Plan for fagskoleutdanning

Transkript

1 Plan for fagskoleutdanning Elkraft 2-årig teknisk fagskole Fagskolane i Hordaland Bergen Tekniske Fagskole 1

2 Innhold i utdanningen Innledning Norge som energinasjon har lange tradisjoner innen produksjon og forbruk av elektrisk kraft basert på vannkraft. Det vil si at en utdanning innen elkraft er en utdanning innen et fagområde som har en dominerende posisjon både nasjonalt og internasjonalt. Alt fra den daglige drift og vedlikehold av elektriske anlegg til utvikling og forskning på dette fagområdet har i alle år inngått i en elkraftteknikers hverdag. Utviklingen innen fagområdet skjer i høyt tempo. Samfunnet og næringslivet har med andre ord stadig behov for nye fagteknikere innenfor dette fagområdet. De viktigste arbeidsområdene for en tekniker med utdanning fra elkraftlinjen er i første rekke innen elektrisitetsforsyningen og i installasjonsvirksomhet på land og offshore. Utdanningen gir også gode jobbmuligheter innen elektroteknisk industri og prosessindustri. Som fagtekniker med elkraft som fordypning er en kvalifisert til jobber innen installasjonsbedrifter, energiverk og elektroteknisk rådgivning. Utdanningen kvalifiserer også for arbeid innen handel og for stillinger som konstruktør, planlegger, servicetekniker og faglærer i den videregående skolen. Elkraftstudiet dekker de teoretiske kravene for å kunne avlegge installatørprøven for elektriske lavspenningsanlegg. Elkraftstudiet gir god kompetanse innen fagfeltene prosjektering, dimensjonering, bygging, og innen drift og vedlikehold av elektriske systemer. Utdanningen legger stor vekt på at studentene lærer å bruke de konstruksjons- og beregningsverktøy som brukes i arbeidslivet. Linjefagene og ikke minst hovedprosjektet gir god anledning til å fordype seg i sentrale tema som energiproduksjon, planlegging og prosjektering av bygg- og anleggsinstallasjon, byggautomatisering, energiøkonomisering og fornybare energikilder. 2

3 Overordnet læringsutbytte for fordypning elkraft Kunnskap Kandidaten: har kunnskap om elektrotekniske begreper, teorier, beregningsmodeller, komponenter, prosesser og verktøy som benyttes innen elkraftsystemer har kunnskap om måle-, analyse- og beregningsverktøy for elektriske systemer og elektroniske kommunikasjonssystemer har kunnskap om energieffektiviseringstiltak har kunnskap om drift og vedlikehold av elektriske anlegg har kunnskap om økonomistyring, organisasjon, HR-funksjon og ledelse samt markedsføringsledelse har kunnskap om entrepriseformer, kontraktstandarder samt innkjøpsordninger har kunnskap om prosjekt- og kvalitetsstyring har kunnskap om risikovurdering i alle faser av kundeoppdrag og prosjekter har kunnskap om generelle prinsipper innen logistikk og produksjonsflyt knyttet opp mot bygging av elektriske anlegg i bygge- og anleggsprosjekter kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende elektrotekniske forskrifter, normer, lover, forskrifter og krav med fokus på elsikkerhet og personsikkerhet som gjelder for elektrotekniske systemer har kunnskap om ulike virksomheter og aktører innen elkraftsystemer og kjennskap til yrkesfeltet kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innenfor elkraftsystemer gjennom faglitteratur og relevante fora innenfor bransjen kan holde seg faglige oppdatert, omstille seg og heve sin kompetanse i takt med den teknologiske utvikling kjenner til elkraftbransjens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet lokalt, nasjonalt, internasjonalt innen kraftproduksjon, distribusjon og elektrisk installasjon har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen elkraftsystemer Kandidaten: kan gjøre rede for sine faglige valg i planlegging, prosjektering og verifisering av elektrotekniske anlegg ved hjelp av lov- og forskriftskrav, elektrotekniske beregninger, relevante instrumenter og programvare kan gjøre rede for valg av vedlikeholdsstrategi kan gjøre rede for valg av metoder og prinsipper innen prosjektplanlegging, prosjektstyring, logistikk og produksjonsflyt og sette dette i sammenheng med elektriske anlegg i bygge- og anleggsvirksomhet kan utarbeide og drifte kvalitetssikrings- og internkontrollsystemer tilpasset bedriftens/prosjektets størrelse og behov kan praktisere god ledelse kan reflektere over egen faglige utøvelse innen elkraftsystemer og justere disse ved behov kan finne og henvise til informasjon og fagstoff knyttet til elkraftsystemer og vurdere relevansen for elektrofaglige problemstillinger kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger innenfor elkraftsystemer og behov for iverksetting av tiltak 3

4 kan vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg Kandidaten: kan utføre risikovurdering og kvalitetssikring og internkontroll for å ivareta krav til sikkerhet og kvalitet kan planlegge, prosjektere og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter innen elkraftsystemer alene og som deltaker eller leder i gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer for miljø og kvalitet som gjelder nasjonalt og internasjonalt kan utføre arbeid etter bedriftens og/eller oppdragsgivers spesifikasjoner og behov kan bygge relasjoner med fagfeller innen elkraft - og elektronikksystemer og på tvers av fag som, bygg og anlegg og andre tekniske fag, samt med eksterne målgrupper som kunder, entreprenører, myndigheter og kommunale instanser ved å opprette og utvikle team og nettverk kan utveksle synspunkter på elektrofaglige problemstillinger med andre med bakgrunn innen elektrofaget og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis. kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen elkraftsystemer som kan føre til kvalitetsheving, nyskapning og innovasjon 4

