Sendes via e- post til

Transkript

1 Til Post- og teletilsynet Sendes via e- post til Avsnitt og setninger merket med klammeparanteser bes unntatt fra offentlighet INNSPILL TIL HØRINGSDOKUMENT Det vises til Post- og teletilsynets høringsbrev av , hvor det bes om innspill og synspunkter til Høring om bruk og tildeling av spektrumstillatelser offshore. På vegne av ICE Norge AS (ICE) inngis bemerkninger til høringen. 1 BAKGRUNN 1.1 GENERELT OM ICE ICE driver sin virksomhet under merkenavnet Ice.net, og opererer, eler og drifter egen infrastruktur og nettverk basert på CDMA-standarden med frekvenser i 450 MHz-båndet. ICE driver i dag 445 basestasjoner og dekker et geografisk mål på 75 % av fastlandet. ICE leverer tradisjonelt mobilt bredbånd til privat- og bedriftskunder samt avanserte tekniske maskin-til-maskin løsninger, og har I dag en samlet portefølje pa mer enn kunder. Privatkunder utgjør av kundemassen. Abonnenter i mindre sentrale strøk er overrepresentert kundemassen på grunn av nettets unike dekning og skreddersydde løsninger for næringsdrivende innen transport, bygg og anlegg, skogbruk, fiske og skipsfart. ICE har investert betydelige beløp i ny teknologi og utvidelse av eget nett i løpet av det siste året. I 2010 inngikk ICE og dets svenske morselskap et nordisk samarbeld med Ericsson AB, som blant annet innebar en fullstendig utskifting av komponenter i nettet. Det nye nettet er nå klargjort for tre ganger så høye hastigheter som i dag. Oppgraderingen har forbedret kapasiteten med mer enn 50 prosent. ICE har ambisjoner om ytterligere ekspansjon og kommer til å fortsette å investere i oppgraderinger av eksisterende nett og ytterligere utbygginger for å

2 sikre at kundene får en best mulig brukeropplevelse uavhengig av hvor de befinner seg i landet. ICE har opplevd en betydelig økning i antall kunder og omsetning de siste to årene. ICE sitt nettverk er grunnet den unike dekningsgraden det eneste alternativet for å få tilgang til bredbånd og Internett for mange nordmenn. 1.2 FREKVENSTILLATELSER GITT ICE ICE disponerer i dag følgende frekvenstillatelser nr og utstedt av PT, og tillatelse , utstedt av Samferdselsdepartementet (SD). Frekvenstillatelsene er i frekvensområdene 452,5-457,5 MHz og 462,5-467,5 MHz. SD har gitt ICE utvidet tillatelse til å benytte deler av dette spektrumet til radiotjenester over havområder langs norskekysten og til bakke-til-luftkommunikasjon, jf. SDs vedtak av 22. april Dette vedtaket gjelder frekvensbåndene ,5 MHz og ,5 MHz. 1.3 SÆRLIG OM BRUK AV ICE'S T3ENESTE I MARITIM VIRKSOMHET Kystdekningen er så godt som sammenhengende og strekker langt til havs, og er dag eneste rimelige alternativ for Internett-tilgang for en rekke yrkesfiskere og fritidsbåter. SD la i sin begrunnelse for vedtaket av 22. april 2010 vekt på at en utvidet bruk av ICE sitt nettverk over havområder langs norskekysten ville medføre økte bredbåndsmuligheter for maritime brukere med tilknytning til offshore- og fiskerinæringen, herunder muliggjøre utnyttelse av bredbånd i fly og helikoptre for potensielt samfunnsviktige oppgaver. Videre at slik nettverkstilgang over havområdene ville føre til økte muligheter for fremtidsrettede og samfunnsviktige tjenester, som på sikt kunne stimulere til næringsutvikling og innovasjon. Det ble også lagt vekt på at ICE sitt nettverk allerede hadde en nesten sammenhengende kystdekning og ble benyttet til en rekke samfunnsviktige tjenester langs kysten. Som følge av den utvidede frekvenstillatelsen har ICE gjort betydelige investeringer og tilpasninger i sitt landbaserte nettverk for å oppnå god dekning havområdene utenfor Norge. Et betydelig antall sendere har blitt tilpasset slik at det oppnås god kvalitet på tjenesten for maritim- og bakke-til-luft-kommunikasjon innenfor tillatelsens virkeområde. ICE tilfredsstiller i dag et stort behov for Internett-tilgang I havområdene utenfor norskekysten. Som det fremgår av tillatelsen fra SD 22. april 2010, benyttes nettverket til samfunnsnyttige tjenester. I tillegg er et betydelig antall fiskebåter og skip - 2 -

