Kommunestruktur på Nord-Jæren 4. dialogmøte 12. februar 2016 mellom ordførere og andre oppnevnte folkevalgte

Transkript

1 Dokumentunderlag til dialogmøte mellom kommunene Sandnes, Sola og Stavanger Kommunestruktur på Nord-Jæren 4. dialogmøte 12. februar 2016 mellom ordførere og andre oppnevnte folkevalgte Møtereferat Dato: Kl: Sted: Sola kulturhus Sola: Ole Ueland (ordfører), Jan Sigve Tjelta (varaordfører), Siv-Len Strandskog (Ap), Ingrid Nordbø (rådmann) Til stede: Sandnes: Stanley Wirak (ordfører), Kenny Rettore (H, for Thor Magne Seland, tom sak 5), Pål Morten Borgli (varaordfører), Bodil Sivertsen (rådmann) Stavanger: Christine Sagen Helgø (ordfører), Bjørg Tysdal Moe (varaordfører), Cecilie Bjelland (Ap), Kristine C. Hernes (konst. rådmann) Forfall: Referent: Thor Magne Seland (H) Den interkommunale arbeidsgruppen Sak 1 KONSTITUERING AV MØTET Ordføreren i Sola ønsket velkommen til det fjerde dialogmøtet om kommunestruktur på Nord-Jæren. Innkalling og sakliste ble godkjent Referat fra møte ble godkjent. Ueland overlot deretter ordet til møteleder/ fasilitator Åsbjørn Vetti (KS Konsulent) som orienterte om programmet for møtet. Sak 2 NYHETSHJØRNET Sola: Sola har hatt sak i formannskapet med status med arbeidet og presentasjon fra innbyggerundersøkelsen. Det ble vedtatt at temaene som innbyggerne har pekte på er viktig å ta inn i samtalene, bl.a. eiendomsskatt, lokaldemokrati, nærhet til skole/barnehage/helsetjenester. Stavanger: Politisk er det et stort flertall for folkeavstemning. 30 mai er grei dato. Innbyggerne svarer i undersøkelsen at de er opptatt av eiendomsskatt. Den skal ikke være hindrer for løsninger, Stavanger er villige å forhandle om dette. Rennesøy ønsker nå ikke å gå videre i samtaler med Stavanger, de ønsker samtaler med Randaberg. Stavanger fortsetter samtalene med Finnøy. 1

2 Sandnes: Jfr. oppslag i Aftenblad om at rådmannen i Forsand foreslår å be om samtaler med Sandnes, har ordførerne hatt kontakt. Enighet om å avvente utfallet av kommunestyrebehandling i Forsand. Sandnes er åpne for samtale jfr vedtaket i bystyret. Folkeavstemning den 30.mai som rådgivende avstemning tiltres. Sak 3 NØDVENDIGE PROSESSAVKLARINGER a) Felles formannskapssamling I forrige møte var rådmannsgruppen gitt i oppgave å se på et mulig opplegg for samling av formannskapene før prinsippdokumentet legges frem for by-/ kommunestyrene. Vetti orienterte innledningsvis om det utsendte forslaget som er en samling (f.eks. 2 timer) enten eller Formålet er forankring av prinsippdokumentet. Derfor foreslås å legge inn et 7. møte rett etterpå. Dette for å håndtere evnt. kommentarer som krever justering i prinsippdokument før det går til by-/kommunestyret. Ueland har drøftet forslaget med gruppelederne, som er positive til felles formannskapssamling. Wirak presiserte at en slik samling bør være målrettet på oppklaringer i prinsippdokumentet. Ordfører har behov for å avklare om formannskapet i Sandnes ønsker en slik samling. Melder tilbake i neste dialogmøte. Sagen Helgø meddelte at Stavanger er positiv til felles formannskapssamling, men at passer best av hensyn til påskeferie. Vetti oppsummerte; 29.3 er aktuelle dato for felles samling. Samlingen har til hensikt å forankre og oppklare spørsmål til prinsippdokumentet. Det legges inn et 7. møte i umiddelbar etterkant for å kunne håndtere justeringer i prinsippdokumentet ved behov. Sandnes melder tilbake i neste møte. b) Gjennomføring av folkeavstemning/ folkehøring Vetti innledet kort om det utsendte forslaget til dato, forhåndsstemmegivning, hvem som kan stemme og om utforming av enkel stemmeseddel. Ueland opplyste at datoen 30.mai er drøftet. Litt sent da kommunestyret er planlagt 9. juni, men støtter 30. mai som felles dato for folkeavstemning. Debatten i forkant er viktig. Forhåndsstemmeperioden er ok. Sola søkte om at 16. og 17. åringer får delta, Ueland ønsker at de får delta. Beslutningen må det enkelte kommunestyre ta. Ordfører i Sola kommune ønsker enklest mulig avstemning. Ja, nei eller blank med alternativene ny kommune av disse tre kommunene eller Sola som i dag. Strandskog mener at det også bør åpnes for alternativer som Sola/Sandnes eller Sola/Stavanger. Sagen Helgø viste til at bystyret i Stavanger får sak om folkeavstemning nå. 16. og 17. åringer deltok også i valget i høst. Felles dato 30. mai og mest mulig likt i kommunene er en fordel. Stemmeseddel mest mulig enkel, men kommunestyrene må avgjøre dette. Wirak opplyste at i Sandnes er Unges bystyre bedt om uttale seg om 16. og 17. åringer skal delta. Sandnes søkte også sist, slik som Sola, men ble ikke tatt ut som pilot. Dato 30. mai støttes. Støtter enklest mulig stemmeseddel men det er opp til det enkelte by-/ kommunestyre å bestemme dette. I bunn ligger prinsippdokumentet. Vetti oppsummerte; 30.5 er dato for rådgivende folkeavstemning. Tiden for forhåndsstemmegivning er mai. Prinsippdokumentet er det folk får, som er grunnlaget for debatt og for folkeavstemningen. Spørsmålet om utforming av stemmeseddel er det ikke konkludert på. Signalene til rådmennene er at stemmesedler skal være enkle slik at resultatet gir tydelig råd til by-/ 2

