Velkommen til videregående saksbehandlingskurs for helse- og omsorgstjenesten. mars 2015

Transkript

1 Velkommen til videregående saksbehandlingskurs for helse- og omsorgstjenesten mars 2015

2 Saksbehandlingsreglene skal: sikre at dere som saksbehandlere utøver en betryggende og forsvarlig saksbehandling ivareta borgernes rettssikkerhet ivareta borgernes tillit til forvaltningen sikre at den enkelte kan forutberegne sin rettsstilling og forsvare sine interesser, som f.eks. rett til å klage på et vedtak

3 I evalueringen etter grunnkurs stilte vi følgende spørsmål: Har du noen andre tips til oss for fremtidige kurs? Hva bør vi for eksempel ta med mer om i et videregående kurs? Oppsummering av svar fra kursdeltakerne Samtykkekompetanse/manglende samtykkekompetanse Taushetsplikt Habilitet Innhold i vedtak/krav til vedtak Skjønnsvurderinger IPLOS BPA Omsorgslønn Klageregler Omgjøring

4 Dagens program: 09:30 10:00 Registrering 10:00 10:45 Samtykkekompetanse, taushetsplikt, habilitet 11:00 12:00 Innhold i vedtak, skjønnsvurderinger 12:00 13:00 Lunch 13:00 13:45 IPLOS 14:00 14:45 BPA 15:00 15:45 Klageregler/omgjøring 15:45 16:00 Oppsummering

5 Aktuelle lover for dagens tema: Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av (fvl.) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av nr. 30 Lov om helsepersonell m.v. av , nr. 63 IS 8/2012 Lov om pasient- og brukerrettigheter av , nr. 63 Nyttige hjemmesider:

6 Tresporet system: 1. Kommunens plikter kommunal helse- og omsorgstjenestelov (pliktlov) 2. Pasient- og brukerrettigheter pasient- og brukerrettighetslov (rettighetslov) 3. Personellets yrkesutøvelse helsepersonelloven Felles rettighetsregulering for pasienter og brukere Felles saksbehandlingsregler Felles klageordning Felles klage- og tilsynsinstans (Fylkesmannen) Felles regelverk for personell Helsepersonellovens anvendelse Hva med forvaltningsloven?

7 Selve saksbehandlingsprosessen kan inndeles på følgende måte: 1. Saksutredning (Vi starter her) 2. Vedtak 3. Klagesaksbehandling

8 Tema: Samtykkekompetanse

9 Peder Ås er 92 år og bor fortsatt hjemme i leiligheten sin. Datteren er bekymret for at faren er så mye alene til tross for at han har en alvorlig lidelse og i det siste har begynt å «rote litt». Hun hører at han «roter» litt når han skal gjengi samtaler han har hatt med andre og vet at han ikke alltid gjør som hjemmesykepleien sier han skal gjøre. Hun har til og med oppdaget at han har sagt til hjemmesykepleien at han har tatt medisinen sin til tross for at hun vet at han ikke har gjort det. Hun er også redd for om han en dag skal glemme å skru av stekeovnen. Datteren er via bekjente i kommunen kjent med at det nå er ledig plass på kommunen sykehjem. Hun mener at det er uforsvarlig at faren fortsatt bor hjemme selv om han har noe hjemmesykepleie (hjelp til morgenstell kveldsstell og medikamenthåndtering). Datteren har også observert at de dagene faren ikke tar sine medisiner har han sterke smerter. Hun har orientert faren om at han bør søke sykehjemsplass, men faren blir irritert over det stadige maset fra datteren. Datteren tar kontakt med deg som til vanlig jobber med søknader knyttet til sykehjemsplasser. Hun sier faren nå må få plass, ellers mener hun kommunen ikke yter forsvarlige helsetjenester til hennes far. Hun viser til flere samtaler med faren hvor det er åpenbart at han ikke er helt med, og hun gjør deg oppmerksom på at om du ikke gjør ditt for at han nå innvilges plass vil hun gå til media med saken. Hun avslutter med å si: «Ja, skjer det noe med pappa nå fordi han ikke får plass vil jeg plassere ansvaret hos deg. Det er du som nå er i en posisjon at du kan gjøre noe med dette.» Hvilke problemstiller reiser dette? 9

10 Hovedregel om samtykke Pasient- og brukerrettighetsloven 4-1, sitat: «Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake. Trekker pasienten samtykket tilbake, skal den som yter helsehjelp gi nødvendig informasjon om betydningen av at helsehjelpen ikke gis.»