5 Redskapsemner Emne 00TE01B Yrkesrettet kommunikasjon 10 fagskolepoeng Tema Norsk kommunikasjon Engelsk kommunikasjon Læringsutbytte Kunnskaper god muntlig og skriftlig kommunikasjon generelt og innenfor yrkesområdet med bruk av varierte metoder og hjelpemidler. skillet mellom formell og uformell kommunikasjon. betydningen av god kommunikasjon i tverrfaglig samarbeid og prosjektarbeid. syntaktiske, grammatiske, språklige, stilistiske og grafiske virkemidler i tekster. regler for deltagelse og ledelse i formelle og uformelle møter. retorikk. kommunikasjon med tanke på tverrkulturelt samarbeid på arbeidsplassen. hvordan ulike budskap kommuniseres gjennom sosiale medier og massemedia. å bruke språket som verktøy i skriftlig kommunikasjon i formelle tekster som brev, søknad, instruksjon, beskrivelse, rapport, prosjektrapport, referat, debattinnlegg, artikkel og essay. å bruke språket som verktøy i muntlig kommunikasjon som faglig diskusjon, debatt, foredrag, presentasjon, instruksjon og møte og forhandlingsteknikk. å bruke relevant fagterminologi innen yrkesrettet kommunikasjon. presis formidling av faginnhold. å sette opp agenda, planlegge, gjennomføre og skrive referat fra møter. å planlegge, strukturere og gjennomføre ulike former for presentasjoner. å bruke mål og mottakeranalyse i forskjellige sammenhenger. å gjenkjenne og bruke retoriske virkemidler. å reflektere, drøfte og resonnere både muntlig og skriftlig. å anvende informasjon fra tradisjonelle og digitale kilder korrekt, samt være kritisk til kildeopphav og egen og andres kildebruk. å føre en diskusjon og argumentere for egne synspunkt både skriftlig og muntlig. å vurdere og å være kritisk til sin egen og andres språkbruk i generell og yrkesrettet kommunikasjon. Ved fullført utdanning skal studenten: kunne kommunisere skriftlig og muntlig på en hensiktsmessig måte på både norsk og engelsk. ha kompetanse i korrekt kildebruk og bevisst og kritisk bruk av internett som kilde til informasjon og kunnskap. ha god kommunikativ kompetanse for å kunne skape relasjoner til både interne og eksterne aktører i bransjen, og ha et kritisk og reflektert forhold til bruk av språket i eget 5

6 yrke. på en reflektert og begrunnet måte kunne bruke sine kunnskaper og ferdigheter i kommunikasjon ved planlegging og gjennomføring av ulike arbeidsoppgaver i bransjen/yrket. kunne finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling. kunne reflektere over etiske problemstillinger i yrkessammenheng. Arbeidskrav Tema Prøver Presentasjon Emneprøve Norsk kommunikasjon Engelsk kommunikasjon 2 Emne 00TE01A Realfag (10 fagskolepoeng) Læringsutbytte Tema Matematikk Fysikk Kunnskaper Kandidaten har kunnskap om sentrale matematiske verktøy/metoder for å løse matematikk- og fysikkutfordringer kjenner relevante matematiske begrep og notasjoner kjenner til komplekse tall vet hva derivasjon og integrasjon er og den praktiske tolkningen av dem kjenner SI-systemets oppbygging kjenner sammenhengen mellom kraft, energi, effekt og virkningsgrad kjenner sammenhengen mellom kraft, akselerasjon og bevegelse langs en rett linje kjenner sammenhengen mellom trykk, temperatur og volum kjenner til sentrale naturlover som Newtons lover, termofysikkens 1.lov og bevaring av energi vet hva ladning, strøm, spenning og motstand er. kjenner sammenhengen mellom elektrisitet og magnetisme Kandidaten kan bruke matematiske verktøy/metoder i løsning av matematikk- og fysikkutfordringer bruke trigonometri til å beregne lengder, vinkler og areal i vilkårlige trekanter, samt koble dette til polar framstilling av komplekse tall 6

7 omforme uttrykk, både symbolske og med tall, og løse likninger med reelle og komplekse tall, ulikheter og likningssystem av første og andre grad og enkle likninger med eksponential- og logaritmefunksjoner derivere og integrere polynomfunksjoner uten bruk av kalkulator behandle polynomfunksjoner og andre funksjoner som beskriver praktiske situasjoner i elkraft, spesielt sinus- og eksponensialfunksjonen, ved å fastsette nullpunkt, ekstremalpunkt, skjæringspunkt og bestemt integral, samt tolke den praktiske verdien av resultatene sjekke om enhetene stemmer i en utregning beregne resultantkrefter og likevekt i et enkelt system utføre beregninger på systemer i rettlinjet bevegelse med konstant akselerasjon gjøre beregninger med mekanisk energi gjøre beregninger med tilstandslikningen og oppdrift utføre kalorimetriske beregninger behandle innsamlede data, presentere disse, samt vurdere nøyaktighet og gyldighet av resultatene bruke formelsamlinger og tabeller på en hensiktsmessig måte løse problemer formulert som tekst knyttet til elkraft Kandidaten kan presentere problemløsningen på en oversiktlig og forståelig måte vurdere rimeligheten av resultater bruke realfag til å løse problemer knyttet til elkraft velge hensiktsmessig matematisk verktøy/metode til teknisk problem knyttet til elkraft Arbeidskrav: Minimum 5 prøver/innleveringer inkludert 2 større emneprøver + 1 labforsøk. Arbeidskrav Tema Prøver Presentasjon Emneprøve Matematikk Fysikk 7

