Strategiplan Aust-Agder idrettskrets

Transkript

1 Strategiplan Aust-Agder idrettskrets

2 Strategiplan for Aust-Agder idrettskrets 1.1. Innledning Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komite (NIF) avholdt sitt siste ordinære Idrettsting i mai På Idrettstinget ble Idrettspolitisk dokument (IPD) vedtatt. Idrettstinget, som avholdes hvert 4. år, er norsk idretts høyeste organ og IPD staker ut retningen for alle underliggende organisasjonsledd de kommende 4 år. NIF er Norges største frivillige organisasjon med over 2 millioner medlemskap og består av en særforbundslinje og en NIF-linje (idrettskretsene/idrettsrådene). De ulike organisasjonsleddene i NIF har forskjellige oppgaver og roller. Idrettskretsenes pålagte oppgaver er av organisatorisk og politisk art. Men styret i AAIK har også utvidet oppgavene innen aktivitetsutvikling. Anlegg, økonomi, organisasjon, lovsaker, kompetanse og politikk er virkemidler for å styrke, opprettholde og forbedre aktiviteten. AAIK s basisoppgaver kan defineres innenfor disse kjerneområdene: Idrett og samfunn Organisasjon og kompetanse Aktivitetsutvikling. Langtidsplanen for Aust-Agder Idrettskrets bygger således på IPD og er en operasjonalisering av IPD innen Aust-Agder Idrettskrets ansvarsområder. Planen følges opp med en konkret tiltaksplan som det rapporteres på underveis i perioden 1.2. Visjon Idrettsglede for alle Idrettsglede skal være den viktigste drivkraften for alle som deltar, enten man er utøvere, trenere, dommere, frivillige, foresatte eller supportere. Idretten er arena for lek, spenning, utfordringer og opplevelser. Gleden ved å mestre er viktig for alle. Alle som deltar er like viktige, uansett prestasjonsnivå. Idrettsglede for alle er en krevende ambisjon. Den utfordrer både den enkelte og fellesskapet. Vi har lyktes når alle føler seg velkomne, og når samhold og ekte glede preger hverdagen i idrettslagene Idrettens verdigrunnlag NIF skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov. Organisasjonen skal være en positiv verdiskaper for individ og samfunn og dermed styrke sin posisjon som folkebevegelse og drivkraft i samfunnet. Organisasjonsverdier: Aktivitetsverdier: Organisasjonens arbeid skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som glede, 2

3 felleskap, helse og ærlighet. Definisjoner: NIF brukes som forkortelse for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Norsk idrett brukes som betegnelse for hele den organiserte idrettsbevegelsen. Idrettslag inkluderer både fleridrettslag, allianseidrettslag, særidrettslag og bedriftsidrettslag. AAIK brukes som forkortelse for Aust-Agder Idrettskrets. Aust-Agderidretten brukes som forkortelse for hele den organiserte idretten i Aust-Agder SK er forkortelse for særkrets Hovedutfordringer i Aust-Agder-idretten: o Bevare frivilligheten Idretten opplever at det er vanskeligere enn før å få med frivillige til å ta verv og oppgaver i klubber, idrettsråd og kretser. Undersøkelser fra 1997 og fremover viser en økning i frivilligheten, men med en motsatt tendens de siste årene. Når vi i tillegg ser at gjennomsnittlig engasjementstid som tillitsvalgt i klubber er 1,7 år, er det tydelig at man må legge energi i å skape interesse for at nye generasjoner frivillige skal bli inspirert o Sørge for fortsatt god rekruttering Rekruttering av barn og unge har vært idrettens store styrke i alle år. Man merker imidlertid en negativ tendens i enkelte store idretter. Vi har lokalt i fotballen eksempler på at klubber må gå sammen om å skaffe nok spillere til 11-er lag på steder der det tidligere har vært mer enn nok utøvere til lag på hvert enkelt sted. Hjemmeunderholdning som TV, PC, internett, Facebook, osv gjør at barn og unge tilbringer mer tid hjemme istedenfor å være med på aktiviteter. o Redusere frafallet blant ungdom Ungdom må få idrettslige muligheter ut i fra sine egne forutsetninger. Aktivitetsmønsteret er i stadig endring, og altfor mange forlater det organiserte aktivitetstilbudet. Det er en stor utfordring å møte ungdommen med et aktivitetstilbud som speiler interessene blant de unge. Et samfunn er i stadig utvikling og stiller store krav til idrettens evne til fornyelse, evne å lære av de gode eksemplene og samarbeide på tvers. De aktive må møtes av ledere og trenere med god kompetanse og et solid verdigrunnlag. Et kompetanseløft er nødvendig. Idretten i Aust-Agder må ha fokus på å prøve å legge til rette for ungt lederskap og invitere ungdommen til å ta ansvar for eget idrettsmiljø. Gjennom aktiv involvering, skal ungdommene oppleve fellesskapet, idrettsgleden og verdien av frivillig arbeid. 3

