Ungdomshuset. For mange lag kan det vere utfordrande å drive eit ungdomshus. Gjennom dette emnet vil vi gjere oppgåva litt mindre krevjande.

Transkript

1 Ungdomshuset Godt over 300 ungdomslag er eigar eller medeigar i eit lokalt kulturhus, ofte kalla ungdomshus. Noregs Ungdomslag er dermed den største frivillige kulturhusorganisasjonen i landet. Den hjelpa NU gjennom stabsorganisasjonen Norske Lagsbruka kan yte til ungdomslag med hus er til stor glede for mange, og ingen andre landsdekkande frivillige organisasjonar kan skilte med liknande. For mange lag kan det vere utfordrande å drive eit ungdomshus. Gjennom dette emnet vil vi gjere oppgåva litt mindre krevjande. Temaet egnar seg godt som presentasjon frå kurslærar, gjerne supplert med lokale døme frå kurslæraren og deltakarane. Det er viktig at deltakarane blir utfordra i høve til å tenke nye tankar om sitt hus. Oppgåvene er eit godt utgangspunkt for å motivere. Kursemnet er skrive med god hjelp frå Nils Seland, mangeårig dagleg leiar i Norske Lagsbruk. Temaet er delt i to delemne: Historia til husa - Norske Lagsbruk Støtteordningar og tips til drifta 1

2 Innhald Lærarrettleiing: Ungdomshuset s. 1 Innhald s. 2 Historia til husa - Norske Lagsbruk s. 3 Rettleiing s. 3 Bakgrunn s. 3 Lysark/powerpoint s. 4 Støtteordningar og tips til drifta s. 5 Rettleiing s. 5 Bakgrunn s. 5 Lysark/powerpoint s. 6 Til å dele ut s. 6 Oppgåver s. 7 Til å dele ut: - Draumeungdomshus? s. 8 Lysark /powerpoint: - Ungdomshusa - Verdi: 10 mrd. - Norske Lagsbruk - Utvikling av huset - Stønadsordningar 2

3 Historia til husa - Norske Lagsbruk Rettleiing: Start gjerne temaet med ei runde der deltakarane presenterer huset/husa der dei har aktiviteten sin. Deretter bør du kort fortelje om ungdomshusa i NU talet på hus, aktiviteten dei fyller, kor dei finst osb. Fortel kort om kulturhusa si historie i Noreg og om korleis Norske Lagsbruk oppstod og har utvikla seg. Kva tenester kan Norske Lagsbruk (NL) yte? Spør om deltakarane har kjenneskap til NL, presenter deretter tenestene til Norske Lagsbruk. Ver merksam på at tenestetilbodet til NL kan ha endra seg sidan dette blei skrive. Hald deg derfor oppdatert gjennom Bakgrunn: Mange ungdomslag eig ungdomshus eller er medeigar i eit samfunnshus, kulturhus eller grendehus. Desse husa er møtestader i lokalmiljøet, huser allslags aktivitet og gir rom for samhald og kreativitet. Ungdomslaga eig hus i både byar og på bygda. Nokre av husa er umoderne og har liten aktivitet, andre held tipp topp standard og er i bruk kvar dag, året rundt. 200 av dei over 300 ungdomshusa i NU finst i bygder der det ikkje er kommunalt kulturhus. I 100 av desse er ungdomshuset det einaste kulturhuset. Om ein går 100 år tilbake til oppstarten av ungdomslagsrørsla så var det heimane som hadde vore samlingsstaden for folk i lokalsamfunna, i alle fall for alt som ikkje naturleg høyrde til i kyrkja. Dei nye ungdomshusa blei kjærkomne og attraktive møteplassar som gav rom for ny aktivitet. Nybygde som dei var hadde dei også ein høgare standard enn det vanlege bustadhuset på den tida. Huset blei sjølve vilkåret for den nye aktiviteten, og bygginga spreidde seg med stor fart. Det er ikkje før i perioden etter 2. verdskrigen at det er reist offentlege kulturbygg i noko omfang, og då særleg dei siste 20 åra. Det var mange typar lag som bygde sitt eige hus, men i motsetning til f. eks. bedehusa og fråhaldslosjane, så fekk ungdomshusa eit sterkt preg av å vere allmenne kulturhus. Dette er eit viktig særmerke ved NU-husa den dag i dag. Heile bygda har ofte eit eigarforhold til ungdomshuset. Dette har vore viktig av to hovudgrunnar: 1. Kulturpolitisk. Lokallaga i Noregs Ungdomslag har ved å vere husbyggarar - gjennom dei siste 100 åra spela ei pionerrolle i norsk kulturliv. Ingen andre organisasjonar har på same vis bygd allmenne kulturbygg i distrikta. 2. Samfunnsøkonomisk. Hus som blir bygd og drivne på dugnad har løyst ut ufattelege ressursar for storsamfunnet i eit historisk perspektiv. Husa har også vore med på å skape stabilitet i lagsarbeidet. My House is my Castle seier engelskmannen. Mange er stolte av ungdomshuset i bygda og er villige til å ta eit ekstra tak 3

