Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Transkript

1 Arbeidstilsynet Kompass Tema nr Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Indre Østland i tall

2 KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Et oversiktsbilde av hvordan arbeidslivet i Indre Østland er strukturert, sammenlignet med Norge som helhet. KOMPASS - Tema er en rapportserie som belyser aktuelle tema i arbeidslivet. Rapportserien formidler aktuell forskning og erfaringsbasert kunnskap fra Arbeidstilsynets utadrettede virksomhet. KOMPASS skal bidra til kunnskapsutvikling, og stimulere til økt interesse for arbeidsmiljø. Indre Østland i tall Utgitt av: Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720, Sluppen 7468 Trondheim Avdeling for dokumentasjon og analyse Utgitt: Mars 2016 ISBN-nummer: Tlf.: Nettadresse: Foto forside: Colourbox.no 1

3 Innhold Sammendrag 3 1 Innledning 4 Om tallmaterialet 4 2 Sysselsetting i Indre Østland 5 Sysselsetting i tall 5 Sysselsetting etter næringsgrupper 7 Sysselsetting og alder 9 Utdanning 10 Yrkesinndeling 11 Landbakgrunn blant sysselsatte Sysselsatte registrert bosatt i Indre Østland 11 3 Næringsstruktur i regionen 14 Virksomheter i tall 14 Næringsstruktur etter næringsgrupper 15 Sentrale næringer i regionen Varehandel og reparasjon av motorvogner Bygg og anlegg Helse- og sosialtjenester Transport Overnatting og servering Forretningsmessig tjenesteyting Industri Jordbruk og skogbruk 19 4 Arbeidsmiljø i regionen eksponering og helseutfall 21 5 Tilsynsaktiviteten i regionen i perioden Vedlegg 24 Næringsgruppering brukt i rapporten (SN2007-koder) 24 2

4 KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Sammendrag Denne rapporten beskriver sysselsetningsmønstret og næringsstrukturen i fylkene Buskerud, Hedmark og Oppland, som alle er underlagt Arbeidstilsynet Indre Østland. I tillegg inneholder den en oversikt over arbeidsmiljødata for regionen, samt en kort beskrivelse av tilsynsaktiviteten de siste årene. Indre Østland har rundt sysselsatte. Det utgjør ca. 11 prosent av alle sysselsatte i landet. Buskerud er det fylket i regionen med flest sysselsatte. Med omtrent sysselsatte utgjør dette 42 prosent av de sysselsatte i regionen. Drammen skiller seg vesentlig fra de andre kommunene i regionen, både når det gjelder størrelse og til dels næringsstruktur. Sysselsettingsstrukturen i Indre Østland er hovedsakelig lik gjennomsnittet for hele landet. Samtidig skiller strukturen seg ut ved at sekundærnæringene er store sammenlignet med landet som helhet, særlig industri og bygge- og anleggsnæringen. Primærnæringen landbruk skiller seg også ut som relativt stor i forhold til landet som helhet. For Indre Østland består denne i hovedsak av jordbruk, samt noe skogbruk. Helse- og sosialtjenester er den største næringen i regionen. Andre tertiærnæringer som skiller seg ut, er særlig teknisk tjenesteyting, forretningsmessig tjenesteyting (her ligger blant annet renhold), informasjon og kommunikasjon, og finansiering og forsikring. Disse næringene er vesentlig mindre i Indre Østland enn i landet som helhet. Sammenlikner vi alderen på sysselsatte i Indre Østland med hele landet, har regionen en noe mindre andel sysselsatte i aldersgruppen 25 til 39 år. Aldersgruppene over 40 år har litt større andel sysselsatte enn i landet som helhet. I antall er det flest unge arbeidstakere i helse og sosial, men andelen unge arbeidstakere er større i varehandel. 86 prosent av de sysselsatte i regionen er fra Norge 1. Omtrent 40 prosent av de utenlandske arbeidstakerne er fra EU-land i Øst-Europa. Sysselsatte som er i regionen på korttidsopphold, kommer primært fra andre land i Norden eller fra EU-land i Øst-Europa. Totalt var det ved utgangen av 2014 rundt virksomheter i regionen. 64 prosent av virksomhetene hadde ingen ansatte. Næringshovedområdet Jordbruk, skogbruk og fiske sto for om lag 30 prosent av virksomhetene uten ansatte. Regionen har vesentlig flere virksomheter innenfor jordbruk og skogbruk enn landet for øvrig, og mindre innen faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. Utover dette er ikke fordelingen av virksomheter så ulik landet som helhet. De største næringshovedområdene i regionen er Varehandel, reparasjon av motorvogner, Bygge- og anleggsvirksomhet og Helse- og sosialtjenester. Av regionens fylker var det Buskerud som hadde flest virksomheter. Tilsynsaktiviteten i Indre Østland fordeler seg ikke jevnt over antall sysselsatte, men konsentrerer seg om utvalgte næringshovedområder. Bygge- og anleggsvirksomhet og Varehandel, reparasjon av motorvogner er de to mest prioriterte næringshovedområdene i tilsynsaktiviteten, med henholdsvis 24 og 20 prosent av alle tilsyn i perioden. Deretter følger Industri, Helse- og sosialtjenester og Jordbruk, skogbruk og fiske. Regionen har i den utvalgte perioden hatt i gjennomsnitt rundt 2150 tilsyn årlig. Det har vært en jevn økning fra om lag 2000 tilsyn i 2009 til rett i underkant av 2300 tilsyn i Se kapittel 2.6 for definisjoner av landbakgrunn. 3

