilordnes den som har brukt bilen, men selskapet kan foreta en annen fordeling om det ønsker det. Deltakere kan også kjøre egen bil i selskapets tjeneste og motta vanlig kmgodtgjørelse. LES MER: E-bok 013: Billigste bilhold i småbedriften gir en grundigere behandling av temaet bil og økonomi.

16 ÅNDSVERK? PATENT? FORDEL INNTEKT OVER TRE ÅR, REDUSER SKATT Opphavsmannen til åndsverk eller patentert oppfinnelse kan på visse vilkår kreve sin samlede inntekt fordelt over tre år - årets inntekt pluss de to årene foran. Dette kan være gunstig fordi en slik utjevning av inntekten i noen tilfeller kan bety lavere skatt. Opphavsmann er den som har skapt åndsverket eller funnet opp den pantentbeskyttede oppfinnelsen, og som opphavsretten utledes fra. Inntekt fra åndsverk eller patentert oppfinnelse hos opphavsmannens rettsetterfølger omfattes ikke av bestemmelsen. UNDER TOPPSKATTNIVÅ Fordeling over tre år ved ligningen er gunstig dersom du i ett eller to av de to foregående årene hadde en personinntekt under toppskattnivå - og i tillegg kom godt over toppskattgrensen i det aktuelle året. Dermed kunne samlet toppskatt reduseres. Andre skatter endres normalt ikke av fordeling over tre år. LES MER: E-bok 005: Skatteplanlegging - ABC for småbedriften.

17 KONTORHOLD/NÆRINGSLOKALER I EGEN BOLIG: FRADRAG PÅ BESTEMTE VILKÅR Fradrag for hjemmekontor - eller for andre næringslokaler i egen bolig - godkjennes i forbindelse med inntektsgivende arbeid eller virksomhet. MERK! Det skal være en egen del av boligen (ett eller flere rom) som bare brukes i inntektsgivende virksomhet. Kombinert bruk av et rom til arbeidsrom og feks stue eller soverom kommer ikke under reglene for hjemmekontor. Standardfradraget kan du som regel oppnå uten særlig dokumentasjon. For lønnstakere går fradraget inn som en del av minstefradraget. Det betyr for de fleste null i fradrag utover det de allerede har krav på. Næringsdrivende derimot kan føre kontorhold hjemme til fradrag i sin næringsoppgave. MERK! Er hjemmekontoret brukt bare en del av året, skal dette standardfradraget likevel ikke reduseres. LEID BOLIG I leid bolig kan du foreta en fordeling av samlede kostnader til husleie, lys og brensel for hhv boligdelen og hjemmekontoret, fordelt etter areal. EKSEMPEL: Leid bolig koster kroner i året i husleie og strøm. 30 prosent av boligen er hjemmekontor. Dermed kan kroner (30 prosent av årlige kroner til husleie/strøm) trekkes fra. BYGNINGSMESSIGE FORANDRINGER Ved bygningsmessige forandringer i leid bolig som gjøres av hensyn til virksomheten, kan det være aktuelt å fordele kostnadene til fradrag over ti år, så sant det ikke foreligger noen leieavtale begrenset i tid. Ved slik leieavtale kan i tilfelle kostnadene fordeles over gjenværende leietid. EKSEMPEL: Utlegg til ombygging i leid lokale kroner. Fradrag hvert år 4000 kroner. Ved flytting feks etter fem år, gis fradrag for de gjenstående kroner som det ikke er gitt fradrag for. FRITAKSLIGNET BOLIG Man kan ikke beregne et høyere hjemmekontorfradrag ut fra en prosentsats basert på boligens ligningsverdi og kontorets andel av totalt boligareal (målt etter utleieverdi). Men i stedet for et slikt standardfradrag kan eieren kreve fradrag for faktiske kostnader knyttet til ervervsdelen av boligen (hjemmekontor osv). Her krever ligningsmyndighetene at kostnadene må sannsynliggjøres. Det må også sannsynliggjøres at de faktiske kostnadene som det kreves fradrag for,

18 kun gjelder hjemmekontoret og ikke boligdelen av huset. Kostnader som ikke gjelder spesielle deler av eiendommen fordeles i forhold til leieverdien for boligdelen og ervervsdelen (hjemmekontor osv). Dette vil for eksempel gjelde kostnader til ytre vedlikehold, forsikring og kommunale avgifter, vask, lys og oppvarming. DIREKTELIGNET (REGNSKAPSLIGNET) BOLIG Er mer enn halvparten av en bolig utleid i mer enn halvparten av egen eiertid i kalenderåret, blir boligen ikke fritakslignet (tidligere prosentlignet). I stedet blir den direktelignet (også kalt regnskapslignet). Det blir ikke beregnet noen årlig nettoinntekt av fordel ved å bo i direktelignet bolig. I tilfeller der utleien mv har så stort omfang at inntektene skal skattlegges, skal kostnader fordeles på henholdsvis den skattefrie og den skattepliktige delen av boligen. I en del tilfeller vil det være lett å avgjøre hvilken del av boligen en kostnad har tilknytning til, eksempelvis ved utbedring av en bestemt skade. I andre tilfeller må det foretas en forholdsmessig fordeling av kostnadene. Her skal en slik fordeling i utgangspunktet skje på samme grunnlag som vilkårene for skattefri utleie mv, dvs for tida etter arealenes utleieverdi, senere vil det bli etter arealenes størrelse. TIPS! Eieren av en direktelignet bolig trekker fra for hjemmekontor slik vi så under fritakslignet bolig ovenfor. SKATT PÅ GEVINST VED SALG Vær oppmerksom på et faremoment når du fører til fradrag bruk av deler av din egen bolig til kontorformål el lign i sammenheng med næringsinntekt: Du kan ved salg av boligen risikere skatteplikt for gevinst på den delen av boligen som gjelder hjemmekontoret, mens gevinsten på resten av boligen er skattefri etter vanlige regler. Dette gjelder ikke for en lønnstaker med hjemmekontor, men bare når det er snakk om næring drevet hjemmefra. TIPS! Har du hjemmekontor/næringslokaler i en bolig som ligger an til å selges med gevinst, bør du avvikle hjemmekontoret/lokalene minst ett år før salget - og la dem bli brukt til boligformål - slik at det kan opparbeides botid også i denne delen av boligen. Du må naturligvis la være å føre næringsbruk av boligen til fradrag i den siste næringsoppgaven før salget. På denne måten vil også gevinst som faller på (den tidligere) hjemmekontor/næringslokaler-delen av boligen være skattefri. TIPS! Ligger et eventuelt boligsalg an til tap, er det lurt å opprettholde næringsbruken, slik at et tap på næringsdelen av boligen vil være fradragsberettiget. EKSEMPEL: Næringsdelens andel av tapet ved boligsalget settes til kroner, og kan gå til fradrag i selvangivelsen. Årets skatt blir da redusert med opptil kroner (2016).

19 GODTGJØRELSE FOR KONTORHOLD Mottar en næringsdrivende fra en kunde eller oppdragsgiver 1600 kroner i hjemmekontorgodtgjørelse - evt mer etter sannsynliggjorte faktiske kostnader - skal godtgjørelsen føres til inntekt og aktuelle kostnader til fradrag i næringsoppgaven. Så lenge kontorgodtgjørelse samsvarer med beløpet som gir rett til fradrag etter reglene for fritakslignet bolig og borettslagsbolig, eventuelt for leid bolig eller for direktelignet bolig, blir postene for inntekt og kostnad like store. Godtgjørelsen blir dermed i praksis skattefri for den næringsdrivende. LEID KONTOR, ARBEIDSROM, LOKALER Leier du kontor, arbeidsrom, lokaler ol utenfor hjemmet for din virksomhet, gir kostnadene i sin helhet rett til fradrag. LES MER: Du finner mer om kontorhold og næringslokaler i egen bolig i e-bok 012: Hjemmekontor, lokaler - skattefeller, fradrag.