4 når det røyner på. Mange lag hadde vore lagt ned om det ikkje hadde vore for at dei hadde hus å ta vare på. Men nye tider krev nye samarbeidsformer. I ein lang periode er organisasjonslivet blitt meir og meir spesialisert. Nå er det på tide å samla kreftene og gå inn i forpliktande nettverk. Samlingshuset bør kanskje bli det viktigaste nettverket i mange bygder. Det er ei utfordring for ungdomslaga å sjå seg om etter nye driftsformer. Norske Lagsbruk blei skipa som eit samarbeidsorgan for forretningstiltaka i Noregs Ungdomslag og Noregs Mållag. Lagsbruk er eit gammalt norsk ord for økonomisk verksemd som blir driven av eit lag. Etter kvart som det blei færre forretningstiltak att (Bondeheimar og Kaffistover), så skifta organisasjonen over til i hovudsak å ha ungdomshusa som arbeidsområde. Norske Lagsbruk har tre hovudoppgåver å arbeide med: 1. Politisk arbeid for å sikre offentleg tilskot til husa. Det er to ordningar som er svært viktige for oss: a. Tilskot til rusfrie samlingsplassar for ungdom. b. Spelemidlar (frå Norsk Tipping) til kulturbygg. 2. Formidle faglege råd og gi hjelp til huseigarane. NL har eit kontaktnett av fagfolk på ulike område og kan skaffe hjelp til lag som spør. Det blir også halde kurs om emnet. 3. Skaffe gode innkjøpsordningar som kan vera til hjelp i husdrifta. I hovudsak er dette gjort gjennom ei tilslutning til Kristen-Norges Innkjøpsfellesskap (KNIF), som har forhandla fram gode vilkår på ei rekke av dei områda som er aktuelle for husa. Sjå eller ta kontakt med Norske Lagsbruk. For å stå sterkare i dette arbeidet har NL i 2005 gått inn i eit Nettverk for organisasjonseigde kulturbygg (NOK). Her er Norges Velforbund, Folkets Hus Landsforbund og fråhaldsrørsla sine hus med. NOK tar sikte på å få fleire med og ønskjer etter kvart å få ein samla, nettbasert oversikt over organisasjonseigde, lokale kulturbygg på Kontaktinformasjon: / Lysark: - Ungdomshusa - Verdi: 10 mrd. - Norske Lagsbruk 4

5 Støtteordningar og tips til drifta Rettleiing: Dette emnet bør henge nøye saman med kva type hus deltakarane har aktiviteten sin i. Målet er å gi inspirasjon og få deltakarane til å sjå moglegheiter og gevinstar ved å eige eit lokalt kulturhus. Dei praktiske oppgåvene er morosame og kan sette i gang idear. Bakgrunn: Bruk tid i laget på å diskutere kva ein vil med huset og kven som skal vere brukarane. For det første er det viktig å vere bevisst på kva slags marknad huset har: 1. Kven er brukarane av huset? - Lag og foreiningar? - Privatpersonar - Bedrifter 2. Kva blir det brukt til? - Konsertar? Musikk- eller songøvingar? Teaterførestillingar? Dans? - Møter - Selskap - Osv. Sjå deretter på sterke og svake sider ved huset, m.a.: 1. Akustikk 2. Interiør eller arkitektur 3. Kjøkken 4. Utstyr til kurs eller møter 5. Møterom av ulik storleik 6. Osv. Mange ungdomshus kan ha ein spesiell og fin atmosfære som folk likar. Det er også svært vanleg at ungdomshusa har god akustikk slik at dei er godt eigna til musikalsk aktivitet. Dersom huset skal brukast til private selskap, set det store krav til komfort og kjøkken. Det kan vere nyttig å bruke tid på ei slik øving. På den måten kan ein samle seg om kva som bør gjerast for å tilfredsstille dei kundane som det er mest aktuelt å vende seg til. Om ein vil gjere dette meir grundig, så kan ein gå ut med ei spørjeundersøking mellom bygdefolk. Spør f. eks.: Kva bør gjerast for at du skulle bruke ungdomshuset meir? Alle ungdomshus bør ha ei varmesone, slik at det vert triveleg å bruke huset til småmøter på kort varsel heile året. For å auke bruken av huset kan eit slikt mindre rom innreiast til bygdekontor, der ein også kan invitere andre lag i bygda til å ha sitt lagskontor. Kvart lag kan då få sitt eige, låsbare arkivskap, og så kan ein ha felles kopimaskin og datamaskin. Når fleire aktuelle brukargrupper får vanen med å møtast på huset, så vil ofte også totalbruken av huset auke. Mange seier at det ikkje er muleg å drive dugnad i dag. Det er mange eksempel på at dette er feil både på større og mindre stader. Det viktigaste er at det er godt organisert, og at det er 5