5 1 Innledning Arbeidstilsynet Indre Østland omfatter fylkene Buskerud, Hedmark og Oppland. Denne rapporten er en tilstandsbeskrivelse av sysselsetningsmønstret og næringsstrukturen i regionen. Rapporten inneholder i tillegg en oversikt over arbeidsmiljødata for regionen, samt en kort beskrivelse av tilsynsaktiviteten de siste årene. Primærkildene til rapporten er SSBs registre for sysselsettingsdata og virksomhetsdata, NOAs data om arbeidsmiljø og helse, samt Arbeidstilsynets egne registre for tilsynsdata. Rapporten er del av Arbeidstilsynets KOMPASS-rapportserie, som brukes i den regionale planleggingen av Arbeidstilsynets aktivitet. Om tallmaterialet Tallene i rapporten kommer i hovedsak fra disse kildene: Statistisk sentralbyrås sysselsettingsdata, som sammenstiller flere datakilder for å gi best mulige data om sysselsatte og virksomheter i Norge. Disse dataene baserer seg på registerdata og gir dermed ikke en kvalitativ framstilling av arbeidslivet i Norge. Dataene er basert på flere register, der NAVs Arbeidsgiverog arbeidstakerregister (Aa-registeret) og Enhetsregisteret er sentrale. Andre registre er også brukt for å supplere der disse registrene har mangler. Arbeidstilsynets tilsynsverktøy Betzy (og det forhenværende verktøyet VYR frem til 2013). Betzy samler alle data fra tilsyn som Arbeidstilsynet utfører. Levekårsdata er hentet fra NOA og presenterer indikatorer på eksponering og helseutfall. En begrensning med tallene som er brukt i denne KOMPASS-rapporten er at de baserer seg på registerdata fra offentlige register. Dermed fanger de ikke opp den useriøse delen av arbeidslivet som opererer uten dokumentasjon eller registrering. Merk: Når regionen sammenlignes med landet totalt, er sammenligningen «hele landet», som betyr hele Norge inkludert Indre Østland. Ettersom denne rapporten tar for seg sysselsettingen i Indre Østland, er det tallene for antall sysselsatte med arbeidssted i denne regionen som er interessante. Dermed er disse tallene brukt der det er mulig, og med mindre annet er spesifisert, er det «sysselsatte med arbeidssted i Indre Østland» vi mener når vi snakker om «sysselsatte». Med virksomhet mener vi en lokalt avgrenset enhet som hovedsakelig driver virksomhet innenfor en bestemt næring. Virksomhet ble tidligere kalt bedrift. I rapporten er SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007) brukt. Vedlegg 1 viser oversikt over denne næringsgrupperingen. 4

