Austevoll kommune MØTEINNKALLING SAKLISTE

Transkript

1 Austevoll kommune MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG KULTUR Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: Kl. 17:00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf Offentleg servicekontor. Varamedlemmar møter berre etter nærare innkalling frå administrasjonen. Møte er ope for tilhøyrarar. Saksdokument er lagt ut til offentleg gjennomsyn på Offentleg servicekontor. SAKLISTE Sak nr. Saktittel 020/13 Godkjenning møtebok utval for oppvekst og kultur /13 Politisk kvarter utval for oppvekst og kultur /13 Referatsaker 023/13 Overføring av midler til Smartboard 024/13 Skule i nord - skulestruktur 025/13 Søknad om bygging av ny barnehage på Storebø - Sol-li barnehage 026/13 Gnr. 43 bnr Storebø. Storebø FUS barnehage - utvidelse med 2 avdelinger- tilskot 027/13 Søknad om utviding av Bekkjarvik Maritime FUS barnehage - stadfesting av tilskot 028/13 Bekkjarvik maritime FUS barnehage - søknad om dispensasjon frå arealkravet 029/13 Kunstverk med lokalt tema - invitasjon til lokale kunstnarar 030/13 Fordeling av kulturmidlar /13 Fordeling av idrettsmidlar 2013 Storebø, Renate Møgster Klepsvik (Sign) Leiar

2 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 020/13 UTVAL FOR OPPVEKST Wenche Gloppen OG KULTUR Arkivsaknr. 13/161 Arkiv: FE-033 Godkjenning møtebok utval for oppvekst og kultur Tilråding frå rådmannen: Møteboka frå møte i utval for oppvekst og kultur 9. februar 2013 vert godkjent slik ho ligg føre. Vedlagte saksdokument: Dok.dato Tittel Møteprotokoll frå møte i utval for oppvekst og kultur Bakgrunn for saka: Møteboka er lagt ut på heimesida Vurdering:

3 Austevoll kommune Møteprotokoll UTVAL FOR OPPVEKST OG KULTUR Møtedato: Møtetid: Kl. 17:00 Møtestad: Storebø skule Saksnr.: 009/13-019/13 Følgjande medlemmer møtte Parti Følgjande varamedl. møtte Parti Renate Møgster Klepsvik Frp Kurt Thomassen Frp Narve Møgster Frp Gudvin H. Fyllingsnes H Grethe Drønen Ringdal H Bård Moshagen Ap Lars Knut Aarland Sp Forfall Parti Følgjande varamedl. møtte Øystein Fammestad Frp Mons Ove Hauge H John Andre Njåstad Ap Møteleiar: Frå adm. møtte: Renate Møgster Klepsvik, leiar Kommunalsjef Per Olav Sørås. Rektor Bjørn Kristian Bjånesøy. Wenche Gloppen møtte som sekretær. Utlevert i møtet: - Endra tilråding frå rådmannen sak 017/13. - Oversyn over smartboard i skulane i kommunen frå IKT rådgjevar. Vert handsama som referatsak. Orientering: Merknader: Innkalling Omvisning ved rektor ved Storebø skule, Bjørn Kristian Bjånesøy Ingen Ingen Renate Møgster Klepsvik Narve Møgster Kurt Thomassen Leiar Grethe Drønen Ringdal Gudvin H. Fyllingsnes Lars Knut Aarland Bård Moshagen

4 Sakliste Sak nr. Saktittel 09/13 Godkjenning møtebok utval for oppvekst og kultur /13 Politisk kvarter utval for oppvekst og kultur /13 Referatsaker 012/13 Ny barneskule nord i kommunen - høyring 013/13 TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKULEN - Kvalitetsmelding 014/13 SFO - vedtekter og instruks 015/13 KULTURSKULETIMEN - nytt gratis kulturskuletilbod i samband med SFO. 016/13 LivOGLyst Søknad frå Kulturbakeriet om midlar til konserter 017/13 Søknad om midlar til Globen på 60 grader nord på Stolmen 018/13 Søknad om støtte til betaling av rehabilitering av grunnmuren og skifting av vinduer på Storebø Gamle skule 019/13 Kunstverk med lokalt tema - invitasjon til lokale kunstnare

5 09/13: Godkjenning møtebok utval for oppvekst og kultur Vedtak: Møteboka frå møte i utval for oppvekst og kultur 5. februar 2013 vert godkjent slik ho ligg føre. 010/13: Politisk kvarter utval for oppvekst og kultur Handsaming i møtet: Spørsmål frå Narve Møgster, Frp: Austevoll kommune brukar midlar til ny skuleutbygging og til utvida lærarårsverk. Korleis står det til med undervisningsbøker i skulane? Er det behov for fleire / utskifting? Klarer skulane dette innanfor skulane sinebudsjettrammer? Oversikt frå skulane er eit ynskje. Svar frå utvalsleiar: Utvalet bør ha svar på tidleg på hausten før budsjetthandsaminga. Svar frå kommunalsjef Per Olav Søraas: Administrasjonen vil kome med ei oversikt over stoda når det gjel d lærebøker og behov for utskrifting. Spørsmål frå Bård Moshagen, Ap: Ved omvisning på Storebø skule i dag dukka det opp ei problemstilling i forhold til det å ta i bruk Nordstrandsbygget som fast klasserom frå hausten av. Det er eit behov for å styrke ventilasjonen og utrede behov og budsjettere kostnad ved dette slik dette raskt er på plass innan skulestart hausten I kulturskulen slit rektor med å fylle opp stillingar Er det vurdert mulighet for å tilby sjølvfinansierande kulturskuleaktivitetar for vaksne for å få større og meir attraktive stillingar for lærarar? Svar frå kommunalsjef Per Olav Søraas: Siste utlysing var ein stilling der ungdomsskulen og kulturskulen prøvde å lysa ut ei samanslått stilling for å få høgare stillingsprosent. Svar frå utvalsleiar: Utvalet sender spørsmåla vidare til administrasjonen. Spørsmål frå Bård Moshagen, Ap: Kva er status når det gjeld etter- og vidareutdanning for tilsette i skulane samanlikna med skular elles i landet? Svar frå kommunalsjef Per Olav Søraas: Tre søkjar inne no to frå ungdomsskulen og ein frå Storebø skule. Alle vert sendt inn til utdanningsdirektoratet for å søkje midlar til Austevoll. Dette er eit spleiselag mellom kommune, stat og den einskilde lærar. Det er ein trend i skulen no å vidareutvikle heile kollegiet og ikkje berre einskildpersonar. Å vidareutdanne einskildpersonar er ei god ordning for dei som får det. Spørsmål frå Bård Moshagen, Ap: Korleis er det med skulen si satsing på basisfag som norsk, engelsk og matematikk?

6 Svar frå kommunalsjef Per Olav Søraas: Det er styrking av norskfaget Heile kollegiet på ungdomsskulen er frå hausten av med på satsinga GNIST som har fokus på klasseleiing og lesing. Vedtak: Vert lagt ved møteboka. 011/13: Referatsaker Handsaming i møtet: Notat om smartboard i skulane vart delt ut i møtet. Vedtak: Meldingane vert tekne til etterretning slik dei ligg føre. 012/13: Ny barneskule nord i kommunen - høyring Handsaming i møtet: Tilleggsframlegg frå utvalet v/ Grethe Drønen Ringdal, H: Utvalet ber om å få høyringsutkastet til gjennomsyn før det vert sendt ut på høyring. Endringsframlegg frå Bård Moshagen, Ap: Utvalet ber om at skulestruktur og plassering vert handsama i to ulike saker presentert som ei del A tomteval og ein del B del skulestruktur. Tilleggsframlegg frå utvalet v/ utvalsleiar: Utvalet meiner no at ein har tilstrekkeleg med utgreiingar av alternativa. Det vert avholdt folkemøte før frist for høyring er ute. Politisk sak må fremjast i møte i Oppvekst og kulturutvalet i juni. Det vart først stemt over rådmannen si tilråding som vart samrøystes vedteke. Det vart stemt over endringsframlegget frå Bård Moshagen, Ap. Framlegget falt med ei stemme for framlegget (Bård Moshagen, Ap) og seks stemmer mot. Det vart stemt over tilleggsframlegg frå utvalet v/utvalsleiar. Framlegget vart samrøystes vedteke. Det vart stemt over tilleggsframlegg frå utvalet v/grethe Drønen Ringdal, H. Framlegget vart samrøystes vedteke. Vedtak: Utval for oppvekst og kultur sender planutkastet Ny barneskule i Nord ut på høyring med frist til å kome med innspel, 20.mai Utvalet meiner no at ein har tilstrekkeleg med utgreiingar av alternativa. Det vert avholdt folkemøte før frist for høyring er ute. Politisk sak må fremjast i møte i Oppvekst og kulturutvalet i juni. Utvalet ber om å få høyringsutkastet til gjennomsyn før det vert sendt ut på høyring. 013/13: TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKULEN - Kvalitetsmelding Handsaming i møtet: Endringsframlegg frå utvalsleiar:

7 Austevoll kommunestyre tek den vedlagte Kvalitetsmeldinga for grunnskulen i Austevoll 2012 til orientering. Ved avstemming vart endringsframlegg frå utvalsleiar samrøystes vedteke. Vedtak: Austevoll kommunestyre tek den vedlagte Kvalitetsmeldinga for grunnskulen i Austevoll 2012 til orientering. 014/13: SFO - vedtekter og instruks Handsaming i møtet: Endringsframlegg frå Bård Moshagen, Ap:. Punkt 10 Dagspris på 150 kroner per dag vert redusert til 120 Det vart først stemt over rådmannen si tilråding. Tilrådinga vart vedteke mot ei stemme (Ap v/ Bård Moshagen). Det vart stemt over endringsframlegget frå Bård Moshagen, Ap: Endringsframlegget falt med ei stemme for (Bård Moshagen, Ap) og 6 stemmer mot framlegget. Vedtak: Utval for oppvekst og kultur godkjenner dei endringane som er foreslått i vedtektene for SFOordninga i Austevoll kommune. Endringane vert gjort gjeldande frå /13: KULTURSKULETIMEN - nytt gratis kulturskuletilbod i samband med SFO. Vedtak: Utval for oppvekst og kultur vedtek at tilbodet Kulturskuletimen vert starta opp frå hausten 2013 innanfor ei årleg kostnadsramme på kr. Kostnad for hausten 2013 vert då kr, som er i tråd med budsjett /13: LivOGLyst Søknad frå Kulturbakeriet om midlar til konserter Vedtak: Utval for oppvekst og kultur har handsama søknaden frå Kulturbakeriet ved Håvard Brekke Haugland om støtte til arrangement på Storebø i Utvalet bevilger kr til kulturarrangement på Kulturbakeriet for 2013, som støtte til delvis dekning av honorarer, leige av teknisk utstyr og marknadsføring. 017/13: Søknad om midlar til Globen på 60 grader nord på Stolmen Handsaming i møtet: Tilråding frå rådmannen (sendt ut 27/3-2013): Utval for oppvekst og kultur har motteke søknad frå private initiativtakarar på Stolmen som vil byggja ein globe som skal stå som eit fridomssymbol montert på restar frå siste verdskrigen. Prosjektet er viktig i arbeidet med omdømmebygging for Stolmen og kommunen, og utval for oppvekst og kultur bevilger kr til prosjektet. Midlane vert teke frå investeringsfondet.

8 Endra tilråding frå rådmannen vart delt ut i møtet. Vedtak: Austevoll kommunestyret vedtek å støtte søknaden om å byggja ein globe som skal stå som eit fridomssymbol montert på restar frå siste verdskrigen. Prosjektet er viktig i arbeidet med omdømmebygging for Stolmen og kommunen. Kommunestyret løyver kr til prosjektet. Midlane vert teke frå ymseposten til formannskapet. 018/13: Søknad om støtte til betaling av rehabilitering av grunnmuren og skifting av vinduer på Storebø Gamle skule Handsaming i møtet: Endringsframlegg frå utvalet v/ Grethe Drønen Ringdal: Utval for oppvekst og kultur oversender saka til handsaming i kommunestyret og ber kommunestyret vurdera om det finst midlar utanom potten som er til kulturmidlar. Ved avstemming vart endringsframlegget samrøystes vedteke. Vedtak: Utval for oppvekst og kultur oversender saka til handsaming i kommunestyret og ber kommunestyret vurdera om det finst midlar utanom potten som er til kulturmidlar. 019/13: Kunstverk med lokalt tema - invitasjon til lokale kunstnare Handsaming i møtet: Endringsframlegg frå utvalet v/ utvalsleiar: Saka vert utsett til utvalsmøtet i juni. Utvalet ber om at saka vert fremja på nytt utan tilråding og at alle aktuelle bilete blir lagt i møtet. Ved avstemming vart endringsframlegget samrøystes vedteke. Vedtak: Saka vert utsett til utvalsmøtet i juni. Utvalet ber om at saka vert fremja på nytt utan tilråding og at alle aktuelle bilete blir lagt i møtet.

9 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 021/13 UTVAL FOR OPPVEKST Wenche Gloppen OG KULTUR Arkivsaknr. 13/142 Arkiv: FE-033 Politisk kvarter utval for oppvekst og kultur Tilråding frå rådmannen: Vert lagt ved møteboka. Vedlagte saksdokument: Bakgrunn for saka: Dette for å Det vert oppretta politisk kvarter på dagsorden til møte i utval for oppvekst og kultur, jf. reglement for kommunestyre vedteke i kommunestyre den , sak 135/11. få fram gode idear, strategiar og tankar om tenestene innan oppvekst og kultur i Austevoll. Eit lite forum for spørsmål og svar. Spørsmåla kan rettast til politisk leiing eller administrasjonen. Dersom spørsmåla ikkje kan svarast på direkte, vert desse svara på i neste møte. Det kan ikkje gjerast vedtak i saker som vert tekne opp dersom 1/3 av medlemane eller møteleiar set seg mot dette, jf. kommunelova Vurdering:

10

11 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 022/13 UTVAL FOR OPPVEKST Wenche Gloppen OG KULTUR Arkivsaknr. 13/832 Arkiv: TI-&17 Referatsaker Refererte skriv og meldingar: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 13/4984 I Interkommunalt Arkiv 2 13/7614 N Utval for oppvekst og kultur 3 13/7987 X Utval for oppvekst og kultur 4 13/8390 X Utval for oppvekst og kultur Årsrapport 2012 for Interkommunalt arkiv i Hordaland Løypemelding skriftleg vurdering trinn Søknad om fri frå skulen Søknad om støtte til Havfest 2013 Tilråding frå rådmannen: Meldingane vert tekne til etterretning slik dei ligg føre. Saksdokument:

12

13 Årsrapport 2012

14 Innhald: Selskapet sin administrasjon :... 3 Styret etter 26. april 2012:... 3 Tilsette i selskapet:... 3 Eksterne tenester... 3 Rekneskap og økonomi... 3 Arbeidsforhold... 3 Tabell 1. Arbeidsresultat 2012:... 4 Ordningstenesta og katalogisering:... 4 Tabell 2. Ordna og registrerte arkiv 2012:... 4 Arkivdepot og formidling frå papirarkiver:... 4 Tabell 3. Mottekne aksesjonar papirarkiv:... 5 Tabell 4. Mottekne aksesjonar el-arkiv:... 6 Elektronisk arkivdepot og formidling:... 6 Arkivfagleg rådgjeving og kursverksemd:... 6 Tabell 5. Ekspedisjonar frå arkivet 2012:... 6 Tabell 6. Kurs og seminar Tabell 7. Feltarbeid Tabell 8. Depotbestand ved IKAH per :... 8 Del 2 kommuneoversyn 2012:... 9 «Dokument frå skya på Fjøsangerveien» FOTO: Bergens Tidende Side 2 av 14

15 Selskapet sin administrasjon : Representantskapet er selskapet sitt øvste organ. Ordinært representantskapsmøte vart avhalde på Solstrand hotell og Spa 26. april Representantskapet vart leia av Lars Barstad frå Meland kommune. Nestleiar er Elin Valland Haugen frå Kvinnherad kommune. Styret etter 26. april 2012: Leiar: Jan Tore Helle, Bergen kommune. Nestleiar: Birte Aasen, Bergen kommune Styremedlem: Ole J. Opkvitne, Voss kommune Styremedlem: Sigrid Laupsa, Kvam herad Styremedlem: Simen Soltveit, Fusa kommune Tilsettrep.: Øyvind Olsen, IKA Hordaland Observatør: Marianne Herfindal, Statsarkivet Varamedlem etter 26. april 2012: 1. Vara: Bente Skjerping, Osterøy kommune 2. Vara: Reidar Mehl, Ulvik kommune 3. Vara: Jenny Aanderaa, Bømlo kommune Tilsettrepresentant; Lill Tåve Jørgensen Valnemnd etter 26. april 2012 Leiar: Trond Syvertsen, Voss kommune Medlem: Tone Ramsli, Samnanger kommune Medlem: Gunvor Utne Mæland, Kvam Herad Styret har avhalde fem møter og handsama 24 saker. Selskapet hadde seks tilsette, fem faste og eit engasjement. Samla sett utgjorde dette 5,1 årsverk. Tilsette i selskapet: Eksterne tenester Selskapet kjøper tenester frå: Bergen Kommune, reinhaldsteneste Bergen Kommune, lokalar og magasiner Deloitte, revisortenester Fjell kommune, rekneskapstenester Microsoft Office, Office-pakken Pitney Bowes AS, skannar og kopimaskin Telsys AS, e-postklient og webhotell Phonnect, telefonitenester Rekneskap og økonomi Rekneskapet for 2012 syner eit mindreforbruk på ,10 kroner. Dette skuldast at vi budsjetterte med utgifter til depot som ikkje kom i Dei store utgiftene til arkivdepotet kjem fyrst i 2013 og 2014 når fleire hyllemeter vil verte tekne i bruk. Deler av midlande er brukt til å kompensere eigarkommunane ved å opprette ei prosjektstilling knytt til avlevering av papirarkiv til depot. Arbeidsforhold Selskapet hadde i 2012 eit sjukefråvær på 4,2 %, noko som er ein nedgang på 0,4 % frå 2011 Sjukefråveret skuldast ikkje arbeidsrelaterte forhold. Selskapet søkje og tilretteleggje for dei tilsette i alle livsfasar. Arbeidet for et godt arbeidsmiljø er en kontinuerlig prosess. Selskapets si verksemd forureinar ikkje det ytre miljøet. Lill Tåve Jørgensen, fagarbeider Randi Krüger, konsulent fram til Rune Lothe. dagleg leiar (40 % foreldrepermisjon frå ) Eirik Netteland, rådgjevar: frå Terje Nomeland, rådgjevar: til Øyvind Olsen, rådgjevar Åse Eikemo Strømme, konsulent (34 % stilling) Inge Vikane, fagarbeider Foto: Ikah Side 3 av 14

16 Tabell 1. Arbeidsresultat 2012: Aksesjonsførte arkiv , (hyllemeter hm.) Avleveringar e-arkiv (tal datasett) Arkivbestand papirarkiv hm. Arkivbestand e-arkiv Ordna og registrete 58,1 110,5 306,8 89,1 papirarkiv hm. Tal kurs Tal kursdeltakarar Månadssverk Ordningstenesta og katalogisering: Ordning av dei eldre administrative arkiva ( ) er ei teneste som alle eigarane får. Arbeidet omfattar mottak, grovsortering, oppstilling, finordning, pakking og etikettering samt utarbeiding av ein arkivkatalog. Arbeidet er organisert slik at kvar av eigarkommunane sine arkiv blir ordna som eit samanhengande arbeid. Alle kostnader i samband med arbeidet vert dekka som ein del av eigartilskotet. Arkivdepot og formidling frå papirarkiver: Tenesta med deponering av eldre administrativt arkivmateriale samt personregister vart utvida til ei eigenfinansiert depotordning i Ordninga bygger på selskapsavtalen samt ein eigen avtale om depot, der eigarane reserverer og betalar for den plassen dei har til råde. I dag har 30 kommunar avtale om arkivdepot hjå oss. Dei betalar kr 450,- pr. hyllemeter arkivplass dei ynskjer å ha tilgjengeleg. Arkivdepotet vårt rommar no 2024 hyllemeter og vi er i gang med å opparbeide enno meir kapasitet i tråd med eigarane sine ynskjer. I 2012 vart det ordna og registrert 89,1 hyllemeter. Arkiva etter Odda og Fjell vart henta inn som dei to siste kommunane i dette ordningsprosjektet. Vi får tilbakemeldingar på at arbeidet som er gjort held svært høg kvalitet og at leiting etter gamle arkivsaker tek mykje mindre tid no som arkivet er ordna. Tabell 2. Ordna og registrerte arkiv 2012: Kommune Type Arkiv Hm Eidfjord Eldre arkiv 8 Fedje Personregister 2 Fjell Eldre arkiv 37 Kvam Barnehagemapper 0,5 Modalen Eldre arkiv 22 Modalen Personregister, MORS 2,1 Odda Eldre arkiv 6 Radøy Elevmapper 4 Ulvik PLOMS, skule 7,5 SUM 89,1 hyllemeter Dansk Skanning leverar digitalisert arkiv frå Os kommune I løpet av 2012 tok vi i mot 287,1 nye hyllemeter arkiver. Sakshandsaming åleine utgjorde om lag eit månadsverk og vi handsama 189 saker om utlån og innsyn i av dei deponerte arkiva. Vi får gode tilbakemeldingar på sakshandsamingstida for innsyn. I dei fleste tilfelle har dei som bestiller arkivmateriale det i hende 1-3 dagar etter bestilling. Vi har utvida opningstida på lesesalen fram til klokka 19.00, slik at folk no kan komme utanom ordinær arbeidstid. Side 4 av 14

17 Tabell 3. Mottekne aksesjonar papirarkiv: Aks.nr. Mottatt frå Innhald hm Dato Modalen Arkiv frå til ordning Modalen Arkiv frå til ordning Modalen Personreg. - MORS 2, Kvam Tørvikbygd Barnehage 0, Ullensvang Eldre arkiv før 1965 til ordning Meland Arkiv frå 1965 ca til ordning / Os Personregister (sosial) --- Ikkje avlevert Askøy Barnehagemapper --- Ikkje avlevert Ulvik PLOMS, skule 7, /2012 Odda Eldre arkiv til ordning /2012 Masfjorden Ordna eldre arkiv til depot /2012 Odda Eldre arkiv til ordning /2012 Eidfjord Nyare eldre arkiv til ordning /2012 Eidfjord Nyare eldre arkiv til ordning /2012 Odda Eldre arkiv til ordning /2012 Feilregistrert 17/2012 Radøy Elevmapper /2012 Os Eigedomsarkiv registrert i 2013-statistikken 126, /2012 Fedje Personregister /2012 Sund Nyare eldre arkiv til tørking /2012 Sund Nyare eldre arkiv til tørking /2012 Eidfjord Teknisk etat, eldre arkiv SUM 287,1 Illustrasjonsbilete frå kommunar som Ikah har vitja. Side 5 av 14

18 Tabell 4. Mottekne aksesjonar el-arkiv: Frå Arkivskaper Systemnamn Dato Fjell Økonomi Ajour Fjell Barnevern Bv-Pro Fjell Pleie omsorg Gerica Fjell Saksarkiv Forum Winsak Fjell Økonomi Innfordring Fjell Forliksrådet MD-forlik Radøy Skule Wis Skole Radøy Skule Wis Skole Elektronisk arkivdepot og formidling: Ordninga med elektronisk arkivdepot vart oppretta i 2006 og er basert på ein depotavtale og eit avleveringsreglement. Utgiftene til denne tenesta vert finansiert gjennom eit eige tilskot som vert fordelt på eigarkommunane jf. eigarandelen, og skal i utgangspunktet dekke ei stilling. Vi har i dag 27 kommunar som har inngått avtale om depot for elektronisk materiale. Området elektroniske arkivdepot er eit viktig satsingsområde. Vi opplever framleis at det er uavklara ansvarsforhold mellom arkiv og IT omkring avlevering av elektroniske arkiv i kommunane. Vi ser og at arbeidet vi må gjere for å få ei avlevering over til eit godkjent format er tidkrevjande. Nye forskrifter der kravet til e-depot vert skjerpa, er på trappene. Vi ser difor behovet for ein gjennomgang av e- depot avtalane med tanke på ei stetting av dei forskriftene som kjem. Arkivfagleg rådgjeving og kursverksemd: Tenesteområdet omfattar all arkivfagleg rådgjeving samt kursverksemd knytt til arkivfaglege emne. Utgiftene til tenesta vert dekka gjennom eigartilskotet frå kommunane. Vi mottek dagleg opp til fleire e-postar og telefonar som gjeld arkivfagleg rådgjeving. Vi gjennomførte i løpet av året over 65 dagsverk ute i kommunane i samband med rådgjeving og rettleiing samt seminar og kursverksemd. Om lag 153 personar deltok i 2012 på seminar, kurs og samlingar i regi av IKA-Hordaland IKS. Av desse var det om lag 32 som deltok på seminar og samlingar ute i eigarkommunane, der alle utgifter var dekka innanfor eigartilskotet. Elles vert kurs og seminartilbodet finansiert ved ei eige kursavgift som hovudsakleg dekker sjølvkost. Vi har fått melding om at det kan være vanskelig å få tak i oss på telefon. Dette skuldast i hovudsak at vi ofte er ute og vitjar kommunar, pakker ut arkiv inne i fjellhallane (inga telefondekning), eller at vi er ute og held kurs. Samstundes innser vi at mengda e-post og telefonar aukar meir enn vi klarer å ta unna slik at det tek lengre tid før kommunen får svar. Vi vil arbeide for å få på plass ei betre telefoniløysing samt ei betre e-postløysing som bidreg til at vi aukar servicenivået vårt. I 2012 vart det henta inn 8 ulike system til Tabell 5. Ekspedisjonar frå arkivet 2012: deponering. Eldre arkiv Personregister Lesesal Sum Tal 65 stk 106 stk stk Tidsbruk 111,5 timer 56,5 timer 8 timer 176 timar Gamle bøker og protokollar frå arkivet Side 6 av 14

19 Tabell 6. Kurs og seminar 2012 Dato Stad Emne Deltakarar 7. februar 2012 Kvam Deponeringsmøte februar 2012 Askøy Deponeringsmøte februar 2012 Voss Grunnkurs barnehagedokumentasjon april 2011 Solstrand Kontaktkonferanse oktober 2012 Bergen Grunnkurs personaldokumentasjon oktober 2012 Bergen Innføring i Arkivlova med forskrifter oktober 2012 Bergen Innføring i drift av arkivdepot i eiga kommune 12 totalt 153 Tabell 7. Feltarbeid 2012 Kommune Eldre arkiv kartlegging Møter (deponering, E-arkiv (møte og Arkivplanmøter og innhenting arkivleiarmøte o.a.) henting) Askøy 26. oktober 17. februar Austrheim 5. juni Austevoll 10. april Bømlo 23. februar Eidfjord 27. februar, 2. og 5. juli, 27. november Etne 30. november 30. november Fedje 18. april, 27. september Fitjar 23. oktober Fjell 2. oktober Kvam 7. februar Kvinnherad 24. mai 4. oktober Lindås 28. november Masfjorden 24. mai 14. september Meland 20. og 23. mars 13. mars Modalen 6. og 24. januar, 11. mai Odda juni, 3. juli Os 26. januar Radøy 27. september Samnanger 6. februar Stord 26. september Sund 7. september Sveio 7. desember Tysnes 20. mars Ullensvang 25. september 25. september Ulvik 28. august Voss 31. mai og 5. september Øygarden 16. januar Side 7 av 14

