Lotterimekanismer i videospill

Transkript

1 Lotterimekanismer i videospill Lootbokser sett i lys av lotteriloven Kandidatnummer: 641 Leveringsfrist: Antall ord:

2 Innholdsfortegnelse 1.1 Lotteri-mekanismer i videospill - en historisk kontekst 1.2 Hva er en lootboks? 1.3 Oppgavens ramme og relevante rettskilder Nasjonale rettskilder Internasjonale rettskilder Relevante organ i dataspill-bransjen 2.1 Lootbokser i lys av lotterilovens legislative hensyn Problemgambling Problematisk spilleatferd hos barn og unge Økonomisk mislighold 3.1 Lotteriloven de lege lata 3.2 Lotterilovens definisjon Vilkår: Innskudd Reell valuta Digital valuta «In-game»-valuta og tidsbruk Måloppnåelse Personlige opplysninger og personlig data Vilkår: Gevinst Vilkår: Tilfeldig utfall 2

3 3.3 Oppsummering om lootbokser sett i lys av den eksisterende lotteriloven 4.1 Kulturdepartementets utkast til nytt lovforslag 4.1. Lovforslagets nye Lotterilov 2 mot Lotterilovens 1 bokstav a) Vilkåret «innsats» Vilkåret «helt eller delvis tilfeldig utfall» Vilkåret «premie av økonomisk verdi» 5.1 Konklusjon 6.1 Litteraturliste 3

4 1.1 Lotteri-mekanismer i videospill - en historisk kontekst Helt siden Pong ble lansert som det første kommersielt suksessfulle videospillet i har spillbransjen vært i konstant utvikling i henhold til hvilke distribusjonsmetoder utviklere benytter for å få produktet sitt til marked. I takt med voldsom teknologisk innovasjon har aktører i bransjen måtte tilpasse seg svært hurtig for å kunne holde følge med konkurrentene. I utgangspunktet var de første distribusjonsmetodene transaksjoner der kunden kjøpte et fysisk produkt i form av en CD-plate, en plastkassett eller et annet håndfast medium 2 som inneholdt det komplette produktet i bytte mot et enkelt vederlag. Dette endret seg i takt med høyere overføringshastigheter og utbygging av distribusjonskanaler på internett, der forbrukerne nå kunne kjøpe hele spill og tilleggsprodukter uten å ha behov for en fysisk versjon av produktet. Den nye taktikken med å utvikle tilleggsprodukter som også gjerne involverte mindre innsats for spillstudioet førte til ekstra inntektskilder i perioden mellom de større utgivelsene som en slags økonomisk buffer. Denne endringen medførte en mer positiv balanse i inntektsrytmen 3 til spillutviklere, da den vanlige syklusen ofte bestod av lange perioder med utvikling mellom hver lansering uten inntekter overhodet. Utviklerne innså dermed at et spills livsløp kunne utvides betraktelig så lenge man tilbød service etter lanseringen, vanligvis i form av ekstra materiale og feilretting som en løpende tjeneste. Dette er spesielt relevant i forbindelse med online multiplayer spill, der den konvensjonelle forretningsmodellen er abonnement-løsninger, blant annet for å kunne betjene serverkostnader, utbedringer m.m. I takt med dette ble mobilspill mer utbredt, og hadde en svært ulik prisstruktur fra det man så i vanlige videospill. Mange mobilspill ble lansert helt gratis, men lagde sperrer for progresjon i form av betalingsmurer som kunne fjernes mot små betalinger. Dette var de første mikrotransaksjonene, som den dag i dag er en av de mest utbredte inntektsmodellene for videospill 4. I kjølvannet av mikrotransaksjoner ble lootbokser introdusert, som opprinnelig tok sin inspirasjon fra japanske gacha -maskiner. Dette er salgsautomater der en kan kjøpe en 1 Ellis (2004) 2 Ballou, Meyer & Zendle (2020) s. 3 3 Tomic (2017) 4 Delfabbro & King (2018) 4

5 kontainer med et randomisert leketøy inni, med varierende flaks i henhold til sjeldenhet av figuren en vinner. Dette konseptet ble videre adoptert i en digital forpakning der spillere anskaffer digitale kister som typisk inneholder en tilfeldig digital gjenstand, vanligvis er en kosmetisk endring de kan benytte seg av når de spiller. Disse digitale kistene oppnås både gratis gjennom investering i form av tid i spillet, men også i mye større grad gjennom vederlag i form av kjøp av digital valuta som igjen kan veksles i bytte mot kistene. Disse digitale kistene kommer i utallige varianter og med mange forskjellige navn, men blir samlet under populærnavnet lootbokser. Lootboks har etymologisk opphav som engelsk låneord fra det indiske ordet Lut 5 som kan forstås som plynder eller bytte på norsk. Dette har blitt et innarbeidet begrep i spillverden, der de fleste gjenstander som kan tilegnes i et spill faller under betegnelsen loot. Mer presist er det også en samlebetegnelse på enten helt eller delvis ukjente digitale gjenstander som kan være varierende i hvor attraktive de er for spilleren. Dette beror på RNG, eller en random number generator som er en algoritme som matematisk fremstiller et eller flere nummer i så nær som tilfeldig rekkefølge som mulig. En lootboks er med andre ord en digital kiste med helt eller delvis tilfeldig utvalg loot. Det at utfallet helt eller delvis bestemmes av tilfeldigheter gjør også at lootbokser og pengespill får en naturlig grensedragning 6. Spillbransjen vokser i et forrykende tempo, og var estimert til en verdi av ca milliarder norske kroner i Det forespeiles at lotteri-mekanismer i spill alene vil være et marked verdt nord for 460 milliarder norske kroner i løpet av Denne forretningsmodellen har vokst seg enormt populær i løpet av kort tid, og er en omdiskutert problemstilling på verdensbasis 8, der vi ser svært sprikende lovgivning, men også relativt samkjørt internasjonal bekymring i forhold til eksisterende lovverks teknologiske vanskeligheter med å regulere forholdet. De nye forretningsmodellene har blitt kritisert for å oppfordre til predatorisk utnyttelse av forbrukerne 9. Rune Aune Mentzoni, Førsteamanuensis hos Nasjonalt kompetansesenter for spillforskning og et 5 Merriam-Webster (udatert) 6 Drummond & Sauer (2018) 7 Juniper Research (2018) 8 Ballou, Meyer & Zendle (2019) s. 3 9 Delfabbro & King (2018) 5