11 Hvordan kan du som saksbehandler finne ut om vedkommende mangler samtykkekompetanse eller ikke? Hvem foretar en slik vurdering og er det eventuelt en plikt til å skrive dette ned et sted? Drøft spørsmålene og benytt utdelt lovsamling.

12 Hvem avgjør om pasienten er samtykkekompetent? Pasient- og brukerrettighetslovens 4-3: Den som yter helsehjelp avgjør om pasienten mangler kompetanse til å samtykke etter annet ledd. Helsepersonellet skal ut fra pasientens alder, psykiske tilstand, modenhet og erfaringsbakgrunn legge forholdene best mulig til rette for at pasienten selv kan samtykke til helsehjelp, jf Avgjørelse som gjelder manglende samtykkekompetanse skal være begrunnet og skriftlig, og om mulig straks legges frem for pasienten og dennes nærmeste pårørende. Mangler pasienten nærmeste pårørende, skal avgjørelsen legges frem for annet kvalifisert helsepersonell

13 Gamle fru Olsen er innlagt på sykehjemmet og legen har etter siste undersøkelse/samtale konkludert med at hun mangler samtykkekompetanse. Hun trenger relativt sterke medisiner og mener hun må starte med dette så snart som mulig. Hvem kan eventuelt samtykke til at hun skal ta imot denne helsehjelpen? Kan for eksempel verge samtykke til helsehjelp?

14 Pasient er ikke samtykkekompetent, men hun motsetter seg ikke helsehjelpen, hva nå? Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6, første og andre ledd: Dersom en myndig pasient ikke har samtykkekompetanse, kan den som yter helsehjelp ta avgjørelse om helsehjelp som er av lite inngripende karakter med hensyn til omfang og varighet. Helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, kan gis dersom det anses å være i pasientens interesse, og det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. Slik helsehjelp kan besluttes av den som er ansvarlig for helsehjelpen, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå av journalen hva pasientens nærmeste pårørende har opplyst, og hva annet kvalifisert helsepersonell har hatt av oppfatninger.

15 Taushetsplikt

16 Taushetsplikt (merk særskilte bestemmelser som taushetsplikt for helsepersonell) Hjemmel fvl. 13 (jf. hol. 2-2) Hva innebærer dette? Finnes det unntak fra taushetsplikten Når opphører taushetsplikten? Sml. taushetsplikten i helsepersonelloven 21 og 21a Helsepersonelloven er særlov i forhold til forvaltningsloven.

17 Sitat fra fvl. 13, første ledd Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: 1) Noens personlige forhold, eller 2) Tekniske innretninger og framgangsmåter, samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningene angår

18 Begrensninger i taushetsplikten De alminnelige taushetspliktsbestemmelsene i 13 (1) gjelder ikke hvis det foreligger omstendigheter som nevnt i 13 a eller 13 b For eksempel at man har samtykket i at opplysninger gis videre eller at man er part i saken.

19 13b. (begrensninger av taushetsplikten ut fra private eller offentlige interesser). «Taushetsplikt etter 13 er ikke til hinder for: 1. at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter, 2. at opplysningene brukes for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for, bl.a. kan brukes i forbindelse med saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølging og kontroll, 3. at opplysningene er tilgjengelig for andre tjenestemenn innen organet eller etaten i den utstrekning som trengs for en hensiktsmessig arbeids- og arkivordning, bl.a. til bruk ved vegledning i andre saker,...»

20 4. at opplysningene brukes for statistisk bearbeiding, utrednings- og planleggingsoppgaver, eller i forbindelse med revisjon eller annen form for kontroll med forvaltningen, 5. at forvaltningsorganet gir andre forvaltningsorganer opplysninger om en persons forbindelse med organet og om avgjørelser som er truffet og ellers slike opplysninger som det er nødvendig å gi for å fremme avgiverorganets oppgaver etter lov, instruks eller oppnevningsgrunnlag,

21 Peder Ås tar kontakt med deg som saksbehandler i kommunen. Han er fly forbannet fordi han ikke får opplysninger fra helsestasjonen som gjelder hans sønn. Sønnen bor fast hos mor som har foreldreansvaret alene, men far har samvær med gutten en gang i måneden. Han spør deg om ikke han som far har rett på opplysninger om sitt eget barn?