20 Tabell 8. Depotbestand ved IKAH per : Kommune Personregister Papirarkiv (hyllemeter) Eldre ordna papirarkiv (hyllemeter) Totalt Papirarkiv (hyllemeter) Ledig kapasitet jf. Reservasjon (hyllemeter) e-arkiv (Datasett) Askøy kommune Austevoll kommune Austrheim kommune Bømlo kommune Eidfjord kommune Etne kommune Fedje kommune 2, ,5 7,5 0 Fitjar kommune Fjell kommune Fusa kommune Granvin herad Jondal kommune Kvam herad Kvinnherad kommune 75, ,5 100,5 5 Lindås kommune Masfjorden kommune Meland kommune Modalen kommune Odda kommune Os kommune Osterøy kommune Radøy kommune Samnanger kommune Stord kommune Sund kommune Sveio kommune Tysnes kommune Ullensvang herad Ulvik herad Vaksdal kommune Voss kommune Øygarden kommune Sum Illustrasjonsbilete frå kommune som Ikah har vitja. Side 8 av 14

21 Del 2 kommuneoversyn 2012: Vi har i 2012 støtta kommunane med forskjellige tenester i tillegg til tilbod om rettleiing via telefon og e-post. Nokre av kommunane har fått ordna personregister eller eldre arkiv, medan andre har hatt behov for deponeringsmøta eller liknande. Vi viser her ei oversyn over alle kommunane: Depotbestand Personregister papirarkiv: Eldre ordna papirarkiv: Askøy Kommune Totalt papirarkiv: Ledig kapasitet jf. Reservasjon: E-arkiv (datasett): Feltarbeid: Arkivekspedisjonar: Kurs/seminar: Ordna/registrerte arkiv: 17.2 og stk./18,5 timer 11 deltakarar Austevoll Kommune Depotbestand Personregister papirarkiv: Eldre ordna papirarkiv: Totalt papirarkiv: Ledig kapasitet jf. Reservasjon: E-arkiv (datasett): Feltarbeid: Arkivekspedisjonar: Kurs/seminar: Ordna/registrerte arkiv: 10. april 9 stk./ 23,9 timer 4 deltakarar Austrheim Kommune Depotbestand Personregister papirarkiv: Eldre ordna papirarkiv: Totalt papirarkiv: Ledig kapasitet jf. Reservasjon: E-arkiv (datasett): Feltarbeid: Arkivekspedisjonar: Kurs/seminar: Ordna/registrerte arkiv: 5. juni 4 deltakarar Bømlo Kommune Depotbestand Personregister papirarkiv: Eldre ordna papirarkiv: Totalt papirarkiv: Ledig kapasitet jf. Reservasjon: E-arkiv (datasett): Feltarbeid: Arkivekspedisjonar: Kurs/seminar: Ordna/registrerte arkiv: 23. februar 6 stk./7,33 timer 2 deltakarar 8 hm Eidfjord Kommune Depotbestand Personregister papirarkiv: Eldre ordna papirarkiv: Totalt papirarkiv: Ledig kapasitet jf. Reservasjon: E-arkiv (datasett): Mottekne aksesjonar papirarkiv Arkiv: Tal hyllemeter: Dato: Nyare eldre arkiv til ordning juni Nyare eldre arkiv til ordning juni Teknisk etat, eldre arkiv november Feltarbeid: Arkivekspedisjonar: Kurs/seminar: Ordna/registrerte arkiv: 27.2, 2.7, 5.7 og stk./ 7 timer 1 deltakar Etne Kommune Depotbestand Personregister papirarkiv: Eldre ordna papirarkiv: Totalt papirarkiv: Ledig kapasitet jf. Reservasjon: E-arkiv (datasett): Feltarbeid: Arkivekspedisjonar: Kurs/seminar: Ordna/registrerte arkiv: 30. november 2 stk./ 2,5 timer 3 deltakarar 2 hm Side 9 av 14

22 Depotbestand Personregister papirarkiv: Eldre ordna papirarkiv: Fedje Kommune Totalt papirarkiv: Ledig kapasitet jf. Reservasjon: E-arkiv (datasett): 2, ,5 7,5 0 Mottekne aksesjonar papirarkiv Arkiv: Tal hyllemeter: Dato: Personregister september Feltarbeid: Arkivekspedisjonar: Kurs/seminar: Ordna/registrerte arkiv: 18.4 og deltakar Fitjar Kommune Depotbestand Personregister papirarkiv: Eldre ordna papirarkiv: Totalt papirarkiv: Ledig kapasitet jf. Reservasjon: E-arkiv (datasett): Feltarbeid: Arkivekspedisjonar: Kurs/seminar: Ordna/registrerte arkiv: 23. oktober 2 stk./ 5 timer 2 deltakarar 37 hm Fjell Kommune Depotbestand Personregister papirarkiv: Eldre ordna papirarkiv: Totalt papirarkiv: Ledig kapasitet jf. Reservasjon: E-arkiv (datasett): Feltarbeid: Arkivekspedisjonar: Kurs/seminar: Ordna/registrerte arkiv: 2. oktober 8 stk./5 timer 3 deltakarar Fusa Kommune Depotbestand Personregister papirarkiv: Eldre ordna papirarkiv: Totalt papirarkiv: Ledig kapasitet jf. Reservasjon: E-arkiv (datasett): Feltarbeid: Arkivekspedisjonar: Kurs/seminar: Ordna/registrerte arkiv: 5 deltakarar Granvin herad Depotbestand Personregister papirarkiv: Eldre ordna papirarkiv: Totalt papirarkiv: Ledig kapasitet jf. Reservasjon: E-arkiv (datasett): Feltarbeid: Arkivekspedisjonar: Kurs/seminar: Ordna/registrerte arkiv: 1 stk./ 0,5 time 1 deltakar Jondal Kommune Depotbestand Personregister papirarkiv: Eldre ordna papirarkiv: Totalt papirarkiv: Ledig kapasitet jf. Reservasjon: E-arkiv (datasett): Feltarbeid: Arkivekspedisjonar: Kurs/seminar: Ordna/registrerte arkiv: 1 deltakar Side 10 av 14

23 Depotbestand Personregister papirarkiv: Eldre ordna papirarkiv: Kvam Herad Totalt papirarkiv: Ledig kapasitet jf. Reservasjon: E-arkiv (datasett): Mottekne aksesjonar papirarkiv Arkiv: Tal hyllemeter: Dato: Tørvikbygd Barnehage 0,5 7. februar Feltarbeid: Arkivekspedisjonar: Kurs/seminar: Ordna/registrerte arkiv: 7. februar 2 stk./ 1,5 timer 22 deltakarar 0,5 hm Kvinnherad Kommune Depotbestand Personregister papirarkiv: Eldre ordna papirarkiv: Totalt papirarkiv: Ledig kapasitet jf. Reservasjon: E-arkiv (datasett): 75, ,5 100,5 5 Feltarbeid: Arkivekspedisjonar: Kurs/seminar: Ordna/registrerte arkiv: 24. mai og 4. oktober 15 stk./ 8,08 timer 1 deltakar Lindås Kommune Depotbestand Personregister papirarkiv: Eldre ordna papirarkiv: Totalt papirarkiv: Ledig kapasitet jf. Reservasjon: E-arkiv (datasett): Feltarbeid: Arkivekspedisjonar: Kurs/seminar: Ordna/registrerte arkiv: 28. november 5 stk./ 2,83 timer 1 deltakar Masfjorden Kommune Depotbestand Personregister papirarkiv: Eldre ordna papirarkiv: Totalt papirarkiv: Ledig kapasitet jf. Reservasjon: E-arkiv (datasett): Mottekne aksesjonar papirarkiv Arkiv: Tal hyllemeter: Dato: Ordna eldre arkiv til depot mai Feltarbeid: Arkivekspedisjonar: Kurs/seminar: Ordna/registrerte arkiv: 24. mai, 14. september 4 deltakarar Meland Kommune Depotbestand Personregister papirarkiv: Eldre ordna papirarkiv: Totalt papirarkiv: Ledig kapasitet jf. Reservasjon: E-arkiv (datasett): Mottekne aksesjonar papirarkiv Arkiv: Tal hyllemeter: Dato: Arkiv frå 1965 ca til ordning /23. mars Feltarbeid: Arkivekspedisjonar: Kurs/seminar: Ordna/registrerte arkiv: 20.3, 23.3 og stk./ 8,52 timer 3 deltakarar Side 11 av 14

24 Depotbestand Personregister papirarkiv: Eldre ordna papirarkiv: Modalen Kommune Totalt papirarkiv: Ledig kapasitet jf. Reservasjon: E-arkiv (datasett): Mottekne aksesjonar papirarkiv Arkiv: Tal hyllemeter: Dato: Arkiv frå til ordning 3 6. januar Arkiv frå til ordning januar Personreg. - MORS 2,1 11. mai Feltarbeid: Arkivekspedisjonar: Kurs/seminar: Ordna/registrerte arkiv: 6.1, 24.1 og stk./2,08 timer 3 deltakarar 2,1 hm Odda Kommune Depotbestand Personregister papirarkiv: Eldre ordna papirarkiv: Totalt papirarkiv: Ledig kapasitet jf. Reservasjon: E-arkiv (datasett): Mottekne aksesjonar papirarkiv Arkiv: Tal hyllemeter: Dato: Eldre arkiv til ordning mai Eldre arkiv til ordning juni Eldre arkiv til ordning juli Feltarbeid: Arkivekspedisjonar: Kurs/seminar: Ordna/registrerte arkiv: , stk./ 2,33 timer 6 hm Os Kommune Depotbestand Personregister papirarkiv: Eldre ordna papirarkiv: Totalt papirarkiv: Ledig kapasitet jf. Reservasjon: E-arkiv (datasett): Feltarbeid: Arkivekspedisjonar: Kurs/seminar: Ordna/registrerte arkiv: 26. januar 17 stk./ 23,5 timer 4 deltakarar Osterøy Kommune Depotbestand Personregister papirarkiv: Eldre ordna papirarkiv: Totalt papirarkiv: Ledig kapasitet jf. Reservasjon: E-arkiv (datasett): Feltarbeid: Arkivekspedisjonar: Kurs/seminar: Ordna/registrerte arkiv: 8 stk/ 4,25 timer 8 deltakarar Radøy Kommune Depotbestand Personregister papirarkiv: Eldre ordna papirarkiv: Totalt papirarkiv: Ledig kapasitet jf. Reservasjon: E-arkiv (datasett): Mottekne aksesjonar papirarkiv Arkiv: Tal hyllemeter: Dato: Elevmapper september Feltarbeid: Arkivekspedisjonar: Kurs/seminar: Ordna/registrerte arkiv: 27. september 12 stk./ 5,66 timer 1 deltakar 4 hm Side 12 av 14

25 Depotbestand Personregister papirarkiv: Eldre ordna papirarkiv: Samnanger Kommune Totalt papirarkiv: Ledig kapasitet jf. Reservasjon: E-arkiv (datasett): Feltarbeid: Arkivekspedisjonar: Kurs/seminar: Ordna/registrerte arkiv: 6. februar 5. stk/ 3,66 timer 1 deltakar Stord Kommune Depotbestand Personregister papirarkiv: Eldre ordna papirarkiv: Totalt papirarkiv: Ledig kapasitet jf. Reservasjon: E-arkiv (datasett): Feltarbeid: Arkivekspedisjonar: Kurs/seminar: Ordna/registrerte arkiv: 26. september 17 stk./ 8,33 timer Sund Kommune Depotbestand Personregister papirarkiv: Eldre ordna papirarkiv: Totalt papirarkiv: Ledig kapasitet jf. Reservasjon: E-arkiv (datasett): Mottekne aksesjonar papirarkiv Arkiv: Tal hyllemeter: Dato: Nyare eldre arkiv til tørking september Nyare eldre arkiv til tørking oktober Feltarbeid: Arkivekspedisjonar: Kurs/seminar: Ordna/registrerte arkiv: 7. september 6 stk./3,16 timer 5 deltakarar Sveio Kommune Depotbestand Personregister papirarkiv: Eldre ordna papirarkiv: Totalt papirarkiv: Ledig kapasitet jf. Reservasjon: E-arkiv (datasett): Feltarbeid: Arkivekspedisjonar: Kurs/seminar: Ordna/registrerte arkiv: 7. desember 4 stk./13 timer 2 deltakarar Tysnes Kommune Depotbestand Personregister papirarkiv: Eldre ordna papirarkiv: Totalt papirarkiv: Ledig kapasitet jf. Reservasjon: E-arkiv (datasett): Feltarbeid: Arkivekspedisjonar: Kurs/seminar: Ordna/registrerte arkiv: 20. mars 3 stk./ 2 timer 1 deltakar Ullensvang Herad Depotbestand Personregister papirarkiv: Eldre ordna papirarkiv: Totalt papirarkiv: Ledig kapasitet jf. Reservasjon: E-arkiv (datasett): Mottekne aksesjonar papirarkiv Arkiv: Tal hyllemeter: Dato: Eldre arkiv før 1965 til ordning mars Feltarbeid: Arkivekspedisjonar: Kurs/seminar: Ordna/registrerte arkiv: 25. september 3 stk./6,25 time 2 deltakarar Side 13 av 14

26 Depotbestand Personregister papirarkiv: Eldre ordna papirarkiv: Ulvik Herad Totalt papirarkiv: Ledig kapasitet jf. Reservasjon: E-arkiv (datasett): Mottekne aksesjonar papirarkiv Arkiv: Tal hyllemeter: Dato: PLOMS, skule 7,5 28. august Feltarbeid: Arkivekspedisjonar: Kurs/seminar: Ordna/registrerte arkiv: 28. august 1 stk./2 timer 10 deltakarar 7,5 hm Vaksdal Kommune Depotbestand Personregister papirarkiv: Eldre ordna papirarkiv: Totalt papirarkiv: Ledig kapasitet jf. Reservasjon: E-arkiv (datasett): Feltarbeid: Arkivekspedisjonar: Kurs/seminar: Ordna/registrerte arkiv: 1 stk/1 time 3 deltakarar Voss Kommune Depotbestand Personregister papirarkiv: Eldre ordna papirarkiv: Totalt papirarkiv: Ledig kapasitet jf. Reservasjon: E-arkiv (datasett): Feltarbeid: Arkivekspedisjonar: Kurs/seminar: Ordna/registrerte arkiv: 31. mai, 5. september 20 deltakarar Øygarden Kommune Depotbestand Personregister papirarkiv: Eldre ordna papirarkiv: Totalt papirarkiv: Ledig kapasitet jf. Reservasjon: E-arkiv (datasett): Feltarbeid: Arkivekspedisjonar: Kurs/seminar: Ordna/registrerte arkiv: 16. januar 1 stk/ 0,16 time 4 deltakarar Rapporten er utarbeida av Interkommunalt arkiv i Hordaland; Lill Tåve Jørgensen og Rune Lothe Side 14 av 14

27 Notat for oppfølging Til: Utval for oppvekst og kultur Kopi til: Frå : Rådmannen Vår ref. Arkivkode Dykkar ref. Dato 11/153-13/7614/BTR FA-A20, TI-& Løypemelding skriftleg vurdering trinn Kommunestyret vedtok i juni 2011 å innføra standardisert skriftleg vurdering for elevar på mellomtrinnet 2 gonger i skuleåret. Eit standardisert skjema er utvikla for å dokumentera og visa kor elevane står i forhold til kompetansemåla i basisfaga norsk, matematikk og engelsk. I tillegg vert fråver ført opp. Det er ei målsetjing at heimen skal få den skriftlege vurderinga 2 gongar i skuleåret. Nokre skular tok skjemaet i bruk hausten 2012, medan andre har gjennomført skriftleg vurdering første gong våren Utval for oppvekst og kultur vart i mai 2012 informert om kor langt ein var kome i arbeidet med skulane sin vurderingspraksis. Opplæringslova 3-2 seier at Formålet med vurdering i fag er å fremja læring undervegs og uttrykkja kompetansen til eleven undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i fag. Prinsipp for god undervegsvurdering byggjer på forsking som seier det er avgjerande at elevane! forstår kva som skal lærast og kva som er forventa av dei! får jamlege og konkrete tilbakemeldingar på korleis dei ligg an i forhold til læringsmålet! veit kva dei kan gjera for å forbetra seg! er involvert i eige læringsarbeid ved å vurdera eige arbeid og utvikling Undervegsvurderinga skal verka motiverande og hjelpa elevane vidare i læringsarbeidet. Det vil derfor vera avgjerande korleis desse prinsippa vert praktisert.

28 Austevoll kommune Side 2 av 3 Tydelege læringsmål og kriterier for måloppnåing aukar elevane sitt eigarskap til læring og gjer det lettare for foreldre / føresette å støtta læringa undervegs. Tips til vegen vidare vert kalla framovermeldingar. Desse har stor effekt på læring - dersom dei vert gitt ofte og opplevd relevante for eleven. Læraren må vera tydeleg på kva som skal lærast. Gjennom eigenvurdering involverer elevane seg i eige læringsarbeid ved å vurdera sitt eige arbeid og utvikling. Dette motiverer og fremjar læring. Lærarane i Austevoll er godt kjent med den nye vurderingsforskrifta frå 2009, og det er stor oppslutnad om tydinga av undervegsvurdering for elevane si læring. Skjemaet som er teken i bruk i kommunen har fokus på framovermeldingar, men det er spørsmål og ulike meiningar om kor vidt skjemaet er av god fagleg og pedagogisk kvalitet. Mange meiner at det er eit brukbart utgangspunkt med potensial for forbetring. Skjemaet kan verka demotiverande for læring spesielt for elevar som gjennomgåande har lav måloppnåing. Forsking viser til at undervegsvurdering ved systematisk bruk av læringsfremjande tilbakemeldingar hjelper spesielt dei med lavt læringsutbytte. Derfor er det også eit ønskje om å gjera nokre revideringar i skjemaet som no ligg i bordet. Arbeidet rundt skriftleg vurdering på mellomtrinnet er nytt for oss og dermed tidkrevjande, og lærarane vil gjera eit skikkeleg arbeid. Vi har gjennomført 4 kursdagar i vurdering for lærarane dei siste 2 åra. Den siste kursdagen var retta inn mot vurdering både som undervegsvurderingar og i skriftlege tilbakemeldingar. Det kom fram behov for å jobba vidare både med skjema og formuleringar, og derfor må vi også for neste skuleår ha fokus på vurdering for læring, og gjera lærarane meir kompetente og trygge på denne oppgåva. Vi har planlagt for arbeid i nettverksgrupper i løpet av hausten 2013 på tvers av skulane, og planleggingsdagen i november skal ha vurdering som tema der følgjande problemstillingar vert vesentlege:! Korleis verkar den skriftlege vurderinga læringsfremjande for elevane?! Kva er ei god læringsfremjande skriftleg vurdering?! Korleis opplever læraren at den skriftlege vurderinga hjelper elevane i læringa deira? På bakgrunn av arbeidet rundt skriftleg vurdering så langt vel rådmannen å orientera Utval for oppvekst og kultur om moglege endringar for praksis rundt skriftleg vurdering på trinn i Austevoll kommune:! Utviklingssamtalen om hausten vert gjennomført som ei formativ vurdering utan utlevering av skjema. Skulen og heimen skal ha fokus på undervegsvurdering og framovermeldingar som skal motivera eleven til innsats for å nå dei måla som ein set opp fram mot neste samtale! Skriftleg vurdering vert gitt i skjema 1 gong i skuleåret, om våren. Utviklingssamtalen klargjer vurderingar av eleven sin oppnådde kompetanse og moglege mål framover, oppsummert i skjema! Skjemaet som er utarbeidd vert revidert gjennom det planlagde nettverksarbeidet komande haust! Elevar med spesielle behov vert vurdert i halvårsrapport Arkivsak: 11/153-20

29 Austevoll kommune Side 3 av 3 Arkivsak: 11/153-20

30 Notat til orientering Til: Utval for oppvekst og kultur Kopi til : Frå : Rådmannen Vår ref. Arkivkode Dykkar ref. Dato 13/873-1/WGL FE Søknad om fri frå skulen I leiarmøte var det semje om felles rutinar og felles informasjonsskriv som vert sendt ut til føresette, informert om på foreldremøte og lagt ut på nettsider. I informasjonsskrivet vert det informert om lovverk og praksis som gjeld når føresette søkjer elevane fri frå skulen. Dok.dato Tittel Informasjonsbrev om søknad om skulefri i grunnskulen i Austevoll

31 INFORMASJONSBREV OM SØKNAD OM SKULEFRI I GRUNNSKULEN I AUSTEVOLL Mengda mottekne søknader om skulefri er aukande ved alle skulane i Austevoll. Dette har ført til at for mange elevar får for stort fråver frå undervisninga. Austevoll kommune har forståing for at føresette kan sjå det som ynskjeleg, og til tider naudsynt, å søkja permisjon for barna sine frå pliktig opplæring i grunnskulen det vere seg ved forskyvd ferie, kortare opphald i utlandet eller andre årsaker. I Norge har elevane 14 veker skulefri i året. Det er meir enn noko anna land i Europa. Vi vil difor oppmoda føresette sterkt om å leggja fritidsreiser innanfor desse 14 vekene. Skule og barnehagerute finn du på skulane sine nettsider. Skulen sine planer inneheld eit omfattande lærestoff, og skulen har tru på at føresette tar opplæringsansvaret alvorleg, men av erfaring vil sjølv korte fråvær kunne gi eleven eit merkbart meirarbeid i etterkant. Etter lova har barn og unge i Norge «plikt til grunnskuleopplæring og rett til ei offentleg grunnskuleopplæring». Ved permisjonar og fråvær som «eleven eller foreldra sjølv er skuld i», fråskriv eleven (eller føresette på eleven sine vegne) seg retten til offentleg grunnskuleopplæring for ein periode tilsvarande lengda av fråværet. Føresette tek over ansvaret for eleven si opplæring i perioden. Eleven si opplæringsplikt gjeld likevel uavkorta. Det er kommunen sitt ansvar, ved rektor på den einskilde skule, å føre tilsyn med at skuleplikta blir gjennomført. Elevane har ikkje lovfesta rett til permisjon. Tvert imot seier lova at rektor, før permisjon blir gitt, skal vurdere om det er forsvarleg å la eleven vere borte frå skulen jf. Opplæringslova I vurderinga om kva som er forsvarleg ligg mellom anna moment som; kor vidt eleven har hatt mykje fråvær/fri tidlegare, om eleven treng kontinuitet i opplæringssituasjonen sin, om eleven tar i mot naudsynt spesialundervisning som føresette sjølv har søkt om, om eleven har viktige prøvar eller nasjonale kartleggingar, lengda på fråværet og eventuelt om perioden for fråværet er ekstra uheldig for eleven å vera vekke frå undervisninga (t.d.. ved skulestart). Rektor tek denne vurderinga i kvart einskild tilfelle saman med den aktuelle på skulen. Skulefri kan verta gitt for einskilde timar, ein einskild dag eller for lengre periodar på inntil ti skuledagar. Søknadar skal leverast på eige digitalt skjema som ligg under Skjema på nettsida I Opplæringslova er det ikkje sett noko atterhald om kven som kan søkje ein elev fri frå skulen, men skulane krev underskrift frå føresette eller den som har det daglege ansvaret for barnet. Vedtak om søknad om skulefri er å sjå på som eit enkeltvedtak etter Forvaltningslova og skal grunngjevast skriftleg frå skulen si side. Eit eventuelt avslag kan påklagast og Fylkesmannen i Hordaland er klageinstans.

32 Austevoll kommune Side 2 av 2 Fylgjande praksis gjeld for elevpermisjonar i grunnskulen i Austevoll frå skuleåret 2013/2014: Søknad om fri for inntil ein dag blir levert til, og blir handsama av, den einskilde kontaktlærar. Bruk meldingsboka. Søknader utover ein dag vert handsama i samråd med kontaktlærar og rektor. Bruk eige skjema som ligg på nettsida Elevane skal vere til stades ved nasjonale prøvar og eksamen. Skulen vil ikkje innvilga søknader som fører til at elevar uteblir frå slike viktige hendingar. Permisjonar må søkjast om før ein bestiller sydenturar, weekendturar, skiferiar eller andre turar. Skulen har ikkje ansvar i høve til avbestillingar og meirkostnader knytta til at føresette bestiller turar før permisjon er innvilga. Søknader som fører til eit fråver utover ein skuledag skal vere skulen i hende så tidleg som mogleg og minimum tre veker før permisjonsstart. Rektor har etter Opplæringslova ikkje høve til å innvilga permisjon for periodar som strekkjer seg ut over ti samanhengande skuledagar. I desse tilfella vil føresette måtte skrive eleven ut av skulen og tek dermed i si heilskap over opplæringsansvaret for eigne born. Ved lengre fråver oppmodar vi føresette til å bruke klassen si side på It s Learning /skulen si nettside for at eleven skal kunne fylgje klassen sin plan i perioden. Aktuelle lærebøker får føresette ved å kontakte eleven sin kontaktlærar. Arkivsak: 13/873-2

33 Notat til orientering Til: Utval for oppvekst og kultur Kopi til : Frå : Rådmannen Vår ref. Arkivkode Dykkar ref. Dato 13/861-6/HSK FE Søknad om støtte til Havfest 2013 Havfest har søkt om eit bidrag på kr til arrangementet for Kommunestyret har i budsjett satt av midlar til Havfest dekket over løyvingar til bulyst frå departementet. Kommunestyret har i budsjett ikkje sagt noko om størrelsen på bidraget til arrangementet. Søknaden for 2013 kom seint, det har derfor ikkje vore anledning til å leggje saka fram for politisk behandling tidlegare. På bakgrunn av budsjett 2013, der det eksplisitt er løyva ein uspesifisert støtte til arrangementet, og etter klarering med ordførar, har rådmannen utbetalt kr til Havfest for 2013 Dok.dato Tittel

34 Austevoll kommune Side 2 av Søknad om kulturmidlar Havfest Arkivsak: «Sdo ArkivSakID»-«Sdo DokNr»

35 Søknad om kulturmidlar til Havfest 2012 Styret i Austevoll Havfest søkjer med dette om midlar til musikkfestivalen Havfest på Storebø den 01. juni Det er no fjerde året på rad at Havfest vert arrangert og me er så og seie i boks med årets program. Som dei tre tidlegare åra har me valt å dele festivalen opp i to delar. Frå opninga på dagtid og fram til klokka 17:00 er det lagd opp til barne og familieprogram med mellom anna lokale ungdommar på scena, klovn, hoppeslott, 3(!) meter høgt barnevennleg troll og fleire forskjellige aktivitetar for dei minste. Klokka 18:00 startar kveldsprogrammet og fleire kjente nasjonale artistar skal innta scena. Me har og med nokre lokale artistar på kveldsprogrammet, og det er ingen aldersgrense. For å få til eit slikt kulturarrangement trengs ein del midlar, og sjølv om me etterkvart har greid å bygge oss opp litt eigenkapital er me framleis avhengige av å få inn midlar frå både private og det offentlege. Difor søker me med dette om ein sum på ,- kr til drifting av festivalen. Me treng mellom anna pengar til leige av lyd/lys/scene, leige og transport av gjerder, honorar og andre utgiftar til artistar, leige av toalettvogn, leige av hoppeslott, klovn, vaktutgifter, politiutgiftar osv. I fjor anslår me at det var ein stad mellom 1300 og 1500 innbetalande på festivalen i løpet av heile dagen, noko som gjer Havfest til det største kulturarrangementet som vert arrangert i Austevoll. Håpet er difor at Havfest, med støtte frå private og det offentlege, etter kvart skal befesta seg i ein posisjon som eit av dei viktigaste kulturarrangementa i regionen, noko som igjen vil gje fleire positive ringverknadar for heile kommunen. Me er allereie godt på veg til å sakte, men sikkert vekse oss større for år til år. Berre på dei tre åra me har heldt på har me dobla besøkstala frå 2010 til 2012 og me har stor tru på at denne veksten held fram også i år. Me har i år gjort vår fyrste internasjonale booking med britiske Them Beatles og me føler at nivået på artistane vert høgare og høgare for kvart år som går. Ringverknadane i samband med Havfest er store. Med mykje tilreisande og eit stort apparat i sving er det mange i kommunen som merkar det positive med Havfest, både butikkar og dei som driv med andre tenester. Sjølv om Havfest er ein frivilleg organisasjon og ikkje har nokre ansatte er det med andre ord likevel eit stort antall menneskjer som indirekte er lønna av Havfest. Me brukar alltid lokale leverandørar når det er mogleg og me har kvart år latt lokale ungdommar og band få opptre på Havfest og visa seg fram på ei etter kvart nokså anerkjent scene. I fjor byrja me òg å samarbeide med idrettslag og andre frivillege organisasjonar i kommunen om sponsing i byte mot det dei stiller med vaktar til Havfest. På den måten er me og med å bidra til at idrettslag og organisasjonar som vanlegvis ikkje har så mykje pengar i kassen får eit friskt tilskot med midlar. I år, som i 2011, skal me bruka Marstein fyr til overtnatting til artistane. Sjølv om fyret ikkje vert drifta frå kommunen lenger vil det gje god reklame til kommunen om for eksempel ein artist som har over følgjarar på Facebook legg ut bilete og skryt over kor fantastisk dei har hatt det på festival i Austevoll, og i tillegg fått overnatta på eit fyrtårn ute i havgapet.,

36 Håper de tek søknaden til etterretning og gjev oss eit positivt svar. Med venleg helsing Håvard Brekke Haugland Styreleiar Austevoll Havfest

37 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 026/13 KOMMUNESTYRE Claus Tøkje Nielsen 023/13 UTVAL FOR OPPVEKST OG KULTUR Claus Tøkje Nielsen Arkivsaknr. 13/431 Arkiv: FE-151 Overføring av midler til Smartboard Tilråding frå rådmannen: Utval for oppvekst og kultur vedtek at kr ,- avsett til innkjøp av Smartboard i budsjettet for 2013 (investering til skulane) vert overført til elevnett-prosjektet KOMMUNESTYRE Handsaming i møtet: Framlegg frå Frp v/narve Møgster: Austevoll kommunestyre gjev utval for oppvekst og kultur fullmakt å disponere desse investeringsmidlane. Rådmannen vert beden å leggje fram ein oversikt over talet på klasserom med og utan digitale tavler til utvalet sitt neste møte. Ved røysting vart framlegget frå Narve Møgster vedteke med 19 mot 2 røyster (Ingrid Møgster og Rune Fagerbakke, Ap). KST-026/13 Vedtak: Austevoll kommunestyre gjev utval for oppvekst og kultur fullmakt å disponere desse investeringsmidlane. Rådmannen vert beden å leggje fram ein oversikt over talet på klasserom med og utan digitale tavler til utvalet sitt neste møte. Tilråding frå rådmannen: Austevoll kommunestyre vedtek at kr ,- avsett til innkjøp av Smartboard i budsjettet for 2013 (investering til skulane) vert overført til elevnett-prosjektet.