4 o Bedre tilbud til den voksne delen av befolkningen Norge er utvilsomt et velstandssamfunn med alle de fordeler det bringer med seg. Men dessverre medfører det noen utfordringer også, og det viktigste er at en stor del av befolkningen risikerer å pådra seg diverse livsstilssykdommer på grunn av feil kosthold, stillesittende arbeid og mangel på mosjon. Idrettslag har tradisjonelt vært best på og prioritert arbeid med barn og ungdom, mens de voksne som ikke har vært interessert i konkurranseidrett, har blitt litt nedprioritert. Idretten i Norge og Aust-Agder bør bedre tilbudet til voksne personer slik at flere grupper av befolkningen kan finne aktuelle aktivitetstilbud. o Langsiktig finansiering og rammevilkår til klubber og idrettskrets Anlegg: Det er store ulikheter i dekningen av idrettsanlegg mellom kommunene, og selv om det i mange områder er god dekning, er kapasiteten sprengt i flere befolkningstette områder. Aust-Agder Idrettskrets vil derfor arbeide målrettet for god tilgang til idrettsanlegg uavhengig av hvor man bor og skape fellesarenaer på tvers av kommunegrenser. Økningen i tippenøkkelen kan føre til ca 500 mill mer til anlegg pr år, noe som vil bedre ventetiden betraktelig mht å få utbetalt spillemidler Idrettskretsens økonomi: Idrettskretsen har en totaløkonomi pr 2014 på ca 7,6 mill, hvorav kun 2,5 mill er rammeoverføringer fra NIF og fylkeskommunen. Dvs at over 5 mill må skaffes frem via andre kanaler, noe som oppleves som både krevende og uforutsigbart. Det søkes å arbeide mot mer forutsigbar finansiering av idrettskretsens drift. Klubbøkonomi: Ledelsen i NIF har arbeidet lenge og godt med å bedre de økonomiske overføringene til idrettslag. Lokale aktivitetsmidler, som går direkte til klubbene, har økt, og kommer til å nær dobles de neste to årene. Videreutvikling av MVA-kompensasjonsordningene har også tilført lagenes klubbkasser vesentlige beløp, og vil bedres ytterligere de neste to årene. 1. Aktiviteten 1.1 Barneidretten Nåsituasjon: De fleste fleridrettslag og noen særidrettslag i Aust-Agder har egen idrettsskole for barn, men med svært ulik tilslutning og organisering. I mange klubber er 4