6 av medlemmene i Forum for spilltrender uttalte seg om sitt syn på utviklingen i et leserinnlegg 10 : Det har over lengre tid vokst frem fenomener i dataspill som utfordrer det tidligere tydelige skillet som tradisjonelt har vært mellom underholdningsspill og pengespill. Et åpenbart eksempel er lootbokser som finansieringsmodell, hvor det som vanskelig kan beskrives som annet enn lotterivirksomhet har blitt en sentral del av inntektsgrunnlaget for flere store aktører innen dataspill. Beslektet er skin betting, hvor kosmetiske gjenstander fra spill brukes som valuta på rene kasinosider. 1.2 Hva er en lootboks? Kulturdepartementet definerer lootbokser som virtuelle forundringspakker som kan kjøpes i noen dataspill, og som inneholder tilfeldige belønninger, for eksempel figurer, gjenstander, spillvaluta eller kosmetiske oppgraderinger («skins») som kan brukes i spillet 11. En lootboks erverves som tidligere nevnt ofte helt gratis gjennom måloppnåelse eller spilletid, men tilbys tilnærmet alltid i en butikkfunksjon i spillet der spilleren kan gjøre en transaksjon mot digital eller reell valuta. Det er mer sjeldent å se lootbokser tilgjengelig for kjøp direkte mot ekte penger, da de fleste spillutviklere velger å ha en egen digital valuta som en slags buffer mellom transaksjoner. Dette muliggjør mekanismer som gjør anskaffelsen av en lootboks mindre transparent, ettersom spilleren kan få tak i den på mange ulike måter. Den digitale valutaen samsvarer tilnærmet aldri med lokal valuta, og spill som for eksempel League of Legends har flere typer digital valuta som kun er gangbar valuta på distinkt ulike funksjoner i spillets butikk. I en typisk webshop er det en rekke fastsatte beløp en kan veksle ekte penger mot digital valuta for, men dette er primært fordi webshopen skal oppfylle et formkrav i forhold til den inkrementelle økningen av bonusvalør for de ulike transaksjonene man kan velge. Alle valg imellom den billigste og dyreste varianten eksisterer med et slikt intervall at det tilnærmet aldri er fornuftig å kjøpe den samme varianten to ganger, da mengden ekstra bonus 10 Mentzoni (2020) 11 Kulturdepartementet (2019) s. 15 6

7 virtuell valuta for det neste nivået er såpass attraktivt at den lille økningen i pris føles verdt det 12. Det er heller ingen sperrer mot å handle den dyreste kjøpsvarianten to ganger på rad, noe som økonomisk er det mest optimale valget som følge av verdien man får med gratis. Det at innholdet i lootboksene alltid er ukjent åpner for at forbrukeren aldri kan vite akkurat hvor mange bokser han teoretisk må åpne før han får den ønskede premien. Målet er å dele ut premier, eller loot, med høy nok frekvens til at spillere alltid føler at det er like før de får en attraktiv gjenstand, men holde sjansen lav nok til at forbrukeren blir oppmuntret til å gjøre prosessen kjappere gjennom kjøp av flere lootbokser. Selve åpningen av lootboksen er ofte en opplevelse i seg selv, og er gjerne spesialdesignet for å bygge forventninger med både visuelle og auditoriske virkemidler: When you start opening a loot box, we want to build anticipation, Heiberg said. We do this in a lot of ways animations, camera work, spinning plates, and sounds. We even build a little anticipation with the glow that emits from a loot box s cracks before you open it. 13 Det finnes en myriade forskjellige typer lootbokser, da ulike spillutviklere i all hovedsak kun tilbyr lootbokser til sitt eget produkt. Lootbokser og deres innhold er med andre ord nesten utelukkende forbeholdt sine respektive spill, og kan dermed også kun benyttes innenfor spillet de ble utstedt i. Felles for alle lootbokser er at innholdet er ukjent for brukeren frem til åpning, og kan rangere fra en helt totalt tilfeldig gjenstand fra hele utvalget av potensielle premier, til en tilfeldig gjenstand fra et mindre utvalg. Det er kun mulig å vite hvilken digital gjenstand som befinner seg i lootboksen etter åpning, da dette sjelden er predeterminert, kun vurdert ut ifra et gitt regelsett med odds som ved gevinst åpner muligheten for bruk innad i spillet. I teorien ligger alle gjenstandene som det er mulig å få tak i gjennom lootbokser allerede tilgjengelige i spillets kode, de er bare låst for spillerne frem til de erverver retten til å benytte seg av dem. Typisk rangeres gjenstandene i fargekoder, klasser, typer eller andre tydelige markeringer for å illustrere en oppfattet verdi, og dermed også en intrinsisk sjeldenhet. Som regel er alle 12 Agarwal (2017) 13 Kotaku (2017) 7

8 belønningene fra lootboksene mulig å erverve gjennom innsats i form av tid eller gjennom å ha flaks. De mer sjeldne objektene krever en enorm investering av tid, slik at snarveien gjennom å søke lykken ved hjelp av lootbokser virker fristende for mange spillere. Det er det dog vanligvis såpass lave sjanser for å vinne de aller gjeveste prisene, at spillere må bruke enorme summer for å ha noe mer enn en astronomisk liten sjanse. En undersøkelse utført ved universitetet i Bergen utredet at selv ved bruk av , - NOK i spillet FIFA 18 14, så observerte de ikke én eneste forekomst av de gjeveste premiene i spillet. Det eksisterer dog ingen informasjon rundt den såkalte drop chance, så det er også umulig å si om dette bare var ren og skjær uflaks. Denne mangelen på transparens gjør tilfeldighetselementet svært prevalent, og som i tilfellet med FIFA 18 skapte en svært distinkt disparitet mellom verdien på faktisk innskudd og forventet utfall. Av de ulike kort-klassifiseringene ble det observert kun 73 tilfeller av totalt 4483 trekninger som kunne omtales som verdifulle. Det er også relevant at premiene kun har verdi i dette årets versjon av FIFA, en spillserie som har blitt lansert årlig siden den første utgivelsen i Det er med andre ord nødvendig å starte fra scratch igjen i FIFA 19 om en ønsker å følge utviklingen, da verdiene man har opparbeidet i FIFA 18 mister tilnærmet all sin verdi så fort en ny utgave kommer ut. Slik sikrer spillutviklerne at stagnasjon i form av tilfredsstillende verdibesittelse aldri inntreffer, og at de kan utstede tilnærmet identiske premier på årlig basis uten nevneverdig endring i forespørsel. I noen spill er det mulig å omsette belønningene fra lootboksene, enten gjennom byttehandler innad i spillet, via eksterne handelsplatformer eller i form av salg i bytte med digital eller ekte valuta. En av de mest prominente aktørene er utvikleren Valve, som gjennom spillet Counter Strike: Global Offensive tilbyr lootbokser kalt Cases som spillere kan få tak i nye skins og andre kosmetiske belønninger gjennom. Tredjepartsmarkedet for skin-gambling som ikke reguleres av Valve selv ble estimert til $ 7.4 milliarder USD allerede i Problemene rundt regulering av skin-betting var såpass store at Valve måtte endre lootboks-strukturen sin i 2019, da organiserte kriminelle skjønte at de kunne hvitvaske penger i stor skala gjennom tjenesten 17. Disse mulighetene for omsettelse i ekte valuta bidrar til en problematisk grensedragning i 14 Forum for spilltrender (2018) s BBC (2020) 16 Brustein & Novy-Williams (2016) 17 Counter-Strike (2019) 8

