Tildeling av midler for 2015 Drenering, Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), og nærings- og miljøtiltak i Skogbruket (NMSK)

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt vecl svar) Eva Dybwad Alstad /1336- Landbruk og bygdeutvikling Deres dato De es ref ci ft.) Kommunene i Sør-Trøndelag Via - U31111id Tildeling av midler for 2015 Drenering, Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), og nærings- og miljøtiltak i Skogbruket (NMSK) I dette brevet gis kommune i Sør-Trøndelag en innvilgningsramme for 2015 for henholdsvis: Tilskudd til drenering Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket Inkludert resirkulerte midler har vi følgende rammer til disposisjon i Sør- Trøndelag for 2015: Til fordeling til kommunene Nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK): 5,51 mill. kr Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL): 7,32 mill. kr Tilskudd til drenering 5,68 mill. kr Til innvilgning hos Fylkesmannen Nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK): 11,70 mill. kr Skogbruksplanleging: 3,70 mill. kr Tiltak i beiteomrader (organisert beitebruk): 0,80 mill. kr Vedlagt følger en oversikt over tildelt innvilgningsramme til den enkelte kommune for 2015 (vedlegg 1). I tillegg til tildelt ramme, vil saker med beløp som inndras i 2015 være tilgjengelige for innvilgning av nye saker i Den tildelte ramma sammen med eventuelt inndratte saker i 2015 er altså det totale beløpet kommunene har til rådighet for innvilgning i Kommunenes formelle grunnlag for å fatte vedtak om tilskudd til Drenering, SMIL og NMSK under disse ordningene ligger i følgende forskrifter: Forskrift om drenering Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Forskrift om tilskudd til nærings og miljøtiltak i skogbruket Embetsledelse og Kommunal- og Justis- og Landbruk og Miljovern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdehng helseavdeling Telefaks E-post fmstpostmottak@fylkesrnannen.no Internett ww.fylkesmannen.no/st Organisasionsnummer:

2 2 Vi minner om at Landbruks- og matdepartementet nå har foretatt endringer av SMIL-forskriften. Se endringsforskrift av 16. februar 2015 på Fylkesmannen minner også om mulighetene til å stille vilkår i forbindelse med vedtak om innvilgning av tilskudd til SMIL og NMSK. Nærmere de ulike ordningene: Tilskudd til drenering Vi er nå inne i det tredje året for ordningen. Det er utført en stor jobb i kommunene i fylket. I 2013 ls Sør-Trøndelag på topp i utnyttelse av bevilgede midler. I 2014 fikk vi et tørt år med mindre fokus på grøfting i det meste av landet. Vi har derfor overført midler fra 2014 til i år. Slik mange kommuner har gitt innsphl om er lave satser for tilskudd også noe av forklaringen på at betydelige midler ikke er brukt opp de siste årene. Følgende tabell viser tildelt ramme og midler til rådighet per år. I 2015 har vi altså kr 5,68 mill til rådighet, dvs i overkant av forbruket i 2013 og Innvilget i Overført til År Tildelt ST Til rådi het kommunene neste år ,1 7,1 5,3 1, ,1 8,9 4,0 4, , Fylkesmannen har nå fordelt alle midlene vi har til rådighet i 2015 på kommunene i Sør-Trøndelag. Vi gjør samtidig oppmerksom på at Landbruksdirektoratet foreløpig kun har fordelt 26, av i alt 100 mill bevilget gjennom jordbruksavtalen i 2014, på fylkene. Det betyr at fylkene kan søke om tilleggs tildelinger i løpet av året etter behov. Vi håper å kunne melde inn et slikt behov i oktober 2015! Pr 15. oktober ønsker vi derfor en tilbakemelding på forbruk så langt fra den enkelte kommune. Dersom det er behov for mere dreneringsmidler, så søker vi landbruksdirektoratet om ny tildeling. For kommuner som vurderer at allerede tildelt ramme er for liten, sa kan tilbakemelding om dette også gjøres fortløpende. Vi ber da om økt tildeling fra Landbruksdirektoratet. Fordelin sn kkel r ftetilskudd Vi har lagt tre faktorer til grunn for fordeling av grøftetilskuddet til kommunene: Kommunenes innmeldte behov per 16. nov 2014 for midler til grøfting i 2015 Kommunenes andel av fulldyrket areal, der kornareal, grønnsaks- og potetareal er tillagt dobbelt vekt. Arealoppgavene ved søknad om produksjonstilskudd er lagt til grunn i beregningen. Kommunenes forbruk i 2014

3 Vi oppfordrer fortsatt kommunene til å ha sterk fokus på drenering. Kommunene har god oversikt over grøftebehovet og er viktige pådrivere for mer drenering og dermed bedre utnyttelse av dyrkajorda. Forsknings- og fagmiljøene i landet dokumenterer stadig betydningen av god drenering for å hindre jordpakking og for å forbedre jordstruktur og tidlig opptørking om våren. Fylkesmannen deltar gjerne på tiltak og arrangement i regi av kommunene som omhandler grøfting, avrenning fra landbruksjord og god agronomi. Vi ønsker innspill på aktuelle tiltak, men vil i tillegg følge opp med informasjon og påtrykk for størst mulig bruk av ordningen. Vi oppfordrer også næringa til å starte planlegging av grøftetiltak så tidlig som mulig. Bruk gjerne grøfteveileder utarbeidet av fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Grøfteveilederen er tidligere utsendt til kommunene og kan i tillegg skaffes fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Presiserin er av re elverket En av Fylkesmannens roller er å kontrollere at bruken av tilskuddsrnidlene er i tråd med forutsetningene, jfr. Forskrift om tilskudd til drenering. I de tilfeller der praktiseringen av ordningen ikke er i tråd med regelverket vil fylkesmannen bistå aktivt for at forskrifta tolkes rett og likt i alle kommuner. Høsten 2014, i perioden 15. september november, foretok fylkesmannen dokumentkontroll av alle innsendte dreneringssaker i forbindelse med registrering i Saturn. På bakgrunn av kontrollen finner vi det nødvending å presisere to bestemmelser i forskrift om tilskudd til drenering: Jf. 3 kan det ikke gis tilskudd der tiltaket er påbegynt før tilskudd er innvilget. Bakgrunnen for at tilskuddet må innvilges før tiltaket iverksettes er at det er en rekke forhold som må vurderes, bl.a. naturmangfold, kulturminner og fare for flom og vannforurensing, før en kan iverksette tiltaket. Rundskrivet til forskrifta (rundskriv ) forklarer dette nærmere. Vi ser at det i mange tilfelle også kan være praktiske argumenter for å vente med å gjøre vedtak om tilskudd til at grøftinga er ferdig, men bestemmelsen i 3 er altså helt klar, og slik praksis blir da brudd på regelverket. Jf. 4 kan det gis tilskudd til annen grøfting på 15 kr meteren. Tilskuddet begrenses oppad til kr per dekar. «Annen grøfting» gjelder avskjæringsgrøfter og enkeltstående grøfter, eller dreneringstiltak som ikke kommer inn under systematisk drenering, omgraving eller profilering. Ved beregning av tilskudd til slike tiltak skal tilskuddet beregnes per løpemeter grøft. Det er satt av en egen plass i søknadsskjemaet under punkt 2. Tiltak, der søker skal føre opp antall dekar som vil bli berørt ved «annen grøfting». Bakgrunnen for at berørt areal skal oppgis, og vurderes, ved annen grøfting er at det i enkelte tilfeller kan bli behov for å avkorte tilskuddet jf. bestemmelsen i 2. Vi ber kommunene å etterse at denne delen av søknadsskjemaet fylles ut og at