6 tydelege mål og delmål som den enkelte deltakar kan få eit egoistisk forhold til. Det betyr at deltakarane må få kjensla av å få ei eiga vinning av innsatsen. Det er to stønadsordningar frå staten som Norske Lagsbruk først og fremst arbeider med å sikre for ungdomslaga: 1. Tilskot til rusfrie samlingsplassar, spesielt for ungdom. Det er Sosial- og helsedirektoratet, avd. Rusmidler som kvart år løyver midlar til drift av Norske Lagsbruk, og prosjektmidlar til lokallaga etter søknad. Bakgrunnen for slik stønad er kunnskap om at positive opplevingar i samværsmiljø der det ikkje blir brukt rusgifter av noko slag gir erfaringar som kan påverke vanane våre og haldningar til rusgiftbruk generelt. 2. Spelemidlar til lokale kulturbygg. Overskotet frå Norsk Tipping blir delt i to. Halvparten går til kultur og halvparten til idrett. Av den delen som går til kultur, er vi med på å kjempe for at det skal bli mest mogleg midlar til ungdomshusa. Det er kulturetaten i fylkeskommunen som forvaltar dette tilskotet i dag, og vilkåret for å få stønad er at ungdomshuset blir prioritert i primærkommunen sin plan for lokale kulturbygg. Andre tilskotsordningar skiftar ofte, og det beste vil vere å gå inn på nettplassar som eller på sin oversikt over tilskotsordningar for frivillige organisasjonar. Det viktige med søknadsskrivinga er å beskrive visjonen med og bruken av huset som kulturell samlingsplass. Det er også viktig å tenke pakkeløysingar som gjerne tek med seg visjonar for framtidig utvikling av huset. Støtte til reparasjon av tak eller ny trapp fører sjeldan fram. Lysark/powerpoint: - Utvikling av huset - Stønadsordningar Til å dele ut: - Draumeungdomshus? Oppgåver: Ungdomshuset Bruk metoden illustrer eit omgrep (sjå metodedelen). La deltakarane gruppevis teikne og skrive ned det dei kjem på rundt ungdomshuset (eller samfunnshuset, bygdehuset ) og bruken av dette. Resultatet skal presenterast for dei andre. 6

7 Påstandar om ungdomshuset Bruk metoden påstandskjema eller ja nei kanskje veit ikkje (sjå metodedelen). Finn ut kva deltakarane meiner om sine hus gjennom påstandar som: - Huset har alltid vore ein viktig samlingsplass. - Få ville sakne huset om det vart borte. - Det er tungt å drive eit kulturhus på frivillig basis. Bygg ditt draumeungdomshus Korleis kan du tenke deg ditt draumehus? Ta utgangspunkt i det beste i tradisjonen og leik deg med tankane om korleis det kan gjerast i dagens samfunn. Teikn og skriv! Omlag slik tenkjer Rune Håndlykken, Norske Lagsbruk sin rådgjevar for tekniske og funksjonelle husløysingar, seg prinsippskissa til eit moderne kulturbygg. Ideen er å ha ein sentral myldreplass der folk med ulike gjeremål og interesser kan møtast på veg til eller frå møte eller samling i ein større eller mindre sal i huset. I storsalen er det ikkje lenger ei tradisjonell, oppbygd scene. Scena er på golvet, og djupne og breidd blir regulert med tepper eller kulissar. Publikum sit i eit mobilt amfi. Tenk deg korleis dette kan legge til rette for m.a. samhandling mellom ulike kulturuttrykk. 7

8 Draumeungdomshus? Rune Håndlykken (Norske Lagsbruk) 8