Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv

Transkript

1 Solund kommune Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Aktivitet ved kystlednaustet på Litlefærøyna Høyringsutkast til høyring i perioden Vedteke lagt ut til offentleg høyring av Solund formannskap i fsak 056/15

2 INNHALD 1 Innleiing og bakgrunn for planen Føremålet med planen Organisering av planarbeidet i kommunen Kommunen si rolle Føringar for planen Utviklingstrekk og aktivitetstrendar Utviklingstrekk blant barn og unge Utviklingstrekk blant vaksne og eldre Sosiale og etniske skilnader Sogn og fjordane samanlikna med resten av landet Trendar i Solund Folkehelseprofilen i Solund kommune Evaluering av førre plan Visjon, mål og delmål Visjon Hovudmål Delmål Satsingsområde, aktørar og tiltak Solund barnehage Skule og SFO Helsestasjonen og skulehelsetenesta Folkehelsekoordinator Aktivitet gjennom lag og organisasjonar Vurdering av anleggsbehov i planperioden Idrettsanlegg Nærmiljøanlegg Friluftsliv Handlingsprogram Tiltak og aktivitetar som ikkje er direkte anleggsretta Ordinære anlegg Ordinære anlegg for friluftsliv Nærmiljøanlegg Langsiktige behov/uprioritert VEDLEGG Vedlegg 1 - Liste over eksisterande anlegg Vedlegg 2 - Årshjul for søknader om spelemidlar og rullering av handlingsprogram

3 1 INNLEIING OG BAKGRUNN FOR PLANEN Fysisk aktivitet er ei kjelde til glede, overskot og meistring. Det kjennest godt å bruke kroppen. Fysisk aktivitet kan vere leik, naturopplevingar, konkurranse og spenning. Aktivitet fremjar fysisk og psykisk velvære. Fysisk aktivitet førebyggjer sjukdom og gjev betre helse gjennom heile livet. Eit samfunn som legg til rette for fysisk aktivitet, gjev gode levekår. Menneskekroppen er skapt for rørsle. Likevel er mange for lite fysisk aktive. Mangel på fysisk aktivitet er så omfattande at det medfører ein helserisiko. Langvarig fråvær av fysisk aktivitet skapar auka trong for tilrettelegging og det aukar fråværet frå arbeidslivet, samstundes som det gjev auka bruk av helsetenester. Dette gjev store samfunnsøkonomiske kostnader. 1.1 Føremålet med planen Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv avløyser gjeldande kommunal plan for idretts-, friluftslivs- og kulturanlegg i Solund kommune Kommunedelplanen skal vere eit politisk dokument og eit styringsverkty, men samstundes er det eit krav frå Kulturdepartementet om at tiltak må vere prioritert i ein kommunal plan for å kunne søkje spelemidlar. Det er i dag mykje kunnskap om dei positive effektane av å vere i fysisk aktivitet og kva fråvære av fysisk aktivitet kan medføre for individ og samfunn. Korleis kan vi bruke våre unike naturgitte mogelegheiter for å leggje betre til rette for fysisk aktivitet for alle i Solund? I Solund er det i dag mange mogelegheiter til variert fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Lag og organisasjonar gjer ein viktig jobb med tilrettelegging, både i form av organiserte aktivitetar og tilrettelegging av anlegg som stimulerer til uorganisert aktivitet/eigenaktivitet. For å kunne utvikle tilboda vidare, og få med fleire av dei som er lite aktive, krevjast det godt samarbeid og eit vedvarande fokus på fysisk aktivitet. For Solund kommune er det viktig at planen gjev ein god samanheng mellom visjon, målsetjingar og tiltak. Det er i denne revisjonen lagt større vekt på tiltak som ikkje er knytt til anleggsutvikling, men som er viktige for å nå kommunen sine overordna målsetjingar. Det er ikkje anlegga som er viktigast, men aktiviteten som skjer både i og utanfor anlegg. I regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er det målsetjingar og tiltak for kommunane i Sogn og Fjordane. Desse er forsøkt implementert i denne planen og utgjer ein vesentleg del av kommunedelplanen. Alle anlegg som ein kan søkje om spelemidlar til skal takast med i planen. Anlegg i kommunen er registrerte i anleggsregisteret. Registeret vert oppdatert årleg og nye anlegg vert registrert etter kvart som utbyggjar søkjer om spelemidlar. 3

4 1.2 Organisering av planarbeidet i kommunen Solund kommunestyre godkjende i sak 037/15 planprogram for arbeidet med kommunalplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Det vart oppretta ei tverrfagleg arbeidsgruppe med deltakarar frå administrasjonen og frå lag og organisasjonar. Arbeidsgruppa har hatt to møter. Oppstart av planarbeidet vart kunngjort på heimesida til kommunen og varsla gjennom brev/invitasjon til oppstartsmøte. I samband med oppstart av planarbeidet var fylkeskommunen og idrettskrinsen med på informasjons- og drøftingsmøte i administrasjonen og på ope møte på Hardbakke. Planarbeidet har vorte presentert på grendemøte i Straumen, i ungdomsrådet, for Solund pensjonistlag og på torsdagslunsj på gjenbruket. Det var sendt ut skriv til lag og organisasjonar og etatar med frist for å kome med innspel. Sjølv om tida har vore knapp har prosessen vore god, med mange gode diskusjonar og innspel. Planen er mykje endra frå tidlegare planutgåver. Framlegg til kommunedelplan vert handsama i formannskapet i møte og lagt ut til offentleg høyring i tida Kommunen si rolle Rolla til kommunane er mangfaldig kommunen er samfunnsutviklar, legg til rette og set i verk ulike tiltak. Kommunane har og ei nøkkelrolle gjennom direkte møte med innbyggjarane på alle nivå i livsløpet. Helse vert skapt der folk lever. Arenaene i dagleglivet er difor sentrale og må prioriterast i eit målretta helsefremjande og førebyggjande arbeid. Lokal mobilisering vil vere avgjerande for å lukkast med å auke aktivitetsnivået hjå innbyggjarane. Plan- og bygningslova og lov om folkehelse er viktige juridiske rammeverk for arbeidet til kommunane. Kommunane skal etter folkehelselova drive forskings- og utviklingsarbeid. Folkehelseperspektivet skal vere med i all samfunnsplanlegging. Gjennom samfunnsplanlegging, utvikling av infrastruktur og drift av tenester kan kommunane leggje til rette for at fysisk aktivitet vert det lette valet. Kommunane har gjennom samhandlingsreforma fått eit stort ansvar for rehabiliteringsdelen i ei behandlingskjede. Kommunane har ansvaret for å koordinere ulike tiltak. Det er viktig og nyttig å integrere fysisk aktivitet i rehabiliteringsarbeid. Med unntak for anleggkategoriar som er styrt av prioriteringar i regional plan er det kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv som styrer utviklinga av anleggstilbodet i den einskilde kommune. Det er i regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv og i stortingsmelding nr 16 ( ) gitt signal om ei større satsing på anlegg som aktiviserer fleire av innbyggjarane. 4

