ARVEBOKA. Kunder om DrivBedre-pakken (40 ebøker i oppdateringsabonnement) Otto Risanger. Risangers ebok nr 044

Transkript

1

2 Otto Risanger ARVEBOKA Risangers ebok nr 044 Utgitt av Adekvat Info AS Kalnesveien 5, 1712 Grålum Tlf: E-post: Otto Risanger 2016 ISBN Denne eboka inngår også som en del av DrivBedre-pakken Skatt&Økonomi Ebok-produksjon: Selvpublisering.no Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Kunder om DrivBedre-pakken (40 ebøker i oppdateringsabonnement) Utrolig mye nyttig informasjon. Veldig verdifull tjeneste Har spart meg for titusenvis av kroner Hadde aldri hatt mulighet til å finne ut av denne informasjonen selv Sparte meg for mye penger En god investering! Prisen tatt i betraktning var det ingen tvil om å kjøpe hele pakken

3 INNHOLD INNLEDNING La det dryppe litt på de yngre Arveavgift fjernet: Tidligere satser Del 1 ARV ETTER LOVEN 1) Arverekkefølgen 2) Arv til slekt 3) Arv til ektefelle 4) Arv til samboer 5) Pliktdelsarv 6) Barns fortrinnsrett 7) Avkorting 8) Statens arverett fjernet 9) Forskjellige spørsmål Del 2 ARV ETTER TESTAMENT 10) Slik skrives et testament 11) Tilbakekalling, endringer mm av testament 12) Ugyldige disposisjoner 13) Tolking av testament 14) Oppbevaring og framlegging av testament 15) Regler om arv etter loven og etter testament Del 3 RETT TIL USKIFTE 16) Rett til uskifte på grunnlag av ekteskap 17) Rett til arv og uskifte på grunnlag av samboerskap Del 4 MER OM EKTEFELLER, TESTAMENT OG ARV 18) Arv og testament 19) Ligning mv Del 5 MER OM SAMBOERE, TESTAMENT OG ARV 20) Utvidet arverett for samboere 21) Mer om arv og testament for samboere 22) Forskjellig Del 6 MER OM SINGLE, TESTAMENT OG ARV 23) Arv og testament Del 7 MER OM BARN, TESTAMENT OG ARV 24) Arv og gaver til barna

4 Del 8 REGLENE FOR SKIFTE 25) Privat eller offentlig skifte? Del 9 LIGNING AV ARVELATER, ETTERLATTE OG DØDSBO 26) Hva er arv og hva er gave/arveforskudd? 27) Arv og skatt 28) Ligning etter dødsfall 29) Skatteplikt ved arveovergangen 30) Fradrag for arveavgift 31) Arvens verdi 32) Forskjellige spørsmål om ligning Del 10 AVGIFT PÅ ARV OG GAVER 33) Avgiftsplikten ) Avgiftsgrunnlaget 35) Beregning av arveavgift 36) Betaling, forfall, renter 37) Meldingsplikt, opplysningsplikt 38) Endringer, klage 39) Arveavgiften fjernet: Spørsmål og svar 40) Skjæringsdato for avgiftsfritak 41) Nye avskrivningsregler etter arv Del 11 OVERFØRE VERDIER 42) Overføre verdier til barna - hvordan? Del 12 OVERFØRE FAST EIENDOM 43) Takst, skatt m.m Del 13 OVERFØRE AKSJER OG ANDELER, GENERASJONSSKIFTE 44) Kontinuitet ved arv og gave Del 14 OPPHAVSRETT: ÅNDSVERK, PATENTER 45) Skatt, arv TILLEGG Sjekkliste gavemelding Sjekkliste arvemelding Ordliste om arveavgift

5 FORORD Det er sagt at "arv er det vi ikke snakker om, før vi krangler om det". Det er også sagt at "du kjenner ikke dine egne søsken før du har prøvd å dele arven". Lite trivelige utsagn å ta med på veien... En undersøkelse for en tid tilbake viste at én av åtte nordmenn har opplevd varige familiekonflikter som følge av arveoppgjør. Seks av ti kjenner noen som har opplevd varige familiekonflikter som følge av arv. Samtidig viste undersøkelsen at bare én av ti nordmenn over 25 år har skrevet testament. Sørgelig lite når vi tenker på hvor mye krangel som kunne ha vært unngått med et testament. Arveboka er ikke laget for å være en fredsmegler i arvekrangler. Hensikten med boka er å hjelpe familiemedlemmer som ønsker å ordne tingene på best mulig måte for familien som helhet. Da er kunnskap første betingelse - både at man vet om fallgrubene og mulighetene til å unngå dem. Dette er først og fremst en økonomi&jus-rådgivningsbok. Den forteller forhåpentligvis det meste av det du må vite om de økonomiske og juridiske sidene ved arv etter loven og etter testament. Vi ser på reglene for skifte av dødsbo. Trengs det offentlig skifte eller holder det med privat skifte? Det finnes også mellomløsninger... Mange er opptatt av arveavgiften. Den ble fjernet fra Men samtidig ble skattereglene i forbindelse med arv skjerpet. Dette ser vi på, sammen med hvordan arv og overføringer blir beskattet. Arveboka er skrevet i spørsmål-og-svar-form. Det fører bl a til at det er noen gjentakelser. Det er fordi dette er mer en oppslagsbok enn en bok som forventes lest fra perm til perm. Boka er også tenkt å være til nytte for de som på forskjellige måter arbeider med saker som kommer opp i juridisk og økonomisk sammenheng når det gjelder arv og overføringer. Men boka er først og fremst ment å være et arbeidsredskap for vanlige mennesker. Bruk den også som et hjelpemiddel til å stille de rette spørsmålene når dere kontakter fagfolk - tingretten. advokat, økonomirådgiver, skattekontor, forsikring, bank osv. Dusinvis av kilder er benyttet. Det omfatter fagbøker, tidsskrifter, lovkommentarer, nettet mv - pluss samtaler med fagpersoner som har gitt av de kunnskaper og den bakgrunnsviten de har. Takk til dere alle, unevnt er ikke glemt. Otto Risanger

