Studieplan 2-årig teknisk fagskole

Transkript

1 Studieplan 2-årig teknisk fagskole Studieplan TF v063 pr 1. september.docx Side 1 av 116

2 Innhold 1 TEKNISK FAGSKOLEUTDANNING Innledning Om planen 4 2 OVERORDNET MÅL MED UTDANNINGENE 4 3 ORGANISERING AV STUDIENE Opptak Gjennomføring Oppbygning av utdanningene Undervisningsformer Studiemateriell og læremidler Arbeidskrav og vurdering Avslutning Avsluttende vurdering Eksamen 7 4 ELEKTRO Om fagretningen Elektro Om fordypning Elkraft Overordnet læringsutbytte for Elkraft Emneoversikt for Elkraft Emne 1 Realfaglig redskapsemne Emne 2 Yrkesrettet kommunikasjon Emne 3 LØM Emne 4 Elektriske systemer Emne 5 Elektroniske systemer Emne 6 Installasjonssystemer og automatiserte anlegg med faglig ledelse Emne 7 Energiprod., - distribusjon og forbruk med faglig ledelse Emne 8 Elektroniske kommunikasjonssystermer (EKOM) Emne 9 Hovedprosjekt Om fordypning Automatisering Overordnet læringsutbytte for Automatisering Emneoversikt for Automatisering Emne 1 Realfaglig redskapsemne Emne 2 Yrkesrettet kommunikasjon Emne 3 LØM Emne 4 Elektriske systemer Emne 5 Elektroniske systemer Emne 6 Energitekniske styringssystemer med faglig ledelse Emne 7 Reguleringstekniske systemer med faglig ledelse Emne 8 Elektroniske kommunikasjonssystermer (EKOM) Emne 9 Hovedprosjekt 32 5 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON (TIP) Om fagretningen Teknikk og industriell produksjon (TIP) Om fordypning Maskinteknikk Overordnet læringsutbytte for Maskinteknikk Emneoversikt for Maskinteknikk Emne 1 Realfaglig redskapsemne Emne 2 Yrkesrettet kommunikasjon Emne 3 LØM Emne 4 Prosjekt- og kvalitetsledelse Emne 5 Grunnleggende konstruksjon og dokumentasjon Emne 6 Materialkunnskap Emne 7 Energiteknikk med faglig ledelse Emne 8 Produktutvikling og konstruksjon med faglig ledelse Emne 9 Lokalt tilpasset emne Emne 10 Hovedprosjekt Om fordypning Mekatronikk Overordnet læringsutbytte for Mekatronikk Emneoversikt for Mekatronikk Emne 1 Realfaglig redskapsemne Emne 2 Yrkesrettet kommunikasjon Emne 3 LØM Emne 4 Prosjekt- og kvalitetsledelse (MAS/MEK) 54 Studieplan TF v063 pr 1. september.docx Side 2 av 116

3 5.3.7 Emne 5 Grunnleggende konstruksjon og dokumentasjon (MAS/MEK) Emne 6 Materialkunnskap (MAS/MEK) Emne 7 Energiteknikk med faglig ledelse Emne 8 Mekatronikkstyring og regulering med faglig ledelse Emne 9 Mekatronikkdesign og produksjon med faglig ledelse Emne 10 Lokalt tilpasset emne Emne 11 Hovedprosjekt 62 6 BYGG OG ANLEGG Om fagretning Bygg, Anlegg og KEM Om fordypning Bygg Overordnet læringsutbytte for Bygg Emneoversikt for Bygg Emne 1 Realfaglig redskapsemne Emne 2 Yrkesrettet kommunikasjon Emne 3 LØM Emne 4 Samordnet byggeprosess Emne 5 Byggesaken Emne 6 Konstruksjon bygg med faglig ledelse Emne 7 Drift/produksjon bygg med faglig ledelse Emne 8 Lokalt tilpasset emne Emne 9 Hovedprosjekt Om fordypning Anlegg Overordnet læringsutbytte for Anlegg Emneoversikt for Anlegg Emne 1 Realfaglig redskapsemne Emne 2 Yrkesrettet kommunikasjon Emne 3 LØM Emne 4 Samordnet byggeprosess Emne 5 Byggesaken Emne 6 Konstruksjon anlegg med faglig ledelse Emne 7 Anleggsdrift med faglig ledelse Emne 8 Lokalt tilpasset emne Emne 9 Hovedprosjekt 88 7 PROSESSTEKNIKK Om fagretning Kjemi Om fordypningen Prosessteknikk Overordnet læringsutbytte for Prosessteknikk Emneoversikt for Prosessteknikk Emne 1 Realfaglig redskapsemne Emne 2 Yrkesrettet kommunikasjon Emne 3 LØM Emne 4 Grunnleggende kjemi Emne 5 Generell kjemiprosess Emne 6 Kjemiteknisk prosess med faglig ledelse Emne 7 Teknisk systemforståelse Emne 8 Lokalt tilpasset emne Emne 9 Hovedprosjekt FELLESEMNER Emne 1 Realfaglig redskapsemne Emne 2 Yrkesrettet kommunikasjon Emne 3 LØM Hovedprosjekt Faglig ledelse VEDLEGG 114 Studieplan TF v063 pr 1. september.docx Side 3 av 116

4 1 Teknisk fagskoleutdanning 1.1 Innledning Fagskolen i Kristiansand tilbyr tekniske fagskoleutdanninger 1 innen fordypningene Bygg, Anlegg, Automatisering, Elkraft, Maskinteknikk, Mekatronikk og Prosessteknikk. Utdanningene bygger på nasjonale planer for 2-årige tekniske utdanninger utarbeidet av Nasjonalt utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF). I NUTF er både næringslivet og fylkeskommunene representert, for å sikre at de offentlige tekniske fagskolene tilbyr aktuelle utdanninger med omforent mål og overordnet læringsutbytte. Alle utdanningene er på nivå 5.2 (fagskole 2) i Nasjonalt kvalitetsrammeverk for livslang læring (NKR). 1.2 Om planen Denne studieplanen inneholder i kapittel 2 utdanningens overordnede læringsutbytte, i kapittel 3 organisering og indre sammenheng i utdanningene, herunder opptakskrav, omfang og forventet arbeidsmengde, oppbygning, undervisningsformer og læringsaktiviteter, arbeidskrav og vurderingsordning og litteraturliste/ læringsmidler. Kapittel 4 til 8 beskriver læringsutbytte for hver utdanning, fordypning og emne, med tilhørende informasjon om innhold, arbeidesformer og arbeidsomfang, arbeidskrav og vurdering. Studieplanen ligger til grunn for Arbeidsplan for hvert emne og tema som utarbeides av den enkelte lærer og viser mer detaljert gjennomføringen av undervisningen. 2 Overordnet mål med utdanningene Utdanningen skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. e skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Gjennom studiet skal studenten tilegne seg: Kunnskaper Med kunnskaper menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker. Ferdigheter Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative. Generell kompetanse Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng. 3 Organisering av studiene 3.1 Opptak Det generelle opptakskravet er fullført og bestått videregående opplæring med relevant fag/ svennebrev eller tilsvarende realkompetanse. Studenter søker opptak elektronisk på vigo.no innen 15. april hvert år. Oversikt over fag/ svennebrev som er relevant for opptak til hver enkelt utdanning finnes i vedlegg. Ved realkompetansevurdering gjøres denne i forhold til kompetansemål i relevante fagbrev. Detaljerte opptaksregler finnes i Skolereglementet. 2 1 Lov om fagskoleutdanning av Reglement på hjemmeside Studieplan TF v063 pr 1. september.docx Side 4 av 116