4 4 kommunen avkorter tilskuddet i de tilfeller at beregnet antall meter medfører at beregnet tilskudd per løpemeter overstiger 1000 kr per dekar berørt areal. For å forenkle kommunens vurdering av berørt areal i forbindelse med avkortning av tilskudd kan kommunen gå ut fra følgene verdier: Berørt areal for enkeltgrøfter beregnes til opp til 15 kvm pr løpemeter Berørt areal for avskjæringsgrøfter beregnes skjønnsmessig til 20 kvm pr løpemeter. Under dokumentkontrollen høsten 2014 avdekket vi at det i enkelte saker var beregnet tilskudd til annen drenering, altså ikke systematisk drenering, per berørt areal, dvs 1000 kr per dekar berørt areal. Dette er feil praksis. Tilskuddet skal beregnes per løpemeter, altså 15 kr per løpemeter grøft. Beregning av berørt areal benyttes for beregning i de tilfeller der tilskuddet må avkortes til 1000 kr per dekar. An å nde mir lan Forskrift om miljøplan er nå avviklet. Men det stilles likevel krav om at miljøinformasjon, der tiltaket og virkningen av tiltaket beskrives, legges ved søknad om tilskudd til drenering. Utfylling av tidligere utsendt «mal for miljøplan trinn 2 for dreneringstiltak» er tilstrekkelig til dette formålet. S rsmål n ående flere del ros'ekter inn i en samles knad. I Sør-Trøndelag har vi etablert en praksis for å godkjenne at en søknad inneholder en samling flere mindre delprosjekter. Delprosjektene kan tilhøre ulike gårds- og bruksnummer i tillegg til søkers egen driftsenhet. Praksisen medfører at det samla omfanget av dreneringstiltak da i de aller fleste tilfeller vil få et større omfang enn nedre grense for tilskudd på kr 3000,- tilsvarende 3 daa. Ved innvilgning av tilskudd i slike saker må det foreligge kart og annen foreskrevet dokumentasjon for alle delprosjekter som inngår i samlesøknaden. I tilfeller der flere delprosjekter inngår i samlesøknad, kan fylkesmannen foreta delutbetaling av tilskuddet etter hvert som delprosjekt avsluttes og kommunen har godkjent regnskap og gjennomføring av det enkelte delprosjekt. SMIL spesielle miljøtiltak i jordbruket Resultatet av jordbruksoppgjøret i 2014 medfører en del endringer på SMILordningen i Rammen for SMIL ble redusert med 30 mill til 95 mill. kroner. I tillegg ble det vedtatt endringer som medførte behov for å endre forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Endringsforskriften på SMIL er nå fastsatt av Landbruks og matdepartementet, per 16. februar Vi viser til melding om dette per e-post til kommunene 18. februar. Den viktigste endringen er at søker må være berettiget produksjonstilskudd for å kunne få tilskudd. Landbruksdirektoratet legger her til grunn at «det å være berettiget produksjonstilskudd betyr at søker tilfredsstiller «grunnvilkårene»

5 PT-forskriften. Det betyr at søker må være registrert i enhetsregisteret og drive vanlig-jordbruksproduksjon. Tilskudd til kulturminner inkl. freda og verneverdige bygninger er fortsatt tilskudds berettiget i Forskrift om miljøplan er nå avviklet, men endringsforskrifta stiller likevel krav til søker om å dokumentere miljøverdier på eiendommen jf. 3: «Søker må oppfylle vilkår i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging og forskrift 26. juli 2004 nr om plantevernmidler 18 femte ledd. Søker må videre ha kart over jordbruksarealene foretaket til en hver tid disponerer, samt andre arealer som foretaket disponerer eller som er av betydning for eller som er påvirket av jordbruksdriften. Kulturminner, områder som er viktige for biologisk mangfold, arealer med risiko for tap av jord og næringsstoffer og andre forhold av miljømessig betydning skal være kartfestet og beskrevet.» Fra Landbruksdirektoratet har vi fått opplyst om at det snarlig kommer nytt søknadsskjema for SMIL. Gammelt SMIL-skjema kan brukes i påvente av dette. Det blir også utarbeidet nytt rundskrivt for SMIL-ordningen. Vi ber kommunene om å vente med å behandle årets søknader til vi har fått på plass nye retningslinjer for revidert forskrift. Vi kommer tilbake med mer informasjon så snart nytt søknadsskjema og nye retningslinjer for ordningen er vedtatt. Kommentarer til forbruket av SMIL i 2014: Rapporter på forbruket av SMIL-midlene i 2014 viser at det fortsatt er stor interesse for iverksetting av spesielle rniljøtiltak i jordbruket i Sør-Trøndelag, men at interessen og gjennomføringsevnen varierer en god del mellom kommunene. I 2014 ble det samlet innvilget 10,3 mill til SMIL-tiltak i Sør-Trøndelag. Gjenstående rest (til sammen kr ,-) er overført til fordeling i Mange kommuner og næringa fortjener ros for effektiv bruk av midlene! I 2014 prioriterte vi å fordele midler til kommuner med store behov for hydrotekniske tiltak. Bruken av SMIL-midler til slike tiltak ble likevel noe mindre enn antatt. Samlet ble det innvilget 2,6 mit{ kr til tistak mot forurensing og hydrotekniske tiltak i Den tørre og varme vekstsesongen forklarer trolig en noe lavere interesse for slike tiltak i 2014 enn ved et normalår. Interessen for å ta i bruk SMIL-midler til å restaurere og ta i bruk gammel kulturmark til beite har derimot økt betrakteli9 i Fylkesrnannen er veldig fornøyd med dette, fordi slike tiltak bidrar til a nå målet om økt matproduksjon. Økt bruk av SMIL-midler til slike tiltak er også i tråd med de prioriteringene fylkesmannen satte for fordeling av SMIL-midler til kommunen i En av Fylkesmannens roller er å kontrollere at bruken av tilskuddsmidlene er i tråd med forutsetningene. I perioden 15. september til 15. november 2014 gjennomførte fylkesmannen dokumentkontroll av mottatte vedtak om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, innsendt til fylkesmannen for registrering i

