Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 118

Transkript

1 . Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 118 hjerte kapillær- åre vene arterie Sirkulasjonssystemet.

2 . Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 118 jernatom O 2 O 2 O 2 bindes i lungene O 2 O 2 O 2 frigis i kroppsvevet O 2 O 2 O 2 O 2 hemoglobin hemoglobin Hemoglobin er et kuleformet molekyl som kan binde til seg fire oksygenmolekyler. Hemoglobinet er satt sammen av fire polypeptidkjeder, og hver av dem inneholder et jernatom.

3 . Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 119 vene arterie Venen til venstre har tynnere årevegger enn arterieveggen. Arterieveggen har tykke muskler og kraftige vegger slik at arteriene tåler det høye trykket i blodårene som kommer fra hjertet. åpen klaff muskel lukket klaff Muskler rundt venene presser blodet tilbake til hjertet.

4 . Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 120 hovedvene fra øvre deler av kroppen aorta (hovedarterie) lungearterie til høyre lunge klaffer høyre forkammer hulvene fra nedre del av kroppen seilklaff høyre hjertekammer aorta lungearterie til venstre lunge lungevener fra høyre og venstre lunge venstre forkammer seilklaff venstre hjertekammer hjerteveggene er bygd opp av hjertemuskulatur Detaljtegning av hjertet med klaffer.

5 . Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 121 hode O 2 CO 2 lungearterie hulvene lunge HF VF HH VH lungevene aorta klaffer lever tarm lymfeåre Hjertet og blodsirkulasjonen i kroppen. Rød farge viser oksygenrikt blod, blå farge viser oksygenfattig blod.

6 . Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 125 Tegningen viser gassutvekslingsorganene: nese, luftrør, bronkier og lunger. Bronkiene forgreiner seg til lungeblærene, som er dekket av kapillærårer. nesehule luftrør lunge oksygenrikt blod oksygenfattig blod bronkie bronkie hjerte mellomgulv lungeblærer kapillærårer luft ut luft inn lungeblære O 2 oksygenfattig blod CO 2 kapillæråre oksygenrikt blod Kapillærårene som dekker lungeblærene, er bare atskilt fra lungeblærene av to cellelag, og utvekslingen av oksygen og karbondioksid blir effektiv.

7 . Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 126 brysthulen utvides luft inn luft ut lunge innånding: mellomgulvet trekker seg sammen, og lungene utvides mellomgulv utånding: mellomgulvet slapper av og trekkes oppover, og brysthulen blir mindre Mennesker puster ved at mellomgulvsmuskelen utvider seg og trekker seg sammen, og ved at musklene mellom ribbeina utvider seg og trekker seg sammen. Dette fører til at volumet i brysthulen vekselvis blir større og mindre.

8 . Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 127 hjerne pustekontrollsentre forlengete marg nervesignal som får ribbeinsmusklene til å trekke seg sammen nervesignal om O 2 /CO 2 -nivå i blodet lunge mellomgulv nervesignal som får mellomgulvet til å trekke seg sammen hjerte Kontrollsentre i hjertet og hjernen kontrollerer og regulerer pustingen.

9 . Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 128 munn spiserør lever magesekk bukspyttkjertel galleblære tynntarm tykktarm anus Menneskekroppens fordøyelsessystem.

10 . Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 129 Proteiner Karbohydrater Fett I maten I munnen disakkarider polysakkarider I magesekken aminosyrer polypeptider mono-, di- og polysakkarider I tynntarmen aminosyrer monosakkarider glyserol og fettsyrer Figuren viser spalting av hovednæringsstoffene. I fordøyelsessystemet spaltes hovednæringsstoffene til enklere forbindelser. Proteiner spaltes til aminosyrer, karbohydrater spaltes til glukose og fett spaltes til glyserol og fettsyrer.

11 . Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 130 munn strupelokket luftrøret mat spiserøret tolvfingertarm magesekk portneren mageinnhold Når du svelger, legger strupelokket seg over luftrøret slik at maten går ned i spiserøret. Maten presses ned i magesekken, der den blander seg med magesaft.

