Kroppens struktur og funksjon

Transkript

1 Kroppens struktur og funksjon av Benjamin Latir Fye Kroppene våre har mange forskjellige størrelser og fasonger, men i bunn og grunn så er vi alle bygd på samme måte. Gjennom denne teksten skal vi snakke om hvordan kroppen beveger seg, og hvordan den er bygd opp. Vi skal gå gjennom alt fra skjelettets struktur til hvordan vi puster. Celler 123 Kroppen vår er bygd opp på en rar og nesten en uforståelig måte. Alt av kroppensvev og organer er bygd opp av celler. Celler er kjent som den grunnleggende enheten for alt liv. Størrelsen på en celle kan være 0,1 0,5 millimeter og er ikke synlig for det blotte øyet. Cellene er bygd opp av membraner som er sammensatt av lipider (fettstoffer), kolesterol og proteiner i forskjellig mengde forhold. Proteinene har i oppdrag å regulere transport av stoffer gjennom membranene, og de mottar signaler fra omgivelsene, og deretter sender ut. Kollesterol holder cellen og membranens struktur sammen og regulerer stivheten dens. Hver celle i kroppen har hver sin oppgave og sammen så gjør de at vi lever. Cellene består av fire deler: mitokondriene er kroppens kraftverk. Den forsyner cellen med energi som er nødvendig for bevegelse, altså den står bak energiproduksjonen. Ribosomer produserer proteiner i celler, golgiapparat og selve cellekjernen og kjernen styrer cellens funksjoner med å regulere kjernens produksjon av proteiner. Kjernen har tråder, kromaintråder, som inneholder proteiner og DNA. En celle har på en måte sitt eget liv. Den tar opp næring, fornyer seg, og kvitter seg med avfallstoffer

2 Skjelettets oppbygning 45 Skjelettet holder kroppen oppreist og virker som et skjold for andre organsystemer. Skjeletter gjør at vi mennesker er i stand til å stå oppreist, og utføre en haug med funksjoner og aktiviteter samtidig så beskytter skjelette organer og bløtdeler i kroppen. De viktigste organene er beskyttet av bein, hodeskallen beskytter hjernen, hjertet og lunger er beskyttet av brystkassen og alle nervetrådene i ryggmargen er beskyttet av ryggsøylen. Det er videre feste for skjelettmuskulaturen, og er dessuten menneskets viktigste lager av kalsiumsalter. Produksjon av røde blodceller, hvite blodceller og blodplater foregår inne i de store knoklene våre. Beinmargen inneholder jern, så vi raskt kan få erstatte røde blodlegemer ved blodtap. Beinsubstansen i skjelettet utgjør et sted for oppbevaring av kalsium og fosfat. Skjelettet består av ca. 200 bein, også kalt knokler. Knokler deles inn i flateknokler, rørknokler, korte knokler, uregelmessige knokler og hver av de har forskjellige former ut fra hva slags funskjon de har. Rørknoklene består av en rød benmarg, som lager erytrocytter (røde blodceller). Rørknoklene består av tre deler: Den runde delen av rørknokkelen heter Epifysen. Metafysen er delen av knokelen som ligger mellom diafysen og epifysen. Denne delen av knokelen sørger for rørknoklenes vekst gjennom barn og ungdom. Diafysen er rørknokkelens midtstykke. Leddene har i oppgave å gi skjelettet bevegelighet og måten det fungerer på er at to knokler glir mot hverandre. Vi har tre hovedtyper av ledd; Ekte ledd, som er ofte i bevegelse. Og ledd som beveges mindre, og de som er ubevegelige. Eksempler på ledd som beveges mindre er de mellom ribbeina og brystbeinet (beveges mens vi puster) og de ubevegelige er sammenføyningene mellom knoklene i hodeskallen