6 INNLEDNING LA DET DRYPPE LITT PÅ DE YNGRE Til folk oppe i årene som har noen kroner til overs, sier jeg alltid: - Bruk pengene på deg selv. Du har ærlig fortjent de gledene som pengene dine kan gi deg. Men jeg vet godt at mange gjerne vil gi det de kan til sine barn og kanskje barnebarn. Da føler at de har den største gleden der - i det å sørge for avkommet så langt man makter. Det ene kan være like bra som det andre. Ofte sitter nok den eldste generasjonen på verdier og penger som kunne vært til god hjelp for de neste generasjonene. Så jeg stiller spørsmålet: - Hvorfor ikke la det dryppe litt på de yngre allerede nå? Jeg tenker særlig på de som skal ut i utdanning eller i jobb eller som etablerer familie og skaffer seg bolig eller som sitter med studiegjeld og boliggjeld åringene. ÉN MILLION UTEN AVGIFT Hver besteforelder kunne til og med 2013 la hvert barnebarn få opptil kroner som gave (forskudd på arv) uten at det ble snakk om arveavgift. Teoretisk kunne altså hvert barnebarn motta til sammen ( x 4) kroner - nærmere to millioner kroner - uten avgift fra sine fire besteforeldre. Men fra 2014 er det altså ingen arveavgift på arv og gaver. LÅN PÅ BOLIGEN Naturligvis er eldste generasjons verdier ofte bundet opp i bolig og andre formuesgjenstander. Da går det an - for de som ønsker det og som har råd til å betale rentene - å ta opp lån på boligen for å gi bort lånebeløpet. Eller like gjerne: Ta opp lån på boligen for å gi bort noe av lånebeløpet samt bruke noe av lånebeløpet på seg selv. Resultatet blir uansett at lånet reduserer det som går til arvingene til syvende og sist. Men arvingene har fått mer å rutte med - tidligere. FRASI SEG ARV Det tradisjonelle er at arven fra foreldrene ikke kommer før siste ektefelle dør. Barna er da kanskje blitt år, på vei til å bli seniorer selv. Økonomien deres er i mange tilfeller svært bra. Egentlig har de ikke bruk for arven. Men det er en mulighet som ikke alle er klar over: Arvingene kan gi avkall på arven, frasi seg alt eller noe, til fordel for sine egne barn, i dette tilfellet altså arvelaterens barnebarn. Ved å hoppe over ett ledd i arverekkefølgen kan arvelaterens barnebarn på en enkel og lønnsom måte få et atskillig gunstigere utgangspunkt enn tradisjonell arverekkefølge ville ha gitt dem.

7 NY ARVELOV I februar 2014 fikk Justis- og beredskapsdepartementet overlevert forslag til ny arvelov. Forslaget er i skrivende stund ikke behandlet i Stortinget, men utvalget foreslår blant annet å øke ektefellens arverett og redusere barns pliktdel. Forslaget innebærer også likestilling mellom ektefeller og samboere. Innholdet i denne eboka forholder seg til gjeldende arvelovgivning.

8 ARVEAVGIFT FJERNET: TIDLIGERE SATSER MERK! Arveavgiften ble fjernet fra og med Satsene og summene nedenfor gjelder for arv mottatt eller gitt før dette. Gjenlevende ektefelle betaler ingen arveavgift når han eller hun mottar arv etter den andre. Det gjør heller ikke gjenlevende samboer med felles barn med avdøde, eller gjenlevende samboer som tidligere har vært gift med avdøde. (To ektefeller som etter at de er skilt fra hverandre, velger å flytte sammen igjen, regnes som samboere hvis de ikke inngår ekteskap på nytt.) Det er ellers to satser for arveavgift: Barn, barnebarn, oldebarn (og arvelaterens foreldre) betaler lav sats, andre betaler høy sats. LAV SATS Alle som arver kan først motta kroner i arv fra hver enkeltperson uten at det blir noen arveavgift. Barn/foreldre mv betaler seks prosent i arveavgift av det som overstiger kroner fra en enkeltperson, opp til kroner. Av det som overstiger kroner, betaler de 10 prosent. Avgift av arv til barn/foreldre på mer enn kroner kan beregnes slik: Arveavgift av er lik kroner. Av det som overstiger , er 10 prosent arveavgift, dvs kroner i avgift plusses på for hvert hundretusen oppover. HØY SATS Andre (enn barn/foreldre) som arver mer enn kroner betaler åtte prosent i arveavgift av det som overstiger kroner fra en enkeltperson, opp til kroner. Av det som overstiger kroner, betaler de 15 prosent. Eksempler: Avgift av arv på mer enn kroner kan beregnes slik: Arveavgift av er lik kroner. Av det som overstiger , er 15 prosent arveavgift, dvs kroner i avgift plusses på for hvert hundretusen oppover. SATSER ARVEAVGIFT Fribeløp Trinn Trinn > Satser barn, foreldre Trinn 1 6 % Trinn 2 10 % Satser andre

9 Trinn 1 8 % Trinn 2 15 %

10 Del 1 - ARV ETTER LOVEN 1) ARVEREKKEFØLGEN Når en person dør, skal verdiene overføres til arvingene. Noen av disse overføringene er bestemt av loven. Andre kan være bestemt i testament. Kun i få tilfeller kan arvelateren (den som etterlater seg arv) bestemme i forkant hvordan hele arven skal fordeles. Med ektefelle i live er uansett deler av arven båndlagt. Det samme gjelder - ved dødsfall etter 1. juli samboer i live som avdøde har, har hatt eller venter barn med. Det samme er dessuten tilfelle med livsarvinger (avdødes avkom, dvs barn, barnebarn osv i rett nedstigende linje) eller slektsarvinger (avdødes foreldre eller deres livsarvinger) i live. DISPOSISJONER MENS DU LEVER Ønsker du en annen fordeling av din formue enn det arveloven og eventuelt ektefelleloven åpner for, kan du gi bort verdier mens du lever. Det kan ingen nekte deg, hvis du ellers er oppegående og ved dine fulle fem. Det er dine egne penger det er snakk om. La oss se litt nærmere på hvem som arver deg. EKTEFELLE Gjenlevende ektefelle beholder naturligvis sin egen del av ekteparets samlede formue. Det er avdødes del som blir arveformue. Dessuten har gjenlevende ektefelle som regel rett til å beholde avdødes formue i uskiftet bo. Da må i tilfelle andre arvinger vente. Blir det skiftet, er dette ektefellens arverett etter arveloven: Ektefelle (som ikke er separert) får arv først. Enten en fjerdedel av arven hvis avdøde har livsarvinger - eller halvparten av arven hvis avdøde ikke har livsarvinger. Ektefellen har krav på en minstearv, så langt det er penger i boet. Minstearven er enten på 4G hvis avdøde har livsarvinger (barn mv) eller på 6G uten livsarvinger, men med slektsarvinger (avdødes foreldre eller deres avkom). MERK! Ektefelles rett til minstearv er en rettighet etter loven som ikke kan fjernes helt eller delvis, heller ikke i testament. Er det rundt kroner i boet totalt, går altså hele arven til den gjenlevende ektefellen. SAMBOER MED FELLES BARN

