VINDAFJORDBRUKET MELDINGSBLAD FOR LANDBRUKSNÆRINGA I VINDAFJORD. Nr. 2 desember NY PRAKSIS VED HANDSAMING AV SØKNADER, jf.

Transkript

1 VINDAFJORDBRUKET MELDINGSBLAD FOR LANDBRUKSNÆRINGA I VINDAFJORD Nr. 2 desember 2015 NY PRAKSIS VED HANDSAMING AV SØKNADER, jf. ny Forskrift DERSOM DU GLØYMER Å FØRE OPP DYR / AREAL, KAN IKKJE KOMMUNEN LENGER RETTE OPP SØKNADEN SOM FØR Les også Bondevennen nr. 49 der Fylkesmannen i Rogaland skriv om tema. Kommunen kan ikkje automatisk rette opp utegløymde tiltak i søknaden etter at fristen er ute. Når nye opplysningar kjem til etter søknadsfristen, blir det å rekne som innsending av ny søknad, og trekk på kr. 1000,- pr. dag - frå søknadsfrist og fram til dei nye opplysningane er melde inn. GODE RUTINAR GIR GODT RESULTAT! Her følgjer nyttige tips ved søknad om produksjonstilskot. Finn fram informasjonsmateriell for gjeldande søknadsomgang På landbruksdirektoratet si heimeside er rettleiingshefte for søknad om produksjonstilskot tilgjengeleg, les dette! Sett av ein dag og bruk god tid på utfyllinga helst på dagtid. Då kan du ta kontakt med oss på landbruk dersom du har spørsmål undervegs. Det kan løne seg! Gå gjennom kvitteringa Sjekk kvitteringa nøye etter innsending av søknaden, du kan då fange opp feil som kommunen kan hjelpe deg med å rette opp i utan problem, dersom du gir beskjed innan søknadsfristen. Les Vindafjordbruket nøye - spør om det er noko du lurar på. Ver tidleg ute gjer det til ein vane å levere søknaden snarast mogleg, start helst før 15. januar/august, då har du tid til å setje deg inn i regelverk og vilkår for dei ordningane du ønskjer å søkje på. RETT KONTAKT INFORMASJON Det er viktig at grunnopplysingane i søknad om produksjonstilskot og Regionalt miljøprogram er rette. Mobil tlf.nr. er viktig å føra opp, då Landbruksdirektoratet sender ut påminning om fristar og eventuelt anna info på tekstmelding. Det er også eit ønskje at de skriv opp e-post adresse, då dette er ein rask måte både for Landbruksdirektoratet og kommunen 1

2 til å få levert ut diverse informasjon og påminningar om søknadsfristar m.m. Ditt gardskart finn du på; vel «kart og statistikk» og deretter «gardskart på internett», vidare vel du «sjå kart på nett». Her skriv du inn fylke, kommune, gards- og bruksnr. for å få fram gardskart over valgt eigedom som du disponerer. Dersom du disponerer fleire eigedommar, kan du no få opp alle eigedommane på same kart ved å trykkje på «legg til» knappen. Areala av dei innteikna teigane som er i bruk, er grunnlaget for kva som kan søkjast om i produksjonstilskot i jordbruket (august - omgangen). Det er difor viktig at du får oppdatert gardskarta dersom det er endringar, slik at karta er rett til ei kvar tid. Ta kontakt med Anne Karin Langeland tlf dersom det er endringar eller spørsmål angåande arealet. VANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON KVA ER DET? Krav til vanlig jordbruksproduksjon er via generelt større merksemd i den nye forskrifta. Effektivitet, bærekraft og avkasting som vilkår for produksjonstilskot er stikkord som heile tida går igjen. Dyr/areal som ikkje er i produksjon eller gir avkasting skal ikkje søkjast på. Ta kontakt med oss på landbruk i kommunen i god tid før søknadsfristen dersom du lurer på noko. Her er nokre døme på krav som er verd å merke seg framover; Vanlig jordbruksproduksjon i mjølkeproduksjonen: Krav til avdrått pr. ku