6 KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø 2 Sysselsetting i Indre Østland I denne delen blir sysselsettingen i Indre Østland sammenlignet med sysselsettingen i hele landet på utvalgte områder. Sysselsetting i tall Indre Østland har rundt sysselsatte. Det utgjør ca. 11 prosent av alle sysselsatte i landet. Buskerud er det fylket i regionen med flest sysselsatte; med omtrent ansatte har fylket 42 prosent av alle sysselsatte i regionen. Figuren nedenfor viser hvordan alle sysselsatte fordeler seg på de tre fylkene i regionen. Buskerud Oppland Hedmark Figur 1: Antall sysselsatte etter fylke. De neste figurene viser hvordan antallet sysselsatte fordeler seg i de ulike kommunene i henholdsvis Buskerud, Oppland og Hedmark. Drammen skiller seg ut fra de andre kommunene i regionen, både når det gjelder størrelse og til dels næringsstruktur. Sistnevnte kommer vi tilbake til i neste del. Drammen Kongsberg Ringerike Lier Nedre Eiker Øvre Eiker Røyken Modum Gol Hurum Ål Hol Hole Sigdal Nes Nore og Uvdal Krødsherad Hemsedal Flesberg Rollag Flå Figur 2: Antall sysselsatte etter arbeidssted i kommunene i Buskerud

7 Gjøvik Lillehammer Vestre Toten Gran Østre Toten Nord-Aurdal Sel Nordre Land Nord-Fron Gausdal Ringebu Lunner Jevnaker Øyer Søndre Land Vågå Øystre Slidre Dovre Sør-Aurdal Lom Sør-Fron Skjåk Vestre Slidre Lesja Vang Etnedal Figur 3: Antall sysselsatte etter arbeidssted i kommunene i Oppland Hamar Ringsaker Elverum Kongsvinger Stange Tynset Åsnes Trysil Sør-Odal Eidskog Åmot Grue Løten Nord-Odal Våler Alvdal Stor-Elvdal Os Rendalen Folldal Tolga Engerdal Figur 4: Antall sysselsatte etter arbeidssted i kommunene i Hedmark (4. kvartal 2014). Kilde: SSB. 6

8 KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Sysselsetting etter næringsgrupper I dette kapittelet ser vi nærmere på sysselsettingen i de tre fylkene og hvordan denne fordeler seg i de ulike næringsgruppene. Figur 5 viser at sysselsettingsstrukturen i Indre Østland i store trekk er likt landet som helhet. Samtidig ser vi noen forskjeller: Sekundærnæringene er store sammenlignet med landet som helhet, da særlig næringshovedområdene Industri og Bygge- og anleggsvirksomhet. Primærnæringen landbruk skiller seg ut som relativt stor sammenliknet med hele landet. For Indre Østland består denne i hovedsak av jordbruk, samt noe skogbruk. Helse- og sosialtjenester er, som i landet som helhet, den største næringen i regionen. I Indre Østland skiller den seg ut som spesielt stor. Andre tertiærnæringer som skiller seg ut, er særlig Teknisk tjenesteyting, Forretningsmessig tjenesteyting (her ligger blant annet renhold), Informasjon og kommunikasjon, og Finansiering og forsikring. Disse næringene er vesentlig mindre i Indre Østland enn i landet som helhet. Helse- og sosialtjenester 19% 2 Varehandel, reparasjon av motorvogner 1 1 Industri 9% 1 Bygge- og anleggsvirksomhet 9% Undervisning Off.adm., forsvar, sosialforsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Transport og lagring Forretningsmessig tjenesteyting Jordbruk, skogbruk og fiske Indre Østland Hele landet Personlig tjenesteyting Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Elektrisitet, vann og renovasjon Finansiering og forsikring Uoppgitt Bergverksdrift og utvinning Figur 5: Andel sysselsatte med arbeidssted i regionen etter hovednæring. Hvis vi ser på den samme oversikten for de største kommunene i regionen (figur 6), ser vi at bykommunen Drammen skiller seg ut med en litt annen profil enn de andre kommunene. Naturlig nok har Drammen mindre jordbruk, men er større på transport og industri samt forretningsmessig tjenesteyting inkludert renhold. Det samme gjelder for Hamar. Lillehammer har flere sysselsatte innen overnatting og servering enn de andre kommunene, og har større andel offentlig administrasjon og forsvar. 7

9 Helse- og sosialtjenester 19% Varehandel, reparasjon av motorvogner Industri Bygge- og anleggsvirksomhet Undervisning Off.adm., forsvar, sosialforsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 9% 9% 9% 1 1 Transport og lagring Forretningsmessig tjenesteyting Drammen Gjøvik Lillehammer Jordbruk, skogbruk og fiske Hamar Personlig tjenesteyting Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Elektrisitet, vann og renovasjon Finansiering og forsikring Uoppgitt Bergverksdrift og utvinning Figur 6: Andel sysselsatte fordelt på hovednæringene i de største kommunene i regionen. 8