11 Gjenlevende samboer beholder sin egen formue. Det er avdøde samboers del som eventuelt blir arveformue, ved dødsfall etter 1. juli enten etter arveloven hvis de har, har hatt eller venter felles barn, eller etter testament. Dessuten har gjenlevende samboer med felles barn fått rett etter loven til å beholde bolig eller hytte med innbo og løsøre i uskiftet bo. Da må i tilfelle andre arvinger vente. Ytterligere verdier etter avdøde (sparepenger, aksjer, båt osv) kan også gå inn i uskifteboet ved testament eller ved samtykke fra arvingene. Etter fem års samboerskap kan testament gi minstearv til gjenlevende samboer også når det ikke er felles barn. MERK! Vi går nærmere inn på samboeres utvidede arverettigheter både i kapittel 4 "Arv til samboer" litt lenger bak her i Del 1, i Del 3 "Rett til uskifte" og i Del 5 "Mer om samboere, testament og arv". NÆRMESTE SLEKT ARVER ALT Ifølge arveloven arver "nærmeste" slekt alt (etter at ektefelle/samboer har fått sin minstearv). Loven deler slekten til en arvelater i tre arvegangsklasser (arverekkefølge). Livsarvingene (barna osv) er de nærmeste arvingene, plassert i arvegangsklasse 1. FØRSTE ARVEREKKEFØLGE BARNA, LIVSARVINGENE (ARVEGANGSKLASSE 1) For livsarvinger er arverekkefølgen slik: Barn Barnebarn Barnebarns barn osv Etter eventuell ektefelle/samboer kommer etterkommerne dine - livsarvingene - på banen når det gjelder arv. To tredjedeler av boet etter deg - men bare opp til én million kroner per arving, hvis du velger å sette en slik begrensning - må etter loven gå til livsarvinger. Dette er såkalt pliktdelsarv som du ikke kan testamentere til andre. (Husk at eventuell ektefelle/samboer arver først, før andre får noe som helst.) Har du barn i live, arver ditt/dine barn alt (av pliktdelsarven). EKSEMPEL: Du hadde tre barn, hvorav to lever. Ett av dine barn er død, men han hadde egne barn (som altså er dine barnebarn). I dette tilfellet splittes arven til livsarvingene dine i tre like store deler. De to barna i live får hver sin del, og den tredje delen går til etterkommerne etter ditt tredje barn. Er alle dine barn døde, men det finnes barnebarn, går arven til dem. Det samme gjelder hvis det bare finnes oldebarn. Så sant det finnes én etterkommer (livsarving) etter deg i live, går arven (pliktdelsarven) til arvegangsklasse 1.

12 Arvegangsklasse 2 og 3 får i tilfelle ingenting. TIPS! Har du ektefelle og livsarvinger, går etter arveloven en fjerdedel av arven til ektefellen og to tredjedeler til livsarvingene. Det gjenstår en tolvtedel. Den kan du fritt testamentere til hvem du vil. Testamenterer du den til ektefellen, kommer han/hun opp i en tredjedel av samlet arv. ANDRE ARVEREKKEFØLGE FORELDRENE, DERES LIVSARVINGER (ARVEGANGSKLASSE 2) Far Søsken Søskens barn Søskens barnebarn Søskens barnebarns barn osv Mor Søsken Søskens barn Søskens barnebarn Søskens barnebarns barn osv Kun hvis det ikke er en eneste livsarving (barn, barnebarn osv) etter deg i arvegangsklasse 1, forflytter jakten etter slektsarvinger seg videre til klasse 2. MERK! Har du ektefelle og slektsarvinger i arvegangsklasse 2, går etter arveloven halvparten av arven til ektefellen og halvparten til slektsarvingene. (For samboer med felles barn gjelder loven fortsatt en minstearv opp til 4G.) Først i rekken i klasse 2 står dine foreldre. Er de i live, mottar de hele arven - eventuelt minus den minstearv som gjenlevende ektefelle/samboer måtte ha krav på. Er en av dine foreldre død og ikke har noen livsarvinger, går arven videre til den andre forelderen eller hans eller hennes livsarvinger. Er dine foreldre ikke i live, går retten til arv (etter at eventuell gjenlevende ektefelle/samboer har fått sitt) videre til deres etterkommere, med andre ord: Dine søsken. Lever heller ikke noen av dine søsken, går eventuell arv videre til neste generasjon, altså dine nevøer eller nieser - og eventuelt til deres barn igjen. Og hvis det heller ikke i klasse 2 finnes en eneste slektning med rett til å arve deg, må vi videre til arvegangsklasse 3, den siste i rekken. TREDJE ARVEREKKEFØLGE BESTEFORELDRENE DINE, DERES ETTERKOMMERE (ARVEGANGSKLASSE 3) Farfar Farmor Morfar Mormor Onkel, tante Onkel, tante Onkel, tante Onkel, tante Fetter, kusine Fetter, kusine Fetter, kusine Fetter, kusine

13 Med ingen arveberettigede slektninger verken i klasse 1 eller 2, er siste mulighet arvegangsklasse 3. Her er gjenlevende ektefelle etter loven enearving. (For samboer med felles barn gjelder loven fortsatt en minstearv opp til 4G.) Har du ikke ektefelle, og (noen av) dine besteforeldre er i live, mottar de hele arven. Er besteforeldrene ikke i live, går retten til arv videre til besteforeldrenes etterkommere, med andre ord: Dine onkler og tanter. Lever heller ikke noen av dem, går eventuell arv videre til neste generasjon, altså dine fettere og kusiner. Men her stopper arverettighetene: Barna til fettere og kusiner arver ikke. Oldeforeldre i live arver heller ikke. Og hvis det innenfor arvegangsklasse 3 ikke finnes noen slektning som kan arve pliktdelsarven, overtar staten arven etter deg. Vel å merke: Hvis du ikke har skrevet testament som tilgodeser noen andre...

14 2) ARV TIL SLEKT NÆRMESTE SLEKTSARVINGER (LIVSARVINGER) Står alltid barna først når det gjelder arv? SVAR: Ja, når det gjelder arv etter arveloven. Men som vi har sett: En gjenlevende ektefelle har alltid rett etter loven til å arve en viss del av arven, før barna. Det samme har nå en gjenlevende samboer med fellesbarn. Dessuten kommer at den som etterlater seg arv - arvelateren - kan bestemme over den frie delen av arven, mens loven altså styrer hvem som skal motta pliktdelen av arven. Alt dette ser vi mer på senere i boka. Arveloven 1 slår fast at nærmeste slektsarvinger er arvelaterens avkom (barn, barnebarn, oldebarn mv). Barna mv kalles for livsarvingene. Arvelaterens barn arver normalt likt. Er et barn død, går dette barnets arv videre til hans/hennes livsarvinger, med andre ord arvelaterens barnebarn. BARNEBARNA KAN MOTTA ULIKE ARVEBELØP Såvidt jeg skjønner kan mine barnebarn få ganske ulik arv etter meg. Er det riktig? SVAR: Det er det nok. Mens dine barn i utgangspunktet arver likt etter loven, kan det gjerne skje at dine barnebarn arver ulikt. Dine barnebarn arver deg etter loven bare i den grad du har hatt barn som nå er døde, eller du har barn som frasier seg arv fra deg til fordel for neste generasjon. EKSEMPEL: Du hadde tre barn - Rolf, Signe og Thor. Det innebærer at arven til livsarvingene deles i tre like store parter. Hver får en tredjedel. Dette gjelder også om en av dem er død. Er Rolf død, arver nemlig hans barn - altså dine barnebarn - i hans sted. Er også Signe død, skjer det samme for hennes barn. Hadde Rolf bare ett barn, arver dette barnet hele tredjedelen etter deg. Hadde Signe tre barn, må de dele et tilsvarende beløp mellom seg. Der hvor Rolfs ene barn arver feks kroner, arver hvert av Signes barn kroner. Fire av dine barnebarn - som du kanskje setter like høyt - har altså arvet ganske ulikt etter deg. De siste to barnebarna - Thors to sønner - får på dette tidspunktet ingenting etter deg, men må vente til farsarven en gang kommer.