3 Skulderleddet Skulderleddet er et kuleledd i kroppen som er mest bevegelig, og gjør slik at vi kan bevege armen 3 akser, noe som gir oss store bevegelsesmuligheter. Det finnes mange slimposer i tilknytning til leddet. Skulderen består av Acromin, Processus coracoideus (ravnenebbet), Clavicula (kragebenet) og Scapula (skulderbladet). Skulderbladet er festet til brystkassen ved hjelp av muskler, og leddforbindelse mellom kragebeinet og brystbeinet. Albueleddet At armen kan bøyes og vrikkes, skyldes albueleddet. Her møtes overarmsbeinet, albuebeinet, spolebeinet og to knokler fra underarmen. Formen på leddflatene har stor betydning på hva slags bevegelser som kan utføres i leddet. Selve leddet er et hengselledd mellom humerus (overarmsbenet, og ulna (bein i underarmen). Det andre benet i underarmen (radius) er i kontakt med albueleddet med en liten sylindrisk formet øvre ende (radiushodet), slik at den flate øvre enden er i kontakt med humerus og utsiden av den sylindriske enden glir mot ulna. Når vi roterer underarmen og hånda så roteres radiushodet. Når håndflaten kommer opp kalles det supinasjon, og pronasjon når håndbaken kommer opp.. Hofteleddet Hofteleddet er også et kuleledd. Leddet har en dyp leddskål, tykk leddkapsel og sterke bånd. Som skulderleddet er det som sagt et kuleledd, og disse to leddene har mange likhetstrekk. Leddbåndet på forsiden er det sterkeste i hele kroppen. Hoftebuen er mye mer stabil enn skulderbuen, fordi bekkenet er fast og forbundet med kroppen gjennom virvelsøylen. Hoftebeina og korsbeinet er de som lager bekkenet. Hoftebeinet består av tre deler: underlivet, tarmbeinet og sittebeinet. 3

4 Kneleddet Kneleddet er forbindelsen mellom lårbenet og skinnebenet. Leddets øvre del består av to sylinderformet leddflater som heter kondyler (leddknoker), en ytre (condylus lateralis) og en indre (condylus medialis). Mellom leddene så er det en dyp grop. Kneleddet i prinsippet tillater kun strekking og bøying og diskuteres om det kan kalles hengselledd. I leddet så er det to bruskskiver (menisk) mellom leddflatene på lårbeinet og skinnbeinet. Meniskene fungerer som støtdempere og sørger for at leddflatene passer sammen og ikke smeller mot hverandre. Dette er det mest utsatte leddet for slitasje, mest på grunn av de bærerer hele vekten til et menneske, og fordi at de ofte kan bli forslått. Ankelleddet Ankelleddet, leddet mellom de to knoklene i leggen (leggbenet og skinnebenet) og fotrotens vristben. Leddet er et hengselledd der foten bøyes og strekkes i forhold til leggen. Omfanget av bevegelsen er ca. 50. Leddkapselen er forsterket av kraftige bånd på begge sider og dermed forsterkes stabiliteten i leddet sideveis. Hender og føtter føttene og hendene er delt inn i tre deler: knoklene i håndroten og fotroten, knoklene i mellomhånda og mellomfoten og i fingrer og tær. Hendene er verktøy vi bruker for å utføre arbeidsoppgaver, å gripe og manipulere omgivelsene rundt oss. Hånden deles inn i 27 knokler og det som gjør menneskets hånd veldig spesiell, er tommelens opposisjonbevegelse, altså en bevegelse som gjør at tommelen kan bevege seg mot resten av fingrene. Foten består av 26 knokler, og konstruksjonen gjør at den blir egnet til å dempe trykk fra kroppens vekt. Foten fungerer som en stabil understøttelseflate, en viktig del for vår balanseevne og gir oss en rullende bevegelse fra hæl til tå. 4