5 det slik at gruppene kjemper innbyrdes om å få tak i barna tidligst mulig, noe som kan føre til at barn ikke får den allsidige påvirkningen som er nødvendig. Det trengs å få klubbene til å prioritere denne delen av driften på en enda bedre måte, få gruppene til å samarbeide, slik at alle barn som ønsker det skal få et tilpasset tilbud som er allsidig, kvalitetsmessig bra og spennende. Mål: AAIK skal bidra til et åpent og inkluderende aktivitetstilbud, og legge til rette for å øke antall barn som deltar i aktivitetene. Alle fleridrettslag i Aust-Agder bør ha egen idrettsskole, og alle særidrettslag som aktiviserer barn, skal stimuleres til å drive allsidig trening slik barneidrettsbestemmelsene beskriver. AAIK skal arbeide sammen med skolene for stimulere til fysisk aktivitet i skolehverdagen - Gjøre Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett bedre kjent både i klubb og gruppene i klubb. - Arbeide for at nye idrettskoler etableres og er tilgjengelige for alle barn ved å besøke klubber og gi hjelp og informasjon. - Gjennomføre barneidrettskurs og aktivitetslederkurs - Tilby skolering av SFO- og barnehageansatte. - Tilby prosjektet «Aktiv Skole 365» til flest mulig skoler i fylket 1.2 Ungdomsidretten Nåsituasjon: Vi vet at frafallet blant ungdom er for stort, og at idretten må ta dette på alvor. I Idrettspolitisk Dokument fra 2011 slår man fast flg vedr ungdomsidrett: o Ungdom skal møte et inkluderende og variert idrettstilbud o Alle skal få idrettslige utviklingsmuligheter i tråd med egne ambisjoner o Ungt lederskap og ansvar for eget idrettsmiljø blir prioritert Det mangler ganske mye på at disse tre punktene er innfridd i alle klubber, og det må gjøres et godt stykke arbeid fra flere hold for å innfri. Undersøkelser viser at ungdom slutter med tradisjonell idrett fordi det blir for alvorlig og for lite selvbestemt. Klubbenes trenere/ledere må skoleres i å tilpasse aktiviteten etter ungdommenes ønsker, enten det være seg på topp- eller mosjonsnivå. Mål: AAIK skal bidra til å utvikle og fornye aktivitetstilbudet for ungdom, og sørge for at flere velger å være aktive innenfor organisert idrett. Man må kunne tilby aktiviteter for alle typer ungdommer, både de som satser tungt på høyt prestasjonsnivå og de som vil holde seg på et mosjonsnivå. 5

6 - Gjennomføre tiltak med og for ungdom i samarbeid med skoler i Aust-Agder og andre offentlige instanser. - Skolere ungdomstrenere og ledere mtp bedre forståelse av ungdoms ønsker og behov - Stimulere klubber til å etablere «idrettsskole for ungdom»/ «åpen hall» eller lignende - Stimulere idrettslagene til å opprette ungdomsutvalg - Stimulere til skoleringen Ung Leder - Etablere og støtte Ungdomsutvalg i idretten i Aust-Agder, og la ungdomsutvalget ha tett dialog med styret i AAIK 1.3 Toppidrett/utvikling av unge utøvere/kia Nåsituasjon: Aust-Agder har ikke hatt tradisjon for å fostre mange toppidrettsutøvere, og med få unntak er det heller ikke i dag et stort miljø innenfor toppidrett i fylket. Dersom man definerer toppidrett som prestasjon i internasjonal klasse, er det kun en snau håndfull som kan plasseres i en slik gruppe. Mål: Ved hjelp av blant andre Kompetansesenteret for idrett i Agder (KIA) sin virksomhet skal Agder bli en nasjonal ledende region i tilrettelegging, trening og kompetanseutvikling for unge idrettsutøvere, trenere og ledere som sikter mot toppen. Virksomheten skal synliggjøre betydningen av og hjelpe til med riktig trening, kosthold og hvile for at unge gutter og jenter skal kunne utvikle seg til toppidrettsutøvere. TILTAK. - Støtte KIA i å motivere og støtte klubber, særkretser og regioner i utvikling av talenter, ledere og trenere - KIA skal tilby trenere, ledere og utøvere mulighet til faglig utvikling og coaching i samarbeid med UiA og et nettverk av kompetansepersoner. - Støtte KIA i å delta i forskningsutviklingsarbeid sammen med UIA - AAIK skal på best mulig vis støtte opp om de miljøene som jobber med talentfulle utøvere og toppidrettsutøvere både økonomisk og på andre måter 1.4 Voksenidretten Nåsituasjon: Utviklingen i velstandssamfunn som Norge er negativ mht helse, fysisk tilstand, overvekt pga for liten aktivitet blant mange innbyggere. De som er aktive, blir mer og mer aktive, mens de passive blir mer passive og pådrar seg en rekke livsstilssykdommer. Dette er en situasjon som alle deler av samfunnet må ta alvorlig, og idretten skal være en hovedaktør i dette arbeidet. Mål: Andelen voksne aktive medlemmer skal økes slik at helsetilstanden i befolkningen bedres 6

