STUDIEPLAN FOR FAGSKOLEUTDANNING I TEKNISKE FAG VED SØRLANDETS FAGSKOLE. Fagretning Elektro Fordypning Elkraft

Transkript

1 STUDIEPLAN FOR FAGSKOLEUTDANNING I TEKNISKE FAG VED SØRLANDETS FAGSKOLE Fagretning Elektro Fordypning Elkraft

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Generelt om fagskoleutdanning i tekniske fag Fagretning elektro fordypning elkraft Mål med utdanningen Opptak Innpassing og fritak Læringsutbytte etter endt utdanning Aktuelle arbeidsfelt Organisering av emner og arbeidsformer Planverk Emner i utdanningen Studies omfang Arbeidsformer pedagogisk opplegg Vurdering Eksamen Emner i utdanningen Redskapsemner Realfaglig redskapsemne Yrkesrettet kommunikasjon LØM Grunnlagsemner Elektriske systemer Elektroniske systemer Fordypningsemner Installasjonssystemer og automatiserte anlegg med faglig ledelse Energiproduksjon, -distribusjon og forbruk med faglig ledelse Spesialiseringsemne EKOM med faglig ledelse Hovedprosjekt Litteraturliste 28 2

3 1.0 Generelt om fagskoleutdanning i tekniske fag Tilbudet av fagskoleutdanninger i tekniske fag i Norge er omfattende og skal være tilpasset det teknologiske samfunnets behov for svært mange typer fagkompetanse. Utdanningene er organisert i en rekke fagretninger med fordypninger. «Med fagskoleutdanning menes yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Med yrkesrettet utdanning menes utdanning som gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak.» (Lov om fagskoleutdanning 2007, 1) Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i tekniske fag (NUTF)) utarbeider generelle og fagspesifikke planer som gir rammene for innholdet i utdanningene. Dette sikrer at utdanningene er enhetlige og gjenkjennelige uavhengig av tilbyder og at de er i overensstemmelse med tilsvarende utdanninger nasjonalt og internasjonalt. (Jfr. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR)/ European Qualification Framework (EQF)). Denne Studieplanen er utarbeidet på bakgrunn av fagspesifikk plan fagretning elektro, fordypning elkraft. Godkjenning av Studieplaner foretas av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Etter gjennomført utdanning tildeles vitnemål med internasjonal betegnelse: Vocational Diploma (VD) / yrkesrettet diplom Ved avbrutt utdanning utstedes kompetansebevis hvor det fremkommer hvilke emner som er bestått. 2.0 Fagretning elektro fordypning elkraft Fagretningen elektro blir stadig mer kompleks og avansert og stiller yrkesutøverne ovenfor nye utfordringer. Utvikling i elektrobransjen og internasjonal standardisering har ført til skjerpede krav fra myndighetene. e må kunne orientere seg i en tverrfaglig hverdag og utøve og tilegne seg avansert kompetanse i eget fagfelt. Fagområde omfatter arbeid i elektrobedrifter fra energiselskaper, installasjonsvirksomheter og elektronikkproduksjon til bedrifter der elektro inngår som del i en industriell prosess. Dette innbefatter også EKOM-nett og EKOM-tjenester. Elkraft er et vidt fagområde som omfatter at fra produksjon og fordeling til forbruk av elektrisk energi. Temaer i utdanningen er blant annet produksjon, overføring, lysanlegg, varmeanlegg, enøk, alternative energikilder, linjebygging, dimensjonering av elektriske installasjoner og maskiner, styringsteknikk og overvåkning. Utdanningen skal stimulere studentens lederferdigheter med vekt på holdninger og atferd og sikre gode kommunikasjonsferdigheter. Utdanningen gir et fundament for å forstå de forhold som må vurderes av faglige ansvarlige, med vekt på vurdering av teknisk/økonomisk valg, ledelse og HMS. skal etter endt utdanning beherske moderne databaserte systemer og verktøy for kommunikasjon, økonomi og administrasjon. Utdanningen tilfredsstiller minimumsnivå i henhold til Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr. 3

4 2.1 Mål med utdanningen Utdanningen skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. e skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Utdanningen skal gi studentene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er relevant for den fagspesifikke fordypning. Med begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse menes: Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker. Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative ferdigheter. Generell kompetanse: Evne til å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng. 2.2 Opptak Det generelle opptakskravet er fullført og bestått videregående opplæring med relevant fagbrev eller tilsvarende realkompetanse. Fagbrev som automatiker, tavlemontør, elektriker, energimontør og energioperatør kvalifiserer for opptak til fagskoleutdanning i fagretning elektro, fordypning elkraft. Skolens reglement inneholder mer detaljert informasjon om opptak. 2.3 Innpassing og fritak De generelle reglene for innpassing og fritak fremgår av skolereglementet. For fritak i tekniske fag gjelder i tillegg følgende regler 1 Det gis ikke fritak i emnene yrkesrettet kommunikasjon og realfaglige redskap. Det gis fritak i LØM-emnet i henhold til avtale med Mesterbrev. Det gis fritak i grunnlagsemner dersom søker kan dokumentere utdanning som sammenfaller med alle læringsutbyttebeskrivelsene i det aktuelle emnet. Det gis fritak i fordypningsemner dersom søker kan dokumentere utdanning som sammenfaller med alle læringsutbyttebeskrivelsene i det aktuelle emnet. Det gis kun fritak i spesialiseringsemner/valgbare emner dersom dette kan dokumenteres med sertifikater fra kvalifiserende utdanninger. Det gis ikke fritak for hovedprosjektet. 1 Anbefalte regler for fritak i tekniske fagskoleutdanninger vedtatt av Rådet for offentlige fagskole (RFF), publisert på 4