5 Virvelsøylen Virvelsøylen, ryggsøylen eller ryggraden består av knokler og er delt inn i 7 halsvirvler, 12 brystvirvler, 5 bukvirvler, 5 korsbeinsvivler og 3 4 halebeinsvirvler. I den nederste ubevegelige delen har vi korsbeinet, som er bygd opp av fem sammenvokste virvler. Helt nederst i ryggraden sitter halebenet, som består av 4 5, sammenvokste små virvler. De er forskjellige størrelser og utseende på virvlene, men i bunn og grunn så er de alle bygd på en helt lik måte. Foran så består hver virvel av vivellegeme. På baksiden av virvelen er det virvelbuen, hvor to tverr og ryggtaggene står ut fra. Ryggtaggene er de du kjenner når man drar fingrene nedover langs midten av ryggen. Tverrtaggene ser forskjellig ut på ulike deler i ryggen. I halsdelen er det et hull i tverrtaggene. Dette hullet gir plass for virvelarterien, som hjelper til med blodforsyningen til hjernen Både ryggtagger og tverrtagger fungerer som muskel og båndfester. Hver virvel består av en stor og kraftig beinblokk, som nesten er sylinderformet. De er flate på begge sider og mellom hver virvel er det en bruskskive. I midten av en bruskskive er det en liten klump fylt med et geleaktig stoff. Hvis bruskskiven skulle sprekke, kan det geleaktige stoffet presses bakover mot ryggmargen og røttene til nevervene som er nevgrenene fra ryggmargen som går ut til begge sider. Denne tilstanden blir kalt prolaps. Bevegeligheten i ryggen dannes ved at elastiske mellomvirvelskiver av brusk mellom virvlene i bryst, hals og lendedelen. Det finnes små leddflater, også kalt bueledd mellom virvelbuene i den bevegelige delen av raden. Den ytterste delen av en mellomvirvelskive består av en ganske fast fiberring, mens den indre består av en mykere og bløtere kjerne. Denne hjelper til med bytting og endring av stilling når vi sitter eller bøyer oss bakover eller fremover. For å unngå skade i kjernen, og at den ikke kommer i klemme og presser mot den ytre fiberringen, så er det viktig å holde ryggen strak. I virvelkanalen ligger selve ryggmargen, som er en stor del av sentralnervesystemet. Den sender ut nerveimpulser til musklene og mottar impulser fra munnhulen, øyne, nese, hud og ører. 5

6 Brystkassen Brystkassen (thorax) er den øverste delen av kroppens skjelett. Det er bygd opp av ribbeina, brystbeinet, og brystvirvlene. Det fungerer som en rustning eller en beskyttende boks for brysthulen ( hjerte, lunger osv.) Brystvirvlene har leddforbindelser med 12 par ribbein. Brystvirvlene, ribbeina og brystbeinet og sammen danner de brystkassen. Støtte og bindevev 67 Støtte og bindevev er en felles betegnelse på bruskvev, bindevev og beinvev. Knoklene våre består av beinvev og bruskvev, mens bindevevet binder knoklene sammen. Selve cellene er omgitt av intercellulærsubstans (det som i vevene fyller opp mellomrommet mellom cellene). Alle typer vev består av celler og en mellomcellesubstans. Bruskvev Bruskvev er dannet av celler som kalles kondroblaster og kondrocytter (forskjellige modningsstadier av samme celle), med spesiell intercellulærsubstans med mye glykosaminoglykaner og ulike typer fibre, av hengig av typen brusk. Bruskvev er fleksibelt og elastisk, og tåler en god mengde trykk uten å ta skade. Bruskcellene som er i små hulrom i bruksen får næring fra blodårer i bindevevet som ligger rundt brusken. Leddbrusken får også næring fra leddvæsken, og forskining viser at med regelmessig og veksling mellom trykk og avlastning er viktig for å suge opp næringsstoffer. Det finnes tre typer brusk: Hyalin brusk er den meste kjente formen. Den har et blålig, transparant utseende og finnes i bronkienes og luftrørets bruskringer, i ribbensbrusken og noen få deler av nesebrusken og i alle leddflater. Den tåler trykk særdeles godt. Elastisk brusk inneholder elastiske fibrer. Det gjør den fleksibel uten å sprekke. Den er er gulaktig og man kan finne den i strupelokket, i det ytre øre og strupelokket. Og den siste typen er fiberbrusk. Den er mer hvitaktig og inneholder kollagene fibrer, og finnes i mellomvirvelskivene, meniskene og i symfysen mellom underlivsbeina. Tåler strekk bedre enn den hyaline brusken, men tåler ikke i nærheten så like stort trykk som den