7 Tiltak. - Flere idrettslag må legge til rette for mosjonsaktiviteter for voksne hvor opplevelser og idrettslig fellesskap vektlegges - Aktivitetene skal differensieres slik at det kan tilbys tilpassede aktiviteter til alle grupper av befolkningen. Prosjekter som «Aktiv på Dagtid» skal videreutvikles med støtte fra andre - Bedriftsidretten skal støttes i arbeidet med å tilrettelegge aktivitetstyper som fenger deres medlemmer 1.5 Idrett for funksjonshemmede Nåsituasjon: Funksjonshemmedes deltakelse i idretten i både Aust-Agder og landet for øvrig kan bedres. Å få aktivitetstilbudet tilpasset den enkeltes behov, er et stort arbeid, men ikke desto mindre viktig. Vi har flere klubber som gjør en meget god jobb, mens andre er i startgropa. Her det viktig at klubbene får hjelp og rådgiving utenfra. Mål: AAIK skal bidra til at flere funksjonshemmede får informasjon, finner og benytter et godt tilrettelagt lokalt aktivitetstilbud. - Bidra til at SK og IL forankrer arbeidet og holdninger rundt inkludering og tilrettelegging for funksjonshemmede som en naturlig del av sin aktivitet(?) Bidra med stimuleringsmidler til de klubber som igangsetter tiltak for funksjonshemmede - Samarbeide med NIFs fagkonsulent for å bedre både tilbud og kjennskapen innen idrett for funksjonshemmede I samarbeid med NIFs fagkonsulent legge til rette for kompetansehevingstiltak ved behov - Samarbeide med det offentlige om tiltak for funksjonshemmede med store hjelpebehov. 1.6 Idrettslig mangfold Nåsituasjon: I Aust-Agder er det et stort mangfold av idretter som tilbys i de ulike klubbene, både innenfor vanlige idrettslag og bedriftsidrettslag. Likevel kan mangfoldet øke, og spesielt blant unge, slik at man i mindre grad opplever frafall i alderen år. Innslaget av studenter som holder til i fylket, øker stadig, og det er viktig at denne gruppen får sine idrettsbehov dekket, både for deres egen del, men også med tanke på tilrettelegging for trivsel blant studentungdom. 7

8 Mål: Aust-Agder skal ha et mangfold av typer idretter og aktiviteter som gjør at hele befolkningen finner seg til rette innenfor det tilbudet som finnes - Arbeide for at nye idretter slippes til og gis mulighet for vekst og utvikling - Arbeide for at alle idretter behandles etter samme prinsipp internt i idretten og det offentlige - Sørge for å være kjent med hvordan man kan hente ut tilskudd og støtte til å utvikle det idrettslige mangfold i hele fylket - Stimulere klubber til å tilrettelegge for mangfoldig deltakelse i områder der innbyggerstrukturen tilsier det 2. Idrettsorganisasjonen 2.1 Idrettslaget og frivilligheten Nåsituasjon: Det synes å være en tendens til at det blir vanskeligere år for år å fylle alle posisjonene av frivillige tillitsvalgte i klubbene våre. I tillegg sitter man som tillitsvalgt i kortere perioder enn før. Likevel er det svært få klubber som forsvinner, aktiviteten er meget høy og medlemstallet øker. Mål: AAIK skal bidra til at frivilligheten styrkes, stimuleres og opprettholdes som den bærende kraften i idrettslagene. - Være en støtte og bidra til at den administrative hverdagen for idrettslagene forenkles - Alle idrettslag får tilbud om utviklingsprosesser og skoleringstiltak. 2.2 Idrettens lov og organisasjon Nåsituasjon: Det arbeider svært mange frivillige i klubber, idrettsråd og særkretser i Aust- Agder. Når man tenker på hvor mange nye trenere og ledere som kommer inn i idretten hvert år, er det imponerende å merke seg hvor få saker av problematisk karakter man får til behandling. Svært mange klubber har innført ny lovnorm, innordner seg de ulike regler og lover idretten har vedtatt og har god økonomisk og administrativ styring. Likevel er det områder som må forbedres, og siden det er så stor gjennomtrekk av frivillige, er behovet for kompetansepåfyll alltid til stede. Mål: AAIK skal bidra til at medlemsorganisasjonene skal opprettholdes som selveiende, demokratiske og frivillige, og leve i tråd med gjeldende lover. 8