3 kommunestyret i etterkant. Rådmennene tar med seg innspillene som er kommet og fremmer sak til by-/kommunestyrene for endelig avgjørelse. Sak 4 GJENNOMGANG AV UTKAST TIL TEKST OM TEMAET «LOKALDEMOKRATI» Vedlagt innkallingen lå forslag til utskrevet tekst (til prinsippdokumentet) med prinsipper for lokaldemokrati, basert på arbeidet i forrige møte. Fra plenumsdrøftingen fremkom bl.a. følgende momenter: - Prinsippene er gode men det er viktig med mer konkretisering. Tenke mer på at dette også skal gi innbyggerne svar på hva som er mulig å oppnå - Siste punkt kan stå som det gjør, det må en ev. ny kommune avgjøre, men vi kan si noe om struktur og om størrelse på nytt by-/ kommunestyre - Behov for å få frem at de eksisterende kommunesentrene får minst like god utvikling som de to byene. Senterstrukturen må tydelig frem også eksempler med at administrasjonen kan være desentralisert og derfor trenger vi rådhusene vi har også i fremtiden. - Vurdere om å innføre bydelsforvaltning bør endres til at det bør opprettes bydelsutvalg og at de er viktige for lokal demokrati. - Planarbeid omtales konkret, f.eks. at bydelsnivå delegeres myndighet til å avgjøre i reguleringsplansaker når saken er i tråd med kommuneplan. Bydelsnivå må få større myndighet - Færre selskaper, tyngre og sterkere folkevalgtstyring må også komme som utfallet av prosess. - Helhetlig folkevalgt styring er det ulike syn på i betydningen å overta noen fylkeskommunens oppgaver. Hvis oppgaver som f.eks. kollektivtransport, videregående skole ikke overtas bør det tas inn at den nye kommune skal få en større innflytelse. Videre må det tas inn hvordan skal vi som region skal oppnå å stå sterkere vs resten av landet. Det ble etterlyst at samtalene nå også må ta opp spørsmål som hvor kommunesenteret skal ligge, hva kommune skal hete osv. Vetti svarte at dette, sammen med økonomi blir hovedtemaer på neste møte. Vetti oppsumerte følgende: teksten må spisses mer. Det er kort tid, men til neste møte vil deltakerne få 1. versjon av prinsippdokumentet utsendt i forkant. Sak 5 INNLEGG OM «KOMMUNESTØRRELSE OG ORGANSIERING AV TJENESTER ET OFFENTLIG GODE-PERSPEKTIV» Professor Rune Dahl Fitjar, Senter for innovasjon, Universitet i Stavanger innledet om «Kommunestørrelse og organisering av tjenester et offentlig godeperspektiv» har bl.a. belyst følgende problemstillinger: Styringsproblemer i byregionen Alle betaler, bare noen bruker Alle bruker, bare noen betaler Hvilke løsninger finnes når tjenester har større rekkevidde enn kommunen? Finnes det en riktig skala for kommunale tjenester i byregionen? Finnes det en skala som er riktigere enn den vi har i dag? 3