5 2.4 Læringsutbytte etter endt utdanning Ved fullført fagskoleutdanning i fagretning elektro med fordypning elkraft skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap Kandidaten har kunnskap om elektrotekniske begreper, teorier, beregningsmodeller, komponenter, prosesser og verktøy som benyttes innen elkraftsystemer har kunnskap om måle-, analyse- og beregningsverktøy for elektriske systemer og elektroniske kommunikasjonssystemer har kunnskap om energieffektiviseringstiltak har kunnskap om drift og vedlikehold av elektriske anlegg har kunnskap om økonomistyring, organisasjon, HR-funksjon og ledelse samt markedsføringsledelse har kunnskap om entrepriseformer, kontraktstandarder samt innkjøpsordninger har kunnskap om prosjekt- og kvalitetsstyring har kunnskap om risikovurdering i alle faser av kundeoppdrag og prosjekter har kunnskap om generelle prinsipper innen logistikk og produksjonsflyt knyttet opp mot bygging av elektriske anlegg i bygge- og anleggsprosjekter kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende elektrotekniske forskrifter, normer, lover, forskrifter og krav med fokus på elsikkerhet og personsikkerhet som gjelder for elektrotekniske systemer har kunnskap om ulike virksomheter og aktører innen elkraftsystemer og kjennskap til yrkesfeltet kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innenfor elkraftsystemer gjennom faglitteratur og relevante fora innenfor bransjen kan holde seg faglige oppdatert, omstille seg og heve sin kompetanse i takt med den teknologiske utvikling kjenner til elkraftbransjens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet lokalt, nasjonalt, internasjonalt innen kraftproduksjon, distribusjon og elektrisk installasjon har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen elkraftsystemer Ferdigheter Kandidaten kan gjøre rede for sine faglige valg i planlegging, prosjektering og verifisering av elektrotekniske anlegg ved hjelp av lov- og forskriftskrav, elektrotekniske beregninger, relevante instrumenter og programvare kan gjøre rede for valg av vedlikeholdsstrategi kan gjøre rede for valg av metoder og prinsipper innen prosjektplanlegging, prosjektstyring, logistikk og produksjonsflyt og sette dette i sammenheng med elektriske anlegg i bygge- og anleggsvirksomhet kan utarbeide og drifte kvalitetssikrings- og internkontrollsystemer tilpasset bedriftens/prosjektets størrelse og behov kan praktisere god ledelse kan reflektere over egen faglige utøvelse innen elkraftsystemer og justere disse ved behov kan finne og henvise til informasjon og fagstoff knyttet til elkraftsystemer og vurdere relevansen for elektrofaglige problemstillinger kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger innenfor elkraftsystemer og behov for iverksetting av tiltak kan vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg 5

6 Generell kompetanse Kandidaten kan utføre risikovurdering og kvalitetssikring og internkontroll for å ivareta krav til sikkerhet og kvalitet kan planlegge, prosjektere og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter innen elkraftsystemer alene og som deltaker eller leder i gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer for miljø og kvalitet som gjelder nasjonalt og internasjonalt kan utføre arbeid etter bedriftens og/eller oppdragsgivers spesifikasjoner og behov kan bygge relasjoner med fagfeller innen elkraft - og elektronikksystemer og på tvers av fag som, bygg og anlegg og andre tekniske fag, samt med eksterne målgrupper som kunder, entreprenører, myndigheter og kommunale instanser ved å opprette og utvikle team og nettverk kan utveksle synspunkter på elektrofaglige problemstillinger med andre med bakgrunn innen elektrofaget og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen elkraftsystemer som kan føre til kvalitetsheving, nyskapning og innovasjon 2.5 Aktuelle arbeidsfelt Fagskoleutdanningen i fagretning elektro med fordypning elkraft kvalifiserer blant annet for arbeid som Prosjektleder Kundebehandler Saksbehandler Driftsleder Installatør Tilsynsinspektør Faglærer 3.0 Organisering av emner og arbeidsformer 3.1 Planverk Studieplanen inngår som en del av skolens planverk og revideres årlig. I tillegg til studieplanen gir arbeidsplanen utfyllende informasjon til studenten. Timeplaner legges ut på fagskolens digitale læringsplattform FRONTER. 3.2 Emner i utdanningen Fagskoleutdanningen har en samlet normert studietid på 2 år, som gir 120 fagskolepoeng. Sørlandets fagskole tilbyr fagskoleutdanning i Elektro, fordypning Elkraft som heltids- og deltidsstudie. Arbeid med studiet inkluderer undervisnings- og veiledningstimer, tid til evaluering, ekskursjoner, øvingstid og individuelt arbeid. Redskapsemner Redskapsemnene danner grunnlaget for fagteknikerutdanningen og skal brukes som støtte i utdanningen og anvendes i de øvrige emnene. Emnet 1, realfaglige redskap består av anvendt matematikk og anvendt fysikk. 6

7 Emnet 2 yrkesrettet kommunikasjon består av norsk kommunikasjon og engelsk kommunikasjon Ledelse, økonomi og markedsføringsledelse (LØM - emnet) LØM-emnet skal gi studentene kompetanse på økonomiske og administrative fagområder, samt innen ledelse. LØM-emnet består av temaene: Markedsføringsledelse Organisasjon og ledelse Økonomistyring Det trekkes veksler på praktisk erfaring fra arbeidslivet, slik at teoretisk kunnskap i størst mulig grad yrkesrettes og integreres i opplæringen. Grunnlagsemner, fordypningsemner og lokalt valgbart emne Grunnlagsemner er betegnelsen på emner som er felles for flere fordypninger innen en fagretning. I grunnlagsemner der det er relevant, gjennomføres praktisk laboratoriearbeid. Fordypningsemner er betegnelsen på emner som er spesifikke for den enkelte fordypning. I fordypningsemner der det er relevant, gjennomføres det praktisk laboratoriearbeid. Lokalt valgbart emne/spesialiseringsemne skal bidra til faglig bredde eller oppfylle opptaksbetingelser for videreutdanning i inn- og utland og/eller bidra til faglig fordypning. Hovedprosjekt Hovedprosjektet er et fagspesifikt fordypningsemne. Prosjektet skal være tverrfaglig og relevant i henhold til fordypningsfagene og kan ha tilknytning til relevante oppgaver i det lokale næringslivet eller offentlig forvaltning. Kategorisering av utdanningens emner Felles emner Spesifikke emner for utdanningen Redskapsemner Ledelse økonomistyring og markedsføringsledelse (LØM) Hovedprosjekt Realfag: Matte og fysikk Yrkesrettet kommunikasjon: Engelsk og norsk 20 fp 10 fp 10 fp Grunnlagsemner Elektriske systemer 20 fp Fordypningsemner Faglig ledelse er integrert Spesialiseringsemne Elektroniske kommunikasjonssystemer (Ekom) med faglig ledelse Elektroniske systemer Installasjonssystemer og automatiserte anlegg Energiproduksjon, distribusjon og forbruk 10 fp 18 fp 17 fp 15 fp 120 fp 7