22 Sitat fra barneloven 47.Rett til opplysningar om barnet. «Har den eine av foreldra foreldreansvaret aleine, skal denne gje den andre opplysningar om barnet når det blir bede om det. Den andre har også rett til å få opplysningar om barnet frå barnehage, skule, helse- og sosialvesen og politi, om ikkje teieplikta gjeld andsynes foreldra. Slike opplysningar kan nektast gjeve dersom det kan vere til skade for barnet. Avslag på krav om opplysningar etter første stykket andre punktum kan påklagast til fylkesmannen. Reglane i forvaltningslova kapittel VI gjeld så langt dei høver, jamvel om avslaget er gjeve av private. I særlege høve kan fylkesmannen avgjere at den som ikkje har foreldreansvaret, skal tape opplysningsretten etter paragrafen her.»

23 Opplysningsplikt til barneverntjenesten Barnevernloven 6-4 andre avsnitt, Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt

24 Tema Habilitet

25 Begrepsavklaring - habilitet Krav til habilitet, jfr. 6 (Inhabilitet: forhold som er egnet til å svekke tilliten) Hvem gjelder reglene for? ( 10) Når er man inhabil? Absolutte inhabilitetsgrunner, fvl. 6 (1) bokstav a-e. De relative inhabilitetsgrunner, fvl. 6 (2) Hvem avgjøre habilitetsspørsmålet? Tjenestemann selv, fvl. 8 (1) Kollegialt organ organet selv, fvl. 8 (2)

26 6. (habilitetskrav). En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak a) når han selv er part i saken; b) når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken; c) når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part; d) når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte; e) når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for 1. et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken, eller 2. et selskap som er part i saken. Dette gjelder likevel ikke for person som utfører tjeneste eller arbeid for et selskap som er fullt ut offentlig eid og dette selskapet, alene eller sammen med andre tilsvarende selskaper eller det offentlige, fullt ut eier selskapet som er part i saken.

27 Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.

28 Lars Holm var 80 år gammel og begynte etter hvert å bli ganske så skrøpelig fysisk. Han søkte derfor plass på sykehjem. Det var få plasser på sykehjemmet og nå var det kun en ledig plass. Du er ansatt som leder i kommunen og deltar i inntaksgruppen som avgjøre hvem som får plass. Samtidig som dere skal behandle søknaden til Lars foreligger det en søknad fra Else Ås om plass på sykehjem. Else Ås er din tante. Er det noe problem at du er med å behandler saken til Lars Holm? (bruk utdelt lovsamling)

29 Vergens oppgave er å hjelpe vedkommende med å ivareta sine interesser på ulike områder, avhengig av hvordan vergens mandat er utformet. Vergen har fått utstedt egen vergefullmakt fra Fylkesmannen, sammen med mandatet Pasient/bruker rett til medvirkning pasrl. 3-1 Nærmeste pårørende rett etter pasrl. 3-3 Pasient/bruker rett til innsyn pasrl. 5-1 Klage (Helse-og omsorgstjenesteloven 7-2 «Pasient eller bruker eller dennes representant»

30 Tema Innhold i vedtaket

31 Selve saksbehandlingsprosessen kan inndeles på følgende måte: 1. Saksutredning 2. Vedtak 3. Klagesaksbehandling Nyttig link: Veileder om saksbehandling IS 1040 Dersom du bruker denne husk lovspeil: Lovspeil helse- og omsorgstjenesteloven

32 Utgangspunkt Viktig at bruker/pasient ut fra vedtaket forstår hva de får, når de får og hvorfor de får/ eventuelt ikke får en tjeneste de mener de har krav på. Hva sier gjeldende regelverk? Fvl. Kap V Skriftlighet, krav til begrunnelse og innhold i begrunnelsen, krav til underretning om vedtak

33 Krav til avgjørelsen enkeltvedtaket Krav til skriftlighet fvl. 23 Enkeltvedtak skal være skriftlig om det ikke av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt for forvaltningsorganet, jfr. fvl. 23. Plikt til å begrunne vedtak fvl. 24 Hovedregelen i fvl. 24 er at enkeltvedtak skal grunngis, og forvaltningsorganet skal gi begrunnelsen samtidig med at vedtak treffes. 33

34 Krav til avgjørelsen Unntak fra regelen om samtidig begrunnelse, jfr. fvl. 24 (2). Kreve etterfølgende begrunnelse, jfr. fvl. 24 (2) 3. pkt. Kravet om begrunnelse må fremsettes i løpet av klagefristen. Unntak for begrunnelsesplikten, jfr. fvl. 24 (3). Unntak for begrunnelsesplikten for saker om ansettelse, jfr. fvl. 3 (2) 2.pkt. 34

