Anmodning om frafall, subsidiært nedsettelse, av ilagt tvangsmulgt Plan- og bygningslovens 32-5

Transkript

1 Fjell Kommune Plan og utbyggingssjefen Postboks Straume Bergen, 3/9-12 Deres ref.: (2006/ /2007) Anmodning om frafall, subsidiært nedsettelse, av ilagt tvangsmulgt Plan- og bygningslovens 32-5 Saken gjelder: gangvei til hytter, Bjorøy Jeg viser til tvangsmulgt som er ilagt hytteeiere i Breivika, Bjorøy; ved veistyret, v/ Gunnar Matre. På vegne av dem som er ilagt mulgt anmodes det herved om at mulgten bortfaller, subsidiært at den nedsettes. Det gjøres gjeldende følgende: Sakens forhistorie og dimensjoner Det er ilagt en mulgt på kr Mulgten er overdimensjonert i forhold til hva saken gjelder. Det hadde vært vesentlig annerledes om det dreide seg om et omfattende byggverk med risiko for skader og tap. I dette saksforholdet dreier det seg tross alt om en gangvei. Denne veien er en opprinnelig gårdsvei til utmarken. Den har vært brukt i uminnelige tider, og den fremgår også på gamle bilder som er fremlagt tidligere i saken. Veien er brukt som gangadkomst til hyttene på stedet. På begynnelsen av 2000-tallet fikk disse hyttene kommunal tillatelse til å legge vann- og kloakkledning i veitraseen. Da denne ledningen var lagt måtte man jo legge masser oppå ledningen, og gjenvinne den gangveien man hele tiden hadde hatt. Det er jo ingenting å si på dette. Det saken senere har dreid seg om er jo utelukkende hvilken bredde denne gangveien skulle ha, og hvordan den skulle utformes. Saken har også hatt et mellomspill ved at mine parter ønsket å bygge bilvei i traseen, noe man ikke fikk tillatelse til. Dette prosjektet gav man derfor opp tidlig. Fylkesmannen stadfestet kommunens vedtak om ikke å gi dispensasjon for en ny, og fullstendig vei 13/ På denne bakgrunn varslet kommunen tvangsmulgt i brev av 14/3-2008, og kommunen besluttet

2 tvangsmulgt i brev av 30/4-2008, med virkning fra 1/ Pålegget gikk ut på å fjerne (hele) veien, noe som var svært vanskelig å forholde seg til, all den stund det jo utvilsomt var en vei der fra før, og fordi det i det minste ville bli en gangveistørrelse som en konsekvens av at det ble lagt masser oppå ledningstraseen. Mine parters overtredelse ble av kommunen verdsatt til en engangssum på kr og en påfølgende løpende mulgt med kr pr. dag. Samtidig med dette skal man prøve å forstå det dilemmaet som eksisterte med hensyn til å oppfylle noe som i bunn og grunn var temmelig problematisk: Forsøk på å løse problemet Mine parter var i møte med kommunen 6/ for å få hjelp til å løse problemet. Man kontaktet så Sartor Maskin for å få profesjonell hjelp. På denne bakgrunn prøvde man ved søknad av 3/ å oppnå en avklaring av dilemmaet ved at man søkte om å få anlegge en gangvei / traktorvei, noe man mente var kompatibelt med slik tilstanden var på stedet tidligere. Denne skulle kun ha en bredde på 2 meter. Denne søknaden ble så avvist av kommunen. Fastsummen på kr ble opprettholdt, og den løpende mulgten ble utsatt til 15/ Brev fra Sartor Maskin av 25/ viser at det prosjektet man søkte om var bestemt av de fysiske forholdene på stedet, m.a.o. hva som var mulig å gjennomføre. Jeg vedlegger kopi av brevet (vedlegg 1). 6/ prøvde man å oppnå tilstrekkelig klarhet til å kunne gjennomføre prosjektet, og jeg siterer fra Per Engelsens vedlagte brev (vedlegg 2) av denne dato: Da vi nu har fått avslag på egne søknader og Sartor Maskin sine søknader er vi alle frustrerte. Vi vil komme med ett konkret spørsmål til Fjell Kommune. Hvor bred skal adkomstveien til hytteeiendommene være for at Fjell Kommune kan godkjenne en ny plan. Vi forventer en raskt tilbake melding. I mitt brev til kommunen datert 9/2-2009, jfr. vedlegg 3, skriver jeg: Veistyrets intensjon har vært å oppfylle kommunens vedtak om fjerning av veien, og tilbakeføring til tidligere tilstand. I brev av 26/ (vedlegg 4) bekrefter jeg det samme overfor kommunen, med følgende ordlyd: På vegne av samtlige parter bekrefter jeg for ordens skyld at man retter seg etter de avslag man har fått, hvilket innebærer at man går tilbake til den tilstand som var lovlig før søknad ble innsendt. Samtidig påpeker jeg dilemmaet ved at det løper tvangsmulgt samtidig som kommunen selv har stanset mine parters sluttføring. I brev av 17/ (vedlegg 5) skriver kommunen, med referanse til Sartor Maskins søknad av 3/7-2009:

3 I den sammenheng skal presiserast at Sartor Maskin AS sin søknaden om traktorveg er avvist, og dette er endeleg avgjort av Fylkesmannen. Det er ikkje aktuelt for kommunen å ta opp att handsaming eller drøfting av denne eller tilsvarande søknader. (Mine uthevinger.) Som man vil forstå er dette en situasjon som er ualminnelig vanskelig for mine parter å møte, om man prøver aldri så mye. Dette desto mer når det av en tidligere skylddelingsmann, Jack Jahnsen, blir bekreftet at det på dette stedet eksisterte en vanlig jordbruksvei, karakterisert som gangvei/kjerrevei. Jeg vedlegger hans brev av 5/ (Vedlegg 6). 22/ var jeg, sammen med mine parter, i et møte med Fjell Kommune, med samme intensjon: Man godtok kommunens syn på saken og man ville arbeide for å løse problemet i samsvar med dette. Det er dette mine parter har prøvd på i hele perioden, og som til slutt har endet opp i en stans av dagmulgten fra tidspunktet 29/ da Sartor Maskin hadde utført arbeidet med å tilbakelegge den ulovlige delen, som har en bredde på 1,5 meter. Det er altså ikke viljen det har stått på for at mine parter skulle kunne komme i mål med dette prosjektet. I brev av 23/ opplyser kommunen at man er positivt innstilt til en gangvei av bredde 1,5 2 meter, dog ikke utover 2 m. Kopi vedlegges (vedlegg 7). Samtidig var det oppstått et nytt problem: Naboeiendommen, v/ Petter Jacobsen, hadde da avgravd terrenget mot denne gamle veien, slik at adkomsten nå ble nærmest undergravd, hvoretter det har oppstått et problem som krever sikring, for så vidt gjelder det nederste partiet. Mine parter sendte brev til denne naboen 3/ om dette forholdet, samtidig som det korrekt ble påpekt at det er denne nabo som etter grannelovens av 1961 selv har plikt til å sørge for den nødvendige sikring. Kopi vedlegges ( vedlegg 8). 6/ oppnådde mine parter byggetillatelse, for bygging av en gangvei med bredde 1,5 meter. Vedtaket ble påklagd av nabo Petter Jacobsen. Han trakk senere klagen og vedtaket ble endelig først 15/ Kopi av kommunens brev vedlegges (vedlegg 9). Først 20/ ble det gitt dispensasjon fra kommuneplanens arealkrav, jfr. vedlagte brev fra kommunen av denne dato (vedlegg 10). 12/ hadde kommunen gitt pålegg om sikring av det aktuelle partiet av veien, rettet mot nabo Petter Jacobsens eiendom, slik det etter min oppfatning er korrekt å gjøre. Fylkesmannen opphevde vedtaket 29/ etter klage, jfr. vedlegg 11. Begrunnelsen var i bunn og grunn at kommunens vedtak var kommet for tidlig og var for upresist, da man ikke kunne vite hvilke sikringstiltak som var nødvendig før mine parter hadde gjort ferdig gangveien. Denne del av saksforholdet ble aldri fulgt opp av kommunen, noe som har ført til et ytterligere dilemma, som mine parter ikke kan noe for. Uansett de problemer mine parter har i forhold til denne gangveien, var jo terrenget intakt både før og etter mine parters tiltak. Behovet for sikring skyldes jo kun at nabo Petter Jacobsen har gravd ut og etablert en skjæring helt frem til sin nabogrense. Naboens tiltak medførte store problemer med gjennomføringen som skulle skje i regi av mine parter. Jeg vedlegger to skriv til bekreftelse for dette, begge datert 7/5-2010, fra hhv.