for å stette kravet til vanlig jordbruksproduksjon. Gjennomsnittsavdråtten pr. årsku er liter og kravet er minimum halvparten av dette (3.600 liter) for å kunne kvalifisere til vanlig jordbruksproduksjon. Ikkje mogleg å veksle mellom å vere mjølkeku og ammeku fordele totalt antal liter på eit mindre antal dyr for å oppfylle minstekravet til mjølkeproduksjon. Mjølkeku krav om kalving siste 15 månader. NB! Hugs at det er tal kyr på teljedato som skal registrerast i søknaden. Ammeku: Ammeku - ku som har kalva siste 15 månader og som ikkje er mjølkeku. NB! Også her gjeld teljedatoen. Saueproduksjon: omsøkte søyer skal vere para tal lam i besetninga skal stå i forhold til tal omsøkte søyer slaktevekt i samsvar med sauerase OPPLØYSTE SAMDRIFTER Dei som har løyst opp samdrifta si dette året, må hugse å sende inn søknad avløysartilskot gjennom samdriftssøknaden i januar AVLØYSARTILSKOT VED SJUKDOM Nytt i forskrifta frå : Du må krysse av i søknaden dersom du har motteke løn i perioden du søkjer om tilskot til sjukdomsavløysing - dette gjeld all form for løn - også styrehonorar og møtegodtgjersle er løn som skal med ved berekning av tilskot. NB! Dette gjeld berre lønsinntekt og ikkje den inntekta du har som sjølvstending næringsdrivande. Ingen øvre aldersgrense for å få tilskot 2

3 14 dagar til avløysing i samband med fødsel skal skje i perioden to veker før fødsel/termindato og to veker etter fødsel (ikkje 3 veker etter fødsel som før) Følgje av sjukt barn ikkje lenger vilkår om at undersøkinga skal gjerast av spesialist eller sjukehus, men gjeld også ved undersøking hos fastlegen. Tilskotet blir ikkje lenger automatisk overført til avløysarlaget, men kjem direkte inn på søkjaren sin konto. NB! Hugs å gi opp kontonummer i søknaden. Ta kontakt med Sissel Lilleland dersom du har spørsmål på tlf KURS FOR NYBEGYNNARAR INNAN JULETREDYRKING Det er stort behov for fleire norskproduserte juletre. Vi har fått eit par førespurnadar frå personar som ønskjer å starte med juletre, men som ser behov for å ha ein del grunnleggande kunnskap før dei set i gang med etablering av juletreplantasje. Derfor har vi Juletrenæringa på Haugalandet og Haugaland Bygdeutvikling. Målgruppa vår er personar som vurderer å starte, som har bestemt seg for å starte, personar som har overtatt etablert produksjon og andre som kan vere interessert. Ta kontakt med Anders E Hauge på tlf.nr eller e-post: anders.hauge@tysver.kommune,no for meir informasjon. PLANTEVERNKURS PÅ NYÅRET Går sertifikatet ditt ut, eller er du ny som bonde og treng grunnkurs? Då kan du melde deg på kurs hjå Haugaland landbruksrådgjeving, der du også vil få meir detaljert informasjon om kurset. NYDYRKING Det er jamn aktivitet på nydyrking i kommunen. Årleg kjem det inn søknadar og aktiviteten har vore stabil dei siste åra. Her kjem litt generell info (kortversjon). Nydyrkingstiltak er søknadspliktig etter nydyrkingsforskrifta, og kan berre skje etter plan godkjend av kommunen. Me stiller eventuelle vilkår (mellom anna avstand til vatn og vassdrag) og innhentar nødvendige fråsegner, til dømes frå regional kulturmyndigheit, før godkjenning. Om dyrkingsarealet er meir enn 50 da skal kommunen handsame tiltaket etter forskrift om konsekvensutgreiingar for tiltak etter sektorlovar. Konsekvensutgreiing kan og vera aktuelt for tiltak under 50 da, om det ikkje kan utelatast at tiltaket kan få vesentlege