7 Beinvev Beinvevet består av celler og et stoff som ligger mellom cellene. Stoffet har en organisk og en uorganisk bestanddel. Den organiske delen inneholder hovedsakelig kollagen og andre proteiner. Den uorganiske delen inneholder kalsiumfosfat. Beinvevet består av fire typer celler: Ostecytter, osteoklaster, osteoblaster og osteoprogenitor celler. Osteocyttene De cellene det er aller flest av. De er med på å vedlikeholde beinvevet, og de er også en del av reparasjonen av ødelagt bein. Osteoblastene Cellene som er med på å bygge opp beinvev. Det danner kollagen, som hjelper med å gjøre beinet mer fleksibelt, og kalsiumfosfatkrystaller som styrker beinet. Osteoklastene Celler som fjerner bensubstans for at beinet skal kunne utvikle seg og vokse. Osteoprogenitor Stamceller som deler seg, spesialiserer seg og kan forandres til de andre beincellene. Beinvev er det mest kompakte, sterkeste støttevev som eksisterer pga. som sagt at den inneholder en stor mengde kalsium.. Bindevev Mange forskjellige deler av kroppen er enten bygd opp av bindevev eller inneholder bindevev. Bindevevscellene er små, foranderlige celler med store kjerner og med evne til å anlegge fibrer. Vevet deles inn i fast og løst bindevev. Løst bindevev har få fibrer i intercellulærsubstansen, og fast bindevev som nesten bare består av kollagene fibrer. Løst bindevev kan vi finne under alt av hud og slimhinner, omkring kjertler og utførselsganger, mellom muskelfibrer og nervetråder inne i og mellom organer og annet vev. Løst bindevev fungerer ikke bare som støtte, men det spille også en viktig del for andre vevs ernæring. 7

8 Det faste bindevet sin oppgave er å støtte opp andre vev og har en store mengde fibrer, og finnes mest i sener og leddkapsler. Sener består av parallelle bunter kollagene fibrer med spredte fibroblaster, og har en veldig stor strekkstyrke i fiberretningen. Hvis omgivelsene krever stor styrke og motstandskraft så tilpasser bindevevet seg etter det. Kroppens muskulatur 89 Musklene er organer som skaper bevegelse eller stabilitet. De påvirker både kroppens stilling og holdning, samtidig som de tar vare på og beskytter innvoller, blodkar og nerver. I kroppen har vi tre former for muskelvev: hjertemuskulatur, glatt muskulatur og tverrstripet skjelettmuskulatur. Hjertemuskulaturen skiller seg veldig vekk fra de andre muskulaturene og har sitt eget ledningsnett for neverimpulser. Muskelen er rask, ikke viljestyrt og veldig utholdende Glatt muskulatur gjennomfører en haug bevegelser i innvollsorganer og blodårer uavhengig av hva vi selv ønsker. Armbøyeren er festet til knoklene på hver sin plass av albueleddet. Når den trekker seg sammen, så skaper den bevegelse i leddet, altså den bøyes. Denne muskelen har et tverrstripet utseende og er festet til skjelettet, derfor kalles den en tverrstripet skjelettmuskel. Musklene som er festet til skjelettet utfører bevegelser, og gjør at vi kan bevege oss og drive med all type arbeid, sport/grener. Muskelens oppbygning En muskel er bygd opp av mange forskjellige slags celler. Men først og fremst muskelceller men også kalt muskelfibre fordi de er så lang og tynne. Hele muskelen, muskelbuntene og muskelfibrene er omringet av sterkt beinvev. Kraftige sener dannes av bindevevet på enden av musklene med forankring dypt nede på beinsubstansen. Muskelfascien (fiberøse bindevevet som dekker musklene etc.) er glatt, og det gjør at muskelen våres kan bevege seg lettere i forhold til vevet rundt. I bindevevsdragene går blodårer og nerver til muskelen. Blodårene deler seg til små kapillærer (kroppens tynneste årer) som omringer hvert muskelfiber. I motsetning til en del andre celler, inne holder en muskelfiber fler