20 HVA ER GUNSTIGSTE KOMBINASJON LØNN - NÆRINGSINNTEKT Har du forskjellige typer arbeid og virksomhet, er det en gunstig kombinasjon i 2015 å ha en lønnsinntekt på vel kroner på den ene sida, da det gir maksimalt minstefradrag på rundt kroner, og å ha næringsinntekt med fradrag for næringskostnader på den andre sida. Vi ser på 2016-tallene bakerst i kapitlet. MINSTEFRADRAG Også for den som har relativt lav lønnsinntekt (og som ikke har pensjon i tillegg), kan minstefradraget komme gunstig inn. En lønnsinntekt på mellom og kroner gir kroner i minstefradrag. Lønnsinntekt under kroner gir minstefradrag tilsvarende lønnen kroner i samlet lønn gir minstefradrag på MERK! Det gjelder andre satser for minstefradrag i pensjonsinntekt enn for lønnsinntekt. LAV LØNN Er det snakk om noen få titusener i lønn i tillegg til næringsinntekt, lønner det seg altså å tjene iallfall kroner i lønn - pluss personfradraget. Personfradraget ved ligningen/skatteberegningen gis både i lønn og næringsinntekt. I skatteklasse 1 utgjør personfradraget kroner i Du får med andre ord ikke økt skatt på alminnelig inntekt om du tjener kroner. MERK! Vi ser her bort fra trygdeavgiften for lønnstakere. Den kommer i 2015 inn i bildet med 8,2 prosent på lønnsinntekt som overstiger kroner. HØYERE LØNN Blir lønnsinntekten i 2015 høyere enn kroner (evt kroner i skatteklasse 2 pga høyere personfradrag), er ikke det noen katastrofe. Det blir totalt 35,2 prosent skatt av det overskytende, opp til toppskatten slår inn. (--- Sjekk skatteprosent) BÅDE LØNNS- OG NÆRINGSINNTEKT Mange med forholdsvis vanlige inntekter har muligheten for å motta både lønns- og næringsinntekt. Her skal vi se litt på hvilke kombinasjoner som er de gunstigste - skattemessig sett. Det finnes kjøreregler for når en inntekt skal være lønnsinntekt og når den skal være næringsinntekt. Det er ikke noe som mottakeren kan jonglere med etter

21 forgodtbefinnende. Er det snakk om utbetalinger fra en arbeids- eller oppdragsgiver, er det denne som har ansvaret for å foreta et forsvarlig skjønn: Er oppdraget utført i næring, eller av oppdragstaker som skal ha lønnshonorar? Gjøres et typisk lønnsoppdrag om til utbetaling av næringsinntekt, medfører det at oppdragsgiveren unndrar seg sin plikt til å foreta forskuddstrekk i lønnshonoraret, og ikke minst: Unndrar seg pliktig arbeidsgiveravgift. LØNNSHONORAR Fordelen med lønnsinntekt er at det gis minstefradrag. Men har du kostnader i forbindelse med oppdraget, er det samtidig lite fradrag å få. Fradragene "drukner" som regel i et minstefradrag som alle med lønnsinntekt automatisk har krav på å få. Og er fradragene så store at de overstiger minstefradraget, er fradragseffekten minimal. NÆRINGSINNTEKT Det gis ikke minstefradrag ol i næringsinntekt. Derimot gis det fullt fradrag for alle kostnadene i forbindelse med virksomheten, slik at det er netto overskudd som medfører beskatning. TIPS! Har du kostnader du selv må dekke, er altså gunstigste kombinasjon lønn som gir maksimalt minstefradrag, kombinert med næringsinntekt som gir reelt fradrag for kostnadene. LITT OM 2015-TALLENE ( tallene: FIX herfra) Har du forskjellige typer arbeid og virksomhet, er det en gunstig kombinasjon i 2015 å ha en lønnsinntekt på vel kroner på den ene sida, da det gir maksimalt minstefradrag på rundt kroner, og å ha næringsinntekt med fradrag for næringskostnader på den andre sida. Minstefradraget i lønnsinntekt er på 43 prosent i 2015, det samme som i MINSTEFRADRAG For den som har relativt lav lønnsinntekt (og som ikke har pensjon i tillegg) i 2015, kan også minstefradraget komme gunstig inn. En lønnsinntekt på mellom og kroner gir nemlig kroner i minstefradrag i Lønnsinntekt under kroner gir minstefradrag tilsvarende lønnen kroner i samlet lønn gir minstefradrag på MERK! Vi ser i oppstillingen her bort fra trygdeavgiften for lønnstakere. Den kommer i 2015 inn i bildet med 8,2 prosent på lønnsinntekt som overstiger kroner (en økning fra kroner i 2014). HØYERE LØNN Blir lønnsinntekten i 2015 høyere enn ca kroner (minstefradrag+personfradrag),

22 er ikke det noen katastrofe. Det blir totalt 35,2 prosent skatt av det overskytende, opp til toppskatten slår inn fra kroner. LES MER: Vi ser nærmere på kombinasjonen lønn og næringsinntekt i e-bok 005: Skatteplanlegging - ABC for småbedriften.

23 ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON (FRADRAG FOR TELEFON, MOBIL, BREDBÅND) Det gjelder sjablonregler for skatt på (muligheten for) privat bruk av fradragsført mobil, telefon og bredbånd. Disse reglene ble endret fra TIPS! Stikkordet er "elektronisk kommunikasjon" - forkortet "EK" - fordi beskatningen er samordnet når det gjelder hvordan din bruk av telefon, mobil og nettilknytning skal plasseres i årsoppgjøret (hvis du har fradragsført kostnadene i ditt regnskap). Reglene gjelder også for næringsdrivende som har elektronisk kommunikasjon i egen bolig i forbindelse med næringen, eventuelt har mobiltelefon som brukes utenfor arbeidssted/arbeidstid. MULIG PRIVAT BRUK EK-reglene omfatter fordelen ved mulig privat bruk av mobiltelefon bredbåndstilgang IP-telefoni i boligen fasttelefon i boligen mobil tilgang til datakommunikasjon, feks via trådløst nett TIPS! Driver du virksomhet fra butikk, lokale eller kontor utenfor din egen bolig, har du fullt fradrag for alle kostnader til telefon og nett på arbeidsstedet ditt, uten at det skal være snakk om noen personlig påplussing i inntekten. Men har du mobiltelefon som du også tar med hjem, kommer den inn under EKreglene. ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON FRA 2014 Fra og med 2014 skal bare ett beløp som inntektsføres for den selvstendig næringsdrivende for fordel ved privat bruk av telefon og data beløpet er på 4392 kroner, uavhengig av antall tjenester som fradragsføres i regnskapet, og er altså en skattepliktig inntekt på årsbasis. Det innføres også et skattefritt bunnbeløp på 1000 kroner for å dekke utgifter til andre varer og tjenester som inkluderes i elektronisk kommunikasjons-tjenesten deriblant "innholdstjenester" på mobil. Installasjon av bredbånd mv hjemme hos den næringsdrivende kan også fra 2014 dekkes skattefritt av virksomheten dersom det er nødvendig i forbindelse med tjenstlig bruk. Dette gjelder uansett om det er arbeidsgiveren eller den ansatte som har telefonabonnementet.

24 TIPS! Virksomheten kan anskaffe mobiltelefoner mv skattefritt for den næringsdrivende. Det er kun bruken som eventuelt skal fordelsbeskattes. UAVHENGIG AV ANTALL TJENESTER Med det nye regelverket blir alle næringsdrivende som utgiftsfører elektroniske tjenester i regnskapet fra og med 2014 beskattet for de første 4392 kronene. Dette vil gjelde uavhengig av hvor mange tjenester som dekkes. Fribeløpet for den første tusenlappen - slik det var i 2013 og tidligere - er dermed tatt bort. Men samtidig vil virksomhetens dekning av innholdstjenester opp til 1000 kroner årlig være skattefri. Betaler virksomheten innholdstjenester for over 1000 kroner i året, skal det på det overskytende skilles mellom privat og yrkesmessig bruk og dekningen av den private bruken føres til inntekt i næringsregnskapet.