10 KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Sysselsetting og alder Figur 7 viser andel sysselsatte i Indre Østland og hele landet fordelt på aldersgrupper. Andelen sysselsatte i aldersgruppen 25 til 39 år er noe mindre i regionen enn i landet som helhet, mens andelen sysselsatte over 40 år er litt større år år 9% år 2 3 Hele landet år 3 3 Region år år Figur 7: Aldersfordeling blant de sysselsatte i regionen sammenlignet med hele landet. Figur 8 viser at næringene helse og sosial og varehandel har flest unge arbeidstakere, dvs. under 20 år. Ser vi på andelen åringer i figur 9 er det tydelig at varehandel har størst andel unge arbeidstakere; her er hele 30 prosent av de sysselsatte i denne aldersgruppen. Totalt sett er det altså flest unge arbeidstakere i næringen helse og sosial. Likevel er varehandel den næringen med størst andel unge arbeidstakere. Helse- og sosialtjenester Varehandel, reparasjon av motorvogner Industri Bygge- og anleggsvirksomhet Undervisning Off.adm., forsvar, sosialforsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Transport og lagring Jordbruk, skogbruk og fiske Personlig tjenesteyting Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Elektrisitet, vann og renovasjon Uoppgitt Bergverksdrift og utvinning år år år år år år Figur 8: Aldersfordeling blant sysselsatte i Indre Østland fordelt på næringer. 9

11 Varehandel, reparasjon av motorvogner 3 Helse- og sosialtjenester 1 Bygge- og anleggsvirksomhet 1 Overnattings- og serveringsvirksomhet Industri Off.adm., forsvar, sosialforsikring Forretningsmessig tjenesteyting Personlig tjenesteyting Jordbruk, skogbruk og fiske Undervisning Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Transport og lagring Informasjon og kommunikasjon Elektrisitet, vann og renovasjon Finansiering og forsikring Uoppgitt Bergverksdrift og utvinning Figur 9: Fordeling av unge arbeidstakere i regionen etter næring. Utdanning Indre Østland har en mindre andel sysselsatte med fullført høyere utdanning enn landet som helhet. Videregående skole-nivå 4 4 Grunnskolenivå 2 3 Universitets- og høgskolenivå kort 2 2 Hele landet Region Universitets- og høgskolenivå lang 9% Uoppgitt eller ingen fullført utdanning Figur 10: Utdanningsnivå blant de sysselsatte i Indre Østland

12 KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Yrkesinndeling Det er også interessant å se hvilke yrker de sysselsatte i regionen har. Indre Østland sysselsetter flere innen salgsog serviceyrker, håndverkere, prosess- og maskinoperatører, renholdere og bønder enn i landet som helhet. Samtidig er det færre i akademiske og høyskole-/militære yrker. Salgs- og serviceyrker Akademiske yrker Høyskole- og militære yrker Håndverkere 9% 1 Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv. Ledere Kontoryrker Hele landet Region Renholdere, hjelpearbeidere mv. Bønder, fiskere mv. Figur 11: Yrkesfordeling blant de sysselsatte i regionen sammenlignet med hele landet Landbakgrunn blant sysselsatte Sysselsatte registrert bosatt i Indre Østland Figur 12 viser landbakgrunn for sysselsatte som er bosatt i Indre Østland, sammenliknet med landet som helhet. Norske sysselsatte 2 utgjør 86 prosent. Når vi ser på fordelingen av landbakgrunn blant utenlandske arbeidstakere i regionen, er omtrent 40 prosent fra EU-land i Øst-Europa. For landet som helhet er 32 prosent av utenlandske arbeidstakere fra EU-land i Øst-Europa. Sysselsatte på korttidsopphold 3 kommer primært fra andre land i Norden eller fra EU-land i Øst-Europa. 2 Det skilles mellom norske sysselsatte og sysselsatte innvandrere. Med innvandrere menes personer som er født i utlandet av utenlandske foreldre, og som er registrert bosatt i Norge ifølge Det sentrale folkeregisteret. 3 Sysselsatte på korttidsopphold er personer som forventes å oppholde seg i landet mindre enn seks måneder og som derfor ikke blir registrert som bosatt i Norge. 11