38 Vedlagte saksdokument: Bakgrunn for saka: Elevnettet ved ungdomsskulen er sårbart og ustabilt. Det har i lengre tid vært arbeida med å finne løysing på elevnettproblematikken. Ein har kome fram til ein løysing som inkluderer alle skulane. Dette inneberer mellom anna innkjøp av ein kraftig server der vi vil installere virtuelle servere. Kostnadene er enda usikre med er førebels stipulert til om lag kr Ved denne investeringa vil vi få eit sikkert elevnett og driftskostnadene vil gå ned med om lag kr pr. år. Kommunen vil også ved dette opplegget være klar for å ta i bruk FEIDE. I tillegg vil IT rådgivar bruke betydeleg mindre tid på elevnettet. Budsjett for IT investeringar i 2013 er på 1 mill. kroner. Ved budsjettbehandlinga var ikkje elevnettet tatt med i betraktning. Dersom kommunen skal bruke så mye på elevnettet bør pengar avsett til smartboard bli omprioritert. Rådmannen har diskutert dette med rektorane og dei er einig i ein slik prioritering. Det er i budsjett satt av kr til smartboard. Vurdering: Rådmannen vil tilrå at ein i 2013 bruker midlar til å få eit godt og sikkert elevnett. Dersom det er rom for det vil rådmannen når dette er på plass bruke midlar til smartboard. Merknader etter handsaming i kommunestyret: Utval for oppvekst og kultur fekk utlevert overskit over talet på klasserom med og utan digitale tavler i møtet

39 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 024/13 UTVAL FOR OPPVEKST Per Olav Sørås OG KULTUR KOMMUNESTYRE Per Olav Sørås Arkivsaknr. 13/716 Arkiv: FE-611 Skule i nord - skulestruktur Tilråding frå rådmannen: Austevoll kommunestyre vedtek:! Møkster skule blir lagt ned 1.august 2013 elevane blir flytta til Storebø skule.! Kolbeinsvik skule blir lagt ned 1.august 2014 elevane blir flytta til Selbjørn skule.! Utbygging og renovering av Storebø skule. Utbygginga skal gjerast etter dei planane som alt er lagt, men det må lagast eit klasserom ut over det som ligg i planane slik at skulen blir ein fullt ut to parallellar. Rådmannen får fullmakt til å greie ut dette og utgiftene blir belasta Skuleinvestering i nord. Utval for oppvekst og kultur får fullmakt til å godkjenne planane for så å leggje dei ut på anbod.! Utbygging og renovering av Trolandshamar skule. Vedlagte saksdokument: Dok.dato Tittel Uttale - Personalet og administrasjonen ved Kolbeinsvik skule Uttale - Samarbeidsutvalet i kulturskulen 08:16: Uttale frå Storebø skule v/rektor Uttale - Linn Benedicte Wågnes Johansen Våge og Rolf Våge Uttale - Ann-Elen Waage Drivenes

40 Uttale - Karia Stenevik Uttale - Asbjørg Aasebø Uttale - FAU Trolandshamar v/hans Erling Sandtorv Underskriftliste frå FAU Trolandshamar skule Uttale - Anders Arve Kalve Uttale - FAU ved Storebø skule Uttale - Austevoll Musikkråd Vedlegg 1: Askøyposten mars Vedlegg 2: Informasjon om akustikk frå lokale musikkråd Vedlegg 3: Presentsjon: Det gode øverommet Vedlegg 4: Akustikknormer musikklokaler Vedlegg 5: Akustisk måleutstyr - prisliste Vedlegg 6:Akustiske forhold i lokalene Uttale - Tilsette ved Trolandshamar skule Uttale - Rektor Vibecke Storebø ved Trolandshamar skule Uttale - Alf Helge Møgster Uttale - Flemming Zetterstrøm Uttale - Åsmund Aasebø Uttale - Dorthea Margrethe Møgster og Kenneth Samland Uttale - Torbjørn Kirkhorn og Veronika Møgster Uttale - Rebekka Bjånesøy Uttale - Austevoll Arbeidrparti v/bård Moshagen Uttale - FAU Kolbeinsvik skule v/nina Møgster Uttale frå Stein Magnar Kalvenes Uttale frå Hundvåkøy kvinne- og familielag Uttale frå Austevoll Idrettsråd Uttale frå Knut K. Kalvenes 13:57: Uttale frå Camilla Solbakken, Yngve Ringdal, Kathrine Vassnes og Ivan Berntsen Uttale - Marita Otterå med familie Uttale - Lars - Roar Drivenes Bakgrunn for saka: Austevoll kommunestyre vedtok i desember 2011 å setje av pengar til å planlegge ny skule nord i kommunen. Hausten 2012 starta arbeidet med skuleanalysen i Austevoll og det blei utlyst anbod om utarbeiding av rapport med analyser for 3 utvalde tomtealternativ i og rundt Eidsbøen gjort av Tippetue arkitekter AS. Analysen av tomtealternativa på Eidsbøen blei drøfta i kommunestyret i Austevoll Kommunestyret vedtok i sak 156/12 at dersom Eidsbøen blei vald som ny lokalisering, er det tomt 2b som er aktuell. Kommunestyret vedtok òg etter drøftinga av analysen at dei ynskte eit utvida avgjerdsgrunnlag og ei tilsvarande analyse for eksisterande skuletomt på Storebø. Dei ynskte difor å utsetje den endelege avgjerda til denne analysen låg føre. Utval for oppvekst og kultur fatta fylgjande vedtak i sak 012/13:

41 Utval for oppvekst og kultur sender planutkastet Ny barneskule i Nord ut på høyring med frist til å kome med innspel, 20.mai Utvalet meiner no at ein har tilstrekkeleg med utgreiingar av alternativa. Det vert avholdt folkemøte før frist for høyring er ute. Politisk sak må fremjast i møte i Oppvekst og kulturutvalet i juni. Utvalet ber om å få høyringsutkastet til gjennomsyn før det vert sendt ut på høyring. På bakgrunn av dette vart det sendt ut høyringsbrev der det vart presisert at ein mellom anna ynskte uttalar om: 1) Skal vi byggje ny skule på Eidsbøen, eller skal vi byggje ny skule på Storebø? 2) Viss du/de ynskjer at skulen skal byggjast på Storebø, kva for alternativ skal vi då velje? 3) Vi skal byggje ein ny, stor skule i nord. Kva tankar/idear har du/de til ny skulestruktur i Austevoll kommune? Då høyringsfristen var ut 20. mai var det kome inn 28 uttalar frå lag/organisasjonar. Vurdering: Det er blitt gjort eit grundig forarbeid med å sjå på det å bygge ein ny skule nord i kommunen. Mulighetsanalysen til Tippetue arkitekter AS viser at det er mogleg å byggje ei ny stor barneskule både på Eidsbøen, og på Storebø. Fleire folkemøte har vore arrangert, og ei høyring har vore gjennomført. Austevoll kommune er ein kommune i vekst, men blir ikkje større enn at ein framtida vil kunne klare seg med to eller tre barneskular, og ein felles ungdomsskule. Austevoll kommune har allereie teke grep og lagt ned fleire barneskular i kommunen. Intensjonen med ein analyse i nord var eventuelt å kunne byggje ein ny felles skule for å samle alle elevane i nord på ein felles barneskule. Etter fleire folkemøte og ei høyring med stor deltaking, ser rådmannen at det ikkje er ynskje om ein felles skule nord i kommunen. Sjølv om høyringa spriker, og alle snakkar varmt for sin skule, er det nokre tendensar som rådmannen har lagt vekt på. - Det er svært liten vilje til å legge ned Trolandshamar skule - Mange ynskjer å behalda Kolbeinsvik skule, men fleire opnar opp for å legge ned viss ny skule kjem på Eidsbøen, nokre meiner og at Selbjørn skule er eit alternativ, medan ingen vil til Storebø. - Ingen har uttalt seg om Møkster skule. Rådmannen meiner at ein kommune som Austevoll kan leve med tre barneskular og ein felles ungdomsskule og har difor i vurderinga si lagt stor vekt på pedagogiske fordelar og ulemper ved skulane ein har i dag, og kor vil folkeauken kome dei neste åra i kommunen. I tillegg kostar det meir å drive små skular, enn større skular. Skular med mindre enn femti elevar er svært sårbare i høve til både fagleg kompetanse og eit trygt skulemiljø for alle elevar. Eit lite miljø kan vere trygt og godt, men fell ein elev utanfor blir kvardagen vanskeleg. Det er færre å spele på i det vaksne miljøet, og ein blir veldig avhengig av den enkelte vaksne. Det er sjølvsagt små skular som lukkast med godt utviklingsarbeid og får mykje til, men dei er meir utsett og sårbare for små variasjonar.

42 I tillegg ser det ut som om veksten i Kolbeinsvik og Møkster blir relativt liten dei neste åra. Ved å satse på Storebø og Trolandshamar skule, i tillegg til Selbjørn skule, vil ein kunne legge til rette for to skular med fullt ut to parallellar, og ein skule med ein parallell som kan ta opp mot 150 elevar. Denne strukturen vil uansett kunne møte elevtalsauken i Austevoll kommune dei neste åra. Prognose elevar i 2033 er: Storebø i underkant av 300 elevar, Selbjørn om lag 280 elevar og Trolandshamar om lag 150 elevar. Det er i dag sett av 170 millionar til skuleutbygging, det blir viktig at skulane fullt ut blir helseverngodkjend og får ei universell utforming. For Storebø skule er det utarbeida ein plan for korleis skulen kan byggjast ut, denne planen må kunne brukast no. Planen må likevel bli tilpassa slik at Storebø blir ein fullt ut to parallellar, og at ein samstundes rustar opp uteområdet ved skulen. Med ein kraftig auke i elevmassen i Austevoll, vil ein og måtte bygge fleire klasserom på ungdomsskulen om nokre år. Slik rådmannen ser det vil ein uansett med ei slik utbygging i Austevoll kommune, kome godt under dei 170 millionane som i dag ligg inne i investeringsbudsjettet. På drifta vil Austevoll kommune frigjere ressursar dersom Møkster skule og Kolbeinsvik skule blir nedlagt. Møkster skule vil frå hausten kunne gå rett inn i eksisterande klasser på Storebø og vi vil derfor kunne frigjere ca 1,8 mill kroner i året. Ved å leggje Kolbeinsvik skule til Selbjørn skule, vil vi sleppe utbygningskostnader fordi Selbjørn skule vil være stor nok til å ta desse elevane. Utbygginga på Selbjørn skule vil være avslutta i haust og skulen vil være godt egna til å ta imot elevane frå Kolbeinsvik ved skulestart Innsparing pr år vil bli på ca. 3 mill kroner.

43 Austevoll kommune KOLBEINSVIK SKULE 5394 KOLBEINSVIK 6. mai 2013 Vedr. Ny barneskule nord i kommunen - høyring Personalet og administrasjonen ved Kolbeinsvik skule har drøfta høyringsdokumenta vedrøyrande "Ny barneskule nord i kommunen" og vil koma med følgjande uttale 1) Skal vi byggje ny skule på Eidsbøen, eller skal vi byggje ny skule på Storebø? Ein ny skule i nord må byggjast på Eidsbøen. Dette heng saman med plassomsyn, trafikkale tilhøve, sambruk av tekniske anlegg og tanken om utvikling av sentrum. Plassomsyn Arkitektfirmaet som utgreidde saka for Austevoll kommune peikar gjennomgåande på at utearealet er avgrensa. Ved å få til ein effektiv bruk av det avgrensa arealet tilgjengeleg på Storebø-tomten, inklusive den offentlege 1000-årsparken, oppnår ein at utearealet vert tilstrekkeleg med eit variert tilbod. Det er langt betre plass på Eidsbøen som kan utviklast til skjerma uteareal for ein ny barneskule. Det vil ikkje vera trong for å tilpassa eller ta omsyn til eksisterande bygg eller avgrensingar. Arkitektfirmaet peikar på at bygningane vil utgjere eit stort fotavtrykk på tomten i 4 av dei 5 utkasta dei legg fram. Personalet og administrasjonen kan ikkje sjå at det femte alternativet er noko betre i så måte. Dersom det vert bygd ein skule i storleiken som skal til for å ta i mot elevane ved Trolandshammar, Kolbeinsvik og Storebø, vil skulebygningane verta 3 gongar større enn dagens bygningsmasse. Det er det ikkje plass til på den eksisterande skuletomten på Storebø. Trafikkale tilhøve Trafikk vert eit problem på Storebø. Dette er det mest trafikkerte området i Austevoll. Hovudtransportåra for nokre av dei mest transportintensive aktivitetsområda i Austevoll, sirklar 3 av dei 4 sidene av skuletomten. Dette gjeld transport til og frå fiskeindustrien, DOF, kommunehuset og den nye fiskerikaia, men også tungtransport til byggvareforretning, kyrkje, tannlege og treningssenter, kulturbakeriet og all transport til og frå både byggjefelt og hyttefelt. Alle desse nyttar vegen rundt skuleplassen som einaste tilførselsveg. Postadresse Telefon Telefaks E-post 5394 Kolbeinsvik kolbeins@austevoll.kommune.no

44 Austevoll kommune KOLBEINSVIK SKULE 5394 KOLBEINSVIK Sjølve skulebygningane vert plassert tett innpå riksveg truleg ulovleg tett på vegen. Det er mogleg det kan søkjast om dispensasjon og at kommunen kunne få løyve til å byggja tett på riksvegen, men det gjør ikkje alternativet til eit godt val for framtida når det finnest andre, betre alternativ. Elevskyss Det er teikna inn ein skysstasjon og rundkøyring for buss i området mellom kyrkja og fiskeindustrien. Dette medførar at all ferdsel til og frå skulen som kjem med buss / bil vil krysse vegen til fiskerikaien, kommunehuset og Gråsidal byggjefelt. Dersom det kjem symjehall, vil det vera med på å auka trafikken på vegen. Parkering Dette er eit problem som ikkje vert løyst i utkasta arkitektfirmaet presenterer. Dei peikar på dei same områda som allereie i dag er i bruk som parkering og er for lite for eksisterande bruk. Sambruk Alternativet på Eidsbøen har store fordelar grunna lokalisering i nærleiken av idrettsanlegget. Det kan tenkjast at det likevel vil vera trong for eigen gymsal i nybygget, men uteanlegga vil likevel utgjere store fordelar for den nye barneskulen. Sentrumsutvikling Det er få plassar som vel å byggje ein ny, stor barneskule midt i kjerneområdet for eit framtidig sentrum. Dette vil båndleggja drifts- og utvidingsarealet for både kommuneutvikling og skuleutvikling til ulempe for begge. 2) Viss du/de ynskjer at skulen skal byggjast på Storebø, kva for alternativ skal vi då velje? Spørsmålet er ikkje aktuelt, då vi ikkje ser noken gode løysingar for ein storskule på den eksisterande skuletomten på Storebø. 3) Vi skal byggje ein ny, stor skule i nord. Kva tankar/idear har du/de til ny skulestruktur i Austevoll kommune? Dette spørsmålet er vanskeleg å gje eit eintydig svar på. Det er mogleg å sjå fordelar både med tanken på ein fellesskule og ved å oppretthalda dei eksisterande skulane. Postadresse Telefon Telefaks E-post 5394 Kolbeinsvik kolbeins@austevoll.kommune.no

45 Austevoll kommune KOLBEINSVIK SKULE 5394 KOLBEINSVIK Personalet og administrasjonen ved Kolbeinsvik skule vil likevel peike på følgjande moment som viktige: o o o o Det er få skular med over 600 elevar. Ein optimal storleik på ein fulldelt barneskule ligg i området 350 elevar. Det vil vera uheldig for det sosiale og pedagogiske miljøet ved skulen dersom skulen faktisk skulle nærme seg 600 elevar ein gong i framtida. Det er heller ikkje heldig å ha for få elevar. Vi kan vera positiv til skulestrukturendring dersom det byggjast ein heilt ny skule på Eidsbøen. Dersom skulen blir bygd på Storebø, vil vi heller oppretthalde tilbodet vi har i dag ved Kolbeinsvik. Det er likevel delte meiningar i personalet om kor positiv ein er til endring av skulestrukturen. Dersom kommunen vel å byggja i mindre omfang på Storebø og oppretthaldar dagens krinsstruktur, vil det vera trong for opprusting av Kolbeinsvik og Trolandshammar i tillegg til å byggja nytt på Storebø. Dette kan vera eit minst like godt alternativ pedagogisk og vil truleg vera ein langt billegare investering for kommunen. Ein kan dekka differansen i driftskostnader i mange tiår med det ein sparar på investeringane. Rett nok er det snakk om ulike budsjettområde, men investeringar skal betalast ned år etter år gjennom den same tidsperioden skulane skal driftast dersom dei vert oppretthaldne. Det er eit ope spørsmål kva av vala som gjev best økonomi. Det er særs viktig at investeringane ikkje går ut over ressursane skulen vert tildelt til drift. Gode undervisningslokale er viktige, men det må ikkje gå på bekostning av innhaldet i undervisninga. Skulane må ha normale, gode rammer for timeressursar og driftsmidlar uansett kva for skulestruktur kommunen vel. Med bakgrunn i heilskapen i utgreiinga over, vil personalet og administrasjonen ved Kolbeinsvik skule understreke at dersom kommunen skulle velje å byggja ny skule i nord på den eksisterande tomten på Storebø, vil vi råde til at dagens struktur vert oppretthalden. For Kolbeinsvik skule Thomas Johnson Rektor Postadresse Telefon Telefaks E-post 5394 Kolbeinsvik kolbeins@austevoll.kommune.no

46

47

48 Storebø skule Telefon Faks Uttale i samband med ny skule i nord Både elevar, føresette og tilsette har i fleire år no venta på ei utbygging og forbetring av det fysiske læringsmiljøet ved Storebø skule. Ein ser difor positivt på at det no ser ut til å nærme seg ei endeleg avgjer i saka, og at tiltak vert sett i verk. Som Tippetue seier så har både tomt 2b på Eidsbøen og tomten på Storebø potensiale for å verte gode områdar for skule. Det er imidlertid ikkje heilt likegyldig kvar ein vel å investere i skuleutbygging Fordelen med å byggje på Eidsbøen er at ein då kan starte med rimeleg blanke ark. Det er og positivt her at ein kan ha eit sambruk på deler av idrettsanlegget. Det som ikkje talar til Eidsbøen sin fordel, slik me ser det er følgjande: - For stor opphopning av elevar på eit område, med same skuleveg. Her vil ein ha elevar frå barnetrinn, ungdomstrinn og vidaregåande på eit forholdsvis avgrensa område. - Elevane har godt av eit miljøskifte etter 7 år på skule. At barneskule og ungdomskule vert liggjande så tett, kan fort gje ei kjensle av at ein går i det same området i 10 år - Mange (for mange?) elevar som nyttar same skuleveg. Auka trafikkproblem - Sambruksfordelane vil ikkje vere så stor som ein i utgangspunktet såg for seg. Idrettshallen vil ikkje kunne dekke behovet for kroppsøving for både barneskule og ungdomskule. I så fall må ein lage ein ny idrettshall/gymnastikksal, noko som igjen vert fordyrande - Ein misser kvaliteten som ein kultursal gjev den eksisterande skulen

49 Kva talar til å byggje på den eksisterande skulen på Storebø: - Storebø skule har eit spennande og godt uteområde, sjølv om det er blitt hevda anna frå ulike hald. Tippetue seier og noko om dette i sin analyse. - Ein har flotte turområder i nærleiken av skulen. Fleskeryggen, Prestaneset og Gråsidalen, turløype rundt Kvednavatnen. Kort veg til sjø og vatn. Dette er områder som skulen nyttar mykje, og som og er i tråd med føringane i Kunnskapsløftet - Storebø skule har i mange år hatt eit samarbeid med Birgittunet, POsenteret og barnehagane om eit omsorgsprosjekt. Dette vil vanskeleg la seg vidareføre om elevane skal halde til på Eidsbøen - Auka utbygging i Storebøområdet talar og for at skulen bør vere i nærleiken av der folk bur. Ein fordel om flest mogeleg av elevane kan gå til skulen. - Tippetue skriv og følgjande ting som talar til å utvide på Storebø i sin analyse: Ulike lag, foreiningar og aktivitetar brukar i dag kultursalen/ gymsalen på Storebø skule på ettermiddagstid og i helgar. Potensialet er difor stort for ei utvida samfunnsfunksjon for skulen dersom det vert lagt opp til ytterligare sambruk med skulens areal. Mange av dei funksjonane det skal leggjast til rette for i skuleregi eignar seg også til anna bruk etter skuletid. Dette kan til dømes vere ulike kulturaktivitetar, kurs, idrettsaktivitetar, foreiningar og liknande. Eit viktig aspekt ved val av tomt er framtida til den eksisterande skulebygnaden på Storebø. Ved val av tomt 4 med utviding og modernisering av den eksisterande skulen har ein moglegheit til å utvide ein eksisterande institusjon i Storebø sentrum. Då kan ein diskutere fortetting i bygnadsmiljø og auka tilbod av sentrumsfunksjonar. Større tilbod og fleire folk i eit etablert sentrum. Velger ein derimot å byggje ny skule på Eidsbøen vil Storebø stå igjen med ei tom skuletomt midt i sentrum. Det vil verte ei ny utfordring for kommunen å definere kva denne tomta skal brukast til. Det vil vere eit tap for Storebø å ha tomme lokalar i sentrum. Forflytting av elevmassen vil også fjerne mykje aktivitet, som er vesentleg for Storebø som sentrum. Val av Eidsbøen som ny skuletomt vil difor måtte følgje med seg ein alternativ plan for dagens skulelokaler på Storebø for å oppretthalde eit visst aktivitetsnivå.