25 LÅNE PENGER I EGET FORETAK - ER DET TILLATT? Mens det er strenge regler for når og hvor mye en innehaver av eget AS kan låne av AS'ets midler, finnes ingen slike regler for et enkeltpersonforetak. Beløp som innehaveren av enkeltpersonforetak tar ut, medfører altså ingen formaliteter. Innehaveren står fritt til å låne av kassa. Det er innehaverens egne penger. Beløp som innehaver av enkeltpersonforetak tar ut, medfører ingen skatt eller avgift. Det er regnskapsmessig resultat ved årets slutt som avgjør skatten for eieren, ikke hva han faktisk tar ut i kontanter. ANS/DA Eierne har tilnærmet fri adgang til å ta ut selskapets midler, med ett unntak: Selskapsloven sier at det ikke kan foretas utdelinger til deltakerne "så langt dette åpenbart vil skade selskapets eller kreditorenes interesser". Selskapet må altså kunne oppfylle sine forpliktelser. Utover det gjør eierne som de vil - men de må være enige. Allerede under utarbeidelse av selskapsavtalen bør deltakerne få med hvor mye den enkelte eier skal ha adgang til å ta ut i penger, evt til å dekke den skatt man får som deltaker i selskapet. Utbetalingene berører ikke eiernes ligning. Bare regnskapsmessig resultat berører ligningen.

26 INNKJØP UNDER KRONER: ØYEBLIKKELIG FRADRAG I INNTEKTEN! Dette er posten for anskaffelser i næringen som ikke skal aktiveres og avskrives, enten fordi kostnaden er lavere enn dagens sats på kroner, eller fordi anskaffelsen har en gjenværende levetid på under tre år. Dette er altså kostnader som kan føres til fradrag i sin helhet. Kostnader til anskaffelse av telefon, datautstyr, kontorinventar mv under kroner går eksempelvis inn her. Grensebeløpet praktiseres slik: Driver du en momspliktig virksomhet, gjelder regelen varer opp til kroner eksklusiv moms. Driver du en ikke-momspliktig virksomhet, gjelder regelen varer opp til kroner inklusiv moms.

27 FAGLITTERATUR: FRADRAGSRETT UTEN DOKUMENTASJON Uten dokumentasjon godtas normalt 1600 kroner som standardfradrag for faglitteratur. Fører du et større beløp til fradrag, bør du kunne dokumentere kostnadene. For en lønnstaker går fradraget inn i minstefradraget/faktiske kostnader i selvangivelsen. For en næringsdrivende går fradraget inn i næringsoppgaven. Bøker og tidsskrifter vil være fullt fradragsberettiget om de knytter seg til den virksomhet du driver. Ligningsmyndighetene kan kreve nærmere forklaring omkring den faglige tilknytning. Innkjøp av faglitteratur må ikke være for høyt i forhold til den bruk du har av det (hvordan det nå kan måles). I det ligger at du ikke skal kunne bygge deg opp et større bibliotek i ly av skattereglene. Det heter i Lignings-ABC at kostnader til faglitteratur bare gir rett til fradrag når "anskaffelsen er nødvendig for at skattyteren skal kunne følge med i utviklingen innen sitt yrke".

28 AVISER OG NETTAVISER: FRADRAG VED INFORMASJONSBEHOV Kostnader til aviser er normalt en privat kostnad som ikke gir rett til fradrag. Men: Når aviser utelukkende eller hovedsakelig holdes for å tjene yrkesinteresser, foreligger i prinsippet fradragsrett for kostnadene, ifølge Skatteetatens Lignings-ABC. Det er altså ut fra dette en næringsdrivende eller hans regnskapsfører må vurdere fradragsføringen. For ansatte som får frie aviser levert hjemme, fordi arbeidsgiveren mener at de har "et spesielt informasjonsbehov" i forbindelse med sin stilling, skal normalt bare ett dagsavisabonnement beskattes. Holder den ansatte selv en dagsavis, beskattes ikke de øvrige. Næringsdrivende kan selv vurdere om de vil følge en lignende modell. En regnskapsfører gir følgende anbefaling: "Næringsdrivende som abonnerer på flere aviser enn én, kan føre avis nr to på firmaet. Argumentasjonene er at man som privatperson uansett vil holde én avis. Den andre avisen holdes i næring." Betalingsabonnement på digitale aviser beskattes etter samme regler som papiraviser. Er det snakk om å holde aviser eller nettaviser for ansatte, har næringsdrivende krav på fradrag for kostnadene til abonnement. Kostnader til illustrerte blader mv som kjøpes inn for å legges ut på de ansattes spiserom, på venteværelser osv gir også rett til fradrag.

29 ARBEIDSTØY: FRADRAG I NOEN SAMMENHENGER Egne kostnader til klær til egen bruk kan gi rett til fradrag for næringsdrivende når du trenger en bekledning (feks verneutstyr) som er dyrere enn vanlige klær bekledningen ikke er egnet for privat bruk (feks for musikere) slitasjen av tøyet er ekstra stor (feks tunnelarbeidere mv) For lønnstakere går kostnadene inn i minstefradraget. Det betyr for de fleste av dem at kleskostnadene ikke gir noe mer i fradrag enn de uansett ville ha fått. Men næringsdrivende får fradrag i regnskapet. Folk som må holde seg selv med uniform, får fradrag for dette. Prester får feks fradrag for prestekjole. Andre eksempler: Kelnere får fradrag for merkostnader til livkjole og vask av stivetøy. Men neppe for vanlig hvit jakke, hvis den ikke koster mer enn en vanlig jakke. Fiskere får fradrag for faktiske kostnader til sjøhyre, inkl hansker og langstøvler. I mangel på dokumentasjon kan ikke-regnskapspliktige helårsfiskere få fradrag med kr 2400, sesongfiskere med kr Oljeriggarbeidere får fradrag for sikkerhetsdrakt. Ansatte drosjesjåfører får fradrag med kr 2400 for uniform. Det gis vanligvis ikke fradrag for spesielt arbeidstøy for gårdbrukere, leger, tannleger, frisører mv. Men gårdbrukere får fradrag for kostnader til overtrekkstøy som brukes i forbindelse med husdyrhold. Det gis fradrag for kostnader til vask av arbeidstøy i yrker som krever særlig renslighet.

30 DATABRILLER: RETT TIL FRADRAG VED BEHOV Briller med spesialtilpassede brilleglass med rimelig innfatning til bruk ved dataskjerm er fradragsberettiget for en selvstendig næringsdrivende dersom behovet for slike briller er godtgjort av sakkyndig lege eller optiker. Sammenfatningen nedenfor er bygd på Arbeidstilsynets faktaside om dette. MERK! Det ligger nok også i sakens natur at de samme regler må gjelde som for ansatte (som kan ha krav på databriller betalt av sin arbeidsgiver). VILKÅR FOR FRADRAG FOR UTGIFTER TIL DATABRILLER Fradragsretten gjelder en brille som er annerledes enn den som brukes til daglig, på grunn av arbeid ved dataskjerm. Er dette kravet dekket, kan også alle kostnader til synstester, eventuelt behov for oppfølging hos spesialist og nødvendige synshjelpemidler, gå til fradrag. DEFINISJON DATABRILLE Databriller er et hjelpemiddel på arbeidsplassen for å forbedre synet til arbeidstakere/næringsdrivende som jevnlig eller under en betydelig del av sitt arbeid jobber ved dataskjerm. Databrillen vil som oftest være en enstyrkebrille som er tilpasset avstanden til dataskjermen. En del progressive/multifokale brilleløsninger er gode til skjermbruk. Disse kan anbefales når arbeidsoppgavene krever skarpt syn både på nært hold og på noe lenger avstand. Dette må dokumenteres særskilt. Arbeidstilsynet presiserer at såkalte standard progressive briller som egner seg til daglig bruk, ikke kan defineres som databriller under denne paragraf (jfr. 11-3). MERK! Fradragsretten omfatter ikke utgifter til briller/kontaktlinser som den næringsdrivende trenger i dagliglivet/utenom virksomheten. SYNSUNDERSØKELSE Oppstår det synsproblemer som vurderes å ha sammenheng med arbeid ved dataskjerm, har den selvstendig næringsdrivende rett til dekning av utgifter i forbindelse med synsundersøkelse og tilpassing av databrille, foretatt av øyelege/optiker. BEHOV FOR DATABRILLE Behov for brille påvirkes av den næringsdrivendes alder, øyets brytningsfeil, arbeidsmengde og