8 3.3 Studies omfang Emnekode 400TE03A 00TE03B Emnenavn Undervisning Øvingstimer Lærer tilgjengelig Realfaglige redskap Yrkesrettet kommunikasjon Heltid 2 år Deltid 4år Heltid 2 år Deltid 4 år Selvstudium Heltid 2 år Deltid 4 år Sum TX00A LØM TE00D Elektriske systemer 00TE00E Elektroniske systemer 00TE03F Installasjonssyste mer og automatiserte anlegg 00TE03G Elektrisk kraftproduksjon og -distribusjon 00TE00A Elektroniske kommunikasjonss ystemer (EKOM) 00TE03H Hovedprosjekt Totalt Arbeidsformer pedagogisk opplegg Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Studie skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar medansvar for egen læring. Gjennom studie legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk yrkesutøvelse, selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og faglig ledelse. Et viktig fokus i studiet er å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv og kunne foreta etiske vurderinger. Studiet skal være nært knyttet til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. Fagskoleutdanningen legger vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. I studiet benyttes i hovedsak arbeidsmetoden mappe der tverrfaglige problemstillinger fra arbeidslivet benyttes for å få sammenheng og helhet i læringsprosessen. Andre metoder som brukes 8

9 er veiledning, logg, dialogundervisning, forelesning, samtale- og arbeidsgrupper, rollespill, film med påfølgende diskusjoner og nettstøtte ved bruk av Fronter. Det legges vekt på skape godt læringsmiljø for studentene. Det vil derfor ved studiestart bli gjennomført en obligatorisk kartleggingssamtale med hver enkelt student for å avklare forventninger og muligheten for å tilrettelegge for særskilte behov. Mappemetodikk Mappemetodikk er et læringsverktøy som benyttes gjennom hele studiet. Hensikten er at studenten skal oppleve sammenheng og helhet i læringsprosessen. Hvert emne har en arbeidsmappe hvor studentene leverer sine arbeidskrav. Innleverte arbeidskrav er et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med og ikke nødvendigvis et avsluttet arbeid. Dette fører til tett dialog mellom lærer og student om progresjon og utvikling i læreprosessen. Antall arbeidskrav vil variere avhengig av emnets temaer og omfang. Ved slutten av hvert emne skal studenten lage et refleksjonsnotat om egen progresjon og læringsprosess, dette leveres i arbeidsmappen for det enkelte emne. Utvalgt dokumentasjon fra arbeidsmappene og avsluttende refleksjonsnotat for emne samles i en vurderingsmappe som danner grunnlag for vurdering av oppnådd læringsutbytte i emnet. Dette spesifiseres i arbeidsplaner for tema som utgis av faglærer. Tverrfaglig prosjektarbeid En metode i mappemetodikk er tverrfaglig prosjektarbeid som tar utgangspunkt i praktiske situasjoner fra bransjen og gir gode muligheter for åpne problemstillinger. Dette utfordrer studentene til å søke faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Denne læringsformen har vist seg å være godt egnet for voksne med yrkes- og livserfaring, som dermed har nødvendig forforståelse til å sette teori i perspektiv mot praksis. Ved å arbeide i grupper kan studentene benytte hverandres kunnskap og forståelse. Særlig nyttig kan denne undervisningsmetoden være ved fordypning og bearbeiding av problemstillinger som er mangeartede og kompliserte. Prosjektarbeid er en studentstyrt læringsform, hvor lærer inntar veilederrollen. Veiledning Målet med veiledning er at studentene lærer å reflektere over egen faglig utvikling og læringsutbytte, og dermed bygger opp sin yrkesidentitet og kompetanse i arbeidet. Forelesninger Forelesninger er en undervisningsform som egner seg godt til presentasjon av basiskunnskaper. Denne form for undervisning vil være mer eller mindre vektlagt alt etter hvordan studiet er organisert. Eksterne forelesere/ekskursjoner Skolen benytter eksterne forelesere med spesiell kompetanse, både teoretisk og praktisk, innen aktuelle fagområder. Lærerne samarbeider med eksterne foreleser om faglig innhold og arbeidsformer. Ekskursjoner til næringslivet og andre læringsinstitusjoner blir benyttet. Skolen deltar også på aktuelle eksterne kurs. 9

10 Medansvar for egen læring Et viktig pedagogisk prinsipp er at studentene har medansvar for egen læring. Det innebærer blant annet at studentene aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer. Lærerens rolle blir å tilrettelegge for læring og støtte / veilede studentene i læreprosessen. Dette krever at studentene er bevisste i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Læringsplattform Fronter e bruker Fronter som et digitalt kommunikasjonsverktøy. Studenter og faglærere kommuniserer med hverandre, oppgaver lastes inn for tilbakemelding og vurdering, planer og aktuell informasjon legges ut. Dette vil kreve at studentene får god innføring i verktøyet fra skolens side før de tar det i bruk. e må ha egne PCer. Selvstudium Der studietiden ikke er timeplanlagt, forventes det at studentene nytter denne tiden til arbeid med oppgaver og litteraturstudier knyttet til de ulike emneområdene. Litteratur I tillegg til obligatorisk pensumlitteratur, benyttes det nettressurser for å dekke utdanningens temaer. Dette blir også regnet som obligatorisk litteratur. 4.0 Vurdering Vurdering fremmer kontinuerlig læring og utvikling hos studenten. Nasjonal plan, generell del, gir retningslinjer for hvordan vurdering skal gjennomføres for å sikre at studentene får et likeverdig tilbud. Det foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Formål med vurdering å informere studenten og læreren underveis om hvor langt studenten har kommet i utvikling i forhold til emnets læringsutbytte å veilede, motivere og utvikle studenten faglig og personlig å informere arbeidsgiver og samfunnet om studentens læringsutbytte ved endt utdanning Det foretas både underveisvurdering og sluttvurdering. Denne kan være både muntlig og skriftlig, og skal være dokumentert. Underveisvurdering Underveisvurdering har til hensikt å gi studentene og lærerne informasjon om studentens faglige utvikling slik at veiledningen kan tilpasses i forhold til studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger motiverer studenten til videre innsats og er til hjelp i læringsarbeidet. medvirker aktivt for å lære av underveisvurderingen. Sluttvurdering Sluttvurderingen dokumenterer studentens helhetlig kompetanse knyttet til beskrevet læringsutbytte i det enkelte emne. s vurderingsmappe danner grunnlag for sluttvurdering i emne. Hvert emne vurderes med en emnekarakter. 10