5 Gjennom god strategisk- og arealplanlegging kan det leggjast til rette for fysisk aktivitet. Kommunane vert oppmoda om å prioritere dei anlegga som aktiviserer flest av innbyggjarane i kommunen. Kommunen må på alle arenaer leggje til rette for at alle innbyggjarane i kommunen får lett tilgang til fysisk aktivitet og vert motiverte til å vere tilstrekkeleg aktive. Klatring på Litlefærøyna 5

6 1.4 Føringar for planen STATLEGE FØRINGAR FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV Statlege føringar som vert referert i dette kapittelet skal synleggjere dei overordna rammene innan idrettspolitikk, folkehelse, arealavsetjing og tilrettelegging for fysisk aktivitet i kommunale sektorar. Ansvaret for fysisk aktivitet er delt på fleire departement: Kulturdepartementet idrett. Miljøverndepartementet friluftsliv. Helse- og omsorgsdepartementet - helsefremjande og førebyggjande arbeid. Kunnskapsdepartementet aktivitet i skulen. Stortingsmelding nr 14. ( ) «Idrettsliv i endring», er grunnlaget for statleg engasjement på idrettsområdet. Staten har som mål å leggja til rette for at flest mogeleg skal få høve til å utøva idrett og fysisk aktivitet, men framheva eit særskilt ansvar for born og ungdom. Idrett og fysisk aktivitet har ein eigen- og nytteverdi. Glede ved deltaking og oppleving av fellesskap er viktig for den einskilde, samstundes som idretten sin nytteverdi er nært knytt opp til helseperspektivet. Stortingsmelding nr 39 ( ) «Friluftsliv en veg til høyere livskvalitet», er grunnlaget for Miljøverndepartementet sitt arbeid med friluftsliv. Målet er særleg å fremja det enkle friluftslivet i dagleglivet. Høve til å utøva friluftsliv som ein helsefremjande, trivselskapande og miljøvenleg fritidsaktivitet skal takast vare på og fremjast. Satsing på born og familiar og ei styrking av allemannsretten er sentralt i staten sin friluftspolitikk. I Stortingsmelding nr.23 ( ) «Betre miljø i byer og tettsteder», er følgjande vesentleg: Betre miljø i byar og tettstader. Funksjonelle bystrukturar og samordna areal- og transportplanlegging. Arealplanlegging er ein viktig reiskap for å utvikle meir berekraftige og konkurransedyktige byar og tettstader. Tilrettelegging for fysisk aktivitet i dagleglivet er ei sentral utfordring. I Stortingsmelding nr. 39 ( ) «Frivillighet for alle», vert det sett fokus på omfanget av det frivillige arbeidet og kva det har å seie for den organiserte idretten. Frivilligheitsmeldinga understrekar at frivillig sektor yt uvurderlege bidrag til samfunnet gjennom tenesteproduksjon og omfattande frivillig innsats. Den viktigaste verdien i frivillig sektor ligg i organisasjonane sine bidrag til den einskilde sin livskvalitet, gjennom medverknad til gode oppvekstmiljø, møtestader, inkludering, opplæring, meiningsdanning og demokratibygging. Heile 58% av folket deltek i frivillig innsats, og 80% er med i ein eller fleire organisasjonar. Folkehelselova Helse og omsorgstenestelova 2011 Føremålet med denne lova er å bidra til samfunnsutvikling som fremjar folkehelse og utjamne sosiale helseforskjellar. Folkehelsearbeidet skal fremje folket si helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige tilhøve og bidra til å førebygge psykosomatisk sjukdom, skade eller liding. Lova skal leggja til rette for eit langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. 6

7 I Stortingsmelding nr.16 ( ) «Nasjonal helse- og omsorgsplan », vert det framheva at det er eit offentleg ansvar: å fremje helse og førebyggje sjukdom å sikre naudsynte helse- og omsorgstenester til heile befolkninga at alle skal ha eit likeverdig tilbod av helsetenester Ei trygg og god helse- og omsorgsteneste skal bidra til god helse og førebyggja sjukdom. Når sjukdom rammar, skal helsetenesta behandle og lindre på best mogeleg måte. Målet er fleste mogeleg leveår for alle, og reduserte sosiale helseskilnader i befolkninga. Regjeringa vil vidareutvikle ei helseteneste som er blant dei aller beste i verda medisinsk, teknologisk og når det gjeld omsorg. Tenestene skal vere effektive, trygge og tilgjengelege innan akseptable ventetider. Stortingsmelding nr.20( ) «Nasjonal strategi for å utjamne sos. helseskilnader», set fokus på tiltak som kan utjamne helseskilnader. Lågterskeltilbod er spesielt viktig for ei slik utjamning. Endring i opplæringslova 1 1a. Rett til fysisk aktivitet (2009) Elevar på 5.-7.årstrinn skal jamleg ha fysisk aktivitet utanom kroppsøvingsfaget. Den fysiske aktiviteten skal tilretteleggast slik at alle elevar, utan omsyn til funksjonsnivå, kan oppleve glede, meistring, fellesskap og variasjon i skuledagen. Vidare seier Utdanningsdirektoratet: Alle elevar skal aktiviserast. Aktiviteten skal ha til føremål å vere lystbetont, og den skal gje elevane ei mogelegheit til å vere fysisk aktive uansett funksjonsevne eller andre føresetnader. Utanom opplæringslova, legg Læreplanverket for kunnskapsløftet 2006 (K-06) føringar for skulen sitt arbeid med fysisk aktivitet. I Barnehagelova 2 Barnehagens innhald: Barnehagen skal gje barn mogelegheit for leik, livsutfalding og meiningsfylte opplevingar og aktivitetar. Barnehagen skal og ha ein helsefremjande og ein førebyggjande funksjon, og bidra til å utjamne sosiale skilnader. I «Saman for fysisk aktivitet», handlingsplan for fysisk aktivitet , blir det peika på følgjande område for betre helse: Tilrettelegging av fysiske omgjevnader med vekt på tilgjenge for alle. Bidra til at det finst lokale lågterskeltilbod og gode høve for fysisk aktivitet på fritida og på viktige arenaer som barnehage, skule og arbeidsplass. Motivere til ein aktiv livsstil. Handlingsplan for auka fysisk aktivitet ( ) er tilrådd vidareført med sterkare verkemiddel. Stortingsmelding 26. ( ) «Den norske idrettsmodellen», er kulturdepartementet si tilråding for ein framtidsretta statleg idrettspolitikk. Statleg idrettspolitikk skal leggje til rette for at befolkninga har høve til å delta i idrett og fysisk aktivitet på alle nivå. Viktige område som auka satsing på anlegg for idrett og eigenorganisert aktivitet vert trekt fram. Born og ungdom, personar med nedsett funksjonsevne og inaktive er dei målgruppene som er særleg viktige å ta omsyn til når statlege verkemiddel skal nyttast. 7