9 gråsonen mellom spill-aspektet og gambling-aspektet, spesielt ettersom det ikke er en uniform egenskap hos samtlige lootbokser. Lotterimekanismer i spill har som tidligere nevnt vokst seg til å bli en enorm bransje, og spås videre vekst uten særlige tendenser til å bremse ned 18. Det er svært mange land og internasjonale aktører som har meldt sin bekymring for denne trenden, blant annet har direktøren for det norske Lotteri- og stiftelsestilsynet Henrik Nordal gått sammen med 15 andre sentrale pengespillsmyndigheter og signert en erklæring vedrørende problemstillingen 19. Mangel på konkrete legale rammeverk gjør situasjonen uoversiktlig og svært vanskelig å regulere, både nasjonalt og internasjonalt. Flere regulatoriske organ hadde lenge posisjonen at de ønsket å vente på lovgiverne før de vil vurdere å påstå at lootbokser per definisjon er gamblingmekanismer i spill 20. Det er mye som kan tyde på at problemstillingen er såpass vanskelig å forstå og konkretisere at det har blitt en semantisk og pragmatisk vurderingssak for hvert eneste konsept som eksisterer. Dette er med hensyn til effektivitet en lite funksjonell løsning per dags dato der det er få, om ingen veiledende holdepunkter som spillutviklere, reguleringsorganer, tilsynsorganer eller forbrukere kan forholde seg til. 1.3 Oppgavens ramme og relevante rettskilder Denne oppgaven vil undersøke lotteri- og gamblingmekanismer i videospill, med hovedvekt på den mest typiske varianten som forekommer, i form av såkalte lootbokser. I forbindelse med Kulturdepartementets høring av ny pengespillov skal det først redegjøres for de overordnede legislative hensyn for norsk lotterilovgivning, før de knyttes opp og vurderes mot lootbokser de lege lata. Deretter undersøkes det i hvilken grad den nye pengespilloven Kulturdepartementet har til høring i Stortinget tjener til å oppfylle de legislative hensyn i forhold til konseptet om lootbokser i videospill. 18 Juniper Research (2018) 19 Gambling Commision (2018) 20 Sinclair (2017) 9

10 1.3.1 Nasjonale rettskilder For både de overordnede legislative hensyn og lovgivningen de lege lata, vil Lotteriloven den være mest relevante rettskilden. Pengespillovgivning er ikke harmonisert innen EU/EØS som uttalt i C-275/92 21, slik at medlemsstater står frie til å regulere og definere gamblingtjenester innenfor nasjonal lovgivning. Uttalelser om forholdet mellom gamblingmekanismer i videospill og hvordan reguleringen av disse foregår i de ulike nasjonale regelverk vil derfor være av varierende kvalitet for tolkningen av det norske lovverket. Det er dog relevant å se hvordan vilkår eller liknende lovgivning er formulert, da en stor del av de moderne gambling-konseptene faktisk eksisterer på tvers av landegrenser som følge av internett og andre nettverksspill. Et sentralt problem er regulering og håndheving overfor aktører som ikke nødvendigvis har fysisk tilstedeværelse i områder de tilbyr tjenester, eksempelvis gambling-tilbydere som ikke trenger forholde seg til særnorsk regulering. Manglende rettskilder på området forøvrig gjør lotterimekanismer i videospill problematiske å plassere rettslig, i stor grad fordi teknologien er såpass ny at det ikke har vært noen relevante kjennelser i noen dømmende instans i norsk rett enda. Det er dessuten ingen kjennelser som tjener hensikt som kilder for juridisk sondring rundt tolkningen av lotteriloven i henhold til definisjonsparagrafen. Forarbeidene til lotteriloven mangler også naturligvis relevante uttalelser rundt gamblingmekanismer i videospill, da den ble forfattet før de første variantene ble observert. Det er først i Kulturdepartementets Melding til Stortinget Alt å vinne - ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk 22 i 2016 at sosiale nettverksspill med uklare økonomiske mekanismer virkelig blir vurdert som et potensielt problem som inviterer til både en sosiologisk og juridisk utredning. Denne utredningen ble utført i Rapport om gråsonespill fra Forum for spilltrender 23 av et utvalg som ble opprettet av lotteritilsynet på oppdrag fra Kulturdepartementet 24, som følge av at dagens lovverk innen pengespillområdet ikke er tilstrekkelig tilpasset den teknologiske utviklingen. Denne rapporten er en av de beste nasjonale kildene til tolkning av problemstillingen rundt lootbokser, med et kompetent utvalg deltakere fra 21 Her Majesty's Customs and Excise v. Schindler paragraf Meld. St. 12 ( ) 23 Forum for spilltrender (2018) 24 ibid. s 1 10

11 ulike disipliner relatert til det norske regelverket rundt pengespill. Oppgaven vil derfor nødvendigvis bli belyst med synspunkter fra sentrale aktører i bransjen, da det norske materialet er sparsommelig for vurderingspunkter. Uttalelser fra eksperter kan dermed bidra til forståelse for tolkningen av den norske rettssituasjonen, på tross av lav rettslig relevans nasjonalt. Den usikre plasseringen i norsk rettslandskap, og spesielt i forhold til pengespillregelverket, gjør at den nåværende reguleringen kommer utelukkende fra forbrukervernlovgivning. Markedsføringsloven og angrerettsloven gjelder for lootbokser selv i tilfeller der lotteriloven ikke kommer til anvendelse, og det er primært Forbrukertilsynet som til nå har hatt ansvar for kjøp i dataspill. Ettersom det ikke har vært noen saker for norske rettsinstanser som har gitt klare uttalelser på området er det også uklart hvilke rammer forbrukermyndighetene kan stille etter forbrukervernregelverket. Forbrukerrådet mottar mellom 100 og 150 henvendelser årlig 25 der barn har brukt foreldres bankkort og kjøpt digitale gjenstander for store summer. Vurderinger gjort etter markedsføringsloven og angrerettsloven er til dels skjønnsmessige, og det vil derfor variere hvilke krav forbrukermyndighetene kan ilegge da variasjonene er svært store i hvilke typer spill, målgrupper og lotterimekanismer som benyttes. Forbrukervernregelverket er også i stor grad totalharmonisert på EU/EØS-nivå og kan regulere problemstillinger knyttet til informasjon til forbrukerne i form av opplysningsplikt om de viktigste egenskapene ved lootbokser, villedende markedsføring, samt vilkårene for hvordan spillet leveres til forbrukeren, og forbudet mot direkte kjøpsoppfordringer rettet mot barn. Dette bygger dog i stor grad på at informasjonen som foreligger er god nok til at den stiller forbrukerne i stand til å ta gode beslutninger selv. I henhold til de særlige legislative hensyn som pengespillregelverket er bygget på, så er forbrukervernlovgivningen dårlig egnet til å ivareta hensynet til sosiale utfordringer som avhengighet og problemspilling Internasjonale rettskilder Som tidligere nevnt er ikke pengespillregelverket harmonisert innen EU/EØS, slik at erfaringer fra andre land kan være av svært varierende relevans for tolkning av norsk regulering. Det er 25 Ibid. s