11 4.1 Eksamen Eksamen i LØM - emnet LØM-emnet avsluttes med en sentralgitt tverrfaglig eksamen. Eksamensformen er skriftlig og individuell. Eksamen i grunnlagsemner og fordypningsemner Det gjennomføres en trekkeksamen. Både grunnlagsemner og fordypningsemner kan trekkes ut til eksamen. o Redskapsemner kan ikke trekkes ut som egne emner, men skal inngå som en integrert del av et grunnlagsemne eller fordypningsemne. Eksamen i hovedprosjektet Hovedprosjektet avsluttes med en individuell tverrfaglig prosjekteksamen. Eksamen består av et individuelt oppsummeringsnotat og en muntlig eksaminasjon, som til sammen utgjør karakteren. Alle emner må være gjennomført og bestått før tverrfaglig prosjekteksamen kan avlegges. Skolens reglement gir utfyllende beskrivelse av organiseringen rundt eksamen. Karakterskala Det kreves karakter E for bestått emne/eksamen. Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. 11

12 5.0 Emner i utdanningen 5.1 Redskapsemner Realfaglig redskapsemne Emne 00TE01A Tema Realfaglige redskap (Omfang 10 fp) Læringsutbytte Matematikk Fysikk Kunnskaper har kunnskap om realfag som redskap innen sitt fagområde har kunnskap om realfaglige begreper, teorier, analyser, strategier, prosesser og verktøy som anvendes for å utføre nødvendige beregninger, dimensjoneringer, overslag og annen problemløsning med utgangspunkt i relevante praktiske situasjoner og problemstillinger innen fagretningen har kunnskap om matematiske og fysiske lover, formler og symboler som er relevante for fagretningen kan vurdere eget arbeid i forhold til matematiske og fysiske lover har bransjekunnskap og kjennskap til yrkesfeltet en har valgt og om hvilken betydning realfaglige redskap har for fagretningen kan oppdatere sine kunnskaper innen realfag kjenner til matematikkens og fysikkens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen realfag Ferdigheter kan gjøre rede for valg av regneoperasjoner som anvendes for fagspesifikke problemstillinger kan gjøre rede for digitale verktøy som anvendes til problemløsninger innen realfaglige tema kan reflektere over egen faglig utøvelse og vurdere resultater av beregninger og justere denne under veiledning kan finne og henvise til informasjon og fagstoff i formelsamlinger og fagbøker og vurdere relevansen for en realfaglig problemstilling kan kartlegge en situasjon og identifisere realfaglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak Generell kompetanse kan planlegge og gjennomføre yrkesrettede arbeidsoppgaver og prosjekter alene og som deltaker i gruppe med å anvende realfag i tråd med etiske krav og retningslinjer kan utføre arbeidet etter utvalgte målgruppers behov kan bygge relasjoner med fagfeller innenfor realfag og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor bransjen/yrket og delta i diskusjoner for å vurdere fagspesifikke problemstillinger med bruk av realfag kan bidra til organisasjonsutvikling 12

13 Temaer Matematikk Fysikk Matematiske metoder og praktiske anvendelser, matematisk tenkning, enheter, målestokk, algebra, formelregning, trigonometri, funksjoner, ligningssystemer, polynomfunksjoner, derivasjon, statistikk Fysiske størrelser, tallformer, omgjøring mellom enheter. Rettlinjet bevegelse. Kraft og bevegelse, vektorer (ekstra fokus Bygg, El) Newtons lover. Arbeid og energi, effekt, virkningsgrad. Grunnleggende statikk. Fysikk i væsker og gasser. Enkle beregninger innen varme, indre energi, faseoverganger Arbeidskrav Alle obligatoriske arbeidskrav må være bestått for å få emnekarakter. Arbeidskrav spesifiseres i arbeidsplaner for tema som utgis av faglærer Yrkesrettet kommunikasjon Emne 00TE03B Tema Yrkesrettet kommunikasjon Norsk (10 fp hvorav 2 fp legges til hovedprosjektet) Engelsk Læringsutbytte Kunnskaper : har kunnskap om språket som verktøy for god kommunikasjon og kjenner til norsk og engelsk fagterminologi innen sitt fagområde har kunnskap om grammatikk, sjangerforståelse samt språklige, stilistiske og grafiske virkemidler i tekst. har kunnskap om relevante dataverktøy som benyttes ved kommunikasjon kjenner til ulike former for prosjektdokumentasjon, avtaler og kontrakter. kjenner til ulike metoder for forhandlinger kan reflektere over kulturelle forskjeller i arbeidsliv og samfunn Ferdigheter : kan kommunisere på norsk og engelsk, skriftlig og muntlig, både om generelle emner og yrkesrettede. er bevisst på kulturelle forskjeller i all kommunikasjon kan bruke relevante kommunikasjonsverktøy og medier i kommunikasjonsprosessen kan sette opp en agenda og skrive referat fra møter kan skrive en god teknisk rapport etter en gjeldende standard kan holde presentasjoner og innlegg i ulike fora kan instruere og veilede andre kan skrive formelle tekster, arbeidsavtaler og kontrakter kan analysere informasjon og anvende denne i ulike sammenhenger 13