13 Norge 8 8 EU-land i Øst-Europa Asia Norden ellers Vest-Europa ellers Øst-Europa ellers Afrika Sør- og Mellom-Amerika Nord-Amerika, Oseania Statsløse og uoppgitt Hele landet Regionen Figur 12: Landbakgrunn for sysselsatte. EU-land i Øst-Europa 2 1 Asia 19% Norden ellers 1 Vest-Europa ellers Øst-Europa ellers Afrika Sysselsatte registrert bosatt Lønnstakere ikke registrert bosatt (korttid) Sør- og Mellom-Amerika Nord-Amerika, Oseania Statsløse og uoppgitt Figur 13: Andel sysselsatte etter landbakgrunn for regionen (Norge unntatt). Sysselsatte på korttidsopphold (figur 14) arbeider stort sett innenfor andre næringer enn øvrige sysselsatte. Byggeog anleggsvirksomhet (merk at i statistikken er Bygge- og anleggsvirksomhet slått sammen med Elektrisitet, vann og renovasjon) og Jordbruk har flest sysselsatte på korttidsopphold, mens Helse- og sosialtjenester og Varehandel er de største blant sysselsatte bosatt i Indre Østland. Disse tallene stemmer godt overens med bruken av utsendt arbeidskraft og arbeidsinnvandring innenfor bygge- og anleggsbransjen. Flesteparten av sysselsatte på korttidsopphold som jobber innenfor næringshovedområdet Forretningsmessig tjenesteyting, er trolig innenfor næringsgruppen Formidling og utleie av arbeidskraft som arbeidere i bemanningsbyrå 12

14 KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø og tilsvarende. At denne gruppen likevel er mindre for Indre Østland enn for landet for øvrig, henger nok sammen med antallet sysselsatte innen forretningsmessig tjenesteyting generelt, som er lavere i regionen enn i landet for øvrig. Også næringshovedområdene Industri, Helse og sosial, og Overnattings- og serveringsvirksomhet har en betydelig andel sysselsatte på korttidsopphold sammenlignet med andre sysselsatte og landet for øvrig. Bygge- og anleggsvirksomhet og elektrisitet, vann og renovasjon 2 2 Jordbruk, skogbruk og fiske 1 Formidling og utleie av arbeidskraft 1 19% Helse- og sosialtjenester Industri 1 1 9% Overnattings- og serveringsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Transport og lagring Forretningsmessig tjenesteyting, utenom formidling og utleie av arbeidskraft Hele landet Region Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Personlig tjenesteyting Undervisning Off.adm., forsvar, sosialforsikring Informasjon, kommunikasjon, finsansering- og forsikringsvirksomhet Bergverksdrift og utvinning Uoppgitt Figur 14: Andel sysselsatte på korttidsopphold fordelt på næring

15 3 Næringsstruktur i regionen Virksomheter i tall Totalt hadde regionen rundt virksomheter ved utgangen av Buskerud er det fylket med flest virksomheter i regionen. Buskerud Oppland Med ansatte Uten ansatte Hedmark Figur 15: Antall virksomheter med og uten ansatte fordelt på fylkene i regionen. 64 prosent av virksomhetene i regionen hadde ingen ansatte. Av disse står virksomheter innenfor Jordbruk, skogbruk og fiske for om lag 30 prosent. Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift står for om lag 20 prosent, og Bygge- og anleggsvirksomhet for 13 prosent av virksomhetene uten ansatte. Virksomhetene med ansatte fordeler seg relativt likt med landet som helhet, som vist i figur ansatte ansatte 2 19% ansatte ansatte ansatte 9% Region Hele landet ansatte 250 ansatte og over Figur 16: Størrelse på virksomhetene sammenlignet med hele landet. 14

16 KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Næringsstruktur etter næringsgrupper Vi kan sammenligne virksomhetsstrukturen i Indre Østland med landet som helhet ved å se hvordan virksomhetene fordeler seg på de ulike næringene. Siden enkelte næringer har en stor overvekt av virksomheter uten ansatte, har vi i figur 17 valgt å sammenlikne virksomheter med ansatte innenfor de ulike næringene. Varehandel, reparasjon av motorvogner 2 2 Bygge- og anleggsvirksomhet Helse- og sosialtjenester Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 1 1 Jordbruk, skogbruk og fiske Industri Personlig tjenesteyting Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Forretningsmessig tjenesteyting Undervisning Offentlig administrasjon og forsvar, trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning Informasjon og kommunikasjon Elektrisitet, vann og renovasjon Finansiering og forsikring Bergverksdrift og utvinning Uoppgitt Regionen Hele landet Figur 17: Fordelingen av virksomheter med ansatte i de ulike næringshovedområdene i regionen, sammenliknet med landet som helhet. Regionen har vesentlig flere virksomheter innen Jordbruk og skogbruk sammenlignet med landet som helhet, og mindre innen Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. Utover dette er ikke fordelingen av virksomheter så ulik fordelingen i landet som helhet. 15