15 Hvis da ikke Thor har så god økonomi at han velger å frasi seg arven etter deg til fordel for sine barn - dine to siste barnebarn. Da arver i tilfelle hver av dem kroner - igjen et beløp som er ulikt det dine andre barnebarn arver. IKKE LIVSARVING - UTEN TESTAMENT Hvem går arven til hvis man ikke har barn? SVAR: Arveloven 2 sier at har ikke arvelateren livsarving (barn, barnebarn, oldebarn osv), går arven til foreldrene hans eller hennes (hele tida bortsett fra det som går til eventuell ektefelle). Foreldre arver likt. MERK! Arv til foreldre og andre er ikke pliktdelsarv. Bare livsarvinger har krav på en slik obligatorisk arv. Det vi ser på i det følgende, er altså arvelovens anvisninger om slektningers arverett dersom arvelateren uten livsarving ikke har skrevet testament. FAR ELLER MOR DØD Er far (eller mor) død, går arven videre til fars (eller mors) livsarvinger, med andre ord: Til arvelaterens søsken. Er en av foreldrene død, og det ikke er livsarving etter ham eller henne, går hele arven videre til den andre av foreldrene eller til hans eller hennes livsarvinger. ARVELATEREN DØR UMYNDIG Dør arvelateren før fylte 18 år, går likevel halve arven til besteforeldrene på den døde fars eller mors side eller til deres livsarvinger. Dette gjelder kun dersom foreldrene ikke var gifte med hverandre da den første av foreldrene døde, eller de var separerte ved dom eller bevilling. EKSEMPEL: La oss gå ut fra at barnets far var den første av foreldrene som døde. Barnet arvet dermed sin far. Når så barnet dør før det fyller 18 - og barnets verdier sannsynligvis nettopp er farsarven - ville det være urimelig om denne arven nå skulle gå videre til moren, ikke gift med faren, eventuelt skilt eller separert fra faren ved dom/bevilling. IKKE LIVSARVING, EKTEFELLE, FORELDRE ELLER LIVSARVING ETTER FORELDRE - UTEN TESTAMENT Hva skjer med arven når jeg ikke har barn, ikke ektefelle og heller ikke søsken, og mine foreldre er døde? SVAR: Har du ikke fordelt formuen din i et testament i et tilfelle som dette, kommer dine besteforeldre - eller deres avkom - inn i bildet som mottakere av arv. Arveloven 3 sier at har arvelateren ikke livsarving eller ektefelle, og far eller mor

16 ikke lever, og heller ikke livsarving etter far eller mor, går arven til arvelaterens besteforeldre. Besteforeldre arver likt. Er en av besteforeldrene død, og det ikke er livsarving etter ham eller henne, går hele arven videre til den andre av besteforeldrene på samme side eller til dennes livsarvinger. Fjernere slektninger enn barnebarn til besteforeldre har ikke arverett etter loven. Er en av besteforeldrene død uten barn eller barnebarn i live, går arveloddet hans eller hennes til den andre av besteforeldrene på samme side eller til barn eller barnebarn til denne. Er det ikke arvinger på den ene sida, går hele arven til arvingene på den andre sida. Er det ikke arvinger på den andre sida heller, går hele arven til staten (hvis du ikke har skrevet testament til fordel for noen andre). Mer om arv til staten senere. ARV NÅR FARSKAP ER FASTSATT Hva avgjør om et barn har arverett? SVAR: Barn arver når farskapet er fastsatt etter reglene i barneloven. Det samme gjelder når farskap fastsatt i utlandet blir lagt til grunn i Norge etter barneloven 85, som sier: "Fylgjer farskapen til eit barn beinveges av utanlandsk lov som skal nyttast etter rettsreglane i vedkomande land, skal dette leggjast til grunn i Noreg, så lenge anna ikkje er fastsett etter 6-7." ARV ETTER ULOVLIG SEKSUELL OMGANG Har faren noen eventuell arverett etter sitt barn hvis dette er født etter voldtekt eller tilsvarende som faren er straffet for? SVAR: Arveloven 4 sier at faren og farens slekt ikke arver barnet dersom det er "avla med ei handling som er brotsverk mot noka føresegn i straffelova og 199 og som faren er dømd til fengselsstraff for utan vilkår". Disse paragrafene dekker seksuell omgang ved vold, tvang eller misbruk av egen posisjon, samt seksuell omgang med barn under 16 år eller med fosterbarn, pleiebarn, stebarn mv under 18 år. Dette gjelder likevel ikke arv som i verdi svarer til arv eller gave som barnet har fått fra faren eller noen i farens slekt. Altså: Har barnet fått kroner fra faren eller hans slekt, har faren/slekten i behold en arverett opptil kroner.

17 - arveoppgjøret utsatt. Arveloven slår fast at ektefellen har rett til fjerdedelen av arven når det er livsarvinger (barn) etter arvelateren. Minstearven skal likevel tilsvare fire ganger grunnbeløpet i folketrygden ved dødsfallet. Utgjør den totale arven mindre enn dette - feks kroner - arver ektefellen de , mens det ikke er noe arv til livsarvingen(e). Ektefelles arverettigheter her gjelder ikke dersom ektefellene var separerte ved dom eller bevilling da arvelateren døde. SLEKTSARVINGER: HALVPART TIL EKTEFELLE FØRST Går ektefellen også foran arvelaterens foreldre eller søsken? SVAR: Ja, unntatt ved uskifte. Ektefellen har rett til halvparten av arven når de nærmeste slektsarvingene til arvelateren er arvelaterens foreldre - eller avkom etter disse - dvs arvelaterens søsken. Minstearven skal her tilsvare seks ganger grunnbeløpet i folketrygden ved dødsfallet. Utgjør den totale arven mindre enn dette - feks kroner - arver ektefellen de , mens det ikke er noe arv til slektsarvingen(e). Ektefelles arverettigheter her gjelder ikke dersom ektefellene var separerte ved dom eller bevilling da arvelateren døde. IKKE LIVS- ELLER SLEKTSARVINGER Hva skjer med arven etter en gift person hvis det ikke er barn, barnebarn, oldebarn osv, foreldre, søsken, besteforeldre eller besteforeldres livsarvinger i live? SVAR: Da arver lengstlevende ektefelle alt, hvis det ikke sies annet i testament (se nedenfor). Ønsker han det, kan testator (den som lager testament) gi halvparten av arven til alle andre enn ektefellen. EKTEFELLES ARVERETT ETTER USKIFTE Hva skjer med gjenlevende ektefelles arverett etter avdøde ektefelle hvis den gjenlevende ønsker å bli sittende i uskifte? SVAR: I forhold til livs- eller slektsarvinger har ektefellen rett til uskifte. Har lengstlevende ektefelle benyttet retten til uskifte - noe vi ser nærmere på i

18 kapittel 3 - gjelder følgende om ektefellens arverett etter den andre (fjerdedel eller halvpart): Blir boet skiftet med de andre arvingene til arvelateren mens lengstlevende ektefelle lever, har ektefellen sin arverett i behold. Blir boet først skiftet med de andre arvingene til arvelateren etter at lengstlevende ektefelle er død, skal det ikke lenger regnes med arv fra førstavdøde ektefelle til lengstlevende ektefelle. EKTEFELLES ARVERETT KAN AVGRENSES MED TESTAMENT Kan jeg redusere min ektefelles arverett med testament? SVAR: Ja. Men ektefellens arverettigheter kan bare avgrenses ved testament som han eller hun har fått kunnskap om før din død. Vilkåret om at ektefellen må ha fått kunnskap om testamentet gjelder likevel ikke dersom det var umulig eller det etter forholdene ville være urimelig vanskelig å varsle ham eller henne. MERK! Ektefellens rett til minstearv på fire eller evt seks ganger grunnbeløpet i folketrygden kan ikke avgrenses i testament. Det er en lovfestet rettighet.