8 Andre statlege føringar: Rikspolitiske retningsliner for born og unge Rikspolitiske retningsliner for samordna areal- og transportplanlegging Plan og bygningslova REGIONALE FØRINGAR OG MÅL I REGIONAL PLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV Regional plan har som visjon at alle skal vere fysisk aktive. Det er teikna eit ønska framtidsbilete og det er sett opp resultatmål for perioden. Kommunane er ansvarlege for å gjennomføre mange av tiltaka, noko som vil prege mål og tiltak i denne planen. Framtidsbilete: I 2025 vil vi at Sogn og Fjordane skal vere eit samfunn der: fysisk aktivitet er det lette valet det er lagt til rette for å velje fysisk aktivitet innbyggjarane har høg kunnskap om fysisk aktivitet og veit gevinsten av å vere fysisk aktiv offentleg tilsette, undervisningspersonale, tilsette i helsesektoren, trenarar og leiarar i lag og organisasjonar har høg kompetanse om det å skape fysisk aktivitet alle har lett tilgang til aktivitetar, naturområde og anlegg lag og organisasjonar har gode vilkår for aktivitetane sine og skapar eit mangfald av tilbod til innbyggjarane i fylket det er ein sterk vilje til å delta i frivillig arbeid og dugnader Overordna resultatmål: alle bumiljø gjev lett tilgang til eit enkelt friluftsliv og har aktivitetsskapande nærmiljøanlegg alle har god tilgang til anlegg og arenaer for variert organisert og eigenorganisert fysisk aktivitet alle innbyggjarane har god kunnskap om fysisk aktivitet og veit gevinsten av å vere aktiv alle kommunar har tilbod om fysisk aktivitet, gjennom mellom anna frisklivssentralar alle kommunar og idrettslag har strategiar som reduserer barrierar knytte til fysisk aktivitet alle skular har trygg skuleveg alle skular innfører ein time fysisk aktivitet som ein integrert del av skulekvardagen alle som bidreg til å gjere andre aktive, har høg kunnskap og kompetanse om det å vere aktiv og det å aktivisere andre alle under 18 år er fysisk aktive i minimum 60 minutt kvar dag alle vaksne er minimum aktive 3,5 timar pr. veke det finst eit breitt tilbod av aktivitetar i heile fylket lag og organisasjonar som fremjar fysisk aktivitet står sterkt og har gode rammevilkår 8 prosent av all transport er aktiv transport 8

9 1.4.3 KOMMUNALE PLANAR OG FØRINGAR I kommuneplanen for sin samfunnsdel er det fleire målsetjingar som omhandlar fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, m.a.: 3.6 Kultur og identitet Kommunen har ein sunn ungdomskultur med varierte tilbod innan kultur, idrett og andre aktivitetar. 3.7 Idrett og friluftsliv Kommunen er ein aktiv tilretteleggjar for aktivitet innanfor idrett og friluftsliv. Dette i nært samarbeid med frivillige lag og organisasjonar. Kommunen har lagt til rette for at innbyggjarane i Solund har eit sterkt fokus på helse. Ein sikrar område med høg kvalitet for allsidig friluftsliv på sjø og land, som ein helse-, trivselsskapande og naturvenleg aktivitet. Det er tilrettelagt for gode og varierte natur- og rekreasjonsområde i alle delar av kommunen. 3.9 Ung i Solund Ein opprettheld og utviklar areal som stimulerer til allsidig fysisk aktivitet og trygg leik Barnehage og skule Rikeleg med mosjon og rett kosthald fremjar god læring hos elevane Helse og omsorg Det blir arbeidd med å fremje innbyggjarane si totale helse og førebyggje sjukdom, skade og lyte. I Solund er det lagt til rette for at alle innbyggjarane har høve til å bli stimulert til å ta vare på si eiga helse. 4.1 Arealforvaltning Allmenn ferdsel i strandsona vert sikra. Gode friluftsområde er tilgjengelege for ålmenta I plan for folkehelsearbeid er fysisk aktivitet eit av satsingsområda i planperioden. I planen finn vi desse målsetjingane: Solund kommune skal ha eit samfunn som fremjar helse i heile befolkninga. Solund kommune skal arbeide for å redusere helseforskjellar og befolkninga skal oppleve fleire leveår med god helse og trivsel. I kommunal plan for idretts-, friluftslivs- og kulturanlegg i Solund kommune er det overordna målet: I Solund er det eit engasjement rundt leik, idrett, mosjon og friluftsliv som er med på å skape trivsel og god folkehelse. 9

10 Lokal utviklingsstrategi for Solund kommune (mars 2015) har fastsett fylgjande strategisk posisjon for Solund: Kva meir kan vi skape frå det sjøen og kystlandskapet gir oss? I handlingsplanen for lokal utviklingsstrategi, vedteken i kommunestyret 11.juni 2015, er tilrettelegging for fysisk aktivitet trekt fram i fleire punkt m.a.: Hovudmål C Bidra til å utvikle fritidsaktivitetar basert på Solund sine sjø- og naturkvalitetar Delmål: Barn og ungdom i Solund kjenner kommunen sin og har erfaring med bruk av Solund sine sjø- og naturresursar. Barnehagen brukar sjøen og naturen aktivt i sin kvardag Arrangere aktivitetar knytt til sjøen og kystlandskapet Delmål: Der er tilrettelagt gode område for allsidig fritidsaktivitet. Etablere og realisere Draumeplassen Vidareutvikla Utvær, Litle Færøy og Kystled Solund Gjennomføre forprosjekt på eit kajakkopplegg med løyper, kart og lagringsplass Realisere kunstgrasbana Kajakkinstruksjon 10

11 2 UTVIKLINGSTREKK OG AKTIVITETSTRENDAR Aktivitetsnivået blant nordmenn er lågt, sosialt skeivfordelt og syner ei negativ utvikling. På nasjonalt nivå er det berre 20 prosent av vaksne og eldre som oppfyller helsestyresmaktene si tilråding om minst 30 minuttar dagleg fysisk aktivitet. Blant 15-årige jenter og gutar er høvesvis 43 prosent og 58 prosent aktive minst 60 minuttar kvar dag, som er helsestyremaktene si tilråding. Det er særleg kvardagsaktiviteten som er vorte redusert og vi har fått eit meir stillesitjande samfunn. Nordmenn er blant dei med mest fritid og minst aktivitet. 2.1 Utviklingstrekk blant barn og unge Kartleggingar gjennomført blant barn og unge i og 2011, blant 6, 9 og 15- åringar, syner at 87% av 6 år gamle jenter og 96% av gutane oppfyller dei nasjonale tilrådingane om minst 60 minutt dagleg fysisk aktivitet. Blant 9 åringane hadde 70% av jentene og 86% eit tilfredstillande aktivitetsnivå i Dette er ein nedgang på 5% frå kartlegginga i Tilsvarande tal for 15-åringane er 43% for jenter og 58% for gutane. Dette er også ein nedgang på 5% frå undersøkinga i Frå borna er 9 år til dei er 15 år gamle, så fell aktivitetsnivået med 30% og frå 15 til 20 år fell det ytterlegare. 2.2 Utviklingstrekk blant vaksne og eldre Ei tilsvarande undersøking i for vaksne og eldre (KAN1 undersøkinga) syner at berre 1 av 5 har eit aktivitetsnivå i tråd med nasjonale tilrådingar. Generelt er resultata ganske like for kvinner og menn. Aktivitetsnivået er relativt likt for menn i dei ulike aldersgruppene. For kvinner er aktiviteten noko mindre i aldersgruppa år. 2.3 Sosiale og etniske skilnader Ein ser at dei som har høgskuleutdanning eller universitetsutdanning er meir fysisk aktive enn dei som har kortare utdanning. Ein ser og at det er etniske skilnader, der innvandrarar generelt har eit lågare aktivitetsnivå enn etniske nordmenn (Folkehelseinstituttet). Helsedirektoratet si kartlegging frå 2012 syner at ikkje vestlege innvandrarborn har lågare aktivitetsnivå enn både norske og innvandrarar med vestleg bakgrunn. 2.4 Sogn og fjordane samanlikna med resten av landet Sogn og Fjordane skorar relativt godt i undersøkinga til Folkehelseinstituttet i Det viste seg då at Sogn og Fjordane er mellom fylka med flest personar som seier dei er aktive 3 timar eller meir i veka, og vi er mellom fylka med færrast personar som er aktive under 1 time pr. veke. I Sogn og Fjordane er det gjort ei eiga undersøking innan helse, miljø, skule og livsstil. Elevar i 6. og 8. klasse blir følgt fram til andre året på vidaregåande skule. Kartlegginga syner m.a. at 11