17 Sentrale næringer i regionen De største næringene i regionen er Varehandel, reparasjon av motorvogner, Bygge- og anleggsvirksomhet, og Helse- og sosialtjenester. I tillegg til disse har vi her valgt å ta ut mer detaljerte data på utvalgte næringer: Overnatting og servering, renhold og transport, hvor vi har prioritert innsats i inneværende strategiske planperiode. Industri, hvor vi har en del aktivitet både i 2015 og Jordbruk og skogbruk, som er vesentlig større i Indre Østland enn i landet som helhet Varehandel og reparasjon av motorvogner Buskerud Hedmark Handel med og reparasjon av motorvogner Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner Oppland Detaljhandel, unntatt med motorvogner Figur 18: Sysselsetting i næringshovedområdet Varehandel, reparasjon av motorvogner Bygg og anlegg Buskerud Oppland Oppføring av bygninger Anleggsvirksomhet Spes. bygge- og anleggsvirksomhet Hedmark Figur 19: Sysselsetting i Bygge- og anleggsvirksomhet. Den største delen av næringshovedområdet Bygge- og anleggsvirksomhet er Spesifisert bygge- og anleggsvirksomhet. I denne ligger riving og grunnarbeid, elektrisk installasjonsarbeid, VVS-arbeid og annet installasjonsarbeid, og ferdiggjøring av bygninger (for eksempel snekkerarbeid, gulvlegging og tapetsering, og malearbeid). 16

18 KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Helse- og sosialtjenester Buskerud Hedmark Oppland Helsetjenester Pleie og omsorg i institusjon Omsorg uten botilbud, barnehager mv. Figur 20: Sysselsetting i Helse- og sosialtjenester De tre fylkene har relativt jevn fordeling av de ulike delene av næringshovedområdet Helse- og sosialtjenester. Størst andel sysselsatte har kategorien helsetjenester (sykehus, lege, tannlege o.l.) Transport Buskerud Landtransport og rørtransport Oppland Transporttjenester og lagring Post og distribusjonsvirksomhet Hedmark Figur 21: Sysselsetting innen transport Næringshovedområdet Transport utgjøres hovedsakelig av sysselsatte innenfor Landtransport og rørtransport. Vi ser at det er ganske lik størrelse på denne delen av næringen i de tre fylkene. 17

19 3.3.5 Overnatting og servering Buskerud Oppland Overnattingsvirksomhet Serveringsvirksomhet Hedmark Figur 22: Sysselsetting i Overnattings og serveringsvirksomhet Forretningsmessig tjenesteyting Tjenester tilknyttet eiendomsdrift Arbeidskrafttjenester Forretningsm. tjenesteyt. ellers Hedmark Utleie- og leasingvirksomhet Oppland Buskerud Vakttjeneste og etterforsking Reisebyråer og reisearrangører Figur 23: Sysselsetting innen Forretningsmessig tjenesteyting

20 KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Industri Næringsmiddelindustri Metallvareindustri Trelast- og trevareindustri Maskinindustri Transportmiddelindustri ellers Motorkjøretøyindustri Mineralproduktindustri Elektroteknisk industri Maskinreparasjon og -installasjon Data- og elektronisk industri Gummivare- og plastindustri Annen industri Metallindustri Møbelindustri Kjemisk industri Papir- og papirvareindustri Trykking, grafisk industri Tekstilindustri Bekledningsindustri Drikkevareindustri Farmasøytisk industri Lær- og lærvareindustri Petroleums- og kullvareindustri Tobakksindustri Hedmark Oppland Buskerud Figur 24: Sysselsetting i Industri Næringsmiddelindustri (for eksempel bearbeiding og konservering av kjøtt, frukt og grønnsaker, produksjon av meierivarer, kornvarer og bakerivarer) er den delen av industrinæringen som sysselsetter flest. Særlig stor er denne næringen i Hedmark. Metallvare- og maskinindustri, Trelast- og trevareindustri, Transportmiddelindustri, samt Data- og elektronisk industri sysselsetter store deler av industrien i Buskerud Jordbruk og skogbruk Jordbruk utgjør den største delen av dette næringshovedområdet, og er særlig stor i Oppland og Hedmark. Skogbruk er omtrent dobbelt så stor i Hedmark som i de andre fylkene i regionen. Skogbruk og tilhørende tjenester Hedmark Oppland Jordbruk og tilhørende tjenester, jakt Buskerud Figur 25: Sysselsetting i jordbruk og skogbruk