4 Han avsluttet sitt innlegg med å peke på de fire løsningsalternativene koalisjonsbygging, pakkeløsninger, tidsløsninger og desentralisering. Presentasjonen følger vedlagt referatet. Sak 6 ARBEID OM TEMA «TJENESTER» Vetti innledet om temaet. Som sist foreligger det ikke råtekster på bordet som det kan arbeides med. I stedet er det gitt eksempler i bakgrunnsmaterialet som er vedlagt innkallingen. Det ble arbeidet i to grupper. En arbeidet med hvordan en ev. ny kommune kan realiserer muligheter for tjenestetilbudet som er pekt på i fellesutredningen og SWOT analysen. Den andre arbeidet med hvordan en ev. ny kommune kan unngå trusler om tjenestetilbudet som er pekt på i fellesutredningen og SWOT. Halvveis i arbeidsøktene byttet gruppene tema. Produksjonen av råstoffet fra gruppenes arbeid, momenter som fremkommer i den etterfølgende plenumsarbeid vil bli bearbeidet til et utkast som settes inn i prinsippdokument. Utkastet sendes ut i forkant og gjennomgås i neste møte Sak 7 AVSLUTNING V/ÅSBJØRN VETTI a) Opplegget for de to neste møtene Til neste møte blir første versjon av prinsippdokumentet sendt ut. Det vil bestå av 2. versjon teksten om Samfunnsutvikling og om Lokaldemokrati, samt utarbeidet første versjon av teksten om Tjenester basert på arbeidet i dag. Temaet i neste møte er økonomi, arbeidsgiverspørsmål og lokalisering av hovedfunksjoner. Ordfører fra Sola foreslo at ekstern innledning kuttes neste gang, men at det ble gitt en repetisjon/innledning av materialet i fellesutredningen om økonomi. Ønsker oppdatering av tallene hva betyr det for oss tre kommunene. Viktig å kunne ha tilstrekkelig med tid til å arbeide med prinsippdokumentet. Vetti oppsummerte : Tiden i neste møte disponeres slik at det både arbeides med prinsippdokumentet og de tre oppsatte temaene. Arbeidsgruppen gir oppdaterte materiale fra fellesutredningen, kort orientering om dette. Ingen ekstern innleder. Minnet om at Sandnes melder tilbake på spørsmålet om en felles samling av formannskap 29.3 for oppklaringer/spørsmål til prinsippdokumentet. Det legges inne et mulig møte nr. 7 for å kunne justere prinsippdokumentet hvis behov, etter formannskapssamlingen. Rådmennene har klart et aktuelt tidspunkt i neste møte. Dato Tema Organisering Møte Avklaring av forventninger. Organisering av samtalene. Sted: Sola rådhus. GJENNOMFØRT 4

5 Møte Møte Møte utvidet til kl Møte utvidet til kl Møte utvidet til kl Felles FSK samling Møte Innbyggerundersøkelse i de tre kommunene. Hovedfunn fra innbyggerundersøkelsen ved Opinion. Innlegg fra tidligere rådmann i Andebu om sammenslåingen med Sandefjord og Stokke. Planlegging av videre prosess. Drøfting av temaet samfunnsutvikling. Lokaldemokrati og politisk styring. Resultater om lokaldemokrati fra innbyggerundersøkelsen. Organisering av tjenestetilbudet og prinsipper for lokalisering av ulike tjenester. Resultater om tjenesteapparatet fra innbyggerundersøkelsen. 1.versjon Prinsippdokumentet med ny gjennomgang tekst Samfunnsutvikling og Lokaldemokrati samt Tjenester. Hovedtema: Økonomi, prinsipper for håndtering av ulike arbeidsgiver - spørsmål og lokalisering av hovedfunksjoner. Oppsummering og veien videre (gjennomgang prinsippdokument, opplegg for folkehøring, sluttbehandling i kommunene). Ikke endelig besluttet om blir eller ikke Justeringer av Prinsippdokumentet hvis behov, etter FSK samlingen Sted: Stavanger (Tou scene). Fasilitator Åsbjørn Vetti GJENNOMFØRT Sted: Sandnes (Vitenfabrikken). Fasilitator Åsbjørn Vetti. GJENNOMFØRT Sted: Sola (Kulturhuset). Fasilitator Åsbjørn Vetti GJENNOMFØRT Sted: Stavanger (Stavanger Forum ). Fasilitator Åsbjørn Vetti. Sted: Sandnes (Kompetansesenteret i Langgt. 54) Fasilitator Åsbjørn Vetti. Sted : Sola kulturhus Fasilitator : Åsbjørn Vetti Sted Stavanger Fasilitator:Åsbjørn Vetti Neste møte: onsdag kl (merk utvidet 3 timer) i Stavanger 5