14 Generell kompetanse : kan kommunisere på en tydelig og forståelig måte kan utvise etikk og gode holdninger i arbeidslivet kan reflektere over ulike verdier og tenkemåter i samfunnet har kompetanse i effektiv bruk av IKT og korrekt kildebruk kan delta i planlegging, gjennomføring og presentasjoner av et prosjekt. kan representere sin bedrift i møter og befaringer kan lede arbeidet med løpende og avsluttende prosjektdokumentasjon kan lede og gjennomføre møter med tverrfaglig deltagelse på arbeidsplassen kan vurdere eget behov for utvikling av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Temaer Norsk Engelsk Yrkesrettet skriving. Rapport, formelle brev, søknad, CV, referat. Argumenterende skriving. Studieteknikk. Skriveregler, grammatikk. Samarbeidslæring, oppgaveløsning. Evaluering, tilbakemelding. Yrkesrettet muntlig kommunikasjon. Instruksjoner, presentasjoner, framlegg, diskusjon, ulike roller i kommunikasjon. Norsk språk, kommunikasjon på arbeidsplassen. Lese ulike sjangere, snakke om tekster. Massemedier, sosiale medier. Digitale verktøy. Mål- og mottakeranalyse. Kildebruk. Engelsk fagterminologi fra eget fagområde, generelt ordforråd, sjangerforståelse, kjennskap til formelt og uformelt språk og forskjellene mellom disse, kjennskap til formelle og uformelle tekster og forskjellene mellom disse, skrive formelle (forretningsbrev, jobbsøknad/cv, rapport) og uformelle tekster, kjennskap til relevante kulturelle forskjeller, telefonsamtaler på engelsk, engelsk grammatikk/idiomatikk, uttale. Arbeidskrav Alle obligatoriske arbeidskrav må være bestått for å få emnekarakter. Arbeidskrav spesifiseres i arbeidsplaner for tema som utgis av faglærer. 5.2 LØM Emne 00TX00A LØM (10 fp) Læringsutbytte Tema Økonomistyring Organisasjon og ledelse Markedsføringsledelse Kunnskaper har kunnskap om organisasjonsteori, organisasjonskultur, ledelsesteori og motivasjonsteori har innsikt i aktuelle lover innenfor LØM-emnet og forstår hvilken betydning disse har for bedriftens arbeidsbetingelser har kunnskap om kjøpsatferd og markedsplanlegging har kunnskap om sentrale økonomibegreper, bedriftsetablering, enkle kalkyler, lønnsomhetsbetraktninger, budsjettering og regnskapsanalyse 14

15 har erfaringsbasert kunnskap om bransjens økonomiske utvikling og bransjens ledelsesutfordringer Ferdigheter kan forstå og analysere et regnskap, og kan anvende denne informasjon for iverksetting av tiltak kan utarbeide et budsjett og sette opp enkle kalkyler kan utarbeide en markedsplan kan gjøre rede for og vurdere menneskelige, arbeidsmiljømessige, etiske og økonomiske utfordringer i lys av gjeldende lovkrav og bedriftens og bransjens behov kan kartlegge en bedrifts arbeidsbetingelser, identifisere faglige problemstillinger, utarbeide mål og iverksette begrunnede tiltak kan innhente, formidle og presentere faglig informasjon, ideer og løsninger både muntlig og skriftlig Generell kompetanse kan innen gitte tidsfrister, alene og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre, dokumentere og levere arbeidsoppgaver og prosjekter innenfor LØM-emnet. kan kommunisere på en tydelig og forståelig måte, og kan utveksle faglige synspunkter med medarbeidere, kunder og andre interessenter har kompetanse i effektiv bruk av IKT og kan bruke regneark til å løse oppgaver innenfor økonomistyring kan utarbeide og følge opp planer kan utøve personalledelse og lede medarbeidere kan behandle medarbeidere, kunder og andre med respekt kan utøve samfunnsansvar og bidra til organisasjonsutvikling Temaer Økonomistyring Organisasjon og ledelse Markedsføringsledelse Lovverk, budsjett, regnskapsanalyse, kapitalbehov, kalkyler. Investeringsanalyser, lønnsomhetsanalyser Lovverk, avtaleverk, etikk, etablering/avvikling, organisasjons og ledelsesteorier og praksis, organisasjonskultur, motivasjonsteorier, HMS. Lovverk, markedsplan, situasjonsanalyse, markedsmiks, markedsstrategi. Arbeidskrav Alle obligatoriske arbeidskrav må være bestått for å få emnekarakter og kunne gå opp til eksamen. Arbeidskrav spesifiseres i arbeidsplaner for tema som utgis av faglærer. 15

16 5.3 Grunnlagsemner Elektriske systemer Emne 00TE00D Elektriske systemer (20 fp) Læringsutbytte Tema Kretsteknikk i like- og vekselstrømskretser Magnetisme og statisk elektrisitet Måleteknikk og laboratoriearbeid Tegne- og simuleringsverktøy Dokumentasjon og regelverk Kunnskap: har kunnskap om grunnleggende elektrotekniske lover og formler og forstår virkemåte og oppbygging av elektriske kretselementer og systemer har kunnskap om DC-kretser og AC-kretser som inneholder resistanser, kapasitanser og induktanser, strømkilder og spenningskilder har kunnskap om aktuelle matematiske modeller, beregningsmetoder og nettverksteoremer for ulike elektriske kretselementer har kunnskap om elektrisk og industriell måleteknikk og bruk av relevant måleverktøy har kunnskaper om krav til framstilling og oppdatering av dokumentasjon innen fagområdet elektro, samt kan forstå dokumentasjon fra andre tekniske fagområder har kunnskap om regelverk som omhandler elsikkerhet kan vurdere om dokumentasjon er i forhold til gjeldende normer og bransjestandarder for elektroteknisk arbeid Ferdigheter: kan gjøre rede for strømmer, spenninger og effekter i sammensatte parallelle og seriekoblede elektriske DC-kretser og AC-kretser som inneholder resistanser, kapasitanser og induktanser, strømkilder og spenningskilder kan gjøre rede for valg av simuleringsverktøy for beregning av strømmer og spenninger i elektriske kretser kan gjøre rede for målinger på elektriske kretselementer og systemer med relevant måleutstyr, og vurdere måleresultatene kan gjøre rede for valg av dokumentasjon innen fagområdet elektro, samt forstå dokumentasjon fra andre tekniske fagområder kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning kan finne og henvise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak Generell kompetanse: kan planlegge og gjennomføre arbeid i forbindelse med elektriske systemer alene og som deltaker i gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer kan planlegge, gjennomføre og dokumentere elektrotekniske laboratorieøvinger alene og som deltaker i gruppe og i tråd med krav og retningslinjer 16