9 cellekjerner. Den har også mange mitokondrier, som er en viktig energikilde for cellen. Måten oksygenen blir transportert og lagres i muskelfibrene, er det myoglobinet som står bak. Hvis vi kunne lagt noen få muskelfiber under et mikroskop, så kunne vi sett at de har et tverrstripet utseende. Et muskelfiber er det hundrevis av trådlignende proteinstrukturer som har navnet myofibriller. De er bygd opp av sammentrekningsmolekylene aktin og myosin. Når disse overlappes, så danner de et tverrstripet mønster. Myofibrillene er oppbygd av en enda mindre enhet kalt sarkomerer. Z linjer er navnet på strukturen som avgrenser sarkomeren i hver ende. På festet til Z linjene ligger det tynne filamenter (Aktin) som peker inn mot midten av sarkomeren. Et aktinfilament er bygd opp av to smale tråder som er tvinnet rundt hverandre. Tykke myosinfilamenter ligger innover midten av sarkomeren. På Myosinfilamentet sitter mange små myosinhoder. På den måten dannes det tverrbroer, altså koblinger mellom aktinet og myosinet. Når muskelfibrene blir effektivisert av elektriske impulser fra nervesystemet, blir det dannet tverrbroene. Myosinhodene tar tak i aktinfilamentene og drar aktinet og Z linjene inn mot mditen av myosinfilamentet som deretter slipper taket og strekker seg mot aktinet igjen, og tar et nytt tak osv. Når denne prosessen går igjennom i mange myofibriller, sarkomerer og muskelfibrer, så forkorter muskelen seg. Vi får en kontraksjon i muskelfiberen og hvis mange muskelfibrer gjør dette samtidig, får vi en sammentrekning av muskulaturen (muskelkontraksjon). Muskelfibertyper Menneskets muskler er sammensatt av alle disse tre fibertypene. Hvor mye en muskel inneholder av hver type, har noe med hva slags muskler man konsentrer seg på. og som blir brukt mest. Type I (Langsom sammentrekning, veldig utholdne) De er mest involvert i muskler som brukes oftere for eksempel når du holder deg oppreist mens du sitter eller står. Sammentrekningene i disse muskelene trenger oksygen for å fungere. Den inneholder myoglobin (Muskelenes svar på hemoglobin, holder masse oksygen). Som gjør at disse musklene en mer rød farge. Har et stort innhold av mitokondrier og mange kapillærer for god blodtilførsel Type IIa (Rask sammentrekning, utholdene) Denne typen er involvert i utholdene muskler, 9