50 Vår konklusjon er at det ligg så mange gode kvalitetar i tomten på Storebø at dette er det beste alternativet. Ein bør då velje å byggje ut etter alternativ 3 Møteplassen På den måten kan ein sikre eit godt skulebygg, der ein kan få mykje god pedagogisk utvikling, samstundes som ein legg eit godt fundament for ei god utvikling av Storebø som eit kommunesenter. For Storebø skule Bjørn Kristian Bjånesøy rektor

51 Fra: Linn Benedicte Wågnes Johansen Våge Sendt: Til: Austevoll kommune - Postmottak Kopi: Emne: Ny skole i nord Hei, På vegne av familien Linn og Rolf Våge, bosatt på Bakkasund, med tre barn under 7 år, har vi følgende innspill: Vi foretrekker at skolen på Trolandshamar består, renovert til samme stand som skulen på selbjørn og Storebø, med tanke på den fremtidige befolkningsveksten som vil komme på bakkasund og hundvåkøy. Da det allerede er blitt en markant økning i antall barn de siste årene, noe utbyggingen av Sjøliv barnehage er et godt bevis på, vil det være rom for to skuler i nord. Skulle det bli bestemt at skolen blir nedlagt og barna overført til Storebø, er det å foretrekke at klassene på ca 15 elever +/- ikke blir splittet. Det er ikke ønskelig med klasser på flere enn 20 elever.. For alternativ til valg av skule på Storebø/Eidsbøen, håper vi dette ikke er noe som vil få betydning for våre barn, men blir Trolandshamar nedlagt, foretrekker vi alt. 4. (Storebø) Dette fordi vi ikke ønsker en barneskole i nærheten av ungdomsskolen, men også med tanke på den største andelen av elevene er bosatt der, og ikke på Eidsbøen. Forventet vekst er også ventet å være på Storebø. Alternativ med svømmehall ved sjøen, idrettshall i gråsidalen og ny skule på eksisterende tomt er et veldig godt alternativ for å bygge videre på Storebø som et sentrum. Mvh Linn og Rolf

52 INNSPEL TIL HØYRING OM NY SKULE I NORD 1)Ny skule bør liggja på Storebø,og ikkje på Eidsbøen. I motsett fall vert det eit tomt hol der skulen no ligg, som ingen no kan sei kva skal fyllast med. Når Storebø no er sett ut som eit satsningsområde for kommunen, er det heilt i tråd med dette å bevara det viktige samspelet skulen har med lokalmiljøet og omvendt, med fornying og utvikling ikkje fjerning av eit samlingsområde som skulen! - Området rundt skulen vil då tilby eit vidt spekter av aktivitetsarenaer; gå avstand til sjø/strand/småbåthavn, skog, turløyper, opparbeida naturområde og leikeplassar.nærleik til kyrkja, tusenårstaden, pleie-og omsorgsentre, barnehagar og dei største arbeidsplassane i kommunen. -Med eigen kultursal, symkjehall og idrettshall er tilboda komplett, i barnas nærmiljø og det er jo flott å tilby oppveksande slekt og potensielle nye innbyggjarar! -Dei fleste barna bur på Storebø, og her er planlagt over 100 nye bustader på kort sikt i bygda. -Trafikkmessig vil ein spara miljøet for mykje unødig kjøring til og frå skule og andre aktivitetar-om barna får gåavstand til skule/aktivitetar,anten frå heimen eller foreldra sin arbeidsplass. - Ein sparer samfunnet for kostbar busstransport til/frå skulen. - Barna får ein tryggare og kortare skuleveg, med barn på sin eigen alder 2) Møteplassen, forslag 1 ser bra ut. Føresetnader: Planlegging og tilrettelegging av trafikken og parkering som skaper trygge rammer rundt skulen/skuleveg. Eit variert uteområde med utfordringar i trygge omgivelsar eit bygg som tek utgangspunkt i prognosar om folkevekst dei neste 30 åra. Utbygginga må ikkje gå på bekostning av den flotte skjærgårdsutsikta alle innbyggjarar har kunna nytt i alle år, frå hovudvegen v/vestbøbrekka og ned til Sparebanken- me ønskjer fortsatt å sjå sjøen, holmane og kyrkja! 3) Kolbeinsvik og trolandshamar skule kan gjerne vera der dei er, er ikkje for dei store skuleenhetane på småskuletrinnet.trur det er viktigheten av å bevara småskulen i nærmiljøet ikkje kan målast i kroner og øre. Dersom det viser seg at innsparinga er svært stor på samling av ein eller fleire skular, bør det likevel vurderast. Mål: Ei langsiktig, god skuleløysing med tanke på kvalitet og trivsel for elevane, levedyktig bygd og sunn kommuneøkonomi. Ann-Elen Waage Drivenes

53

54 Fra: Karia Stenevik Sendt: Til: Austevoll kommune - Postmottak Kopi: Emne: Skule i Nord på høyring Hei! Nokre innspel frå Kolbeinsvik om skulen i Nord. Personlege meiningar i prioritert rekkefølge: 1. Behelde Kolbeinsvik Det ideelle for oss hadde sjølvsagt vore om Kolbeinsvik skule hadde blitt verande. - Folkeauke. Spesielt småbarnsfamiliar. - Lite trafikkert område. Borna kjem seg fort heim etter ein lang skuledag. - Sluttar dei tidlegare kan dei springe heim med ein gong, istaden for å vente på bussen. - Trygt for borna med småklassar. Betre tilgong til hjelp av lærarar. - Dei må ikkje rekke bussen. - Kort veg til friluftsområde. 2. Flytte til Bekkjarvik. Viss skulen må leggast ned, så er eg heller for å sende borna på skule på Selbjørn, framfor Eidsbøen/Storebø. - Mindre trafikkert - Kortare veg frå Kolbeinsvik til Bekkjarvik. Mindre reisetid. - Dersom det kjem vei frå Tinghaugen til Bjødnaneset/Selbjørnsbrua vil dette knyte Kolbeinsvik tettare til Bekkjarvik. - Større sannsynlegheit for passeleg store klassar, i motsetnad til ein eventuell ny storskule i nord, der ein fort kan få store klassar der det vil bli lettare for elevar å "forsvinne i mengda". - Ligg utanfor tettaste sentrum. Skulen ligg ikkje til sterkt trafikert veg. - Storebø er eit svært trafikkert område, og det blir nok ikkje mindre trafikkert med åra. Dette syns eg er urovekkande med tanke på at min 1.klassing skal ferdast der kvar dag 190 dagar i året. - Storsatsinga på idrettshallen gjer slik at det blir opna for fleire fritidsaktivitetar. Meir tilbod. 3. Flytte til ny skule i Nord. Viss ingen av dei øvrige alternativ blir oppfylde er eg for ein ny skule på Eidsbøen framfor Storebø! - Likar ikkje tanken på at aktivitetane rundt skulen på Storebø er så fjerne. Dei snakka om Inger Anne løypo, Gapahauken i Prestaneset og Fiskavatnet. Alt dette er kjempeflott. Men dette er ikkje plassar dei kan springa til kvart friminutt og leika seg. Nei, då må dei ut på asfalten, spele fotball, eller skli i sklia eller bruke dissestativa. Å springe på asfalt gjer dei nok på fritida. Eg er heller FOR skulen på Eidsbøen der klatretrea er rett utanfor døra, rask tilgong til ulent terreng, hyttebygging og fri natur. Dette er noko som kan vera bra for framtida. Å plassere ein stor skule midt i sentrum av Storebø forstår eg ikkje. Me må bruke omgivelsane og naturen, tenke på borna. Fri lek er viktig for kreativitet. Ongane slepp å tenke sjøl når alt er tilrettelagt for dei. - Eg skjønar alle argument for at skulen skapar eit sentrum for Storebø og alt dette der. Men er det det som er det viktigaste? Lukke til! mvh Karia Stenevik.

55 Asbjørg Aasebø, 5394 Kolbeinsvik Austevoll kommune 5392 Storebø UTTALE VEDK. NY SKULE NORD I KOMMUNEN Etter å ha vore tilsett som lærar/rektor i Austevoll i snart 44 år, så har eg gjort meg mange tankar om kva ein skule er, og bør vera. Den pedagogiske utbytte av undervisninga vert tilnærma lik same kvar ein skule ligg, eller kva elevtalet ved skulen er. Det pedagogiske utbyttet skjer i klasserommet, og då er det læraren som er sentral. Alle har vel opplevd både gode og dårlege lærarar. Sosialt kan nok ein skule verte for liten, men dei små skulane i Austevoll (utanom Møkster) er alt blitt lagde ned. Kva er stort fokus blant barn i heile Noreg for tida? Jo, det er at barn er overvektige. Skulen får meir og meir ansvar der. Det er sett fokus på barn sine aktivitetar, ikkje minst aktivitetar knytt til naturen! Både ved Selbjørn skule, Trolandshamar skule, Kolbeinsvik skule er det fantastiske naturområde i nærleiken, og lærarane der er flittige brukarar av nærområdet både til aktivitetar med elevane, og til lære med naturen. Å flytta desse elevane til ny skule i Storebøområdet, vil gjera at dei får redusert nærleiken til naturen og dei verdiane der. Storebø skule har hatt Prestaneset som naturområde, men det vert snart utbygd til anna aktivitet. Så kva har dei igjen? Legg ein ny skule til området rundt Eidsbøen!! Der er fleire alternativ som ikkje er teke med i utgreiinga. Rundt Eidsbøen er der flotte naturområde, og fin sti til Fiskevatnet vil gjera at ein og kan bruka det som læringsarena. Flytt ikkje elevane frå Kolbeinsvik til Storebø!

56 Rehabiliter Kolbeinsvik skule, el eventuelt flytt dei til Selbjørn. Der bygg dei no eit komplett skuleanlegg som tek omsyn til HEILE mennesket(barnet). Der får ein ny idrettshall, der er kunstgrasbane, tennisbane og eit fantastisk naturområde. Tenk slik også når ein vel plasseringa av den nye skulen i nord. Sjå til kva ein legg vekt på når ein no byggjer nye skular i Bergensområdet, der plasserer ein skulane slik at elevane får naturområde å bevega seg i. Sjå berre til for eksempel Skranevatnet og Aurdalslia skoler korleis dei har nytta seg av naturområde. Dette bør også politikarane i Austevoll sjå til, her er meir fri natur hos oss enn i Bergen. Legg ikkje ny skule der elevane knapt nok får plass på eit asfaltert uteområde. I tillegg så går Austevoll sin mest trafikerte veg rett forbi, så den trafikale situasjonen for mange Austevollsborn vert heller ikkje god. Storebø kan bli eit flott sentrum, men med slik planleggjing som ein legg opp til, så vert området heilt bandlagt til ny barneskule. Asbjørg Aasebø.

57

58

59

60

61

62 Fra: Anders Arve Kalve Sendt: Til: Austevoll kommune - Postmottak Kopi: Helge Andre Njåstad Emne: Høyringsutalelse skulestruktur i nord. Hei. Mi meining i denne saka er at når me snakkar om perspektiv, så bør det leggjast til grunn ein periode på år. 10 års perspektiv i slike saker er for kort, og og knapt meir enn perioden frå høyring til ferdigstilling. Eg er redd ein storskule for heile nordre del av kommunen kan bli for stor, uoversiktlig og lite trygt for barneskuleelevar, som eg meinar vil ha det bedre og tryggare med mindre enheter enn t.d ungdomskuleelevar. Når det gjeld Trolandshamar med sine i dag rundt 90 elevar og som etter prognosane kjem til å stiga, er det ein skule som er vktig og rett for Hundvåkøy og Storekalsøy, både i størrlse, distanse og at den i dag omfattar et flott idrettsanlegg. For busetnaden på Hundvåkøy og spesielt Storekalsøy, er det viktig at ikkje barneskulen kjem for langt frå der ein bur. Dette vil med stor sannsynlighet føra til at det blir mindre attraktivt å busetta seg i utkantane av kommunen. Det ville vore trist om den flotte utviklinga på desse plassane stoppar opp eller blir reversert bl.a som et resultat av tyngre kvardag for barn og foreldre på desse plassane. Eg håpar og trur kommunen ser desse argumenta som vikige og opprettheld og utviklar Trolanshamar til ein flott skule denne krinsen kan nytta godt av og vera stolte av i åra som kjem. Mvh. Anders Arve Kalve.

63 Uttale frå FAU ved Storebø skule vedrørande ny skule i nord: FAU på Storebø skule meiner den nye barneskulen bør liggje der den ligg i dag, og støtter hermed forslaget frå Tippetue Arkitektar og Arbeiderpartiet. Argumentene for at me ynskjer å ha barneskulen på Storebø er fleire: - det er sentralt og nærmt for svært mange barn og innarbeida røyrslemønster vert dermed uendra for mange elevar - me meiner det er viktig å ha eit skille mellom elevane på barnetrinnet og ungdomstrinnet, samt vidaregåande då dei også nytter ungdomsskulen til ulike aktivitetar. Det er positivt for elevane å sjå fram til andre lokalitetar etter 7 års skulegong på barneskulen, og eit større fysisk skille mellom skulane forsterkar dette. - vedrørande trafikktryggleik ved å samlokalisere barneskule og ungdomskule vil det gje auka trafikk ved levering/henting, som igjen kan føre til auke av trafikkfarlege hendingar - det er naturleg at den nye skulen vert liggjande i sentrum på Storebø, for å ivareta eit "levande" sentrum, samt nytte seg av dei flotte og tilgjengelege turområda i sentrum; Inger Anne- løypa, Gråsidalen/Preataneset og Åsen for å nemne nokre. Storebø skule har i mange år nytta sjukeheimen og barnehagane til å læra elevane ulik form for omsorg - dette vil truleg verta praktisk vanskelegare å få utført frå Eidsbøen. - vedrørande kultursal - det er ikkje eit alternativ til kultursal om noverande skule på Storebø vert lagd ned. Kultursalen vert også brukt av elevar frå ungdomsskulen ved ulike oppsetjingar, samt til mange andre arrangement av kommunen og i privat regi. - i dei nye planane for Storebø sentrum er det planar om ein stor og flott symjehall dette er eit viktig argument for å behalde barneskulen på Storebø, då elevane truleg kan få meir symjeundervisning. Kapasiteten ved symjehall og fleirbrukshall på Eidbøen er allereie sprengt. - planlagt vidare utbygging i Gråsidalen; det kan gje auka elevtall med kort skuleveg - ettersom eksisterande skuleområde allereie er flatt og så og seie byggjeklart, trur FAU det vil verta ei økonomisk betre løysing for Austevoll kommune å byggje ny skule på eksisterande tomt. Vedrørande storleiken på skulealternativet på Storebø meiner FAU at den planlagte skulen kan verta i overkant stort, særleg med tanke på om elevane frå Trolandshamar ikkje skal flytte bort til Storebø. FAU meiner derfor at det ikkje er naudsynt at skulen vert bygd så stor, og bør byggjast over fleire byggjetrinn. Fleire "ekspertar" tilrår at barneskulane ikkje bør vere større enn elevar, så noko større bør vel heller ikkje barneskulen på Storebø bli. Mvh FAU ved Storebø skule, Rakel Bjånesøy og Ann Kristin Fagerbakke

64 Fra: Audun Alvsåker Sendt: Til: Austevoll kommune - Postmottak Kopi: Emne: Høyring - Ny barneskule i nord. Uttale frå Austevoll Musikkråd Høyring - Ny barneskule i nord. Uttale frå Austevoll Musikkråd Austevoll er en kommune i vekst og utvikling. Vi må utvikle Austevoll og gjøre oss enda mer attraktiv, her er kulturlivet veldig viktig. Skolen er et av de sentrale byggene i kommunen der musikkaktivitet skjer. Som arena for musikklivet er skolen et samlingspunkt og møteplass for samspill, utfoldelse og opplevelse. Skolene er svært viktig i nærmiljøsammenheng, men for at de til det fulle skal ha en slik funksjon er det sentralt at det frivillige musikklivet legges til grunn fra starten. På denne måten kan en sikre en effektiv og helhetlig planlegging, som vil gi utbyggingen størst mulige synergier i nærmiljøet.. Vi i Austevoll Musikkråd vil komme med en høringsuttalelse angående ny skule i nord. Vi vil først vise direkte til referanselisten til Tippetue sin mulighetsstudie, og stiller spørsmålstegn ved at Norsk Musikkråd sine normer og anbefalinger ikke er nevnt, og heller ikke nettsiden < Her nevnes ikke lydisolering, romplaner, romplassering, lager, oppbevaring, tilgjengelighet, ventilasjon, temperatur, luftfuktighet, lys osv, men dette må også tas med i planene. Vi ser at de tekniske kravene og behovene for idrettsformålet i stor grad vektlegges i analysen, men på musikkformålet er det totalt utelatt. Idrett og musikk må likestilles i kommunen. Musikk er en kilde til glede og energi, den stimulerer barna fysisk, psykisk og sosialt, og det er derfor viktig at det blir tilrettelagt for et godt musikkliv i skulen i Austevoll. Vi mener videre at en kartlegging og status med tanke på øve- og fremføringslokaler må inn som en del av kunnskapsgrunnlaget for planen. Se "veiledning til lokale musikkråd i arbeidet med registrering, vurdering og utbedring av lokaler til musikkformål i kommunen". Den vektlegger at for å få en helhetlig og god planlegging ved nybygg, er det viktig at en først kartlegger status og behov for musikklokaler. Det er viktig å få kunnskap om status og behov i dag, og fremtidige behov. Her er viktige linker dere må gå inn å lese: < og < < og < Mvh Leder Austevoll musikkråd Camilla Solbakken Nestleder Kristine Fagerbakke

65 Får hørselsskade på øving Det handler om våre barns arbeidsforhold, sier Ove Sognnes, leder i Askøy sang- og musikksamskipnad. Av Anne Jo Lexander Publisert :37 Endret :30 At et helt korps stues inn i klasserom for å øve langt i fra er optimalt, er kanskje ikke så overraskende. Nå er det slått fast at det kan være skadelig for hørselen. Vi vil fraråde at rommet benyttes til øving med fullt brassband, konkluderes det om klasserommet på Ravnanger ungdomsskole, som både Kleppe Musikklag og Felleskorpset Askøy benytter som fast øvingslokale. Akustiske målinger I februar måned ble akustiske målinger gjennomført tre steder; gymsalen i Strusshamn skole, Ravnanger grendahus og i et klasserom på Ravnanger ungdomsskole. Askøy sang- og musikksamskipnad (ASM) ønsket å få en pekepinn på de ulike typiske øvings og spilleforholdene for korps på Askøy. Målingene ble utført av Norsk musikkråd. Lydforhold går på rammebetingelsene for frivillige lag - kor, korps, teater. Alle som bruker øvingslokalene vi har på Askøy, sier Sognnes. Stor lydbelastning Norsk musikkråds norm for øverom for korps på over 25 utøvere er på 25 kubikkmeter romvolum per person og minimum 750 kubikkmeter. Klasserommet på Ravnanger er målt til ca 310 kubikkmeter. I tillegg er bakgrunnsstøyen målt til 35 decibel, fem decibel over normen. Norsk musikkråd anbefaler derfor kun kortere øvinger med grupper på opp til utøvere. Et fullt besatt korps, slik rommet vanligvis er brukt for, kan føre til at «lydbelastingen for musikere og dirigent kan bli meget stor. Vi vil derfor fraråde at rommet benyttes til øving med fullt brassband», står det å lese i konklusjonen av rapporten. Sognnes er usikker på hvor mange korps det gjelder. Men han tviler på at korpsene på Ravnanger er alene om å ha øvelseslokale i et klasserom.

66 Å spille i klasserom er ikke uvanlig. Delt opp i mindre grupper går det fint, men når et helt korps spiller, er det skadelig for hørselen deres. Nå må vi sammen finne løsninger på det alle egentlig har visst hele tiden, sier ASM-lederen. Dere var klare over at dette er skadelig for hørselen? Det skal ikke mye til for å forstå at det er skadelig når du setter unger, som alle spiller så høyt de kan, inn i et klasserom. Vi har bare ikke fått det dokumentert før. Sognnes håper på velvillighet til å se på muligheter for at korps som i dag øver i klasserom, kanskje kan få øvingstid i gymsaler eller større lokaler. Det er viktig å få fokus på det med akustikk og lyd. Det har med trivselen til musikantene å gjøre, og arbeidsplassen til dirigenter og profesjonelle musikere, sier Sognnes. Snudde korpset Både gymsal og grendahus får mindre anmerkninger. Her trekkes også frem bakgrunnsstøy, som i gymsalen er målt til 39 decibel når den anbefalte grensen for denne type lokale er på 25 decibel. I grendahus-scenen er støyen fra ventilasjonsanleggene målt til 64 decibel, godt over arbeidsmiljølovens grense på 55 decibel for undervisningsformål. De alternative løsningene trenger imidlertid ikke å være dyre eller omfattende. Med mindre justeringer, som ved å rokkere på plassering av selve korpset, både i grendahussalen og i gymsalen, blir lydforholdene for både musikanter og publikum optimalisert. Enkelte interessante detaljer blir også avdekket: Det viser seg at veggmaterialet i gymsalen gjør at de dype instrumentene ikke høres godt. Dermed kompenserer disse musikantene med å blåse alt de kan, for å holde tritt med korpset. Vi håper å kunne legge på noen veggplater som skal rette på det, sier Sognnes. Inn i skolebruksplanen Målingene er blant annet tatt med tanke på den kommende skolebruksplanen. Skolebruksplanen har til nå sagt ingenting om den frivillige bruken av skolen. Ja, vi i ASM kjemper for nytt kulturhus, samtidig må vi ikke glemme at vi fortsatt kommer til å bruke skolene rundt som øvingslokaler. Da er det viktig å tenke gjennom slike alternative bruk i skolebruksplanen, påpeker Sognnes, og legger til: Det virker som om de bak skolebruksplanen har glemt oss. De kunne godt vært litt tydelig på å inkludere rammebetingelsene til det frivillige livet når vi nå skal tenke fremover. Dette kommer ASM til å ta opp i høringsuttalelsen til skolebruksplanen. Det er nå vi må se på muligheter og løsninger, og sammen se fremover. Det handler om hørselen til våre unger på langt sikt, understreker Ove Sognnes.

67 kortinfo for lokale musikkråd nr 7 akustikk viktigere for musikk enn vi tror

68 AKUSTIKK MEDSPILLER OG MOTSPILLER De færreste lokaler som benyttes til musikkaktiviteter er tilpasset og tilrettelagt for formålet. Selv om det offentlige hvert år bruker betydelige beløp til bygging og tilrettelegging av musikklokaler er disse midlene svært begrenset i for hold til det egentlige behovet. Det er derfor særdeles viktig at midlene brukes riktig. Norsk musikkråd anbefaler derfor på det sterkeste at romakustikk tas på alvor, både når det skal bygges nye lokaler og når eksisterende musikklokaler skal pusses opp eller bygges om. Gode og tilpassede musikklokaler tilgodeser både utøvere og publikum, barn og voksne, og amatører og profesjonelle. Romakustikk er viktigere for musikkutøvelse og musikkopplevelse enn de fleste er klar over. I denne folderen setter vi fokus på de aller viktigste variablene. Du kan lese mye mer om akustikk på vår nettside bl a Norsk musikkråds normer og anbefalinger for akustikk i musikklokaler og en omfattende veiledning i hvordan man lokalt kan jobbe med musikklokaler. Her finner du også oversikt over hvilke fylkesmusikkråd som har måleutstyr og kan utføre profesjonelle målinger. DE VIKTIGSTE FAKTORENE FOR GOD AKUSTIKK FOR MUSIKK ER stort nok romvolum - rommets lengde x bredde x høyde, kanskje den viktigste faktoren for at lyden skal få plass nok. For lite romvolum kan gi farlige lydtrykknivåer. For korps og storband er dette spesielt viktig, siden relativt få utøvere produserer meget høye lydtrykknivåer. Takhøyden er ofte den begrensende faktoren, se etter et rom med stor nok takhøyde, og gulvareal som gir plass til å sette opp utøverne med god avstand til både medspillere og vegger. riktig etterklangstid i alle frekvenser - tiden lyden henger igjen i rommet, avgjørende for hvor klart lyden oppfattes av de som er i rommet. Her spiller materialvalget en stor rolle; tunge materialer (høy egenvekt) reflekterer et bredere spekter av lyden enn lette/tynne materialer. korrekt bassfaktor - forholdet mellom etterklang i bass og mellomtone, avgjørende for klangfarge og balanse mellom instrumentene. Det er ønskelig med en bassfaktor på 1,2-1,5 for akustisk musikk, siden det vil gi en fyldig klang. For forsterket musikk bør den være under 1,2. bakgrunnsstøy som ikke forstyrrer - lyden i rommet med tekniske installasjoner på (lys og ventilasjon). Er den for sterk, går det ut over konsentrasjonen og muligheten til å oppleve pausene som stille. For konsertlokaler anbefales maks 25 db. romform skoeskeform uten dype dragere i taket eller nisjer i veggene er gunstig.

69 ULIKE GRUPPER HAR ULIKE BEHOV lydsvake akustiske grupper - minst 150 m 2 gulvflate, takhøyde minst 5 meter og ganske lang etterklang Grupper med overvekt av lydsvake instrumenter/sang, som kor, strykeorkester, mindre blåsegrupper (opp til ca 10 pers). lydsterke akustiske grupper - minst 180 m 2 gulvflate, takhøyde minst 5,5 meter og middels etterklang Grupper som produserer mye lyd, som brassband, janitsjarkorps og symfoniorkestre. Storband er i denne gruppen siden lydproduksjonen hovedsakelig er akustisk. forsterket musikk - minst 22 m 2 gulvflate, takhøyde minst 2,7 meter og ganske kort etterklang Band, rockegrupper og revy-/teatermusikk. Kort sagt, alt som formidles via forsterkeranlegg (PA-anlegg). Tabell som angir gunstig etterklangstid for ulike grupper i forhold til rommets volum (grunnflate x takhøyde) NB Tabellen er for konsertsaler. For øvingsrom vil det være nødvendig med 0,2-0,4 sek kortere etterklangstid (avhengig av romvolumet).

70

71 Fylkesmusikkråd merket med * har akustikkmåleutstyr pr april 2013 * Østfold musikkråd * Akershus musikkråd Oslo musikkråd * Hedmark og Oppland musikkråd * Buskerud musikkråd Vestfold kulturnettverk Telemark kulturnettverk Aust-Agder musikkråd Vest- Agder musikkråd Rogaland musikkråd * Hordaland musikkråd Sogn og Fjordane musikkråd * Møre og Romsdal musikkråd Sør-Trøndelag musikkråd Nord-Trøndelag musikkråd Nordland musikkråd * Troms musikkråd Finnmark musikkråd De lokale musikkrådenes nettportal

72 Jakten på det gode øverommet hva skal vi se etter? Bergen, Trond Eklund Johansen Hedmark og Oppland musikkråd

73 Ulike ståsted ulike behov Utøver Dirigent/instruktør Lagets styre Medhør (monitor) Balanse i gruppa Siktlinje mot dir/instr Intonasjon Enkel sjauing Lys nok til notelesing Klarhet Balanse - totalt Kontakt med utøvere Volumkontroll Lite bakgrunnsstøy Tilgang Tilgangsmulighet Enkel logistikk Pris Lager Arkiver Møterom Hva skal prioriteres, og hvorfor? Hvis noe ikke fungerer, er alternativer vurdert? Har trivselen i øverommet noe å si for rekrutteringen?

74 UTGANGSPUNKT: HVA HØRER VI? Hørselen forandres gjennom hele livet men noen generelle trekk er viktige å ha klart for seg: Øret er mest følsomt mellom 1000 Hz og 4000 Hz. Dvs fra trestrøken C og to oktaver oppover. For dypere (bass) toner synker følsomheten gradvis, og over 4000Hz avtar følsomheten med alderen. I øverommet er det viktig å få kontroll på 1 lyden fra eget instrument 2 lyden fra de andre som spiller 3 det samla lydtrykket i rommet

75 1 - ROMVOLUM For lite volum koblet med lite demping kan gi farlige lydtrykknivåer HVA ANBEFALER VI? Band m/sanganlegg/pa = minimum 160 m 3 Kor/strykeorkester = minimum 750 m 3 Korps/storband/orkester = minimum 1000 m 3

76 2 ROMFORM/MATERIALVALG Lyd spres i alle retninger og når den treffer en vegg reflekteres, absorberes, spres eller fokuseres den God følelse av romlighet (dybde og bredde) er avhengig av refleksjoner spesielt fra veggene Tunge materialer i vegger reflekterer bedre enn lette Skoeskeform er gunstigst helst med horisontalt tak, andre former gir problemer

77 3 - ETTERKLANGSTID Kravene varierer utfra romvolum og hva slags musikk-gruppe som skal øve i rommet NB øverom bør ligge 0,2 0,4 sek under disse normene (som er for konsertlokaler) LYDSVAKE = Kor, strykere, trelåsere LYDSTERKE = Korps, orkester, storband, flygel, messingblåsere og slagverk FORSTERKET = Band osv som bruker PA

78 4 - BASSFAKTOR Forholdet mellom etterklangstid i bass- og mellomtoneområdet faktor 1,3-1,5 gir varm klang lavere faktor gir skarp/hard klang Eksempel: Kinoen, Flisa (måling fra 2006) = faktor ca 1,3

79 TYPISK ØVELOKALE TIL KORPS Gymsal Ridabu skole, Hamar kommune volum 900 m 3 Etterklangstid: 1,21 sek Bassfaktor : 0,57-0,71 Saltak og store vinduer Resultat = diskantisk lyd, lite bass. Slagverk, fløyte, klarinett og trompet vil dominere!