6 KOMMUNEØKONOMI (sak 4 i programmet) BRUTTO DRIFTSINNTEKTER Inntektene til kommunene er sammensatte. Det er vurdert hvordan ressursrammen kan fremstilles på en enkel og sammenlignbar måte. Nedenfor er det vist noen av de viktigste inntektskilder som vil mest mulig gjennspeile økonomien i de samarbeidende kommunene. For å få mest mulig sammenligbare tall valgte utredningsgruppen i fellesutredningen å vise økonomiske nøkketall på konsernnivå. Dette for å eliminere effekt av hvordan den enkelte kommunen har organsiert sin virksomhet. Tallene er hentet fra Kostra og SSB og viser reviderte regnskapstall 2014 oppdatert 26. juni Kostra tall for 2015 er ikke enda tilgjengelige. Frie innte per innbygger viser inntekts- og formueskatt og rammetilskuddet (inkludert skatteutjevning) per innbygger. I 2014 hadde Sola høyeste frie innte per innbygger på kr Sola hadde også høyeste andel av skatt i % av (52,6%). Kolonne skatt i % av landsjennomsnitt viser skatteinnte ekskl. skatteutjevning i % av landsgjennomsnittet. Alle kommuner ligger over landsgjennomsnittet Stavanger med 144,8 %, Sola 141,4 % og Sandnes 116,4 %. Andre salgs- og leieinnte herunder gebyrer viser noe av de inntekstkildene som kommunene kan ha påvirkningsmulighet på. De er høyest i Stavanger med 17,4 % av og lavest i Sola med 12, 5 % av. Når det gjelder totale per innbygger hadde Stavanger de høyeste inntektene per innbygger med kr og Sandnes laveste med kr Imidlertid er det viktig å presisere at kolonne totale driftinnte inneholder alle innte bl.a. refusjon fra NAV og andre innte med krav til motytelser. Brutto fordelt på inntektskilder - konserntall Kommuner Frie innte per innbygge r Skatt i % av landsgjenn omsnittet Skatt på inntekt og formue i % av Salgs-og leieinntekt er i % av Andre i % av Eiendomss katt i % av Totale driftinnte per innbygger Stavanger ,8 51,7 17,4 9,8 1, Sandnes ,4 44,4 16,1 10, Sola ,4 52,6 12,5 10, De tre kommunene har totalle drifstinnte på ca kr 15,7 mrd ( konserntall 2014). Det er kun Stavanger som har eiendomsskatt og den utgjør 1,7 % av (konsern). Det tilliger en event. ny kommune å avgjøre bruk av eiendomsskatt eller ikke. Samme gjelder andre gebyrinnte/brukerbetaling som varierer mellom kommunene i dag.

7 ØKONOMISKE NØKKELTALL Det er drøftet og valgt ut noen økonomiske måltall som uttrykker samlet økonomisk status for de tre kommunene etter avlagte årsregnskap Nøkkeltallene viser kommunekonsernet og er hentet fra Kostra og SSB og representerer reviderte tall 2014, oppdatert 26.juni Netto driftsresultat i prosent av er den primære indikatoren for økonomisk handlefrihet og er utrykk for hva kommunen sitter igjen med til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat var høyest i Sandnes med 3,2 %, Sola hadde 2,9 % og Stavanger 0,1 % i Netto lånegjeld er nøkkeltall som viser kommunes lånegjeld fratrukket pensjonsforpliktelser, ubrukte lånemidler i balansen samt utlån ( bl.a. startlån og ansvarlig lån i Lyse). Tabellen under viser en del variasjoner i netto lånegjeld per innbygger og i prosent av. Brutto investeringsutgifter i prosent av drifstinnte avspeiler investeringsaktivitet som følge av bl.a. befolkningsvekst. Akkumulert premieavvik i prosent av forteller hvor stort akkumulert premeiavvik i balansen er. Dette er utgifter som kommunene må dekke inn over drifstbudsjettet de neste 12 år. Økonomiske nøkkeltall - konerntall Kommuner Brutto driftsresultat i prosent av kt Netto driftsresult at i prosent av Netto lånegjeld i prosent av Netto lånegjeld per innbyg ger Disposisjonsfondet i prosent av Brutto investering er i prosent av Stavanger -2,7-0,1 72, ,7 11,0 6,2 Sandnes 1,3 3,2 70, ,2 13,5 7,4 Sola -0,1 2,9 82, ,8 27,0 5,8 Akkum. premieavvik i prosent av ØKONOMISKE VIRKEMIDLER, REFORMSTØTTE OG EFFEKTER PÅ DAGENS INNTEKTSSYSTEMET I kommunereformen vil nye sammenslåtte kommuner få to ulike tilskudd. Det gis støtte til dekning av engangskostnader etter en standard modell, og reformstøtte for kommuner som fatter vedtak om sammenslåing i reformperioden. Begge disse tilskuddene gis uten søknadsprosess, og begge er engangsutbetalinger. Dersom Sola, Stavanger og Sandnes danner en ny kommune vil innbyggertallet være over og dermed får kommunene dekket engangskostnader på kr 45 mill. I tillegg vil reformstøtte være på det maksimale beløpet som utgjør kr 30 mill. Totalt utgjør støtten fra selve kommunereformen kr 75 mill. Kommuner som slår seg sammen i denne stortingsperioden vil i tillegg få beregnet inndelingstilskuddet med utgangspunkt i inntektssystemet for Med dagens inndelingstilskudd får den nye kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. KS har laget en modell som fanger opp disse endringene for nye kommuner. Denne modellen er ikke fullstendig og heller ikke helt nøyaktig. Modellen er basert på kriteriedata 2015 og gjeldende inntektssystemet. Modellen gir likevel en pekepinn på den økonomiske effekten av konkrete sammenslåinger. Sentrale elementer som endres ved sammenslåingen og som fanges opp i