10 muskler som kan jobbe hardt over lenger. Trenger mye oksygen for å kunne fungerer riktig. Den har et høyt myoglobin innhold, og en rød farge som type I. Type IIa har også mange mitokondrier og kapillærer. Type IIx (Rask sammentrekninger, lav utholdenhet) Denne typen er involvert i mer eksplosive aktiviter, som til en sprinter eller vektløfter. Den trenger ikke oksygen fordi fibrene driver med glykose. Det har et lavt myoglobin innhold og blir kalt hvite muskelfibre. Med få mitokondrier og kapillærer grunnet dens lite behov for oksygen. Hjernen Nervesystemet 1011 Hva får armen til å strekke seg ut, eller bøye seg? Beslutningen om at en muskel skal trekke seg sammen foregår i hjernen og signaler må sendes til armbøyeren for at det skal utføres. Måten meldingen blir gitt, er gjennom nervetråder som går fra hjernen. Først så går ned nedover ryggmargen, deretter gjennom et mellomvirvelhull og ut til armbøyeren. Sentralnervesystemet består av hjernen og ryggmargen, mens nerveutløperne fra ryggmargen og ut til de ulike kroppsdelene blir kalt det perifere nervesystemet. Når du bestemmer deg for å bevege en arm, så aktiveres en nervecelle i hjernen. Meldingen om å bøye armen din blir sendt videre til en motorisk nervecelle i ryggmargen, som deretter sender meldingen videre til muskelfibrene i armbøyeren. Det er en nervecelle i ryggmargens forhorn som har fått navnet Motorisk enhet. Vi kan få elegante, og godt plasserte bevegelser fordi nervecellen i ryggmargen sender signaler til det riktige antallet muskelfiber som skal trekke seg sammen. Ofte så må kroppen utføre raske bevegelser som om når vi får vondt, eller skal reagere på en gjenstand som kommer flyvende mot deg og da må nerveimpulsen ha

11 høy hastighet. De nervetråene som skal lede disse impulsene er dekket av et fettlignende stoff som heter myelin. Sentralnervesystemet analyserer informasjon, tar en beslutning om hva som må gjøres, og sender de nødvendige ordrene via motoriske nervefibrer. I det forrige eksempelet om gjenstanden som kom bevegende mot deg, så haster det å få slått det vekk. Signaler via ryggmargen og opp til hjernen ville tatt for lang tid, da sender sansecellene informasjon inn til ryggmargen, der beslutningen blir avgjort. Ukontrollerbare bevegelser Nervesystemet har en stort ansvar, det styrer ikke bare 650 muskler, men absolutt all aktivitet som foregår i kroppen. Det er enkelte aktiviteter i kroppen som vi ikke har kontroll over og det systemet som står for det heter det autonome nervesystemet. Delen som tar for seg aktiviteter som skjer i skjelettmusklene våre kalles somatiske nervesystemet. Majoriteten av alle bevegelsene vi utfører daglig skjer uten av vi er klar over det. Kroppen trenger energ 1213 Alt av arbeid vi utfører krever energi. Som energikilde kan celler anvende glukose. Næringsstoffet karbohydrat lagres som glykogen i musklene og leveren. Glyokosen omdannes til glukose. Cellene har ikke direkte nytte av glukose, men inne i cellene så omdanner næringsstoffet gjennom flere ledd til en form som alle cellene i kroppen kan bruke til energikrevende aktiviteter. I mitokondriene frigjøres energi til å bygge et molekyl ved navnet adenosin trifosfat. Dette foregår når cellene får nok med oksygentilførsel. adenosin trifosfat er cellens kraftkilde. Bare å holde kroppstempereaturen var krever energi. Det kan kroppen skaffe ved aerob(oksygenkrevende) og anaerob (ikke oksygenkrevende energifrigjøring)