6 6 Saturn. Vedtak om tilskudd ble kontrollert jf. bestemmelsene i Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Kommunene gjør generelt et godt arbeid ved innsending av søknader og vedtak om innvilgning av tilskudd til Fylkesmannen. Det ble heller ikke avdekket avvik fra bestemmelsene under kontrollen. Mindre merknader til enkeltsaker er meldt tilbake til de kommunene dette gjaidt. Fylkesmannen har inntrykk av at kommunene har hatt god kjennskap til bestemmelsene for denne ordningen fram nå, og har vært er flinke til å utnytte handlingsrommet som har ligget i regelverket til det beste for miljøet og landbruket i Sør-Trøndelag. Tidsfristen for innsending av vedtak blir stort sett overholdt, men vi vil likevel bemerke at mange kommuner fordeler hovedandelen av SMIL - midlene tett opp mot årsslutt. Hastverksarbeid mot slutten av året medfører større risiko for feilregistreringer. I og med at vi legger rapporter fra fjorårets forbruk til grunn for neste års fordeling av midler kan feil i registering av tiltak påvirke neste års tildeling. Sein saksbehandling mot årsslutt gjør det også vanskelig å få til en effektiv omfordeling av restmidler mellom kommuner. Selv om de aller fleste kommunene fikk brukt opp midlene de fikk tildelt i 2014, og også hadde behov for mer, hadde enkelte kommuner større gjenstående restbeløp på ramma mot årsslutt. På grunn av sein tilbakemelding fra noen av disse kommunene rakk vi ikke å trekke inn alle ubrukte midler og omfordele til kommuner med udekte behov. Dette er sterkt beklagelig. Fordelin av MIL-midler å kommunene i 2015 Ramme for tildeling av SMIL-midler til kommunene i Sør-Trøndelag i 2015 er på 7,32 mill, mot 9,2 mill i Dette innebærer at alle kommunene må forvente en redusert tildeling i 2015 sett i forhold til Legg også merke til at vi fordeler hele potten på kommunene med en gang i år. Det blir altså ikke mulighet for å be om ekstra midler per 1. september slik praksis har vært de siste par årene. Etter en gjennomgang av kommunenes tiitaksstrategier og innmeldte behov for midler i 2015 ser vi at kommunene i Sør-Trøndelag melder om et samlet behov for 15,8 mill til SMIL tiltak i Dette er noe lavere enn i 2014, men har trolig sammenheng med at kommunene var godt forberedt på at årets midler kun er tilgjengelig for foretak som er berettiget produksjonstilskudd. Likevel, ser vi tildelt ramme opp mot innmeldt behov, så kommer det tydelig fram at kommunene også i år må foreta en hard prioritering av tiltak. Kommunenes prioriteringer og anslag på behov for midler er lagt til grunn ved fylkesmannens fordeling av midler. Videre gir de landbrukspolitiske måla om økt matproduksjon og bærekraftig landbruk jf. Meld. St. 9 ( ) Landbruksog matpolitikken-velkommen til bords gir retningen for vår tildeling av SMILmidler til kommunene i Videre gir fullmaktsbrev fra Landbruksdirektoratet noen få føringer for fordeling av SMIL-midler på kommunene; fylkesmannen skal fordele midlene til kommuner med god gjennomføringsevne, og medvirke til aktivitetsfremmede forvaltning av midlene. Videre skal fylkesmannen se på tiltak strategiene i

7 7 kommunene og påse at kommunene prioriterer SMIL-tiltak med best mulig miljøeffekt, og at RMP-prioriteringene blir synliggjort når embetene går igjennom strategiene. Med bakgrunn i dette har vi i år prioritert SMIL- midier til kommuner som har vist høy aktivitet og god resultatoppnåelse innenfor SMIL ordningen i 2014 og jf. tiltaksstrategien prioriterer miljøtiltak, på foretak som er berettiget produksjonstilskudd, og som bidrar til økt matproduksjon. SMIL o B nin er Enkelte kommuner melder om store behov for midler for å ivareta bygninger i kulturlandskapet. Dette er viktige miljøtiltak, men fylkesmannen har valgt ikke å prioritere SMIL-midler til kommuner som ber om midler til slike tiltak i Bakgrunnen for dette er at det er knapphet på midler. Vi minner likevel om at tilskudd til kulturminner inkl. freda og verneverdige bygninger fortsatt skal være tilskudds berettiget SMIL i Vi oppfordrer kommuner med store behov for slike tiltak om å ta kontakt med kulturminnefondet for å undersøke muligheten for alternativ finansiering/ samfinansiering med midler fra kulturminnefondet. Oppdal kommune har tatt tak i dette og arrangerer nå en fagdag på bygninger i begynnelsen av mars der kulturminnefondet vil informere om ordningen. Vi minner også om at Kulturminnefondet og Landbruksdirektoratet nå har utarbeidet informasjonsmateriell for de som ønsker å søke orn tilskudd til å ivareta verneverdige bygninger. Veiledningen er spesielt tilpasset Kulturminnefondets tilskuddsordning men kan også brukes som veileder for bygningstiltak innenfor SMIL-ordningen. Se mer info på Kulturminnefondets nettside Tilskudd til tiltak i beiteområder Om ordningen Tilskuddsordningen «tiltak i beiteområder» reguleres av Forskrift for tilskudd til tiltak i beiteområder. Ordningen har eget søknadsskjema. Skjema og rundskriv for ordningen ligger på hjemmesidene til Landbruksdirektoratet. Vi viser også til mer info om ordningen utsendt til kommunene per e-post Det er fylkesmannen som innvilger tilskuddet, men kommunene skal vurdere tiltaket før søknad om tilskudd sendes inn. For enkelte større anlegg kan for eksempel bestemmelsene i plan og bygningsloven komme til anvendelse. Det er kommunens ansvar å vurdere om tiltaket er innenfor de kommunale bestemmelsene. Søknadsfristen for tilskudd til tiltak i beiteområbder i 2015 ble satt til 15. februar, Vi ber kommunene videresende søknadene så fort kommunens vurdering av tiltaket er ferdig. For saker som trenger lengre kommunal saksbehandling kan kommunens behandling av saken eventuelt ettersendes.