9 Kompetansen blant ansatte og tillitsvalgte styrkes på området lov og organisasjon. Kjønnsbalanse søkes ivaretatt i alle styrer, råd og utvalg. - Alle org.ledd innen idretten i Aust-Agder skal ha tilpassede lover og retningslinjer i henhold til NIFs vedtak om nye lovnormer på idrettstinget Klubbene skal læres opp i riktig bruk av medlemsregisteret - Det skal avholdes nødvendige kurs og andre kompetansehevende tiltak overfor klubber og idrettsråd - Adm og klubbveilederne skal foreta besøk i klubbene og informere om de ulike tilbud kretsen har av kompetansetiltak 2.3 Antidopingarbeidet Nåsituasjon: Det er grunn til å tro at det eksisterer et dopingproblem både i og utenfor idretten også i Aust-Agder, selv om dette problemet ikke er særlig synlig til daglig. Lett tilgang og stadig nye typer stoffer gjør at man må være oppmerksom i alle miljøer, og kanskje aller helst blant ungdom. Mål: AAIK skal bidra til at idretten videreutvikler sitt verdiarbeid og tydeliggjøre sin holdning mot doping. Man skal sørge for god informasjon rundt temaet, spesielt i samarbeid med de videregående skolene i fylket. Flest mulig idrettslag skal sertifiseres som «Rent idrettslag» - Gjennomføre temakurs/seminarer i samarbeid med Antidoping Norge. - Oppfordre idrettslagene til å innta et tydelig standpunkt mot doping ved å få dem til å gjennomføre sertifiseringen «Rent idrettslag» 2.4 Inkludering Nåsituasjon: Enkelte klubber i Aust-Agder har vært flinke til å tilrettelegge slik at minoritetsgrupper har fått tilgang til aktivitet i sin klubb. Dette er imidlertid variabelt fra miljø til miljø, men flere av de som har lykkes innen idrett for funksjonshemmede, har vært aktive i å søke hjelp fra NIF (konsulent for idrett for funksjonshemmede lokalisert i A-Agder). Idrettskretsen har ikke vært veldig aktiv på dette området i perioden. Det samme gjelder inkludering av fremmedkulturelle, innvandrere osv. Noen klubber er flinke, og får det til, men det er noe tilfeldig. Mål: Deltakelsen i idrett fra underrepresenterte grupper skal på en god måte gjenspeile mangfoldet i samfunnet. 9

10 - Informere om og påvirke til at idrettens nulltoleranse for diskriminering og trakassering uansett kjønn, etnisitet, livssyn, seksuell orientering og funksjonshemming håndheves. - Bidra til at klubber som ønsker å tilrettelegge for en god deltakelse blant minoritetsgrupper, får den støtten både administrativt og økonomisk som er mulig å gi både fra idrettskretsen, kommuner og fylkeskommunen. - Bekjentgjøre ApD slik at deltakere fra alle kulturer deltar, men på de premissene som gjelder 2.5 Kompetanseutvikling Nåsituasjonen: Idretten opplever at tillitsvalgte skiftes ut svært ofte, og opparbeidet kompetanse forsvinner ut av klubben sammen med den frivillige. Når virketiden blir stadig kortere, stilles det ekstra stort krav til kompetansepåfyll. Man ser også at tiden prioriteres noe annerledes enn før, noe som fører til at det er vanskeligere å samle deltakere til kurs/opplæring. Mål: Klubbene i Aust-Agder skal ha ledere og trenere som har god nok kompetanse til å drifte klubbene og tilby aktivitet på en god og forsvarlig måte. - Sammen med SK tilby et helhetlig utdanningstilbud - Bidra til at alle med direkte ansvar for barn og unge gis kompetanse på tilrettelegging av aktivitet - Sterkere fokus på ungt lederskap og medbestemmelse 2.6 Organisering og samarbeid Nåsituasjon: Internt i idretten er det en god kultur for å dele med hverandre. Gode løsninger, smarte prosjekter osv er det lett å få tilgang til ved å kontakte kolleger i organisasjonen. Gjennom å treffe hverandre på konkurranser, møter, seminarer og kurs, dannes det relasjoner som det er svært nyttig å kunne utnytte i senere sammenhenger. Idretten, som en stor del av et komplisert samfunn, må forholde seg til en økende byråkratisering. Søknads- og rapporteringssystemer, regnskapsregler, politiattester, medlemsoppdateringer, osv gjør at det er både et stort ansvar og en krevende jobb å være leder i en klubb. Mål: AAIK skal bidra til å legge til rette for medlemsorganisasjonene ved å tilby nyttige og godt fungerende tjenester. - Styrke samarbeidet med SK for å få mer ut av idrettens tilgjengelige ressurser - Tilby fellesløsninger ved idrettskretsens lokaler hvor det tilrettelegges for kostnadsbesparende fellesfunksjoner for klubber, særkretser og idrettsråd 10