35 Krav til avgjørelsen Begrunnelsens innhold, jfr. fvl. 25 Begrunnelsen skal vise til de regler vedtaket bygger på med mindre parten kjenner reglene, jfr. fvl. 25 (1). Gjengi innholdet av regelen eller den problemstilling vedtaket bygger på, om nødvendig. Begrunnelsen skal vise til de faktiske forhold som vedtaket bygger på, jfr. fvl. 25 (2). De hovedhensyn som har vært avgjørende ved forvaltningsmessig skjønn bør nevnes, jfr. fvl. 25 (3). 35

36 Krav til avgjørelsen Underretning til parter om vedtaket, jfr. fvl. 27 Det organ som har truffet vedtaket skal sørge for underretning om vedtaket så snart som mulig, jfr. fvl. 27 (1). Utgangspunktet: Krav om skriftlighet, jfr. fvl. 27 (1) 4. pkt. 36

37 Angi hva som skal ytes Detaljeringsgraden viktig Fleksibilitet for hvem? Brukeren eller kommunen? IS 1040 Sivilombudsmannens avgjørelser SOM

38 Detaljeringsgradene i vedtakene Sosial og helsedirektoratet februar 2006 : IS veileder saksbehandling og dokumentasjon for pleie og omsorgstjenesten, s.49 pkt : Vedtaket bør så langt det er mulig utformes slik at mottakeren vet hvilke tjenester som skal gis, omfang, og når de skal gis.

39 Tjenesteomfanget Utgangspunkt i pasrl. 2-1a om «nødvendig hjelp» Krav til andre løsninger til bruk av tvang og makt i hol. 9-5, kan kreve mer tjenester etter 3-2 nr.6, jf. Rundskriv 10/2004 til tidligere sosialtjenestelov kap. 4A, side 19; pkt. 2.6

40 Forsvarlighet 4-1 Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud

41 4-1 fortsatt helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene

42 Plukket ut fra at reelt vedtak: «Du innvilges tilsyn av hjemmesykepleien ved behov, fram til at du føler deg frisk igjen» Hva synes dere?

43 VEDTAK OM BISTAND I BOLIG FOR NAVN.FØDT.. Det vises til Deres søknad av..om (Hvis fullmektig si noe om dette.) Etter en vurdering av de opplysninger som er fremlagt av Dem, samt opplysninger som er innhentet fra er det den xx.xx.xx fattet følgende vedtak: Vedtak: NN, født er innvilget

44 For eksempel: På hverdager: 07:30-15:00 15:00 22:00 22:00-07:30

45 Saken er vurdert (og innvilget) i henhold til lov om., jf. Det vises til vedlegg hvor de aktuelle lovbestemmelsene er sitert. Alternativt at bestemmelsene siteres direkte i underretningen om vedtak, eller at det opplyses/beskrives hva bestemmelsene omhandler Tjenestene tildeles fra og med.hjelpebehovet blir løpende vurdert og tjenestetilbudet kan bli endret som følge av endret hjelpebehov. Vedtaket skal senest evalueres..

46 Begrunnelse for vedtaket Hjemmelsgrunnlaget for vedtaket fremgår ovenfor ( fvl. 25, første ledd). De oppfyller/ oppfyller ikke vilkåret for å ha krav på hjelp, og (dersom vilkår er oppfylt) på bakgrunn av en konkret vurdering av de faktiske forhold er kommunen kommet til at er det som skal til for å dekke Deres nødvendige behov på en faglig forsvarlig måte. Faktum som vedtaket bygger på skal i tillegg til dette gjengis: skrives inn i vedtaket/underretning om vedtaket (fvl. 25, annet ledd). Faktum skal bl.a. vise hvorfor søker oppfyller vilkårene for tjenester. Kan henvise til andre dokument hvis disse er lagt fram av parten selv. I såfall legge ved kopi. Det skal i tillegg gis en redegjørelse for skjønnsutøving (fvl. 25, tredje ledd bør tolkes som skal i helse og sosial saker)

47 Egenbetaling/egenandel I henhold til Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester kreves Eventuelt så opplyser man at det ikke kreves egenbetaling for den aktuelle tjenesten Forskrift om egenandel

48 Klageadgang Fylkesmannen i Møre og Romsdal Vedtaket eller deler av vedtaket kan påklages til Fylkesmannen i Møre og Romsdal, men klagen sendes i første omgang til.kommune som har fattet vedtaket. Fristen for å fremsette klager på vedtak som er hjemlet i..er.uker. For nærmere opplysninger, eller for hjelp til å fremsette klagen kan kontaktes. Innsynsrett Dersom De ønsker å gjøre Dem kjent med saksdokumenter som ligger til grunn for vår vurdering og avgjørelse har De rett til innsyn i dokumentene i henhold til lov av om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 18, første ledd, jf. 18, annet ledd flg og 19 (unntaksbestemmelsen). Hvis De ønsker innsyn kan De ta kontakt med saksbehandler pr. brev eller telefon.