8 8 Vi minner også om at fylkesmannen ska) vurdere regnskap og gjennomføring av tiltaket før utbetaling av tilskudd. Ved anmodning om utbetaling av tilskudd ber vi derfor om at kommunen sender inn saldokort og legger ved regnskap med billag samt annen dokumentasjon som viser at tiltaket er gjennomført. Tilskudd til tiltak i beiteområder - R mmen for 2014 Sør-Trøndelag er tildelt 0,8 mill, i tilskudd til tiltak i beiteområder i Dette er ca ,- kr mindre enn vi hadde til rådighet i Noen få søknader fra 2014 ble ikke behandlet ferdig i fjor på grunn av knapphet på midler. Fylkesmannen har overført disse sakene til i 2015 og de blir da vurdert sammen med årets søknader. Fylkesmannen vil prioritere søknader fra beitelaga og som fremmer fellestiltak i beiteområdene. Intensjonen er å behandle ferdig søknadene før beitesesongen. Vi legger i tillegg stor vekt på kommunens vurdering av søknaden. Tilskudd til nærings - og miljotiltak i skogbruket De målsettinger på skogbruksaktivitet som framgår av kommunenes tiltaksstrategier er positivt høy. Skal måltaliene nås er skogfond viktig i finansiering av tiltakene. Avsetningen til skogfondet er for lav. Generelt anbefales en avsetning på % av bruttoverdien. Høy avvirkning både i 2013 og i 2014 kombinert med ei noe lavere ramme gir etter Fylkesmannens mening det nødvendig med økt spissing av virkemidlene spesielt inn mot foryngelse. Med høy aktivitet kreves det at kommunene har oppfølging av rekkefølgen på innkomne søknader. Vi har gode erfaringer med å sette av ei fylkesramme til senere fordeling i løpet av året. Det vil i 2015 bli avsatt en mindre ramme som fordeles til kommunene etter behov. Fylkesmannen vil understreke at kommunen ikke har lov til å overskride tildelt ramme jf. vedlegg 1. I tildelingen har vi lagt vekt på: Prioritering av foryngelse gjennom planting etter avvirkning Arealomfanget for ungskogpleien er redusert i forhold til kommunenes ambisjoner. Skogkultur Tilskuddsrammen er reelt sett redusert de 2 siste årene. I samme periode har avvirkningen økt med nær 50 %. Dette gir store utfordringer med hensyn til sikre en tilfredsstillende foryngelse etter hogst. Fylkesmannen har derfor prioritert størstedelen av tilskuddsrammen til planting. I fordelingen av midlene er det budsjettert med en utsetting av 2,6 mill, planter i 2015 fordelt med 1,9 mill på vårplanting og 0,7 mill som høstplanting. Dette basert på avvirkning i Fylkesmannen forutsetter at næringen bygger opp kapasitet i forhold til dette. Fylkesmannen har lagt til grunn og anbefaler følgende tilskuddssatser for 2015:

9 9 - Markberedning. Maks tilskudd 30 % Planting. Skogstrøk, maks tilskudd 20 %. Kyst- og fjellstrøk, maks 30 %. Ungskogpleie. Maks 50 %. Det er ikke lagt til grunn tilskudd til tynning. Erfaringer med stormskader i tynningsfelt, tilsier forsiktig stimulering av tynning fram til nye faglige retningslinjer er utarbeidet. Andre tiltak i sko bruket Det forutsettes at tiltakene er innenfor det fastsatte regelverket. 8 "Andre tiltak" hjemler først og fremst aksjonsrettede skogkulturprosjekter og fellestiltak for økt avvirkning av skogsvirke til bioenergi. Tilskuddsrammen til skogkultur er for 2015 på samme nivå som Med forventet høy planteaktivitet må midlene disponeres nøye. Tilskuddsmidler til «andre tiltak» bør av den grunn begrenses. Tilskudd til sko bruks lanle in med mil' re istrerin er Tildelt ramme sammen med overførte midler utgjør 3,7 mill. kroner. Innsatsen rettes inn mot kommuner som mangler MiS eller har eldre MiS. Dette for å bidra til virkesforsyning etter Tildelt ramme er ikke stor nok til at alle aktuelle kommuner kan inngå avtaler om skogbruksplanlegging før denne datoen. Tilskuddsmidlene for 2015 prioriteres til hovedprosjekt i Hemne, Snillfjord, Agdenes (Hitra). Det vil også bli brukt midler til avslutning av pågående prosjekter i Melhus og Osen/Roan, samt justering av innvilgningsrammen i Rennebu, Holtålen og Skaun. Eventuelle ledige midler utover dette vil bli brukt til oppstart I Bjugn/Rissa/(Leksvik) og Selbu. Tilskudd til Sko sveier o T ubane hest o.a. Inkludert overførte midler utgjør ramma kr 11,7 mill. En andel av ramma fordeles på tidligere søknader som ikke ble innvilget på grunn av manglende midler pa slutten av året. Den totale ramma fordeles slik på de enkelte ordninger: Formal Belø Merknader Dis onibelt Innvilgning til veg, søknader fra tidli ere Avsatt til tilrettele in Avsatt til taubane Avsatt til driftstilskudd Gjelder Fosen, Ytre kyst og A denes Dis onibelt til ve Det vil ikke være aktuelt å gå ut over ramma for de enkelte tiltak. Eventuelt ubrukte midler til taubane og driftstilskudd gjøres disponibelt til veg. Fylkesmannen har revidert overordnede retningslinjer som grunnlag for håndtering av tilskuddssøknader på disse områdene. Retningslinjene er sendt i