8 LØM-emnet med lærebokreferanser Emne 00TX00A LØM 10 fagskolepoeng Læringsutbytte Kunnskaper Etter fullført utdanning skal studenten: ha kunnskap om bedriftsetablering Tema Markedsføringsledelse Økonomistyring Organisasjon og ledelse ha kunnskap om personers og bedrifters kjøpsatferd ha kunnskap om forretningsplanens innhold ha kunnskap om markedsplanens innhold ha kunnskap om organisasjons-, ledelses- og motivasjonsteorier ha kunnskap om bedriftens psykososiale arbeidsmiljø ha kunnskap om ulike bedriftskulturer ha kunnskap om relevante lover og forskrifter innen bransjen ha kunnskap om bedriftens ulike kostnader og inntekter ha kunnskap om ulike økonomiske planleggings- og styringsverktøy ha kunnskap om etiske og miljømessige problemstillinger innen bransjen ha kunnskaper om regnskapssystemets oppbygning Etter fullført utdanning skal studenten: kunne utarbeide en markedsplan kunne utføre personaladministrative oppgaver kunne innhente og formidle faglig informasjon kunne utarbeide resultat- og likviditetsbudsjetter samt foreta budsjettkontroll og avviksanalyse kunne utarbeide relevante kalkyler tilpasset aktuelle problemstillinger i små og mellomstore bedrifter kunne analysere et regnskap og utarbeide forslag til tiltak kunne bruke relevant verktøy i forbindelse med investerings-, produktvalg- og dekningspunktanalyser kunne ta lederansvar for grupper, prosjekter, avdelinger og bedrifter. kunne planlegge og gjennomføre organisasjonsutviklingstiltak Etter fullført utdanning skal studenten: kunne kartlegge bedriftens arbeidsbetingelser kunne anvende økonomisk-administrativt planleggings- og styringsverktøy samt anerkjent teori for å ivareta ledelsesfunksjoner i en organisasjon. kunne vise samfunnsansvar når det gjelder etiske, juridiske og miljømessige utfordringer innen bedriftsledelse 8

9 Arbeidskrav Nett 3 årig Tema Prøver Innlevering/ Presentasjon Emneprøve Markedsføringsledelse 1 Økonomistyring Organisasjon og ledelse 1 Arbeidskrav H 2 årig Tema Prøver Innlevering/ Presentasjon Emneprøve Markedsføringsledelse 1 Økonomistyring Organisasjon og ledelse 1 9

10 Grunnlagsemner (felles for alle fordypningene innen fagretningen) Emne 00TE00D Elektriske systemer (Omfang20 fp) Tema Elektroteknikk med laboratoriearbeid Måle teknikk med laboratoriearbeid Tegning, dokumentasjon og regelverk Læringsutbytte Kunnskap Studenten forstår grunnleggende lover og forstår virkemåte og oppbygging av relevante kretselementer og systemer. Studenten har innsikt i aktuelle beregningsmetoder for ulike kretselementer og systemer. Studenten har kunnskap i måle teknikk og i aktuelle målemetoder. Studentene har kunnskaper om krav til oppdatering og framstilling av dokumentasjon innen fagområdet elektro, samt kan forstå og bygge videre på dokumentasjon fra andre fagområder Studenten har oversikt over regelverk og forskrifter som er relevante for elektroteknisk arbeid. Studenten kan forklare begrepet EMC og betydningen for samspill mellom elektriske apparater. Studenten kan forklare hva som er karakteristisk for nettsystemene IT, TN og TT. Studenten har innsikt i de dokumentasjonsstandarder og -normer som til enhver tid er relevante for studentens fagretning Studenten har kunnskap om de vanligste forkortninger og symboler som er knyttet til dokumentasjonsformene P&ID, Cause & Effect og datablader Studenten har kunnskap om hvordan nummereringen av apparatur og utstyr gjøres i henhold til gjeldende industriell praksis. Studenten har kunnskap om sentrale måletekniske prinsipper og vet hvilke krav som stilles til målingen. Studenten kan oppdatere seg på nye måletekniske metoder og problemstillinger. Studenten har innsikt i kalibrering og hvilke krav som stilles til nøyaktighet ved en kalibrering. Studenten har kunnskap om Hook-Up diagram, og hvor/hvorfor disse brukes. Studenten skal kjenne til flere relevante tegne- og dokumentasjonsprogrammer som brukes i industrien, og vite hvilke program som er mest brukt til de forskjellige tegningog dokumenttypene. Studenten skal kjenne til hvordan man leser og forstår mekaniske tegninger Studenten har kunnskap om symboler og oppbygging av styre- og hovedstrømsskjema Studenten kan utføre målinger på elektriske kretselementer og systemer med relevant måleutstyr, og tolke måleresultatene riktig. Studenten kan beregne, simulere, koble opp og verifisere elektrotekniske kretser. Studentene kan fremstille og oppdatere tegninger og dokumentasjon innen eget fagområde. Studenten kan utarbeide planer og instrukser, samt bygge videre på dokumentasjon fra 10

