Digitale medier og redaksjonell endring noen sentrale utviklingstrekk

Transkript

1 Digitale medier og redaksjonell endring noen sentrale utviklingstrekk Rune Ottosen- Journalistutdanningen - HiO Kims brukerkonferanse Høgskolen i Oslo

2 Journalistutdanningens fem delprosjekter under KIM Dokumenterer og analyserer hvordan de strukturelle endringene, internasjonalt og nasjonalt vil påvirke redaksjonenes arbeidsmåter, journalistrollen, rutiner og markedstilpassing. Dette skjer gjennom innholdsanalyse av utvalgte aviser, intervjuundersøkelser og deltagende observasjoner i medier som CNN; NRK; Aftenposten og Dagbladet.

3 Revolusjonen i The Guardian Før var vi en papiravis som hadde en webside. Nå er vi en webavis som trykkes på papir en gang i døgnet. Snart er vi en 24-timers nyhetstjeneste som publiserer i alle tilgjengelige kanaler. Ben Hammersley, The Guardians første multimediereporter til Dagbladet.no

4 Fra den spede begynnelse i 1995 til posisjonering for det digitale markedet i 2006 Nasjonalt: Mecoms oppkjøp av Orkla Media Fusjonen av Foto:VG Nett regionsaviser i Media Norge Internasjonalt: Murdochs oppkjøp av MySpace Googles oppkjøp av You Tube

5 Utvikling av innholdet i nettavisene ( ) Dominerende tradisjonelt Deskjournalistikk Mindre ekstern lenking Begrenset bruk av lyd og video Begrenset interaksjon mellom redaksjoner og brukere De viktigste norske unntakene VGs tsunami-dekning» Gjennombrudd for citizen journalism Dagbladets Blink» Nettsamfunn Din Sides kalkulatorer» Interaktiv forbrukerjournalistikk Kilde: Arne Krumsvik

6 Nettsamfunnet Nye etiske problemstillinger i kjølvannet av suksess for Blink.no medlemmer mer enn journalistikk: blogging gratis dataspill med mer. Kamp om revisjon av Vær varsom-plakaten. Pedersen vs. Omdal - VGs syn vant 4.17 Dersom redaksjonen velger å ikke forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.

7 Forholdet mellom brukermønster og redaksjonell organisering

8 Bruksmønster og leservaner

9 Nettavisen og tidsaksen Nettsamfunnet. Brukergenerert stoff Nettavisens nyhetsbase NETT Papiravis Papiravis Papiravis Nettavisens forside PAPIR Nettavisens konkurransesone TID Deadline Deadline Deadline Deadline Kilde: Magne Lindholm

10 Analyse av featureartikler på Dagbladet.no-forløbige funn Antall foto går opp 11-24% i løpet av ett år ( ) Ingen egne foto/fotografer Andelen artikler med interaktive elementer øker 25-45%. Nå er det mulig for leserne å kommentere artikler i magasinet-seksjonen Kilde: Steen Steensen

11 Nettjournalistikk Dagbladet.no/Mag Feature Kjapp Semikjapp Treg Objektiv Objektiv Subjektiv Modulert/hyper Lineær/hyper Lineær Aktuell Aktuell Tidløs Informativ Opplevelse/fortell Opplevelse/fortel Kort Omfangsrik Omfangsrik Kildefattig Kilderik(tilsynel) Kilderik Artikkel Artikkel Reportasje Fakta Fakta+følelser Følelser Interaktiv Delv. interaktiv Ikke interaktiv Illustrasj. fattig Illustrasj. rik Illustrasj. rik

12 Papirutgaven vs nettutgaven Kampen mellom papirutgave og nettutgave fortoner seg ulikt fra avis til avis. Dagens Næringslivs papiravis og nettutgave er atskilt og papirutgaven bevarer eksklusive nyheter. I VG får ikke papirutgaven lenger trykke eksklusive saker, og nye produkter og formidlingskanaler via radio og fjernsyn skal sikre at VG-netts lesere får et bredest mulig tilbud på nettstedet. Dagbladet ble 2005 den første avisen i verden som fikk flere lesere på nett enn på papir. Det er tidsspørsmål før VG-nett har flere lesere på nett enn på papir og dermed blir Norges største avis. Maktkamp mellom redaktørene av nettutgaven og papirutgaven om redaksjonell kontroll

13 Nettavisundersøkelsen avisledere og lesere av 50 nettaviser deltok Når norske avisledere blir spurt om de ser bruken av internett som en trussel eller mulighet, er de mer optimistiske på vegne av egen avis enn når de blir spurt om bransjen generelt. Avislederne ønsker i stor grad å bruke nettavisene til å forsvare papirutgavens eksisterende markedsposisjon. Unge lesere er den viktigste målgruppen. De fleste mener at nettavisene bør ta betalt fra brukerne. Topplederne er bare middels fornøyd med avisens nettaktiviteter. Avisene ser utvilsomt på bruken av internett som en mulighet, men det er mer uklart om man ønsker å bruke denne muligheten til utvikling av nye forretningsområder eller først og fremst til å rekruttere lesere til papirutgaven. Kilde: Arne Krumsviks doktorgradsprosjekt