19 4) ARV TIL SAMBOER FELLES BARN GIR MINSTEARV ETTER LOVEN Får også samboere nå automatisk minstearv etter den andre, slik som ektefeller? SVAR: Når samboerne har felles barn: Ja. Samboere fikk styrket sin arverett ved dødsfall etter 1. juli Arveloven sier at den som var samboer med den avdøde ved dødsfallet, og som har, har hatt eller venter barn med den avdøde, har rett til en minstearv på fire grunnbeløp i folketrygden (4G) ved dødsfallet, selv om det er livsarvinger etter arvelateren. Denne retten er direkte i kraft av arveloven ( 28 b). Der boet ikke er stort nok til å dekke begge deler går altså denne arven til samboeren foran barnas pliktdelsarv. KAN INNSKRENKES VED TESTAMENT Kan den andre samboeren innskrenke denne rettigheten? SVAR: Ja. På den ene sida åpner arveloven for automatisk minstearv når det er felles barn. På den andre sida åpner samme lov for at retten til minstearv for en samboer kan innskrenkes. En slik innskrenkning må i tilfelle gjøres i testament. Minstearven kan bare reduseres hvis samboeren har fått kunnskap om testamentet før arvelateren døde så sant dette har vært mulig. KAN UTVIDES VED TESTAMENT Kan den andre samboeren øke minstearven? SVAR: Ja. Arveloven åpner for at retten til minstearv for samboere med felles barn kan utvides. Også det må gjøres i testament for å ha gyldighet. Utvides minstearven, stiller ikke loven noe krav om at samboeren skal ha fått kunnskap om testamentet før arvelateren døde. FEM ÅRS SAMBOERSKAP KAN GI MINSTEARV VED TESTAMENT Kan det bli minstearv hvis vi ikke har felles barn, men har vært samboere i mange år? SVAR: Ja. Etter fem års samboerskap er det ved dødsfall etter 1. juli 2009 mulighet for

20 minstearv til gjenlevende samboer også om samboerskapet er uten felles barn. Uten felles barn har ikke samboere automatisk arverett etter hverandre direkte i kraft av loven. Men har de vært samboende i minst de siste fem årene før dødsfallet, kan en samboer - eller begge - opprette testament hvor den gjenlevende skal ha rett til en minstearv opp til 4G. Denne minstearven til gjenlevende samboer går altså foran pliktdelsarven til avdøde samboers særkullsbarn i tilfeller der boet ikke er stort nok til å dekke begge deler. Men her er altså forutsetningen at samboerne har ønsket det slik og at avdøde har skrevet det inn i sitt testament. SAMBOER UTEN FELLESBARN OG UTEN TESTAMENT, MEN MED SÆRKULLSBARN Hva med arven når avdøde samboer har særkullsbarn, men ikke har skrevet testament og ikke har fellesbarn med gjenlevende? SVAR: Uten testament og uten fellesbarn arver avdødes særkullsbarn alt etter den avdøde. FELLES BARN GIR RETT TIL USKIFTE Kan felles barn medføre at den lengstlevende samboeren kan sitte i uskiftet bo etter den andres død? SVAR: En gjenlevende samboer hadde tidligere ikke noen slik rett etter den andre samboerens død. Dette er endret ved dødsfall etter 1. juli Gjenlevende samboer med felles barn med avdøde kan sitte i uskifte med felles bolig og innbo, men ikke uten videre med alle midlene etter avdøde. MERK! Det er altså en forutsetning at samboerne har, har hatt eller venter felles barn for at gjenlevende skal ha rett til uskifte. Se Del 3 "Rett til uskifte" for mer.

21 5) PLIKTDELSARV TO TREDJEDELER ER PLIKTDEL Hvor mye arv har barna, evt barnebarna osv krav på? SVAR: To tredjedeler av arvelaterens formue er pliktdelsarv til livsarvingene, dvs arvelaterens barn, barnebarn, oldebarn osv. MERK! Men vi gjentar her, for ordens skyld, at har arvelateren en ektefelle ved dødsfallet, har denne gjenlevende ektefellen fortrinnsrett til en minstearv. Det samme gjelder ved dødsfall etter 1. juli 2009 for gjenlevende samboer med felles barn med avdøde. PLIKTDEL ALDRI STØRRE ENN ÉN MILLION Gjelder dette med to tredjedeler til barna også hvis det er snakk om en virkelig stor formue? SVAR: Pliktdelsarven er aldri større enn kroner - én million kroner - til hvert av arvelaterens barn eller til hvert barns linje, dvs barnets avkom. Sitter du med en betydelig formue og har tre barn, kan du nøye deg med å la de tre - eller deres linje - arve tre millioner kroner til sammen, og du har gjort din plikt. Resten kan du testamentere til hvem du vil. I tillegg er grensen for en "fjernere livsarving" - dvs dine barnebarn, oldebarn osv - på minst kroner til hver enkelt. Det betyr at hvis ditt barn/arvingen er død før arven, og han/hun har seks barn, øker minstebeløpet for denne linjen til 1,2 millioner kroner. MINDRE FORMUE Etter meg blir det nok ikke millioner, men kun noen få hundretusener, og de skal fordeles på tre barn. Hva da med grensebeløpet på én million kroner i pliktdelsarv til hvert barn? SVAR: Pliktdelsarven er på to tredjedeler av arven. Er verdien av arven etter en person på kroner, utgjør pliktdelsarven kroner, som fordeles likt på dine barn (eller deres linje hvis noen av dem er døde). Men se også neste kapittel om barns fortrinnsrett til arv etter arveloven 37. Denne fortrinnsretten berører i utgangspunktet ikke pliktdelsarven, siden 37 sier at midlene ellers i boet skal belastes.