8 modellene er eventuell tap av veksttilskuddet, endringer i urbanitetskriteriet (større kommuner får mer tilskudd) og opphopningsindeks (sosiale kriterier). Det som ikke fanges opp før KS får nye data fra SSB er effekten på kriterier sone og nabo. Ved en kommunesammenslåing vil de som regel øke og gi ekstra tilskudd. Effekten på inntektssystemet er årlig, men vil endre seg i takt med endringer i kriteriedata og kostnadsnøklene på samme måte som de endrer seg fra år til år for eksisterende kommuner. Modellen viser at dersom Stavanger, Sandnes og Sola danner en ny kommune får dette et positivt utslag på kr 12 mill. Isolert sett gir urbanitetskriteriet positiv effekt på ca. kr 39 mill., mens veksttilskuddet får en samlet reduksjon på kr 27 mill. Inndelingstilskuddet erstatter tap av basistilskuddet. Det gir ingen netto effekt og det årlig beløpet som den nye kommunen får beholde i år er på kr 26 mill. FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEMET Kommunal - og regionaldepartementet (KMD) har sendt ut et høringsforslag til nytt inntektssystem med svarfrist 1. mars. Departementet legger opp til å presentere et helhetlig forslag til nytt inntektssystem i kommuneproposisjonen 2017 og som vil få virkning fra Foreslåtte endringer kan oppsummeres i følgende: Nye kostnadsnøkler Forslag til nye kostnadsnøkler er hovedsakelig en ren oppdatering av de kostnadsnøklene som gjelder i dag og er faglig godt begrunnet. Både kriteriene i nøklene er revidert og vektingen innad i delkostnadsnøkkelen og mellom delkostnadsnøklene er justert. Departementet har foretatt egne regresjonsanalyser, brukt modeller fra SSB, statistikk fra bl.a. IPLOS og Kostra samt basert seg på tung forskning utført av bla. Telemarksforskning og Senter for økonomisk forskning. KS har gjort beregninger som viser utslaget av nye oppdaterte kostnadsnøkler ekskl. strukturkriterium. Sola og Sandnes taper på disse endringene henholdsvis kr 132 og kr 92 per innbygger mens Stavanger tjener kr 164 per innbygger. Nytt strukturkriterium endrer basistilskuddet Høringsforslaget presenterer et opplegg for å skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper gjennom bruk av et strukturkriterium for fastsettelse av basistilskudd. Det måler reiseavstand for den enkelte innbygger for å møte innbyggere (måles med utgangspunkt i grunnkretsens befolkningsmessige sentrum). Departementet foreslår tre forskjellige alternativer til å sette en grenseverdi 25,4 km, 16,5 km samt 13,3 km. Strukturkriteriet benyttes til å gradere kommunens basistilskudd. I dag får alle kommuner et fullt basistilskudd på kr 13,2 mill., hvilket medfører at små kommuner får et vesentlig høyere beløp per innbygger enn større kommuner. Bruk av et strukturkriterium vil medføre at kommunene får mellom kr 0 og 13,2 mill. i basistilskudd. Kommunesektorens samlede innte vil ikke bli berørt av dette siden reduksjonen i basistilskudd vil bli beholdt i det samlede inntektssystemet. Det vil imidlertid gi store omfordelingsvirkninger. I høringsnotatet skisseres det hvordan en slik modell kan utformes. Endelig modell vil bli presentert i kommuneproposisjonen for Midlene som frigjøres som følge av gradering av basis tilbakeføres til alle kommuner med et likt beløp per innbygger. Det er kommuner på over innbyggere og kommuner under 3000 innbyggere som tjener på det nye forslaget på strukturkriterium. Det er verdt å merke seg at i det nye forslaget så taper alle kommuner med