12 andelen av ungdomar som ikkje er fysisk aktive går ned. Det er og sett på samanhengar mellom helse og skuletrivsel. Undersøkinga syner at det er ein klar samanheng mellom god helse og god trivsel på skulen (Ungdomsundersøkinga 2013). 2.5 Trendar i Solund Plan for folkehelsearbeid i Solund kommune konkluderer med at Solund har dei same utfordringane som fylket og landet generelt. På grunn av lågt folketal og få respondentar i lokale undersøkingar vil små variasjonar kunne gje store utslag på lokal statistikk, og ein må difor lese tala med varsemd. Likevel er det nokre trendar og endringar i rammevilkår vi vil trekkje fram: låg terskel for å starte opp nye aktivitetar tilbodet av organiserte aktivitetar varierer mykje over tid låge kostnader for deltaking i organiserte aktivitetar jamt høg aktivitet i symjebassenget lite deltaking i seriespel og turneringar av lag frå Solund einskilde spelarar i aldersbestemte klassar frå Solund deltek på lag i Gulen/Masfjorden auka aktivitet på og ved Solund idrettspark, Solund skatepark og prøvebane for diskgolf er etablert og har bidrege sterkt til aktivitetsauken det er sterkare fokus på Solund som turområde og padleeldorado, både lokalt, regionalt og nasjonalt, Kystled Solund er etablert vi har fått fleire godt merka turstiar, og desse vert meir brukt enn før betre utbygd og samanhengande gangfelt og veglys gjev auka aktivitet og tryggleik fleire årlege friluftshelgar/skihelgar for ungdom i regi av turlag og Foreldra sitt arbeidsutval FAU frivilligsentralen helper laga med aktivitetskalender folketalet i Solund har minka og samfunnet har endra seg slik at folk har fleire tilbod og er meir oppbundne i jobb og fritid, dette gjev utfordringar ved rekruttering til verv og oppgåver i frivillige lag og organisasjonar Ytre Solund oppvekstsenter og Hardbakke barneskule/solund ungdomsskule vart slege saman til Solund barne- og ungdomsskule i 2013, og held til på Hardbakke. Vi veit at det i Solund er stor aktivitet i idrettsbygget på Hardbakke. Det er eit relativt godt og variert tilbod av aktivitetar i regi av lag og organisasjonar. Vi veit for lite om det er lokale geografiske skilnader eller skilnader mellom aldersgrupper når det gjeld fysisk aktivitet. 2.6 Folkehelseprofilen i Solund kommune Folkehelseprofilane som er utarbeidd for Solund for åra 2013, 2014 og 2015 syner at Solund på dei fleste indikatorane ligg om lag på snittet for landet, men at Solund skil seg ut på nokre punkt: Solund har ei folkemasse som i snitt er eldre enn elles i landet. Færre unge og fleire eldre over 80 år. det er større andel overvektige i Solund det er færre som har psykiske symptom og lidingar enn elles i landet 12

13 Skilt ved Stroka 13

14 3 EVALUERING AV FØRRE PLAN I førre plan var alle målformuleringar henta i frå kommuneplanen sin samfunnsdel. Dei fleste måla var kvalitative og vanskeleg målbare. Handlingsdelen til planen omhandla stort sett anlegg og ikkje andre tiltak/aktivitetar. Vi har ikkje lokale data som kan slå fast om det har skjedd endringar i folk sine vanar og om målsetjingane er nådd, men vi har eit inntrykk av at fleire nyttar turstiar og driv friluftsliv i dag enn for fire år sidan. I planperioden har fylgjande prosjekt/anlegg fått tilskot frå spelemidlane: kulefangar på skytebana i Mebotnen, Solund skatepark, kystlednaust på Litlefærøyna, nytt turkart for Solund og turstiprosjektet (tilrettelegging av 20 turstiar). Legging av kunstgrasdekke på fotballbana, kunstdekke på friidrettsdel, lysanlegg og klubbhus ved Solund idrettsbane er ikkje gjennomført. Området ved Solund idrettsbane er no i ferd med å verte sikra mot ras. Det er viktig å kome vidare og få realisert av anlegga ved Solund idrettsbane i komande planperiode. Tilrettelegging av skatepark (nærmiljøanlegg) ved Solund idrettsbane har gjeve auka aktivitet i dette området. Etter at det vart laga ei testbane for discgolf rundt idrettsbana er aktiviteten auka enno meir. Erfaringane er at å samle fleire anlegg i same området gjev synergieffektar, det vert eit samlingspunkt. Når ein får realisert kunstgras, lysanlegg og klubbhus med tilhøyrande fasilitetar vil området verte samlingspunkt for idrett og fysisk aktivitet i Solund. I området mellom Solund idrettsbane og Kystarboretet er det mogeleg å få til turvegar og aktivitetsområde knytt for alle aldrar. Det er og lagt nytt kunstgrasdekke i ballbingen ved Solund barne- og ungdomskule, men dette prosjektet har enno ikkje fått spelemidlar og må difor prioriterast i handlingsplanen på nytt. Tilrettelegging av fleire turstiar med rydding, merking, skilting og eige turkart har og vore vellukka tiltak som har gjort turstiane meir tilgjengelege for folk. Desse tiltaka, saman med idrettslaga og turlaget sine aktivitetar for å få folk ut på tur, har truleg ført til auka aktivitet siste åra. Det er framleis eit aktivt skytemiljø i Solund, som jobbar jamt med sine aktivitetar og med å oppgraderer sine anlegg. Solund skatepark er einaste nærmiljøanlegget som vart realisert med spelemidlar i perioden. Det betyr at Solund ikkje fullt ut har nytta mogelegheitene for å få realisert gode nærmiljøanlegg. Det bør satsast sterkare på å få tilrettelagt fleire nærmiljøanlegg i Solund. Kvart år bør me ha minst to søknader frå Solund om spelemidlar til nærmiljøanlegg. Friluftsdelen var sentral i førre planperiode, med fleire tiltak planlagt og gjennomført. Solund er i ferd med å verte meir kjent og populært som friluftsområde både lokalt, regionalt og nasjonalt. Det bør vere fleire målbare mål og tiltak i revidert plan. Det bør og lagast eit eige handlingsprogram for tiltak som ikkje er direkte anleggsretta. 14

