Det siste leddet. - og et lysglimt. En diktbok av Hege Merete Møller

Transkript

1 Det siste leddet - og et lysglimt En diktbok av Hege Merete Møller

2 Det siste leddet - og et lysglimt En diktbok av Hege Merete Møller

3 Innhold Mor... s.7 En familie...s.11 Menn... s.15 Venninner... s.21 Kolleger... s.27 Hjembyen... s.34 En følelse... s.37 Tankene... s.39 Meg...s.41 Til minne om Sara...s.46 Det siste leddet...s.49 En eneste nabo...s.51 5

4 Mor I. Stort sinne Indre kamper og utestengelse Hun ser meg Bare via ord og vil ikke Aldri Blir noe forstått for det det det er Aldri 7

5 II. Stille før stormene og dvale Jeg hører, men jeg hører ikke Fordi vi skal ikke Innhul nummenhet og forakt III. Du Stygge du? Du kastet en skygge I meg og omkring meg med dine ord og dine tanker Jeg lever hver dag i kampen fra deg? Din egen datter prøver Virkelig prøver men, vi vil ikke 8 9

6 En familie I. En morfar som forsnakker seg 100 år og levd liv en morfar som fortsatt Forsnakker seg? II. En onkel som vil bli forstått men klarer alltid å bli misforstått Vi andre må late som? 11

7 III. Vi er på tur det kunne vært godt og gleden kunne regjert Vi kjører i svingene, ser på naturen og synger For å glemme i stedet? IV. Å se tilbake for bare å huske fordreide bilder av en virkelighet -som aldri har eksistert? V. Du smiler I et brøkdel av et sekund kan jeg se deg For raskt snur du deg bort? VI. En bror står rådvill tilbake og aner ikke hva han skal gjøre Skal han Eller skal han ikke Føre familie arven videre? 12 13

8 Menn I. Vi snublet i hverandre og gikk langt fra hverandre og lette etter det som skulle komme Hos andre? 15

9 II. Jeg vet at du savner meg i dag og i går og i årene som vil komme III. Jeg kan se deg i drømmene følelsene og sansen vi vil aldri finne noe lignende eller bedre verken i hverandre eller i andre sammen med meg snakker vi om noe annet? Selv om vi forsøker inn i evigheten! 16 17

10 IV. Kan hende? Kommer du til meg Viser meg hvem du er Hva du vil og ønsker Kan hende ikke? VI. Det var så like før med deg og meg Så veldig like før - men det glapp, det glapp! V. Du sa du elsket meg men kysset med andre Du sa du elsket meg men gikk omveier Du sa jo at du elsket meg men holdt det for deg selv VII. Du toucher så vidt bort i meg Du toucher så vidt bort i det som `er Du toucher så vidt bort i oss? Du sa du elsket meg for så å glemme Hva det dreide seg om? 18 19

11 Veninner I. Langt der inne i det fjerne er vi nær vi ser det begge to men, vi vil ikke Langt der inne kjennes det godt men, blikkene flykter og ordene sårer Langt der inne er vi nær men, vi går fra hverandre Hver gang? 20 21

12 II. Du lever i meg som en engel så god og så glad hver gang vi møtes Forråder du meg? V. En dag likte du meg ikke mer Du ble redd og følte bare avsky Det kunne ha brakt oss nærmere III. Alle ordene kroppene og skyggene, som ikke vil? IV. To sinte damer som ikke vil Se seg selv? men du gikk i ring istedet? VI. Du ville ikke nå frem Vi kunne ha greid det men du ville ikke nå frem? 22 23

13 VII. En glad jente kom til meg IX. En sky Smilende jente og ville være sammen Som ser vekk I møte med mennesker Jeg så hennes dybder og hun forsvant? Og angriper Ved det minste lille tegn VIII. Ser du meg så skal jeg se deg Gir du plass skal jeg gi plass Til gjenkjennelse? X. Glimtet i øynene dine er blått isblått også går vi løs på hverandre? Like skjerpet som en hauk mot sitt bytte? 24 25

14 Kolleger I. Alle hverdagene som ikke betyr noe? prøver desperat men det går ikke? II. Hva gjør vi ikke for å forstå hverandre Minner hverandre på det vi vil glemme For å vise at vi husker og har hørt For i neste omgang å true oss til fellesskap Til tross for det som ligger bak og vil bli hørt? 27