49 Oppsettende virkning/ utsatt iverksetting av vedtaket Opplysninger om dette skal gis dersom det dreier seg om vedtak som kan tenkes å være til skade for den vedtaket gjelder (for eksempel ved endring av tidligere vedtak). Man tar her følgende utgangspunkt: Hvilke konsekvenser får det, dersom det ikke gis oppsettende virkning, og den som klager viser seg å få medhold i sin klage? Er det da mulig å gjenopprette situasjonen som forelå før iverksetting av endringsvedtaket?

50 Husk også: Underskrift av den som er gitt fullmakt til å fatte vedtak, jf. kommunens delegasjonsvedtak

51 Tema BPA

52 Plikt til å yte BPA Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 nr. 6 bokstav b: Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, 3-8: Kommunen skal ha tilbud om personlig assistanse etter 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, i form av praktisk bistand og opplæring, organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Jf. 3-1 første ledd: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester.

53 Rett på BPA Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1d: Personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b har rett til å få slike tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Retten omfatter avlastningstiltak etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav d for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Helsetjenester i avlastningstiltak omfattes ikke.

54 2-1 d forts.: Rettigheten omfatter ikke tjenester som krever flere enn én tjenesteyter til stede eller nattjenester, med mindre brukeren kontinuerlig har behov for slike tjenester. Med langvarig behov i første ledd menes behov ut over 2 år.

55 «stort behov»: menes et tjenestebehov på minst 32 timer per uke. Brukere med tjenestebehov på minst 25 timer per uke har likevel rett til å få tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse, med mindre kommunen kan dokumentere at slik organisering vil medføre vesentlig økt kostnad for kommunen.

56 Rettskilder om BPA: Prop-86-L /id758644/?ref=search&term= i /id445628/ I /id445639/

57 arbeidslederrollen Brukeren selv, eller noen på dennes vegne Ulønnet oppgave Være med på å ansette assistenter, avgjøre hva de skal gjøre, når og hvor, innenfor rammene av vedtaket Kommunen har ansvaret for at arbeidslederen får opplæring, bl.a. om arbeidsmiljølovens regler

58 arbeidsgivervalg 2-1d sier ingenting om valg av arbeidsgiver Ikke forarbeidene heller Må forholde oss til tidligere rundskriv inntil det kommer mer

59 Hol. 3-6 kort om omsorgslønn Eget rundskriv fra 1998 gjelder fortsatt i-4298/id445616/ NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg nou /id660537/

60 Tema: Iplos

61 Hvilke tjenester omfattes av IPLOS-registeret? De aktuelle tjenestene fremgår av helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 4 og 5 og nr. 6 bokstav a d, 3-6, 3-8, og er uavhengig av alder, diagnose og hvor søker/tjenestemottaker oppholder seg - eller hvilken yrkesgruppe som utøver tjenesten. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.

62 Hvilke tjenester omfattes av IPLOS-registeret? Kommunene har forskjellig praksis for hvordan tilbudene til ulike grupper av tjenestemottakere er organisert, integrert eller som særskilte enheter og hva tjenestene kalles. Det vesentlige er at tjenestemottakernes rettigheter og det faglige innholdet i tjenestene er ivaretatt og kravet til god saksbehandling er i henhold til regelverket.

63 Hvilke tjenester omfattes av IPLOS-registeret? Når kommunen beslutter å gi tjenester som etter sin art må regnes som helsehjelp, praktisk bistand, praktisk bistand opplæring, støttekontakt, matombringing med videre, skal tjenestene rapporteres til IPLOS-registeret.

64 Opplysninger om behov for bistand/assistanse/helsehjelp Opplysningene omfatter ressurser og behov for bistand/assistanse/helsehjelp til dagliglivets gjøremål og personlig egenomsorg. Det gjelder grunnleggende behov som er viktige for alle og er derfor også relevant å kartlegge for alle søkere/tjenestemottakere uavhengig av årsak, diagnose, alder og hvor søker/tjenestemottaker befinner seg.

65 Rutiner for registrering av behov for bistand/assistanse/helsehjelp Det skal gjøres en individuell vurdering av hver enkelt søker/tjenestemottaker og det er ressurser og behov for bistand/assistanse/helsehjelp ved registreringstidspunktet som skal dokumenteres.

66 Rutiner for registrering av behov for bistand/assistanse/helsehjelp Søker/tjenestemottaker (evt.verge eller pårørende )skal tas med på vurdering av hvilke opplysninger som er relevante for å vurdere ressurser og bistandsbehov. Eventuell uenighet skal journalføres.