31 arbeidstid foran skjermen. For personer under ca 40 år vil det være nok med en synskontroll, med eventuell tilpassing av en brille hvis man har behov for det. MERK! Personer under ca 40 år vil som regel ikke ha behov for egen brille på jobb, siden øynenes fokuseringsevne kompenserer for de forskjellige synsavstandene, ifølge Arbeidstilsynet. Dette betyr at samme brille vil kunne benyttes både for å se på avstand og på nært hold, og denne brillen vil være arbeidstakerens vanlige brille. UTGIFTER Forskrift om arbeid ved dataskjerm angir ingen beløpsgrense (minimum/maksimum) for utgiftsdekning til databriller. I følge forskriften plikter arbeidsgiveren å dekke de nødvendige utgifter til databrillen. Tilsvarende gjelder den næringsdrivendes fradragsrett. Hva som er nødvendig må vurderes i hvert tilfelle. Det er i utgangspunktet en spesialist (øyenlege, optiker) som må vurdere hvilket behov man har. Ønsker den næringsdrivende selv mer kostbare løsninger enn det som er nødvendig, er ikke fradragretten omfattet av dette. EKSEMPEL: Dette kan ifølge Arbeidstilsynet være merutgifter som knytter seg til spesielt utseende på innfatning, moteriktig merke og pynt, altså elementer som ikke er nødvendig for brillens funksjon. Slike ekstra kostnader må den næringsdrivende påregne å dekke selv. ORDINÆRE BRILLER Kjøp av ordinære briller gir ikke fradragsrett, heller ikke om brillene brukes ved dataskjerm. EKSEMPEL: Kjøp av briller på grunn av alvorlige synsforstyrrelser og lignende hos den næringsdrivende, altså forhold som ikke har helt klar og direkte sammenheng med den næringsdrivendes arbeidsoppgaver ved dataskjermen, går heller ikke inn under denne fradragsretten. Veiledning om arbeid ved dataskjerm - deriblant om synsundersøkelser og databriller - kan leses her: Du kan lese Arbeidstilsynets faktaside om databriller her:

32

33 DATAUTSTYR HJEMME: HVA GIR FRADRAG? Har du datautstyr hjemme hovedsakelig av yrkes- eller næringsmessige grunner, skal du ha fradrag for utstyret etter vanlige regler. BÆRBART UTSTYR Har den selvstendig næringsdrivende bærbart datautstyr som delvis brukes i arbeidstida og delvis brukes hjemme, er det ingen tvil om fradragsretten. STASJONÆRT UTSTYR Er det snakk om en stasjonær PC stående hjemme, er full fradragsrett i næring avhengig av bruken. Har du datautstyr hjemme hovedsakelig av yrkes- eller næringsmessige grunner, skal du ha fradrag. Skattedirektoratet sier at fradrag må vurderes i hvert enkelt tilfelle: "Forutsetningen for å få et mindre dataanlegg godkjent som driftsmiddel i næring er at anlegget er anskaffet hovedsakelig av hensyn til næringsvirksomheten. Er dataanlegget anskaffet også av andre hensyn, blir det avgjørende hva som er det primære formålet med anskaffelsen." Og direktoratet slår fast at det lar seg ikke gjøre i praksis å si generelt at et dataanlegg er fradragsberettiget som avskrivbart driftsmiddel eller ikke: "Dette vil være gjenstand for en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle." MERK! Internett-oppkobling kommer inn under skattereglene for elektronisk kommunikasjon. FRADRAG OGSÅ VED MINDRE YRKESBRUK Datautstyr som ikke er brukt hovedsakelig i inntektsgivende virksomhet, følger ikke reglene for driftsmidler. Er utstyret bare brukt "for en mindre del" i inntektsgivende virksomhet, åpner Lignings-ABC for at eieren likevel kan "kostnadsføre en del av verdiforringelsen som etter en skjønnsmessig vurdering faller på bruken i inntektsgivende virksomhet". TIPS! Er du ikke berettiget til fullt fradrag i regnskapet for hjemmedatautstyr, ligger det altså en ny fradragsmulighet her.

34 REISER: RETT TIL FRADRAG KREVER GODE KVITTERINGER En næringsdrivende fører sine reisekostnader i forbindelse med virksomheten til fradrag i sitt regnskap. Lønnstakeren skal føre merkostnader til kost og losji ved reiser eller arbeidsopphold borte fra hjemmet i selvangivelsen. Disse kostnadene gir fradrag utenom minstefradraget. For den næringsdrivende går alt inn i næringsregnskapet. Lønnstakeren kan bruke satser til fradrag, den næringsdrivende kan i utgangspunkt bare bruke bilag (kvitteringer). RETT TIL FRADRAG FOR EGNE REISER Skattedirektoratets Lignings-ABC sier: "Kostnader/merkostnader til studiereiser som er foretatt av hensyn til yrkesutøvelsen er fradragsberettiget. Forfattere vil feks ha krav på fradrag for slike kostnader i forbindelse med et konkret arbeid. Det innrømmes ikke fradrag for kostnader til reiser som bare skal gi generell inspirasjon." Fradragsretten for kostnader til studiereiser, kongressdeltakelse, årsmøter, seminar, kurs, messer mv er altså definitivt knyttet til et faglig innhold som er relevant for skribentens inntektsgivende virksomhet. Derimot sier Lignings-ABC at det ikke er fradragsrett i forbindelse med emner av mer generell interesse, som feks samfunnspolitikk, lønnspolitikk eller foreningssaker. Og videre: "Fordeling av reisekostnadene må foretas hvis reisen har både privat og yrkesmessig karakter." Ligningskontorene godtar ikke fradrag for private feriereiser.

35 STIPEND: SKATT OG FRADRAGSRETT Stipend er skattepliktig når det er så nær sammenheng mellom utført arbeid eller virksomhet og den fordelen som er oppnådd gjennom stipendet at det er naturlig å se stipendet som fordel vunnet ved arbeid/virksomhet. STIPEND SOM NÆRINGSINNTEKT: FØRES HVOR - OG HVORDAN? Stipend som er næringsinntekt oppgis i kode 401 i lønns- og trekkoppgaven (Utbetalinger mv til næringsdrivende). Mottatt bruttobeløp føres i næringsoppgaven. Fradrag for kostnader ved bruk av stipendet føres også i næringsoppgaven. Både reise- og prosjektstipend betraktes her som inntekt i næring for mottakeren og blir behandlet skattemessig på samme måte. MERK! Formelt skal regnskapet fra en slik stipendreise i næring utelukkende basere kostnadene til kost på bilag, ikke satser. Det er imidlertid kjent en del tilfeller der ligningskontoret ikke har tatt dette så nøye når det har vært i stipendsammenheng. STIPENDUNDERSKUDD BLIR EN DEL AV ÅRSREGNSKAPET Siden stipendbeløpet føres som inntekt og fradragsberettigede stipendkostnader føres som kostnad i næringsoppgaven, vil et eventuelt underskudd på stipendet gå inn som en minuspost i det ordinære årsregnskapet. TIPS! Har du mottatt stipend i næring, medfører ikke det noen som helst rapportplikt overfor ligningskontoret om bruken av stipendet. Du må bare sørge for at alle kostnadsbilag i ditt regnskap er tilgjengelige hvis det blir spurt etter dem - og at de dekker reelle kostnader som har med næringen din å gjøre. TREKKFRITT STIPEND Mange næringsdrivende som står på flere ben - ofte i kunstneriske, kulturelle og andre frie sammenhenger - mottar stipend som stipendgiveren karakteriserer som "trekkfritt stipend" og oppgir i kode 818 i lønns- og trekkoppgaven. Dette at stipendet er trekkfritt - altså at stipendgiveren ikke skal foreta forskuddstrekk i beløpet - blir av noen oppfattet som at stipendet er skattefritt. Det er imidlertid feil. Er det sammenheng mellom stipendmottakerens arbeid/virksomhet og tildelingen av stipendet - noe som absolutt er det vanligste i de tilfellene vi her tenker på - er stipendet skattepliktig. TO MULIGHETER FOR FØRINGEN Det er to muligheter når det gjelder føringen: Stipendbeløpet - minus fradragsberettigede stipendutgifter - føres i selvangivelsen post Annen arbeidsinntekt, eller