12 også sprikende lovgivning i andre land, men med et tydelig ønske om regulering av lootbokser spesielt i de få land som har tatt stilling til problemet per dags dato. Japan var det første landet i verden som tok affære med lootbokser, da Consumer Affairs Agency (CAA) allerede i 2012 fant at såkalte komplett gacha -konsepter er ulovlige 26. Gacha er som tidligere nevnt en inntektsmodell der forbrukeren betaler for en boks som gir en tilfeldig gevinst, hvor komplett gacha krever at forbrukeren får tak i et helt sett med premier for å låse opp en enda mer sjelden gjenstand. Teoretisk kunne forbrukeren dermed bruke formuer på spillet uten å få tak i premien de var ute etter. Kina har totalforbud mot uregulert gambling 27 vedtok særregulering av lootbokser i , med en lov som eksplisitt definerer hvordan en lootboks må være bygd opp for å være tillatt for salg på det kinesiske markedet. Hovedfokuset ligger på transparens, der samtlige gjenstander som kan vinnes må være synlige, samt med informasjon om den nøyaktige oddsen for muligheten for en spesifikk gevinst. Slik kan forbrukere anslå hvor mange lootbokser de må gå til innkjøp av før det teoretisk bør være mulig å vinne gevinsten de har lyst på. Videre er det ikke lov å tilby lootbokser for salg for ekte eller virtuell valuta, og at alle gjenstander som er premier må være mulige å kjøpe direkte uten å delta i trekning via lootbokser. Utover dette innførte de kinesiske myndigheter også begrensninger på antall lootbokser som kan kjøpes i løpet av et døgn. Myndighetene i Belgia og Nederland gjennomførte evalueringer av flere dataspill i løpet av , og fant at en rekke av disse var ulovlige etter landenes lovverk for gambling. Den nederlandske spillkommisjonen Kansspelautoriteit presiserte at hovedforskjellen mellom ulovlige og lovlige lootbokser primært lå i muligheten for overføring av gjenstander 30. I tilfeller der gjenstander kunne byttes eller selges utenfor spillet i den forstand at spilleren ikke lenger hadde besittelse, så vil premiene få markedsverdi og dermed oppfylle definisjonen for gambling etter deres lov om sjansespill i leidraad beoordeling kansspelen 31. I så tilfelle ville 26 Kasahara & Hounslow (2012) 27 Kinesisk lov om strafferett, Artikkel 303: Whoever, for the purpose of profit, gathers people to engage in gambling, runs a gambling house or makes gambling his profession shall be sentenced to fixed-term imprisonment of not more than three years, criminal detention or public surveillance and shall also be fined. 28 Tang (2018) 29 Rudgewick (2018) 30 Dutch Games Association (udatert) 31 Dutch Games Association (2018) 12

13 videospillutviklere trenge lisens fra myndighetene for å ha tillatelse til å kunne selge gjenstander som faller innenfor lovens virkeområde. Den belgiske spillkommiteen fant at alle 4 spill de undersøkte oppfylte vilkårene i gamblingloven 32, som stiller kumulative vilkår som er svært like som i den norske lotteriloven 1 bokstav a). I motsetning til den nederlandske vurderingen mener belgiske myndigheter at også lootbokser som gir gevinst som ikke kan omsettes er i strid med loven. Artikkel 2(1) i den belgiske gamblingloven reiser vilkår om a gain of any kind 33, hvilket spillmyndighetene vurderer som oppfylt som følge av at spilleren får en gjenstand uansett verdi. Øvrige land som har begynt utredning eller tatt steg mot lootbokser er Storbritannia, Sverige, Australia, Finland, Sør-Korea, Tyskland og USA. I motsetning har Frankrike, Polen og New Zealand konkludert med at lootbokser ikke anses som gambling etter deres lovverk. I henhold til verdi for vurdering av lootbokser i sammenheng med norsk lov vil sannsynligvis erfaringene og vurderingene som belgiske og nederlandske myndigheter har gjort rundt lootbokser være de sannsynligvis mest toneangivende. Dette følger av at lovverkene er noenlunde like i ordlyd og tolkning, og spesielt de legislative hensyn rundt beskyttelse av spilleavhengige og unge er svært sentrale elementer i lovens formålsbeskrivelse Relevante organ i dataspill-bransjen PEGI (Pan European Game Information) er et organ som ble opprettet i 2003 med 36 medlemsland som skal sikre et felles system for aldersklassifisering av dataspill. PEGI er den europeiske dataspillbransjens selvregulerende bransjeorgan, og den mest relevante aktøren innen informasjon og opplysning rundt dataspill i norsk sammenheng. Medietilsynet deltar på vegne av Norge og gir innspill til PEGI i likhet med reguleringsmyndigheter i andre medlemslandene. PEGI gjør dermed vurderinger rundt hvordan spill skal klassifiseres på det europeiske markedet, og markerer blant annet emballasje og øvrig reklamemateriell deretter. De benytter et enkelt system med fem aldersanbefalinger, samt åtte merker som indikerer innhold som det kan være 32 Research Report on Loot Boxes (2018) s Kansspelwet Art. 2. (1) 34 Gaming Commission (udatert) 13