11 andre fagområder. Studenten kan bruke relevante elektroniske tegneverktøy til framstilling og systematisering av dokumentasjon. Studentene har forståelse for begreper og beregningsmetoder i elektroteknikken. Studenten kan vurdere bruk av måleutstyr i forbindelse med målinger på ulike elektriske kretser. Dataprogrammer er brukt som hjelpemiddel for analyse av elektriske kretser. Studenten forstår fundamentale elektrotekniske lover. Studenten kan regne på elektrisk motstand i ledere. Studenten kan bruke metoder for analyse av elektriske kretser. Studenten kan beregne effektuttaket og energiforbruket i likestrøm kretser. Studenten kan utføre beregninger på serie- og parallellkoplinger av resistanser. Studenten kan gjøre rede for magnetiske feltbegreper og sammenhenger. Studenten kan beregne magnetisk flukstetthet og feltstyrke samt elektrisk induksjon. Studenten kan beregne induktans og inn- og utkoplingsforløp i induktive koplinger. Studenten kan gjøre rede for magnetiske felts miljøpåvirkning. Studenten kan gjøre rede for elektrostatiske feltbegreper og sammenhenger. Studenten kan beregne ladning og spenninger ved serie- og parallellkoplinger av kapasitanser. Studenten kan beregne kapasitans og inn- og utkoplingsforløp i kapasitive koplinger. Studenten kan gjøre rede for elektrostatiske felts miljøpåvirkning. Studenten kan gjøre beregninger på sinusformede strøm- og spenningsstørrelser. Studenten kan gjøre beregninger og målinger av faseforhold og impedans i RLC kretser. Studenten kan gjøre beregninger og måling av effektforhold i enfasekretser og trefasekretser. Studenten kan beregne resonansforhold i serie- og parallellkretser. Studenten kan utføre beregninger og målinger på trefasesystemer med symmetriske belastninger. Studenten kan gjøre rede for valg av måleprinsipper og vurdere om en måling er god. Studenten kan utføre kalibreringer av utstyr. Studenten har gjennom praktiske målinger, anvendt sine faglige kunnskaper og reflektert over gjennomføringen, skriftlig og muntlig. Studenten kan treffe begrunnende valg når det gjelder valg av måletekniske metoder. Studenten kan koble opp relevant måleteknisk utstyr(for sitt fagområde), feilsøke og teste dette. Studenten kan finne fram til relevant informasjon i manualer og relevant dokumentasjon i forbindelse med oppsett og installasjon av måleutstyr. Studenten kan anvende datablader til å differensiere og velge ut det utstyr som passer best til den enkelte situasjon. Studenten kan tegne opp blokkskjema over prosesser, datanettverk og reguleringssystemer, og kan bruke dette som et ledd i den øvrige dokumentasjonen i prosjektoppgaver. Studenten kan lese og produsere P&ID og Cause & Effect etter gjeldende tegneregler og normer. Studenten kan produsere Hook-Up diagrammer for oppkobling og montasje av relevant utstyr. Studenten kan anvende relevant dataverktøy for å fremstille dokumentasjon, og vurdere hvilket program som passer best til den enkelte dokumentasjonsformen. 11

12 Studentene kan tegne styre- og hovedstrømskjema etter gjeldende normer. Studenten kan bruke relevante elektroniske tegneverktøy til framstilling og systematisering av dokumentasjon Studenten har kompetanse til å vurdere, og bruke elektroteknisk utstyr. Studenten kan bruke sin kompetanse sammen med andre, også for videre læring innen elektrofaget. Studenten kan planlegge oppsett og testing av en måleteknisk arbeidsoppgave alene og i gruppe i tråd med de krav som stilles til prosessen. Studentene skal kunne fremstille og oppdatere tegninger og dokumentasjon innen eget fagområde. De skal ha oversikt over standarder og symboler innen forskjellige fagområder. Arbeidskrav 00TE00D Tema Emneprøver Laboratorieoppgaver Elektroteknikk med laboratoriearbeid(10fp) 4 6 Måle teknikk med laboratoriearbeid (5 fp) 2 4 Tegning, dokumentasjon og regelverk(5fp)

13 Emne 00TE00E Elektroniske systemer (Omfang 10 fp) Læringsutbytte Tema Elektroniske systemer med laboratoriearbeid Nettverkskommunikasjon med laboratoriearbeid Kunnskap Studenten forstår oppbygging og virkemåte til analoge og digitale systemer. Studenten forstår ulike metoder for elektronisk kommunikasjon og overføring av signaler mellom enheter. Studenten har kunnskap om kvalitetsvurdering av kommunikasjonsløsninger og dimensjonering av analoge og digitale systemer. Studentene har kunnskaper om komponenter og kretser basert på analog og digital teknikk i måle- og styresystemer. Studenten kan forklare bruken av forskjellige typer minnekretser. Studenten kan forklare oppbygningen av mikroprosessorbaserte systemer. Studenten kan forklare bruken av integrerte effektforsterkere. Studenten kan forklare prinsippene for forskjellige typer kraftforsyninger. Studenten kan forklare metoder som brukes til å redusere støy i kretsløsninger. Studenten har kunnskap om kommunikasjonsformer som feltbus, seriell kommunikasjon og TCP/IP, og hvordan disse anvendes i industrien. Studenten kan vurdere kommunikasjonsformer som feltbus, seriell kommunikasjon og TCP/IP opp mot hverandre i forhold til gjeldende normer og krav. Studenten har kunnskap om adressering, oppsett av aktuelle industrielle protokoller og dataoverføring. Studenten har kunnskap om hvilke kabler som benyttes innen feltbus- seriell- og TCP/IP kommunikasjon i relevant industri, og fordeler/ulemper ved disse. Studenten har kunnskap om oppbyggingen av datakommunikasjonssystemer. Studenten kan gjøre rede for de mest benyttede former for overføring av digitale signaler, og når de forskjellige metoder er hensiktsmessige å bruke. Studenten kan beregne, simulere, koble opp og utføre målinger med relevant måleutstyr på elektroniske systemer og tolke måleresultatene riktig. Studenten kan koble og tolke elektronisk kommunikasjon og overføring av signaler mellom enheter. Studenten kan verifisere beregninger og systemer med simuleringsverktøy og måletekniske øvinger. Studenten forstår virkemåten til logiske elementer. Studenten kan anvende Boolsk algebra som en metode for optimalisering av kretser. Studenten forstår bruken av integrerte digitale kretser. Studenten forstår virkemåten til sekvenskretser. Studenten kan gjøre rede for bruken av programmerbare logiske kretser. Studenten forstår bruken av mikrokontrollere i enkle måle- og styringssammenhenger. Studenten kan gjøre rede for bruken av datalogging og bruke logging i måleoppgaver. Studenten kan konfigurere mikroprosessorbasert måle- og styreutstyr. 13