10 10 egen e-post og legges også ved dette brevet. Kommunene bes om å sette se n e inn i retnin sliriene. Administrative rutiner; NMSK, tilskudd til drenering og SMIL Tilskuddsforskriftene for SMIL, NMSK og Tilskudd til drenering setter noen krav til formelle prosedyrer i kommunens saksbehandling ved håndtering av tilskuddssøknader. Skjemaer: Nyeste utgave av skjema skal benyttes for alle ordningene. Merk her at det kommer nye skjema for SMIL i forbindelse med revisjon av SMIL-forskriften. Inntil videre kan gamle skjema brukes. Vi kommer tilbake med informasjon til kommunene når nytt skjema er vedtatt. For tiltakstypene tynning og andre tiltak under NMSK forskriften, kan kommunen fastsette egne retningslinjer og rutiner inkl, bruk av skjema og søknadsfrister. For driftstilskudd inkl. taubane er det utarbeidet eget søknadsskjema som er vedlagt. Rutiner for innsendin av tilskuddssaker til F Ikesmannen Ved innsending av NMSK- saker til Fylkesmannen: Alle saker om miljøtilskudd, driftstilskudd, prosjektsøknader og skogsveier etter NMSK forskriften skal sendes til følgende E- postadresse: fmstoks f Ikesmannen.n For veger skal kommunene fra og med 2014 registrere alle søknader om bygging av landbruksveg i ØKS. Søknader om tilskudd til veg vil ikke behandles før vegene er registrert under menyen Veier/Ny landbruksvei. Når søknaden er behandlet i kommunen skal den godkjennes eller avvises i samme skjermbilde Innsending av Drenerings- og SMIL-saker til Fyfkesmannen: Alle saker som gjelder SMIL- og dreneringstilskudd skal sendes inn til fylkesmannen på følgende e-postadresse: fmst ATURN FYL ESMANNEN.no. Ved innsending av vedtak om tilskudd skal utfylt søknadsskjema med kommunes påtegning være vedlagt vedtaket. Kommunen må kontrollere at søknadsskjema er korrekt og fullstendig utfylt av søker før innsending til fylkesmannen. Ved innsending av saldokort for utbetaling: Kontroller at riktig kontonummer er oppført i saldokortet. Det er ikke nødvendig å sende med vedlegg til saldokortet. Inntreknin av midler - tildelin Muligheter for å omdisponere ledige midler mot slutten av året i en kommune til fordel for gode tiltak i en annen fungerte bra i 2013 og 2014, men vi kan stadig bli bedre på dette. Med bakgrunn i erfaringer fra 2014, og for å få til mer effektiv bruk av SMILmidlene mot slutten av året innfører vi i år et krav til kommunene om å

11 11 ra ortere inn behovet for å beholde 'enstående restmidler å SMIL etter 15. oktober. Frist for slik ra orterin settes til 15. oktober I tilfeller der kommunen ikke kan vise til konkrete søknader om SMILmidler vil fylkesmannen trekke inn ubrkte midler og omfordele til kommuner med ytterligere behov. Aktive kommuner som kommer raskt i gang med å innvilge tilskudd i 2015 og som mottar mange søknader kan derfor ha noe forhåpning ekstra tildeling av midler etter 15. oktober. Strengere praksis for omfordeling av ubrukte SMIL-midler etter 15. oktober innebærer også at det vil være hensiktsmessig for kommunene å sette søknadsfrist for SMIL i god tid før 15. oktober i Vi legger altså opp til offensiv bruk av midlene også i år og dette krever god oversikt over forbruk, budsjettert forbruk og vilje til omdisponering av midler til andre kommuner med høy aktivitet i Vi vil be kommunene følge nøye med den rammen de disponerer og påse at det ikke innvilges mer i tilskudd enn hva kommunen har av disponible midler. Eventuelt overforbruk vil trekkes fra neste års tildeling. Arbeidsfrister For å få størst mulig effekt av tilskuddsmidlene, bør tiltak det er innvilga midler til gjennomføres så raskt som mulig, uten at det går på bekostning av kvaliteten på tilta kene. Landbruksdirektoratet har bedt om at fylkene må følge opp arbeidsfristene for tilsagn registrert i fagsystemene. Saker skal normalt innvilges for 3 år, så sant kommunen ikke har satt kortere frist. For dreneringstilskudd er arbeidsfristen 3 år uten mulighet til forlengelse For SMIL-saker kan arbeidsfristen, etter søknad, kun forlenges en gang og med maksimalt 2 år. For tiltak som ikke kommer i gang innen opprinnelig arbeidsfrist bør det imidlertid etableres praksis for at midlene trekkes inn og eventuelt innvilges på nytt på grunnlag av ny søknad. Dette vil virke skjerpende og bidra til en effektiv bruk av midlene. For skogkultur og tilskudd til miljøtiltak skal tiltakene være gjennomført innen maksimalt 2 år. Kontroll Det følger av forskriftene for dreneringsmidlene, SMIL og NMSK at kommunen skal kontrollere at bruken av tilskuddsmidlene er i tråd med forutsetningene. For tiltak til skogkultur, miljøtiltak og andre tiltak (jfr. 4, 6 og 8 i forskrift om nærings- og miljøtiltak i skogbruket) anses det nødvendig at minimum 10 prosent av tiltakene skal kontrolleres. Vi ber kommunene om å følge opp dette.

12 12 I tillegg er kommunene for 2014 pålagt å gjennomføre miljø og resultatkontroll foryngelse og kontroll etter forskrift om bærekraftig skogbruk. Disse kontrollene vil bli iverksatt gjennom eget brev. Erfaringer fra 2014 medfører at kommunene må være tettere på kontroll etter forskrift om bærekraftig skogbruk, og sikre at de oppgaver som kontrollen innebærer, blir utført innen tidsfrister. For alle ordningene anser Landbruksdirektoratet det som viktig at Fylkesmannen prioriterer forvaltnings-kontroll i kommunene. Kontakt gjennom året Kommunene er, sammen med de lokale faglaga innen jord- og skogbruk de viktigste aktørene for å sikre ei lokal oppfølging av landbrukspolitikken. Fylkesmannen vil også i år bidra til at det sikres en god dialog mellom oss og kommunene. Fylkesmannen vil som tidligere arrangere regionsamlinger for skogansvarlige i oktober/november. Fylkesmannen vil informere kommunene fortløpende i forbindelse med endringene i SMIL ordningen i Frister 1. april og 1. november: Søknad om tilskudd til skogsveger oktober: Rapportering - status for SMIL forbruk per 15. oktober og behov for å beholde eventuelle restmidler ut oktober: Rapportering - merbehov for dreneringstilskudd i november: Innsending av tiltaksstrategier og tilskuddsbehov for november: Innsending av innvilga saker for registrering og utbetaling over Saturn (Dreneringstilskudd, SMIL, tiltak i beiteområder) 7. desember: Siste frist for anvisning av tilskudd til skogkultur over WEBSKAS. Siste frist for innsending av innvilga saker for registrering og/eller utbetaling NMSK miljøtiltak, tynning, andre tiltak, veger, driftstilskudd og taubaner. Med hilsen Magnhild Melandsø (e.f.) Eva Dybwad Alstad underdirektør rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har detfor ingen signatur.