14 viktig å være bevisst for, spesielt med tanke på barn og unge. Dette innholdet er typisk knyttet til materiale i spillene som voldsskildring, bruk av narkotika og fremstilling av sex. Den 13. april 2020 innlemmet PEGI en ny type markering 35 som indikerer hvorvidt spillet inneholder paid random items. Frem til dette ønsket ikke PEGI ta stilling til lootbokser og mente at de ikke kunne klassifisere spill med lootbokser med indikasjoner på at de inneholdt gambling før nasjonale myndigheter valgte å definere de eksplisitt som det 36. Denne merkingen er obligatorisk hos de fleste store distributørene på videospill-markedet, men vil som følge av mangel på særregulering i norsk sammenheng ikke være noe mer å regne enn som en anbefaling for forbrukerne. Dette er ulikt eksempelvis de juridiske aldersgrenser som følger av Medietilsynets vurderinger av filmer som går på kino, der aldersgrensen har en faktisk virkning annet enn kun til opplysning. Noen spill får dessuten ulik merking på forskjellige plattformer, da merkingen følger av reglene distributørene setter selv, ikke som et overordnet krav av bransjen 37. Dermed er det ingen effektiv orientering om innholdet i videospill i Norge, annet enn det som følger av distributørenes vilje til å benytte seg av det PEGI anbefaler av merking. ESRB (Entertainment Software Rating Board) er et amerikansk selv-regulerende organ som har som formål å hjelpe foreldre med å foreta informerte beslutninger rundt hvilke videospill og apper barna deres benytter seg av. Organisasjonen ble opprinnelig startet etter at en samling av de største aktørene på videospillmarkedet ønsket å unngå tvangsregulering fra myndighetene, og dermed kom de i forkjøpet med et forslag om en felles industristandard for merking av videospill. ESRB benytter seg også av et markeringssystem som er svært likt det som hos brukes av PEGI, der anbefalinger for alder og særskilt merking av eksplisitt innhold er det sentrale. ESRB introduserte også en merking av spill som inneholder in-game purchases (includes random items) den 13. April 2020, med hovedfokus på behovet for transparens som følge av dialog med foreldre, vanlige forbrukere og spillentusiaster PEGI (2020) 36 Palumbo (2017) 37 Jansen (2019) 38 ESRB (2020) 14

15 ESRB er dog uenige med vurderingen om at lootbokser kan oppfattes som gambling 39, og mener at overraskelsesmekanismer i videospill bør føre til tydelig merking på emballasje og liknende, men at det ikke er behov for noen overordnet regulering. Organisasjonen presiserer at det viktigste er å hjelpe forbrukerne foreta informerte valg, og har sammen med ESA (Entertainment Software Association) 40 og FTC (Federal Trade Commision) 41 tatt standpunktet at behovet primært ligger i å tilgjengeliggjøre informasjon for å tilstrekkelig kunne beskytte forbrukerne. ESA presiserer at lootbokser er en valgfri funksjon i spillene, og at det mest effektive for problemstillingen er at videospillutviklere offentliggjør detaljer rundt lootboksene i form av vinnersjanser og hvor sjeldne de digitale gjenstandene er. 2.1 Lootbokser i lys av lotterilovens legislative hensyn Lotterilovens formål står formulert i kapittel 1 a) og viser til hvilke overordnede legislative hensyn reguleringen er ment å ivareta: Formålet med loven er å sikre at lotterier avholdes i betryggende former under offentlig kontroll, med sikte på å forebygge negative sosiale konsekvenser av lotterier, samtidig som det legges til rette for at lotterier kan være en god inntektskilde for samfunnsnyttig og humanitært arbeid. I Meld. St. 12 ( ) presiserer Kulturdepartementet at det er tre primære allmenne hensyn som ligger til grunn for den norske pengespillpolitikken og enerettsmodellen: - hensynet til å forebygge problematisk spilleatferd -hensynet til å forebygge økonomisk mislighold -hensynet til å begrense privat fortjeneste I tillegg oppgis hensynet til å kunne opparbeide inntekter til gode formål som et underordnet hensyn. 39 Schreier (2017) 40 ESA (udatert) 41 FTC (2019) 15

16 Hovedfokuset for pengespillspolitikken til regjeringen har vært å sikre trygge og ansvarlige former spill, slik at en ivaretar beskyttelsen og behovene til de spilleavhengige og sikrer at spill som blir tilbudt ikke fører til at enda flere utvikler spilleproblemer. Blant annet legges det stor vekt på barn og unge, og at disse har behov for beskyttelse og skjerming så det ikke utvikles problematiske vaner. Sosialpolitiske hensyn har en sentral rolle i utformingen av politikken, og ansvarlighet skal veie tyngre enn økonomiske hensyn 42. Samtidig skal det legges til rette for at lotteri og pengespill kan være gode inntektskilder til positive formål, som for eksempel kultur, idrett og andre ideelle formål. I henhold til økonomisk mislighold er det primært fokus på økonomisk kriminalitet som hvitvasking, underslag, korrupsjon, økonomisk uærlighet og kampfiksing. Disse kan ved flere tilfeller kobles opp til problematisk spilleatferd, i tilfeller der spilleavhengige har hatt et desperat behov for penger til å dekke gjeld som de ikke kunne håpe å få betjent på lovlig vis 43. Forarbeidene viser til at det har vært en bevisst presisering av norske pengespillregler ved lovendring i 2003, spesielt tiltenkt den økende mengden pengespill som ble tilgjengelige for norske forbrukere gjennom internett ettersom teknologisk utvikling åpnet for nye spilltyper og tilbud av pengespill på tvers av landegrensene i vesentlig større grad enn tidligere observert 44. Denne problemstillingen kan sies å være videreført og delvis speile dagens situasjon med gråsonedragningen mellom lotterimekanismer i videospill og tradisjonelle pengespill, der teknologisk utvikling igjen skaper problemer for eksisterende lovverk Problemgambling I Norge er det lang tradisjon med en ansvarlig pengespillpolitikk. Helt siden Norsk Tipping ble opprettet i 1948 har det vært streng regulering av pengespill for å beskytte de med spilleproblemer. Dette er et tungtveiende hensyn, som illustrert i 2007 da Norge fjernet alle fysiske spilleautomater utenom de som var i bingohaller for å motvirke det voksende spilleproblemet hos norsk befolkning. Det ble anslått at det ble spilt for 27 milliarder kroner på 42 Meld. St. 12 ( ) 43 Meld. St. 12 ( ) 44 Ot.prp. nr. 44 ( ) s