14 Studenten forstår virkemåten til analoge komponenter. Studenten kan beregne, koble opp og bruke operasjonsforsterkere i analoge forsterkerkoblinger. Studenten kan analysere behov for kjøling av komponenter. Studenten kan gjøre rede for ulike prinsipper for A/D- og D/A-omforming. Studenten kan praktisk anvende ulike typer av aktuelle protokoller og treffe begrunnende valg av disse. Studenten kan koble opp ulike typer av grensesnitt og konfigurere forskjellige typer aktuelle styreprogrammer. Studenten kan sette opp et nettverk med multiple enheter, og begrunne valg av nettverksløsning og topologi. Studenten kan finne og henvise til informasjon og fagstofrelatert til de praktiske gjennomføringer som utføres. Studenten kan feilsøke, og har kjennskap til de sikkerhetskrav som er aktuelle til enhver tid. Kompetansen kan deles med medarbeidere og formidles til brukere av systemene. Kompetansen skal legge grunnlaget for videre læring og stimulere til nytenkning og kreativitet. Studenten kan differensiere mellom forskjellige typer kommunikasjon brukt i industrien, og kan vurdere disse opp mot hverandre. Studenten har grunnleggende kompetanse for å vurdere hvilke kommunikasjonsformer som skal brukes mot forskjellige applikasjoner og bruksområder. Studenten har kunnskaper om oppbyggingen av datakommunikasjonssystemer, som legger grunnlaget for videre læring, og stimulerer til nytenkning og kreativitet. Arbeidskrav 00TE00E Tema Emneprøver Laboratorieoppgaver Elektroniske systemer med laboratoriearbeid (6fp) 2 5 Nettverkskommunikasjon med laboratoriearbeid 2 4 (4fp) 14

15 Fordypningsemner Emne 00TE03F Installasjonssystemer og automatiserte anlegg (Omfang 18 fp) Læringsutbytte Tema Faglig ledelse (integrert) Elektriske anlegg og -utstyr Styrings- og reguleringssystemer Driftstilstands- og feiltilstandsanalyser Kunnskap Studenten har kunnskap: om lystekniske definisjoner, normer og standarder. om varmetekniske definisjoner, normer og standarder. om formler og systemer for automatiserte anlegg. om styring, regulering og kombinatoriske koplinger. om forskjeller og likheter mellom relestyring og programmerbar styring. om dokumentasjon av ulike typer styringer, og programmerbare styringer. om metoder for å løse regulerings-tekniske oppgaver. om praktisk arbeid i et elektro-laboratorium når det gjelder oppkoplinger av systemer og simulering. Studenten: kan anvende standarder, lover og forskrifter som regulerer anbudsforhold og kan utføre prosjektrelaterte kalkyler og beregne lønns og prisstigning. Samt navngi involverte parter i et prosjekt for å ivareta samarbeidet på en arbeidsplass på en tilfredsstillende måte. kan løse praktiske oppgaver og bruke matematiske / praktiske metoder for løsning av reguleringstekniske oppgaver, samt kan utføre målinger utføre elektrotekniske beregninger, ved normal drift og ved feil, som kvantitative og kvalitative mål for risikovurderinger og dimensjoneringer i et elektrisk system. kan utføre prosjektering, dimensjonering og kalkulasjon av installasjonssystemer og automatiserte anlegg og forestå utførelse og igangsetting av slike. Studenten kan utføre målinger og tolke resultater riktig for å finne feil og for å få oversikt over driftstilstander i elektriske systemer. Studenten kan utarbeide og lese ulike typer dokumentasjon. kan anvende kombinatoriske koplinger. kan anvende matematiske modeller og simuleringsmodeller for kretselementer og matematiske beregningsmetoder for å finne sammenhenger mellom systemtekniske kretselementer. kan kople opp kretser og systemer, og teste disse i laboratorieøvinger for å verifisere virkemåte. Studenten kan utføre målinger med relevant måleutstyr på elektroniske og elektriske kretser og systemer, og kan tolke måleresultatene. skal kunne utarbeide dokumentasjon for ulike typer styringer, samt kunne bruke programmerbare styringer for å løse praktiske oppgaver og bruke matematiske / praktiske metoder for løsning av reguleringstekniske oppgaver. 15