5 g 3.2 Gjennomføring Alle utdanningene har et omfang på 120 fagskolepoeng (fp) og gjennomføres på heltid over 2 år eller deltid over 4 år. For en heltidsstudent er normen for arbeid med studier timer pr år, som tilsvarer 27 timer pr fp. Detaljer om gjennomføring pr. emne er spesifisert for hver enkelt utdanning og fordypning. Det tilstrebes å gjøre forventet arbeidsmengde så jevn som mulig for hvert semester og studieår. Arbeid med studier inkluderer undervisnings- og veiledningstimer, tid til evaluering, ekskursjoner, øvingstid, relevant praksis og individuelt arbeid hjemme eller på skolen. Detaljer om omfang og forventet arbeidsmengde er beskrevet for hvert emne i hver enkelt utdanning. Skoleåret går over 38 uker, med oppstart medio august. Årsplan (skoleruta) viser dager med undervisning gjennom hele skoleåret. Heltidsstudentene går på skole hele uken, mens deltidsstudenter går på skolen 1 dag og 1 kveld i uken. Timeplaner finnes på fagskolens hjemmeside. 3) Oppbygning av utdanningene Alle de tekniske utdanningene består av følgende emner: Emner som er felles for alle utdanningene Utdanningsspesifikke emner Redskapsemner Ledelse, økonomistyring og markedsføringsledelse (LØM) Hovedprosjekt Grunnlagsemner, fordypningsemner og valgbare emner 20 fp 10 fp 10 fp 80 fp 120 fp Redskapsemner Emne 1 (matematikk og fysikk) og emne 2 (norsk og engelsk kommunikasjon) er redskapsemner som danner grunnlag for fagteknikerutdanningen og for livslang læring. Redskapsemnene brukes som støtte i utdanningen og anvendes i de øvrige emnene. Ledelse, økonomistyring og markedsføringsledelse (LØM) LØM-emnet gir studentene kompetanse på økonomiske og administrative fagområder, samt innen ledelse. LØM-emnet består av temaene: Markedsføringsledelse Organisasjon og ledelse Økonomistyring Det trekkes veksler på praktisk erfaring fra arbeidslivet, slik at teoretisk kunnskap i størst mulig grad yrkesrettes og integreres i opplæringen. Planen for LØM-emnet dekker Mesterbrevnemndas krav. Hovedprosjekt Hovedprosjektet er tverrfaglig og relevant i henhold til fordypningsfagene. Prosjektene er enten utarbeidet i samarbeid med det lokale næringslivet eller offentlig forvaltning, eller så er det ideer studenene ønsker å utrede nærmere.. Grunnlagsemner, fordypningsemner og valgbare emner Grunnlagsemner er betegnelsen på emner som er felles for flere fordypninger innen en fagretning. I grunnlagsemner der det er relevant, inngår praktisk laboratoriearbeid. Fordypningsemner er betegnelsen på emner som er spesifikke for den enkelte fordypning. I fordypningsemner der det er relevant, inngår praktisk laboratoriearbeid. Lokalt/valgbart emne skal bidra til faglig bredde eller oppfylle opptaksbetingelser for videreutdanning i inn- og utland og/eller bidra til faglig fordypning. (Ved maritim fagretning forekommer ikke valgbare emner) 3 Studieplan TF v063 pr 1. september.docx Side 5 av 116

6 3.2.2 Undervisningsformer Studieplan for tekniske linjer Fagskolen i Kristiansand Undervisningsformene er relevante og hensiktsmessige i forhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningene. I tillegg til faglig utvikling utvikle studentene evnen til selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og praktisk yrkesutøvelse. e utvikler også evne til etiske refleksjon, og å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektivog. e har praktisk erfaring innen egne fagområder, som gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Variasjon i valg av læringsmetoder bidrar til å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.. Prosjekt gir gode muligheter for åpne problemstillinger som utfordrer studentene til å søke gode, faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Samtidig får veiledning en naturlig plass i gjennomføringen av prosjektene. Andre læringsformer nyttes for å bygge opp under prosjektmetodikken som for eksempel: gruppearbeid med logg og refleksjon lærerstyrt undervisning med dialog forelesning veiledning samarbeidslæring problembasert læring dialogundervisning individuelle arbeidsoppgaver presentasjoner Gjennom pedagogisk ledelse motiveres studentene til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for egen læring og felles læringsmiljø Studiemateriell og læremidler Oversikt over nødvendig studiemateriell og læremidler finnes som vedlegg til studieplanen. Ytterligere detaljer omkring om gjennomføring finnes i lærerenes arbeidsplaner for hvert tema Arbeidskrav og vurdering Vurderingen skal fremme kontinuerlig læring og utvikling hos studentene, og med felles retningslinjer for vurdering sikres en nasjonal standard som gir studenten likeverdig og god behandling i vurderingsprosessen. Vurderingsformer i samsvar med utdanningens innhold og læringsutbyttebeskrivelser anvendes for å gi vurdering av studentens læringsutbytte. Mappemetodikk benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen, og som et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med. Detaljer omkring arbeidskrav og vurdering er beskrevet for hvert enkelt emne. Studieplan TF v063 pr 1. september.docx Side 6 av 116