17 disse automatene i 2005, og at nærmere nordmenn hadde store spilleproblemer, med i faresonen for å utvikle problemer. Fjerningen av fysiske maskiner og aktiv regulering medførte en nedgang i tallene årene som fulgte, men mye tyder på at økt tilgjengelighet i form av digitale lotteritilbud fører til at tallene øker igjen. Mellom 2015 og 2019 økte antall nordmenn med spilleproblemer med ifølge Lotteri- og stiftelsestilsynet 45. En av årsakene antas å være at gambling før var konvensjonelt avhengig av fysisk tilstedeværelse, men i dag tillater moderne mobiltelefoner at online gambling praktisk talt at alt kan gjøres fra lomma hvor som helst og når som helst. De moderne lotteri- og gamblingliknende mekanismene i videospill viderefører de mest avhengighetsskapende virkemidlene fra spilleautomater og kasinoer. Hver åpning oppleves som en seremoni, og det er både visuelle og auditoriske elementer som hjelper til å bygge mot et crescendo, nemlig selve premien fra lootboksen. Jo gjevere premien er, jo mer bombastisk er som oftest det som foregår på skjermen. En viktig årsak til at folk liker å gamble på spilleautomater, er at de kommer i en slags flyt hvor de får umiddelbar respons og kan sette i gang en ny spillsesjon med en gang. Det er derfor psykologer ser på spilleautomater som den farligste formen for gambling. Det er lett å bli avhengig 46. Lootboks-konseptet er godt forankret i atferdspsykologi, der ønsket er å simulere de samme mekanismene man ser i fysiske spilleautomater med såkalte variabel stimuli-intervaller 47. Dette er et konsept som kombineres med den typiske progresjonen i et videospill, og som dermed gir spilleren små uforutsette belønninger hele tiden. Dette trigger dopamin-systemet på lik måte som ved substansavhengighet 48, der spilleren opplever å balansere på en knivsegg mellom å være sulten på en ny premie, og føle seg belønnet. Dette konseptet er en videreføring av stimuliintervallene som ble utforsket allerede på 1930-tallet av psykologen B.F. Skinner 49, der han ved manipulering av stimuli i form av gevinster kunne kondisjonere dyr til å følge svært definerte handlingsmønstre så lenge det var en viss rytme eller frekvens. Moderne spillutviklere har ved 45 Pallesen, Mentzoni, Torsheim, Erevik, Molde & Morken (2020) 46 Eggesvik (2020) 47 Richardson (2015) 48 Brooks & Clark (2019) 49 Kim (2014) 17

18 hjelp av mekanismer som lootbokser adoptert konsepter om atferdsmanipulering ved hjelp av belønninger, noe som kan være svært avhengighetsdannende spesielt for personer som utviser problematisk spilleatferd. Forskning viser at ved utvikling av spilleproblemer så er den viktigste årsaken trekningshyppighet 50. Som med spilleautomater og skrapelodd er mekanismene i den konvensjonelle lootboksen lagt opp til kjapp turnover, der prosessen fra kjøp til åpning er strømlinjeformet til de grader det lar seg gjøre. Det er fort gjort å få blod på tann, med de umiddelbare gevinstene og den lave terskelen for å åpne en ny boks. Dette skjer i synergi med at man ofte får gratis lootbokser som følge av spilletid eller måloppnåelse, og at terskelverdier er matematisk konstruert slik at en føler at en alltid er i nærheten av å oppnå noe. Dette i kombinasjon med forbrukere som allerede utviser spilleavhengighet gjør at de fort kan forankre seg bak ulogiske fallasier som overtro, lucky streaks 51, å snu lykken 52 samt en overevaluering av attraktive gevinster sammenliknet med andre gevinster 53. Den visuelle sjefdesigneren for Hearthstone Ben Thompson oppsummerte det på denne måten: What you'll find in psychology is that if the outcome is of high import, you know like, 'Gosh I hope I get a legendary in this,' and if player agency is unclear in terms of your ability to manifest any kind of change in the outcome and there's a little bit of randomness involved, superstition takes hold. That agency and sense of involvement and choice is super important in terms of the experience and the enjoyment of it 54. Spillutviklere har gått metodisk til verks for å strømlinjeforme mekanismene rundt lootboksene for å skape en boble for spillerne, der de konsekvent jakter neste impuls, og i denne jakten allerede aktiverer jaget på den neste etter der igjen. Dette fenomenet kalles en compulsion loop, og er spesialdesignet for at spillet skal tviholde spilleren og fordre videre interaksjon 55. Slik har spillselskapene lykkes med å få både spilleavhengige og mennesker med lav 50 Forum for spilltrender (2018) 51 Gilovich, Tversky & Vallone (1985) 52 Tversky & Kahneman (1974) 53 Gilovich (1983) 54 Wiltshire (2017) 55 Stuart (2014) 18

19 impulskontroll til å sjanse med store summer ekte penger for muligheten til å vinne virtuelle premier av svært varierende verdi 56. Spillbransjen i sin helhet har i stor grad adoptert lotterimekanismer som et lukrativt forretningskonsept, og det er blitt normalisert at disse elementene forekommer i de mange av de nye spillene som lanseres uavhengig av spillsjanger og plattform i dag 57. Det er gjennomgående svak selvregulering i bransjen, og mangel på eksisterende lovverk har gjort en modell mange er svært bekymret for til en etisk uforsvarlig, men samtidig selvsagt bransjestandard. Den norske aktøren Megapops lanserte i 2018 spillet Trolls vs. Vikings 2 og inkluderte en svært enkel type lootboks i spillet som hadde 9 mulige premier, og informasjon om vinnersjanse i tillegg til minimalt pådriv i form av incentivering mot forbrukerne om å kjøpe lootboksene. Sjefen i det Megapop innså at det å ikke følge bransjestandarden ikke lønnet seg: Finansielt gikk det ikke bra. Det er fordi vi er altfor snille i forretningsmodellen vår. Vi burde nok skrudd det til mye hardere. 58 Det har med andre ord blitt mer normalt å betro seg til intrikate mekanismer som i sin essens baserer seg på å oppmuntre forbrukerne til ufornuftig interaksjon med gamblingmekanismene i spillet som et verktøy for utviklerne til å generere inntekt. I lys av lotterilovens formålsparagraf kan dette føre til alvorlige negative sosiale konsekvenser for spilleavhengige og personer i risikogruppen for å bli det. Det er blant annet bekymring for at mye av inntekter fra lootbokser kommer fra såkalte hvaler, som står for disproporsjonalt store biter av lootboks-omsetningen. Det er også problematisk at mekanismene i videospill tidvis er mer obskure enn konvensjonelle pengespill i form av transparens, mekanikk og oppbygning. Oddsen er tilnærmet alltid skjult, det er flere gevinst-mønstre som overlapper for å skape en nærmest rekursiv incentivering, og selve designet av lootboksene er ofte visuelt og auditorisk optimalisert for maksimal sensorisk stimuli. Disse særskilte likhetene med blant annet spilleautomater vil indikere at de etter formålsparagrafen vil være problematiske for ønsket tillatt lotterivirksomhet i Norge. 56 Cairns & Zendle (2019) 57 Zendle, Meyer, Waters, Cairns & Ballou (2020) 58 Eggesvik (2020) 19