16 Studenten: skal tilegne seg arbeidsmåter og beregningsmetoder som gjør en i stand til å foreta gode vurderinger og valg ved prosjektering av elektriske anlegg. kan arbeide i team som har ansvar for flere fag, sikkerhet, kvalitet, økonomi og teknikk. kan ta ansvar for dokumentasjon av utførelse og kontroll av utførelse / dokumentasjon. kan skrive arbeidsavtaler og lede personer og enkelte lag på arbeidsplassen - engasjere og motivere. er i stand til å vurdere eget behov for utvikling av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. kan vurdere bruk av ulike energisystemer i et samfunnsmessig og fremtidsrettet perspektiv. har en helhetlig oversikt over elsikkerhet, konsekvenser ved prosjektering og arbeid med elektriske systemer. har oversikt over fordeler og ulemper ved bruk av automatiserte systemer industrielt og i bygninger. har kompetanse til å inneha rollen som faglig ansvarlig for elektriske systemer. kan videreformidle og utveksle teknisk informasjon med ulike aktører i arbeidslivet forøvrig. har tilegnet seg kompetanse for videre læring, utvikling og samarbeid. Arbeidskrav 00TE00F Tema Emneprøver Laboratorieoppgaver Elektriske anlegg og utstyr (5fp) 2 3 Styrings og reguleringssystemer (7 fp) 3 4 Dimensjonering måle teknikk og lab (3fp) 2 2 Driftstilstands og feil analyser (3 fp)

17 Emne 00TE03G Elektrisk kraftproduksjon og -distribusjon (Omfang 17 fp) Læringsutbytte Tema Faglig ledelse (integrert) Elektriske maskin- og omformere Synkron likestrøm - asynkronmaskiner Transformatoren og kraftelektronikk Produksjon distribusjon - kraftmarkedet Grunnleggende lab arbeid HMS IK KS Kunnskap Studenten har kunnskap om forhold og formler, virkemåte og oppbygging av kraftproduksjonsanlegg. Studenten har kunnskap om matematiske, elektriske og fysiske modeller som beslutningsgrunnlag for valg av anleggsdeler og distribusjonsmetoder. Studenten har kunnskap om oppbygging og virkemåte til hovedkomponenter i kraftforsyningen, fordelingsnett og tilhørende systemspenninger. Studenten har kunnskap om kraftbørsen, dens historie, oppbygging og regelverk.. Studenten har kunnskap om tariffer og tilhørende tarifferingsutstyr. Studenten har kunnskap om lover, forskrifter, og normer for HMS KS og IK. Studenten har kunnskap om de etiske, forskriftsmessige og økonomiske forutsetningene som gjelder for risikovurdering. Studenten har kunnskap om ulike typer elektriske maskiner og omformere. Studenten har kunnskap om ekvivalentskjema, målinger, driftstilstander, mulige feilsituasjoner og vedlikeholdsrutiner av ulike elektriske maskiner og omformere. Studenten har kunnskap om ulike målemetoder og virkemåten til måleutstyr som brukes i elektrisk kraftproduksjon og distribusjon. Studenten: behersker matematiske, elektriske og fysiske modeller og beregningsmetoder for ulike valg av anleggsdeler og distribusjons-metoder. kan redegjøre for ulike målemetoder og om virkemåten til måleutstyr som brukes i elektrisk kraftproduksjon og - distribusjon. kan beskrive oppbygging og styringsprinsipper ved bruk av programmerte enheter. kan beskrive hovedprinsipper for elektrisk kraftproduksjon fra ulike kilder, samt hovedprinsipper ved vannkraftproduksjon og ulike turbintyper. skal kjenne til og kunne anvende regler og standarder for produksjon og handel med energi. kan forklare sammenhengen mellom planlegging og beslutninger og hvordan dette kommuniseres. kan anvende matematiske modeller for beregninger av spenningsfall, effekttap, fasekompensering, beregne linjeprofiler, kortslutnings- og jordslutnings- strømmer, vern av og påkjenninger for dimensjonerende påvirkning på utstyr. kan anvende verktøy og metoder for planlegging av et prosjekts aktiviteter, ressurser, osv. har utøvende ferdigheter på et operasjonelt prosjekterings- og driftsnivå. kan utføre og vurdere målinger på elektriske maskiner, omformere og 17

18 distribusjonssystemer som grunnlag for å kunne rette feil og for å få oversikt over driftstilstander. kan utarbeide og lese ulike typer systemdokumentasjon, kan bruke relevant måleutstyr og vurdere måleresultater. skal kunne utføre en risikovurdering. Studenten: kan arbeide i team som har ansvar for flere fag, sikkerhet, kvalitet og økonomi. kan ta ansvar for dokumentasjon av utførelse og kontroll av utførelse / dokumentasjon. kan inngå arbeidsavtaler og lede personer, enkelte lag og hele arbeidsstyrken på arbeidsplassen - engasjere og motivere. kan vurdere eget behov for utvikling av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. har en helhetlig innsikt i samspillet mellom maskiner og omformere, samt koordineringen med andre komponenter i et elektrisk anlegg. kan se ulike former for kraftproduksjon og -distribusjon i et samfunnsmessig og fremtidsrettet perspektiv med hensyn til miljøforhold og energiøkonomisk bærekraft. kan videreformidle og utveksle teknisk informasjon med ulike aktører i arbeidslivet og i samfunnet forøvrig. Kompetansen danner grunnlag for videre læring, utvikling og samarbeid. Arbeidskrav 00TE03G Tema Emneprøver Innlevering / lab Elektriske maskiner og omformer (9fp) 4 6 Kraftmarkedet Produksjon Distribusjon (7fp) 3 4 Grunnleggende lab arbeid (1fp) 1 18