13 13 Vedlegg (6 stk): Oversikt over tildeling SMIL, tilskudd til drenering og NMSK-midler Retningslinjer for tilskudd til veg og tilskudd til taubane 2015 Skjema - søknad om tilskudd til drift med taubane Skjema - Drift i vanskelig terreng - resultatkontroll Oversikt over innmeldte behov fra kommunene for 2015 Forbruk tilskudd 2014 Kopi: Allskog SA Sør-Trøndelag småbrukerlag Sør-Trøndelag Bonde og Bondelag Ingvald Ystgaardsvei 13A v Knut Sjøvold Kongensgt TRONDHEIM 7012 TRONDHEIM

14 Vedlegg 1: Fylkesmannenstildeling av SMIL, tilskudd til drenering og NMSK midler i 2015 Kommune/ Region Fylket Trondheim Kyst Agdenes Rissa Ørland/I3jugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Orkla (Meldal/Orkdal) Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal SUM SMIL NMSK $

15 1 Overordna retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til veg og tilskudd til taubane, hest o.a. i Sør- Trøndelag Fastsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 13. februar 2015 med hjemmel i Forskrift om tilskudd til nærings- og miljertiltak i skogbruket, FOR nr Retningslinjene er utarbeidet av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og gjøres gjeldende for alle saker om tilskudd til bygging av skogsveg og tilskudd til taubane, hest o.a. som behandles av Fylkesmannen. Prinsippene for håndtering av sakene er drøftet med organisasjonene i landbruket etter innspill fra kommunene i fylket. Det formelle grunnlaget for innvilgning av tilskudd i 2015 framgår av Statens landbruksforvaltning - Fullmaktsbrev Embetsoppdrag fra landbruks- og matdepartementet til fylkesmennene for 2015 Gjeldene forskrifter Føringer for disponering av tilskuddsrammen for fyiket. Fylkesmannen får tildelt midler til tilskudd til bygging av skogsveger og tilskudd til taubane, hest o.a. i en felles disposisjonsramme det enkelte år fra Landbruksdirektoratet. For 2015 er tildelt ramme på 9,5 millioner. Med overførte LUF - midler fra 2014 er det disponibelt 11,7 mill. kroner. Fylkesmannens forvaltningsoppgaver knytter seg til økonomiske og juridiske virkemidler innenfor jordbruk og skogbruk. Fylkesmannen har det regionale ansvaret for at tilskudd på landbruksområdet forvaltes og kontrolleres i samsvar med overordnede forutsetninger og i henhold til gjeldende lover og regler. Bygging av veg er det tiltaket som fører til størst aktivitet, også på lang sikt. Fylkesmannen vil derfor prioritere midlene til vegbygging. Store deler av det totale kvantumet i fylket står i bratt og vanskelig terreng og Fylkesmannen har som mål å opprettholde avvirkning med taubane i et langsiktig perspektiv har vært et bra år med drift i bratt terreng og bruk av taubane. Dette er en aktivitet vi ønsker skal fortsette. Ved å signalisere en stø og forutsigbar kurs legges

16 2 det til rette for å opprettholde den kompetansen på området som finnes. Driftstilskudd har en svært god effekt på Fosen og erfaringene derfra tilsier at vi viderefører ordning på Fosen og Ytre kyst. Kommunene kan ikke opprette egne tilskuddsordninger som dekkes av ordninger som forvaltes av fylkesmannen, jfr. 8 i forskriften, andre tiltak. Midlene for Sør-Trøndelag rammer: vil bli disponert innenfor følgende Formål Belø Merknader Dis onibelt Innvilgning til veg, søknader fra 2013 Avsatt til tilrettele in Avsatt til taubane Omfatter bare taubane Avsatt til driftstilskudd Fosen Ytre st o A denes Dis onibelt til ve Med forbehold om inntrekninger etc. Rm n 'I rfr21 innil rif il k v r ilv. r r k r k mi I r n v r kn Tilskudd til taubane, hest o.a. Tilskuddssatser og foringer Taubaneterreng, vinsjing direkte til lunne lass Taubaneterreng + mellomhåndtering som medfører hø ere drifts ris Driftstilskudd Fosen, Ytre kyst o A denes Gran 115 kr/m Omfatter kun bruk av drift med Furu 140 kr/m3 tung eller lett taubane. Gran 140 kr/m3 Driftsformen må vurderes som Furu 165 kr/m3 den mest rasjonelle. 75 % av driftskostnad over kr 160,- pr m, maks. kr 50,- pr m3. Minste kvantum er 50 m3 Det skal søkes på godkjent skjema utarbeidet av Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Skjemaet skal være fullstendig utfylt. kn m ilku h n I r n r f rh k i n f lin fr mm n fr i r. kn n k n r kriv v ko ier Iler n h n ir f Ilm k il v I k rt som vis r I ni ri mr

17 3 Det gis ikke tilskudd dersom skogsdriften kan motvirke utbygging av veger som gir landbruksfaglige og økonomiske hel hetsløsninger. Dokumentasjon kan bli krevd. Det skal legges særlig vekt på å unngå avrenning til vassd rag. Bestemmelsene i Naturmangfoldlovens 8-12 gjøres gjeldene ved tildeling av tilskudd. Det gis ikke tilskudd der området etter drift skal brukes til annet enn skogproduksjon. Tilskuddet er begrenset til salgsvirke av bar og lauvtre som det trekkes skogfond av. Dette omfatter også virke til eget bruk. Frist for gjennomføring av tiltaket er maksimalt 2 år. Er ikke tiltaket kommet i gang innen 2 år trekkes tilskuddet tilbake. På særlig grunnlag kan arbeidsfristen forlenges inntil et år, men kun en gang. Søknader behandles fortløpende gjennom året etter de rammer Statens Landbruksforvaltning og Fylkesmannen setter for innvilgning og utbetaling. Kommunen kontrollerer at forutsetningene for tilskudd er til stede ut i fra bl.a. de vilkår som går fram av vedtak om innvilgning av tilskudd og andre bestemmelser som har betydning. Ved utbetaling skal følgende dokumenter sendes Fylkesmannen: Fullstendig utfylt søknadsskjema med kommunens påtegning Kopi av målenota eller annen dokumentasjon som viser avvirket og solgt kvantum samt skogfondstrekk Resultatkontrollskjema for taubanedrifter Evt. miljørapport der det ikke foreligger MiS- registreringer Tilskudd til bygging av skogsveger Tilskuddssatser o forin er N b in av bilve Ombygging til høyere klasse, modernisering av eksisterende klasse Vegklasse 7 Andre tiltak Inntil 60 % Inntil 60 % Inntil 50 % Inntil 30 % PRIORITERES Ved opprusting av eksisterende klasse stilles det minimum krav om nytt bærela Gjelder Fosen, Ytre kyst og Agdenes der bilveg ikke er et økonomisk alternativ Fylkesmannen vil framheve at midler avsatt til veger skal føre til avvirkning og vil legge følgende føringer til grunn ved prioritering og tildeling av tilskudd:

18 4 Investeringen skal være lønnsom. Bilveger som er i tråd med hovedplan for skogsveger prioriteres foran andre. Nybygging prioriteres foran ombygging/opprusting og det skal legges vekt på avvirkningsgrunnlaget. Veger som gir grunnlag for barmarksdrifter prioriteres. Samarbeidsprosjekt prioriteres foran anlegg der kun enkeltskogeiere står bak søknaden. Søknaden skal være i tråd med 3-3 i vegforskriften, det legges spesielt vekt på at alle skogeiendommer som naturlig er knyttet til nytteområdet for vegen står bak søknaden. Frist for gjennomføring av tiltaket er maksimum 3 år. Er tiltaket ikke kommet i gang innen 3 år kan tilskuddet trekkes tilbake. På særlig grunnlag kan arbeidsfristen forlenges inntil et år, men kun en gang. Vedlikeholdsmidler til flaskehalser bevilget over RNB er så godt som oppbrukt. Men det er fortsatt mulig å søke tilskudd til lignende tiltak over den ordinære LUF- rammen fylket har fått tildelt. Krav til søknaden Formelle krav til søknader framgår direkte av teksten i 5 og av kravene som går fram av standard søknadsskjema (SLF-903) som skal brukes i alle saker om tilskudd til veg. Det kan bare gis tilskudd til veger som er godkjent for bygging etter den til enhver tid gjeldende forskrift om planlegging og godkjenning av veger til landbruksformål, eller etter planog bygningslovens bestemmelser. Følgende dokumenter skal følge fullstendig utfylt søknad: > Detaljkart og oversiktskart med inntegnet veglinje og dekningsområde Kommunens behandling og vedtak Sjekkliste Naturmangfoldloven 8-12 Kopi av byggeplan skal sendes fylkesmannen før anlegget settes i gang Det er ønskelig at beregning av lønnsomheten følger søknaden Søknader som kommer inn med manglende opplysninger eller manglende vedlegg vil bli sendt tilbake til kommunen. Fylkesmannen ber om at kommunene gjør egne og grundige vurderinger av søknadene før disse oversendes. All v r m mh n I v n r s f r if n II In rkv r m hndl rp I kll ' i K v kommunep.

19 5 Søknadsfrister Veger: 1. april og 1. november Andre tiltak: Fortløpende Byggeplan Før anlegget settes i gang skal det foreligge fullstendig byggeplan som kommunen har godkjent. Krav til byggeplan er gjengitt på baksiden av søknadsskjema SLF-903. Kravet til tverrprofilering kan avvikes der det kun er snakk om påføring/utskifting av bærelagsmasser i forbindelse med modernisering av eksisterende veg til samme vegklasse der søknad om bygging ikke er påkrevd. Kopi av byggeplan skal sendes Fylkesmannen. Krav til slikkrenner Etter en høringsrunde innføres det et krav om minste dimensjon på stikkrenner på minimum 400 mm indre mål. Dette kan fravikes der stikkrenner kun har en drensfunksjon. Tilsyn under bygging. Kommunen har et ansvar for å føre tilsyn med at bestemmelsene i vegforskriften følges og foreta resultatkontroll og ferdiggodkjenning. Fylkesmannen vil tilrå at det legges særlig vekt på å kontrollere vegens drenssystem med tilstrekkelige grøfter, tilstrekkelige antall stikkrenner og at disse er lagt ned i henhold til kravene i vegnormalene. Vi anbefaler også at vegen godkjennes midlertidig «før grusing» når anleggsmaskinene er på plass og kan utføre eventuelle utbedringer. Tilleggsbevilgning Det stilles store krav til kompetanse når det gjelder detaljplanlegging av skogsveger. Planleggingen omfatter også utarbeidelse av kostnadsoverslag. Fylkesmannen forventer realistiske og nøkterne søknader og behandler og foretar innvilgning på grunnlag av opplysningene i søknaden. Fylkesmannen kan ikke forplikte seg til å dekke eventuelle overskridelser ut over det som må anses å ligge innenfor det en må regne som normalt, evt. justert for antatte anbud. I saker der det oppstår merkostnader som en med rimelighet ikke kunne forutsett under planlegging og anbudsrunde, og som påvirker kostnaden ut over det normale, vil Fylkesmannen kreve dokumentasjon av grunnlaget for overskridelsen. Ved en vurdering av tilleggsbevilgning forutsettes det at byggeperioden holder seg innenfor den fristen som er satt i vilkår for innvilgning av tilskudd. Ved tildeling av tilskudd kan fylkesmannen stille vilkår om at det utarbeides kontrakt mellom tiltakshaver og entreprenør som kommunen skal godkjenne før anleggsstart. Forholdet til Naturmangfoldloven I henhold til Lov om forvaltning av naturens mangfold, nr 100 7, skal Fylkesmannen legge til grunn prinsippene i 8 til 12 som

20 6 retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd. skal handteres hver for seg. Dette medfører at kommunene har et ansvar for å opplyse søknaden så godt som mulig i forhold til loven før den sendes fylkesmannen til behandling og at dette skal være en del av kommunens vurdering og innstilling. Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer Det pågår skogbruksplanlegging i Melhus, Osen/Roan, Holtålen, Rennebu og Skaun. Disse er innvilget tilskudd i 2014 eller tidligere. I tillegg gjennomføres det forprosjekt i Hemne/Snillfjord/Agdenes/Hitra og i Bjugn/Rissa. Oppstart av forprosjekt i Selbu planlegges i Tilskuddsrammen for 2015 er på kroner inklusive overførte midler fra Dispensasjon Søknad om tilskudd avgjøres av Fylkesmannen. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i disse retningslinjene