22 BEREGNING AV PLIKTDELEN Hvordan beregnes pliktdelen? SVAR: Pliktdelen skal beregnes av arvelaterens/boets nettoformue - dvs eiendeler minus gjeld. Det er eiendelenes omsetningsverdi ved salg på det åpne marked som skal gjelde. Blir noen av eiendelene solgt under skiftet, gjelder den faktiske salgssummen, minus eventuell skatt. ARVEFORSKUDD, AVKORTING Hva innebærer det for pliktdelsarvens størrelse om en av livsarvingene (barna) har fått forskudd på arv? Skal beløpet "tilbakeføres" til boets nettoformue ved beregningen? SVAR: Bare hvis arvelater i testament eller i en egen erklæring har gitt uttrykk for at det skal foretas en slik avkorting. Hvis ikke, blir det som følger: Nettoverdien av arven er på kroner. Pliktdelsarven regnes av kroner og fordeles på livsarvingene. Det ses helt bort fra arveforskuddet. KAN ARVELATEREN BESTEMME OVER PLIKTDELEN Kan arvelateren bestemme over pliktdelsarven, feks på den måten at bestemte eiendeler skal gå til bestemte barn, mens andre arver kontanter? SVAR: Nei. Arveloven 29 annet ledd er ganske klar: "Arvelataren kan ikkje i testament rå over pliktdelsarv med mindre det er særleg heimel for det." Som vi skal se nedenfor er det i likevel en del unntak fra denne hovedregelen. RETT TIL ARV AV SPESIELLE EIENDELER Har livsarvingen noen plikt til å overta de eiendelene som arvelateren ønsker at han/hun skal ha? SVAR: Arveloven 30 sier at arvelateren i testament kan gi en livsarving rett til å få arven sin i nærmeste fastsatte eiendeler. Det er ganske naturlig at en arvelater kan ha et ønske om å fordele eiendelene etter seg mellom livsarvingene, både ut fra de

23 enkeltes behov og deres forutsetninger. Her er det viktig å ha det klart for seg at livsarvingen på denne måten får en rett, men ikke har noen som helst plikt, til å overta de eiendelene arvelateren har testamentert til ham eller henne. Arvingen kan ønske kontanter eller konkurrere med de andre arvingene (sine søsken) om andre eiendeler. Skifteloven 61 kommer inn i bildet her. Den sier at enhver loddeier - dvs en som har part i boet - kan kreve at boets eiendeler blir solgt, når ikke annet bestemmes nedenfor. Skiftes boet offentlig, kan også retten vedta at boets eiendeler skal selges dersom loddeierne ikke kan bli enige om fordelingen. Behandlingen av eiendelene styres slik av skifteloven 61 andre ledd: "En loddeier kan få utlagt bestemte eiendeler i boet når ingen av de øvrige loddeiere motsetter seg det. Er det uenighet om en loddeier skal få utlagt bestemte eiendeler, kan de bare legges ut til ham dersom gode grunner taler for det, og det ikke er noen rimelig grunn for de andre loddeiere til å sette seg mot det." Retten skal påse at avgjørelsen ikke blir til skade for loddeier som er under 18 år eller umyndiggjort, eller som er forhindret fra selv å gjøre sine ønsker gjeldende eller fra å være personlig til stede under skiftet. Eiendelene blir evt lagt ut etter takst dersom loddeierne ikke er enige om verdien. En loddeier må finne seg i at fordring som arvelateren hadde på ham, avregnes i hans lodd med fullt beløp. Retten kan under offentlig skifte vedta at salg bare skal skje blant loddeierne eller noen av dem. PLIKTDELSARV SOM SÆREIE Kan arvelateren bestemme at pliktdelsarv skal være særeie? SVAR: Ja. Arvelateren kan ifølge arveloven 31 fastsette i testament at pliktdelsarven etter han/henne skal være særeie for arvingen. INNSKRENKET RETT TIL Å RÅ OVER PLIKTDELSARV Kan arvelateren bestemme at arvingen skal ha innskrenket råderett over pliktdelsarven? SVAR: Ja, men bare på bestemte betingelser. Arveloven 32 åpner for at arvelateren i spesielle tilfeller, og når hensynet til arvingen taler for det, i testament kan pålegge innskrenket rett for arvingen til å rå over pliktdelsarv. Dette kan arvelateren gjøre hvis han feks ønsker å verne arven mot arvingens kreditorer. Han kan feks bestemme at hus, bil eller båt ikke kan tas. Etter slikt testament skal arven helt eller delvis styres som midler som tilhører umyndig eller på annen måte som gir god nok sikkerhet og avkastning.

24 Arven blir utbetalt til den tid arvelateren har fastsatt, men likevel aldri etter at arvingen er død. Avkastning skal arvingen få etter hvert. Arvingens råderett og kreditorenes dekningsrett skal være avgrenset ifølge dekningsloven 3-2, om ikke annet er fastsatt i testamentet. Er råderetten ikke avgrenset som nevnt i 3-2, er kreditorenes dekningsrett bare avgrenset av dekningsloven 3-1, som sier: "Den som ved testament eller på annen måte treffer bestemmelse om overdragelse av et formuesgode uten vederlag, kan senest ved overdragelsen ta forbehold om at det ikke ved utlegg eller konkurs skal kunne søkes dekning i formuesgodet for gjeld som erververen har pådratt seg før overdragelsen blir gjennomført." Lovparagrafen sier videre at hvis mottakeren skal yte delvis vederlag ved overtakelse av pantegjeld eller på annen måte, men slik at vederlaget ikke utgjør mer enn en halvdel av formuesgodets verdi på overdragelsestiden, kan forbehold tas for den forholdsmessige andel av formuesgodet som det ikke skal ytes vederlag for. I tilfelle av kreditorforfølgning kan hele formuesgodet selges, men kreditorene kan ikke kreve dekning av den del av utbyttet som svarer til den beslagsfrie del. Avhenderen kan bestemme at avkastningen av formuesgodet skal være beslagfri i samme utstrekning som selve formuesgodet. Beslagsfrihet kan likevel ikke betinges for avkastning som helt eller delvis skyldes erververens personlige arbeidsinnsats. ARV: PÅLEGG OM Å KJØPE LIVRENTE Kan arvelateren bestemme at arven skal brukes til livrente for arvingen? SVAR: I stedet for - eller ved siden av - pålegg om innskrenket rett for arvingen til å rå over pliktdelsarv (som nevnt i svaret ovenfor), kan arvelateren ifølge arveloven 32 fastsette i testament at arven helt eller delvis skal benyttes til å kjøpe livrente til arvingen. Pålegg fra arvelateren kan endres eller oppheves etter reglene i stiftelsesloven. Er det oppnevnt tillitsmann, er han eller hun talsmann for arvelateren i sak om endring. Er bare en del av arven til en arving pliktdelsarv, gjelder reglene likevel for hele arven dersom det ikke er fastsatt noe annet i testament. ARV - NÆRINGSVIRKSOMHET Kan én arving øremerkes i testament til å overta arvelaterens virksomhet? SVAR: Ja, men naturlig nok kun på bestemte betingelser. Den som driver næringsvirksomhet, eller som er medeier av en vesentlig del av foretak som driver virksomhet, kan fastsette i testament at virksomheten - eller