4 entreprenør Leif Lie og Fana Transportkontor. (Vedlegg 12 og 13). Den faktiske problemstilling ble altså det motsatte av hva Fylkesmannen hadde sett for seg: Når ikke naboens forstøtningsmur ble etablert først, blir alt annet betydelig vanskeliggjort. Da hjelper det lite at den løpende dagmulgten på grunn av klagesak utgikk i perioden 15/7-10 til 23/8-10. I sin fortvilelse over den umulige situasjonen man var i søkte mine parter bistand hos annen advokat i oktober Dette førte, etter mine parters utsagn, ikke til noe som helst, uten at de er å klandre for dette. Man avsluttet forholdet til advokaten i juni Fra høsten 2010 utførte mine parter det arbeid som var mulig å gjøre. På grunn av vanskelig adkomst måtte det meste utføres som håndarbeid og ved hjelp av en beltegående trillebår. Dette var gjort i henhold til anvisninger fra Sartor Maskin, og i samsvar med det som ble uttalt fra kommunens stedlige representant etter befaring. Senere viste det seg at kommunens Willy Sørensen likevel ikke ville godta det som ble gjort. Mine parter har altså igjen gjort det man kunne, men det ble altså underkjent når det kom til stykke. Fra høsten 2010 har man arbeidet med å få Sartor Maskin til å påta seg det som var nødvendig av arbeidet. 19/ aksepterte Sartor Maskin mine parters bestilling på gjennomføring av resterende del av prosjektet. Sartor Maskin sendte ordrebekreftelse 19/6-2011, men opplyste at arbeidet først kunne starte ved skolestart i august Kopi vedlegges (vedlegg 14). Det var bare snakk om noen dagers arbeid, men arbeidet ble først utført før jul 2011, etter at det var purret en rekke ganger og blant annet søkt kommunen om bistand til å purre entreprenøren. Jeg vedlegger mitt brev til Sartor Maskin i den anledning (vedlegg 15). Mine parter har altså vært ferdig med den vesentlige del av arbeidene allerede høsten 2010, et arbeid som tok lengre tid enn planlagt, på grunn av de vanskelige adkomstforholdene skapt av naboen. Fra tidlig i juni 2011 til 29/ har arbeidet vært forsinket av forhold utenfor mine parters kontroll. Som det fremgår har den medgåtte tid hatt sine forklaringer, og tiden skyldes ikke mine parters vilje til gjennomføring. I en slik situasjon må kommunen ikke la dagmulgthjemmelen rekke lenger enn dens begrunnelse. Bakgrunnen for regelen er ikke avstraffelse men den skal sikre gjennomføringen. Når gjennomføringen er gjort, blir situasjonen mht mulgten en helt annen. Konsekvenser Saken har vært en stor påkjenning for alle mine parter. Av mine 10 parter er 6 pensjonister, hvorav en er minstepensjonist. En av partene døde tidligere i prosessen og ytterligere en gikk bort i sommer. Mange har lidd under denne lange prosessen, og de har vært under et voldsomt psykisk press. For mange har dette hatt helsemessige konsekvenser, og det har også gått utover familiene. Flere av partene har fått sykdomstegn, og har vært sykemeldt i lange perioder under prosessen. To av dem sliter også med hjerteproblemer. Partene er påført betydelige utgifter til juridisk bistand, og den økonomiske bæreevnen er hos enkelte svak.

5 Jeg vil henstille til kommunen å la denne saken nå få en verdig avslutning, uten at mine parter påføres ytterligere virkninger i en sårbar situasjon, både helsemessig og økonomisk. Tross alt han mine parter like siden begynnelsen av 2009 prøvd å løse problemene etter evne. Både partene, saken og kommunen er tjent med at saken nå legges død. Jeg henstiller derfor om at kommunen behandler saken humant og frafaller dagmulgten i sin helhet; subsidiært nedsetter den mest mulig. Mulgten er uansett overdimensjonert i forhold til det prosjekt saken gjelder. Med hilsen, Trond Lexau Advokat VEDLEGG.