15 4 VISJON, MÅL OG DELMÅL 4.1 Visjon Vi ynskjer at innbyggjarane skal ha gode levekår, og at dei skal ha ei positiv oppleving av eige liv og helse. Fysisk aktivitet bidreg til dette og gjev auka livskvalitet. Vi er opptekne av at dette gjeld alle innbyggjarar. Visjonen for denne planen er: 4.2 Hovudmål Fysisk aktivitet for alle I Solund skal vi stimulere og leggje til rette for at alle har kunnskap om fysisk aktivitet, og høve til å utøve fysisk aktivitet ut i frå kvar einskild sine føresetnader. 4.3 Delmål Delmål for planperioden som støttar opp under hovudmålet: Alle under 18 er fysisk aktive minimum 60 minutt kvar dag Alle over 18 år er fysisk aktive minimum 30 minutt kvar dag Elevar ved Solund barne- og ungdomsskule har trygg skuleveg og flest mogeleg av dei som ikkje har krav på skuleskyss syklar eller går til skulen Fleire av innbyggjarane i Solund nyttar naturen som arena for fysisk aktivitet, og det blir etablert fleire organisert friluftstilbod Aktivitetsskapande nærmiljøanlegg blir etablert i buområde og på andre naturlege møteplassar Alle innbyggjarar i Solund har lett tilgang til enkelt friluftsliv på sjø og land Solund idrettbane vert oppgradert med kunstgrasdekke, friidrettsdel, lysanlegg og idrettshus/klubbhus for å skape gode rammer for fysisk aktivitet og ein sentral møteplass for innbyggjarane Solund kommune samarbeider med lag og organisasjonar for å sikre at informasjon om eksisterande aktivitetstilbod når ut til alle innbyggjarar Alle innbyggjarar i Solund har god kunnskap om fysisk aktivitet og gevinsten av å vere fysisk aktiv Alle som bidreg til å gjere andre aktive har høg kunnskap om det å vere aktiv og å aktivisere andre. Det vert lagt til rette for lågterskeltilbod, der barrieren for å vere fysisk aktiv vert redusert 15

16 5 SATSINGSOMRÅDE, AKTØRAR OG TILTAK 5.1 Solund barnehage Barnehagen legg vekt på fysisk aktivitet kvar dag. Dette legg grunnlaget for god fysisk helse, og god motorisk utvikling og det skapar vanar for eit aktivt liv. I Solund er det gode rammer for å vere aktiv i naturen. Barnehagen er ein viktig aktør i å skape ei sterk lokal tilknyting og å gje barna gode og varierte friluftsopplevingar. Barnehagen har fysisk aktivitet, uteleik og friluftsliv som eit av satsingsområda Tilsette og leiing skal ha god kompetanse om det å vere fysisk aktiv og om aktivitetsskapande tiltak Uteområde vert vidareutvikla og utforma slik at det stimulerer til leik og aktivitet 5.2 Skule og SFO Grunnskulen og SFO er viktige arenaer for å arbeide inn gode vanar for fysisk aktivitet. Den fysiske aktiviteten skal leggjast til rette for at alle born og unge kan oppleve glede, meistring, fellesskap og variasjon i kvardagen. Det er eit mål at born og unge skal få eit positivt og sjølvstendig tilhøve til fysisk aktivitet og ferdsel i naturen. Vi ser at det skjer ei halvering av fysisk aktivitet frå born er 9 år til dei er 15 år. Halvparten av 15 åringane er det vi definerer som inaktive. Dette er alvorleg og vi treng å rette ekstra merksemd mot ungdom og fysisk aktivitet. Det er eit mål at alle elevar skal vere fysisk aktive ein time kvar dag Dette kan skje i kombinasjon med aktivitet i kroppsøvingsfaget, i friminutta og som integrert del av undervisninga. Det er svært viktig at alle får positive opplevingar av å vere fysisk aktiv. I skulen når ein ut til alle born og ungdomar, og ein møter dei føresette. Det er viktig at kunnskap og informasjon om fysisk aktivitet, og konsekvensar av inaktivitet vert formidla til føresette. Skulen bør i tillegg bidra til at born og unge er aktive på fritida. Dette kan skje gjennom samarbeid med frivillig sektor og andre, der skulen informerer om aktivitetstilbod som finst og legg til rette for aktivitet etter skuletid på områda og i lokala til skulen. Dei tilsette og leiinga ved skulen skal ha tilstrekkeleg kompetanse og kunnskap om det å vere fysisk aktiv og om aktivitetsskapande tiltak Skulen vidareutviklar sitt uteområde, slik at det legg til rette for og skapar fysisk aktivitet 16

17 5.3 Helsestasjonen og skulehelsetenesta Helsestasjon og skulehelseteneste er ei lovpålagt teneste til alle born og unge mellom 0 og 20 år, og til gravide. Tenesta har ei viktig rolle for å fremje god helse hjå barn og unge. Gjennom kontakt med familie, born og unge, skal tenesta sikre alle innbyggjarar tilbod om vaksinar og helseundersøkingar. Helsestasjonen skal gje informasjon om korleis vi kan førebygge skadar og sjukdom, og gje støtte til meistring og positiv utvikling. Helsestasjonen og skulehelsetenesta har ei sentral rettleiarrolle. Dei skal gje informasjon om fysisk aktivitet og dei tilboda som finst 5.4 Folkehelsekoordinator Gjennom folkehelsekoordinator har kommunen lagt til rette for å forankre folkehelseperspektivet i overordna planar. Folkehelsekoordinator skal motivere og gjere kommunale instansar ansvarlege for å inkludere folkehelseperspektivet på ulike ansvarsområde. Fysisk aktivitet som ikkje fell inn under kategorien friluftsliv eller idrett er svært viktig for folkehelsa. Kvardagstrimmen som vi får om vi vel å gå eller sykle på jobb kan bety mykje for mange sitt aktivitetsnivå. Folkehelsekoordinator spelar ei viktig rolle for å få til samarbeid for å auke tilboda om fysisk aktivitet for alle Folkehelsekoordinator motiverer og legg til rette for fysisk aktivitet i kvardagen 5.5 Aktivitet gjennom lag og organisasjonar Det vert lagt ned ein fantastisk innsats gjennom frivillig arbeid i lag og organisasjonar her i kommunen. Det arbeidet som vert lagt ned utgjer eit viktig bidrag i samfunnsutvikling og for livskvaliteten i Solund. Samstundes er det potensiale for utvikling og forbetring. Frivillige organisasjonar når ikkje ut til alle. Idretten og friluftsorganisasjonane aktiviserer i størst grad barn og unge. For å nå alle, ynskjer vi eit breiare tilbod innan organiserte fritidstilbod. Tilboda bør vere attraktive for fleire aldersgrupper og ha låg terskel FRILUFTSLIV Friluftsliv er den forma for aktivitet som aktiviserer flest av innbyggjarane i Noreg. Naturen er den største arenaen for fysisk aktivitet. Friluftsliv har fleire direkte nytteverdiar, til dømes for helse, livskvalitet, ei berekraftig utvikling og som ressurs for næringslivet. I Solund har vi svært gode føresetnader for å drive eit aktivt og variert friluftsliv på sjø og land, både som eigenorganisert aktivitet og i regi av idrettslag og turlag. Det er likevel enkelte grupper som er mindre aktiv innan friluftsliv, t.d. folk med bakgrunn frå andre land. Gjennom tiltak i barnehage og skule må det leggjast til rette for utvikling av gode vanar og at friluftslivet skal bli ein del av borna sitt naturlege liv frå tidleg i barnehagen. Alle som veks opp i Solund må lærast å ferdast i og bruke naturen på ein trygg og berekraftig måte. 17