67 Rutiner for registrering av behov for bistand/assistanse/helsehjelp Det skal kun være EN gyldig registrering for hver søker/tjenestemottaker. Det innebærer at de ulike faggruppene må samarbeide for å få en felles forståelse av søker/tjenestemottakers ressurser og behov for bistand/assistanse/helsehjelp. Tverrfaglig samarbeid er en forutsetning for riktig registrering i forhold til sammensatte behov

68 Rutiner for registrering av behov for bistand/assistanse/helsehjelp Ny vurdering og registrering foretas ved informasjon om endring i tjenestemottakers situasjon, ressurser og behov for bistand/assistanse/helsehjelp. Informasjonen kan komme både fra tjenestemottaker og tjenesteutøver. I de variablene der det ikke er endring, gjelder siste registrering. Oppdatert registrering skal alltid foreligge ved nytt vedtak/avgjørelse

69 Rutiner for registrering av behov for bistand/assistanse/helsehjelp Der pårørende eller andre personer i nærmiljøet yter personbistand til å ivareta aktiviteter i dagliglivet, er dette å vurdere som relevant informasjon. Det reelle bistandsbehov skal komme fram av skår. Omfanget av den bistand som ytes skal registreres i variabelen: Får privat ikke betalt hjelp.

70 Rutiner for registrering av behov for bistand/assistanse/helsehjelp Bor tjenestemottaker i institusjon, og man ikke får gjort en reell vurdering av hvordan han/hun utfører dagliglivets aktiviteter (eks. alminnelig husarbeid, skaffe seg varer og tjenester, lage mat), skal personen likevel vurderes ut fra hva han/hun kan klare/mestre. Informasjonen er viktig for å opprettholde og vedlikeholde funksjoner hos tjenestemottakere på institusjon. Vurderingen som lå til grunn for vedtak/avgjørelse om institusjonsplass kan være veiledende for senere vurdering av bistandsbehov.

71 Ikke relevant = skår 9 Opplysningen er ikke relevant for å kartlegge ressurser og vurdere behov for personbistand. Det foreligger ikke behov for bistand/assistanse/helsehjelp på registreringstidspunktet og opplysningen er ikke relevant for en helhetlig vurdering.

72 Tema: Omgjøring

73 Generelt om omgjøring Begrepet omgjøring: Vedtaket endres eller tilbakekalles/annulleres Bestemmelsene i fvl. 35 regulerer adgangen til å omgjøre enkeltvedtak uavhengig av om de er påklaget. Spørsmålet om omgjøring kan bli reist av eget tiltak av forvaltningsorganet, men det kan også være en part eller en annen privatperson som ber om det. Omgjøringskompetansen etter 35 er i hovedregelen ikke bundet av frister slik som klagereglene. 73

74 Omgjøring etter fvl. 35 (1) Omgjøring som ikke er til skade, jfr. fvl. 35 (1) a) Gyldige vedtak kan omgjøres dersom endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser. Omgjøring av vedtak som det ennå ikke er varslet om fvl. 35 (1) b) Det er fri adgang til omgjøring så lenge den vedtaket angår, ennå ikke har fått underretning om det. Det avgjørende tidspunktet er når underretningen er kommet frem Omgjøring etter denne bestemmelse avskjæres også ved at vedtaket blir offentlig kunngjort. Når det skjer omgjøring i henhold til 35 (1) b), anses ikke noe bindende vedtak å være truffet. 74

75 Omgjøring av ugyldige vedtak, jfr. fvl. 35 (1) c) Ugyldige vedtak kan alltid omgjøres. Omgjøring etter fvl. 35 (2) Dersom vilkårene i fvl. 35 (1) bokstav a, b eller c foreligger, kan vedtaket omgjøres også av klageinstansen eller annet overordnet organ, jfr. fvl. 35 (2). 75

76 Omgjøring av overordnet organ etter fvl. 35 (3) Overordnede organer har en videre omgjøringsadgang enn vedtaksorganet selv, men bare innenfor stramme frister. Bestemmelsen gjelder ikke bare nærmest overordnede organ, men også overordnede organer som befinner seg ett eller flere trinn høyere på rangstigen. Omgjøring etter en interesseavveining, jfr. fvl. 35 (3). To frister som må overholdes for omgjøring etter 35 (3): Melding om at vedtaket blir overprøvd må være sendt den omgjøringen vil være til skade for innen tre uker etter at vedkommende ble underrettet om vedtaket. Melding om at vedtaket er omgjort må være sendt innen tre måneder etter at han fikk underretning om det. Begrensninger i omgjøringsadgangen for statlige klageinstanser etter fvl. 35 (4) 76