11 - Samarbeid med andre kretser og regioner - Ha en serviceinnstilling som gjør at det er hyggelig og nyttig å kontakte kretskontoret for de ulike org.leddene. 3. Rammebetingelser 3.1 Idrettens finansiering Nåsituasjon: I løpet av de siste 6-8 årene har klubbenes økonomi blitt bedret vesentlig gjennom økte overføringer av Lokale aktivitetsmidler, MVA-kompensasjonsordninger og Grasrotmidler. Med økning av tippenøkkelen vil det også bli en bedring av finansieringen av anlegg. En ytterligere bedring tom 2015 gjør at idretten og idrettsanlegg blir tilført ca 1 mrd kroner mer pr år i 2015 enn i Idrettskrets og særkretser har en litt annen situasjon; Rammeoverføringene har stått stille eller økt så lite at man ikke holder tritt med kostnads- og lønnsvekst. Av et budsjett på 7,6 mill i AAIK i 2014, må over 5 mill egenfinansieres utenfor rammetilskuddene fra NIF og Fylkeskommunen. Dette er tilskudd som til dels er svært usikre og basert på at prosjektene våre er aktuelle mtp ulike utlysninger av fond osv. Mål: 1. Øke rammeoverføringene fra NIF og Aust-Agder fylkeskommune med minimum lønnsog kostnadsøkningen 2. Søke andre inntekter til de prosjektene som til enhver tid drives slik at disse er selvfinansierte 3. Ha en egenkapital som tilsvarer minimum 6 måneders lønnskostnader til de fast ansatte ved kretskontoret - Sammen med alle idrettskretsene å arbeide for å øke statusen blant idrettsorganisasjonene for å øke rammetilskuddet fra NIF - Arbeide for at de kommunale og fylkeskommunale tilskuddene til den organiserte idretten i Aust-Agder øker - Søke etter mulige andre inntektskilder som fond, prosjektmidler osv til de prosjektene som drives 3.2 Frivillighetens vilkår Nåsituasjon: Det gjøres et formidabelt arbeid på dugnad i fylkets ulike organisasjonsledd, som ville, dersom man skulle betalt for jobben, ha kostet over 150 millioner kroner pr år. Man merker imidlertid at det blir gradvis vanskeligere å få fylt alle posisjonene i klubber, idrettsråd og særkretser. Dette må tas alvorlig dersom man skal ha forventning om å 11