verknader for naturmangfald eller andre viktige miljøomsyn. Føremålet med nydyrkingsforskrifta er å sikre at nydyrking skjer på ein måte som tek omsyn til natur- og kulturlandskapsverdiane. Dei fleste søknader om nydyrking kjem lite i konflikt med miljø- og kulturlandskapsverdiar eller kulturminne, og me tar alltid ei synfaring av området før sakshandsaming. Søkar skal sette i gang tiltaket innan tre år etter at løyvet er gitt. Søknadsskjema med rettleiing (M-0160) finn du på Landbruksdirektoratet si heimeside (oppdatert ), eller me på Eining Areal og forvaltning kan sende deg dette. Hugs å legge ved nødvendige kart i søknaden. For meir informasjon kontakt Alf Ole Bull-Tornøe, tlf: eller send e-post til: alf-ole.bulltornoe@vindafjord.kommune.no TILSKOT TIL GRØFTING OG SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Ta kontakt med Harald-Olav Stuhaug på tlf dersom du har planar om grøfting eller andre tiltak som høyrer inn under desse ordningane. 3

4 INVESTERINGSSTØTTE Som mange kjenner til, var alle støttemidlane for landbruket hos Innovasjon Norge (IN) Rogaland brukt opp i juni Dette har ikkje vore ein god situasjon for landbruket og for dei som ønskjer å investera i driftsbygningar eller tilleggsnæringar. Viktige endringar i prioritering av støtte til investering for 2016 er som følgjer: - Nybygg for sau er ikkje prioritert i Mjølk og ammeku i distrikta av Rogaland har prioritet. - Tilskot til satellitt-gjødsellager i nedslagsfelta for utvalde vassdrag har prioritet. For Vindafjord gjeld dette Vikedalsvassdraget (nytt) og Vatsvassdraget. SEMINAR OG MESSER Matsmiå 2016 blir arrangert februar 2016 på Karmsund vgs i Haugesund. Denne messa inviterer gardsmatprodusentar og personar som driv serveringsplasser ol til seminar og praktiske kurs innan baking, mjølkeforedling, dessertar, honningforedling, sausar/supper, fermentering (foredling og konservering av ferske drikke- og matvarer) og designe. Når programmet er ferdig vil messa bli annonsert. Norsk Juletremesse 2016 blir arrangert på Sola mars Til denne messa blir alle norske juletreprodusentar invitert. Her kan ein møte norske og danske seljarar som viser teknisk utstyr til bruk i juletreproduksjon. I tillegg blir det aktuelle foredrag av forskarar, produsentar og andre som er interessert i denne produksjon. 4 KLIMASKOGPROSJEKTET ER I GANG! Klimaskogprosjektet er eit pilotprosjekt der målet er å plante skog på nye areal for binding av CO2 som klimatiltak. Pilotfasen skal gi erfaring om blant anna klimaeffekt, miljøkriterium og gjennomføring for eventuell oppskalering til nasjonalt nivå. Klimaskogprosjektet er eit samarbeid mellom departement, direktorat, fylke, fylkeskommunar, kommunar, fagmiljø og interessegrupper. Prosjektet inneber planting av opne areal som ikkje er i hevd eller areal i tidleg attgroingsfase, der produksjonen kan aukast gjennom treslagsskifte. Dette skal vere norske treslag, i all hovudsak gran, for binding av mest mogeleg CO2. Areal som vert planta gjennom dette prosjektet vert kalla klimaskog. Areala skal ha høg potensiell bonitet (G17 og oppover) og ikkje vere viktige for naturmangfaldet, friluftslivinteresser, kulturminne og verdifulle kulturlandskap. Staten tilbyr 100% tilskot til forarbeid, planter, plantearbeid, supplering og andre tiltak innan dei fyrste 5 åra etter planting. Dei planta felta skal forvaltast som ordinære skogbestand og