21 Innen jordbruket er 88 prosent av virksomhetene uten ansatte. Tilsvarende er hele 90 prosent av virksomhetene innen skogbruk uten ansatte. Jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk, jakt og viltstell Antall virksomheter med ansatte Antall virksomheter uten ansatte Skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk Figur 26: Fordeling av antall virksomheter med og uten ansatte i jordbruk og skogbruk 20

22 KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø 4 Arbeidsmiljø i regionen eksponering og helseutfall Figurene 27 og 28 viser selvrapporterte arbeidsmiljøeksponeringer og helseutfall for sysselsatte i Indre Østland. Tallene er oppgitt som relativ risiko, altså sammenliknet med alle yrkesaktive i Norge. Figur 27 viser i hvilken grad sysselsatte i regionen er mer eller mindre eksponert for biologiske, kjemiske, fysiske, mekaniske og psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer som kan ha betydning for helsen, sammenliknet med hele yrkesbefolkningen. Tilsvarende viser figur 28 hvorvidt sysselsatte i regionen er kjennetegnet av mer eller mindre helseplager enn gjennomsnittet for alle yrkesaktive. Merk: Sammenlikningen er oppgitt som en relativ risiko. Relativ risiko (RR) er et mål på om en gitt yrkesgruppe er mer eller mindre utsatt enn alle yrkesaktive sett under ett. RR større enn 1 tilsvarer en økt risiko, og RR mindre enn 1 tilsvarer en redusert risiko. For eksempel er RR = 2 dobbel risiko og RR = 0,5 halvert risiko. Figur 27: Relativ risiko for eksponeringsforhold for sysselsatte i regionen. 21

23 Figur 28: Relativ risiko for helseplager for sysselsatte i regionen. 22

24 KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø 5 Tilsynsaktiviteten i regionen i perioden Tilsynsaktiviteten i Indre Østland fordeler seg ikke jevnt over antall sysselsatte, men konsentrerer seg om utvalgte næringshovedområder. Bygge- og anleggsvirksomhet og Varehandel, reparasjon av motorvogner er de to mest prioriterte næringshovedområdene i tilsynsaktiviteten, med henholdsvis 24 og 20 prosent av alle tilsyn i perioden. Deretter følger Industri, Helse- og sosialtjenester og Jordbruk og skogbruk Andel virksomheter i regionen 2014 Andel sysselsatte 2014 Andel tilsyn Figur 29: Tilsynsaktiviteten i regionen fordelt på næringer. Regionen har i den utvalgte perioden hatt et gjennomsnitt på rundt 2150 tilsyn i året. Det har vært en jevn økning fra om lag 2000 tilsyn i 2009 til rett under 2300 tilsyn i utgjør en topp i perioden, med nesten 2500 tilsyn. Figur 30 viser at det i 2013 særlig var en økning i tilsyn innen varehandel og reparasjon av motorvogner Forretningsmessig tjenesteyting Jordbruk, skogbruk og fiske Overnattings- og serveringsvirksomhet Helse- og sosialtjenester Industri Varehandel, reparasjon av motorvogner Bygge- og anleggsvirksomhet Figur 30: Utvikling i tilsynstall i utvalgte næringer. 23

25 6 Vedlegg Næringsgruppering brukt i rapporten (SN2007-koder) Navn Næringskoder Næringsgruppe Jordbruk, skogbruk og fiske A Bergverksdrift og utvinning B Industri C Elektrisitet, vann og renovasjon D og E Bygge- og anleggsvirksomhet F Varehandel, reparasjon av motorvogner G Transport og lagring H Overnattings- og serveringsvirksomhet I Informasjon og kommunikasjon J Finansiering og forsikring K Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift L og M Forretningsmessig tjenesteyting N Off.adm., forsvar, sosialforsikring 84 O Undervisning 85 P Helse- og sosialtjenester Q Personlig tjenesteyting R, S, T og U Uoppgitt 00 X 24