80 Akustikers beregning av etterklangen i samme lokale, etter montering av 65 m 2 med absorbenter (Rockfon Samson) se:

81 5 - GULVFLATE Viktig at det er plass nok til å stable ensemblet slik at utøverne ikke kommer for tett på hverandre Her er våre absolutte minimumskrav for fri plass der ensemblet øver i tillegg bør det være plass bak dirigent/instruktør: Band: min 60 m 2 Kor: min 10 m 2 + ½ m 2 pr sanger - i alt minst 120 m 2 Korps og symfoniorkester med opp til utøvere: 10 m 2 + flygel 3 m m 2 pr bassinstr + 1 m 2 pr utøver - i alt minst 150 m 2, helst 200 m 2

82 6 - BAKGRUNNSSTØY Støyen fra ventilasjon, lysdimmere, tilstøtende rom og ute Maks 25 dba for akustisk musikk 30 dba for forsterket musikk For høy verdi går ut over konsentrasjonen og muligheten til å høre fine klangnyanser

83 NOEN PRAKTISKE TIPS AKUSTISK MUSIKK Se etter et rom med tunge vegger og 5-7,5 meter under taket. Jo større gruppe, jo større takhøyde Spill på tvers av rom med saltak eller pulttak Sørg for god plass mellom utøverne, spesielt i dybden gir bedre lydprojeksjon og lavere belastning Sørg for god avstand til vegger også bak/på sider Seksjoner/grupper som har like stemmer, bør plasseres nær hverandre for god kommunikasjon Stol på egne ører det finnes ingen fasit som passer alle ensembler

84 Akustikkmålinger Musikkrådet foretar lydmålinger av øvingsog konsertlokaler. Rapporten gir grunnlag for vurdering av akustiske tiltak MÅL Kartlegge eksisterende lokaler Gi grunnlag for sortering av aktivitet til passende lokaler Objektive tilbakemeldinger til lokaleier Ca 200 lokaler er til nå målt

85 Mer informasjon om emnet Norsk musikkråds side: Om akustikk i øverom (amerikansk side) Norsk akustisk selskap: Akutek sine sider om romakustikk til musikk og tale: Om lyd og hørselsproblemer:

86 LOKALER TIL MUSIKKFORMÅL Norsk musikkråds normer og anbefalinger

87 Forord Disse normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål er utarbeidet av Norsk musikkråd (NMR) i samarbeid med noen av landets mest anerkjente akustikere (se NMR har hatt musikklokaler på dagsorden i over 20 år, og har et eget utvalg for lokaler, hvor flere av musikkrådets 33 medlemsorganisasjoner er representert. Utvalget står bak nettstedet NMR står også bak flere bøker og arbeidshefter som fokuserer på romakustikk og lydisolering. Dette dokumentet er en revidert og noe utvidet versjon av en tidligere utgave (2002). Dokumentet er rettet mot byggherrer, entreprenører, arkitekter, akustikere, lokale aktivitetsmiljøer og andre. De færreste lokaler som benyttes til musikkaktiviteter er tilpasset og tilrettelagt for formålet. Så selv om det offentlige hvert år bruker betydelige beløp til bygging og tilrettelegging av musikklokaler, er disse midlene svært begrenset i forhold til det egentlige behovet. Det er derfor særdeles viktig at midlene brukes riktig. NMR anbefaler derfor på det sterkeste at dette dokumentets normer og anbefalinger legges til grunn, både når det skal bygges nye lokaler og når musikklokaler skal pusses opp eller bygges om. Gode og tilpassede musikklokaler tilgodeser både utøvere og publikum, barn og voksne, og amatører og profesjonelle. Norsk musikkåd har fokus på alle typer musikklokaler, på de utallige mindre og større, mer eller mindre tilpassede øvings- og konsertlokaler rundt om i alle lokalsamfunn i landet. Vi tilstreber det ideelle, nemlig at ethvert musikkensemble skal ha tilgang til både konsert- og øvingslokaler som passer til deres musikk, dvs enten lydsvak akustisk musikk eller lydsterk akustisk musikk eller forsterket musikk. De (store) kommunale kulturhusene er viktige, men for det totale musikklivet er helheten viktigere vi har derfor i dette dokumentet ikke i første rekke (bare) fokus på storsalen i kulturhuset, men de mange lokaler som musikklivet bruker rundt om i landet. Våre normer og anbefalinger slik de framkommer i dette heftet gjelder primært i lokaler på inntil 5000m 3. Dokumentet omhandler romakustikk, men det er mange andre variabler som også er av stor betydning for et lokales hensiktsmessighet. Dokumentet berører ikke lydisolering, romplaner og romplassering, lager og oppbevaring, tilgjengelighet, ventilasjon, temperatur, luftfuktighet, lys osv. NMR var tidligere høringsinstans for Kulturdepartementet vedrørende regionale kulturhus. Fra 2010 er fordelingen av statsmidler til regionale og lokale kulturhus flyttet ut til fylkeskommunene, og det er opp til den enkelte fylkeskommune å bestemme retningslinjer og høringsrutiner. Oslo, januar 2010 Side 2

88 1. Norsk musikkråds normer og anbefalinger 1.1 Innledning Gode akustiske forhold ved utøvelse av musikk er avgjørende både for tilhører og utøver. Krav og anbefalinger er gitt for fire ulike typer saler: o Saler for akustisk musikk, lydsvake grupper o Saler for akustisk musikk, lydsterke grupper o Saler for forsterket musikk o Flerbrukssaler Man må starte med å finne ut hvilket bruksområde som er prioritert og hvilken tabell man skal bruke i den videre planleggingen. Det anbefales å legge mye arbeid i å kartlegge alle brukere og prioritere bruksområdene. En god prioritering av bruksområder er helt nødvendig for å kunne få et vellykket resultat. Nedenstående normer og anbefalinger gjelder for alle rom på over 200 m 2 som skal godkjennes som musikklokaler i så vel regionale og lokale kulturarenaer som i nærmiljøarenaer. I utgangspunktet gjelder normene både for konsertlokaler og øvelokaler, se likevel nærmere om øvelokaler nedenfor. Vi viser spesielt til den nasjonale normen for øvelokaler for band for rom med størrelse fra 50 m 3 til 150 m 3. For større konsertsaler med over 700 publikumsplasser vil det normalt være flere tilleggskrav og tilleggsvurderinger som kommer inn, og fagakustiker vil normalt være tilknyttet prosjektet fra et tidlig stadium. Det vil også være andre spesielle forhold knyttet til så store rene konsertsaler at vedlagte tabeller og vurderinger må suppleres med ytterligere krav. 1.2 Uttalelse om behov tidlig i planprosessen I departementets retningslinjer for regionale kulturbygg sto det tidligere: Fylkesavdelingen i Norsk musikkråd skal forespørres om en vurdering av musikklivets samlede behov, før romprogram settes opp, eller som ledd i dette arbeidet.. Norsk musikkråd anbefaler sterkt at dette kravet videreføres. Fylkesmusikkrådet skal ta utgangspunkt i høringsuttalelser fra de lokale musikklagene. Også for lokale kulturbygg med et stort omland som skal fungere for en hel kommune eller del av en større kommune, skal fylkesmusikkrådet forespørres om behovet før romprogram lages. I tillegg innebærer normen at akustisk rådgiver/konsulent med romakustisk kompetanse tilknyttes prosjektet tidlig i planprosessen for alle nye arenaer og for større rehabiliteringer. Side 3

89 For alle typer saler er det spesielt viktig å angi en prioritering av de ulike bruksområder og de ulike brukeres akustiske krav. På bakgrunn av dette utarbeides en plan for de ønskede akustiske forhold i lokalet. Denne skal angi de viktigste måltall for lokalet og legges til grunn for utforming av salen og av akustiske tiltak. 1.3 Uttalelse om planer og de akustiske forhold For alle saler som prosjekteres til musikkformål skal planer og redegjørelse for de akustiske forhold sendes Norsk musikkråds fylkesavdeling for uttalelse før forhåndsgodkjenning. Som bakgrunn for uttalelsen skal bl a romvolum pr person og etterklangstid framgå. Uttalelsen skal følge søknad om tilskudd. Når det gjelder måling av volum, kan volum over himling bare tas med dersom åpningene utgjør minst 25% av flaten. Vær også oppmerksom på at ved bruk av teleskoptribune vil denne redusere salens volum. Utformingen av amfiet har også betydning for hvor stor del av volumet under amfiet som eventuelt kan regnes med. Side 4

90 2. Bruksområder 2.1 Lydsvake grupper Med lydsvake grupper menes musikkgrupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister, kammergrupper/orkestre og mindre blåsegrupper (opp til ca. 10 utøvere). 2.2 Lydsterke grupper Med lydsterke grupper menes akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er større skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over musikere og symfoniorkestre. Storband regnes også med i denne gruppen siden lydproduksjonen hovedsakelig er akustisk selv om det også benyttes forsterkere på enkelte instrumenter. 2.3 Forsterket musikk Under denne betegnelsen samles alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, musikaler og andre musikkuttrykk der lyden hoveddsakelig spres gjennom forsterkeranlegg (PA-anlegg). 2.4 Flerbrukssaler Flerbrukssaler er saler der man ikke har prioritert bruken til en av de tre hovedbruksformålene så høyt at salen faller inn under en hovedkategori. Det er i slike saler svært viktig at de akustiske bruksområder er klart prioritert, slik at man unngår å få en sal som ikke passer til noe. For fleksibel bruk av salen ( flerbruk ) kreves fleksibel (dvs justerbar) akustikk. De akustiske kravene til de enkelte bruksformål gjelder også for flerbrukssaler. Sceneforholdene bør tillegges spesielt stor vekt slik at scenen kan tilpasses de forskjellige bruksområdene ROMVOLUM I FLERBRUKSSALER Anbefaling 7-10 m 3 pr person, beregnet ut fra full sal - beregnes for sal alene der det er et klart skille mellom scene og sal. Der scene og sal er samme akustiske rom regnes anbefalt volum ut fra full sal pluss normalt antall utøvere på scenen ETTERKLANGSTID I FLERBRUKSSALER Avhengig av hovedprioritert bruksformål og salens størrelse. Variabel akustikk er nødvendig for at salen skal kunne fungere, avhengig av prioriterte bruksformål og ambisjonsnivå for salen. Dersom salen også har prioritert bruksformål forsterket musikk er det ønskelig med variabilitet også i 125Hz- og 63Hz-båndene. I flerbruksaler der akustisk variasjon ønskes tilrettelagt med tepper bør etterklangstiden i bassen for udempet rom ligge lavere enn de angitte Side 5

91 verdier (siden tepper/gardiner absorberer mindre ved lavere frekvenser).. Materialet som fungerer som variable reflektorer/ absorbenter må være fordelt både i sal og i podieområdet. Den variable akustikken kan oppnås ved fysisk og/eller elektronisk variasjon. Ved bruk av elektronisk anlegg må salen ha en akustisk jevn grunnkurve og ikke for lav fysisk etterklang (avhengig av romvolum) ROMFORM OG -DIMENSJONER I FLERBRUKSSALER Som for saler for akustisk musikk, se pkt 3.4. Dersom salen har prioritert bruksformål forsterket musikk skal bakveggen i salen være lydabsorberende. I klangfulle saler for akustisk musikk må bakveggen være diffuserende, ikke absorberende PODIEFORHOLD I FLERBRUKSSALER Som for saler for akustisk musikk, se pkt 3.5. Krav om mobile reflekterende sceneelementer eller orkesterkabinett STØYFORHOLD I FLERBRUKSSALER. Dersom akustisk musikk er prioritert som bruksformål maks 25 dba bakgrunnstøynivå. 3. Kommentarer til tabell Etterprøving og dokumentasjon Etter at salen er ferdig skal det foretas kontrollmålinger av salens etterklangstid. Resultatet av disse skal overleveres byggherren. 3.2 Lokalets størrelse I volumet beregnes også effektivt scenevolum. 3.3 Etterklangstid Etterklangstiden beregnes i utgangspunktet uavhengig av antall personer i salen og ved bruk av stoler som utgjør samme absorpsjon som et menneske. Ved bruk av mindre gode stoler beregnes etterklangen i ¾ full sal, og med antall utøvere på scenen i henhold til prioritert bruk. Utbygger skal angi måltall for etterklangstid ved variabel etterklangstid angi variasjonsspennet. Måltallene skal begrunnes ut fra salens bruksområde og utbyggers prioriteringer. Variabel etterklang på 0,3-0,5 sekunder vil normalt være mulig å oppnå uten for store kostnader/tilpasninger. Side 6

92 3.4 Romform og -dimensjoner Skoeske-form på rommet har vist seg å gi grunnlag for gunstige akustiske forhold. Andre romformer kan også benyttes, men må begrunnes. Det må legges vekt på å unngå krumme former i vegger og tak som skaper akustiske fokus. Siderefleksjon er viktig for å sørge for god spredning av lyden i rommet og over hele publikumsflaten (gjennom tilstrekkelig bruk av diffusorer, oppbrudte flater eller på annen måte). 3.5 Podieforhold For musikkformål må utforming av scenen og dimensjonene på denne tillegges spesielt stor vekt. Det er her selve lydproduksjonen skjer. Scenen må være stor nok (jfr. prioriteringene for bruk av scenen), men bør også kunne avgrenses for mindre ensembler. Medhør for musikerne på scenen er viktig for alle ensembletyper (spesielt akustisk musikk) for samspillet mellom musikerne på scenen. 3.6 Prioritering av bruksområde De forskjellige bruksområdene skal prioriteres og valgene skal begrunnes. En god og gjennomtenkt prioriteringsliste er grunnlaget for den akustiske utforming av salen og må utformes med hensyn til dette. Dersom utbygger prioriterer forskjellig type musikkformål skal kravene oppfylles for hvert av formålene. Dette vil ofte medføre krav om variasjon i for eksempel etterklangstider. I denne sammenheng må man ta hensyn til både det som er teknisk mulig og praktisk/økonomisk gjennomførbart. Prioritering av for mange bruksområder vil gi mindre gode løsninger for alle. 4. Andre forhold 4.1 Scenestørrelse Kor: minst 10 m 2 + ½ m 2 pr sanger - i alt minst 50 m 2 Korps og symfoniorkester med opp til utøvere:10 m 2 + flygel 3 m m 2 pr bassinstr + 1 m 2 pr utøver - i alt minst 80 m 2, helst 100 m 2 Fullt utbygget orkester (uten kor): minst 150 m Stoler I salen er det sterkt ønskelig med stoppede stoler som gir samme absorpsjon som en person. Side 7

93 4.3 Scenelys Notelys minst 300 lux på alle plasser. 4.4 Flygel Tilgang på normalt godt flygel eller godt konsertpiano. Må oppbevares tilfredsstillende, ikke for varmt, helst i eget rom med kontroll av temperatur og fuktighet. 4.5 PA/høyttalere Det bør prosjekteres opphengspunkter ( flypunkter ) både på scene og i sal for tyngre tekniske installasjoner (lys/lyd). 4.6 Delaysystem Behov for elektronisk delaysystem må vurderes. Dette kan være spesielt aktuelt i lange saler, eventuelt der publikumsområdet består av flere akustiske soner/rom. 4.7 Lysforhold i salen Hele salen må kunne mørklegges helt. 5. Øvelokaler og øvingsrom Norsk musikkråd arbeider med å utvikle normer og veiledninger også for øverom og øvelokaler. I øvelokaler for forsterket musikk (band) er anbefalt etterklangstid 0,3-0,5 sekund, avhengig av romvolum, med tilleggskrav for 63 og 125 Hz som spesifisert i tabell 1 og tabell 2. Det arbeides videre med anbefalinger for akustisk svake og sterke grupper. Inntil disse er klare bør det legges til grunn at de akustiske forholdene i øvelokaler bør være tilnærmet de samme som for konsertlokaler, men gjerne noe kortere etterklang og større tydelighet. 6. Rehabiliteringsprosjekter Tallmaterialet og kravene er veiledende og retningsgivende også for større rehabiliteringsprosjekter. Hvis man ved slike prosjekter ikke kan oppnå tilstrekkelig romvolum blir de andre romakustiske forhold desto viktigere. Side 8

94 Tabell 1: Norsk musikkråds normer og anbefalinger - konsertlokaler Egenskap Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Kommentarer Lokalets størrelse Hovedkrav: min 700 m 3 min. 7 m 3 pr pers. 1 anbefalt 10 m 3 pr pers. Hovedkrav: min 1000 m 3 min. 8 / 10 m 3 pr pers. 1 anbefalt 12 m 3 pr pers. Hovedkrav: min 250 m 3 Mindre vesentlig For lydsterke grupper, f.eks. korps med over 50 utøvere, er minimumskravet 10 m 3 pr person Volum over himling tas med dersom åpningen er minst 25%. Antall personer på scenen samt scenevolum tas med i beregningene. Etterklangstid Avhengig av rommets størrelse, se tabell 2 / figur 1 Avhengig av rommets størrelse, se tabell 2 / figur 1 Avhengig av rommets størrelse, se tabell 2 / figur 1 Alle frekvensbånd f,o,m 125 Hz tom 2000 Hz må ligge innenfor grensene (se figur 1/tabell 2) For forsterket musikk skal både T30(125) ligge under middeløverdien (figur 1/tabell 2) og T30(63) ha en verdi på max 1,3 av denne middelverdien Romform og -dimensjoner Tak: Sidevegg: Horisontalt, eller med reflektorer Rett, eller med reflektorer Tak: Sidevegg: Horisontalt, eller med reflektorer Rett, eller med reflektorer Romform mindre vesentlig Ønskelig takhøyde over 4-5 m. Vektlegges mulighet for jevn lyddekning fra høyttalersystemet over hele publikumsflaten Romformen bør være enkel og anerkjent med horisontalt tak uten dype dragere som stopper lyden, eller med tilsvarende reflekterende himling. Anbefalingene kan avvikes ved alternativer som dokumenteres å være fullt ut akseptable. Podieforhold a) Scenen er i salen, takhøyde 5-9 meter b) Ved eget scenerom Reflekterende flater på scenen, max 20% av scenevegg/tak dekket med absorbenter takhøyde 5-9 meter Sceneåpning minst 80% av salens tverrsnitt a) Scenen er i salen, takhøyde 5-9 meter b) Reflekterende flater på scenen, max 20% av scenevegg/tak dekket med absorbenter takhøyde 5-9 meter Sceneåpning minst 80% av salens tverrsnitt Bakgrunnstøy maks 25 dba maks 30 dba anbefalt: maks 25 dba Unngå parallelle reflekterende flater. Ønskelig med sterk diffusjon. Minst 50% av scenevegg/ tak dekket med lydabsorbenter Sal: Bakvegg skal være maksimalt lydabsorberende. Veggoverflater som får sterk direktelyd fra høyttalere må være lydabsorberende. Det er ønskelig med høy diffusjon. maks 30 dba Fleksible løsninger med variable absorbenter som kan settes inn ved behov skal vurderes. Sterkt ønske om scenebredde = salsbredde, dvs uten fast proscenium. Ved «falsk» himling må man passe på at belysningen blir god nok på utøverplass. For akustiske saler: Meget sterkt ønske om 25 dba (gjelder også øverom) 1 For beregning av antall personer benyttes sum av full sal og normalt antall utøvere på scenen.

95 Figur 1: Krav til etterklangstid i forhold til romvolum Side 10

96 Tabell 2: Krav til etterklangstid i forhold til romvolum Volum, m 3 Lydsvak min Lydsvak max Lydsterk min Lydsterk max Forsterket min Forsterket max 50 0,3 0, ,3 0, ,5 0, ,5 0, ,4 1,7 0,6 0, ,5 1,7 1,2 1,4 0,6 0, ,6 2,0 1,3 1,6 0,7 1, ,8 2,3 1,4 1,8 0,9 1, ,9 2,4 1,5 1,9 0,9 1,2 Lydsvak Lydsterk Forsterket Konsert - lite Øverom Konsert - middels Konsert - middels Konsert - stort Øverom - min Konsert - lite Konsert - middels Konsert - stort Øverom - lite Øverom - stort Konsert - lite Konsert - lite Konsert - middels Konsert - stort Konsert - stort Side 11

97 Noen aktuelle og nyttige nettsteder Her finner du mer informasjon om Norsk musikkråds arbeid med musikklokaler, en del fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, utstyr osv. Du finner også prisoverslag for akustikkmålinger og for vurdering av aktuelle tiltak i lokalene samt oversikt over aktuelle akustikere / leverandører / rådgivere. Akershus musikkråd har arbeidet lenge med akustikk i musikklokaler, og har en del nyttig informasjon på sitt nettsted. Norsk musikkråd har etablert et spesielt prosjekt for hvordan du kan unngå skader på hørselen som en følge av langvarig eksponering for musikk og støy. Nettsiden inneholder også sider om lokaler og akustikk. Norsk Akustisk Selskap er en frivillig interesseorganisasjon for akustikere og akustikkinteresserte i Norge, og har en del interessante artikler og lenker på sitt nettsted, det meste på engelsk. For nærmere opplysninger ta kontakt med Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler v/akershus musikkråd, Fetvn 1E, 2007 Kjeller Jon G. Olsen, jon.olsen@musikk.no Dette heftet kan også lastes ned her: Norsk musikkråd Oslo, 8. desember 2009

98

99

100 LOKALER TIL MUSIKK AKUSTISKE FORHOLD I LOKALENE Veiledning for lokale musikkråd i arbeidet med registrering vurdering utbedring av lokaler til musikkformål i kommunen, med fokus på romakustikk Utgitt av Akershus musikkråd, 15. mai 2009

101 Innledning I de fleste kommuner er hele eller deler av det lokale musikklivet henvist til å øve eller holde konserter i lokaler som er lite egnet til dette. Oftest er de akustiske forholdene lite tilpasset den bruk lokalene har. Konsekvensene av dårlig og lite tilpasset akustikk i musikklokalene er flere, både for utøvere og publikum. Ved konserter får ikke publikum den rette musikkopplevelsen, og utøverne lider også under dårlige akustiske forhold. Langvarig øving i lokaler med dårlige akustiske forhold fører til at musikere og sangere ikke kan nå et godt resultat da øvelsene «lærer» utøverne å tilpasse seg (kompensere for) en feil akustikk i rommet. Det er en utbredt oppfatning at det er meget kostbart å utbedre akustikk. Til dels er dette sant, men i en del tilfeller er det fullt mulig å gjøre noe med akustikken uten store kostnader. Norsk musikkråd har utviklet en veiledning for registrering, vurdering og utbedring av de akustiske forholdene i lokaler som brukes til musikk. Denne veilederen beskriver de forskjellige fasene i prosessen. Det er også utarbeidet fullstendig veiledningsmateriell slik at de kommunene som ønsker det kan ta utgangspunkt i konkrete veiledningshefter og maler for rapporter og tilpasse dette til sine lokale forhold. Det er viktig å være oppmerksom på at forskjellige musikksjangre har vidt forskjellige behov når det gjelder romakustikk. Eksempelvis er et rom som passer for kor direkte uegnet for storband eller rock, og omvendt. Det lokale musikkrådet tar initiativ til og sørger for at prosessen drives fram. Arbeidet og prioriteringene gjøres best i samarbeid med kommunen. Det er en fordel at samarbeidet blir så godt som mulig og at det etableres så tidlig som mulig i arbeidet. Framgangsmåten består av følgende faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak

102 1. Registrering av lokalene Utføres av personer med lokalkunnskap. Arbeidet innebærer å sette opp en komplett liste over de lokalene som faktisk benyttes til øving og konserter i kommunen i dag. Samtidig registreres hvilke musikklag som bruker lokalet når. Det er viktig at alle deler av musikklivet omfattes av oversikten og at den tar hensyn til både øvings- og konsertbruk. Formell eier av lokalet og kontaktopplysninger for evt. akustisk måling registreres. Når listen over lokaler er klar, prioriteres de lokalene det skal foretas akustikkmålinger i. Vær oppmerksom på at lydisolasjon i noen tilfeller også må vurderes, så sørg for å ta med dette der det er aktuelt. Fasen avsluttes med en kommentert liste over lokalene. 2. Måling av romakustikk Utføres lokalt av personer med fagkunnskap i akustikk eller som har fått opplæring i bruk av måleutstyr. Målingene utføres i henhold til Norsk musikkråds standard målemetode slik at de blir utført likt i alle lokaler over hele landet. Resultatene registreres i Norsk musikkråds database for måleresultater. Det er viktig at man tar med alle de lokalene som mer eller mindre regelmessig benyttes til musikkformål, både av det lokale musikkliv og til «eksterne» konserter. Således bør man f.eks. ta med kulturhuslokaler, samfunnshus, gymnastikksaler, aulaer, kirker, lokaler for framføring av rock, bandrom, menighetssaler og andre lokaler som brukes til konserter og/eller øving. (Figuren må vise kurve i 1/3 oktavbånd) Målingene innebærer måling med akustisk måleutstyr og sinus-sweep

103 som sikrer en god akustisk beskrivelse av det enkelte lokale. Hvert lokale beskrives også gjennom kommentarer under målingene, og alle data registreres i Norsk musikkråds standard registreringsprogram som genererer standard rapporter til videre bruk. Måleresultatene suppleres med brukererfaringer. Det tas også bilder av lokalene med standard kameraposisjoner. Denne fasen avsluttes gjennom en rapport som beskriver etterklang og bakgrunnsstøy i hvert enkelt lokale, supplert med brukererfaringer og bildemateriale, og hvis mulig også med tegninger (skisser) av det enkelte lokale. 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål Neste punkt i prosessen omfatter en vurdering av hvilke lokaler som passer for hvilke musikkformål. Arbeidet utføres best i samarbeid mellom personer med lokalkunnskap og personer med akustisk kompetanse. Med utgangspunkt i erfaringer fra bruk av lokalene, måleresultatene og kjennskap til musikklivet i kommunen, prioriteres de aktuelle lokalene til forskjellige musikkformål (sjanger/konsert/øving). Samtidig legges det fram forslag til en prioritering av hvilke lokaler man ønsker å utbedre. Vurderingen tar utgangspunkt i måleresultatene, under hensyntagen til de utbedringer som kan gjøres og ikke minst tidligere erfaringer med bruk av lokalene. Arbeidet kan skje internt i kommunen (hvis man har tilgang på personer med akustisk kompetanse), gjennom samarbeid med instanser som innehar slik kompetanse (f.eks. fylkesmusikkrådet) eller gjennom å kjøpe slik konsulentbistand. Underlagsmaterialet er selve klassifiseringen (skjemaene, bildene og lokale erfaringer). Samtidig legges det fram forslag til en prioritering av hvilke lokaler man ønsker å utbedre, eventuelt også aktuelle utbedringstiltak i en del av lokalene. Enkelte tiltak kan avleses nesten direkte fra klassifiseringsskjemaene.

104 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene Gjøres av person(er) med bakgrunn innen romakustikk med spesialkompetanse for lokaler til kultur. Denne fasen avsluttes gjennom en rapport som anviser aktuelle tiltak og en grov økonomisk kalkyle for utbedringer i hvert enkelt lokale. Rapporten skal danne grunnlag for prioritering av tiltak/investeringer (fase 5). Denne fasen innebærer å anvise konkret hvordan man kan forbedre de akustiske forholdene i lokalene. Sluttrapporten fra denne fasen må være så konkret at den kan danne grunnlag for (økonomiske) prioriteringer, men trenger ikke å gå så langt som å omfatte en fullstendig prosjektering av utbedringene for alle lokalene. Jo bedre jobb som gjøres, jo bedre blir grunnlaget for de økonomiske beslutningene i neste fase. For noen lokaler vil anvisningene være tilstrekkelig for igangsetting, for de øvrige (som trenger grundigere prosjektering) skal vurderingen ende med en antydning av kostnadsrammer. 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen Gjøres lokalt i kommunen (helst i samarbeid mellom musikkrådet og kommunen). I denne fasen prioriteres de påviste tiltakene ut fra lokale prioriteringer, det tas hensyn til alle musikksjangre og både øvings- og konsertsituasjonen. Det settes opp en prioritert liste for utbedring, der også eventuelle nybygg bør tas med. Listen må være så konkret at utbedringene tas i kronologisk rekkefølge i tråd med det som reelt sett utgjør kommunens helhetlige plan for musikklokaler, på samme måte som kommunens plan for

105 idrettsanlegg. Det er viktig at alle prioriterte tiltak på listen (for eksempel de fem øverste) er kvalitetssikret med hensyn til kostnad og effekt. Hvis mulig bør feilmargin for økonomisk kalkyle ligge i størrelsesorden % for mindre tiltak, og vesentlig mindre for større tiltak. 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Den politiske jobben med å finne økonomi er helt sentral og gjøres av musikklivet i forhold til kommunens økonomiske prioritering. Deretter kan kommunen foreta konkrete bevilgninger til de enkelte utbedringstiltakene og iverksette tiltakene. Det siste som gjenstår er å framskaffe økonomi og sette i gang arbeidet. Eventuelt må prosjektene detaljplanlegges av en fagakustiker gjennom befaring i de prioriterte lokalene samt påvise konkrete utbedringstiltak. I en del tilfeller er tiltakene allerede så godt beskrevet at man kan begynne de konkrete utbedringene uten ytterligere prosjektering.