20 2.1.2 Problematisk spilleatferd hos barn og unge En av de mer prominente legislative hensynene som tilsier at det foreligger et behov for regulering av lootbokser er problematisk spilleratferd hos barn og unge. Dette gjenspeiles i norsk rettsmentalitet i forhold til streng lotteri- og gamblingregulering, begrensninger mot kommersielt rettet reklame 59 og også i forhold til bekymringene for at unge bruker stadig mer tid foran dataskjermen 60. Lotterimekanismer i videospill eksponerer unge for gamblingliknende elementer i ung alder 61, og kan være en naturlig inngangsport til mer konvensjonell problemgambling senere. Undersøkelser viser at det primært er unge menn 62 og personer med ansvar for hjemmeboende barn som kjøper lootbokser (da gjerne til barna sine) 63, noe som kan utlede at det er disse som har størst behov for beskyttelse fra negative sosiale konsekvenser. Dette er en demografi med naturlig lav kjøpekraft og som det kan nytes stor påvirkningsevne over, som gjør de til ekstra utsatte personer når det kommer til mangler i forhold til de legislative hensynene. De typiske sperrene som tidligere eksisterte når det var mer vanlig å samle på samlekort á la Panini-fotballkort eller Pokémonkort var fysiske i natur, du fikk ikke anledning til å kjøpe flere kort enn det du hadde med penger til. De moderne videospillene knyttes derimot opp til kredittkort, og for de umyndige er det da gjerne foresattes informasjon som blir benyttet. Svært sjelden foreligger det tilstrekkelig med sperrer for at uintenderte kjøp skjer, da forretningsmodellen med lootbokser baserer seg på tilnærmet komplett fravær av konseptet pain of paying. Dette er mekanismer som kan være vanskelige for barn å forstå, og forbrukerrådet mottar årlig flere henvendelser av foreldre som har fått store beløp trukket fra konto som følge av at barn har benyttet kortet deres for å kjøpe lootbokser uten å innse kostnaden eller hva transaksjonene faktisk innebærer. Hjelpelinjen for spilleavhengige rapporterer at rundt 20% av henvendelsene de får gjelder dataspill, og at det stort sett er foreldre som tar kontakt, og at foreldre vet overraskende lite om 59 Ot. prp. Nr. 55 ( ) s Medietilsynet (2020) s.6 61 Ibid. s Kristiansen & Severin (2020) 63 Pallesen, Mentzoni, Torsheim, Erevik, Molde & Morken (2020) s

21 hva barna faktisk spiller. Ofte kan foreldrene heller ikke forklare hvorfor de opplever at barna har et problem. Det er bare noen få samtaler som handler om lootbokser, men enkelte samtaler omhandler også bruk av penger 64. Det er ingen uvanlig observasjon at det er en viss dissonans mellom barns interesser og foresattes forståelse for disse interessene, men den økende autonomien barn som vokser opp med teknologi utviser kan være alarmerende når det foregår uten tilstrekkelig oppsyn. Det kan også være tilnærmet umulig for foresatte å sette seg inn i kompleksiteten ved moderne videospill uten omfattende investering i form av tid, noe som igjen åpner for scenarioer der foresatte inntar en mer passiv rolle i forhold til oppsyn og oppfølging av barnets bruk av videospill. ESRB fant i sine undersøkelser at mindre enn én tredjedel av foreldre har hørt om lootbokser, og forstår hvordan de fungerer 65. Dette kan igjen lede til at negative sosiale konsekvenser som uønsket spilleatferd oppstår i form av en økt interesse for gambling. Det at stadig flere spill beveger seg mot å inneholde flerspillermodus, er en naturlig utvikling som følge av bedre digital infrastruktur og teknologi. Flerspillermoduser tillater et gitt antall spillere å interagere med hverandre på en digital plattform. Dette er ulikt fra spill til spill, men felles for de aller fleste er at de tillater spilleren å skreddersy sin avatar, eller spillfigur. Som i virkeligheten har de fleste mennesker lyst til å bli bemerket, være ulik massene og ha en identitet, selv om det her foregår på en digital arena. Dette i kombinasjon med den stadig økende sosiale interaksjonen i online videospill i form av chat, video og stemme-kommunikasjon gjør at de aller fleste spillere tilhører minst én eller gjerne flere sosiale omgangskretser. Dette kan sidestilles å være medlem av en fotballklubb, der en møter andre likesinnede og knytter mellommenneskelige bånd. I online videospill kan dette være venner fra virkeligheten, venner fra spillet eller komplett fremmede som en tilfeldigvis kommer i kontakt med gjennom spillet. Spesielt for barn og unge vil slike sosiale konstruksjoner medføre en ny type gruppepress og ønske om aksept, noe som kan føre til negative sosiale konsekvenser som følge av hvilken digital kapital de besitter. Som på fotballbanen er det som regel viktigst hvor talentfull eller god du er for anerkjennelse, men det er også viktig for mange med kult utstyr, gjerne de nyeste fotballskoene som er tilgjengelig på markedet. Det er naturlig for et barn å ville ha den samme gjeve, eller gjerne enda gjevere gjenstanden enn det en annen i gjengen har, som han ser at den 64 Forum for spilltrender (2018) s ESRB (2020) 21

22 andre nyter mye anerkjennelse for 66. Lootbokser eksisterer som en snarvei til dette målet, og kan ved hjelp av bittelitt flaks, gi spilleren akkurat den gjenstanden han måtte trenge for å stille sterkere i sin digitale sosiale omgangskrets. For barn og unge som i stadig større grad tilbringer tiden sin på nett, så er det en forutsigbar konsekvens at det dermed foreligger konkrete incentiver for å benytte seg av gamblingmekanismene i spillet, spesielt i tilfeller der oddsen ikke er åpenbar. En av de sentrale hensynene rundt pengespillovgivningen er å beskytte spilleavhengige og forhindre at flere blir det. Lootbokser introduserer intrikate og lite transparente gambling-mekanismer til barn og unge uten restriksjoner i forhold til alder, tilsyn eller opplæring, og kan i verste fall tilrettelegge for at de får en problematisk innføring i en potensielt sårbar alder. Dette ble blant annet stedfestet av det britiske National Health Service (NHS), som uttalte at lootbokser kan pushe barn og unge inn i under the radar gambling, og at mekanismene tilrettelegger for avhengighet ved å lære barn om gambling Økonomisk mislighold Pengespillmarkedene er svært store, og bare i Norge blir det omsatt for flere titalls milliarder kroner hvert år 68. Det er viktig med en aktiv pengespillpolitikk for å redusere risikoen for økonomisk kriminalitet, og holde omfanget av økonomisk mislighold så begrenset og overvåket som mulig. Enerettsaktørene i Norge gjør at dette formålet er lettere å ivareta, som følge av konkrete tiltak for å minske risikoen. En av de viktigste tiltakene er kravet om registrerte spill 69. Dette følger av at alle deltakere må være registrerte med fødselsnummer slik at sikker identifikasjon medfører trygghet for både spillere og aksjonærer. Dette er et problematisk punkt for hvitvaskingsrisikoen når det kommer til lotterimekanismer i videospill, der det som tidligere nevnt allerede har blitt observert store og problematiske hvitvaskingsprosesser gjennom spillet Counter-Strike. Graden av anonymitet og den manglende registreringen av spill som foregår bidro den gang til at økonomisk kriminelle kunne benytte seg av digitale transaksjoner for å 66 Munthe (2019) 67 NHS (2020) 68 Meld. St. 12 ( ) 69 Norsk Tipping (udatert) 22