12 Åndredrettssystemet 1415 Når vi driver med aktivitet, så kan man merke at pusten går raskere og raskere. Brystkassen utvider seg fordi mellomgulvet, og fler små muskler mellom ribbeina trekker seg sammen. Utvidelesen av lungene fører til at luft suges inn, og det først gjennom nese og munn. Åndedrettssystemet også kalt respirasjonssystemet består av to deler: respiratoriske memberaner og et biologisk transportsystem. Det hele starter i munnhulen/nesehulen hvor oksygen blir pustet inn. Nesehulen og svelget har forgrening til mellomrører på begge siden gjennom de eustaktiske. Så fortsetter det videre til strupehodet og ned gjennom luftrøret. I fra luftrøret går oksygenet videre ned til hovedbronkiene hvor oksygenet blir fordelt ut til begge lungene. I lungene så går luften ut i fler og fler finere forgreninger for til slutt å ende i tre hundre millioner små tynne ballonger som har navnet alveoler. Luftveiene våres består av munnhulen, nesehulen, svelget, strupehodet, luftrøret og bronkiene. Disse har i oppgave å lede lufta ned til begge lungene. Luftveiene er dekket av slimhinner med et vev som har i oppgave å beskytte, men har også en mulighet til å la bestemte stoffer passere gjennom vevet. Før lufta kommer ned i lungene blir den renset for støvpartikler, varmet opp til vår kroppstemperatur og deretter mettet med vanndamp. Gassutveksling i lungene Gassutveksling er kort sagt den prosessen hvor vi puster inn oksygen og puster ut karbondioksid. Bronkiene deles inn i mindre greiner, og ytterst på de greinene sitter det millioner av små alveoler

13 Mellom alveolene og kapillærene foregår det en gassutveksling. Veggene på alveolene og kapillærene er bare et cellelag tykt, og det gjør at oksygenen kan lett trenge seg ut av veggene til alveolene on inn i kappillærene. Blodet i kapillærene som omringer alveolene har mangel på oksygen, mens lufta i alveolene er rik på oksygen. Aktiviteten mellom disse to blir kalt diffusjon. Karbondioksid spres fra blod til alveolene, og da kan vi puste ut overskuddet av karbondioksid. Sirkulasjonssystemet Består av hjerte og blodårer, det transporterer oksygen og næringsstoffer til cellene og avfallsstoffer og karbondioksid fra cellene. Det transporterer varme og hormoner, og det bidrar blodet til immunforsvaret. Blodsystemet er lukket slik at blodet aldri forlater blodårene. Blodet passerer hjertet to ganger per omløp. Gjennom det store og det lille kretsløpet, og det grunnen til at det kalles et dobbeltkretsløp Hjertet Hjertet er en muskel som er delt opp i fire kammer: Høyre forkammer, venstre forkammer, høyre hjertekammer og venstre hjertekammer. Det er klaffer mellom forkammerene og hjertekammerene samt i lungearterien og aorta. Klaffene står for at blodet strømmer i den riktige retningen. Oksygen fattig og oksygen rikt blod holdes fra hverandre med en skillevegg. Muskulaturen i venstre hjertekammer er kraftigst fordi det er tyngst å pumpe blod ut til resten av kroppen. I høyre forkammer så ligger sinusknuten, som sender ut elektriske signaler som fører til hjertesammentrekninger. Hjertemuskelen får blod gjennom egne blodårer som heter kransarteriene. Oksygenfattig blod fra kroppens organer returnerer til høyre forkammer via vena cava, samtidig som oksygenrikt blod fra lungene pumpes inn i venstre forkammer via lungevenen. forkammerene trekker seg sammen og pumper blod over til hjertekamrene. Hjertekamrene trekker seg sammen. og det oksigenfattigeblodet pumpes over til 13

14 lungearterien, mens det rike over til aorta. Det strømmer hele tiden blod i hele hjerte, slik at kamrene ikke tømmes helt for blod. OPPSUMMERING Celler er grunnleggende for alt liv. Kroppsvev og organer er bygd opp av celler. Skjelettet inneholder knokler, og gjennom de så åpnes det en haug med bevegelser. Muskelsystemet inneholder celler som trekker seg sammen og beveger skjelettet vårt. Luftveiene og lungene sørger for at vi kan puste inn frisk luft. Bevegelse krever energi! Sirkulasjonssystemet har i ansvar å transportere oksygen ut till cellene i kroppen. 14

15 Treningslære av Asbjørn Gjerset er en felleskilde for alt i denne teksten 15