36 Stipendbeløpet føres i sin helhet i næringsoppgaven post 3900 Andre driftsinntekter. Alle fradragsberettigede stipendutgifter føres i de respektive kostnadspostene i næringsoppgaven. Så lenge samlede stipendutgifter samsvarer med stipendbeløpet, er det ingen forskjell mellom føringene i hva som "lønner seg" - skattemessig sett. Er det ikke samsvar, blir det annerledes. LAVERE UTGIFTER ENN STIPENDBELØP Er stipendutgiftene lavere enn stipendbeløpet, gjelder følgende: Ført i næringsoppgaven: Du får tillegg i næringsinntekten for "overskuddet". Trygdeavgiften er høyere enn i lønnsinntekt Ført i selvangivelsen: "Overskuddet" (som du har ført i post 2.15) blir en del av lønnsinntekten din. Det gis minstefradrag i lønnsinntekt Da blir trygdeavgiften lavere. HØYERE UTGIFTER ENN STIPENDBELØP Er stipendutgiftene høyere enn stipendbeløpet, gjelder følgende: Ført i næringsoppgaven: Du får reelt fradrag for "underskuddet". Ført i selvangivelsen: "Underskuddet" inngår normalt som en del av minstefradrag i lønn - altså blir det ikke noe reelt fradrag.

37 BEVERTNING AV FORRETNINGSFORBINDELSER: FRADRAG FOR ØL OG VIN Fra og med 2010 gis fradrag for å servere vin til kunder og forretningsforbindelser. Dermed ble øl og vin likestilt - etter 36 år. I utgangspunktet er kostnader til representasjon ikke fradragsberettiget, heller ikke for næringsdrivende. Men på visse, stramme betingelser gis det en viss adgang til det. Kort gjengitt: du må være næringsdrivende kostnaden må knyttes til næringen bevertningen skjer på arbeidsstedet, eller dersom det ikke er mulig, på et spisested ikke langt unna i vanlig forretnings/kontortid det må ikke serveres brennevin (men øl og vin går) det må ikke forekomme tobakk på regningen kostnadene til bespisningen kan ikke overstige 431 kroner per person (medregnet deg selv) originalbilag fra spisested må være påført hvor/når/hvem/hvorfor Næringsdrivende får altså fradrag med opptil 431 kroner også for seg selv når de byr på enkel bespisning av kunder eller forretningsforbindelser. Er kostnad til bespisning av forretningsforbindelser fradragsberettiget, har du også rett til fradrag for kostnader for ansatt, styremedlem osv som etter en rimelig vurdering må/bør delta i bespisningen. TIPS! Vær oppmerksom: Forekommer det ett glass brennevin på kvitteringen fra et spisested, faller hele fradragsretten bort. Eller slutter regningen på noen kroner "for mye" per person, faller også hele fradragsretten bort. Du kan ikke bare "trekke fra" noen kroner per person på kvitteringen. IKKE SELSKAPELIGHET Poenget er at dette skal være bespisning, ikke noen slags form for selskapelighet. En regnskapsfører sier det slik i bladet Dine Penger: "En øl til maten aksepteres, men en pub-til-pub-runde får man ikke fradrag for." Nettstedet bedin.no - som nå er blitt en del av altinn.no - ga dette eksemplet (vi har her oppjustert til gjeldende sats): Du inviterer en forretningsforbindelse på middag. Regningen blir på 1400 kroner totalt sett. Dette er selvsagt "fullt lovlig", men du får ikke skattemessig fradrag for dette. Reglene sier nemlig maks 431 kroner per person. Det nytter heller ikke at du etterpå "splitter" regningsbilaget. Bordet fanger, og dette blir en ikke fradragsberettiget kostnad.

38 Hvis du derimot ber servitøren om to regninger á kr 700, der du på den ene får ført opp middag og farris og på den andre dessert og vin til maten og/eller konjakk til kaffen, så kan du kostnadsføre den første regningen. Skriv på regningen dag/tid, sted, anledning og navnet på din gjest. KOMMENTAR Vår vesle kommentar: På de fleste spisesteder vil kelneren slå inn dine bestillinger etterhvert i et kassasystem, med en samlekvittering til slutt som spesifiserer hele bespisningen. Denne kvitteringen må følge ditt regnskapsbilag for at du skal ha rett til fradrag. Vil du følge metoden ovenfor, er det nok bedre at du avtaler med kelneren ved ankomst hvilke bestillinger som skal slås inn på hovedregningen som du vil trekke fra i regnskapet, og hvilke bestillinger som skal gå på den andre regningen.

39 FRADRAG FOR MØTER MED REGNSKAPSFØRER Møter med foretakets regnskapsfører eller revisor regnes ikke som representasjon, og kostnaden er fullt fradragsberettiget. Men det er helt klart ikke fradragsrett for "selskapelighet".

40 UTDANNINGSKOSTNADER FOR INNEHAVEREN: FRADRAG PÅ BESTEMTE VILKÅR Også for selvstendig næringsdrivende gjelder hovedregelen om fradragsrett for kostnader ved å vedlikehold sin utdanning eller kompetanse eller holde seg ajour med utviklingen i faget. Det er en helt klart forutsetning at du har bruk for den aktuelle utdanningen i næringsvirksomheten. Dermed: En næringsdrivende som bekoster egne oppdateringskurs kan trekke fra kostnadene i næringsregnskapet som vanlige driftskostnader. "På tilsvarende måte er det også fradragsrett for utdanningskostnader for personer som driver næringsvirksomhet på grunnlag av en utdanning som var tilstrekkelig ved oppstart, men må skaffe seg tilleggsutdanning på grunn av nye kompetansekrav som vilkår for å kunne fortsette næringsvirksomheten, som feks autorisasjonsordninger." (Nærings-Nøkkelen). Men: En næringsdrivende har ikke rett til å trekke fra grunn- eller videreutdanning ut fra et ønske om å forbedre sine kunnskaper innenfor det aktuelle arbeidsfeltet. Hovedregelen er kort og godt: Det er ikke rett til fradrag for utdanningskostnader. AJOURFØRING - IKKE VIDEREUTDANNING Det blir svært ofte opp til skattyteren å dokumentere at kostnadene er ajourføring i yrket og ikke videreutdanning. Begrepet videreutdanning omfatter også tilleggsutdanning, spesialisering, kompetansekurs osv. Regelen om at du ikke får fradrag for grunn- eller videreutdanning gjelder også om utdanningen tas som flere korte kurs, kveldskurs ved siden av arbeidet mv. HVILKE KOSTNADER DEKKES? De kostnader som det vanligvis vil kunne bli aktuelt å kreve fradrag for, er ifølge Lignings-ABC: kostnader til undervisning, feks skolepenger, eksamensavgift, skolebøker ol knyttet til studiet reisekostnader fra det permanente eller midlertidige bosted til studiested merkostnader ved opphold utenfor hjemmet i de tilfeller skattyter på grunn av utdanningen må bo utenfor sitt egentlige hjem, herunder besøksreiser til hjemmet kostpris/avskrivning på formuesgjenstander brukt i utdanning (skattyteren må sannsynliggjøre at gjenstanden - eksempelvis pc'en - hovedsakelig nyttes i virksomhet eller yrke)