9 innbyggere mellom på forslaget, mens det er de største kommunene som kommer best ut. KS har beregnet hvordan endringer vil slå ut for den enkelte kommunen. Tabellen under viser netto omfordelingsvirkninger for Stavanger; Sandnes og Sola. Kommune Gjennomsnittlig reiselengde for å nå 5000 innbyggere Netto omfordeling av basis ved struktur kriteriet Grenseverdi 25,4km Netto omfordeling av basis ved struktur - kriteriet Grenseverdi 16,5 km Netto omfordeling av basis ved struktur - kriteriet Grenseverdi 13,3km 1000 kr Kr per innbygger 1000 kr Kr per innbygger Stavanger 1,3 km Sandnes 1,9 km Sola 2,8 km kr Kr per innbygger Kombinert med utslaget på endringer i kostnadsnøkler er totaleffekten som vist i tabell under: Kommune Utslag ny kostnadsnøkkel Netto omfordeling av basis ved strukturkriteriet Grenseverdi 25,4 km 1000 kr Kr per Sum utslag ny nøkkel og strukturkriteriet Grenseverdi 25,4 km 1000 kr Kr per innbygger innbygger Stavanger Sandnes Sola kr Kr per innbygger Endring i regionalpolitiske tilskudd Med bakgrunn i ønske om å gjøre tilskuddene mer nøytrale i forhold til kommunesammenslutninger, foreslås småkommune - tilskudd, Nord - Norge - / Namdalen - tilskudd og distriktstilskudd Sør - Norge samlet i to nye tilskudd; Nord - N orge - tilskudd og Sør - Norge - tilskudd. I høringsnotatet skisseres endringer i de regionalpolitiske tilskuddene, som antas å ha størst betydning for kommuner med mindre enn innbyggere. Konkrete modeller vil bli presentert i kommuneproposisjonen for Sola og Sandnes har veksttilskuddet mens Stavanger har storbytilskuddet. Det foreslås ingen endring i vekstilskuddet men departementet vil vurdere om veksttilskuddet skal innlemmes i inndelingstilskuddet etter kommunesammenslåing. I 2016 utgjør veksttilskuddet kr 56 mill. for Sandnes og kr 14,4 mill. for Sola. I tillegg vil KMD vurdere å endre omfang og innretning av storbytilskuddet. Storbytilskuddet utgjør i 2016 kr 371 pr innbygger og får til de fire største kommunene (Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger). Skattelementer I høringsnotatet gis det en beskrivelse av dagens system for skatt og skatteutjevningen. Det fremmes ingen konkrete forslag til endringer i dagens modell, men vises i stedet til at skatteandel og graden av skatteutjevning er noe som fastsettes hvert år i tilknytning til kommuneopplegget i statsbudsjettet. Fra og med 2017 vil kommunene bli tilført innte via en ny modell for selskapsskatt. Denne modellen er basert på vekst i lokal verdiskapning, og skal gi kommunene et sterkere insentiv til å legge til rette for næringsutvikling. Samtidig vil deler av verdiskapningen føres

10 tilbake til lokalsamfunnet. Forslaget er at kommuner med vekst i lønnssummen i private foretak over en periode på fire år vil motta en andel av den nye selskapsskatten. Den nye selskapsskatten skal inngå i skatteutjevningen. Departementet kommer tilbake til selskapsskatten i kommuneproposisjonen for Inndelingstilskudd Kommuner som slår seg sammen i denne stortingsperioden vil få beregnet inndelingstilskuddet med utgangspunkt i inntektssystemet for I inndelingstilskuddet får kommunene beholde basistilskudd og eventuelle regionalpolitiske tilskudd de mister som følge av sammenslåingen i 15 år uavkortet etter sammenslåingen, før tilskuddet trappes ned over 5 år. FORELØPIG REGNSKAP 2015 I den grad det lar seg gjøre vil det i innledningen som gis til temaet i selve møtet bli lagt frem nøkkeltall fra de foreløpige regnskapene 2015 for by-/kommunekassene i de tre kommunene inkl. kommunale foretak. Det er ikke mulig på nåværende tidspunkt å få tall på konsern-nivå for 2015.