25 hans/hennes del av foretaket med alt tilbehør - skal gå til en eller flere av hans eller hennes livsarvinger. Et slikt testament gjelder bare når alle livsarvinger er myndige og har samtykket i ordningen. Er ikke det tilfelle, gjelder et slikt testament bare når det er bekreftet av Kongen. Bekreftelse fra Kongen kan bare gis når virksomheten eller den delen av foretaket som tilhører arvelateren - ut fra samfunnshensyn eller hensyn til de felles interessene til arvingene - bør gå til en enkelt eller noen av arvingene. Et testament som dette hindrer ikke odelsrett eller åsetesrett. ARV AV NÆRING: UTLØSING AV ANDRE ARVINGER Hvilke regler gjelder dersom én arving arver en næringsvirksomhet? SVAR: Det skal fastsettes i skjønn hvilken pris som skal betales for overtakelse av virksomheten, og om utbetaling til de andre arvingene skal utsettes til en fastsatt tid. Det er et poeng ifølge arveloven at overtakelsessummen og betingelsene ellers gir rimelige arbeidsvilkår for den som tar over, etter at det er tatt hensyn til størrelsen av boet og interessene til de andre loddeierne. PLIKTDELSARV VED FORBRYTELSE MOT EGEN SLEKT Kan en arvelater bestemme at en som er straffet for en forbrytelse mot egen slekt, ikke skal ha sin del av pliktdelsarven? SVAR: Ja. Arvelateren kan ifølge arveloven 34 fastsette i testament at arving som har fylt 18 år ikke skal ha pliktdelsarv dersom arvingen har gjort seg skyldig til straff for forbrytelse mot arvelateren eller mot noen av slektningene sine i rett opp- eller nedstigende linje eller mot søsknene sine eller avkom etter dem. Det samme gjelder dersom arvingen har latt være å hjelpe arvelateren etter evne da arvelateren trengte det. Et slikt testament gjelder bare når det er bekreftet av Kongen. Blir noen gjort arveløs etter reglene ovenfor, skal arven gå som om han eller hun var død før arven falt. Det betyr at arven går videre til hans eller hennes eventuelle barn... GAVE ETTER GIVERENS DØD Kan man gi en gave som mottakeren først skal overta etter at giveren er død? SVAR: Ja. Men gaven er bare gyldig så langt den faller innenfor den delen av formuen som giveren kunne rå over med testament.

26 GAVE PÅ DØDSLEIET Kan en arvelater gi en gave til en person på sitt dødsleie? SVAR: Ja. Men en gave gitt på dødsleiet er bare gyldig så langt den faller innenfor den delen av formuen som giveren kunne rå over i testament.

27 6) BARNS FORTRINNSRETT BARN SKAL SIKRES LIVSOPPHOLD OG UTDANNING Tar arveloven hensyn til mindreårige og unge barn når en forelder dør fra dem tidlig? SVAR: Barn av arvelateren som ikke er ferdig forsørget når arvelateren dør, har ifølge arveloven 36 krav på å få ut en sum av boet før arven blir fordelt. Beløpet skal brukes til livsopphold og eventuell utdanning. Det skal bl a tas hensyn til den arven det uforsørgede barnet ellers får, om barnet har egen formue, om barnet er sikret forsørgelse på annen måte, og hvilke utgifter arvelateren har hatt til utdanning for sine andre barn. Er det flere barn uten forsørgelse, skal hvert barn ha så mye som er rimelig når det blir tatt hensyn til hva de trenger og til forholdene ellers, sier loven. HJEMMEVÆRENDE BARN KAN FÅ MER Kan hjemmeværende barn som har gjort mye for arvelateren få dette godtgjort? SVAR: Hjemmeværende barn som uten rimelig vederlag har gjort særlig mye for arvelateren, kan ved arveoppgjøret ifølge arveloven 36 kreve å få en sum av boet før arven fordeles - dersom dette er rimelig etter forholdene. Størrelsen av summen skal avpasses etter forholdene. Ved avgjørelsen skal det bl a tas hensyn til den innsats barnet har gjort, de utsikter det har i arbeidslivet, hvor stor arv barnet ellers vil få, og den økonomiske situasjonen som helhet for barnet og de andre arvingene. BARNAS FORTRINNSRETT OG TESTAMENT Kan et barns fortrinnsrett reduseres med testament? SVAR: Nei. Arveloven 37 gjør det klart at fortrinnsretten før arv fordeles til barn som ikke er ferdig forsørget eller hjemmeværende barn som har gjort spesielt mye for avdøde, ikke kan gjøres mindre med testament. Fortrinnsretten skal oppfylles i boet før annen arv, men er uten innvirkning på de rettighetene gjenlevende ektefelle har. I pliktdelsarv kan fortrinnsretten bare oppfylles så langt midlene ellers i boet ikke rekker til. Med andre ord: Gjenlevende ektefelles/samboers rettigheter til minstearv røres ikke, og pliktdelsarv røres bare hvis det ikke er nok annen arv til å oppfylle barns fortrinnsrett.

28 7) AVKORTING BETYDELIG GAVE TIL LIVSARVING Hvordan blir arveoppgjøret hvis én livsarving har fått en betydelig gave, mens de andre livsarvingene ikke har mottatt noe tilsvarende? SVAR: Har arvelateren gitt en livsarving en betydelig gave uten at de andre livsarvingene har fått tilsvarende verdier, skal gaven avkortes i arven til mottakeren og regnes som forskudd på arv. MERK! Dette gjelder ifølge arveloven 38 dersom arvelateren har fastsatt at det skal foretas slik avkorting, eller det blir godtgjort at avkorting vil være i samsvar med arvelaterens forutsetninger. Samme regler gjelder for forsikring og utlegg osv til fordel for en livsarving. Utlegg til underhold, sykehjelp og utdanning blir ikke regnet som forskudd når det bare gjelder oppfylling av den plikt foreldre har til å forsørge barna sine. FORSKUDD TIL FELLES LIVSARVING Påvirkes arveoppgjøret av forskudd til ekteparets fellesbarn? SVAR: Er det gitt forskudd til felles livsarving etter ektefellene av midler som blir regnet som felleseie når den ene ektefellen er død, skal avkorting ifølge arveloven 39 gjøres i arven etter førstavdøde når det blir skiftet mens lengstlevende er i live. Videre avkorting skal om det er nødvendig gjøres etter at lengstlevende er død. VERDIEN AV FORSKUDDET DA DET BLE GITT Skjer det noen indeksregulering av forskudd når arveoppgjøret fastsettes? SVAR: Når det blir gjort avkorting, skal verdien av forskuddet da det ble gitt legges til grunn, dersom dette ikke ville være åpenbart urimelig, ifølge arveloven 40. TIPS! Statistisk Sentralbyrås nettsted gir en enkel mulighet for å finne fram til nåverdien av et tidligere beløp målt etter konsumprisindeksen. Har arvelateren fastsatt avkortingssummen, skal likevel denne fastsettelsen legges til grunn dersom ikke summen må regnes for å være for høy. Er avkortingssummen større enn arveloddet til livsarvingen, blir han eller hun Ifølge

29 41 likevel ikke skyldig boet noe, med mindre det ble bestemt noe annet da forskuddet ble gitt. AVKORTING OVERFØRES TIL LIVSARVINGS ARVINGER Skal avkorting videreføres til neste generasjon? SVAR: Dør en livsarving som ville ha måttet tåle avkorting før arvefallet, sier arveloven 42 at en tilsvarende avkorting skal gjøres når hans eller hennes livsarvinger arver i stedet. AVKORTING OG GJENLEVENDES RETTIGHETER Påvirker en slik avkorting gjenlevende ektefelles eller samboeres økonomiske rettigheter? SVAR: Er ikke noe annet avtalt, har ikke avkorting noe å si for den rett gjenlevende ektefelle har til part av boet, ifølge arveloven 43. Det samme må gjelde for gjenlevende samboer. AVKORTING OG ARVELATERS RETT TIL Å SKRIVE TESTAMENT Påvirker en slik avkorting arvelaterens rett til å skrive testament? SVAR: Nei, unntatt hvis noe annet er avtalt. VENTET ARV KAN IKKE SELGES ELLER PANTSETTES Kan jeg bruke arv jeg har i vente som pant? SVAR: Nei. Arveloven 44 slår fast at ingen må avhende eller pantsette arv han eller hun venter. Det samme gjelder pantsetting av den rett en arving har i et uskiftet bo. AVKALL PÅ ARV Kan jeg frasi meg arven? SVAR: En arving kan gi arvelateren avkall på arv som arvingen venter, eller på en del av den, ifølge arveloven 45.