7 3.3 Avslutning Avsluttende vurdering Det er sluttvurdering med karakter i alle emner. Faglærer foretar en helhetlig vurdering av studentenes tilegnede kompetansen sett i forhold til læringsutbyttebeskrivelse og oppfyllelse av arbeidskrav. Den avsluttende vurdering dokumenter studentens læringsutbytte. Benyttede vurderings-uttrykk er Bestått, Ikke bestått eller bokstavkarakterskala fra A til og med F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått. Emne er betegnelsen på minste enhet som vurderes med karakter. Til hvert emne utarbeides det arbeidskrav som utgjør en mappe. Arbeidskrav er et vilkår som beskriver det nødvendige omfang av prøver, oppgaver og innleveringer som kreves. Rett til å klage og å få begrunnelse gjelder for alle karakterer som er med på å bestemme endelig emne- og eksamenskarakter. Detaljerte regler om klage på vurdering finnes i Skolereglementet. Ved klage på enkeltvurderinger som gis underveis i studiet (prøver, oppgaver osv) gjelder klagefrist som ved sluttvurdering Eksamen Studenter som følger normal progresjon er automatisk meldt opp til eksamener som inngår i utdanningen, forutsetter bestått sluttvurdering i emnet. Studenter som ikke oppfyller kravene for å gå opp til eksamen, varsles før eksamen. Eksamen gjennomføres etter følgende plan: Det er obligatorisk muntlig eksamen i emnet hovedprosjekt. Det er obligatorisk eksamen i Organisasjon og ledelse, Økonomistyring og Markedsføringsledelse (LØM ; emne E3) Alle de offentlige tekniske fagskolene samarbeider om utarbeidelse av oppgaven. Eksamen består av en hjemmeeksamen og en 4 times skriftlig eksamen. Minimum ett annet utdanningsspesifikt emne trekkes til eksamen. (Emne 1 og emne 2 er unntatt trekking ). Eksamen gjennomføres tverrfaglig med en forberedelsedel og en skriftlig eksamen. Forberedelsedelen begynner minimum 48 timer før skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen er normalt på fem klokketimer. Detaljerte regler for eksamen finnes i Skolereglementet og i vedlegg. Hjelpemidler på eksamen ut over ordinære skrivesaker, beskrives under Vurdering for det enkelte emnet. Studieplan TF v063 pr 1. september.docx Side 7 av 116

8 4 Elektro Skolens utdanningstilbud innen fagretningen Elektro omfatter fordypningen Elkraft og fordypningen Automatisering. Fordypningen Elkraft tilbys som stedbundet hel- og deltidsstudie, mens fordypningen Automatisering tilbys kun som heltidsstudie. 4.1 Om fagretningen Elektro Fagretningen elektro blir stadig mer kompleks og avansert og stiller yrkesutøverne overfor store utfordringer. Kravene fra myndigheter har blitt skjerpet som en følge av utviklingen i elektrobransjen og mer internasjonal standardisering. Fagområdet omfatter arbeid i elektrobedrifter fra energiselskaper, installasjonsvirksomheter og elektronikkproduksjon til bedrifter der elektro inngår som del i en industriell prosess. Dette innbefatter også EKOM-nett og EKOM-tjenester. må kunne orientere seg i en tverrfaglig hverdag, samtidig utøve og tilegne seg avansert kompetanse på eget fagfelt. Utdanningen skal stimulere studentens lederferdigheter med vekt på atferd og holdninger og være med på å gi studenten gode ferdigheter til å kommunisere med medarbeidere, og bli fortrolig med bruk av digitale verktøy til dette. Studieplan TF v063 pr 1. september.docx Side 8 av 116

9 4.2 Om fordypning Elkraft Studieplan for tekniske linjer Fagskolen i Kristiansand Elkraft er et vidt fagområde som omfatter alt fra produksjon og fordeling til forbruk av elektrisk energi. Fagområdet består av emner som for eksempel produksjon, overføring, lysanlegg, varmeanlegg, enøk, linjebygging, dimensjonering av elektriske installasjoner og maskiner, styringsteknikk og overvåkning. En yrkesutøver innen elkraft må både ha solid praksis og oppdaterte teoretiske kunnskaper som bygger videre på denne praksisen. Kunnskap om alternative energikilder og energibærere er også viktig. Arbeidsmarkedet krever kunnskapsrike og reflekterte medarbeidere for å kunne løse oppgaver innenfor en teknologi som er fremtidsorientert og i stadig utvikling. En ferdig student vil kunne virke som leder og faglig ansvarlig i ulike arbeidssituasjoner og tilfredsstille nødvendig teoretiske kompetanse i forhold til krav som stilles i Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Utdanningen tilfredstiller minimumsnivå i henhold til denne forskrift for å kunne avlegge kvalifiserende prøve og kunne forestå elektriske installasjoner. Opplæringen gir et fundament for å forstå de forhold som må vurderes av faglige ansvarlige, med vekt på vurderinger av teknisk/økonomiske valg, ledelse og HMS. EKOM-emnet er en sentral spesialisering i fordypningen. Studieplan TF v063 pr 1. september.docx Side 9 av 116

10 4.2.1 Overordnet læringsutbytte for Elkraft Kunnskaper har kunnskap om elektrotekniske begreper, teorier, beregningsmodeller, komponenter, prosesser og verktøy som benyttes innen elkraftsystemer har kunnskap om måle-, analyse- og beregningsverktøy for elektriske systemer og elektroniske kommunikasjonssystemer har kunnskap om energieffektiviseringstiltak har kunnskap om drift og vedlikehold av elektriske anlegg har kunnskap om økonomistyring, organisasjon, HR-funksjon og ledelse samt markedsføringsledelse har kunnskap om entrepriseformer, kontraktstandarder samt innkjøpsordninger har kunnskap om prosjekt- og kvalitetsstyring har kunnskap om risikovurdering i alle faser av kundeoppdrag og prosjekter har kunnskap om generelle prinsipper innen logistikk og produksjonsflyt knyttet opp mot bygging av elektriske anlegg i bygge- og anleggsprosjekter kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende elektrotekniske forskrifter, normer, lover, forskrifter og krav med fokus på elsikkerhet og personsikkerhet som gjelder for elektrotekniske systemer har kunnskap om ulike virksomheter og aktører innen elkraftsystemer og kjennskap til yrkesfeltet kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innenfor elkraftsystemer gjennom faglitteratur og relevante fora innenfor bransjen kan holde seg faglige oppdatert, omstille seg og heve sin kompetanse i takt med den teknologiske utvikling kjenner til elkraftbransjens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet lokalt, nasjonalt, internasjonalt innen kraftproduksjon, distribusjon og elektrisk installasjon har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen elkraftsystemer Ferdigheter kan gjøre rede for sine faglige valg i planlegging, prosjektering og verifisering av elektrotekniske anlegg ved hjelp av lov- og forskriftskrav, elektrotekniske beregninger, relevante instrumenter og programvare kan gjøre rede for valg av vedlikeholdsstrategi kan gjøre rede for valg av metoder og prinsipper innen prosjektplanlegging, prosjektstyring, logistikk og produksjonsflyt og sette dette i sammenheng med elektriske anlegg i bygge- og anleggsvirksomhet kan utarbeide og drifte kvalitetssikrings- og internkontrollsystemer tilpasset bedriftens/prosjektets størrelse og behov kan praktisere god ledelse kan reflektere over egen faglige utøvelse innen elkraftsystemer og justere disse ved behov kan finne og henvise til informasjon og fagstoff knyttet til elkraftsystemer og vurdere relevansen for elektrofaglige problemstillinger kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger innenfor elkraftsystemer og behov for iverksetting av tiltak kan vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg Generell kompetanse kan utføre risikovurdering og kvalitetssikring og internkontroll for å ivareta krav til sikkerhet og kvalitet kan planlegge, prosjektere og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter innen elkraftsystemer alene og som deltaker eller leder i gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer for miljø og kvalitet som gjelder nasjonalt og internasjonalt kan utføre arbeid etter bedriftens og/eller oppdragsgivers spesifikasjoner og behov Studieplan TF v063 pr 1. september.docx Side 10 av 116