14 Hvilken funksjon er den viktigste for avisens nettutgave? 1. Del av en strategi for å gi lesere og annonsører et tilbud i flere kanaler (30 %) 2. Forsvare posisjonen i leser- og annonsemarkedet (23 %) 3. Markedsføring av papiravisen (12 %) 4. Gi avisen/bedriften et tidsriktig image (8 %) 5. Utnytte innhold fra papiravisen i nye kanaler (5 %) 6. Gi bedriften flere ben å stå på (5 %) 7. Utforske muligheter i nye medier (3 %)

15 Hvilken målgruppe er den viktigste for avisens nettutgave?* 1. Yngre lesere (51 %) 2. Nye lesere (40 %) 3. Nye annonsører (27 %) 4. Eksisterende lesere (11 %) 5. Eksisterende annonsører (11 %) 6. Eldre lesere (5 %) *= andel som mener denne målgruppen er svært viktig KIlde: Arne Krumsvik

16 Hvordan kapre nye lesere? Den digitale medieutviklingen har et potensial som rekrutteringsbase for medienes markedsstrategier og brobygger mellom minoriteters hjemland og den norske medievirkeligheten. I hvor stor grad har ungdommer med minoritetsbakgrunn interesse for i nyheter fra andre deler av verden? Er de spesielt interessert i nyheter fra familiens opprinnelsesland? Finnes det en eventuell globaliseringstendens i ungdommens mediebruk og hvordan vil dette eventuelt innvirke på utviklingen av journalistikken og journalistrollen? Metoden: Kvalitativ intervjuundersøkelse blant skoleelever, studenter og journalister med minoritetsbakgrunn, spørreundersøkelse blant 33 journaliststudenter høsten Kilde: Anne Fogt og Margareth Sandvik

17 Digital kompetanse Skoleelevene har høy grad av digital kompetanse, en kompetanse de først og fremst bruker til chat og spill. Om datakompetansen gjør dem til framtidige storbrukere av nyhetsmedier, kan synes mer tvilsomt. De er lite opptatte av nyheter, og legger mer merke til bilder enn tekst i nettavisene. For øvrig følger skoleelevene foreldrenes medievaner, det betyr at ser mye på tv, spesielt fra familiens opprinnelsesland. Studentene derimot følger med både i norske og i opprinnelseslandets nyhetsmedier og skiller seg således fra sine foreldre ved mer aktivt nettbruk. Kilde: Anne Fogt og Margareth Sandvik

18

19 Konklusjon: Det norske markedet i særstilling internasjonalt Det norske nettavismarkedet skiller seg fra mange andre land ved at vi fikk etablert en bjellesau blant nettavisene som ble grunnlagt som en selvstendig redaksjonell nettsatsing. Nettavisen historie siden etableringen for over ti år siden synliggjør samtidig noen viktige utviklingstrekk. Avisen ble kjøpt opp av fjernsynskanalen TV2 i 2002 og endret navn til TV2/Nettavisen og senere oppkjøp i radiokanalen Kanal 24 anskueliggjør mediehusutviklingen der de største aktørene i markedet er avhengige av multimedieproduksjon for å overleve i markedet. Det faktum at Nettavisen høsten 2006 fikk tilbake sitt gamle navn kanskje uttrykk for den usikkerheten som råder i konsern og mediehus hva de faktisk vil med sin nettavissatsing.

20 Konklusjon II En bransje i tvil og usikkerhet Avisene er i en presset situasjon med opplagsnedgang for papiravisene, delvis som følge av økt bruk av internett, en utvikling de selv til dels har vært pådrivere av. De har altså påvirket sine egne rammebetingelser i en retning som utfordrer egen kjernevirksomhet, samtidig som de er godt posisjonert i nye medier. Imidlertid har de ikke lykkes med å etablere et balansert fokus mellom tradisjonell og ny virksomhet. Det kan se ut til at avislederne finner det vanskelig å svare effektivt på den usikkerheten som skapes av endringer i omgivelsene. Svaret på hvilken strategisk rolle nettavisene typisk har, er fortsatt ikke tydelig avklart. Selv om bare 3 % svarer at det å utforske muligheter i nye medier er nettavisens viktigste funksjon, kan det likevel se ut til å være den beskrivelsen som best oppsummerer situasjonen hos mange aktører etter ti års drift. Det er fortsatt frykt, usikkerhet og tvil i avisbransjen. Kilde: Arne Krumsvik

21 Konklusjon III Journalistikk under press Nettsamfunnet og brukergenerert innhold er en viktig del av tilbudet til de mest suksessrike nettavisene i Norge, som VG.no og Dagbladet.no. Nettsamfunnet styres ikke av tradisjonelle journalistiske normer, men av normer som utvikler seg fra dag til dag foran øynene våre, på nett. Spørsmålet blir da hvordan nettsamfunnets praksis vil påvirke de journalistiske normene over tid. Strukturelle endringer i bransjen, oppkjøp av internasjonale eiere og utviklingen av annonsemarkedet viser at nettjournalistikken over tid vil ta over det tradisjonelle papirmarkedet. Bakgrunnen for nettjournalistikkens problemer er sammensatt, men mye kan knyttes til samspillet mellom økt kommersialisering og manglende profesjonalisering av nettavisene.