77 Kommunen har fått ny leder helse- og omsorg. Hun er kjent med at kommunen sliter med økonomien. Etter en gjennomgang av flere tjenestemottakere finner hun ut at tjenestetilbudet til bl.a. ti tjenestemottakere bør reduseres fra et tilbud de har i dag med 1 ½ time hjelp annenhver uke til samme hjelpen hver tredje uke. Hun mener tjenestemottakerne har hatt et tjenestetilbud som ligger over det de har rett på. Du blir kontaktet av den nye ledere og får beskjed om å utrede lovligheten av en slik reduksjon. Hvilke problemstillinger reiser dette? Lovtolkning fra justisdepartementet

78 Uskrevne regler m.v. fvl. 35 siste ledd Begrensninger i omgjøringsadgangen som fremgår av den foregående fremstilling gjelder likevel ikke når endringsadgangen følger av: annen lov av vedtaket selv (Hva med et forbehold?) av alminnelige forvaltningsrettslige regler interesseavveiing de hensyn som taler for omgjøring, må veie vesentlig tyngre enn de som taler mot. tungtveiende allmenne hensyn 78

79 Kan en ved å sette inn et forbehold i vedtaket utvide adgangen til omgjøring, utover fvlt. 35? Sitat fra lovkommentar: «Som alminnelig utgangspunkt kan et forvaltningsorgan ikke utvide eller innskrenke omgjøringsadgangen ved å ta inn noe om dette i vedtaket» «Det kan imidlertid være situasjoner hvor det må anses som legitimt at forvaltningsorganet gjør parten oppmerksom på at vedtak som nå er truffet må anses som mer eller mindre foreløpig, fordi man enten mangler alle opplysninger eller ikke har mulighet til å gjennomføre en fullstendig saksbehandling, eller fordi det knytter seg vesentlig usikkerhet til den fremtidige utvikling av forhold som må anses som avgjørende for om vedtaket kan bli stående, for eksempel når det gjelder miljømessige forhold. Motsatt kan det tenkes at et vedtak inngår i en sammenheng hvor det fremgår at parten har særlig grunn til og behov for å kunne basere seg på at vedtaket ikke ble omgjort. Dette vil kunne heve terskelen betydelig for når omgjøring kan skje, både i underinstansen og av overordnet organ».

80 Fortsatt sitat fra lovkommentar: «Det ville gi en betenkelig usikkerhet dersom myndighetene ved å ta forbehold allerede i vedtaket skulle gå en generell adgang til omgjøring, og i praksis regelmessig tok slike forhold. Det kan derfor ikke legges særlig vekt på om det i det konkrete tilfelle er tatt forbehold i den forstand at myndighetene dermed skulle ha en vesentlig friere omgjøringsadgang enn ellers.» «En annen sak er at parten bør varsles ved en slik presisering i vedtaket, dersom det er en nærliggende mulighet for omgjøring.»

81 Alminnelige forvaltningsrettslige regler: De ulovfestede reglene om omgjøring, slik disse er formulert i teori og praksis, åpner adgang til å omgjøre et vedtak i situasjoner hvor det er en klar og vesentlig interesseovervekt i favør av dette.

82 Se også: Lovtolkning fra justisdepartementet

83 Husk forvaltningsloven 16 reglene om forhåndsvarsel, sitat fra første ledd: «Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til å uttale seg innen en nærmere angitt frist. Dersom en mindreårig over 15 år er part i saken og blir representert av verge, skal dette også gjelde den mindreårige selv. Fristen løper fra den dag varslet er avsendt, når ikke annet uttrykkelig er sagt.»

84 Tema: Klage

85 Vi sa ovenfor at selve saksbehandlingsprosessen kan inndeles på følgende måte: 1. Saksutredning 2. Vedtak 3. Klagesaksbehandling (Nå er vi her!)

86 Peder Ås hadde tidligere et vedtak på støttekontakt på et visst antall timer. Han var fornøyd med sitt vedtak og klaget derfor aldri på dette. Likevel ble tilbudet hans tatt opp til ny vurdering og dette resulterte i at vedtaket ble endret slik at han fikk færre timer med støttekontakt pr. mnd.? Hvilke muligheter har han til å klage på dette vedtaket? Hvor finner han eventuelt reglene som regulerer klageadgang på omgjøringsvedtak?