106 Lykke til! Noen aktuelle og nyttige nettsteder Her finner du mer informasjon om Norsk musikkråds arbeid med musikklokaler, en del fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, utstyr osv. Du finner også prisoverslag for akustikkmålinger og for vurdering av aktuelle tiltak i lokalene samt oversikt over aktuelle akustikere / leverandører / rådgivere. Akershus musikkråd har arbeidet lenge med akustikk i musikklokaler, og har en del nyttig informasjon på sitt nettsted. Norsk musikkråd har etablert et spesielt prosjekt for hvordan du kan unngå skader på hørselen som en følge av langvarig eksponering for musikk og støy. Nettsiden inneholder også sider om lokaler og akustikk. Norsk Akustisk Selskap er en frivillig interesseorganisasjon for akustikere og akustikkinteresserte i Norge, og har en del interessante artikler og lenker på sitt nettsted, det meste på engelsk. For nærmere opplysninger ta kontakt med Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler v/akershus musikkråd, Fetvn 1E, 2007 Kjeller Jon G. Olsen, jon.olsen@musikk.no Dette heftet kan også lastes ned her:

107 6 punkter for lokale musikkråds arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler til musikkformål i kommunen 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen Sette opp en liste over hvilke lokaler som brukes av hvilke lag og om det er til øving eller konsert. Viktig å få med hele musikklivets bruk per i dag. Gjøres normalt av musikkrådet. 2. Måling av romakustikk Foreta måling av bakgrunnstøy og etterklang i lokalene, hvis mulig alle lokalene fra punkt 1 (evt. prioritert liste). Gjøres med profesjonelt måleutstyr og av personer med kunnskap i målinger, for eksempel fylkesmusikkrådet eller fagakustiker. 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål På bakgrunn av målerapporten vurdere hvilke lokaler som passer til hva, og hvilke lokaler som er aktuelle for fase 4. Gjøres best i samarbeid mellom musikkrådet i kommunen og personer med akustisk kompetanse. 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene Foreta en analyse av aktuelle tiltak i utvalgte lokaler, herunder kostnadsberegne utbedringer, i lokalene som velges ut i trinn 3. Gjøres av fagakustiker med erfaring fra romakustikk i kulturlokaler. 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen På bakgrunn av trinn 3 og 4 lage en helhetlig plan for musikklokaler, herunder prioritere aktuelle tiltak. Gjøres av musikkrådet, gjerne i samarbeid med kommunen. I denne fasen vurderes også evt. nybygg som del av den helhetlige kommunale planen. 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Politisk arbeid med å finne økonomi til tiltakene listet opp i fase 5. Tiltakene skal gjennomføres i tråd med prioriteringen. Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler Oslo, 15. mai 2009

108 UTTALE TIL HØYRING FOR NY SKULE I NORD: Personalet på Trolandshamar skule har hatt møte og vil med dette koma med ei samla uttale til planen for ny skule i nord. Me ynskjer å behalda Trolandshamar skule, og få den renovert og utbygd på lik linje med Storebø og Selbjørn skule. Me ser for oss at utbygginga av Trolandshamar skule skjer parallelt med Storebø, med ei tidsfrist for ferdigstilling. Budsjettet for dette må øyremerkast til kvar enkelt skule, slik at overskriding på ein skule ikkje går på bekostning av ein annan skule. Skulen bør også byggjast for minst 150 elevar, og vera tilpassa moderne undervisning. Skulen vår ligg fint til med stort naturområde rundt, flott idrettsbane og ballbinge på området. Me har tilgong til sjø, og nausttomt i tilknytning til skuleområdet. Me har hatt mange fine sjøaktivitetar for elevane våre her. Padling, kano, kajakk og segling med joller. Sjøspeidarane har nytta området mykje. Det er lite trafikk rundt skulen, og kort avstand til fleire flotte nærområde som er i bruk av ulike klassar kvar einaste veke. Døme på dette er Nordsjøløypa, fersk vatn og sjø. Me har basseng på skulen. Dette er i bruk kvar dag. Det blir nytta av elevane på skulen, familiebading, husmorlaget, babysymjing, symjeopplæring av AIK og rekonvalesens for slagpasientar. Ved vidare drift på Trolandshamar skule vil kommunen kunne nytta dette som eit terapibasseng. Mange småbarnsfamiliar etablerar seg på Hundvåkøy og Storekalsøy i dag. Dette fører med seg ei auke i elevtalet i åra framover. Ved å bevare Trolandshamar skule, vil det lette på trafikkmengda til Storebø skule. I dag passerer allereie 4000 bilar kvart døgn forbi Storebø skule. Med etablering av ein storskule på Storebø vil dette talet truleg auke både med bussar og foreldrekøyring til skulen. Vår ideelle skule på Trolandshamar skule: Hovuddelen av skulen har gode arkitektoniske kvalitetar, og kan enkelt utvidast og bli funksjonell med enkle grep. Me ser for oss at gymsalen må byggjast ut, i kombinasjon med nytt kjøken og kultursal / musikksal. Dette vil gjera det enklare å bruke skulen i bygda samanheng t.d. matkurs, konsertar, øvingslokale og treningslokale på ettermiddagstid. Det er viktig at skulen vert bygd ut med rom tilpassa til elevar med funksjonshemming, i samband med dette er det også viktig å få heis i bygget. Arbeidsplassen er per i dag ikkje tilpassa lærarar med

109 funksjonshemming (mange trapper). For å auka interessa for realfag, ynskjer me eit naturfag - / forskarrom i det nye bygget. Eit nytt formingsrom er også ynskjeleg. Gamleskulen ser me for oss kan nyttast til SFO og fagrom for matte og norsk, dersom den vert totalrenovert. Me håper at politikarane legg vekt på denne uttala når dei skal handsama saka 18. juni Mvh Tilsette ved Trolandshamar skule

110 Austevoll Kommune Innspel til høring om ny skule nord i kommunen. Som rektor på Trolandshamar skule vil eg koma med nokon innspel i forhold til satsing på skule og skulebygg i Austevoll Kommune. Ein skule nord i kommunen bør ikkje byggast til meir enn ca elevar, Dette er maks anbefalt elevtal frå I grunnskolen må en forvente et sterkt økende arealbehov i grunnskolen i de nærmeste årene på grunn av betydelig større elevkull, 10-årig grunnskole og skolefritidsordningen. I denne situasjonen er det fare for at kommunene igjen vil planlegge med betydelig større grunnskoler, og slike planer finnes allerede i noen av de større kommunene. For å unngå uforsvarlig store grunnskoler og for å stoppe utviklingen av for store videregående skoler foreslår disse medlemmer å lovfeste en maksimumsstørrelse for grunnskoler på 450 elever og for videregående skoler 750 elever. Ved å behalde Trolandshamar skule, vil ein ikkje koma i den situasjon at skulen nord i kommunen blir for liten. Legg til grunn elevtal prognose frå SSB. Trolandshamar skule har ein rekke kvaliteter som er verd å ta vare på. Her kan nemnast nærheit til sjø og natur. Eit godt fysisk og psykisk skulemiljø. Eit overliktleg elevmiljø. Terapibasseng som er brukt av både elevar og andre brukare med særskilte behov. Vel ein å behalde skulen er det viktig at midlar til renovering og utbygging av Trolandshamar skule blir satt på budsjettet framover på lik linje med midlar til renovering/bygging av dei andre skulane i kommunen. Trolandshamar skule bør byggast ut til å ta i mot min 150 elevar. Skulen vil og kunne ta i mot elevar frå andre skuler viss det viser seg meir praktisk enn overføring til andre skular i kommunen. Vibecke Storebø Rektor

111 Storebø 20/ Synspunkt til debatt om ny skule i Storebø området. v/alf Helge Møgster (privat) Først vil eg sei det er svært flott at ny skule i Nord er blitt løfta fram som eit viktig satsings område for Austevoll kommune. Eg har tenkt mykje på dette og har meint ein del om det. Først og fremst som forelder, men og som veldig opptatt av fysisk fostring for barn. Ein av våre største utfordringer i framtida vil nok vere passive unge som sitter i ro framfor ein PC skjerm, Ipad eller TV. Det er ikkje skulen som skal ha hovudansvaret for dette, det er det jo me foreldre som har, men skulen bør vere godt tilrettelagt for fysisk fostring. Eg trur og håper det vil komme krav om fleire timer til fysisk fostring en det som er tilfelle i dag. Eg var tidlig ute å meinte at ein burde bygge ein ny barneskule istede for å lappe på den gamle skulen på Storebø. Eg har sagt mi meining om at den nye skulen bør byggast vestom løpebanen på Eidsbøen og at ein bør vurdera å innlemme andre skular i denne nye. Hovedgrunnen for mine synspunkt vedr dette har vært følgande: -Ny framtidsretta skule med godt innemiljø. -Billigare i det lange løp å bygge mtp et 30års perspektiv istedefor 5års perspektiv. (meir igjen for kvar krone investert) -Betre tilrettlagt for fysisk fostring (kunstgras bane, basseng, hall + løpebane i nærheten) -Trangt nere i Storebø sentrum for evt framtidige utbyggings behov. Gode muligheter for utviding på Eidsbøen. -Betre tilrettelagt for evt framtidig heildags skule viss den kjem. -Bra å knytte barneskulen opp mot hoved-idretts anlegget vårt. -Samle byggninger for idrett og skule på et område (+nytt basseng) -Lettare mtp logistikk. -Lettare å gje eit godt tilbud til dei framand språklige elevane på ein stor skule en mange små. -Betre tilrettelagt for turar i naturen. (Natur løype) -Større lærar fagmiljø. (ved å slå saman fleire skular) -Sambruk av eksisterande idretts matriell. No har det gått noke tid. Saka har vært oppe til diskusjon både i media og i politikken. Folk har engasjert seg og komt med mange gode argument både for Eidsbø skule og fortsatt skule i Storebø sentrum. Må vel sei at det har blitt vanskelig å klare å sette alle dei gode argumenta opp mot kvarandre og skjønner at politikarane våre får ei vanskelig oppgåve med å velge det beste alternativet. Dei argumenta/nye momenta, som eg syns har vært fornuftige og gode for å behalde skulen der den er i dag er følgande: -Nytt basseng delfinansiert av næringslivet og oppvarma med fjernvarme fra fiskeindustrien. -Gangavstand til skulen for svært mange (=fysisk fostring). -Nærhet til PO + barnehager mtp omsorgs prosjekt. -Skape eit meir levande sentrum. -Skepsis til barneskule kloss i ungdoms skule. -Bra for ungene at dei kan skifte miljø når dei begynner på ungdoms skulen. -Hurtigbåt anløp på Storebø (elev transport?) -Ny gymsal i Gråsidalen. -Ruste opp ute området utfor Storebø skule. -Nye framtidsretta byggninger i tillegg til eksisterende slik at ein kan få renovert eksisterende

112 byggningsmasse litt meir skikkelig når ein først gjer noke (slepp panikk renovering i feriane) -Meir aktivitet i sentrum på ettermiddag med ny svømmehall, idrettshall og ei permanent scene for dei som held på med kultur (gamle gymsalen) -Rimeligere en Eidsbøen alternativet. (Er ein heilt sikker på det?) Som rimelig opptatt av svømmeopplæring for dei unge, har spesielt bassenget vært avgjerande for mitt synspunkt vedr lokalisering av barneskulen. Eg har landa på at det vil vere betre å ruste opp skulen der den er i dag dersom planane slik dei er framlagt fra Tippetue er gjennomførbare (forslag 3). Då tenkjer eg spesielt på plassering av nye skule bygninger, basseng og tilkomst til den nye hallen i gråsidalen. Eg har et sterkt ynskje om at det også vert betre tilrettelagt for ballspel i friminuttane. Slik det er i dag disponerer klassene ballbingen et par dager i veka. Det burde vært større areal tilgjengelig for dette. Ein sak som politikarane må få gjort noke med i framtida er generelt vedlikehald av bygnings masser. Det har vært for mange eksempler på at spesielt skule hus i Norge, må kondemnerast som følge av dårlig vedlikehald. Det er litt for lett å prioritere ner vedlikehold fordi det viser gjerne ikkje på den perioden beslutnings tager styrer. Det koster samfunnet dyrt å halde på på det viset og det trur eg folk begynner å bli veldig klar over. Med dette i minne, bør ein også tenke spesielt på vedlikehald når ein lager nye byggninger. Dei må vere skikkelig bygd og enkle å vedlikeholde. Vandal sikkert er og noke ein bør ha fokus på. Det blir spennende framover. MVH Alf Helge Møgster 5392 STOREBØ

113 Fra: Flemming Zetterstrøm Sendt: Til: Austevoll kommune - Postmottak Kopi: Emne: Ny skole Hei, Hvis man skal bygge ny skole er en av de viktigste elementene å tenke gjennom logistikk. Det virker som Storebøe skole der den er i dag ikke kan løse trafikkproblemet som oppstår ved utvidelse. Det er ett problem allerede i dag med busser og foreldre som kappkjører i siste lite. Verre blir det når vi øker antall barn. Bygg skolen på Eidsbøen. Der får dere stor plass til å gjennomføre nøyaktig hvordan dere vil og ikke være begrenset av areal. Minste kriterie er å få en egen plass VEKK fra hovedveien til busser og en egen fil til biler for av og påstigning. Vi bør aldri se ungene fra hovedveien. Alt må skje oppe på plassen. Det får man ikke til på Storebø. Tenkt nytt. Tenk stort. Stort nok til å takle vekst. Stort nok til å plass til utvidelse om 20 år..om 50 år.. Mvh, Flemming Zetterstrøm

114 Austevoll kommune 5392 Storebø UTTALE VEDRØRANDE NY BARNESKULE NORD I KOMMUNEN Syner til Saksframlegg sak 012/13 og ynskjer med dette å gje innspel til saka. Det står i saksframlegget at alt ligg no til rette for å gjera viktige beslutningar. Det er fleire viktige spørsmål har ikkje vore godt nok utreda, som: trafikk i sentrum i forbindelse med ny skule der. Ny vegtrasé? Utfordringar med auka aktivitet rundt t.d. Austevoll Fiskeindustri. Trafikkauke etter ferdig utbygd «Prestaneset», utfordringar. Foreslått nytt basseng og ny hall i Gråsidalen, manglande analyse på trafikkauke. Kva planar har kommunestyret for vidare bruk av skulebygget/tomta dersom ny skule blir plassert på Eidsbøen? Eit ikkje uvesentleg spørsmål for utviklinga av Storebø sentrum. Austevoll maritime fagskule og Austevoll vidaregåande skule. Verka som om dette jamnt over var ei viktig sak for politikarar m.fl. i Austevoll. Kva er tankane dersom denne skulen i framtida vil utvikle seg og bli større? Skal skulen nytte seg då av fasilitetar to stader i kommunen? Sidan denne debatten starta i mars, har mykje vore sagt og meint, men signala frå Ordføraren i Austevoll er tydeleg, han har gjort seg opp si meining. Av ein Ordførar må ein kunne vente seg integritet. Det er også sterke personar frå næringslivet, som uttaler seg til fordel for ny skule på eksisterande tomt, sjølv om dei har sterke eigne interesser i området. Nokon ytrar seg også om at sentrum vil få eit «svart hol», om ikkje ny barneskule framleis vil ligge på eksisterande tomt. Det er ingen tvil om at å bygge ein heilt ny skule på Eidsbøen vil vere det beste alternativet om ein skal ha borna i fokus. Det er store område til rådighet. Kvifor skal våre born ha ein skule som er bygd etter eit minstekrav til uteareal? Austevoll kan få ein barneskule for framtida, og som heller ikkje «skrinlegger» eit samla barnetrinn i framtida. Kultursal og eventuelt eit nytt symjebasseng kan nyttast av klasse + fagskule/vidaregåande vil også kunne nytte desse fasilitetane. Utfordringar i skulen idag som t.d. manglande fysisk aktivetet ligg tilrette på ein heilt annan og bedre måte. Av og til høyres det ut som om Eidsbøen ikkje er ein del av Storebø. Utbygging i Gråsidalen er flott, men kven kan seie kva som vil hende om 20 år, vil me då sjå ei utbygging mot Eido? Austevoll ungdomsskule ligg der den ligg, for at me skal kunne utnytte fasilitetar og planlegge for framtida, må ein ny skule byggjast der det er plass, ikkje berre idag, men også i framtida. Den plassen er på Eidsbøen. Eg stod sjølv midt opp i kaoset rundt samanslåinga av ungdomstrinnet. Av borna, vil ingen tilbake! Det er no på tide å få Austevoll barneskule på plass! Storebø er ikkje berre for dei som bur der. Storebø er kommunesenteret og tilhøyrer alle innbyggjarane i Austevoll. Med Helsing Åsmund Aasebø Storebø,

115 Til Austevoll Kommune 5392 Storebø Uttale til høyringa for: Ny skule i nord Å ha økonomi og vilje til å satsa på å byggja ein ny barneskule i Austevoll er flott, både for elevane, dei tilsette og for kommunen som heilskap. Skulestruktur er noko som viser seg å vera vanskeleg å endra på, då svært mange likar å halda på det kjende framfor å ta imot noko nytt og ukjend med opne armar. Diskusjonane det siste året om ny skule i nord har dreidd seg både om endring av skulestrukturen, med evt. samanslåingar av skular OG diskusjonen har dreidd seg om ein geografisk lokalisering av eit nytt skulebygg. Det verkar for oss litt rotete at ein diskuterar begge desse ulike sakene i eitt. Ein står då framfor ei sak som kan ha så utruleg mange resultat/utgangar at, slik me ser det, blir det ei stor utfordring for dei folkevalgte å avgjera saka. Me ynskjer eit moderne og nytt skulebygg som er bygd med tanke på dagens undervisning. Eit bygg som er tilrettelagt med store klasserom, gode grupperom, klassevise inngangsparti, delvis skjerming av småtrinn og mellomtrinn i skulegarden, spesialrom for musikk, kunst og handverk, naturfag og bibliotektenester. Ein skule der dei tilsette har gode arbeidstilhøve og der det er kort veg til gymsal og symjebasseng (slik at kroppsøvingstimane kan nyttast til undervisning, og ikkje transport). Me ynskjer eit skulebygg som ligg i landlege omgjevnader, der elevane kan sjå fri natur frå klasseromma og skulegarden, og der frilufts-klasserommet ligg i umiddelbar nærleik til skulen. Me ynskjer ein skule der trafikksikring rundt skulen er eit prioritert tema. Skulen må ha god plass til å parkera, både syklar for elevar og tilsette og bilar for tilsette og foreldre. Det må sjølvsagt også vera gode busslommer der elevane trygt kan koma seg av og på. Me ynskjer ein austevollskule der elevane kan gå i klassar som er av ein slik storleik der alle blir tydeleg sett av læraren og får den hjelpa dei treng, og samstundes har faglege og sosiale nettverk å støtta seg på blant medelevar. Slik me ser det er Storebø sentrum den minst eigna lokaliteten for ein ny skule nord i kommunen. Her er det mykje trafikk og mindre rom for utviding og uteområde enn Eidsbøen-framlegget som ligg føre. Etter vårt syn burde ein ha utreda andre alternativ i Storebø-regionen også, men me forstår det slik at utvalet er nøgd med dei to framlegga (Eidsbøen vs.storebø) Dersom Eidsbøen blir valgt som lokalitet for ny skule bør ein trekkja skulen såpass langt bakom klubbhuset at barne- og ungdomsskulen ikkje har direkte kontakt i friminutta. Ein barneskule her bør også ha eigen oppkjørsel via internatvegen med eigne busslommer.

116 Ei utviding av idrettshall og symjebasseng ved Eidsbøen kan idretten også dra nytte av på ettermiddag-kveldstid. Me synest det er viktig at ein legg vekt på kva som skapar ein best mogleg skule for dagens elevar, framtidas elevar og dei tilsette ved bygging av ein ny skule. Det er dei som skal ha dette som sin arbeidsplass. Sjølv om skulen er ein institusjon i ei bygd meiner me at ein i denne prosessen kan leggja mindre vekt på nostalgi og historie. Når det gjeld skulestrukturen synest me at skular som har få elevar (5-40 elevar) med fordel kan slåast saman med andre skular, dersom skulen blir lagt på Eidsbøen. Mvh Dorthea Margrethe Møgster og Kenneth Samland Kolbeinsvik

117 Fra: Torbjørn Kirkhorn Sendt: Til: Austevoll kommune - Postmottak Kopi: Emne: Uttale angåande skule og skulestruktur Vi meiner at det er for store manglar med utgreiingane som er gjort i samband med ny skule til at det kan gjerast vedtak i saka. Vi meiner derfor at kommunestyret må sende saka attende til administrasjonen og at nye vurderingar vert gjort før det vert gjort vedtak i saka. Kostnader: Det manglar eit fullstendig kostnadsoversyn kva kostnadar det er snakk om ved dei ulike alternativa. I kostnadsoversynet må det framkome alle kostnader for alle alternativ også kva kostnader det vil vere i eit 0-alternativ, som vil vere å fortsette med skulestrukturen som i dag der naudsynte utbetringar vert gjort i dei skulane som er omfatta i denne omgang. Lokalisering: Er det gjort grundige nok vurderingar av andre lokalitetar enn dei som no ligg føre? Vi meiner at det vil vere uheldig at ein framtidig skule vert liggjande midt på Storebø. Vi vil påstå at bygging av ny skule på Storebø vil vere eit hinder for ei vidareutvikling i området. Ei lokalisering på Eidsbøen vil ha fordelar i forhold til nærleik til uberørte naturområder og fordelar med nærleik til idrettsanlegget. Trafikktryggleik og trafikkforhold: Vi meiner også at trafikktryggleik for skuleborna også er undervurdert i dei vurderinga som ligg føre pr dd. I dag er strekninga forbi Storebø skule den mest trafikkerte strekninga i kommunen med ein høg andel av tungtransport til og frå fiskeindustrien. I tillegg er det i dag parkeringsproblem i heile området, med lite plass ved kyrkja og ved kommunehuset. Ved å byggje ein ny skule ein anna stad kan trafikkavikling; herunder parkering og innkøyringsmønster tilretteleggast på ein betre måte og ein vil uansett sleppe unna tungtrafikken. Oppsummert Eidsbøen alternativet er slik som underteikna ser det eit alternativ som må vurderast nærmare.

118 Nærleiken og samlokaliseringa med ungdomsskulen og idrettsanlegga vil vere eit pluss. Bygging av ny skule vil vere eit godt utgangspunkt for utviding av idrettsanlegget. I dag er hallen og uteområdet mykje nytta både på dagtid og kveldstid. Dersom kommunen velger å «gå» for eit av Storebø alternativa vil vi be om at skulane i Kolbeinsvik og Trolandshammar vert oppretthaldne. Med helsing Torbjørn Kirkhorn og Veronika Møgster Kolbeinsvik

119 Fra: Rebekka Bjånesøy Sendt: Til: Austevoll kommune - Postmottak Kopi: Emne: skulestrukturen Frister lite å sende en førsteklassing med buss til storebø sentrum. Først og fremst pga trafikken. Ikke bare ved henting/levering men også muligheten til å komme seg ut i trafikken i friminutter. Ellers er jeg åpen for å gå fra Kolbeinsvik skole til en annen skole, men kvaliteten på skolen (inneklima o.l) må selvfølgelig være av bedre standard.

120 Fra: Bård Moshagen - EBRU Sendt: Til: Austevoll kommune - Postmottak Kopi: Emne: VS: ny skule Storebø Hei, Høyringsutale om ny skule i nord frå Austevoll Arbeiderparti. Arbeiderpartiet går for å bygge skule på eksisterande tomt i Storebø sentrum. Arbeiderpartiet i Austevoll har teke eit klart standpunkt til kvar ein ny skule nord i kommunen bør vere. Vi går for Storebø sentrum, på den eksisterande tomta. Det er fleire grunnar til det. Tomtevalet som kommunestyret har vald på Eidsbøen er ikkje eit godt alternativ. Det blir ei opphoping av både trafikk og elevar der. Vi trur og at det er bra for Storebø å få ein ny skule i sentrum, slik at det framleis blir eit levande sentrum. Det finnest sjølsagt andre formål ein kunne ha nytte denne atraktive tomta til, men eit nytt skulebygg er eit godt val. Aller helst burde ein ny skule på Storebø gå inn i ei langsiktig plan for korleis ein ser for seg utviklinga i heile Storebø-området, men skulen har eit akutt behov for nye bygg, og ein har ikkje noko tid å miste. Det vil og vere fornuftig å bygge skule på Storebø med tanke på ein mogleg ny symjehall i området. Arbeiderpartiet går og samstundes inn for at Trolandshamar skule ikkje blir lagt ned. Ein ny skule på Storebø, som i første byggetrinn vil ha rom for elevar frå Storebø, Kolbeinsvik og framtidig folkevekst i dei to skulekrinsane, vil vere stor nok. Hadde ein lagt ned Trolandshamar skule, og teke omsyn til auken i folketalet som ligg inne i SSB sine prognosar, vil ein fort få ein for stor skule i nord. Arbeiderpartiet går difor inn for å investere og i Trolandshamar skule, slik at denne kan vere ein god skule å arbeide på og vere elev ved i mange år fram i tid. Ramma for ei slik investering er ikkje klar no, men kostnadene ved første byggjetrinn på ny Storebø skule vil da kunne verte noko mindre enn tidlegare tenkt, slik at dette opnar for ei noko auka ramme for Trolandshamar. Austevoll Arbeiderparti går inn for at elevar ved Kolbeinsvik skulekrins blir ført over til Storebø skule, slik at Kolbeinsvik skule blir lagt ned når ny skule i nord er klar til å takast i bruk. Det er vilje til å satse på ei fornying av skulen i Austevoll, og Arbeiderpartiet tek sin del av ansvaret for dette. Nå hastar det med å få eit vedtak som gjer ro for elevar og tilsette ved fleire skular, og snarast mogleg starte arbeidet med ein ny Storebø skule. Bård Moshagen Leiar Austevoll Arbeiderparti

121 FAU v/kolbeinsvik skule 5394 Kolbeinsvik Austevoll Kommune 5392 Storebø Kolbeinsvik Svar på høyring ang ny skule i nord 1) Bør ein ny skule ligge på Storebø eller på Eidsbøen Me meiner at ein ny skule bør liggje på Eidsbøen. Tomta der dagens skule er plassert er for liten for å romme det me meiner ein ny og moderne skule bør ha. I dokumenta frå Tippetue står det bl.a at uteareala er tilfredsstillande. Tykjer me at det er godt nok når me bur i Austevoll? Ein av dei store fordelane med å bu i Austevoll er god plass og nærleik til naturen. Skuletomta på Storebø har ingen av delane. Dei trafikale forholda i Storebø sentrum syns me er problematiske. Tanken på potensielt mange elevar som skal fraktast med buss, gjer ikkje saka noko betre. Sidan tomtearealet er såpass trangt, ser me ikkje at dette med letthet kan ordnast. Skulen vil bli liggjande på den aller mest trafikkerte strekninga i heile kommunen, og med kommunens største private arbeidsplass, samt kommunehus på nabotomtene. Slik vi ser for oss utviklinga, vil ikkje trafikken til desse stadene minke i framtida. Som eit siste punkt så vil ein stor skule midt i sentrum av Storebø bli ein skikkelig bremsekloss for den sentrumsutviklinga ein lenge har arbeidd med på Storebø. Med den folkeveksten som ligg i desse prospekta (dobling av folketalet), så vil det være nødvendig å auke handels og servicenæringane i kommunen betrakteleg. Det er ikkje plass att i Storebø sentrum dersom skulen blir lagt der den ligg i dag. Me meiner at området frå hovudvegen og ned mot eit framtidig basseng i sjøkanten kjem befolkningen best til nytte om det ikkje vert lagt ein skule der. 2) Kva for eit alternativ på Storebø? Etter svaret på spørsmål 1 er dette nesten ikkje relevant å svare på. Vil berre kommentere at løysinga med basseng nede ved sjøen, og ein kulturakse som går gjennom kulturhus og handelstilbud frå dagens Sentrumsbygg og ned til sjøen ville vore flott. Og det kan best gjerast utan at det vert lagt ein skule midt i. 3) Skulestruktur Me vil byrje med å understreke at det at me har signalisert at vi kan vere positive til ein heilt ny skule på Eidsbøen ikkje betyr at me ynskjer å leggje ned skulen vår. Lesarinnlegg i lokalavisa frå ulike politikarar gjer at me føler det verserer ei oppfatning av at å leggje ned Kolbeinsvik skule og flytte den til eksisterande Storebø skule er greitt for oss. Det er det på ingen måte. Det har aldri vore ei aktuell problemstilling for oss å leggje ned Kolbeinsvik skule for å flytte den til Storebø skule.