23 hvitvaske midler som kom fra blant annet kredittkortsvindel 70. Denne type svindel forekommer også i stor grad i mobilspill, der kredittkorttyver bruker apper til å selge ressurser i spillet de får tak i ved hjelp av stjålne midler 71. I en liknende vurdering som den norske hensynsgrunnlaget om vekten av ansvarlighet for pengespill uttalte den britiske gamblingkommisjonen at de forventet tilregnelighet fra selskapet bak videospillet: We ve said that s not a sustainable approach. They ve created this situation and there s an onus and responsibility on them to address the byproduct of how they re operating 72. I henhold til de legislative hensyn rundt økonomisk mislighold kan lootbokser åpne for en uoversiktlig og lite ansvarlig skyggeside av pengespill der økonomisk kriminelle kan benytte seg av mangelen på oppsyn og regulering for å omsette ulovlig anskaffede midler uten store problemer. Det settes lite til ingen krav til spillutviklerne om registrering eller verifisering av spillernes identitet, og siden virtuelle valutaer ikke må registreres som gangbar valuta, må de som utsteder den heller ikke forholde seg til utfyllende regnskapsføring og transparens om hvor mye som faktisk utstedes totalt 73. Salg i form av mikrotransaksjoner kan således kun oppføres som omsetning, noe som gjør måling og oppsyn med eventuelle problematiske forbrukerengasjement tilnærmet umulig å utlede som følge av regnskapstall. Ettersom mange lootbokser erverves gjennom transaksjoner med virtuelle valutaer, så leder dette implisitt til et lite transparent marked, der kun spillutviklerne selv vet helt og holdent hvor mye de selger av hver tjeneste, og til hvem 74. I motsetning til i land med streng regulering, eksempelvis i Kina 75, så er det ingen kvantitetsgrense på hvor mange lootbokser man kan kjøpe om gangen i Norge, slik at muligheten for teoretisk uendelige transaksjoner gjør videospill-markedene til attraktive verktøy for økonomisk kriminelle. Dette avhenger ikke eksklusivt av at lootboksene gir gevinster som kan ha økonomisk verdi, der lootbokser i seg selv i noen tilfeller kan omsettes for økonomisk gevinst Hern (2019) 71 Lishchuk (2019) 72 Idib. (2019) 73 Tomic (2018) 74 Sutter (2009) 75 Tang (2018) 76 BBC (2019) 23

24 Dette blir noe perifert for pengespillovgivningens formål, men det er verdt å bemerke at dersom disse funksjonene for omsetning foreligger samtidig så er det fare for at det foreligger utstrakte muligheter for hvitvasking. 3.1 Lotteriloven de lege lata Lotterimekanismer i videospill er per dags dato ikke eksplisitt regulert i norsk lov. En av de mest nærliggende og naturlige lovverkene for regulering eksisterer i lotteri- og pengespillregelverket. Dette består forøvrig av tre lover: lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotteri m.v. (lotteriloven) lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. (pengespilloven) lov 1. juli 1927 nr. 3 om veddemål ved totalisator (totalisatorloven) Gjeldende lotterilov, pengespillov og totalisatorlov gjelder for alle lotterier og pengespill som blir tilbudt i Norge eller som er rettet mot det norske markedet. Pengespilloven og totalisatorloven regulerer de statlig kontrollerte enerettsaktørene i form av Norsk Tipping AS og Norsk Rikstoto 77, imens lotteriloven regulerer det private lotterimarkedet, herunder lotterier som arrangeres til inntekt for samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner og andre private aktører 78. Lotteritilsynet er organet som forvalter pengespillregelverket etter lotteriloven kapittel 2 4, og gir tillatelser og godkjennelser samt fører kontroll over at bestemmelser blir overholdt. Lotterinemnda er klageinstans for Lotteritilsynets vedtak etter lotteriloven kapittel 2 4 bokstav a. De overordnede formål står nedfelt i pengespilloven 1 tredje ledd, lotteriloven 1 a og totalisatorforskriften Ordlyden er svært lik i de tre formålsbeskrivelsene, og har med unntak av avvik i språk det samme innholdet og intenderte formålet. Den relevante delen av pengespillovgivningen i øyemed regulering av lootbokser er lotteriloven. Lotterilovens formål og legislative hensyn står i paragraf 1 a og skal sikre at lotterier avholdes i betryggende former 77 Ot.prp.nr.44 ( ) s idib. s 9 79 Forskrift om totalisatorspill (2007) 24

25 under offentlig kontroll, med sikte på å forebygge negative sosiale konsekvenser av lotterier, samtidig som det legges til rette for at lotterier kan være en god inntektskilde for samfunnsnyttig og humanitært arbeid. 3.2 Lotterilovens definisjon Legaldefinisjonen på pengespill etter norsk lov er definert i lotterilovens paragraf 1 a) som en virksomhet der deltakerne mot innskudd kan erverve gevinst som følge av trekning, gjetting eller annen fremgangsmåte som helt eller delvis gir et tilfeldig utfall. De tre vilkårene innskudd, gevinst og helt eller delvis tilfeldig utfall må alle være oppfylt for at et konsept skal bli regnet som et lotteri. Vilkårene er ikke utvidende forklart i andre lover eller i forskriftene, og forstås i dag gjennom forarbeidene og forvaltningspraksis. I tvilstilfeller avgjør Kulturdepartementet med bindende virkning om noe er et lotteri, jf. lotteriloven 1 andre ledd Vilkår: Innskudd Det første vilkåret som må være oppfylt for at en konkurranse skal regnes som et lotteri er vilkåret om innskudd. Hovedregelen er at all betaling utover vanlig pris for tjenesten utgjør et innskudd. Det følger også at aktiviteter som er gratis ikke gjør at lotteriloven kommer til anvendelse selv om deltakeren kan vinne en premie som følge av et helt eller delvis tilfeldig utfall. Det regnes ikke som et innskudd der man kan delta i trekninger av en premie ved kjøp av en bestemt vare til ordinær pris, eller i tilfeller der en kan delta i en trekning ved å sende en SMS til ordinær takst. Tradisjonelt er det snakk om et vederlag i form av penger, og det ligger til grunn at innskuddet må ha økonomisk verdi, og at det ikke kan trekkes tilbake. Det finnes lotterier der ytelsen er noe annet enn penger, som i lotterier med digital valuta i form av cryptovaluta, eller som i panteflasker ved pantelotteriet. Kulturdepartementet konkluderte også med at poeng som kunne veksles inn i gavekort som ble regnet som skattbar inntekt oppfylte 25