21 Søknad om tilskudd og melding om SØKNAD OM TILSKUDD TIL sluttført drift sendes DRIFT MED TAUBANE O.A. skogbruksansvarlig i kommunen Navn søker: Kommune: Adresse: G.nr/B.nr Postnr: Sted: Fødsels-/Org.nr: Utbet. Bankkonto: 3. person Skogteig/driftsomr./bestandsnr. Kart skal vedlegges Tilskuddsform Taubane, vinsjing direkte til bilveg Taubane, omlasting og kjøring til bilveg Driftstilskudd F Iles ut av søker T1 s u Tresla kr m3 Gran 115 Furu 140 Gran 140 Furu % av driftspris over drift Men de dekar m3 um tilskudd Drifts ris r m3 Kr Foretatt mir ør istrerin er? Ja Nei Sted Dato - 20 Søkers underskrift F R K MM NEN Skogfondkontonr: Tiltaksform (kode 681) Kode 3: Taubane under 150 m Kode 4: Taubane over 150 m Kode 7: Vekslende driftssystem Kode 9: Fylkesvise kriterier Driftssystern Kode 5: Lett taubane Kode 6: Tung taubane Kode 7: Andre driftsmetoder Kan tilskuddet motvirke ve b in i omr det? Ja Nei Ligger driftsomr det innenfor nytteomr de til et la Nei Kommunen anbefaler tilskudd JA NEI Sted Dato - 20 Kommunens underskrift Baksiden skai fylles ut

22 SlEKKLISTE NATURMANGFOLDLOVEN KUNNSKAPSGRUNNLAGET S ekket ut Arter ( Betydning for verna vassdrag ( Verneområder ( Viktige kulturlandskapsområder ( Naturtyper ( Viltområder (kommunens viltkart) Miljøregistreringer i skog - MIS ( Kulturrninner ( Er kunnska en od nok? Hvis NEI bruk 9 "Føre-var" 9 "FØRE-VAR" Fare for irreversibel skade p naturmangfoldet Fare for alvorlig skade på naturmangfoldet JA NEI 10 SAMLET BELASTNING Vil tiltaket føre til for stor belastning p økosystemet 11 KOSTNADER VED MIUØFORRINGELSE Tiltakshaver dekker merkostnader for unng miljøforring. 12 MILJØFORSVARLIG TEKNIKK DRIFTSMETODE Er driftsmetoden vurdert som mil'øforsvarli MELDING OM AVSLUTTET DRIFT OG ANMODNING OM UTBETALING Tilskuddsform Tresla Tilskudd kr Men de m3 Tilskudd Tau ane, vinsjing Gran direkte til bilve Furu Taubane, omlasting og Gran Furu Driftstilskudd Vedle JA NEI Mil'øra ort hvis ikke MIS- kartla t Resultatkontroll Dokumentas'on av avvirket kvantum Tilskudd anbefales utbetalt JA NEI Sted Dato - 20 Kommunens underskrift Tilskudd odk'ent JA NEI Anvist tilskudd kr Belø et anvises over 405/1 Sted og dato Underskrift, fylkesmannens landbruksavdeling

23 -,ANDBRUKSDEPARTEMENTET,Skogavdelingenapd M-478 DRIFT I VANSKELIGTERRENG- RESULTATKONTROLL leommun e, nr/navn: Ar Sko geier, navry G/br.nr Adresse 1. GENERELLE DATA OG SAKSBEHANDLING Beskrivelse Als driftsområdet: DVemskog DKuturminner på feltet DRegistrert i Naturbasen DRegistmrtsom vemeverdig Saksbehandling: SøknadenforhåndsgodlcjentIa: 0 Nei:0 Dersom ja, vedtaket gjort: Administrativn Politisk: Fastsatte betingelserfor tilskudd: Betingelseroppfylt: Ja Nei 1 D 2 D KONTROLL AV SØKNADSDATA OG MILJØIEENSYN Skogsdrift utført av: Dskogeier DEntmptenor DAndre Tilsku ddsklasse- Areal- og skogdata Tall fra soknad Godkjent Avvik Merknad: Anal, daa 0 0 Avvirket kvannun, rn3 0 0 Whina D 0 Terrenghelning, % 0 0 Lilengde, m 0 0 Transportavstand, rn 0 D Driftskostnad, kr D 0 Tilskuddsbelop, kr 0 0 Nytt beløp, kr. Flateutforming og miljehensyn: Bra Middels Ikke bra Mangler, forslag til tiltak: Platekanter og feltavgrensing 0 0 D Terrengskader/ kjorespor Kantsoner og restvegetasjon 0 D D Innsyn og siluettvirkning 0 0 D Kulturminner Stier og loyper Andre miljeforhold KONKLOSJON OG UNDERSKRIFT Dsøknaden er godkjent PSoknad er godkjentmed korrigett tilskuddsbelop Osøknaden kan godkjennes når foreslåtte tiltak er utfort. DFrist for tiltak: DSoknaden er avslått Sted/dato: Kopi til: Kontrollor:

24 Vedlegg 2: Kommunenes innmeldte behov for SMIL og NMSK midler i 2015 fordelt på forskriftstyper 5 Kulturlands Tilskudds 5 Kultubands Tilskudds- 4 Skogkultur 6 Miljotilltak 8 Tynning 8 Andre tiltak NMSK 4 Veier 7 Taubane NMSK 4 Planglilrett 5 Forurensing TlItak I Kommune/ Taskudds Tilskudds Tilskudds Taskudds LOKALT Tilskudds Tilskudds REGIONAL Tilskudds behov - behov- Tilskudds Grøfte belteområd Skogbruks Region behov behov behov behov BEHOV behov behov T BEHOV behov bygninger kult.landsk. behov NMSK SMIL Olskudd er plan Fylket Trondheim G ODO K st A denes Rissa Ørland/Bju n Af ord Roan CCO Osen Oppdal Rennebu MeldaVOrkdal GOO Reros Holtålen Midtre Gauldal ZO Melhus Skaun Klaebu Malvik BO Selbu ODO T dal

25 Forbruk 2014 MIMK TAMM Pt4Meggre TataI smi 4MISK ag Kommuve/ LOICAL Vervellumbe Chirmilsbald IMMONM. Tabe Sen n IMISK eg S. lok. Owdsmt Slogbet MII 81( T Andre tilm& IBRUK V id ac MIINC tfleete bvdsk DammeIng beitanvic 5 Iket Trondlsems SI t ørland u n enes RIssa Ar D Roan CO Osen COO 324 COO ODO I Rennebu COD MeIdalfOrt COD C8 2 OM Rros : C Hottilen Meltre Gauld CCO Melnus COO C Q) Skaun CCO Klaebu Malvd I Selbu C dal