18 Ytre Solund Idrettslag (YSIL), Solund idrettslag(sil), Ytre Sogn turlag(yst) med fleire har saman med Solund kommune gjort ein god jobb med rydding og merking av turstiar. Fjelltrimmen-opplegga til YSIL og SIL og turpasset til YST er med å leggje til rette for og motivere til auka eigenorganisert aktivitet. Barnas Turlag Solund arrangerer turar retta inn mot barnefamiliar, eit lågterskeltilbod som er ope for alle. Foreldreutvalet ved skulen har i mange år arrangert skihelg til Voss for ungdomsskuleelevane. Ytre Sogn turlag har dei siste to åra hatt eigne ungdomscampar, tre årlege helgar fulle av friluftsaktivitetar, opplevingar og læring. Ein stor del av ungdom i alderen har delteke på desse aktivitetane. Vi ynskjer at fleire av innbyggjarane nyttar Solundnaturen som arena for varierte friluftsaktivitetar på sjø og land Særleg innsats retta inn mot grupper som i dag er lite aktive IDRETT Solund er ein liten kommune med store reiseavstandar til nabokommunar, difor deltek utøvarar frå Solund i liten grad i seriespel og konkurransar. Det meste av idrettsaktiviteten skjer lokalt, mykje knytt til idrettsbygget på Hardbakke, men og andre stader. Det er likevel høg aktivitet og mange deltakarar på dei ulike aktivitetane, særleg blant born og unge. Nokre unge fotballspelarar har dei seinare åra delteke på aldersbestemte lag i Gulen og Nordhordland. Solund skyttarlag er og eit unntak og har i mange år hatt skyttarar som har delteke aktivt på stemner og konkurransar i fylket og på landsbasis, ofte med godt resultat. Med bakgrunn i visjonen ønskjer vi at: aktivitetane skal fremje trivsel og helse, vere allsidige, inkluderande og gje rom for utvikling i tråd med ambisjonane til individet ein gjev endå fleire tilbod, og at dei vert retta mot barn, unge og inaktive ANNAN FYSISK AKTIVITET Fysisk aktivitet som ikkje fell inn under kategorien friluftsliv eller idrett er svært viktig for folkehelsa. Kvardagstrimmen som vi får om vi vel å gå eller sykle på jobben eller til butikken kan bety mykje for mange sitt aktivitetsnivå. Seniordansen i Solund er ein aktivitet som er viktig for mange seniorar i Solund. Aktiv på dagtid er eit viktig lågterskeltilbod med varierte aktivitetar i basseng, friluft og på trimrom. 18

19 6 VURDERING AV ANLEGGSBEHOV I PLANPERIODEN. 6.1 Idrettsanlegg Dei siste 25 åra har det vore ei god utvikling av idrettsanlegg i kommunen. Dette fyrst og fremst i kommunesenteret. Her finn ein dei anlegga ein kan forvente å finne i ein liten kommune. Det er ikkje behov for å realisere nye større anlegg for å nå målsetjingane i kommuneplanen. Det er heller ikkje kome innspel i samband med planarbeidet om dette. Men arbeidet med planen viser at det er behov for å vidareutvikle dei anlegga som finst. I handlingsprogrammet for må vidareutvikling av anlegga i og rundt Solund idrettsbane ha høgast prioritet. Solund kommune og Solund idrettslag må saman jobbe for å få realisert kunstgrasdekke på fotballbana, fridrettsanlegg kunstdekke på løpebane, lysanlegg og klubbhus/garderobe/lager. Det har lenge vore ynskje om ei utviding av idrettshallen. Ei slik utviding var i førre plan sett på uprioritert liste inntil vidare, då det ikkje er sett av midlar til dette i kommunen sin økonomiplan. Det bør vurderast om dette prosjektet skal jobbast vidare med i samband med at det vert planlagt rehabilitering av ungdomsskulen. Skytebanen er mykje i bruk. Skyttarlaget har spelt inn at dei ynskjer utviding til fleire elektroniske skiver på skytebana i Mebotnen og rehabilitering av standplass og skyttarhus. 6.2 Nærmiljøanlegg Det var ein langsiktig strategi i den siste planen om å etablere nærmiljøanlegg i grendene i kommunen. Dette er viktig med tanke på å leggje til rette for kommuneplanen sine mål om gode møteplassar i lokalmiljøa. Lokalt initiativ og eigarskap er ein føresetnad for etablering og drift av nærmiljøanlegg. På Ytre Sula vart det tidlegare jobba med utvikling av området ved bygdehuset og skulen. Eit av de store ynskja var å få ballbinge og andre aktivitetsanlegg. Etter at skulen vart lagt ned er det meir usikkert om nærmiljøanlegg bør plasserast i Straumen eller ein annan stad. Nærmiljøanlegga knytt til skule og barnehage på Hardbakke er særs viktige møteplassar for barn og unge utanom skuletid. Her er det stor aktivitet på ettermiddagane, kveldane og helgene heile året. Å utvikle området ved Solund idrettsbane med fleire ulike nærmiljøanlegg vil gjere området meir attraktivt og viktigare som møteplass for fysisk aktivitet for alle. Det er særleg viktig å leggje til rette for ulike lågterskeltilbod som gjer at fleire vert aktive. Det bør leggjast inn minst to nærmiljøanlegg årleg i handlingsplanen for Friluftsliv Tilrettelegging for friluftsliv har vore eit satsingsområde i Solund. I kommuneplanen er dette fylgd opp med klåre målsetjingar om å satse på friluftsliv. Gjennom prosjektet Kystarven har Solund i førre planperiode fått på plass eit eige turkart, 20 merka turstiar og Kystled Solund. 19