11 kan bygge relasjoner med fagfeller innen elkraft - og elektronikksystemer og på tvers av fag som, bygg og anlegg og andre tekniske fag, samt med eksterne målgrupper som kunder, entreprenører, myndigheter og kommunale instanser ved å opprette og utvikle team og nettverk kan utveksle synspunkter på elektrofaglige problemstillinger med andre med bakgrunn innen elektrofaget og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen elkraftsystemer som kan føre til kvalitetsheving, nyskapning og innovasjon Emneoversikt for Elkraft Elkraft er fordypninger innen fagretningen Elektro.. Emnekode Emnenavn Omfang E1 00TE03A Realfaglige redskap 10 fp E2 00TE03B Yrkesrettet kommunikasjon 10 fp (hvorav 2 fp i hovedprosjektet) E3 00TX00A LØM 10 fp E4 00TE00D Elektriske systemer 20 fp E5 00TE00E Elektroniske systemer 10 fp E6 00TE03F Installasjonssystemer og automatiserte anlegg med faglig ledelse E7 00TE03G Energiproduksjon, -distribusjon og -forbruk med faglig ledelse. 18 fp 17 fp E8 45TE03H EKOM 15 fp E9 00TE03I Hovedprosjekt 10 fp (+ 2 fp kommunikasjon) 120 fp Progresjon Fordypningens progresjon følger ikke fullt ut progresjon i nasjonale planer. Hoveddelen av emne 2 Kommunikasjon underviseres år 2, for å øke sammenhengen til Hovedprosjekt. Enkelte temaer innen utdanningsspesifikke emner påbegynnes år 1. Heltidsstudie: Emne E1, E3, E4, E5 gjennomføres år 1. Emne E2 og E6 påbegynnes år 1 og avsluttes år 2. Emne E7, E8 og E9 gjennomføres år 2. Deltidsstudie: Emne E1 og E4 gjennomføres år 1. Emne E2 påbegynnes år 1 og avsluttes år 3. Emne E3 og E5 gjennomføres år 2. Emne E6 påbegynnes år 2 og avsluttes år 3. Emne E7 påbegynnes år 3 og avsluttes år 4. Emne E8 gjennomføres år Emne 1 Realfaglig redskapsemne Se kapittel 8.1 Studieplan TF v063 pr 1. september.docx Side 11 av 116

12 4.2.4 Emne 2 Yrkesrettet kommunikasjon Se kapittel Emne 3 LØM Se kapittel 8.3 Studieplan TF v063 pr 1. september.docx Side 12 av 116

13 4.2.6 Emne 4 Elektriske systemer Studieplan for tekniske linjer Fagskolen i Kristiansand Emne 00TE00D Elektriske systemer (20 fp) Læringsutbytte Tema Kretsteknikk i like- og vekselstrømskretser Magnetisme og statisk elektrisitet Måleteknikk og laboratoriearbeid Tegne- og simuleringsverktøy Dokumentasjon og regelverk Kunnskaper har kunnskap om grunnleggende elektrotekniske lover og formler og forstår virkemåte og oppbygging av elektriske kretselementer og systemer har kunnskap om DC-kretser og AC-kretser som inneholder resistanser, kapasitanser og induktanser, strømkilder og spenningskilder har kunnskap om aktuelle matematiske modeller, beregningsmetoder og nettverksteoremer for ulike elektriske kretselementer har kunnskap om elektrisk og industriell måleteknikk og bruk av relevant måleverktøy har kunnskaper om krav til framstilling og oppdatering av dokumentasjon innen fagområdet elektro, samt kan forstå dokumentasjon fra andre tekniske fagområder har kunnskap om regelverk som omhandler elsikkerhet kan vurdere om dokumentasjon er i forhold til gjeldende normer og bransjestandarder for elektroteknisk arbeid Ferdigheter kan gjøre rede for strømmer, spenninger og effekter i sammensatte parallelle og seriekoblede elektriske DC-kretser og AC-kretser som inneholder resistanser, kapasitanser og induktanser, strømkilder og spenningskilder kan gjøre rede for valg av simuleringsverktøy for beregning av strømmer og spenninger i elektriske kretser kan gjøre rede for målinger på elektriske kretselementer og systemer med relevant måleutstyr, og vurdere måleresultatene kan gjøre rede for valg av dokumentasjon innen fagområdet elektro, samt forstå dokumentasjon fra andre tekniske fagområder kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning kan finne og henvise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak Generell kompetanse kan planlegge og gjennomføre arbeid i forbindelse med elektriske systemer alene og som deltaker i gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer kan planlegge, gjennomføre og dokumentere elektrotekniske laboratorieøvinger alene og som deltaker i gruppe og i tråd med krav og retningslinjer kan utarbeide planer og instrukser innen fagområde elektriske systemer etter målgruppers behov kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innen elektrofaget og delta i diskusjoner om utvikling av god elsikkerhetspraksis kan bidra til faglig utvikling ved å følge med på ny teknologi innen elektroteknikk som kan føre til kvalitetsheving, nyskapning og innovasjon Studieplan TF v063 pr 1. september.docx Side 13 av 116