30 Når ikke annet er avtalt, binder avkall på arv også livsarvingene til arvingen, med mindre avkallet er gitt av livsarvingen til arvelateren uten rimelig vederlag. Er arvingen umyndig, kan avkall bare gis når Fylkesmannen (tidligere Overformynderiet) samtykker i det. Avkall på arv kan også gis overfor gjenlevende ektefelle/samboer som sitter i uskiftet bo.

31 8) STATENS ARVERETT FJERNET IKKE ARVINGER, IKKE TESTAMENT: ARV TIL FRIVILLIG ARBEID Hva skjer med arven hvis en arvelater uten arvinger ikke skriver testament? SVAR: Arveloven 46 og 47 til 31. august 2015: "Har arvelateren ikke slektninger, ektefelle eller samboer som arver han, og har han eller hun ikke skrevet testament om arven, går arven til staten." Fra 1. september 2015 ble dette endret: Arven etter en avdød som ikke etterlater seg noen ektefelle, samboer eller slektninger med rett til arv etter loven, og som heller ikke har opprettet testement, ikke lenger skal gå til staten. Istedet skal arven fordeles til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge. Konvensjonen mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige om dødsboskifte ble endret tilsvarende.

32 9) FORSKJELLIGE SPØRSMÅL HVEM BØR VARSLES VED DØDSFALL Hvem bør varsles når en person dør? SVAR: Det kan være ganske mange, alt etter forholdene. Her er en huskeliste: Den som har retten til å stå for gravferden. Dette er i rekkefølge (hvis ikke avdøde i en erklæring har utnevnt en annen): 1. Ektefelle/partner/samboer 2. Barn 3. Foreldre 4. Barnebarn 5. Besteforeldre 6. Søsken Personer som kan eller vil bli berørt av arveoppgjøret Tingretten (foreligger det oppbevart testament, skal det foretas offentlig skifte?) NAV Folkeregister (skatteetaten) Politi Gravferdsmyndighet Forsikringsselskap (eventuelle ytelser etter død, retur av tilgodebeløp av betalt premie) Banker, finansinstitusjoner Statens Vegvesen (omregistrering av bil) Aviser, tidsskrifter (retur av evt tilgodebeløp) Strømleverandører Tele- og nettleverandører Posten Fagforening (evt ytelser ved medlems død?) Foreninger (evt forsikringer med ytelser ved medlems død?) DØDSATTEST Behandlende lege ved sykehus eller institusjon, eller den som bekrefter dødsfallet der det inntraff, skriver ut dødsattesten. Ofte vil den bli sendt til skifteretten/tingretten hvor avdøde bodde. På dødsattesten står avdødes navn, adresse, fødselsdato og dødsdato. HVEM BESTEMMER OVER GRAVFERDEN Er det gjenlevende eller avdødes slekt som bestemmer over gravferden? SVAR: Det kan faktisk avdøde selv avgjøre - før sin død. Gravferdsloven 9 sier: "Den som har fylt 18 år, kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. Erklæringen skal være underskrevet og datert."

33 Foreligger det ikke en slik erklæring, slår samme lovparagraf fast at avdødes nærmeste etterlatte over 18 år i følgende rekkefølge har rett til å besørge gravferden: Ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Vi ser altså at ektefelle har fortrinnsrett. Men dette gjelder naturlig nok ikke "dersom ektefellene på tidspunktet for dødsfallet var separert ved dom eller bevilling". Ektefelles fortrinnsrett gjelder tilsvarende for "person som levde i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med avdøde da dødsfallet fant sted". Er det uenighet om hvem som skal sørge for gravferden, treffes avgjørelsen av kommunen. Avgjørelsen kan ikke påklages. OVERSIKT OVER VERDIENE Hva er det første vi bør gjøre ved et arveoppgjør? SVAR: Skaff dere full oversikt over verdiene i boet. Bankinnskudd og kontanter er kurant. Det er også viktig å finne ut hvor mye dere kan få for eiendeler som skal selges. Eiendeler som arvingene skal beholde, må verdsettes. Er det snakk om store ting som hus eller hytte, bør kanskje en takstmann inn i bildet. BELØP TIL BEGUNSTIGET IKKE ARV Jeg mottar penger fra arvelateren fordi jeg er begunstiget i en forsikring. Regnes dette som en del av arven min? SVAR: Nei. Bare midler som går inn i arvelaters dødsbo kan regnes som arv etter han/henne. Om flere arvinger som gruppe skulle være begunstiget, blir heller ikke beløpet som de mottar regnet som arv. Er andre enn arvingene satt inn som begunstiget, medfører ikke dette status som arving i noen sammenheng. TRYGDEYTELSER TIL ETTERLATTE Regnes trygdeytelser fra offentlige instanser til de etterlatte som arv? SVAR: Nei. ERSTATNING FOR TAP AV FORSØRGER

34 Regnes erstatning for tap av forsørger som arv? SVAR: Nei. GAVER TIL STUDENTER Er det økonomiske fallgruber ved å gi gaver til studenter? SVAR: Det kan det være. Fører gaver eller overføringer til at grenser for inntekt eller formue overskrides, reduseres eller forsvinner stipendet fra Lånekassen. Gir du livrente, kan det holde ligningsformuen nede. Ulempen med livrente er lang bindingstid (12 år), og at det ofte er høye kostnader ved forvaltningen. Senere i eboka ser vi på muligheten for å gi periodiske ytelser til studenten på en slik måte at det ikke gir reduksjon i ytelsene fra Lånekassen. PENSJONSUTBETALINGER Regnes pensjonsutbetalinger til bestemte etterlatte som arv? SVAR: Nei. Et mulig unntak her kan imidlertid være pensjonsordning som arvelateren har etablert gjennom en testamentarisk bestemmelse, og som ikke kan regnes som et vederlag for tidligere arbeidsinnsats i arvelaters tjeneste. ODELSRETT, ÅSETESRETT Regnes odelsløsning eller åsetesrett som arv? SVAR: Nei. Ved odelsløsning skjer det i prinsippet ingen formuesoverføring, og dermed regnes ikke dette som gave eller arv. Heller ikke når en arving gjør bruk av sin åsetesrett, finner det sted en gaveoverføring i arveavgiftslovens forstand. Dette gjelder selv om den berettigede oppnår en økonomisk fordel gjennom å bruke sin rett. For medarvingene er åsetestaksten fullt vederlag. De kan ikke kreve noen høyere verdi lagt til grunn ved skifteoppgjøret. KONKURS OG ARV Kan en person som er konkurs si nei til arv han skal motta for å holde den unna kreditorene? SVAR: Ja, i henhold til dekningsloven 2-12 andre ledd, som sier: " Skyldneren kan