41 BOMPENGER, PARKERING OG RETTEN TIL FRADRAG Har du næringsbil skattemessig sett, er det et poeng at kostnader til bompenger og parkering ikke blir ført i regnskapet som en del av de ordinære bilkostnadene. Det kan nemlig medføre at du blir ilagt et for høyt beløp som fordel ved privat bruk av næringsbilen, og at du dermed betaler mer i skatt enn du skal. Dette er en situasjon som oppstår hvis du bruker den såkalte 75-prosent-regelen for beregning av fordelsskatten på privat bruk av næringsbilen. Parkeringskostnader, bompenger osv skal i stedet føres på reise- og diettkostnader. På den måten går de ikke inn i grunnlaget for fordelsbeskatning av næringsbil.

42 FRADRAG FOR KONFEKT, BLOMSTER, VIN Kort, konfekt, blomsterbukett og andre hilsener og oppmerksomheter "av bagatellmessig verdi" til kunder og forretningsforbindelser godtas til fradrag. Det er en øvre grense på for tida 235 kroner per anledning. For kranser ol ved dødsfall gjelder ikke noen slik øvre grense. RIMELIG VINFLASKE En rimelig vinflaske kan nå på nytt gis som skattefri gave eller oppmerksomhet til forretningsforbindelser og ansatte. Skattedirektoratet åpner for dette i Lignings-ABC 2011, der det nå er tatt inn som et nytt punkt. Det var mye usikkerhet rundt spørsmålet om fradragsrett for vin de siste årene, etter at Lignings-ABC for få år siden sa at oppmerksomhet i form av vin eller brennevin ikke lenger ga rett til fradrag. Denne formuleringen ble fjernet fra ABC en, men det ble deretter ikke sagt noe som helst om vin eller brennevin. Nå er altså (rimelig) vinflaske aktivt blitt godkjent som hhv fradragsberettiget og skattefri gave eller oppmerksomhet.

43 ENK UTEN ANSATTE: BETAL EKSTRAHJELPEN HVITT, FÅ FULLT FRADRAG Dette tipset gjelder først og fremst for næringsdrivende som driver for seg selv, det vil si uten ansatte (lønnstakere). Folk kan altså jobbe for deg - skattefritt for dem - samtidig som du har full fradragsrett for lønnsutbetalingene til dem i ditt næringsregnskap. Men når så mye er sagt: Dette gjelder kun betaling til folk som gjør småjobber for deg. For det dreier seg kun om en årlig lønnsutbetaling på maks 1000 kroner - ett tusen kroner - til hver person. I tillegg kan samme person motta opptil 1000 kroner i trekkfri godtgjørelse (kmgodtgjørelse for bruk av egen bil i din tjeneste og kostgodtgjørelse - begge deler etter statens satser og regulativ). MERK! Denne skattefritaksregelen gjelder ikke for de som gjør noe for din virksomhet som en del av sin egen næring. De må levere faktura på vanlig måte. For næringsinntekt finnes det ikke noe slikt skattefritt småbeløp KRONERS REGELEN - HOVEDPUNKTER Arbeidsvederlag (lønn) opp til samlet kr 1000 fra samme arbeids-/oppdragsgiver i løpet av kalenderåret er skattefri for mottakeren (dette gjelder altså ikke hvis det er næringsinntekt). Dette gjelder dessuten for samlet kr 1000 i diett og/eller bilgodtgjørelse som heller ikke skal oppgis. Ikke forskuddstrekk og ikke i a-meldingen (som erstatter blant annet lønns- og trekkoppgaven fra 2015). MERK! Men ditt foretak må betale arbeidsgiveravgift av utbetalt brutto lønn hvis total arbeidsgiveravgift overstiger 100 kroner i en to-måneders-termin. FORSKJELLIGE SATSER FOR ARBEIDSGIVERAVGIFT Det er sju forskjellige satser for arbeidsgiveravgift i 2015 og fra 14,1 prosent av brutto lønn i et stort antall kommuner til 0 prosent i Nord-Troms og Finnmark (pluss Svalbard). TIPS! Dette medfører at enkeltpersonforetak uten ansatte som ønsker skatte- og avgiftsfritak for småutbetalinger til tilfeldig arbeidskraft må ha to tanker i hodet samtidig. Disse næringsdrivende slipper unna systemet med lønnsinnberetning mm - altså ikke trekk og ikke avgift - på disse to betingelsene 1) Betingelse for skattefritak for mottakeren: Max kr 1000 i lønn (+ evt kr 1000 i

44 bilgodtgjørelse/diett i tillegg) til hver enkelt person i løpet av hele kalenderåret. 2) Betingelse for fritak fra arbeidsgiveravgift for enkeltpersonforetak uten ansatte: Samlet total lønn innenfor hver to-måneders termin må ikke medføre en arbeidsgiveravgift som overstiger kr 100. Siden avgiftsprosenten varierer fra avgiftssone til avgiftssone, vil grensen for total lønn variere tilsvarende KRONER "VERDT" 1800 KRONER Et skattefritt honorar på 1000 kroner kan være like lønnsomt for mottakeren som et skattepliktig honorar på rundt 1800 kroner (med ordinær sats toppskatt). TIPS! Regelen om at bilgodtgjørelse og/eller diett etter statens satser og regulativ (trekkfri utgiftsgodtgjørelse) opp til 1000 kroner ikke skal innberettes i a-meldingen gjelder også hvis det ikke er utbetalt noen lønn. HVIS DET ER FORETATT FORSKUDDSTREKK Personer som kan komme inn under 1000 kroners regelen for skattefri lønnsinntekt bør gi beskjed om at oppdragsgiveren ikke skal foreta forskuddstrekk. Er det likevel foretatt forskuddstrekk, skal oppdragsgiveren rapportere i a- meldingen. NÆRINGSDRIVENDE: KUN HVIS JOBBEN FALLER UTENOM NÆRINGEN Er du næringsdrivende, kan du altså ikke uten videre ta mindre jobber som "lønnstaker" eller "oppdragstaker" og på den måten få skattefritak etter 1000 kroners regelen. Men for minioppdrag som faller helt utenfor næringsvirksomheten din, kan du motta skattefritt lønnshonorar etter 1000 kroners regelen.