14 Innhold E4 Kretsteknikk i like- og vekselstrømskretser Magnetisme og statisk elektrisitet Måleteknikk og laboratoriearbeid Tegne- og simuleringsverktøy. Dokumentasjon og regelverk Ohms lov, seriekretser og parallellkretser, elektrisk effekt og energi, likestrøm og vekselstrøm, vektordiagram, ohmske, kapasitive og induktive kretser, trefasede vekselstrømskretser Serie og parallellkopling av kondensatorer, inn- og utkopling av kondensatorer, magnetiske krefter, induksjon, inn- og utkopling av spoler. Koble opp og måle på elektriske kretser, skrive rapport Dokumentasjonstekniske standarder og sporing/referansesystemer, dokumentasjonsverktøy, tegning Arbeidsformer og arbeidsomfang Undervisning Oppgave- Selvstudium Sum løsning 172 t 50 t 318 t 540 t Arbeidskrav Tema Prøver Innlevering / lab. Annet Kretsteknikk i like- og vekselstrømskretser 4 1) Magnetisme og statisk 1) elektrisitet 1 Måleteknikk og laboratoriearbeid 1) 1 Tegne- og simuleringsverktøy. 2 1 Dokumentasjon og regelverk 1 1) Det kan også inngå fagstoff fra temaene Magnetisme og statisk elektrisitet og Måleteknikk og laboratoriearbeid på prøvene i Kretsteknikk i like og vekselstrømkretser. Vurdering Vurdering underveis Sluttvurdering Eksamen Hjelpemidler på eksamen Se Arbeidsplaner for tema. Det settes en sluttkarakter i emnet. Emnet kan trekkes ut til skriftlig eksamen Formelsamling som deles ut på eksamen. Studieplan TF v063 pr 1. september.docx Side 14 av 116

15 4.2.7 Emne 5 Elektroniske systemer Emne 00TE00E Elektroniske systemer (10 fp) Læringsutbytte Kunnskaper Tema Analog- og digitalteknikk Mikrokontrollteknikk Elektronisk kommunikasjon Elektronisk måleteknikk og laboratoriearbeid har kunnskap om oppbygging og virkemåte til digitale og analoge systemer har kunnskap om ulike metoder for elektronisk kommunikasjon og overføring av signaler mellom enheter har kunnskap om kvalitetsvurdering av kommunikasjonsløsninger og dimensjonering av analoge og digitale systemer har kunnskap om begreper og definisjoner innen datanettverk og nettverksstrukturer har kunnskap om fiberteori og forskjellig typer kabler og kablingssystemer har kunnskap om aktuelle bussystemer som industrien benytter har kunnskap om forskjellige typer kraftforsyninger har kunnskap om mikrokontrollerkretser og bruken av disse kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende normer og krav har kjennskap til yrkesfeltet elektroniske systemer kan oppdatere son yrkesfaglige kunnskap innen elektroniske systemer har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen elektroniske systemer Ferdigheter kan gjøre rede for valg av komponenter til digitale og analoge systemer kan gjøre rede for valg av tester tatt på enkle elektroniske systemer i laboratorieøvinger for å verifisere virkemåte kan gjøre rede for valg av elektroniske tegneverktøy til framstilling og systematisering av dokumentasjon kan gjøre rede for valg av komponenter og utstyr ut i fra datablader og teknisk dokumentasjon og ta hensyn til støypåvirkning og temperaturendringer kan reflektere over resultat fra målinger med relevant måleutstyr på elektroniske systemer og justere disse under veiledning kan finne og henvise til informasjon, datablader og fagstoff innen elektronikk og vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak Generell kompetanse kan planlegge, gjennomføre og dokumentere laboratorieøvinger med elektronikkomponenter alene og som deltaker i gruppe og i tråd med krav og retningslinjer kan utføre arbeidet etter kundens behov kan bygge relasjoner med fagfeller innen elektroniske systemer og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper kan utveksle synspunkter med andre innen elektrofaget med medarbeidere og formidle sin kompetanse til brukere av systemene kan bidra til organisasjonsutvikling Studieplan TF v063 pr 1. september.docx Side 15 av 116

16 Innhold E5 for ELEKTRO Analog- og digitalteknikk Mikrokontrollteknikk Elektronisk kommunikasjon Elektronisk måleteknikk og laboratoriearbeid Logisk styring, sekvensstyring og programmering, høyimpedans signaler Mikrokontroller teknikk, normer og krav for sikker styring, sikkerhetskomponenter Standarder innen kabel typer, signaltyper, interferens og beregninger Standard for dokumentering og kontrollflater, standarder for regulering, sensorer og måletekniske komponenter, signalberegning for regulering og kalibrering Arbeidsformer og arbeidsomfang Undervisning Oppgave- Selvstudium Sum løsning 140 t 25 t 105 t 270 t Arbeidskrav Tema Prøver Innlevering / lab. Annet Analog- og digitalteknikk 1 1 Mikrokontrollteknikk 1 1 Elektronisk kommunikasjon 1 Elektronisk måleteknikk og laboratoriearbeid 2 1 Vurdering Vurdering underveis Sluttvurdering Eksamen Hjelpemidler på eksamen Se Arbeidsplaner for tema. Det settes en sluttkarakter i emnet. Emnet kan trekkes ut til skriftlig eksamen Aktuelle formler medfølger eksamensoppgave Studieplan TF v063 pr 1. september.docx Side 16 av 116

17 4.2.8 Emne 6 Installasjonssystemer og automatiserte anlegg med faglig ledelse Emne 00TE03F Installasjonssystemer og automatiserte anlegg med faglig ledelse (18 fp) Læringsutbytte Tema Faglig ledelse (integrert) Elektriske anlegg og -utstyr Styrings- og reguleringssystemer Dimensjonering og måleteknikk Driftstilstands- og feiltilstandsanalyser Dokumentasjon Kunnskap har kunnskap om risikovurdering, planlegging og prosjektering av elektriske lavspentanlegg har kunnskap om HMS og IK systemer i en installasjonsbedrift har kunnskap om regelverk, normer, bransjestandarder og forskrifter som er relevante for elektriske installasjoner og automatiserte anlegg har kunnskap om kalkulasjon og kostnader i forbindelse med elektriske installasjoner og automatiserte anlegg har kunnskap om ulike målemetoder og om virkemåten til måleutstyr som brukes i elektriske installasjoner og automatiserte anlegg har kunnskaper om krav til framstilling og oppdatering av dokumentasjon innen fagområdene elektriske installasjoner og automatiske anlegg, samt kan forstå dokumentasjon fra andre tekniske fagområder har kunnskap om reguleringsprinsipper og programmering av styresystemer for automatiserte anlegg kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende normer og krav har kjennskap til yrkesfeltet installasjonssystemer og automatiserte anlegg kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innen installasjonssystemer og automatiserte anlegg har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen installasjonssystemer og automatiserte anlegg Ferdigheter kan gjøre rede for valg av verktøy og metoder for å gjennomføre risikovurdering, planlegging og prosjektering kan gjøre rede for valg av verktøy og metoder for planlegging og beregning for reguleringssystemer i automatiserte anlegg kan gjøre rede for bruk av elektroniske prosjekteringsverktøy og anbudsverktøy for beregninger av elektriske installasjoner kan gjøre rede for valg av elektroniske verktøy for fremstilling og systematisering av dokumentasjon kan finne og henvise til informasjon, datablader og fagstoff innen elektronikk og vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling innen elektriske installasjoner og automatiserte anlegg kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak Generell kompetanse kan planlegge, prosjektere og dokumentere elektriske installasjoner og automatiserte anlegg i avgrensede prosjekter, alene eller som deltaker i gruppe kan utføre arbeidet på elektriske installasjoner og automatiserte anlegg etter kundens behov Studieplan TF v063 pr 1. september.docx Side 17 av 116