20 Også i Lokal utviklingsstrategi for Solund kommune (2015) er friluftslivet eit sentralt element. Kajakk som næringssatsing og fritidsaktivitet krev mykje av den same infrastrukturen. Det bør jobbast vidare med tilrettelegging og utvikling av kajakktilbodet i Solund. Det er trong for kajakkløyper, kajakkart og lagringsplass for kajakkar. Det vert jobba med eit forprosjekt for å etablere eit friluftsråd for kysten av Sogn og Fjordane med utgangspunkt i Solund. Tilrettelegging og drift av turstiar og friluftsområde vil vere eit naturleg oppgåve for friluftsrådet. 20

21 7 HANDLINGSPROGRAM Handlingsprogrammet for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv syner kva tiltak, aktivitetar og anlegg kommunestyret ynskjer å prioritere dei komande 4 åra. Handlingsprogrammet er delt i 5 delar, der fyrste del gjeld tiltak og aktivitetar som ikkje er direkte anleggsretta og som difor ikkje gjev mogelegheit for delfinansiering frå spelemidlane. Dei fire siste delane gjeld anlegg med mogelegheit for å søkje spelemidlar. Handlingsprogrammet skal rullerast kvart år i samband med oversending av søknader om spelemidlar til fylkeskommunen. Då prioriterer Solund kommune kva søknadane som er komne inn i Solund innan kategoriane: Ordinære anlegg, ordinære anlegg for friluftsliv og nærmiljøanlegg. 7.1 Tiltak og aktivitetar som ikkje er direkte anleggsretta MÅL TILTAK ANSVARLEG SAMARBEIDSPARTAR ANDRE PLANAR Solund barnehage har fysisk aktivitet, leik og friluftsliv som eit satsingsområde, og alle Styrar Borna, foreldra, born får varierte fysiske og motoriske utfordringar kvar dag Solund-skulen innfører ein time fysisk aktivitet, som ein integrert del av skulekvardagen, Skuleleiing/personale Reg.plan for alle alderstrinna i løpet av planperioden Alle elevane må ut i friminutta og det blir lagt til rette for varierte aktivitetar Skuleleiing/personale Det er mobilfri skulekvardag Skuleleiing/personale Skulen tilbyr valfag i friluftsliv og fysisk aktivitet Skuleleiing/personale Fysisk aktivitet er ein naturleg del av opplæringa i dei einskilde faga Skuleleiing/personale Alle under 18 er fysisk aktive minimum 60 Skulen gjennomfører leirskule for 8.klasse med fokus på fysisk aktivitet og friluftsliv Skuleleiing/personale minutt kvar dag Skulen vidareutviklar sitt uteområde, slik at det legg til rette for og skapar fysisk aktivitet Skuleleiing/personale Aktivitetsskapande nærmiljøanlegg vert etablert i buområde Lag og organisasjonar Helsestasjonen og skulehelsetenesta skal rettleie og gje informasjon om fysisk aktivitet Helsestasjon Solund idrettspark og idrettsbygget vert vidareutvikla og stimulerer til varierte aktivitetar, Lag og organisasjonar Kommunen både organiserte og uorganiserte Ungdommar deltek i organiserte aktivitetar Lag og organisasjonar Leggje til rette og motivere for at ungdom brukar naturen til variert friluftsliv Lag og organisasjonar Alle over 18 år er fysisk aktive minimum 30 minutt kvar dag Tiltak for å motivere fleire til å sykle eller gå på skulen, og elles i det daglege Folkehelsekoordinator Halde vedlike, vidareutvikle og etablere nye turvegar og turstiar Lag og organisasjonar Kommunen Leggje til rette og motivere for at vaksne brukar naturen til variert friluftsliv Lag og organisasjonar Kommunen Det er tilrettelagt ein universelt utforma turveg på Hardbakke Solund kommune Lag og org. Vaksne deltek i organiserte aktivitetar Lag og organisasjonar Næringslivet, private Tiltak for å motivere fleire til å sykle eller gå på jobb, og elles i det daglege Folkehelsekoordinator Næringslivet KOPLING

22 Skulen i Solund har trygg skuleveg og flest mogleg syklar eller går til skulen Alle innbyggjarane i Solund har god kunnskap om fysisk aktivitet og veit gevinsten ved å vere fysisk aktiv Alle som bidreg til å gjere andre aktive, har høg kunnskap om det å vere aktiv og å aktivisere andre. Det er lagt til rette for lågterskeltilbod, der barrieren for å vere fysisk aktiv blir redusert Fleire av innbyggjarane nyttar naturen som arena for fysisk aktivitet og det blir fleire organiserte friluftstilbod Alle bebuarar i institusjon/offentleg bu tilbod skal ha høve til å vere tilstrekkeleg aktiv Solund kommune samarbeider med lag og organisasjonar for å sikre god informasjon til innbyggjarane om eksisterande aktivitetstilbod i kommunen Trafikktryggleiksplanen blir revidert med særleg fokus på trafikk inn mot skulen PLU Rektor Uteområdet ved skulen og parkeringsareala i sentrum er utforma på ein måte som inviterer til at fleire går eller syklar PLU Kommunen samlar fakta på nettsidene og informerer i ulike media Folkehelsekoordinator Barnehage- og skule informerer om gevinstar ved fysisk aktivitet, og oppmodar føresette Barnehage og skule Folkehelsekoordinator, om å vere fysisk aktive saman med barna sine Solund kommune informerer om fysisk aktivitet og ernæring Helsestasjonen Folkehelsekoordinator Folk i Solund har god tilgang på kurs i ulike friluftsaktivitetar Lag og organisasjonar Næringsaktørar Arrangere kurs og samlingar, skulere aktivitetsleiarar Lag og organisasjonar SFJ Idrettskrins Kompetanseheving for pedagogar og fagarbeidarar i skule og barnehage Styrar, rektor Kompetanseplan Aktiv på dagtid vert vidareutvikla og tilpassa for å nå fleire Frivilligsentralen Folkehelsekoordinator, Psykisk helse Det vert organisert lågterskel turar i naturen der alle kan vere med Lag og organisasjonar Hånessanden vert tilrettelagt som universelt utforma badeplass Solund kommune Solund ungdomslag Det vert organisert skyss til aktivitetar for grupper som treng det Treningskontaktar vert brukt aktivt for å få fleire i aktivitet Solund barnehage har fysisk aktivitet og friluftsliv som eit satsingsområde,der barna skal få Styrar oppleve varierte aktivitetar og friluftsliv med ei stor spennvidde Fjelltrimopplegget vert drifta og vidare utvikla for å få fleire med SIL/YSIL YST Området ved Kystarboretet vert gjennom prosjektet Draumeplassen utvikla som naturmøteplass for fysisk aktivitet og læring for alle Solund kommune Lag og organisasjonar, skule, barnehage Solund kommune Frivillige Solund kommune inviterer til eit årleg møte mellom lag og organisasjonar Solund kommune Solund frivilligsentral Det er heile tida ein mest mogeleg oppdatert aktivitetskalender lett tilgjengeleg Solund frivilligsentral Lag og organisasjonar Lag og organisasjonar som har eigne nettstader held desse gode og oppdaterte Lag og organisasjonar Side 22 of 28