17 kan utarbeide planer og instrukser innen fagområde elektriske systemer etter målgruppers behov kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innen elektrofaget og delta i diskusjoner om utvikling av god elsikkerhetspraksis kan bidra til faglig utvikling ved å følge med på ny teknologi innen elektroteknikk som kan føre til kvalitetsheving, nyskapning og innovasjon Temaer Kretsteknikk i likeog vekselstrøms kretser Magnetisme og statisk elektrisitet Måleteknikk og laboratoriearbeid Tegne- og simuleringsverktøy Dokumentasjon og regelverk Ohms lov, seriekretser og parallellkretser, elektrisk effekt og energi, likestrøm og vekselstrøm, vektordiagram, ohmske, kapasitive og induktive kretser, trefasede vekselstrøms kretser Serie og parallellkopling av kondensatorer, inn- og utkopling av kondensatorer, magnetiske krefter, induksjon, inn- og utkopling av spoler. Koble opp og måle på elektriske kretser, serie parallell, tre-fase koblinger, utføre målinger, samt dokumentere utført arbeid Tegne komplette elektriske installasjoner, bruk av riktige symboler og standarder, bruker DDS-cad Dokumentasjonstekniske standarder og sporing/referansesystemer, dokumentasjonsverktøy, tegning og skisser Arbeidskrav Alle obligatoriske arbeidskrav må være bestått for å få emnekarakter og kunne gå opp til eksamen. Arbeidskrav spesifiseres i arbeidsplaner for tema som utgis av faglærer Elektroniske systemer Emne 00TE00E Elektroniske systemer (10 fp) Tema Analog- og digitalteknikk Mikrokontrollteknikk Elektronisk kommunikasjon Elektronisk måleteknikk og laboratoriearbeid Læringsutbytte Kunnskap: har kunnskap om oppbygging og virkemåte til digitale og analoge systemer har kunnskap om ulike metoder for elektronisk kommunikasjon og overføring av signaler mellom enheter har kunnskap om kvalitetsvurdering av kommunikasjonsløsninger og dimensjonering av analoge og digitale systemer har kunnskap om begreper og definisjoner innen datanettverk og nettverksstrukturer har kunnskap om fiberteori og forskjellig typer kabler og kablingssystemer 17

18 har kunnskap om aktuelle bussystemer som industrien benytter har kunnskap om forskjellige typer kraftforsyninger har kunnskap om mikrokontrollerkretser og bruken av disse kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende normer og krav har kjennskap til yrkesfeltet elektroniske systemer kan oppdatere son yrkesfaglige kunnskap innen elektroniske systemer har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen elektroniske systemer Ferdigheter: kan gjøre rede for valg av komponenter til digitale og analoge systemer kan gjøre rede for valg av tester tatt på enkle elektroniske systemer i laboratorieøvinger for å verifisere virkemåte kan gjøre rede for valg av elektroniske tegneverktøy til framstilling og systematisering av dokumentasjon kan gjøre rede for valg av komponenter og utstyr ut i fra datablader og teknisk dokumentasjon og ta hensyn til støypåvirkning og temperaturendringer kan reflektere over resultat fra målinger med relevant måleutstyr på elektroniske systemer og justere disse under veiledning kan finne og henvise til informasjon, datablader og fagstoff innen elektronikk og vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak Generell kompetanse: kan planlegge, gjennomføre og dokumentere laboratorieøvinger med elektronikkomponenter alene og som deltaker i gruppe og i tråd med krav og retningslinjer kan utføre arbeidet etter kundens behov kan bygge relasjoner med fagfeller innen elektroniske systemer og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper kan utveksle synspunkter med andre innen elektrofaget med medarbeidere og formidle sin kompetanse til brukere av systemene kan bidra til organisasjonsutvikling Temaer Analog- og digitalteknikk Mikrokontrollteknikk Elektronisk kommunikasjon Elektronisk måleteknikk og laboratoriearbeid Analoge komponenter og anvendelse av disse, kjøling, kraftforsyninger, EMC, elektroniskmåleteknikk og lab. Digitale grunnelementer, boolsk algebra, sekvenskretser, tallsystemer, minnekretser, AD og DA, oppløsning, programmerbare kretser Bruk av Mikroprosessorer, datalogger, hovedfokus på mikrokontrollere med lab. Kommunikasjonsprotokoller, overføringsmedier, bussystemer Sensorer og måletekniske komponenter, signalberegning for regulering og kalibrering, studentlab., demolab. 18

19 Arbeidskrav Alle obligatoriske arbeidskrav må være bestått for å få emnekarakter og kunne gå opp til eksamen. Arbeidskrav spesifiseres i arbeidsplaner for tema som utgis av faglærer 5.4 Fordypningsemner Faglig ledelse Faglig ledelse skal integreres i fordypningsemnene. Følgende læringsutbyttebeskrivelser skal danne grunnlaget for integreringen. Kunnskap har kunnskap om formål og prinsipper ved planlegging og samordning kan forklare sammenhengen mellom planlegging og beslutninger og hvordan dette kommuniseres kjenner organiseringen av arbeid på en arbeidsplass med tanke på planlegging, fordeling av arbeid, kontroll av kvalitet samt kontroll av framdrift og effektivitet. kan forklare de etiske, juridiske og økonomiske forutsetningene som gjelder for arbeidet. kjenner metoder for kontinuerlig forbedring kan forklare sammenhengen mellom tid, penger og kvalitet i en arbeidsprosess. Ferdigheter kan gjøre rede for valg av verktøy og metoder for planlegging av et prosjekts aktiviteter, ressurser osv. kan gjøre rede for verktøy og metoder for oppfølging og styring av et prosjekt kan gjøre rede for verktøy og metoder for å ivareta samarbeidet på en arbeidsplass på best mulig måte kan samordne alle grupper av leverandører og spesialister som jobber på arbeidsplassen kan håndtere alle typer arbeidskraft Generell kompetanse kan arbeide i team som har ansvar for flere fag, sikkerhet, kvalitet, økonomi og teknikk. kan ta ansvar for dokumentasjon av utførelse og kontroll av utførelse/dokumentasjon. kan bidra til å utvikle helhetlig planleggingskultur og teamcoaching (analytisk tankegang og innovasjon). kan lede personer, enkelte lag og hele arbeidsstyrken på arbeidsplassen - engasjere og motivere. kan vurdere eget behov for utvikling av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse 19