122 Me syns at Kolbeinsvik er ein god skule og me er nøgd med den skulestrukturen me har i dag. Vi har relativt små klassar der alle blir sett av læraren, vi har lite mobbing, og elevane som har gått på skulen i Kolbeinsvik scorar høgt på nasjonale prøver og hevdar seg godt når dei kjem på Ungdomsskulen. Dette er dokumentert. I tillegg gjev klassestorleiken ein fleksibilitet som gjer at alle elevane kvar haust er med på hummerfiske, vi har eigen villsauveke og fleire andre spennande prosjekt som ein gjer utanfor klasserommet. Slike ting set både elevar og foreldre stor pris på. Vi veit at på ein stor skule vil slike ting bli vanskelegare å få til. Noko av det spesielle må takast bort fordi klassane vert større og det er fleire å ta omsyn til. Dersom me skal vere villege til å diskutere ein endring i skulestruktur, så må vi få noko att som i sum gjer at vi føler det blir eit betre tilbod for ungane våre. Vi har her nemnt noko av det vi må ofre, men vi veit ingen ting om kva vi kan få att som er betre enn det vi har i dag. I denne diskusjonen har innhald i skulen vore heilt fråverande. Me meiner at det er her diskusjonen må starte. Me ynskjer ein best mogleg skule for våre ungar, og når me veit korleis skulen her i kommunen vert best mogleg, så trur me at strukturen gjev seg sjølv, som ei naturleg slutning utifrå at kvaliteten er maksimert. Å meine noko om ein struktur som gjeld fysiske bygningar og plasseringar blir mest meiningslaust så lenge me ikkje veit kva innhald og kva kvalitet ungane våre skal få i desse eventuelle bygga. Det einaste me «veit» utifrå det dokumentet som er til høyring er at det er berekna klassestorleik på 30 elevar i kvar klasse i ein ny skule. Dette er eit tall som gjer at me ikkje automatisk tenkjer høg kvalitet på læringa. Tenk sjølv 30 6 åringar og ein vaksen. I eit klasserom på 65kvm! Eg syns at Austevoll kommune før ein lager ei slik skisse som er på høyring på sette ned ein del kriterier for korleis me vil ha skulen her i kommunen. F.eks ved å sette eit tak på kor mange elevar ein vil ha i kvar klasse på dei ulike trinna. Kommunen må bli meir konkret på korleis innhaldet skal hevast og korleis me skal nytte den kompetansen me har i skuleverket i dag for å gje best mogleg læring for elevane. Først då kan det vere aktuelt for oss å diskutere endring av den fysiske strukturen i austevollskulen. Mvh FAU Kolbeinsvik Skule v/leiar Nina Møgster

123 Høyringsuttale i samband med ny skule i nord, Austevoll kommune. Viser til høyringsbrev av frå utval for oppvekst og kultur: 1) Skal vi byggje ny skule på Eidsbøen, eller skal vi byggje ny skule på Storebø? 2) Viss du/de ynskjer at skulen skal byggjast på Storebø, kva for alternativ skal vi då velje? 3) Vi skal byggje ein ny, stor skule i nord. Kva tankar/idear har du/de til ny skulestruktur i Austevoll kommune? For det fyrste så er det avgjerande for denne saka korleis skulestrukturen vert sjåande ut. Til punkt 3: Med tanke på å samla Kolbeinsvik, Storebø, Trolandshamar og Møkster barneskular til ein skule, viss dette er mogeleg, så trur eg det er rett å byggja heilt nytt på ein ny stad. Dette trur eg vil ha ein samlande effekt for bygdene som misser skulane sine. Alle må gje, alle må bidra og alle får sin del av eit nytt prosjekt. Til punkt 1: Eidsbøen eller Storebø: Heilt nytt på ein ny stad: tomta bak Rimi er eit slikt alternativ. (Stod noko om farleg myr i analysen, ser ikkje korleis dette skal vera eit negativt punkt; kjempepotensiale for store grøntareal, samt steinfylling i myr er langt frå eit problem). Der står ein fritt til å utvikla skulen slik ein vil utan å måtta tenkja på eksisterande bygg i nærleiken. Infrastrukturen kan ein leggja til rette så den gagnar elevane og ein har god plass til ei skånsom trafikkavvikling med tanke på kollektivtransport. Er veldig viktig å få elevane vekk frå trafikken, ikkje minst at dei slepp å kryssa fylkesvegen. Undergang/overgang? Avstanden til idrettsanlegga på Eidsbøen er, skulle tru, gangbar, samt til PO- senteret og Birgit- tunet på Storebø. Avstand til Storebøvågen er heller ikkje lang i luftline, men her manglar det veg. Avstanden til ungdomsskulen og dei skumle elevane der er såpass stor at ein slepp nærkontakt (sjølv om akkurat nærkontakt ikkje treng å slå negativt ut, spørs korleis ein legg til rette for dette). Det har vore stilt spørsmål til kor kjekt det er for barneskuleelevane å ha same skuleveg som ungdomsskuleelevane. Ser for meg at her kan det med fordel anten nyttast fadderordningar eller miljøarbeidarar som føl barneskuleelevane til og frå skulen. Bussane frå Storekalsøy, Kolbeinsvik, Vik, Hufthammar kan ha med seg ansvarshavande for elevane så dei er trygge på skuleveg. Miljøarbeidarar på skulen er elles noko eg har stor tru på. Til punkt 2: Kva vil då skje med Storebø sentrum viss ein misser skulen? - Kan til dømes flytta butikkane der skulen står no og då utvikla dette til noko estetisk vakkert. - Kultursalen kan utvidast og nyttast som kulturell storstove. Storebø sentrum klarar seg godt utan ein barneskule som sentrumsutviklar ;)

124 Når det gjeld planar om ny symjehall så er det veldig flott med dei som har teke initiativ til dette. Utan eit privat engasjement i denne kommunen så hadde det vore dårleg stilt med bygdeutvikling. Tenkjer at å kunna knytta symjehallen i gangavstand til ny skule er ein fordel. Samstundes så er det ikkje langt frå Eidsbøen til Storebø. Er det mogeleg å sjå på vegalternativ på vestsida, frå tomt nr.3 til Storebøvågen? Med tanke på fjernvarme frå fiskeindustrien som energikjelde, så er det ikkje langt frå fiskeindustrien og opp til Eidsbøen. Kva med å leggja røyrgata i vegen til Bjånes som er under utbetring? Kompetansen frå fiskindustrien som då skal serve anlegget har heller ikkje lange transporten til symjehallen viss den vert liggjande i samband med eit eventuell nytt skulesentrum bak rimi. Det er ein veldig interessant debatt dette, og vonar de som skal handsama dette nyttar stor visdom så det vert det beste alternativet for elevane i nordre del av Austevoll kommune for framtida. Lukke til! Hufthammar Stein Magnar Kalvenes

125 HUNDVÅKØY KVINNE OG FAMILIELAG 5384 TORANGSVÅG Til Kommunestyret i Austevoll 5392 STOREBØ Vedk. Trolandshammer skule Det er blitt diskutert på diverse møter i Hundvåkøy kvinne og familielag om det er best for oss på Hundvåkøy å behalde skulen vår eller ikkje. I laget vårt er det enstemmig stemning for å behalde skulen. Det er mange grunnar til dette. Trolandshammer skule er ikkje ein liten skule, men ein middels stor skule med ca. 90 elevar. Det er stor folkevekst på Storekalsøy og Hundvåkøy, så ein forventar at elevtalet ved skulen vil auke i åra framover. Me har basseng ved skulen. Dette vert nytta også utanom skuletid, til gode for barn i heile kommunen. Me har flotte uteområde rundt skulen vår. Flott kunstgrasbane og ballbinge. Det er god plass på skuleplassen. Det finnes og flotte tur løyper ikkje langt frå skulen. Det er for tida veldig fokus på helse og kor viktig det er for elevar å gå til skulen. Dette har elevane på Hundvåkøy mogelegheit til, og me ser at det er svært mange som går til skulen. Det er gode mogelegheiter til å byggje ut og restaurere skulen. Om elevane på Trolandshammer skal flyttast til Storebø er me redd det blir veldig store klasser på kvart trinn. Elevane mister mogelegheita til å kunne gå til skulen. For elevane frå Storekalsøy vert det enda lengre veg med buss.

126 Elevane vil i så fall verta integrert med elevar frå Storebø, noko som i seg sjølv er positivt, men me har ikkje utbygd vegnett til at elevane skal kunne gå til venar på Storebø etter skuletid. Det vil i så fall verta mykje køyring for foreldra. Me trur at om skulen vert flytta så forsvinn og ein del av fritidsaktivitetane som no føregår rundt skulen. Det vil seie enda meir køyring for foreldra. Ordføraren, kommunalsjefen innan skule, og andre politikarar er positive til at skulekrinsen sjølv skal få bestemme om ein vil behalde skulane slik strukturen er pr i dag. Etter siste folkemøte på Hundvåkøy, der det vert lova at innhaldet i skulen og skal vere særs godt, med gode lærarresursar, uansett kva val me tar, er me ikkje i tvil om at det er det rette for folket på Hundvåkøy å behalde Trolandshammer skule Torangsvåg, Hundvåkøy kvinne og familielag

127 Fra: Runar Veivåg Sendt: Til: Austevoll kommune - Postmottak Kopi: Emne: Høyringsuttale sak 012/13 fra Austevoll Irdrettsråd Hei Vedlagt ligger høyringsuttale fra Austevoll Idrettsråd i samband med sak 012/13. Om alternativ tomt 2b på Eidsbøen: 1: Viss klubbhus med lager og sekretariat til friidrettsbana vert berørt av bygginga må Austevoll kommune flytte dette ny til egna stad. Klubbhus kan være fleire plassar mens sekretariat må være ved friidrettsbana, gjerne i nord. 2: Ved auka bruk av anlegg av barneskuleelevar i skuletida må drift og vedlikehald av anlegg aukast på grunnlag av driftstimar. Ein vil og måtte skifte ut underlag tidlegare en budsjettert. 3: Logistikken på tilgang til treningstid og garderobar i skuletida tilseier at det bør byggjast ein gymnastikksal i tilknyting til den nye barneskulen, dette fordi dei driftstimane som i dag eksisterer i gymnastikksalen på Storebø skule vert ført over til Austevollshallen. Samstundes vert gymnastikksalen i dag brukt av ungar og ungdom frå barnehagealder til godt vaksne på vidaregåande skule og desse bør ikkje dele garderobe og bane grunna aldersskilnad og modningsnivå. Austevoll Idrettsklubb har ikkje sportslege innvendingar på dei andre tomtealternativa. Ver vennleg å bekreft at eposten er mottatt. Mvh Runar Veivåg Leiar Austevoll idrettsråd

128

129

130 Vi vil kjempe for Kolbeinsvik skule. Vi meiner at nærskule i bygda er til barnas beste. Vi har lest mykje om temaet, og kjem her med argument for å behalde skulen i lang framtid. Det er heller ingen økonomiske grunner til å leggje ned skulen. Grunner for å behalde skulen: Borna kan gå til skulen, viktig med fysisk aktivitet og røyrsle. Trygghet med skule i nærmiljøet for små born. Dette handler om born ned til 5 år. Utrygghet med buss for små born kan føre til engstele, dette fører vidare til dårlig læring, for at borna skal være mottakeleg for læring treng dei trygge rammer og omgjevnader. Alle blir lik av å gå på same type skule, vi treng mangfald i samfunnet. Kvifor sentralisere og institusjonalisere? Gamal tanke som ikkje er framtidsretta. Store skuler, 350 elever er stor skole, allerede 50 elever i første klasse. Store klasser der elvene ikke blir sett. Viser til skjema sist i dokumentet, som viser elevtal i bergen 2011/2012, og still spørsmålet, kvifor skal vi i ein liten øykommune ha større skule enn i Bergen? Mindre tid til kvar enkelt elev, færre lærarar per elev på ein stor skule. Staten sponsar skoleskyss, staten sponser nedlegging av nærskulen? Kvifor ikkje heller få desse pengane til nærskulane? Ikkje økonomiske grunner for å leggje ned, då må barnets beste gjelde. Relasjon mellom skule, foreldere og bygd, kan være lettare å få til med ein nærskule. Større friheit på små skuler. Størrre sosiale ferdigheter ved små skuler, då elever er meir vant med å omgås born over klassetrinn. Elever ved kolbeisvik skule klarer seg vel så bra fagleg som dei andre skulene i austevoll, og ligg over snittet i nokre fag. ARGUMENT SOM BLIR BRUKTE SOM PEDAGOGISK GRUNNGJEVING FOR SENTRALISERING. ELEVANE MÅ FÅ TILGJENGE TIL: gode lærarar godt og variert utstyr god organisatorisk differensiering stor valfridom for såleis å kunne lære mest mogeleg og utvikle seg i samsvar med evner og føresetnader. større grupper klassar fører til større stimulans. Elevane får betre sosial trening. KOMMENTAR: Alle lærarar som i dag har godkjend utdanning er "like gode", sjølv om ein "dårleg lærar" kan gjera større skadeverknad på ein liten enn ein stor skule. Utstyret er ingen garanti for god undervisning. På store skular står ofte mykje utstyr i skap utan å bli brukt. l mange tilfelle kan lite utstyr på ein liten skule vere betre for elevane. For det første har lærarane betre oversikt over utstyret og kan bruke det. Fort det andre er det ofte betre høve for elevane sjølve til å prøve og bruke utstyret.

131 Når det gjeld organisatorisk differensiering og valfridom, er dei små skulane ofte meir fleksible og kan lettare tilpassa seg elevane sine behov og interesser. At elevane får betre sosial trening på ein stor skule er direkte gale. Forsking når det gjeld små skular, syner at medan elevane på ein stor skule kun reknar jamaldringar eller klassekameratane som sine vener, reknar elevane ved ein liten skule alle elevane ved skulen som sine vener. Forsking av elevrelasjonar i friminutta synte også at på dei små skulane leikar alle i lag. Både små og store, jenter og gutar er med i leiken. Den sosiale gruppa er som regel større på ein liten skule der alle er i lag, enn på ein stor skule der ein ofte har grupperingar på nokre få elevar. Forsking når det gjeld aldersblanda grupper syner vidare at aldersblanding er ein stor føremon for den sosiale utviklinga. At elevane får betre sosial trening ved ein stor skule, er i høgste grad ein tvilsam påstand. KVA TALAR FOR Å OPPRETTHALDE EIN SKULE? FOR ELEVANE MEIR VAKSENKONTAKT PÅ EIN LITEN SKULE. elevgruppene er mindre kvar lærar har færre elevar læraren har meir tid til kvar einskild elev. I ei tid då det frå ulike hald blir peika på at ungane har for liten vaksenkontakt, er dette eit viktig argument. Ungane våre er ikkje robotar som ein kan dytta på kunnskap, men levande og ulike menneske som har behov for kontakt og samvær med andre menneske. TRYGT OG GODT MILJØ mindre og meir oversiktleg miljø trygt miljø: ein av dei viktigaste føresetnader for læring BETRE UNDERVISNING meir individuell hjelp og rettleiing frå læraren god kontakt med læraren betre tilpassa opplæring OMSORG OG SAMARBEID meir omsorg frå medelevar eldre elevar kan hjelpe yngre på mange område samarbeid på tvers av klassesteg er særleg utfordrande for flinke, yngre elevar. LOKALORIENTERT UNDERVISNING eit kjent og fysisk avgrensa lokalmiljø gjer det lettare: å henta lærestoff utafor skulestova å la elevane gå ut åleine og saman med læraren å gje elevane døme som dei kjenner frå sin eigen kvardag. MOTIVASJON best ved små skular SKULEPRESTASJONAR OG INTELLEKTUELL UTVIKLING Forskerne Edwin Leuven og Marte Rønning har sammenlignet prøveresultatene til elever som

132 går siste året på ungdomsskolen. De har funnet ut at elever som har gått i en aldersblandet klasse, presterer litt bedre enn de som har gått i en vanlig, aldersdelt, klasse. Fagleg synest særleg dei flinke og svake å tene på aldersblanda grupper. Dei flinke fordi dei får stimulans frå dei eldre elevane. Dei svake fordi, trass i at dei er svake, kan noko som dei yngre ikkje kan, og såleis kan vere til hjelp for dei. Dette hjelper på sjølvtilliten, noko desse elevane sjeldan har for mykje av. Forsking syner og at yngre kan lære mykje av eldre elevar, og dra nytte av deira erfaringar og såleis raskare tileigna seg ny kunnskap, enn om dei berre er saman med jamaldringar eller vaksne. FYSISK UTVIKLING dei elevane som kan gå til skulen, og har lengst veg å gå (ca. 3 km) er i best fysisk form mange elevar er direkte fysisk og psykisk plaga av skuleskyss (kvalme, mageknip, hovudverk, mobbing frå større elevar, frykt for å komme for seint til bussen etter skuletid m.m.) lang dagleg skuleskyss (over 1 time) er med på å bryta ned den fysiske kondisjonen til elevane. FRITID OG FRITIDSAKTIVITETAR lang skyss reduserer fritida SKULE HEIM SAMARBEID best når skulen ligg i bygda. Forskning viser at samarbeidet er tettast og mest slitesterkt i dei små skulekrinsane. I dei store skulekrinsane er det tendensar til at relasjonane raknar. skulen "nær" i fleire meiningar, læraren kan i eit mindre miljø møta foreldra på butikken, postkontor i lag og organisasjonar, og denne uformelle kontakten er svært nyttig for begge partar. TRIVSEL- OG DISIPLIN trivselproblem og disiplinproblem er mindre ved små skular. Det blir naturleg at eldre elevar hjelper yngre elevar, og i aldersblanda gruppe er det mindre konkurranse enn i aldershomogene grupper. KONKLUSJON For eleven er det mange fordeler med å få gå på skule i si eiga heimbygd. Aldersblanding er naudsynt på små skular, og forsking syner no at elevane tener på vera i aldersblanda grupper både når det gjeld fagleg og sosial utvikling. Og ungane treng ikkje bli "heimfødingar" fordi om dei går på skule i heimbygda. Tvert imot treng dei ein trygg ståstad med røter for å ha evne til å sjå utover og bli verdsborgarar. Føler vi har mange viktige argument for å bevare Kolbeinsvik skule no og i framtida. Med Helsing Camilla Solbakken Kathrine Vassnes Berntsen Ivan Berntsen Yngve Ringdal

133 Elevtall og skolekapasitet Bergen 2011/2012 Skole Elever Areal Pr. elev Nattland skole ,2 (barne- og ungdom) Søreide skole ,4 Hellen skole ,7 Ulsmåg skole ,8 Rolland skole ,1 Flaktveit skole ,2 Olsvik skole (barne ,3 og ungdom) Fjellsdalen skole ,3 Alvøen skole ,6 Kyrkjekrinsen skole ,7 Midtun skole ,9 Skranevatnet skole ,9 (barne- og ungdom) Ytrebygda skole ,0 Garnes skule ,0 Damsgård skole ,2 Aurdalslia skole ,3 Paradis skole ,5 Slåtthaug ,5 ungdomsskole Mjølkeråen skole ,5 (barne- og ungdom) Hop ungdomsskole ,6 Storetveit skole ,7 Skeie skole ,8 Lynghaug ,9 ungdomsskole Åstveit skole ,0 Hjellestad skole ,0 Kirkevoll (barne og ,1 ungdom) Rå skole ,2 Breimyra ,2 ungdomsskole Vadmyra skole ,3 Ortun ungdomsskole ,3 Kjøkkelvik skole ,4 Ulsetskogen skole ,4 Kalvatræet skole ,4 Minde skole ,5 Garnes ,5 ungdomsskule Nygårdslien skole ,6 Blokkhaugen ,8 ungdomsskole Kronstad skole ,9

134 Krohnengen skole ,9 Apeltun skole ,9 Haukås skole ,3 Haukeland skole ,3 Rådalslien ,3 ungdomsskole Tertnes skole ,3 Mathopen skole ,4 Sandgotna ,5 ungdomsskole Skjold skole ,5 Haukedalen skole ,7 Liland skole ,8 Løvås Oppveksttun ,0 Rothaugen ,1 ungdomsskole Bønes skole ,1 Lone skule ,4 Eidsvåg skole (barne ,5 og ungdom) Kaland skole ,5 Salhus skole ,5 Smørås skole ,6 Gimle Oppveksttun ,9 Sælen Oppveksttun ,9 Sædalen skole ,0 Christi Krybbe skole ,0 Loddefjord skole ,2 Hordvik skole ,2 Fridalen skole ,2 Kringlebotn skole ,3 Bjørndalsskogen ,5 skole Varden skole ,5 Holen skole (barne ,7 og ungdom) Slettebakken skole ,9 Søråshøgda skole ,1 Haugland skole ,7 Ådnamarka skule ,8 Nordvik skole ,9 Krokeide skole ,2 Landås skole ,6 Nordnes skole ,9 Lyshovden ,9 Oppveksttun Ytre Arna skole ,0 (barne og ungdom) Seljedalen skole ,4 Riple skule ,8 Li skole ,2 Trengereid skule ,6 Ny Krohnborg skole ,7

135 Møhlenpris skole ,0 Bergen ,9 * 85 skoler. Spesialskolene Alrekstad, Godvik og Tveiterås er ikke med. Ei heller Nygård skole, som er en innføringsskole for nyankomne flyktninger og innvandrere. ** Kilder: GSI Grunnskolenes informasjonssystem. Skolebruksplanen 2010, Bergen kommune

136 Innspel til plassering av barneskule Me meiner at barneskulen må vera på Storebø. - Me ynskjer at våre born skal ha kort skuleveg og at flest mogeleg skal sleppa å ta buss til skulen. - Me ynskjer ikkje at våre seksåringar skal ha same skuleveg som sekstenåringane. Me trur at det vil kunna opplevast som utrygt for dei minste barneskule-elevane. - Små born treng små miljø for å verta trygge på både seg sjølve og omgjevnadane sine trur me. Det er lettare for at nokon fell gjennom i store miljø, eller at ein ikkje fangar opp dei som blir heldt utanfor. Av den grunn synst me og at Trolandshammar skule bør oppretthaldast. Det gjeld og Kolbeinsvik skule. - Storebø sentrum treng skulen som knutepunkt får både ungar og vaksne; til gymaktivitetar, kulturliv, kulturskule, symjing og møtestad for borna. - Me synst det er både logisk og fornuftig at skulen ligg der flest bur. - Alternativet Storebø dekkjer alle behov. Me likar godt Møteplassen som Tippetue har teikna. Ein overbygd skuleplass vil sjå flott ut, gje ly for regn og frigjera plass til leik og samspel. - Uansett plassering av skule, bør det på plass eit fotgjengarfelt frå bustadfelt ved gamle(nye) gravplassen. Når små ungar skal gå til skulen, trengs dette. Med så mange nye bustader inn denne vegen, er det einaste rette å sikra vegen betre. Overgangen i Vestbøsvingen bør og sikrast betre; Der er det nesten-ulukker ganske ofte. (Ungar syklar ned og rett over, og dei kan vera vanskelege å sjå for bilistane). Dette kan enkelt ordnast med sikk-sakk-gjerde slik at ein ikkje kan sykla der i noko særleg fart. - Eit nytt symjeanlegg ved sjøen på Storebø vil på sikt kosta relativt lite, då det skal varmast opp av fjernvarme frå Fiskeindustrien. Dette symjeanlegget i tilknyting til barneskulen vil vera attraktivt og til god nytte for skuleborna. - Det finst gode, tilrettelagte turområde i nærleiken av Storebøskulen. Eks Inger Anneløypa, Åsen og Gråsidalen.

137 Venleg helsing Marita Otterå m familie.

138 Fra: lars-roar Drivenes Sendt: Til: Austevoll kommune - Postmottak Kopi: Emne: Skule i Nord Angående skuleplassering på Storebø det er ein godt eigna tomt til både skule og svømmeanlegg øvst i Gråsidalen nedom bustopp nr 1 på bruvegen, Eller ved å planera tomta ved po - senter vidare mot Shelltomta og bussterminalen.her kan også arealer på andre sida av birkelandsveien nyttast t,d til svømmeanlegg som eg forstår M Stangeland og H Møgster er interessert å investera i,det er også en sevlfølge at Trolandshammer skule blir samanslått med Storebø. Eidsbøalternativa er lite egna til barneskule Dagens skuleområde vil med dette frigjørast til utvikling av Storebø sentrum,og nyeskulen vert plassert i utkanten av sentrum slik dei fleste skular ligg til i lignande bygder som Storebø. Med helsing Lars-Roar Drivenes.

139 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 025/13 UTVAL FOR OPPVEKST Wenche Gloppen OG KULTUR Arkivsaknr. 13/723 Arkiv: FE- Søknad om bygging av ny barnehage på Storebø - Sol-li barnehage Tilråding frå rådmannen: Utval for oppvekst og kultur vedtek at - Sol-li barnehage får løyve til å byggja ny barnehage for inntil 63 barn for å sikra nok barnehageplassar i nordre del av kommunen komande år, under føresetning av at alle naudsynte godkjenningar er på plass. - Barnehagen vil få tilskot til drift og dekking av kapitalkostnader for nye barnehageplassar i hht Austevoll kommune sine satsar frå oppstartstidspunktet. - Barnehagen får 100 % kostnadsdekking for dei barnehageplassane som overstig noverande godkjenning. - Godkjenning av barnehagen etter andre lovverk vert handsama når all naudsynt dokumentasjon er klar. Vedlagte saksdokument: Dok.dato Tittel Søknad om ny barnehage Epost: Søknad om barnehage Bakgrunn for saka:

140 Austevoll kommune mottok søknad datert , frå Sol-li barnehage med ynskje om å byggja ny barnehage i Gråsidalen på Storebø. Denne barnehagen skal erstatta eksisterande Sol-li barnehage. Ferdigstillelsesdato er under føresetnad av at endring av reguleringsplan og byggesøknad vert godkjent. Sol-li barnehage er i dag godkjent for inntil 25 barn over tre år. Ny barnehage er planlagt bygd til å romma inntil 63 barn fordelt på fem avdelingar. I tillegg til Sol-li barnehage har også Storebø FUS barnehage søkt om å få utvida med to avdelingar. I Austevoll kommune fekk alle som søkte om plass i barnehage frå hausten av tilbod om barnehageplass. Dei fleste fekk førstevalet sitt oppfylt, nokre få fekk andrevalet sitt oppfylt, Det vart søkt om flest barnehageplassar i nordre del av kommunen. Det er i dette området det er flest innbyggjarar og mest tilflytting. Framskrivne tal syner også at det i dette området vil bli ei auke i tal skulebarn. Då vil dette også gjelde for barnehagebarn. I søknaden frå Sol-li barnehage legg eigar fram planar for den nye barnehagen. Det er for tidleg i prosessen til at kommunen kan gje endeleg godkjenning å det regulering av tomt og plan for bygg med teikningar ikkje er klar enno. Private aktørar som har planar om å bygga barnehage, må ha konkrete og eigna forslag til tomter eller bygningar som kan brukast til barnehage, plan om eigarform, driftsform og tal barn og tilsette. Ved planar om å byggja barnehage eller å utvida eksisterande barnehage, må barnehageeigar senda søknad til kommunen for å få ei vurdering om kommunen vil gje kommunalt tilskot. Dette har eigar gjort i søknaden sin. Tilskot til private barnehagar er regulert gjennom Barnehageloven 10 og 14 i tillegg til Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkje kommunale barnehager. Dei gjeldande nasjonale driftstilskotssatsane skal nyttast av kommunar som ikkje har eigne tilsvarande barnehagar. Kommunen må ikkje gje tilskot til nyoppretta plassar, men kan gje tilskot til godkjente nyoppretta plassar. Det vert berre utbetalt tilskot til besatte barnehageplassar. Vurdering: Når eigar har fått søknaden om offentlig driftstilskot behandla, må det skaffast til veie naudsynt dokumentasjon slik at barnehagen kan godkjennast etter alle gjeldande lovverk. Alle barnehagar som er eigna til formålet har rett til godkjenning dersom dei fyller krava i dei ulike lovverk. Kommunen vil rettleia barnehagen når det gjeld desse krava til dokumentasjon. Med eit nybygg som aukar barnetalet frå 25 til 63 barn vil det vera nok barnehageplassar nord i kommunen i ein. Utbygginga av byggefeltet i Gråsidalen vil vera med på å auka behovet for plassar. Set i lys av framskrive barnetal ut frå prognosar vil det vera eit behov for fleire plassar. Høg nasjonal

141 vekst syner for Austevoll kommune at det vil vera ein vekst på vel 60 barn i perioden På bakgrunn av dette blir det anbefalt at Sol-li barnehage får byggja ny barnehage i Gråsidalen under føresetnad av at alle naudsynte godkjenningar er på plass. Det vert gitt tilskot til drift og dekking av kapitalkostnader i hht Austevoll kommune sine satsar frå oppstartstidspunktet for dei nye barnehageplassane. Ut frå gjeldande regleverk får nyoppretta barnehageplassar 100% kostnadsdekking avgrensa oppad til at barnehagen ikkje får tilskot for fleire barn enn det er plass til innanfor barnehagen si godkjenning etter barnehagelova 10 og 11. For dei allereie godkjente barnehageplassane i Sol-li barnehage blir det gitt kostnadsdekking ut frå gjeldande regelverk.