11 Dokumentunderlag til dialogmøte mellom kommunene Sandnes, Sola og Stavanger LOKALISERING AV FUNKSJONER (sak 4 i programmet) I dette bakgrunnsnotatet fremholdes momenter/innspill til drøfting av temaet lokalisering av funksjoner i en eventuell ny kommunen. Det gis en stikkordsmessig oversikt over dagens hovedløsninger på lokalisering av kommunens ulike funksjoner. Til drøfting: 1. Hvilke kriterier bør ligge til grunn for lokalisering av funksjoner i en eventuell ny kommune? - Er senterstrukturen et vesentlig kriterie - Hvordan oppnå tilgjengelighet for og nærhet til borgerne - Hvordan oppnå synergieffe og effektivisering - Hvordan bruke lokalisering i bygging av ny felles arbeidskultur - Hvordan bruke lokalisering til å skape arbeidsvilkår for folkevalgte 2. Hvordan unngå at valg av lokalisering i en eventuell ny kommune medfører - redusert nærhet og tilgjengelighet for borgerne - merutgifter til administrasjon og politisk styring - fragmenterte fagmiljø som «lever sine egne liv» - store interne ulikheter i arbeidskulturer - at dobbelkompetanse og kapasitet utvikles i innenfor fagmiljøer, stab og støttetjenster 3. Hvor skal politisk og administrativ ledelse i en eventuell ny kommune lokaliseres? 4. Hvordan kan eksisterende / ny bygningsmasse benyttes effektivt i en eventuell ny kommune Fakta om nåsituasjonen Politisk og administrativ ledelse i de tre kommunene er lokalisert i kommunenes rådhus. Her er også by-/kommunestyresal og møtefasiliteter for formannskap og utvalg. Politisk sekretariat er lokalisert nært den politiske og administrative ledelsen. Kommunenes servicetorg/servicekontor er lokalisert i/i umiddelbar nærhet til rådhusene. Bydekkende tjenester i de tre kommunene holder dels til i rådhuset og dels i andre bygg i sentrumsområdet i den respektive kommunen. Ingen har et rådhus/bygg som håndtere hele administrasjonen samlet i dagens struktur. Sola og Sandnes kommuner er i gang med arbeidet om nye rådhus. Nytt rådhus i Sola skal romme kjernevirksomhet og fellesfunksjoner, ca 270 kontorarbeidsplaser og ca m2. Dagens A, B og C bygg er vedtatt revet, mens bygg D (ca m2) skal rehabiliteres. Nytt rådhus i Havneparken Sandnes skal også romme kjernevirksomhet, felles funksjoner og lokaler for folkevalgte, totalt ca 400 kontorarbeidsplasser og m2. Eiendommene i Skeianeområdet er vedtatt skal selges når områdereguleringsplan er fullført. I vedtatt økonomiplan er avsatt midler til ytterligere arbeidsplasser i tillegg. Målgruppen er de bydekkende tjenester som er lokalisert på Skeiane og i leide lokaler i sentrum. 1

12 Dokumentunderlag til dialogmøte mellom kommunene Sandnes, Sola og Stavanger Den store tyngden av kommunenes tjenesteproduksjon skjer i nærområdene, i barnehager, skoler, sykehjem/boas, helsestasjoner, omsorgboliger mv. Det er der innbyggerne i det daglige har sitt møte med kommunene. I tillegg har Stavanger kommune en desentralisert løsning av helse- og sosialtjenesten/nav kontorene lokalisert i bydeler. Sandnes har en distriktsstruktur innenfor pleie- og omsorg med utgangspunkt i BOASene. Hvert distrikt håndterer både heldøgns pleie og omsorg og hjemmetjenestene. Alle tre kommunene har utviklet elektroniske selvbetjeningsløsninger på flere områder og nye kommer til. Gjennom SMART-kommune prosjektet er det f.eks. utviklet elektroniske løsninger både i plan- og byggesaksbehandling. Nasjonalt er nylig kampanjen for «digital postkasse» satt i gang. Det betyr at også post ut fra kommunene fremover sendes digitalt til innbyggerne. Utviklingen av ny teknologi for bruk i samhandling med innbyggere, internt i kommunen og med myndighetsinstanser går raskt og er en tydelig statlig satsing. Lokalisering av ulike funksjoner i en event. ny kommune bør hensynta dette. Innspill fra innbyggerne I innbyggerundersøkelsen svarer innbyggerne at nærhet til legevakten er viktigst. Både legevakten i Stavanger og Sandnes er i dag interkommunale løsninger, lokalisert hhv. ved sykehuset og hovedbrannstasjonen. De funksjonene innbyggerne svar at det er minst viktige å ha nærhet til er barnevern, NAVkontoret og til slutt rådhuset. 2