12 . Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 131 lever galleblære bukspyttkjertel tolvfingertarm

13 . Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 133 tarmtotter, villi innsiden av tarmen vene arterie lymfeåre mikrovilli epitelcelle cellekjerne blodåre lymfeåre aminosyrer, glukose fettsyrer, glyserol Overflaten i tynntarmen er kraftig foldet.

14 . Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 134 tykktarm tynntarm blindtarm blindtarms- vedheng endetarm Blindtarmsbetennelse oppstår vanligvis i blindtarmsvedhenget.

15 . Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 136 nyrevene nyrearterie nyre urinleder urinblære urinrør Ekskresjonssystemet består av nyrene, urinlederne, urinrøret og urinblæra. n

16 . Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 136 Nyrene renser blodet og skiller ut avfallstoffer via urinen. Detaljene viser nyrekapsel, nyrekanal og samlerør. Blodårer kveiler seg rundt nyrekanalen. arterie vene nyrekapsel kapillærårenøste samlerør nyrekanal nyrebekken kapillærnett urinleder samlerør

17 . Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 137 nyrekapsel kapillærårer aminosyrer, glukose, vann samlerør arterie vene forurin A nyrekanal salter vann vann B C D salter vann vann urin fraktes til nyrebekken I nyrekapselen blir blodvæske presset ut under høyt trykk. I område A blir aminosyrer, glukose og vann reabsorbert. I område C skilles salter ut i vevet ved aktiv transport. Fra områdene B og D går vann ut i det relativt saltholdige vevet ved osmose. Vannet blir så reabsorbert av blodet. Samlerøret sender urin til nyrebekkenet. F

18 . Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 139 skjelettmuskler brusk bein Bevegelsessystemet består av muskler og skjelett som samarbeider om kroppens bevegelser.

19 . Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 140 suturer skulderblad hodeskalle Hodeskallen består av flere knokler. De er føyd sammen i suturer. Sutur betyr søm og brukes blant annet om «sømmen» mellom knoklene i hodeskallen. skulderledd overarmsbein albueledd håndledd håndrotsbein mellomhåndsbein fingerbein hofteledd kneledd ankelledd kragebein brystbein ribbein virvelsøyle albuebein spolebein hoftebein korsbein lårbein kneskjell leggbein skinnebein fotrotsbein mellomfotsbein tåbein Skjelettet med navn på de viktigste knoklene og leddene.

20 . Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 141 beinmarg bein vekstskive av brusk (hos barn og ungdom) brusk Så lenge det er brusk i knokkelendene, kan vi mennesker vokse i høyde.

21 . Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 142 lårbein kneskål menisk sene til kneskål leddbånd skinnebein leggbein Tegningen til venstre viser kneleddet sett fra siden. Til høyre ser du kneleddet forfra. Kneleddet er et komplisert ledd. Det vet de som har hatt skader i kneet.

22 . Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 142 hoftebein utspring for knestrekker utspring for knebøyer lårbein knestrekker knebøyer kneskål feste for knestrekker feste for knebøyer skinnebein leggbein Både knestrekkeren og knebøyeren har et utspring og et feste. Disse strekke- og bøyemusklene samarbeider om å bevege kneleddet.

23 . Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 143 muskel Figuren viser hvordan tverrstripet muskulatur er bygd opp av proteinfibrer med aktin og myosin. bunt av muskelfibrer muskelfiber (muskelcelle) kjerne proteinfibrer (aktin og myosin) Muskelsammentrekning skjer ved at små armer på myosinet fester seg på aktinet og drar disse to proteintypene mot hverandre. Cellene trenger mye energi i form av ATP for å få til sammentrekningene. Utstrekningen av musklene skjer passivt og krever ikke energi. Muskelceller har mange mitokondrier og produserer mye ATP. aktin proteinfiber trekker seg sammen myosin proteinfiber er avslappet

24 . Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 144 muskelfiber (muskelcelle) cellekjerne muskelfiber cellekjerne Glatt muskulatur finnes for eksempel i tarmsystemet vårt og kan ikke styres av viljen. Hjertemuskulaturen er tverrstripet, men ikke viljestyrt.

25 . Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 150 nyrebark samlerør snitt en tynn skive

26 . Figurer kap 5: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 151 arterie vene