45 BÅDE NÆRINGSINNTEKT OG LØNN: LØNNER SEG PGA MINSTEFRADRAGET Det er mange som har en del av sin samlede årsinntekt som lønnsinntekt og en del som næringsinntekt. Dermed er man både lønnstaker/oppdragstaker og næringsdrivende. Dette er helt kurant. Tjener du feks kroner i fast jobb, som vikar eller som frilanser, er du lønnstaker/oppdragstaker i den sammenhengen. Har du feks kroner i overskudd i et enkeltpersonforetak som du driver, er du næringsdrivende i den sammenhengen. MERK! Det normale vil også være at du i et slikt tilfelle har både minstefradrag i lønnsinntekten og fradrag for kostnader i næringsinntekten. Det er avgjørende at du ikke blander de to typene inntekt og kostnader sammen, og at du fører dem riktig. Lær deg reglene! Fører du feil, risikerer du å betale for mye skatt. TIPS! All lønnsinntekt føres direkte i selvangivelsen. All næringsinntekt føres i næringsoppgaven. Der går kostnader til fradrag, før nettobeløpet går videre til selvangivelsen. FRADRAG FOR KOSTNADER BÅDE I LØNNS- OG NÆRINGSINNTEKT Kan du bruke minstefradraget i lønnsinntekt selv om du også krever fradrag i næringsinntekt? Svaret er ja. Du skal påse at de samme kostnadene ikke kommer dobbelt til fradrag, altså både i minstefradraget og som fradrag i næringsinntekten. Kostnader som knytter seg til både næringsinntekt og lønn mv skal fordeles mellom inntektstypene. Skal du få fullt fradrag for kostnadene i næringsregnskapet og samtidig uavkortet minstefradrag, må du - hvis ligningskontoret tar opp spørsmålet - kunne vise til at kostnadene som er ført i næringsoppgaven, virkelig vedrører bare næringsinntekten. TIPS! Gjelder enkelte kostnader både lønn og næring, kan du eventuelt foreta en fordeling, feks ved at 50 eller 75 prosent av kostnaden føres i næringsregnskapet, mens 25 eller 50 prosent blir en del av minstefradraget i lønnsinntekt mv. Det kan være fristende å føre flest mulig av årets kostnader til fradrag i næringsregnskapet. Men det kan slå kraftig tilbake hvis ligningskontoret kontrollerer deg og oppdager at noen av de kostnadene som du har ført til fradrag, helt eller delvis har sammenheng med lønnsinntekten. SE OGSÅ tidligere i denne e-boka om gunstigste kombinasjon lønn og næringsinntekt.

46 PENSJONSSPARING FOR NÆRINGSDRIVENDE: DIREKTE FRADRAG I NÆRINGSINNTEKTEN Som selvstendig næringsdrivende har du fått muligheten til å opprette en egen frivillig pensjonsordning som gir deg fradrag for pensjonsinnskudd etter bestemte regler. Du har frist ut mars året etter regnskapsåret med å opprette en slik pensjonsordning og få fradrag i årets regnskap. Samme regler gjelder for øvrig for frilansere og for innehavere av eget selskap uten ansatte (utover seg selv). OBLIGATORISK TJENESTEPENSJON Loven om obligatorisk tjenestepensjon trådte i kraft fra 1. januar Plikten til å opprette tjenestepensjonsordning skal gjelde foretak, både skattepliktige og skattefrie, som har årsverk - dvs ansatte - utover visse minstekrav: minst to personer i foretaket som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller minst én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk. MERK! Det er altså antallet ansatte og årsverk og ikke bedriftens selskapsform som avgjør om bedriften er pliktig til å opprette OTP for de ansatte. Foretaket må betale minimum to prosent av hver ansatts lønn mellom 1G og 12G i pensjonspremie. Det er gjennomgrunnsnittlig grunnbeløp det enkelte år som skal brukes. På hver enkelt bedrift kan det i tillegg forhandles om å gjøre premieinnskuddene større. PENSJON FOR NÆRINGSDRIVENDE Som næringsdrivende har du adgang - men ingen plikt - til å sette av penger til din egen pensjon. Innskuddet går til fradrag direkte i din skattepliktige næringsinntekt, tilsvarende andre kostnader i næring. Det som kan settes av er opptil fire prosent av det overskuddet i næring som ligger mellom 1G og 12G. Årlige pensjonsinnskudd settes inn på din egen pensjonskonto. Ved oppnådd pensjonsalder står så innbetalt pensjonsbeløp pluss avkastning til din disposisjon. Beløpet utbetales som alderspensjon (dvs med lavere trygdeavgift). Utbetalingen kan skje fra fylte 62 år. Du kan selv velge utbetalingstid, men den må

47 være på minimum ti år, og minst til du er 77 år. Ved død blir innestående på pensjonskontoen utbetalt som pensjon til dine barn og eventuell ektefelle/samboer. MERK! Fristen for å gjøre avtale om frivillig pensjonsinnskudd går ut 31. mars året etterpå. Samme dato året etterpå er fristen for innbetaling av pensjonsinnskudd som kan gå til fradrag i årets regnskap. HVA ER FRADRAGET VERDT? Hva er så fradraget for pensjonssparing verdt i kroner og øre? Her er svaret for næringsinntekt at så lenge du betaler ordinær sats toppskatt har pensjonsinnskuddet en fradragsverdi på 47 prosent (2014). For hver tusenlapp du setter inn til egen pensjon basert på næringsinntekt, reduseres skatten med opptil 470 kroner. Med en samlet personinntekt under toppskattgrunnlaget reduseres skatten med opptil 380 kroner for hver tusenlapp spart til pensjon. Fra og med høyeste sats toppskatt reduseres skatten med opptil 504 kroner for hver tusenlapp spart til pensjon. IKKE FORMUESSKATT, IKKE SKATT PÅ AVKASTNING Når pensjonsinnskuddet reduserer din personinntekt som næringsdrivende, betyr det at du tjener opp færre pensjonspoeng fra folketrygden. På den andre sida har du disse fordelene: Utenom fradraget som du får, slipper du formuesskatt på denne pensjonsoppsparingen. Du skatter heller ikke av den løpende avkastningen. Når pensjonen en gang tas ut, beskattes den som pensjon, dvs med lavere trygdeavgift.

48 KAN MIN EKTEFELLE FÅ PENSJONSPOENG FRA NÆRINGEN? I mange tilfeller arbeider begge ektefeller sammen til beste for den enes næringsvirksomhet. Det samme kan gjelde registrerte partnere, som kommer inn under samme regler som ektefeller. Men hva med pensjonspoeng og trygderettigheter? Mange innehavere av enkeltpersonforetak (ENK) lurer på om de kan ansette sin ektefelle for at lønna skal gi grunnlag for pensjonspoeng. Skattereglene er imidlertid klare på at i et ENK kan ikke noen av ektefellene være ansatt. En passende andel av overskuddet på næringsvirksomheten kan imidlertid overføres til ektefellen. Når størrelsen fastsettes, skal det tas hensyn til både kvalitet og omfang av arbeidet. Har ektefellen bare utført uselvstendig/underordnet arbeid, kan ektefellens del av overskuddet ikke settes høyere enn det ville ha kostet å ansette utenforstående til å utføre arbeidet. Ektefellens andel av næringsdrivendes overskudd er ikke lønn, men næringsinntekt. Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift eller trekkes skatt. Det trengs heller ikke rent faktisk ha vært utbetalt penger til ektefellen. Her er det snakk om å fordele et overskudd ved ligningen, uavhengig av hva som er gjort med kontantene. Men den næringsinntekt som (den andre) ektefellen mottar, gir pensjonspoeng tilsvarende lønn. Eksempel: Næringsinntekt kr (til den andre), fradrag i næringsoppgaven (for den andre) 0, grunnlag for pensjonspoeng = kr Når det gjelder trygderettigheter gir næringsinntekt sykepenger til næringsdrivende etter en dårligere ordning enn lønn til til lønnstakere (men næringsdrivende kjøpe bedre dekning på trygdekontoret). Næringsinntekt gir normalt ikke grunnlag for dagpenger ved arbeidsløshet. TIPS! I Næringsoppgave 1 er det satt av opp egne poster dersom inntekt i næring skal fordeles mellom ektefeller.

49 EKTEFELLE-FELLER I SELVANGIVELSEN FOR NÆRINGSDRIVENDE Får ektefeller forskjellig selvangivelse og dermed forskjellig leveringsfrist, er det ekstra grunn til å sjekke tallene grundig. Har feks den ene ført opp bil, hytte og bolig, må de passe på at den andre ikke gjør det samme i sin selvangivelse. Sørg også for at innestående på bankkonti eller gjeldsposter ikke føres dobbelt. Sjekk føringen av barns konti, inntekter, minstefradrag osv nøye. Bankinnskudd, gjeld, renter og annen formue, feks bil og bolig, er tatt med i forhåndsutfylt selvangivelse til kontoinnehaver eller den som er registrert som eier. TIPS! Ektefeller som ønsker en annen fordeling, må rette beløpene i sine selvangivelser. Ektefeller skal alltid levere hver sin selvangivelse. RENTEINNTEKTER Ektefeller kan fordele renteinntekter seg imellom som de ønsker i sine selvangivelser. Siden renteinntekter er alminnelig inntekt og gir en flat skatt, er det normalt ikke noe poeng med fordeling for å redusere samlet skatt. Bare så lenge den ene ektefellen ligger under personfradraget i alminnelig inntekt, betyr renteinntekt ført på han/henne skattepenger spart. GJELDSRENTER Når ektefellene ikke lignes hver for seg (atskilt), godtar ligningskontoret rentefradraget hos den av ektefellene som har ført det opp i selvangivelsen. Fordelingen spiller normalt ikke noen rolle når det gjelder skatt, ettersom virkningen av rentefradraget uansett er den samme for ektefellene sett under ett.