23 7.2 Ordinære anlegg Ordinære anlegg prioritert handlingsprogram Nr Anleggsnamn 1* Solund idrettsbanefriidrettsdel kunststoff Solund idrettsbane - lysanlegg Solund idrettsbane - Kunstgrasdekke Idrettshus klubbhus, garderobar og lager Aktivitetssal /styrketreningsrom Nytt dekke i idrettshallen Solund skytebane, rehab. av skyttarhus og standplass Solund skytebane, utviding Søkjar/eigar Anleggstad Solund kommune Solund kommune Solund kommune Solund kommune Solund kommune Solund kommune Solund skyttarlag Solund skyttarlag I samarbeid med Byggestart Drift pr år Inv. kost. i 1000 FINANSIERING (i 1000 kr.) Totalt km pm km sm pm km sm pm km sm pm km sm pm km sm pm Hardbakke SIL Hardbakke SIL Hardbakke SIL ** Hardbakke, SIL Solund idrettsbane Hardbakke, SIL Solund idrettsbane Hardbakke SIL Mebotnen, Hardbakke Mebotnen, Hardbakke alle beløp i 1000 kr km = kommunale midlar, pm = private midlar, sm = spelemidlar * Solund idrettsbane friidrettsdel fekk tildelt kr ,- i spelemidlar i ** Solund idrettsbane kunstgrasdekke 11-ar bane må prioriterast i regional plan for å kunne få spelemidlar. I gjeldande regional plan er prosjektet ført i langtidprogrammet for vurdering frå Side 23 of 28

24 7.3 Ordinære anlegg for friluftsliv Ordinære anlegg for friluftsliv prioritert handlingsprogram Nr Anleggsnamn Søkjar/ eigar Anleggstad I samarb. med Byggestart Drift pr år Inv. FINANSIERING (i 1000 kr.) kost Totalt i 1000 km pm km sm pm km sm pm km sm pm km sm pm km sm pm 1 Sjøsportkart- Solund Solund YST, padlekart kommune næringsliv 2 Tursti til Solund Ytre Solund YSIL Grønehellaren kommune 3 Tursti til YSIL Ytre Solund Kommunen Plantefeltet 4 Tursti til Dyngja YSIL Ytre Solund Kommunen Tursti til YSIL Ytre Solund Kommunen Rongsneset 6 Sti til Laksehytta YSIL Ytre Solund Kommunen Kystled Solund DNT/ YST Solund Kommunen Fleire landingsplassar for kajakk 8 Kajakknaust Solund Hardbakke YST, lagringsplass kommune båtlag 9 Kajakknaust Solund Ytre Solund YSIL, YST lagringsplass kommune Serviceanlegg for Solund Hardbakke SUL, friluftsliv og badeplass UU kommune Næringsliv Serviceanlegg for Solund Ytre Solund YSIL, friluftsliv og badeplass UU kommune Næringsliv alle beløp i 1000 kr km = kommunale midlar, pm = private midlar, sm = spelemidlar Side 24 of 28

25 7.4 Nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg prioritert handlingsprogram Nr Anleggsnamn Søkjar/ eigar Anleggstad I samarb. med Byggestart Drift pr år Inv. FINANSIERING (i 1000 kr.) kost Totalt i 1000 km pm km sm pm km sm pm km sm pm km sm pm km sm pm Ballbinge Solund Kom Hardbakke SIL Ferdig skule, rehabilitering skule Solund klatrepark Kom Hardbakke SIL Solund diskgolfbane Kom Hardbakke SIL hol Tilrettelegging av Kom Hardbakke SIL, YST Arboretet/ 4 Draumeplassen som tur- og aktivitetsområde Nærmiljøanlegg/ Ballbinge Nord Solund diskgolfbane 9 hol Turveg/joggeløype Kom/ Ytre Solund YSIL SIL Leknessund Kom/ SIL alle beløp i 1000 kr km = kommunale midlar pm = private midlar sm = spelemidlar Hardbakke, Side 25 of 28

26 7.5 Langsiktige behov/uprioritert Ordinære anlegg/rehabilitering Ny idrettshall med aktivitetsflate minimum 16 x 24 meter / evt. opprusting og utviding av eksisterande idrettshall Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Hardbakke skule Aktivitetsanlegg Hardbakke sentrum (v/barnehagen) Skøytebane (kunststoff) ved idrettsbana Friluftsliv Etablere eit stinettverk i Pollatindmassivet (Strand, Råke, Hardbakke, Tveranger, Vaulen, Gylta, Lending, Nessa og Drengenes) Utvikle eit nettverk av overnattingshytter/dagsturhytter ved sjø og i fjellet Tilrettelegging for kano og kajakk i Engevikvassdraget Tilrettelegging av friluftsområde ved Hersvikvatnet Tilrettelegging i Gylteskogen Kajakkløype Ytre Solund på tvers Side 26 of 28

27 VEDLEGG Vedlegg 1 - Liste over eksisterande anlegg Side 27 of 28

28 Vedlegg 2 - Årshjul for søknader om spelemidlar og rullering av handlingsprogram Tidspunkt Hending Ansvarlig Merknad Sommar Dei som skal søkje spelemidlar må ta kontakt med kommunen for å informere om at dei planlegg å søkje. Dersom det er aktuelt å søkje kommunal medfinansiering må dette meldast inn så tidleg som mogeleg. Søkjar Det er viktig å kome tidlig i dialog med tanke på å utarbeide ein god søknad. Informasjon om krav til søknader er å finne på: 1. sept Frist for innsending av søknader om spelemidlar til kommunen. Søkjar Dette gjerast elektronisk på søknadsskjema som du Desember Kommunal sakshandsaming og kommunestyret handsamar rullering av Kommunen handlingsprogrammet. Evt. søknader om kommunal medfinansiering blir handsama i samband med at kommunestyret vedtek økonomiplan og budsjett. 15 jan Kommunal frist for oversending av søknadene til fylkeskommunen. Kommunen 15 mars Fylkeskommunen sin frist for oversending av søknadene til departementet. Fylkeskommunen finn på: Denne perioden nyttar Fylkeskommunen til å gå gjennom og godkjenne dei formelle krava til kvar einskild søknad. 1 mai Departementet gjer tilbakemelding til fylka om kvart fylke si ramme. Departementet Dei siste åra har ramma til Sogn og fjordane vore på ca. 25% av omsøkt beløp for ordinære anlegg Dette inneberer at det kan vere opp til 4 5 års ventetid for å få innvilga søknaden. Unntaket i Sogn og Fjordane er søknader om tilskott til friluftsliv der søknader blir innvilga fyrste året. For nærmiljøanlegg er der 1 2 års ventetid Juni To år etter tilsegn. Fylkeskommunal prioritering av søknadene. Dette vert gjort av hovudutvalet. Det kommunale handlingsprogrammet blir tillagt stor vekt når Fylkeskommunen prioriterer søknadene. Fylkeskommunen Søkjar kan forvente å få tilsegnsbrev/avslag i løpet av juni. Anlegget skal vere ferdig og rekneskap levert. Søkjar Sjå for krav til regnskap. Side 28 of 28