142 Austevoll Kommune 5392 STOREBØ SØKNAD OM BYGGING AV NY BARNEHAGE 5392 STOREBØ TLF / Orgnr MVA solli_barnehage@yahoo.no Web: Sol-li barnehage ynskjer å byggja ny barnehage på Storebø, i Gråsidalen, som erstatning for eksisterande Sol-li barnehage. Bakgrunn for søknaden er at eigarstyret har vurdert påbygning av barnehagen, men ser at tomta gjev liten mulighet for større utbygging, og kostnaden vert stor i forhold til det vi får att av auka leikeareal. Barnehagen er no vorten 17 år gammal, og treng kontinuerleg vedlikehald,som kostar. I tillegg er personalfasilitetane ikkje gode nok. Sol-li barnehage vart bygd i 1996, som ein-avdelingsbarnehage, for 15 barn i alderen 0-6 år. Vart vidare påbygd i 2007 for å utvida drifta til å 25 barnehageplassar og 6 i personalgruppa. Me har planar som følgjer: 1. Tomtekjøp i Gråsidalen, oppe, midt/baki det planlagte boligområdet. 2. Nytt bygg, som kan romma inntil 5 avdelingar i tradisjonell stil. 3. Ferdigstilleslsedato: innan 15. august Me vil byggja barnehagen som fleirbruksareal, og dermed kunna nytta evt. unytta areal til t.d. utleige til ulike føremål. Gjennomførbarhet av planane er godt sikra gjennom planlegging med entrepenørar som skal utføra arbeidet. Sannsynlege og tilstrekkeleg tal i driftsbudsjettet og kapitalbudsjettet er basert på over 20 års kompetanse på barnehagedrift i kommunen. Som utdanna førskulelærar, og inne i den daglege drifta, vil me som utbyggjar vera kvalifisert til å kjenna lovverket rundt barnehagedrift. Ved at utbyggjar bur på staden, er det mulig å følgja opp arbeidet som vert utøva heile tida, på ein trygg og tidseffektiv måte. s. 1 av 4

143 NY BARNEHAGE Nybygg på 480 m2 - på ei 3000 m2 stor tomt, med naturområde i forkant og på sida. Nybygget vil verta over to plan. Totalt vil barnehagen tilby barnehageplassar for inntil 63 barn i inntil 5 avdelingar over eit areal på ca. 750 m2 (380 m2 netto leikeareal). Organisering av barnehagen: Det er planlagt 3 småbarnsavedelingar med barn i alderen 0-2,5 år, med 9 barn og 3 vaksne i kvar avdeling - samt 2 storbarnsavdelingar for barn i alderen 2,6-6 år med 18 barn og 3 vaksne i kvar avdeling. Dette er heilt i tråd med utdanningsdepartementets føringar for korleis barnahar bør organiserast for å sikra eit kvalitetstilbod for barn og er slik me har og alltid har organisert det i Sol-li barnehage tradisjonell barnehage. Behov for nye barnehageplassar:sjølv om det statistikkmessig kan sjå ut som behovet for nye plassar i dag vil utgjera rundt 45 plassar, meiner vi det er fornuftig å ta høgde for større utbygging, slik at ein ikkje kjem i den situasjon at det er for få barnhageplassar om kort tid. Utearealet Størrelsen på tomta som me har opsjon på, vert på min kvm, og vil dermed vera over 6 ganger netto leikeareal, som er kravet, etter at bygget og parkeringsplassane er trekte frå. Dette med utgangspunkt i kart/skisse over eigedomen. Plassering: byggets plassering er tenkt utifrå maksimal utnytting av lys, solforhold og ly for vind. Vi har tenkt oss ei løysing der barna skal fortsetja å gå i Sol-li Barnehage som før, medan nybygget vert reist. Tilkomsten til barnehagen vil verta på sida ned mot kommunehuset. I tillegg vert det mogleg med tilkomst frå bruvegen, når byggetrinn 2 i bustadutbyggingsområdet er klart. Side 2 av 4

144 Utforming av tradisjonell 5- avdelings barnehage. Vi har vektlagt at barnehagen skal utformast og tilpassast det område og terreng barnehagen skal etablerast i. Vidare at det vert utstrakt bruk av miljøvennleg materiell og godt inneklima der lys/lydtilhøve vert godt ivarteken. Lokala skal vera tidsriktige og funksjonelle, samt tilrettelagt for fleksibel bruk. Uteanlegget gjer mulighet for trygg og variert leik for alle i alle aldre, med god funksjonalitet både for bruk og vedlikehald. Det vil verta godt tilrettelagt med eit romsleg uteleikeområde, med Veritas-godkjenning,slik So-li Barnehage har. Barnehagen vil få fem definerte avdelingar. Kvar avdeling vil bli tilpassa barnas alder i forhold til utforming/leiker og utstyr. Ulike aktivitetsrom og moderne stellerom med hev- og senkebord, vannboren golvvarme, full universell utforming i forhold til nye reglar (bevegelseshemma, lysforhold, lydhjelp til hørseshemma m.m) samt romsleg personalrom. Vannbåren golvvarme er eit viktig ledd i en miljøvennlig omlegging av energibruk og difor vel me denne løysinga. der redusert bruk av el til oppvarming.god planløysing, med m.a lange vinduer ned mot golv, slik at alle barna kan få oppleve å vera i kontakt med naturen helt fra tidlig alder, for å nemna noko. Romløysingar Åpne og fleksible romløysingar er eit mål, slik at fleirbruk let seg praktisera. Barnehagen vil innehelda sanserom. Eit kvitt rom for å ro, ettertanke, med visuelle detaljar i fargar, og lys. I tillegg vil det bli innreia eit musikk/lydsanserom. Eit stort aktivitetsrom/gymrom og stort felleskjøken vert prioritert,då hovudfokuset til Sol-li barnehage er «Barn i bevegelse» og «Sunt og godt kosthald». Barnehagen har i fleire år tilbudd alle måltid servert i barnehagen, difor er dette eit viktig fokus for oss. Visuelt skal barnehagen framstå som tiltalande, attraktivt og velhalde, også i åra framover, ved at vi som eigarar har fysisk nærleik til eigedomen og lett kan ivareta vedlikehaldet etter som behova melder seg. Personalet Vi tek personalet med i prosessen med å finna gode løysingar. Dei tilsette i Solli Barnehage vil få fortsetja i dei stillingane dei har i dag, i tillegg vert det lyst ut ledige stillingar i tråd med søkjermassen. Sol-li Barnehage har hatt mangeårig tariffavtale/tenestepensjon med PBL-A. Vi verdset ein høg pedagogtettleik, og antal vaksne pr. barn. Side 3 av 4

145 Då over 80% av barnehagens kostnader går til lønsutgifter, vert sjølvsagt størrelsen på barnegruppa avgjerande for størrelsen på personalet, og budsjettet vert justert etter dei faktiske forhold, slik vi har lang erfaring med. FRAMDRIFTSPLAN : 1.sep : Utplanering nytt bygg 15.okt : Ansvarleg utbyggjar legg støypt plate med vannboren rør 01.nov: Start av bygningsarbeidet Elektrikar og rørleggjar utfører arbeidet underveis. 01.mar: Tilretteleggjing av uteområdet startar. 15.aug: Barnehagen er ferdigstilt med plass til 63 barn, 0-6 år. Med atterhald om at regulering av tomt er på plass innen startdato, og erklæring frå kommunen til Husbanken om at dei bifaller planane, slik at finansieringa let seg ordna. Følgjande vedlegg vert ettersendt: Skisse over bygget Kart med skisse over bygget Driftsbudsjett Finansieringsbudsjett Anbod frå entrepenørar/ leverandører Storebø, Med helsing Ann-Elen Waage Drivenes -privat barnehageaktør frå Austevoll- Side 4 av 4

146

147 Fra: Ann-Elen Waage Drivenes Dato: 28. april :12:25 CEST Til: Helge Andre Njåstad Emne: Ny barnehage Hei, fortset planane om ny bhg. i gråsidalen no, med same tomta som vi har opsjon på. Før vi set igang med søknad om endring av reguleringsplanen, må vi ha kommunene med på at vi får tilskot for dei plassane som vert besatt i barnehagen, barnehagen vert bygd for inntil 63 barn. Ser du det som noko problem, og kor lang behandlingstid tek det? Vedlagt følgjer søknad, vedlegga må ettersendast. Mvh Ann-Elen Waage Drivenes Tlf PSave a tree. Don't print this unless it's really necessary

148 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 026/13 UTVAL FOR OPPVEKST Wenche Gloppen OG KULTUR Arkivsaknr. 13/772 Arkiv: FA-A10, FE-243 Gnr. 43 bnr Storebø. Storebø FUS barnehage - utvidelse med 2 avdelinger- tilskot Tilråding frå rådmannen: Utval for oppvekst og kultur vedtek at - Storebø FUS barnehage v/trygge barnehager AS får løyve til å utvida barnehagen med to avdelingar for å kunne dekke det framtidige behovet kommunen har for barnehageplassar nord i kommunen. - Barnehagen vil få tilskot til drift og dekking av kapitalkostnader for dei to nye avdelingane i hht Austevoll kommune sine satsar frå oppstartstidspunktet. - Barnehagen får 100 % kostnadsdekking for dei barnehageplassane som overstig noverande godkjenning. - Godkjenning av barnehagen etter andre lovverk vert handsama når all naudsynt dokumentasjon er klar. Vedlagte saksdokument: Dok.dato Tittel Gnr. 43 bnr Storebø. Storebø FUS barnehage - utvidelse med 2 avdelinger, tilskot m.m. Bakgrunn for saka:

149 Austevoll kommune mottok søknad datert ,frå Trygge barnehager AS om å utvida Storebø FUS barnehage med to avdelingar. Ferdigstillelsesdato er hausten 2014 eller 2015 og føreset kjøp av tilleggsareal og at byggesøknad vert godkjent. Storebø FUS barnehage er godkjent for inntil 74 barn over tre år. Med ei utviding på to avdelingar vil barnetalet kunne auke til vel 100 barn. Trygge barnehager AS ber i søknaden sin om stadfesting å at utvidinga av Storebø FUS barnehage ligg inne i kommunen sine planar for full barnehagedekking. Vidare blir det søkt om stadfesting på at dei to nye avdelingane vil få tilskot til drift og dekking av kapitalkostnader i hht Austevoll kommune sine satsar frå oppstartstidspunktet. Det blir også bedt om at kommunen viser eit tydeleg behov for barnehageutvidinga. Tilskot til private barnehagar er regulert gjennom Barnehageloven 10 og 14 i tillegg til Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkje kommunale barnehager. Dei gjeldande nasjonale driftstilskotssatsane skal nyttast av kommunar som ikkje har eigne tilsvarande barnehagar. Kommunen må ikkje gje tilskot til nyoppretta plassar, men kan gje tilskot til godkjente nyoppretta plassar. Det vert berre utbetalt tilskot til besatte barnehageplassar. Vurdering: Med ei utviding på to avdelingar vil Storebø FUS barnehage per i dag kunne ta inn alle som søkjer plass i barnehagen. I tillegg til Storebø FUS barnehage har Sol-li barnehage søkt om å få auka talet på barnehageplassar ved å bygga ny barnehage. I Austevoll kommune fekk alle som søkte om plass i barnehage frå hausten av tilbod om barnehageplass. Dei fleste fekk førstevalet sitt oppfylt, nokre få fekk andrevalet sitt oppfylt, Det vart søkt om flest barnehageplassar i nordre del av kommunen, fleirtalet søkte Storebø FUS barnehage. Dei som ikkje fekk plass i Storebø FUS barnehage, fekk plass i Haugland gards- og friluftsbarnehage, Sol-li barnehage og Sjøliv FUS barnehage. Det er i Storebøområdet det er flest innbyggjarar og mest tilflytting. Framskrivne tal syner også at det i dette området vil bli ei auke i tal skulebarn. Då vil dette også gjelde for barnehagebarn. Høg nasjonal vekt syner for Austevoll kommune ein vekst på vel 60 barn i perioden Ved planar om å bygga barnehage eller å utvida eksisterande barnehage, må barnehageeigar senda søknad til kommunen for å få ei vurdering om kommunen vil gje kommunalt tilskot. Private aktørar som har planar om å bygga barnehage, må ha konkrete og eigna forslag til tomter eller bygningar som kan brukast til barnehage, plan om eigarform, driftsform og tal barn og tilsette. På bakgrunn av dette vil rådmannen anbefala at Storebø FUS barnehage får utvida med to avdelingar og at dei nye barnehageplassane vert gitt tilskot til drift og dekking av kapitalkostnader i hht Austevoll kommune sine satsar frå oppstartstidspunktet.

150 Ut frå gjeldande regleverk får nyoppretta barnehageplassar 100% kostnadsdekking avgrensa oppad til at barnehagen ikkje får tilskot for fleire barn enn det er plass til innanfor barnehagen si godkjenning etter barnehagelova 10 og 11. For dei allereie godkjente barnehageplassane i eksisterande lokale blir det gitt kostnadsdekking ut frå gjeldande regelverk.

151

152 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 027/13 UTVAL FOR OPPVEKST Wenche Gloppen OG KULTUR Arkivsaknr. 13/829 Arkiv: FA-A10, FE-243 Søknad om utviding av Bekkjarvik Maritime FUS barnehage - stadfesting av tilskot Tilråding frå rådmannen: Utval for oppvekst og kultur vedtek at - Bekkjarvik maritime FUS barnehage v/trygge barnehager AS får løyve til å utvida barnehagen med to avdelingar for å kunne dekke det behovet kommunen har for barnehageplassar sør i kommunen. - Barnehagen vil få tilskot til drift og dekking av kapitalkostnader for dei to nye avdelingane i hht Austevoll kommune sine satsar frå oppstartstidspunktet. - Barnehagen får 100 % kostnadsdekking for dei barnehageplassane som overstig noverande godkjenning. - Godkjenning av barnehagen etter andre lovverk vert handsama når all naudsynt dokumentasjon er klar. Vedlagte saksdokument: Dok.dato Tittel Søknad om utvidelse av Bekkjarvik Maritime FUS barnehage - tilskot Bakgrunn for saka:

153 Austevoll kommune mottok søknad datert ,frå Trygge barnehager AS om å utvida Bekkjarvik maritime FUS barnehage med to avdelingar. Ferdigstillelsesdato er hausten 2014 eller 2015 og føreset kjøp av tilleggsareal og at byggesøknad vert godkjent. I søknaden vert det søkt om stadfesting på tilskot for dei nye plassane i barnehagen. Bekkjarvik maritime FUS barnehage er i dag godkjent for inntil 65 barn over tre år. Med ei utviding på to avdelingar vil barnetalet kunne auke til rundt 100 barn. Rabbagasten barnehage har varsla at drifta blir lagt ned frå og med 15. august Det vil frå hausten av vera 13 barn som no har plass i Rabbagasten barnehage som har teke i mot tilbod i Bekkjarvik FUS barnehage. Rabbagasten barnehage har kunna ta i mot 25 barn over tre år. Trygge barnehager AS ber i søknaden sin om stadfesting å at utvidinga av Bekkjarvik maritime FUS barnehage ligg inne i kommunen sine planar for full barnehagedekking. Vidare blir det søkt om stadfesting på at dei to nye avdelingane vil få tilskot til drift og dekking av kapitalkostnader i hht Austevoll kommune sine satsar frå oppstartstidspunktet. Det blir også bedt om at kommunen viser eit tydeleg behov for barnehageutvidinga. Tilskot til private barnehagar er regulert gjennom Barnehageloven 10 og 14 i tillegg til Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkje kommunale barnehager. Dei gjeldande nasjonale driftstilskotssatsane skal nyttast av kommunar som ikkje har eigne tilsvarande barnehagar. Kommunen må ikkje gje tilskot til nyoppretta plassar, men kan gje tilskot til godkjente nyoppretta plassar. Det vert berre utbetalt tilskot til besatte barnehageplassar. Vurdering: Med ei utviding på to avdelingar vil Bekkjarvik maritime FUS barnehage kunne erstatta barnehageplassane vi mister på Selbjørn når Rabbagasten barnehage vert nedlagt. Med planar for nye byggefelt vil det vera eit behov for fleire plassar i Selbjørnsområdet i framtida. Høg nasjonal vekst syner for Austevoll kommune ei auke på vel 60 barn i perioden På bakgrunn av dette blir det vurdert at Bekkjarvik maritime FUS barnehage får utvida med to avdelingar og at dei nye barnehageplassane vert gitt tilskot til drift og dekking av kapitalkostnader i hht Austevoll kommune sine satsar frå oppstartstidspunktet. Ut frå gjeldande regleverk får nyoppretta barnehageplassar 100% kostnadsdekking avgrensa oppad til at barnehagen ikkje får tilskot for fleire barn enn det er plass til innanfor barnehagen si godkjenning etter barnehagelova 10 og 11. For dei allereie godkjente barnehageplassane i eksisterande lokale blir det gitt kostnadsdekking ut frå gjeldande regelverk..

154

155 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 028/13 UTVAL FOR OPPVEKST Wenche Gloppen OG KULTUR Arkivsaknr. 13/915 Arkiv: FA-A10 Bekkjarvik maritime FUS barnehage - søknad om dispensasjon frå arealkravet Tilråding frå rådmannen: Utval for oppvekst og kultur vedtek at - Bekkjarvik maritime FUS barnehage får dispensasjon frå arealnorma per barn slik at dei kan ta i mot alle barn som har bytta barnehage i tillegg til dei som fekk plass i samordna opptak våren Dispensasjonen gjeld i perioden til og med Barnehagen må sikra forsvarleg drift og ha tilstrekkeleg med personale ut frå tal barn i barnehagen i dei ulike periodane. Vedlagte saksdokument: Dok.dato Tittel Bekkjarvik maritime FUS barnehage - søknad om dispensasjon frå 09:22:24 arealkravet Bakgrunn for saka: Rabbagasten barnehage avviklar drifta frå oppstart av nytt barnehageår. Eigar av Rabbagasten barnehage og Trygge barnehager AS har inngått avtale om å gje barna som går i Rabbagasten barnehage tilbod i Bekkjarvik maritime FUS barnehage. Det vart sendt ut brev til føresette der dei fekk høve til å søkja seg inn i andre barnehagar, men alle tok i mot tilbod om plass i Bekkjarvik maritime FUS barnehage.

156 Etter samordna opptak og overflytting av barn manglar barnehagen areal i forhold til det anbefalte arealkravet per barn. Per i dag har Bekkjarvik maritime FUS barnehage eit godkjent leike- og opphaldsareal på 271 m 2. Per vil barnehagen mangla areal til 1,5 barn over tre år. To nye barn er tildelt plass i samordna opptak med oppstart og I tidsrommet til og med vil barnehagen difor mangla areal til 4 barn over tre år. Dette vil barnehagen løyse ved alltid å ha ei gruppe på tur i barnehagen si kjernetid. Vurdering: Austevoll kommune har plikt til å skaffe barn med rett til plass ein barnehageplass i Austevoll (jf Opplæringslova) og også å sikra nok barnehageplassar sør i kommunen når Rabbagasten legg ned ved oppstart av nytt barnehageår. Bekkjarvik maritime FUS barnehage har søkt om å få utvida barnehagen med to avdelingar. Tidsrommet det vert søkt om dispensasjon frå arealkravet er difor i ein avgrensa periode. Barnehagen har nok toalett og stelleplassar til barna, sjølv med det utvida barnetalet. Barnehagen må tilsetja tilstrekkeleg personale ut frå gjeldande lovverk og forsvarleg drift.

157

158

159 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 019/13 UTVAL FOR OPPVEKST Bjørn Wefring OG KULTUR 029/13 UTVAL FOR OPPVEKST OG KULTUR Bjørn Wefring Arkivsaknr. 13/499 Arkiv: FA-C41 Kunstverk med lokalt tema - invitasjon til lokale kunstnare Tilråding frå rådmannen: Rådmannen legg saka fram på nytt for utval for oppvekst og kultur, utan tilråding UTVAL FOR OPPVEKST OG KULTUR Handsaming i møtet: Endringsframlegg frå utvalet v/ utvalsleiar: Saka vert utsett til utvalsmøtet i juni. Utvalet ber om at saka vert fremja på nytt utan tilråding og at alle aktuelle bilete blir lagt i møtet. Ved avstemming vart endringsframlegget samrøystes vedteke. OKU-019/13 Vedtak: Saka vert utsett til utvalsmøtet i juni. Utvalet ber om at saka vert fremja på nytt utan tilråding og at alle aktuelle bilete blir lagt i møtet. Tilråding frå rådmannen: Utval for oppvekst og kultur har vurdert fire innkomne søknader der kommunen skal kjøpe to kunstverk frå to lokale kunstnarar. Utvalet vil invitere Hanna Boyesen og Kine D Fristad til dette prosjektet. Tema i bileta skal hentast frå Austevoll. Levering av bileta skal skje i 2013 og kvar kunstnar for utbetalt kr for biletet dei leverer. Bileta tilfaller Austevoll kommune.

160 Vedlagte saksdokument: Dok.dato Tittel Kunstverk med lokalt tema - Hanna Boyesen Kunstverk med lokalt tema - Asbjørn Boyesen 08:51: Kunstverk med lokalt tema - Kine Djupevåg Fristad 09:28: Kunstverk med lokalt tema - Kristi Eggøy Bilde frå Kristi Eggøy Bakgrunn for saka: Austevoll kommunestyre har vedteke å ta bort eigedomsskatten frå I høve dette har Huseiernes landsforbund gjeve Austevoll kommune ei gåve på kr Prisen skal nyttast til kjøp av to kunstverk frå lokale kunstnarar, til ein pris av kr pr stykk. Søknadsfristen var sett til 15.mars. Det meldte seg fem lokale kunstnarar. Ein av desse har i ettertid trekt søknaden sin. Vurdering: Dei fire lokale kunstnarane som har søkt er Hanna Boyesen, Asbjørn Boyesen, Kine Djupevåg Fristad og Kristi Eggøy. Asbjørn Boyesen har kunstfagleg utdanning frå ulike skular og Kunstakademiet i Oslo. Han har stilt ut bileta sine sidan 1971 og fram til i dag. Kommunen eig allereie eit bilde av han. Det heng på kommunehuset. Han deltok under Kunstsymposiet i Austevoll i Har har levert to akvareller til gjennomsyn (vert lagt fram i møtet). Hanna Boyesen har utdanning frå kunstskular og er Master i kunst frå KiB, Bergen. Utstillingar halde i Noreg og fleire andre land i Europa og Asia, og ho deltok under Kunstsymposiet i Austevoll i Ho har lagt ved ei prosjektskildring der ho gjer greie for motivet og kva ho vil produsere. Tema er ei bru, ein konstruksjon som bind folk saman. Sjå vedlagte illustrasjonar. Heimeside: Kine D Fristad er utdanna arkitekt frå University of Hawaii og NTNU i Trondheim. Ho vil nytte villsauen som motiv i biletet ho gjerne vil levere. Vedlagt søknaden er ein liten katalog frå utstillinga ho hadde i Bekkjarvik i Kristi Eggøy er utdanna faglærar i kunst og handtverk frå HiT, Notodden. Ho har eiga heimeside der ein kan sjå nærare på bilete ho produserer, Ho foreslår eit bilete med motiv frå Austevoll som kan leverast i løpet av ein månad. Sjå vedlagte dokument.

161 Rådmannen har vurdert dei innkomne forslaga og tilgjengeleg informasjon. Rådmannen rår til at utval for oppvekst og kultur vel følgjande to kunstnarar: Hanna Boyesen og Kine D Fristad.

162 KUNSTVERK MED LOKALT TEMA Bakgrunn En bro (eller bru) er en konstruksjon laget for kryssing av et vanskelig farbart område, som for eksempel en elv, et juv eller andre kryssende veier eller jernbanelinjer. Man vet ikke sikkert når mennesket begynte å konstruere broer, men den første «broen» var nok sannsynligvis en enkel trestamme lagt ut over en bred bekk eller en liten elv. Austevoll Kommune består av 667 øyer. Følgende øyer er forbundet med bro:! Huftarøy og Selbjørn (Selbjørn bru, åpnet 1980)! Selbjørn og Stolmen (Stolmabrua, åpnet 1998)! Hundvåkøy og Storekalsøy (Bakkasundbrua, åpnet 1999)! Huftarøy og Hundvåkøy (Storholmenbrua og Austevollsbrua, åpnet 2007) I tillegg er en rekke mindre øyer bindet sammen. Etter at bilfergen mellom Huftarøy og Hundvåkøy ble erstattet av Austevollsbrua, er 97 prosent av befolkningen i kommunen knyttet sammen med veiforbindelse. Prosjektbeskrivelse Jeg har valgt å bruke bro som et tema for dette arbeidet. Ettersom Austevoll er en øy kommune ønsker jeg å rette fokus på bro som jeg opplever er en viktighet for at forbindelsen mellom lokalbefolkningen skal være knyttet sammen. Maleriet som jeg ønsker å presentere vil bestå av en bro fra Austevoll presentert som flere moduler satt sammen til en større billedflate. De små modulene er en representasjon av øyene. Jeg ønsker å male direkte på finer plater. (Se skisse.) Platene vil i tillegg ha en ca. 3 cm dyp ramme rundt på sidene, som fremstiller hver modul tilsvarende en boks som henges direkte på vegg. Hele billedflaten vil ha en størrelse på ca. L=75 cm x H=120 cm. Bildet som jeg ønsker å utarbeide vil være et akryl maleri i kombinasjon med et transparent fotografisk silketrykk. Fargene i bildet vil først og fremst bli malt med dekkende akryl maling i grove strøk. Detaljene vil deretter bli utformet av et fotografisk trykk utenpå bilde overflaten. Silketrykk er en grafisk trykkemetode for bilder der trykkfargen blir overført til underlaget gjennom en stram, finmasket duk der motivet er avtegnet med lakk som en sjablong eller stensil med åpne og tette partier. Jeg opplever kontrasten mellom disse to forskjellige arbeids teknikkene i samme billedflate som spennende og vil tilføre maleriet et eksperimentelt og allsidig utrykk. 1

163 SILKETRYKK TEKNIKK 2