87 Pasienten/brukerens rett til tjenester (Pasient og bruker defineres i pasient- og brukerrettighetsloven) Sitat fra pasient- og brukerrettighetsloven 2-1a. Rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste Pasient og bruker har rett til øyeblikkelig hjelp fra kommunen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-5. Pasient og bruker har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Pasient og bruker har rett til et verdig tjenestetilbud i samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 første ledd, bokstav b. Kommunen skal gi den som søker eller trenger helse- og omsorgstjenester, de helse- og behandlingsmessige opplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som skal anses som helse- og omsorgstjenester som pasient og bruker kan ha rett til.

88 7-2. Klage Pasient eller bruker eller dennes representant som mener at bestemmelsene i kapitlene 2, 3 og 4, samt 5-1, 6-2 og 6-3 er brutt, kan klage til Fylkesmannen. Klagen sendes til den som har truffet enkeltvedtaket eller avgjørelsen. Pasient eller representant for pasienten som mener at bestemmelsen i 2-1 b femte ledd ikke er overholdt, kan klage til en klagenemnd som oppnevnes av departementet. Klagenemnda skal ha fem medlemmer. Lederen skal være jurist. Departementet oppnevner medlemmer og deres personlige varamedlemmer for to år om gangen. Det er adgang til å gjenoppnevne medlemmer og varamedlemmer. Første ledd gjelder tilsvarende for andre som mener de ikke har fått sine selvstendige rettigheter etter kapitlene 3 til 6 oppfylt. Pasientens eller brukerens representant etter første og annet ledd er den som har fullmakt til å klage på pasientens eller brukerens vegne, eller som har samtykkekompetanse etter kapittel 4. Fullmektig som ikke er advokat, skal legge frem skriftlig fullmakt. (172)

89 Krav til kommunen når det kommer inn en klage (Underinstansens klagebehandling) Merk at kapittel IV og V gjelder også i klageomgangen, jfr. 33 (1) for eksempel 17 om utredningsplikt og 24 om begrunnelse. Underinstansen skal vurdere om vilkårene for klage foreligger, jfr. fvl. 33 (2). Den kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. (Hvis vilkårene ikke er oppfylt, skal klagen avvises).

90 Underinstansen skal foreta de undersøkelser klagen gir grunn til, jfr. fvl. 33 (2) 2. pkt. Blir ikke vedtaket opphevet eller endret skal dokumentene sendes klageinstansen så snart saken er tilrettelagt, altså så snart underinstansen er ferdig med sin forberedende behandling, jfr. fvl. 33 (4). Husk kopi til klager. Sjekkliste fra Fylkesmannen? Oversendelsesskriv Utsatt iverksettelse? Se fvlt. 42

91 Klage til overordnet forvaltningsorgan Klageinstansens kompetanse Dersom vilkårene for klage ikke foreligger, skal klagen avvises, jfr. fvl. 34 (1). I utgangspunktet har klageinstansen den samme kompetanse som underinstansen, jfr. fvl. 34 (2). Skal prøve alle sider av saken. - Se også fvl. 34 (2) siste punktum Begrensninger i adgang til endring i klagers disfavør, jfr. fvl. 34 (3). Klageinstansen kan endre i klagers favør, oppheve og hjemvise eller stadfeste, jfr. fvl. 34 siste ledd. 91

92 Brukermedvirkning/utforming av tjenestetilbudet, eks fra sak hvor vedtaket er blitt opphevet. I denne saken har. kommune fattet vedtak om å tildele 16 timer pr. måned. Det går frem av vedtaket at støttekontakttilbudet gjelder deltagelse på arrangement knyttet til aktiviteter som fotballaget deltar på utenom faste treninger. Han har tidligere hatt vedtak på 16 timer pr. måned. Fylkesmannen forstår klagen dithen at det ikke klages på timetallet, men det klagas på at timene knyttes til bestemte aktiviteter. Det vil si at det er uenighet om hvordan hjelpetilbudet skal utformes. Dere mener dette vedtaket i realiteten innebærer en reduksjon av tilbudet fra tilbud hver uke til et begrenset tilbud enkelte dager i året. Det går frem av klagen at dere savner brukermedvirkning. Fylkesmannen viser til forvaltningsloven 16 og 17 som stiller krav til forberedelsen av vedtaket. Brukermedvirkning, jf. pasrl. 3-1, er et viktig element i denne utredningen. Mangelfulle utredninger og vurderinger er saksbehandlingsfeil, og fylkesmannen vurderer at feilene kan ha hatt innvirkning på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven 41. På bakgrunn av ovenfor nevnte vurderinger oppheves. kommunes vedtak av