haldast i produksjon til det er hogstmodent. Grunneigar beheld sjølv all inntekt frå bestandet ved avverking. Vindafjord er i utgangspunktet ikkje plukka ut som pilotkommune i Rogaland, men har likevel fått tilbod av fylkesmannen om å vere med. Dersom du finn dette interessant og trur du har areal som kan eigne seg for planting av klimaskog, kan du kontakte Gitte Halvorsen for meir informasjon på tlf SKOGKULTUR 2015 Dette året er det planta ca skogplanter, av dette er 6200 sitkagran og vanleg gran. Om lag 4000 av plantene har vore nytta til supplering i klimaskadde plantefelt som vart ekstra hardt råka av frosttørken og vinden i 2013 og -14 (13 dekar). Nyplanting er utført på 223 dekar og ungskogpleie på 56 dekar. SKOGKULTUR 2016 Hartz 7 og Stange seintskytande er dei proveniensane av gran som er rekna som

5 best i vår region. I høgare lende (frå ca. 300moh) er Kaupanger også eit godt alternativ. Det har i fleire år vore ei utfordring å få tak i nok planter av rett proveniens. Ver rask med avgjerda og bestill før 15.januar for å sikre deg gode planter for vårplanting. HJORTEVILT NOKRE FRISTAR 2016 Søknad om endring av vald: 1. april Søknad om godkjenning av bestandsplanområde: 1. mai Søknad om godkjenning av nye vald: 15. mai Kommunen tar i mot og sender samla bestilling til planteskulen på vegne av skogeigarane. Du kan nytte skogfondet ditt med skattefordel både til innkjøp av planter og sjølve plantearbeidet, i tillegg til tilskotet. Om du treng å leige arbeidskraft, har kommunen kanskje tips. Våren er den absolutt beste tida for plantene å bli sett i jorda på. Dei kjem tidleg i gong med veksten og får god tid til å feste røtene og etablere seg før vinteren. Etter hogst har du 3 år på deg til å setje arealet i ny produksjon. Det viktig å få sett dei nye plantene før anna konkurrerande vegetasjon, som t.d. bringebær, vert for utfordrande. Ver særleg merksam på dette på høg bonitet. Planter og unge tre som vert hemma av lauvtre og anna vegetasjon klarer aldri å ta igjen den tapte tilveksten, og omløpstida vert lenger. Med dei gode økonomiske ordningane som finst på skogkultur er derfor ungskogpleie, tillegg til planting, noko av det mest lønsame du kan gjere av investering i skogen din. Rådgjevar skog: Gitte Halvorsen, UTSETTING AV UTANLANDSKE TRESLAG Vil du plante utanlandske treslag, som t.d. sitkagran og lerk, eller edelgran for juletreproduksjon, må du søke Fylkesmannen i Rogaland om løyve på fastsett skjema. Søknaden bør sendast nå om du ønskjer svar før våren. Kontakt Gitte Halvorsen, , om du treng hjelp med utfylling eller kart. Føremålet med forskrifta er å hindre uheldige følgjer for naturmangfaldet, t.d. gjennom frøspreiing til viktige naturtypar. Innovativ løysing på skogsdrift i Canada. Skogeigaren fann ein morlaus elgkalv som han fostra opp og nyttar i tynningsdrift. Elgoksen er roleg og tillitsfull og held seg i området rundt garden, men snik seg vekk to-tre veker om hausten i brunsttida. Jegerane har freda oksen som altså blir nytta som «trekkelg» Det er dimensjonar over dette dyret. HOGST OG NYE SKOGSVEGAR Planlegg du hogst? Då er det viktig i god tid å tenke over om det er behov for bygging av nye traktor- eller bilvegar eller t.d. ombygging av traktorveg til bilveg. Kanskje er eit felles veganlegg for mange skogeigarar den beste løysinga? Skogansvarleg i kommunen kan bidra med råd. Det er høve til å søke