18 kan bygge relasjoner med fagfeller innen elektriske installasjoner og automatiserte anlegg og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper kan utveksle synspunkter med medarbeidere som arbeider med elektriske installasjoner og automatiserte anlegg og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis kan bidra til organisasjonsutvikling Studieplan TF v063 pr 1. september.docx Side 18 av 116

19 Innhold E6 for ELK Elektriske anlegg og - utstyr Styrings- og regulerings-systemer Dimensjonering og måleteknikk Driftstilstands- og feiltilstandsanalyser Dokumentasjon Nettsystemer ; kabel, sikringer, omgivelser Begreper og definisjoner, teknisk dokumentasjon, maskinforskriften, PLSprogram design/utvikling og implementering. Reguleringstekniske begreper / prinsipper / analyser. Belastningsberegninger. Lys og varme. Bruk av FEBDOK for dimensjonering og dokumentasjon av installasjoner. Bruk av Optiwin (Lysberegninger) Jordfeil, temperatur Elektromagnetisk forstyrrelse (EMC) Dokumentasjon av at installasjoner er i henhold til gjeldende forskrifter. Jfr DSB ; risikovurdering, kursfortegnelser, sluttkontroll, utstyrsdokumentasjon, samsvarerklæring Arbeidsformer og arbeidsomfang Undervisning Oppgave- Selvstudium Sum løsning 219 t 48 t 219 t 486 t Arbeidskrav Tema Prøver Innlevering / lab. Annet Elektriske anlegg og utstyr 2 2 Styrings- og reguleringssystemer Dimensjonering og måleteknikk Driftstilstands- og feiltilstandsanalyser Dokumentasjon 3 4 lab.øvinger Vurdering Vurdering underveis Sluttvurdering Eksamen Hjelpemidler på eksamen Se Arbeidsplaner for tema. Det settes en sluttkarakter i emnet. Emnet kan trekkes ut til skriftlig eksamen NEK400 Studieplan TF v063 pr 1. september.docx Side 19 av 116

20 4.2.9 Emne 7 Energiprod., - distribusjon og forbruk med faglig ledelse Emne 00TE03G Energiproduksjon, -distribusjon og -forbruk med faglig ledelse (17 fp) Læringsutbytte Tema Faglig ledelse (integrert) Elektriske maskin- og omformere Elektriske overføringsanlegg og -utstyr Styrings- og reguleringssystemer Dimensjonering og måleteknikk Driftsanalyser og feildiagnostikk Dokumentasjon Kunnskaper har kunnskap om kraftsystemets oppbygging, systemkomponenter og regelverk som regulerer energiproduksjon, -distribusjon og handel med elektrisk energi har kunnskap om driftstilstander, feilsituasjoner og vedlikehold som er relevante for aktuelle forsyningsanlegg og elektriske maskiner og omformerne har kunnskap om målemetoder, styring, regulering og aktuelle vern i elektrisk energiproduksjon og -distribusjon har kunnskap om risikovurdering, planlegging, prosjektering og drift av enkle elektriske forsyningsanlegg har kunnskap om oppbygging og virkemåte til aktuelle elektriske maskiner og omformere kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende normer og krav har kjennskap til yrkesfeltet elektrisk kraftproduksjon og -distribusjon kan oppdatere son yrkesfaglige kunnskap innen elektrisk kraftproduksjon og distribusjon kjenner til elkraftbransjens historie og utvikling har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen elektrisk kraftproduksjon og -distribusjon Ferdigheter kan gjøre rede for valg av aktuelle elektriske maskiner og omformere kan gjøre rede for valg av måleutstyr til å utføre og vurdere målinger på elektriske maskiner og omformere for å kartlegge aktuelle karakteristikker, og for å avdekke normale og unormale driftstilstander kan gjøre rede for sine valg i prosjektering av enkle elektriske forsyningsanlegg kan reflektere over egen faglig utøvelse innen elektrisk kraftproduksjon og distribusjon og justere denne under veiledning kan finne, lese og utarbeide relevant systemdokumentasjon for elektriske forsyningsanlegg og elektriske maskiner og omformere og vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling kan kartlegge en situasjon innen elektrisk kraftproduksjon og distribusjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak Generell kompetanse kan prosjektere, sette i drift, vedlikeholde og avvikle enkle elektrotekniske forsyningsanlegg, alene eller som deltaker i gruppe i tråd med etiske krav og retningslinjer med tanke på miljø og energiøkonomisk bærekraft kan planlegge og gjennomføre energidistribusjonssystemer som leder eller deltaker i gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer i et samfunnsmessig og fremtidsrettet perspektiv kan utføre arbeidet etter samfunnets krav og kundens behov kan bygge relasjoner med fagfeller innen elektrisk kraftproduksjon og distribusjon og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper kan utveksle teknisk informasjon med ulike aktører i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis kan bidra til organisasjonsutvikling Studieplan TF v063 pr 1. september.docx Side 20 av 116

21 Innhold E7 for ELK Elektriske maskin- og omformere Elektriske overføringsanlegg og -utstyr Styrings- og reguleringssystemer Dimensjonering og måleteknikk Driftsanalyser og feildiagnostikk Dokumentasjon Transformatorer, synkrone og askynkrone maskiner, likestrømsmaskiner. Prosjektering og bygging av overføringsanlegg. Valg av maeriell og utstyr. Ledelse av prosjektering, bygging og drift av overføringsanlegg. Koplingselementer, styrte likerettere, kraftomformere, frekvensomformere Laste og kortslutningsberegninger Beregne økonomiske tverrsnitt. Feilsøking Beregninger og diagramforståelse Arbeidsformer og arbeidsomfang Undervisning Oppgave- Selvstudium Sum løsning 218 t 45 t 196 t 459 t Arbeidskrav Tema Prøver Innlevering / lab. Annet Elektriske maskin- og omformere 2 4 Elektriske overføringsanlegg og -utstyr 1 2 Styrings- og reguleringssystemer 1 1) 1 Dimensjonering og måleteknikk 1 1 Driftsanalyser og feildiagnostikk 1 1 Dokumentasjon 2) 1) Sammen med temaet Elektriske maskiner og omformere. 2) Innleveringer i temaet Dokumentasjon inkluderes i de andre temaene i emnet. Vurdering Vurdering underveis Sluttvurdering Eksamen Hjelpemidler på eksamen Se Arbeidsplaner for tema. Det settes en sluttkarakter i emnet. Emnet kan trekkes ut til skriftlig eksamen Teknisk formelsamling. Lærebøker i Energiproduksjon og distribusjon Studieplan TF v063 pr 1. september.docx Side 21 av 116