20 5.4.1 Installasjonssystemer og automatiserte anlegg med faglig ledelse Emne 00TE03F Installasjonssystemer og automatiserte anlegg med faglig ledelse (18 fp) Læringsutbytte Tema Faglig ledelse (integrert) Elektriske anlegg og -utstyr Styrings- og reguleringssystemer Dimensjonering og måleteknikk Driftstilstands- og feiltilstandsanalyser Dokumentasjon Kunnskap: har kunnskap om risikovurdering, planlegging og prosjektering av elektriske lavspentanlegg har kunnskap om HMS og IK systemer i en installasjonsbedrift har kunnskap om regelverk, normer, bransjestandarder og forskrifter som er relevante for elektriske installasjoner og automatiserte anlegg har kunnskap om kalkulasjon og kostnader i forbindelse med elektriske installasjoner og automatiserte anlegg har kunnskap om ulike målemetoder og om virkemåten til måleutstyr som brukes i elektriske installasjoner og automatiserte anlegg har kunnskaper om krav til framstilling og oppdatering av dokumentasjon innen fagområdene elektriske installasjoner og automatiske anlegg, samt kan forstå dokumentasjon fra andre tekniske fagområder har kunnskap om reguleringsprinsipper og programmering av styresystemer for automatiserte anlegg kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende normer og krav har kjennskap til yrkesfeltet installasjonssystemer og automatiserte anlegg kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innen installasjonssystemer og automatiserte anlegg har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen installasjonssystemer og automatiserte anlegg Ferdigheter: kan gjøre rede for valg av verktøy og metoder for å gjennomføre risikovurdering, planlegging og prosjektering kan gjøre rede for valg av verktøy og metoder for planlegging og beregning for reguleringssystemer i automatiserte anlegg kan gjøre rede for bruk av elektroniske prosjekteringsverktøy og anbudsverktøy for beregninger av elektriske installasjoner kan gjøre rede for valg av elektroniske verktøy for fremstilling og systematisering av dokumentasjon kan finne og henvise til informasjon, datablader og fagstoff innen elektronikk og vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling innen elektriske installasjoner og automatiserte anlegg kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak 20

21 Generell kompetanse: kan planlegge, prosjektere og dokumentere elektriske installasjoner og automatiserte anlegg i avgrensede prosjekter, alene eller som deltaker i gruppe kan utføre arbeidet på elektriske installasjoner og automatiserte anlegg etter kundens behov kan bygge relasjoner med fagfeller innen elektriske installasjoner og automatiserte anlegg og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper kan utveksle synspunkter med medarbeidere som arbeider med elektriske installasjoner og automatiserte anlegg og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis kan bidra til organisasjonsutvikling Temaer (faglig ledelse integrert) Elektriske anlegg og -utstyr Planlegge å prosjektere komplette elektriske anlegg, etter gjeldene lover og normer samt økonomiske hensyn. Videre forskjellige nettsystemer, kabel og sikringsberegning, bruke dataverktøy som Feb-dok, Styrings- og reguleringssystemer Begreper og teknisk dokumentasjon, PLS (Siemens TIA portal), skjermstyring. Reguleringstekniske begreper, prinsipper, analyser, simuleringsprogram. Dimensjonering og måleteknikk Driftstilstands- og feiltilstandsanalyser Dokumentasjon Beregne varme og lys og benytte riktig utstyr, gjøre rede for forskjellige belastninger en-tre-fas. Feilsøking og riktig bruk av måleinstrumenter Feilsøking av jordfeil, temperatur innvirkninger, forstyrrelser (EMC) Følge gjeldene forskrifter eks: FEL, NEK sikre Arbeidskrav Alle obligatoriske arbeidskrav må være bestått for å få emnekarakter og kunne gå opp til eksamen. Arbeidskrav spesifiseres i arbeidsplaner for tema som utgis av faglærer. 21

22 5.4.2 Energiproduksjon, -distribusjon og forbruk med faglig ledelse Emne 00TE03G Energiproduksjon, -distribusjon og -forbruk med faglig ledelse (17 fp) Læringsutbytte Tema Faglig ledelse (integrert) Elektriske maskin- og omformere Elektriske overføringsanlegg og -utstyr Styrings- og reguleringssystemer Dimensjonering og måleteknikk Driftsanalyser og feildiagnostikk Dokumentasjon Kunnskaper : har kunnskap om kraftsystemets oppbygging, systemkomponenter og regelverk som regulerer energiproduksjon, -distribusjon og handel med elektrisk energi har kunnskap om driftstilstander, feilsituasjoner og vedlikehold som er relevante for aktuelle forsyningsanlegg og elektriske maskiner og omformerne har kunnskap om målemetoder, styring, regulering og aktuelle vern i elektrisk energiproduksjon og -distribusjon har kunnskap om risikovurdering, planlegging, prosjektering og drift av enkle elektriske forsyningsanlegg har kunnskap om oppbygging og virkemåte til aktuelle elektriske maskiner og omformere kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende normer og krav har kjennskap til yrkesfeltet elektrisk kraftproduksjon og -distribusjon kan oppdatere son yrkesfaglige kunnskap innen elektrisk kraftproduksjon og distribusjon kjenner til elkraftbransjens historie og utvikling har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen elektrisk kraftproduksjon og -distribusjon Ferdigheter : kan gjøre rede for valg av aktuelle elektriske maskiner og omformere kan gjøre rede for valg av måleutstyr til å utføre og vurdere målinger på elektriske maskiner og omformere for å kartlegge aktuelle karakteristikker, og for å avdekke normale og unormale driftstilstander kan gjøre rede for sine valg i prosjektering av enkle elektriske forsyningsanlegg kan reflektere over egen faglig utøvelse innen elektrisk kraftproduksjon og distribusjon og justere denne under veiledning kan finne, lese og utarbeide relevant systemdokumentasjon for elektriske forsyningsanlegg og elektriske maskiner og omformere og vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling kan kartlegge en situasjon innen elektrisk kraftproduksjon og distribusjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak Generell kompetanse : kan prosjektere, sette i drift, vedlikeholde og avvikle enkle elektrotekniske forsyningsanlegg, alene eller som deltaker i gruppe i tråd med etiske krav og retningslinjer med tanke på miljø og energiøkonomisk bærekraft 22