12 opprettholde den norske idrettsmodellen slik den er i dag. Økende grad av byråkratisering, mer fokus på lovverk/regler og økende kravmentalitet blant medlemmene våre er momenter som gjør at rekruttering til frivillighet kan bli krevende fremover. Mål: 1. AAIK skal bidra til at det offentlige skal anerkjenne verdien av det frivillige arbeidet og bidra til optimale rammebetingelser 2. Den administrative hverdagen skal forenkles for frivilligheten 3. Klubber skal oppfatte idrettskretsen som et godt støtteorgan i sitt daglige arbeid - Gjennomføre møter med offentlige myndigheter med fokus på den frivillige idrettens rammevilkår og idrettens samfunnsregnskap. - Arbeide internt i idretten og mot offentlige myndigheter for å forenkle den administrative delen av arbeidet i idrettens organisasjonsledd - Være et godt fungerende hjelpeapparat og serviceorgan for klubber, idrettsråd og særkretser/regioner i Aust-Agder 4. Idrettsanlegg 4.1 Lokale idrettsanlegg Nåsituasjon: Fra å være et område i landet med svært dårlig anleggsdekning på 70-tallet, er Aust-Agder i dag et fylke med over gjennomsnittlig god anleggstetthet. Man har fått på plass fullskala idrettshaller i 12 av 15 kommuner (og en til i den 13. er også under planlegging). Moderne fotballanlegg, tur/skiløyper, orienteringskart og ballbinger er det god dekning på over hele fylket. Det samme gjelder nærmiljøanlegg, selv om man fortsatt kan bygge mange nærmiljøanlegg både i byggefelt, nær andre idrettsanlegg og ved skolene. Under tinget i 2012 ble det besluttet at idrettskretsen skulle ta initiativ til å arbeide for å etablere en friidrettshall i regionen. Denne er nå i prosess. Anlegg som savnes i fylket: - Idrettshaller i enkelte områder - Ishall - Moderne svømmeanlegg - Arealer for kampidretter - Landbasert seilanlegg i Arendal - Nærmiljøanlegg mange steder der folk bor 12

13 Mål: 1. Alle innbyggere i fylket skal ha tilgang til idrettsanlegg i rimelig nærhet til der man bor 2. Anleggsdekningen skal være så god at folk flest skal kunne drive den idretten man ønsker innen rimelig avstand - Ha god kontakt med kommunene mtp prioritering av idrettsanlegg i den enkelte kommune, inkludert anlegg i forbindelse med skolene - Påvirke til å utnytte alle typer av finansieringsmåter når anlegg skal bygges - Bidra til god planlegging, samarbeid og kombinert bruk av anleggene - Påvirke IR til å være aktive høringsinstanser i forbindelse med arealsikring og klargjøre idrettslige anleggsbehov og prioritering overfor lokale myndigheter. - Påvirke til at kommunene tar en rolle i å stå for 1/3 av finansieringen av anlegg som bygges av idrettslag - Sørge for at AAIK fortsatt skal ha en sentral rolle i spillemiddelprosessen i Aust-Agder - Sammen med hver enkelt idrettsråd påvirke kommunene til å tilby gratis bruk av idrettsanlegg 5. Idrett og folkehelse 5.1 Idrett og folkehelse Nåsituasjon: Norsk idrett har alltid vært svært dyktige til å aktivisere barn og ungdom som liker konkurranse, men ikke fullt så flinke til å skape tilbud for voksne og barn som ikke er med i konkurranseidrett. Kommunene er blitt pålagt å ta et stort ansvar i å forebygge folks helse gjennom den nye folkehelseloven. Idretten har kompetanse og et apparat som kan bistå kommunene i dette arbeidet, og har sagt seg villige til å bidra dersom det følger med økonomiske rammer. Disse rammene er pr i dag for uforutsigbare ved at man hverken får midlene tidlig nok eller at man vet hvilke midler man får til disposisjon. Mål: AAIK vil bidra til økt fysisk aktivitet blant ikke-aktive gjennom å tilby lavterskeltilbud i en bred samfunnsallianse, både blant skoleelever og voksne. AAIK skal være en bidragsyter til bedre helse blant alle befolkningsgrupper - Støtte idrettslagene ved å tilby kompetanse til de som driver allsidig trening blant barn, unge og voksne. - Tilføre offentlige og andre finansierte tiltak kompetanse og ressurspersoner - Arbeide for tilførsel av økte midler til finansiering av bærekraftige tiltak lokalt. 13