22 Emne 8 Elektroniske kommunikasjonssystermer (EKOM) Emne 00TE00A Elektroniske kommunikasjonssystemer (Ekom) med faglig ledelse. (15 fp) Læringsutbytte Tema Faglig ledelse (integrert) Normer og forskrifter Oppbygging og anvendelse av utstyr. EL-sikkerhet / EMC Infrastruktur Kundenett HMS Kunnskap har kunnskap om oppbygging og virkemåte for analoge og digitale elektroniske kommunikasjonsnett (EKOM) på ulike plattformer har kunnskap om transmisjonslinjer, infrastruktur og teknologi som gjelder ekom-nett har kunnskap om relevante HMS- og EMC-krav og el-sikkerhet kan vurdere eget arbeid i forhold til ekomloven, forskrifter om elektroniske kommunikasjonsnett, standarder og normer og vet hvilke reguleringer som gjelder kan vurdere alle aspekter ved installasjon og innmåling i forhold til gjeldende normer og krav for sikkerhet og kvalitet har bransjekunnskap og kjenner til ekom fagområde kan oppdatere sin kunnskap og kjenner til den teknologiske utviklingen innen ekom kjenner til ekoms utvikling og plass i samfunnet i dag har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen ekom Ferdigheter kan gjøre rede for sine valg av komponenter og utstyr ut i fra datablader og teknisk dokumentasjon og ta hensyn til støypåvirkning og EMC kan gjøre rede for valg av programvare og verktøy for beregning, planlegging, kvalitetskontroll og dokumentasjon av ekom-nett kan gjøre rede for bruk av test- og måleinstrumenter og kan vurdere resultatet av målinger, tester og analyser kan reflektere over egen faglig utøvelse ved å måle, teste og analysere elektroniske kommunikasjonssystemer og tolke resultater og justere under veiledning kan finne og henvise til informasjon, som datablader og fagstoff innen ekom og vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling kan kartlegge en situasjon innen ekom og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak Generell kompetanse kan planlegge, prosjektere og velge riktig materiell for å bygge og drifte EKOM-nett alene og som deltaker i gruppe og i tråd med etiske krav og gjeldende regelverk kan utføre arbeidet etter kundens spesifikasjoner, leverandørers og spesialisters behov og krav kan bygge relasjoner med fagfeller innen ekom og på tvers av fag, samt eksterne målgrupper som leverandører og spesialister for erfaringsutveksling og drøfting av løsninger kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innen ekom og delta i diskusjoner om utvikling av nye løsninger, effektivt vedlikehold og god praksis kan bidra til å utvikle en sunn bedriftskultur basert på de verdier som samfunnet ønsker og som vil gi bedriften et godt omdømme Studieplan TF v063 pr 1. september.docx Side 22 av 116

23 Innhold E8 for Elkraft / Automatisering Normer og forskrifter Ekom-, elsikkerhets- og autorisasjonsforskriften, NEK 700 Oppbygging og anvendelse av utstyr Nettverksutstyr, Kabel-TV utstyr, kabler, antenner, signaler, måleteknikk EL-sikkerhet / EMC Utjevningsforbindelser, galvanisk skille, skjerming Infrastruktur Nettyper, kablingsstruktur Kundenett Planlegging, prosjektering, dimensjonering HMS Sikkerhetstiltak og -utstyr Arbeidsformer og arbeidsomfang Undervisning Oppgave- Selvstudium Sum løsning 125 t 40 t 240 t 405 t Arbeidskrav Tema Prøver Innlevering / lab. Annet Normer og forskrifter 1 Oppbygging og anvendelse 1 av utstyr. EL-sikkerhet / EMC 1 1) Infrastruktur 1 Kundenett 1 1) HMS 1 1) Det vil også komme spørsmål fra de andre temaene i emnet på prøvene. Vurdering Vurdering underveis Sluttvurdering Eksamen Hjelpemidler på eksamen Se Arbeidsplaner for tema. Det settes en sluttkarakter i emnet. Emnet kan trekkes ut til skriftlig eksamen Aktuelle formelark og datablad etc. deles ut sammen med oppgaven Emne 9 Hovedprosjekt Se kapittel 8.4 Studieplan TF v063 pr 1. september.docx Side 23 av 116

24 Studieplan TF v063 pr 1. september.docx Side 24 av 116

25 4.3 Om fordypning Automatisering Automatisering som disiplin har et sterkt tverrfaglig preg med krav til innsikt i mange fagområder. Her anvendes høyteknologi i praksis, og fagområdet er i rask utvikling. En yrkesutøver innen Automatisering må ha solid praksis og en oppdatert teoretisk utdanning for å kunne løse automatiseringsoppgaver. Bruken av automatisering kan for eksempel være i prosessanlegg, innen offshorevirksomhet, innen produksjon av varer og tjenester, byggautomatisering og andre industrielle områder. Virksomheten kan gjerne være innen modernisering for å øke lønnsomhet og miljøgevinst. En ferdig student innen automatisering skal kunne lede og planlegge gjennomføring av arbeid i automatiserte anlegg. Utdanningen gir et godt fundament for å kunne forstå forhold som må ivaretas av en faglig ansvarlig. For å få et automatisert anlegg til å fungere, kreves en bred helhetstenkning som omfatter teoretiske kunnskaper, kreativitet og praktiske ferdigheter. Innen automatisering med fjernstyring og datakommunikasjon har EKOM blitt veldig aktuelt i mange anlegg. Dette har ført til at EKOM vektlegges innen automatisering. Studieplan TF v063 pr 1. september.docx Side 25 av 116