13 Dokumentunderlag til dialogmøte mellom kommunene Sandnes, Sola og Stavanger KOMMUNEN SOM ARBEIDSGIVER (sak 5 i programmet) I dette notatet gis momenter/innspill til drøfting om temaet en eventuell ny kommune som arbeidsgiver. Videre fremgår en kort oversikt over dagens administrative organisering og noen nøkkeltall for de 3 kommunene. Det gis også en kort omtale av de formelle kravene som trer i kraft ved en eventuell beslutning om å etablere en ny kommune. TIL DRØFTING : 1. Er det prinsipper knyttet til eventuell ny kommune som arbeidsgiver, som bør tas inn i Prinsippdokumentet nå? 2. Er det tilstrekkelig nå å nedfelle i Prinsippdokumentet at det blir en oppgave for eventuell Fellesnemd å inngå en omstillingsavtale med de ansatte sine organisasjoner? FAKTA OM NÅSITUASJONEN Hovedstruktur administrativt I alle tre kommunene er den administrative organiseringen bygd på prinsippet om at virksomheten/resultatenheten er delegert ansvaret for personal og økonomi i egen enhet. Virksomheter/resultatenheter kan grovt deles i to typer: - By-/kommunedekkende enheter, f.eks. PPT, barnevern, byggesak - Tjenestesteder, f.eks. barnehage, skole, sykehjem/boas Til å støtte enhetslederne, kom.sjefer/kom.dir. er det stab/støttefunksjoner som økonomi, personal, IT, kommunikasjon, arkiv/dokumentsenter mv. Antall ansatte: I årsskiftet 2014/2015 var det vel ansatte i de tre kommunene. Disse fordeler seg med i Sola, i Stavanger og i Sandnes. Antall årsverk er lavere da det er mange ansatte i deltidsstillinger. Politisk organisering: Alle tre kommunene har et eget administrasjonsutvalg som behandler saker som gjelder arbeidstaker/arbeidsgiver spørsmål. Omstillings-/endringsavtaler: I Sandnes bystyre vedtok oppdaterte retningslinjer for omstilling og nedbemanning. Revisjonen er gjort av partsammensatt gruppe. Stavanger har veiledende retningslinjer for omstilling og overtallighet. KOMMUNESTRUKTUR OG MEDBESTEMMELSE Rådmennene hadde felles samling med de hovedtillitsvalgte i de åtte kommunene den Her var oppdraget som kommunene har fått, status i arbeidet med fellesutredningen og veien videre temaer som var oppe. I det oppfølgende arbeidet har rådmennene holdt de tillitsvalgte orientert, gjennom sine faste samarbeidsmøter. Den har de tre rådmennene innkalt til felles informasjonsmøte for de hovedtillitsvalgte i de tre kommunene. REGELVERK ETABLERING AV NY KOMMUNE Dersom det foreligger positive vedtak etter behandlingen i by-/kommunestyrene i juni, skal det etableres en fellesnemd som forestår arbeidet med å etablere ny kommune. I denne organiseringen skal det også etableres et partssammensatt utvalg som har i oppgave å behandle saker som angår arbeidstakersiden. Spørsmål om omstillingsavtale, overtallighet, lønn- og pensjonsvilkår mv. er temaer som inngår her. 1

14 Tabellarisk oversikt over antall innbyggere, antall medlemmer i bystyret og hovedtrekkene i politisk organisering i de tre samarbeidende kommune, og de øvrige av landets 10 største kommuner Kommune Antall Medlemmer Parlamentarisme Hovedutvalg Bystyrekomiteer3) innb.1) i bystyret kommunalstyrer2) Oslo X X Bergen X X Trondheim X Stavanger X Bærum X Kristiansand X Fredrikstad X Sandnes X (X) 4) Tromsø X X Drammen X Sola X 1) Statistisk Sentralbyrå (SSB) Tabell Folkemengde per og endringer i kalenderåret (aktuelle tall er tatt ut ) 2) Med hovedutvalg/kommunalstyrer menes politiske utvalg med avgjørelsesmyndighet. 3) Med bystyrekomiteer menes politiske utvalg eller komiteer som er sammensatt av bystyrets medlemmer, uten formell avgjørelsesmyndighet, men med innstillende myndighet overfor kommunestyret. 4) Kommuneplankomiteen i Sandnes, innstiller til kommunestyret. Består av 14 medlemmer som velges av og blant bystyrets medlemmer