Fylkesmannen om tilskot både til tung traktorveg klasse 7 og skogsbilvegar. Vegar som gir gode framtidige løysingar for skogbruket har høgast prioritet. Om bilvegen er på plass før hogsten tar til, kan du oppnå - kortare terrengkjøring og lågare driftspris - rett avsetting til skogfond og - utnytting av skattefordelen ved investeringa i veg og skogkultur. Du finn mykje bra informasjon om landbruksvegar på den nye nettsida Har du alt fått BYGGELØYVE FOR LANDBRUKSVEG? Hugs å melde frå til kommunen når vegen er ferdig. For bilvegar meld frå før vegen er klar til grusing. Rådgjevar skog Gitte Halvorsen, tlf

6 VIRKESDATABASEN, VSOP Måleopplysningane etter omsetting av virke, juletre, pyntegrønt, m m, skal meldast inn og lagrast i ein landsomfattande virkesdatabase for skogfond og måleplikt. Basen syner kva for og kor stor aktivitet det er i næringa, og er med på å synleggjere næringa overfor myndigheitene og andre. Det er slik du får sett av midlar på skogfondet ditt, som du seinare kan ta ut med skattefordel til investeringar i eigen skog. Du vel sjølv kva % av bruttoverdien du vil setje av (4-40%), alt etter kva investeringsbehov du har. Viss du omset tømmeret ditt gjennom større oppkjøparar, tar dei seg av innmeldinga, (men hugs å seie frå om prosentsatsen). Ved småsal, t.d. av ved, kan du kontakte skogansvarleg, så får du hjelp til innmelding. Neste produksjonskjøring er: Kontakt Gitte Halvorsen for meir info. VINDAFJORD SKOGTAKST I FULL FART Vestskog SA er i full gang med områdetakst i Vindafjord, men er litt etter planen. All inndeling og grunnlaget er klart og prøveflate-/kontroll taksten er ferdig. 50 % av areala er sjekka og synfare i marka. Arbeidet vil forsetta no i vinter og utover våren, men igjen er det været som avgjer framdrifta på dette. Med den planlagde framdrifta, så kan dei fyrste planane vera klar for levering hausten Dette vil me sjølvsagt informera fortløpande om. Arbeidet er organisert slik at alt må vera synfart før me kan begynna på planskrivinga. I løpet av januar vil me senda ut stadfesting av dei tingingane me har fått inn, dette for å informera og sjekka at me har rett informasjon. Sjølvsagt er det fullt høve til å tinga skogbruksplan for dei som ikkje har fått gjort det enda. Sjekk og plantingskjema eller ta kontakt med Vindafjord kommune v/ Gitte. Jan Ivar Rødland, jir@vestskog.no HJORTE- OG RÅDYRJAKTA 2015 Når dette vert skrive, er jakta ennå ikkje avslutta, ettersom den varer t.o.m Vi veit derfor lite om fellingsresultatet nå. Det er særs viktig at de er raske til å levere fellingsrapportane, og seinast 10 dagar etter jakta er slutt (2. jan.). Då kan fellingsavgifta for hjort registrerast på rett år og kommunen kan melde om fellingsresultata innan fristen til Statistisk Sentralbyrå. Fellingsavgift for hjort 2015: Kr. 280 for vaksne dyr og Kr. 170 for kalv. SETT HJORT-SKJEMA kan leverast direkte til kommunen eller via valdleiaren. Det vert trekt 5 premiar blant alle rett utfylte skjema som er framme hjå kommunen innan 18. januar Hugs og slaktevektskjemaet. Både Sett hjortresultata og slaktevektene vert lagt inn i Hjorteviltregisteret, som er ope for alle på internett ( God jul og godt nytt år! Utgjevar: Landbrukskontoret Redaktør: Sissel Lilleland Kommunen si heimeside: Tlf Østbøvegen 2 e-post: landbruk@vindafjord.kommune.no 6 VINDAFJORD KOMMUNE Eining Areal og forvaltning TEKNISK BYGG 5585 SANDEID