26 4.3.1 Overordnet læringsutbytte for Automatisering Kunnskaper har kunnskap om elektrotekniske begreper, teorier, beregningsmodeller, styrings- og reguleringsprinsipper, prosesser, komponenter og verktøy benyttet i automatiserte anlegg og - systemer har kunnskap om måle-, analyse- og beregningsverktøy for automatiserte- og elektriske systemer og elektroniske kommunikasjonssystemer har kunnskap elektrotekniske komponenter til bruk i automatiserte produksjonslinjer og prosessanlegg har kunnskap om drift og vedlikehold av automatiserte anlegg, -systemer og -utstyr har kunnskap om økonomistyring, organisasjon, HR-funksjon og ledelse samt markedsføringsledelse har kunnskap om prosjekt- og kvalitetsstyring har kunnskap om generelle prinsipper innen logistikk og produksjonsflyt knyttet til eget fagområde kan vurdere eget arbeid i henhold til normer, standarder, lover og forskrifter som gjelder ved automatiserte anlegg har kunnskap om automatiseringsbransjen og kjennskap til yrkesfelt innenfor denne industrien kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innenfor automatisering med faglitteratur og relevante fora innenfor bransjen, slik at en kan holde seg faglige oppdatert og kan omstille seg og heve sin kompetanse i takt med den teknologiske utvikling kjenner til automatiseringsbransjens historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet lokalt, nasjonalt og internasjonalt har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen automatisering Ferdigheter kan gjøre rede for sine faglige valg av løsninger prosesser, komponenter og verktøy som benyttes i automatiserte anlegg kan gjøre rede for valg av vedlikeholdsstrategi kan gjøre rede for valg av metoder og prinsipper innen prosjektplanlegging, prosjektstyring, logistikk og produksjonsflyt innenfor eget fagområde kan reflektere over egen faglige utøvelse innen automatisering og justere denne ved behov for optimalisering av automatiserte anlegg kan finne og henvise til informasjon og fagstoff knyttet til automatisering og vurdere relevansen for automatiserings- og elektrofaglige problemstillinger kan kartlegge en situasjon i automatiserte produksjonslinjer og prosessanlegg og identifisere avvik og kartlegge behov for iverksetting av tiltak kan vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg Generell kompetanse kan planlegge, prosjektere, gjennomføre og kvalitetssikre automatiserte systemer i industri og bygg, alene og som deltaker eller leder i gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer som gjelder for miljø og kvalitet nasjonalt og internasjonalt kan utføre arbeid etter bedriftens og/eller oppdragsgivers behov kan bygge relasjoner med fagfeller innen automatisering og på tvers av fag som elektro, bygg og anlegg, olje og gass produksjon, samt med eksterne målgrupper som kunder, entreprenører, myndigheter og kommunale instanser ved å opprette og utvikle team og nettverk kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innen automatisering og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen automatisering som kan føre til kvalitetsheving, nyskapning og innovasjon Studieplan TF v063 pr 1. september.docx Side 26 av 116

27 4.3.2 Emneoversikt for Automatisering Automatisering er fordypninger innen fagretningen Elektro.. Emnekode Emnenavn Omfang E1 00TE01A Realfaglige redskap 10 fp E2 00TE01B Yrkesrettet kommunikasjon 10 fp (hvorav 2 fp i hovedprosjektet) E3 00TX00A LØM 10 fp E4 00TE00D Elektriske systemer 20 fp E5 00TE00E Elektroniske systemer 10 fp E6 00TE01F Energitekniske styringssystemer med faglig ledelse E7 00TE01G Reguleringstekniske systemer med faglig ledelse 20 fp 15 fp E8 45TE01H EKOM 15 fp E9 00TE01I Hovedprosjekt 10 fp (+ 2 fp kommunikasjon) 120 fp Progresjon Fordypningens progresjon følger ikke fullt ut progresjon i nasjonale planer. Hoveddelen av emne 2 Kommunikasjon underviseres år 2, for å øke sammenhengen til Hovedprosjekt. Enkelte temaer innen utdanningsspesifikke emner påbegynnes år 1. Emne E1, E3, E4, E5 gjennomføres år 1. Emne E2 påbegynnes år 1 og avsluttes år 2. Emne E6, E7 og E8 gjennomføres år Emne 1 Realfaglig redskapsemne Se kapittel Emne 2 Yrkesrettet kommunikasjon Se kapittel Emne 3 LØM Se kapittel Emne 4 Elektriske systemer Se kapittel Emne 5 Elektroniske systemer Se kapittel Studieplan TF v063 pr 1. september.docx Side 27 av 116

28 4.3.8 Emne 6 Energitekniske styringssystemer med faglig ledelse Emne 00TE01F Energitekniske styringssystemer m/faglig ledelse (20 fp) Læringsutbytte Tema Faglig ledelse (integrert) Styringssystemer Kommunikasjon (Ekom) Energitekniske systemer Normer og standarder Dokumentasjon Kunnskaper har kunnskap om målemetoder, analyseverktøy og teknisk utstyr som anvendes i automatiserte anlegg har kunnskap om styrings- og kommunikasjonssystemer som brukes i automatiserte anlegg har kunnskap om kalibrering og justering av instrumenter innen energitekniske styringssystemer har kunnskap om videreutvikling og design av styrings- og kommunikasjonssystemer som brukes i automatiserte anlegg har kunnskap om dokumentasjon innen energitekniske styringssystemer kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende myndighetskrav på automatiserte anlegg i form av forskrifter, normer og internasjonale krav, som EUs regelverk for CE merking har kunnskap om bransjen innen energitekniske styringssystemer kan oppdatere sin kunnskap om energitekniske styringssystemer har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen fagfeltet energitekniske styringssystemer Ferdigheter kan gjøre rede for valg og bruk av elektroniske kommunikasjonssystemer i samsvar med miljø, operasjonelle krav og funksjon kan gjøre rede for valg med hensyn til teknisk kvalitet og integrering i et større system i et automasjonsanlegg kan gjøre rede for valg av optimalt pådragsorgan til energiomforming i samsvar med miljø, operasjonelle krav og funksjon kan gjøre rede for sine faglige valg ved automasjonsanleggets vedlikeholdssystem kan reflektere over egen faglig utøvelse innen energitekniske styringssystemer og justere denne under veiledning kan finne og henvise til informasjon og fagstoff innen fagområdet energitekniske styringssystemer og vurdere relevansen for et arbeidsprosjekt kan kartlegge en situasjon i et automatisert anlegg relatert til energitekniske styringssystemer og identifisere behov for teoretiske og praktiske problemstillinger kan kartlegge funksjonsfeil i styresystemer og i elektroniske kommunikasjonssystemer ved feilsøking og behov for iverksetting av tiltak Generell kompetanse kan planlegge og gjennomføre prosjektaktiviteter i et automatisert anlegg for å avdekke funksjonsfeil i styresystemer og i elektroniske kommunikasjonssystemer som deltaker i gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i henhold til digital kommunikasjon som er i tråd med de etiske forutsetningene, juridiske retningslinjer for personvern og økonomiske krav innenfor gjeldende faglige normer kan planlegge og gjennomføre arbeid på automatiserte anlegg ved å utøve tverrfaglig lederskap og ta ansvar under idriftsettelse på automatiserte anlegg innenfor rammene av gjeldende myndighetskrav, sikkerhet, kvalitet, økonomi og teknikk kan utføre arbeidet etter leverandørers og spesialisters behov og krav Studieplan TF v063 pr 1. september.docx Side 28 av 116