50 FRADRAG FOR JULEBORD, UTFLUKTER, HOTELLOPPHOLD FOR NÆRINGSDRIVENDE? Det er ett av de mange godene i norsk nærings- og arbeidsliv: Firmafestene, julebordene - fest og moro både for arbeidstakerne og arbeidsgiverne - gratis fritt og franko for deltakerne, og alt til fullt fradrag i bedriftens regnskap og skatt. Firmafest og julebord regnes nemlig som "rimelig velferdstiltak i arbeidsforhold" etter skatteloven. Alt er greit for skattemyndighetene så lenge: arrangementet er "rimelig" kostnadene er pådratt av hensyn til de ansattes interesser kostnadene er knyttet til arbeidsgiverens inntektsgivende aktivitet Vi skal her se på hva reglene sier for den som driver egen virksomhet i næring, enkeltpersonforetak. Først litt om de generelle reglene. FESTER OG UTFLUKTER, OGSÅ FOR FAMILIEN Dersom bedriften arrangerer rimelige velferdstiltak som for eksempel firmafest, årsfest, jubileumsfest for runde år i bedriften, julebord for de ansatte med ledsager, utflukter for ansatte med familie (for eksempel vil et felles kortere opphold på hotell regnes som rimelig velferdstiltak), er den fordelen som de ansatte har av dette, vanligvis ikke skattepliktig. Det samme gjelder for arrangementer i forbindelse med høytid, fridager i bedriften, skirenn, båtturer osv. Fordelen ved å kunne være med på tilstelningen gratis er dermed skattefri, som nevnt på betingelse av at den er rimelig og tilbys alle eller en betydelig gruppe ansatte. TIPS! Skattefritaket omfatter også den ansattes families deltakelse, fortsatt innenfor rammen av hva som er rimelig, og da sammenholdt med hva som er praksis ellers i norsk arbeidsliv. HOTELLOPPHOLD HELE UKA, MEN MAKS TO NETTER Enkeltstående tilstelninger som kombineres med kortere opphold på hotell regnes også som rimelig velferdstiltak, og dermed er det hele skattefritt for deltakerne. Ligningsmyndighetene har innført en maksimumsgrense her: Skattefritaket gjelder bare for hotellopphold med inntil to overnattinger. FRADRAG FOR ARBEIDSGIVEREN Arbeidsgiveren har vanlig fradragsrett for kostnader til rimelige velferdstiltak. Det gjelder ingen bestemt grense oppad, og retten til fradrag omfatter også utgifter til vin, brennevin, tobakksvarer osv.

51 KNYTTET TIL BEDRIFTEN Et viktig poeng er at fradragsretten og skattefritaket for velferdstiltak gjelder møter og tilstelninger som har med bedriftens forhold innad å gjøre. Det betyr at ansatte, eiere, styremedlemmer og aksjonærer - med ledsager - er de som kan delta på firmafester og tilsvarende tilstelninger, fordi de anses å være knyttet til bedriften. MERK! Følgende faller utenfor: Eksterne konsulenter, forhandlere, leverandører, selvstendig næringsdrivende selgere, kunder og andre forretningsforbindelser. Tilstelninger for disse kommer inn under representasjon, hvor det oftest ikke er fradragsrett. SMÅFORETAK: MINST ÉN FULL STILLING I FORETAKET UTENOM FAMILIEN Så skal vi over til å se på situasjonen når det gjelder de helt små foretak og eventuelt skattefritak. Her er grensegangen: 1) Ordningen med skattefrie velferdstiltak omfatter ikke foretak som er uten ansatte. 2) Ordningen omfatter heller ikke foretak med én eller flere ansatte, når disse til sammen ikke har arbeidstid og lønn som tilsvarer full stilling i foretaket. 3) I foretak som eies av én person, eventuelt sammen med ektefelle eller samboer, vil det også være et krav at foretaket i tillegg har andre ansatte (uten nær familiemessig tilknytning) som til sammen utgjør en hel stilling. Med nær tilknytning menes her ektefelle/samboer og familiemedlemmer i rett opp- og nedadstigende linje. TIPS! Dette må innebære at ordningen med skattefrie velferdstiltak gjelder i foretak der ansatte ikke-familiemedlemmer til sammen utgjør en hel stilling. ANDRE MULIGHETER? Men finnes det andre muligheter til fradrag for julebord og lignende for den næringsdrivende som er alene om å drive sitt eget enkeltpersonforetak? Vi skal nedenfor se på enkel bespisning og vi skal se på styremøter: ENKEL BEVERTNING AV FORRETNINGSFORBINDELSER Det er som kjent mulig for alle som driver virksomhet å få fradrag for å servere mat, øl eller vin (ikke brennevin) til forretningsforbindelser, men regningen for mat og drikke må ikke overstige 431 kroner per person og det er en del andre betingelser (se lenger framme i denne eboka). STYREMØTE Vi siterer fra Lignings-ABC under stikkordet "Representasjon": "Bevertning på styremøter, bedriftsforsamlinger eller general-forsamlinger anses (...) ikke som representasjon når kostnadene etter forholdene må anses rimelige og møtet ikke har karakter av selskapelighet."

52 TIPS! Hvis enkeltpersonforetaket har et styre - for eksempel bestående av innehaveren og innehaverens ektefelle og eventuelt også en person til - godtas altså fradrag for bevertningsutgifter i tilknytning til styremøte så lenge kostnadene er rimelige og det hele ikke utarter til selskapelighet.

53 NÅR EN NÆRINGSDRIVENDE MÅ REISE I OPPDRAG Når en selvstendig næringsdrivende må reise for å utføre arbeid eller oppgaver for en kunde eller oppdragsgiver, er det naturlig at det i avtalen også ligger bestemmelser om dekning av kost og losji. Ofte avtales dekning etter satsene og reglene i statens særavtale. Andre ganger avtales dekning etter regning (kvitteringer). Det kan også avtales andre varianter eller andre satser, fordi det i en slik sammenheng ikke gjelder noen regler. Partene kan for den saks skyld gjerne avtale at den næringsdrivende mottar det dobbelte av statens satser. IKKE FRADRAG ETTER SATSER Den næringsdrivende eller næringsdrivende frilanser har ikke noe skattefritak opp til bestemte satser slik lønns-/oppdragstakeren har i en del sammenhenger. Dette må følgelig gjøres: Den næringsdrivende/frilanseren må føre til inntekt i sitt regnskap alt som er mottatt av oppdragsgiveren/kunden, også dekning av kost og losji. På den andre sida kan den næringsdrivende føre til fradrag i regnskapet alle dokumenterte kostnader til kost og losji som er fradragsberettiget i forbindelse med virksomheten. MERK! Særlig konsulenter og andre som er næringsdrivende i rådgiversammenheng kan møte denne problemstillingen hos sine kunder: Kundens regnskaps- og lønningsavdeling behandler normalt arbeidstakere og deres innberetning mv av reiser. De kan enkelte ganger være usikre på hvordan de skal gjøre alt riktig når den næringsdrivende som de forholder seg til, faktisk kun er en enkelt person (gjerne med et enkeltpersonforetak)..