23 kan planlegge og gjennomføre energidistribusjonssystemer som leder eller deltaker i gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer i et samfunnsmessig og fremtidsrettet perspektiv kan utføre arbeidet etter samfunnets krav og kundens behov kan bygge relasjoner med fagfeller innen elektrisk kraftproduksjon og distribusjon og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper kan utveksle teknisk informasjon med ulike aktører i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis kan bidra til organisasjonsutvikling Temaer (faglig ledelse integrert) Elektriske maskinog omformere Transformatorer, synkronmaskiner, asynkronmaskiner, DC maskiner. Elektriske overføringsanlegg og -utstyr Styrings- og reguleringssystemer Dimensjonering og måleteknikk Driftsanalyser og feildiagnostikk Dokumentasjon Kraftsystemets oppbygning og systemer, prosjektering og bygging a overføringsanlegg. Valg av materiell og utstyr. Ledelse av prosjektering, bygging og drift av overføringsanlegg. Koplingselementer. Omformerteknologi og reguleringssystemer for elektriske maskiner og for fornybar energi (med lab). Lastberegninger, kortslutningsberegninger, mekaniske og bygningsmessige beregninger, målemetoder. Økonomisk drift, økonomisk tverrsnitt, feilsøking. Sikker ledelse av drift og feilsituasjoner. Anleggsdokumentasjon, sluttdokumentasjon, driftsdokumentasjon Arbeidskrav Alle obligatoriske arbeidskrav må være bestått for å få emnekarakter og kunne gå opp til eksamen. Arbeidskrav spesifiseres i arbeidsplaner for tema som utgis av faglærer. 23

24 5.5 Spesialiseringsemne EKOM med faglig ledelse Emne 00TE00A Elektroniske kommunikasjonssystemer (Ekom) med faglig ledelse. (Omfang 15 fp) Læringsutbytte Tema Faglig ledelse (integrert) Normer og forskrifter Oppbygging og anvendelse av utstyr. Elsikkerhet/EMC Infrastruktur Kundenett HMS Kunnskap har kunnskap om oppbygging og virkemåte for analoge og digitale elektroniske kommunikasjonsnett (ekom) på ulike plattformer har kunnskap om transmisjonslinjer, infrastruktur og teknologi som gjelder ekom-nett har kunnskap om relevante HMS- og EMC-krav og el-sikkerhet kan vurdere eget arbeid i forhold til ekomloven, forskrifter om elektroniske kommunikasjonsnett, standarder og normer og vet hvilke reguleringer som gjelder kan vurdere alle aspekter ved installasjon og innmåling i forhold til gjeldende normer og krav for sikkerhet og kvalitet har bransjekunnskap og kjenner til ekom fagområde kan oppdatere sin kunnskap og kjenner til den teknologiske utviklingen innen ekom kjenner til ekoms utvikling og plass i samfunnet i dag har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen ekom Ferdigheter kan gjøre rede for sine valg av komponenter og utstyr ut i fra datablader og teknisk dokumentasjon og ta hensyn til støypåvirkning og EMC kan gjøre rede for valg av programvare og verktøy for beregning, planlegging, kvalitetskontroll og dokumentasjon av ekom-nett kan gjøre rede for bruk av test- og måleinstrumenter og kan vurdere resultatet av målinger, tester og analyser kan reflektere over egen faglig utøvelse ved å måle, teste og analysere elektroniske kommunikasjonssystemer og tolke resultater og justere under veiledning kan finne og henvise til informasjon, som datablader og fagstoff innen ekom og vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling kan kartlegge en situasjon innen ekom og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak Generell kompetanse kan planlegge, prosjektere og velge riktig materiell for å bygge og drifte ekom-nett alene og som deltaker i gruppe og i tråd med etiske krav og gjeldende regelverk kan utføre arbeidet etter kundens spesifikasjoner, leverandørers og spesialisters behov og krav 24

25 kan bygge relasjoner med fagfeller innen ekom og på tvers av fag, samt eksterne målgrupper som leverandører og spesialister for erfaringsutveksling og drøfting av løsninger kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innen ekom og delta i diskusjoner om utvikling av nye løsninger, effektivt vedlikehold og god praksis kan bidra til å utvikle en sunn bedriftskultur basert på de verdier som samfunnet ønsker og som vil gi bedriften et godt omdømme Temaer (med faglig ledelse) Normer og forskrifter Planlegge å prosjektere komplette ekom anlegg, etter gjeldene lover og normer samt økonomiske hensyn. Ekom-, elsikkerhets- og autorisasjonsforskriften, NEK 700 Oppbygging og anvendelse av utstyr. Elsikkerhet/EMC Infrastruktur Kundenett HMS Nettverksutstyr, Kabel-TV utstyr, kabler, antenner Utjevningsforbindelser, galvanisk skille, skjerming Kablingsstruktur Prosjektering, dimensjonering Sikkerhetstiltak og -utstyr Arbeidskrav Alle obligatoriske arbeidskrav må være bestått for å få emnekarakter. Arbeidskrav spesifiseres i arbeidsplaner for tema som utgis av faglærer. 5.6 Hovedprosjekt Emne 00TE03I Hovedprosjekt (10 fp) Tema Fagspesifikt Yrkesrettet kommunikasjon Læringsutbytte Kunnskap: har kunnskap om hvordan man skriver en rapport om et prosjekt har særskilte kunnskaper om et selvvalgt tema med en problemstilling innenfor fordypningen har kunnskap om hvordan man innhenter informasjon om tema for et hovedprosjekt har kunnskap om sammenhengen mellom teori og praksis kan vurdere eget prosjekt i forhold til gjeldende normer og krav kjenner til bransjen/yrker som er knyttet til tema i hovedprosjektet 25