19 Spesialiseringsemne/valgbart emne Emne (lokal emnekode) Spesialiseringsemne/valgbart emne (Omfang 15 fp) Tema Installatørdrift Matematikk Labøvelser Læringsutbytte Installatørdrift Kunnskap Studenten: forstår overordnet lovgivning for elsikkerhet med risikovurdering i bransjen. har kunnskap om kvalifikasjonskrav for den som har det faglige ansvaret for arbeid knyttet til elektriske anlegg og utstyr gjennom «FEK: forskrift om elektroforetak mv.» har kunnskap om normgivende og utøvende kontrollorganer for elektrobransjen har inngående kjennskap til normert utførelse og dokumentasjon av elektriske anlegg. har kunnskap om oppbygging, drift og ledelse av installatørvirksomhet. har kunnskap om lover, forskrifter og andre regelverk som sikrer ansatte, oppdragsgivere, offentlige myndigheter, leverandører, eiere og andre sine rettigheter og økonomiske interesser med drift av virksomheten. har kunnskap om oppbygging og drift av installatørvirksomhet sine prosjekter / anlegg. har kunnskap om sikker kalkulasjon ut fra regnskap eller budsjett. Etablere elektroinstallatørvirksomhet, undervirksomhet eller avdeling. Ivareta økonomiske forpliktelser overfor oppdragsgiver, offentlige myndigheter, leverandører og eiere. Foreta risikovurdering for planlegging, utførsels, endring, reparasjon, drift, vedlikehold og kontroll av egne og andre sine elektriske anlegg. Foreta risikovurdering for egne ansatte og andre i bedriftens omgivelser. Gjennomføre tiltak som ivaretar sikkerhet mot strømgjennomgang Bedømme faremomenter ved drift og vedlikehold av elektriske anlegg. Utføre beregninger og vurderinger ut fra forskrifter og normer. Utvikle internkontrollsystemer som er tilpasset bedriftens organisasjon og størrelse. Utarbeide sluttdokumentasjon og FDV dokumentasjon for overleveringa av elektriske anlegg. Utarbeide prosjektkalkulasjon på bakgrunn av anbudsbeskrivelser. Bruke elektroniske kalkulasjonsmetoder og programvare som er utarbeidet for bransjen Utarbeide anbud og tilbud som en selvstendig entreprise eller som del av en totalentreprise. Organisere og styre mindre og større installasjonsprosjekter Utarbeide fremdriftsplaner og ressursplaner for prosjekt. Utarbeide næringsrelevante tekster innen teknikk, ledelse og økonomi. 19

20 Studenten: har kompetanse både på krav til person og de krav som stilles til foretaket i forbindelse med registrering i elvirksomhetsregisteret. har teoretisk kompetanse til å inneha rollen som faglig ansvarlig for arbeid knyttet til elektriske anlegg. Etter å ha opparbeidet relevant praksis vil studenten derfor tilfredsstille FEK 7 første ledd og kan gå opp til «elektroinstallatørprøven» etter FEK 7 andre ledd. kan ta ansvar for dokumentasjon og gjennomføring av: planlegging, prosjektering, oppbygging, drift og vedlikehold på andre sine elektriske anlegg. kan vurdere egent og andre sine behov for utvikling av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Det samme gjelder oppdatering på endringer i offentlige krav i aktuelle lover, forskrifter og normer for bransjen. har en helhetlig oversikt over el sikkerhetsmessige og funksjonsmessige konsekvenser ved planlegging, prosjektering og andre arbeider knyttet til elektriske anlegg og utstyr. har kunnskap til å bygge opp IK system i foretak og kunnskap til å vurdere andres systemer. har kunnskap om tekniske, økonomiske og juridiske spørsmål knyttet til å lede og drive foretak og prosjekter. kan arbeide i team med ansvar for flere fag, sikkerhet, kvalitet, økonomi og teknologi. kan bidra til å utvikle helhetlig planleggingskultur og teamcoaching, som analytisk tankegang og innovasjon. kan utarbeide arbeidsavtaler, lede personer, lag og hele arbeidsstyrken på arbeidsplassen - engasjere og motivere. kan videreformidle og utveksle teknisk informasjon med ulike aktører i arbeidslivet og i samfunnet forøvrig. Matem atikk Kunnskap Studenten Kjenner egenskaper til polynomfunksjoner Kjenner konseptet om grenseverdi Kjenner egenskaper til rasjonale, trigonometriske og eksponentialfunksjoner Kjenner til briggske og naturlige logaritmer Kjenner skrivemåtene til komplekse tall på rektangulær og polar form Studenten kan løse algebraiske, trigonometriske, eksponentielle og logaritmiske likninger drøfte polynom- og trigonometriske funksjoner karakterisere trigonometriske funksjoner (fastsette amplitude, periode, likevekt og fase) bestemme asymptoter for rasjonale funksjoner beskrive formen på grafen til eksponentialfunksjoner ut fra ulike grunntall og eksponenter bruke regler for logaritmer, eksponentsialfunksjoner og sammenhengen mellom dem. 20