14 - Drive tiltak i samarbeid med kommunene og NAV i tilknytning til samhandlingsreformen 5.2 Fysisk aktivitet i skolen Nåsituasjon: Barn og unge lar seg i dag friste av mange ulike underholdningstilbud på hjemmebane, noe som fører til at de holder seg mye hjemme og innendørs. En slik utvikling er uheldig for den helsemessige tilstanden i befolkningen. Idretten i Norge ønsker at skoleelever skal ha minst en times fysisk aktivitet i skolen hver dag, helst under kompetent ledelse. Dette mener man er helt nødvendig for at unge skal danne seg vaner mht å holde kroppen i form Mål: AAIK vil arbeide for at alle skoleelevene i Aust-Agder skal ha minst en time fysisk aktivitet hver dag i skolen - -Videreutvikle Aktiv skole 365 slik at flest mulig skoler er med på opplegget ila perioden - -Etablere et godt samarbeid med skolene for å påvirke til en best mulig kvalitet på den fysiske aktiviteten i skolen - -Invitere lærere og SFO-ansatte til aktivitetslederkurs i regi av idretten - -Støtte klubber som ønsker å etablere idretts-sfo evt samarbeide med eksisterende SFO-ordninger 6. Idrett og samfunn 6.1 Politisk påvirkningsarbeid Nåsituasjon: AAIK adm har de siste to årene hatt jevnlig kontakt med Aust-Agder-benken på Stortinget, og det er etablert en god dialog der man har avtalt regelmessige møter. Medlemmer i AAIK-styret har god kontakt med både ansatte og politikere i fylkeskommunen, noe som viser seg å være svært nyttig. Det samme gjelder kommunene, der org.sjef ila det siste året har besøkt samtlige kommuner og møtt ordførere, rådmenn, kulturledere og andre i kommunene sammen med representanter fra klubbene. Dette har vært viktig for å danne seg et bilde av aktiviteten, anleggssituasjonen og holdningen til idrett i alle områder av fylket. Denne runden har nok gjort mye med de ansatte i kommunene hva angår kunnskap og holdning til idrettskretsen og klubbenes aktivitetsnivå i fylket. Mål: AAIK skal ha god kjennskap til og dialog med både administrativ og politisk ledelse i alle kommuner i fylket og i fylkeskommunen. Man skal også ha en tett og god dialog med fylkets stortingspolitikere. - Fremstå kompetent, troverdig og uavhengig 14

15 - Være en positiv pådriver for å legge til rette for aktivitet og anlegg som fremmer folkehelsa - Være synlig i media når saker innenfor fagfeltet idrett skal kommenteres og rapporteres - Invitere seg regelmessig til møter med alle ulike politiske fora i fylket 6.2 Et flerkulturelt Norge. Nåsituasjon: Det finnes ingen god kjent statistikk på hvordan deltakelsen i organisert idrett i Aust-Agder er blant befolkningen med innvandrer-/minoritetsbakgrunn. Det er imidlertid god grunn til å tro at denne befolkningsgruppen er sterkt underrepresentert, og at det er nødvendig å arbeide for å øke rekrutteringen. Mål: Den delen av befolkningen som har innvandrerbakgrunn skal delta i organisert idrett på samme nivå som befolkningen for øvrig - Etablere et samarbeid med innvandrerorganisasjonene og offentlige organer som arbeider med integrering - Påvirke klubber til å tilrettelegge for og invitere til at personer fra innvandrermiljøer skal kunne delta i aktivitet - Bidra til at nyetablerte idretter får gode utviklingsmuligheter 6.3 Miljøansvar Nåsituasjon: Miljøaspektet i idretten i fylket er trolig ikke særlig annerledes enn i samfunnet for øvrig, hverken innenfor anlegg, arrangementer eller deltakelse i arrangementer. Mål: Idretten i Aust-Agder skal ha et aktivt forhold til egen miljøpåvirkning ved at: - Idretten arbeider for miljøriktige og energieffektive idrettsanlegg - Idrettsarrangementer skal ha en miljøvennlig profil og gjennomføring - Idrettsaktivitetene planlegges og gjennomføres på en miljøriktig måte i forhold til transportbehov og driftsrutiner - All aktivitet ved kretskontoret skal gjennomføres på en mest mulig miljøvennlig måte 15

16 Glede Fellesskap Helse Ærlighet Frivillighet Demokrati Lojalitet Likeverd 16