15 III. Jeg slipper ikke unna samme hvor jeg snur og vender meg slipper jeg ikke unna Det er som et tordenvær verre enn den største naturkatastrofe noensinne Den første ser meg, og min tilkortkommenhet, og viljen som ikke vil Den andre forsøker i et stille glimt å sverme rundt sin yngling, men blir avbrutt Den fjerde har aldri likt sånne som meg selv om hun forsøker vil hun ikke? Den femte og sjette er årsaken til kilden men står i dag frem som mine overordnete? IV. Livsgnisten er borte og øynene matte Kroppen verken Og vi vil ikke? Den tredje vil bli kjent med et menneske som ikke finnes å fortelle om det til flokken etterpå? 28 29

16 V. Du vet ikke hva du skal gjøre skjønner ikke liksom VII. farlig farlig farlig Hver dag? Til slutt går du til angrep? VIII. Du ser meg ikke VI. Du sitter der foran meg Stor og trygg en gang har du lignet Sandra Lyng men for tidlig resignerte Du ser meg ikke Jamen, du ser meg ikke sier jeg til deg også snur du deg vekk og lærer deg knepene du i stedet? og i dag øser du ut av deg hæsligheten? 30 31

17 IX. Å komme på jobb med hele seg for sakte å bli brutt ned til biter av sannheten fordi det er slik vi vil ha det? 32

18 Hjembyen I. en by full av mennesker som jeg har snakka med en by full av mennesker som er på hils en by full av mennesker som jeg har flytta fra? II. Byen min er min by med minner og mennesker som ikke vil? III. Byen min er full av mennesker som har blitt noe annet? 34 35

19 En følelse I. Gleden gjør meg søvn løs jeg tenker på alt samtidig fremover fremover fremover det er som om Hitler, har tatt bolig, i meg -og vi marsjerer sammen I stedet? II. Gleden farer igjennom meg hysterisk morsomt Jeg tar det for gitt å treffe deg igjen? 37

20 Tankene I. Tankene fordreide følelser - og ikke omvendt? 39

21 Meg I. Jeg vil bare være god men det går ikke Motsetningene presser seg på minner blikk - og...erfaringen, som ikke vil Bekrefter tåketankene selvkritikken angrepene og meg selv Finner ikke frem til det som `er Virkeligheten som aldri ble lært eller funnet Jeg vil bare være god men det går ikke? 41

22 II. Nummenheten Hjemsøker deg uansett Kommer til deg varsomt - som snefall og mørk himmel Uten stjerner? III. Jeg kan se dere alle sammen De forkrøpla kroppene De lutrygga nakkene og den for over bøyde holdningen som skjuler livet og ønskene det aldri blei noe av I mellomtiden forsøker dere å tilpasse meg gjennom piskeslag livet deres Følgene er voldsomme bølger hvor vi står alene å kjenner på urkreftene og de primitive dønningene som vil Skal vi eller skal vi ikke danse over engene? 42 43

23 IV. Jeg kjenner det livet meg selv alle kommer til meg med vi vil ikke? 44

24 Til minne om Sara Du kom inn i mitt liv og var syk narkomani så syk at vi ikke viste hvor syk Du prøvde meg ut og snakket på hybel`n og fremfor alt trakk deg tilbake å tenkte og lo institusjonalisering Mest av alt vil jeg nok huske øynene og ønsket om frihet bak de lukkede dørene De mørke mystiske og oppstemte øynene som forstod? Du smilte da du tok farvel Selvmord 46 47

25 Det siste leddet I. Et levd liv leves i oss alle uavhengig av de andre og tankene et levd liv leves i dag akkurat nå uansett - og vi måtte lete etter lysglimt i stedet! 49

26 En eneste nabo I. Du kommer til meg når jeg henter posten og i de små øyeblikk jeg rister matter vanner blomster og går inn og ut av porten i førsten bare hilste vi i dag snakker vi politikk via fellesskapet og gleden vi har aldri vært uenig eller kritisert hverandre sammen deler vi samhørigheten og livet som bare `er 51

27 Denne diktboka er skrevet i forsøket å fange det øyeblikket det kunne ha skjedd noe mer, men hvor det av ulike grunner ikke gjør det. Mitt håp er selvsagt at du blir inspirert til å gjøre noe av samme grunn. Hege Merete Møller hemeremo@online.no