21 derivere polynom-, trigonometriske-, eksponential- og logaritmefunksjoner bruke derivasjonsregler for sum, produkt, brøk og sammensatte funksjoner (kjerneregel) integrere polynom-, trigonometriske- og eksponentialfunksjoner. Både ubestemte og arealberegning ved bestemte integraler. løse separable differensiallikninger av 1. orden og enkle diff. likninger av 2.orden regne med komplekse tall på rektangulær og polar form bruke Eulers og demoivres formler bruke komplekse tall i elektroteknikk Studenten kan anvende de matematiske verktøyene inn mot linjespesifikke tema. Lab ø velser Kunnskap Studenten har forståelse for virkemåte, kobling av relevante kretselementer og systemer og kan utføre nødvendige målinger og øvelser med bakgrunn i teorien i emnet. har kunnskap i måle teknikk og i aktuelle målemetoder for enfase og trefase anlegg, og forståelse for energi og effekt målinger i elektriske anlegg. kan utføre oppkoblinger, målinger og rapporter i henhold til gjennomgått stoff i emnet. kan forklare, koble opp og sette opp en labrapport i henhold til spesifikasjoner. kan koble opp og forklare samspill mellom elektriske apparater i et distribusjonsnett. kan simulere og forklare samspill mellom elektriske apparater i et transmisjonsnett. kan simulere og forklare samspill mellom elektriske apparater i et kraftproduksjonsanlegg. har innsikt i de dokumentasjonsstandarder og -normer som til enhver tid er relevante. har kunnskap om hvordan nummereringen av apparatur og utstyr gjøres i henhold til gjeldende industriell praksis. har kunnskap om sentrale måletekniske prinsipper og vet hvilke krav som stilles til måling, kobling og kalibrering av labutstyr. kan oppdatere seg på nye måletekniske metoder og problemstillinger. har innsikt i kalibrering og krav som stilles til nøyaktighet ved en kalibrering. Studenten kan utføre målinger, beregninger og rapportere i forhold til relevant måleutstyr, og tolke måleresultatene riktig. kan beregne, simulere, koble opp og verifisere forhold i kraftnettet. kan fremstille og oppdatere tegninger og dokumentasjon innen eget fagområde. kan utarbeide planer og instrukser, samt bygge videre på dokumentasjon fra andre 21

22 fagområder. har forståelse for begreper og beregningsmetoder i elektroteknikken. kan vurdere bruk av måleutstyr i forbindelse med målinger i ulike kraftnett. forstår hvordan fundamentale elektrotekniske lover innvirker på oppsettet av labøvelser kan måle og evaluere elektrisk størrelser under labøvelsen. kan bruke måleresultater for analyse av kraftnettet. kan beregne effektuttaket og energiforbruk og tap i kraftnettet. kan utføre beregninger på reaktiv effekt og virkninger av dette i nettet i forhold til tap og andre konsekvenser i kraftnettte. kan beregne kapasitans/induktans i kraftnettet. kan verifisere utfordringer i kraftnettet med hensyn på driftsforstyrrelser som overharmoniske spenninger og strømmer. kan beregne og måle faseforhold og impedans i RLC kretser. kan koble opp, beregne og måle effektforhold i en fasekretser og trefasekretser. kan gjøre rede for valg av måleprinsipper og vurdere om en måling er god. kan utføre kalibreringer av utstyr. har gjennom praktiske lab øvelser, anvendt sine faglige kunnskaper og reflektert over gjennomføringen, skriftlig og muntlig. kan treffe begrunnende valg når det gjelder valg av måletekniske metoder og utstyr. kan koble opp relevant måleteknisk utstyr, feilsøke, teste og konkludere. Studenten har kompetanse til å vurdere, samt bruke elektroteknisk labutstyr. kan bruke sin kompetanse sammen med andre, også for videre læring innen elektrofaget. kan planlegge oppsett og testing av en måleteknisk arbeidsoppgave alene og i gruppe i tråd med de krav som stilles til prosessen. skal kunne fremstille og oppdatere tegninger og dokumentasjon innen eget fagområde. skal ha oversikt over standarder og symboler innen forskjellige fagområder. Arbeidskrav spesialisering / valgbart emne Tema Emneprøver Innlevering / lab Installatørdrift 3 4 Matematikk 2 3 Lab øvelser 00TE03G

23 9. Hovedprosjekt Emne 00TE03H Hovedprosjektet (Omfang 10 fp) Læringsutbytte Tema Fagspesifikt fra fordypningsemnene. 2 fp av kommunikasjon skal i tillegg integreres. Kunnskap Studenten kan, med basis i studiet, planlegge, gjennomføre og dokumentere et prosjekt i samarbeid med en oppdragsgiver og kjenner kontrakter og ledelsesutfordringene knyttet til en prosjektprosess. Studentene kan delta i teamarbeid, ta ansvar for egen læring, kommunisere og presentere prosjektarbeid. Studenten skal bruke prosjektarbeid som metode og kunne planlegge, delta, kommunisere og presentere resultatet. Studenten skal kunne gjennomføre et prosjekt på oppdrag fra bedrifter for å utvikle og dokumentere produkter, produksjonsprosesser eller tjenester. Studenten kan bruke erfaringer, kunnskaper, ferdigheter og holdninger i praktisk prosjektarbeid. Studenten kan, gjennom kreativitet og nytenkning, fordype seg i de aktuelle temaene som danner grunnlag for prosjektoppgaven og løse denne på en måte som reflekterer kunnskap om teknologi og faglig ledelse 23