3 utstyrt med ICE for å kommunisere med omverdenen. ICE opplevde en sterk tilstrømning av kunder innenfor fiske ved innføring av "Fangstdagbok" 1. januar 2011 hvor daglig rapportering av bl.a. fangst er påbudt for en del av den norske fiskeflåten. Kystdekningen er så godt som sammenhengende og gir meget god dekning og kvalitet til frekvenstillatelsens grense på 64 km. Med godt mottakerutstyr kan man benytte nettverket lenger fra land. ICE er kjent med at fiskere og andre maritime brukere av nettet har anskaffet spesialantenner som gjør det mulig å benytte nettverket utenfor opprinnelig patenkt dekningsområde. ICE har i dag et betydelig antall brukere som benytter og er avhengige av selskapets nettverk I havområdende utenfor norskekysten og kysten utenfor Danmark og Sverige. På ICE sine nettsider htt : har man lagt ut en del kundereferanser. Utskrift av følgende referanser vedlegges: "Wilson Shipping ASA" - er et av Norges større shippingselskaper benytter ICE nettverk på 76 skip på oppdrag langs hele norskekysten og i farvannet utenfor Sverige og Danmark. I tillegg til alminnlig Internett-bruk, benytter mannskap ICE-nettverket til å holde kontakt med sine familier mv ved bruk av Voip-tjenster som Skype mv. "Mobilt bredbånd for fiskere" - en referanse fra fiskere i Finnmark som benytter for en rekke kommunikasjonstjeneseter, herunder til bruk med webkamera. "Trondopå selltur med barna" - en typisk referanse for private brukere med fritidsbater. Som det fremgår av ovennevnte saker, benyttes nettverket gjerne i sammenheng med tradisjonelle Voip-tjenester og softphone løsninger som Skype og Viber.. Videre deltar ICE i en rekke ulike prosjekter for maritim kommunikasjon, og kan således bekrefte SD's intensjon i tillatelsen av 22. april 2010 om at Internetttilgang til havs kan stimulere til ny næringsutvikling og innovasjon. Et prosjekt er med Kystverket, hvor man ønsker å bruke ICE som databærer for M2M kommunikasjon i fyrtårn med mål om å oppnå mer effektiv og rimeligere kommunikasjon fra hav til land. ICE har også inngått en avtale med RigNet Inc., en av de ledende leverandørene av kommunikasjon til olje- og gassindustrien, jf. htt : About Us. De ønsker å tilby ICE sine tjenester som en del av deres produktportefølje til kunder innen olje- og gassindustrien. 2 KOMMENTARER TIL HØRINGSDOKUMENTET 2.1 GENERELT

4 10E er positive til at PT innfører regulering av spektrumtillatelser offshore. Både tilbydere og brukere er tjent med ordnede regulatoriske forhold for å sikre minst mulig interferensproblemer og best mulige kommunikasjonstjenester. 2.2 FORHOLDET MELLOM OFFSHORE OG LANDBASERTE SPEKTRUMSTILLATELSER. Som det fremgår av PTs forutsetninger under dette punkt 5 I høringsbrevet, vil de elektromagnetiske bølgene strekke seg langt i havområder, avhengig av frekvensbånd og teknologi. Frekvensbåndet 450-MHz og teknologien som benyttes av ICE er særlig egnet til å nå langt i havområder. Det er ingen naturlige hindringer som begrenser signalet, og bruken av lavfrekvente signaler gir et særlig stort dekningsomrade. ICE sin nåværende spektrumstillatelse setter den geografisk anvendelsen til 64 km fra grunnlinjen for norsk fastland. Innenfor dette området kan ICE sitt nettverk benyttes med alminnelig standard mottakerutstyr hvor brukeren oppnår tilsikret hastighet og signalkvalitet. Uten naturlige hindringer er det imidlertid klart at ICE sitt nettverk i praksis når lengre ut i havet, særlig om brukerne av tjenesten benytter eksterne antenner tilpasset behovet. ICE har ved testing av utstyret oppnådd tilfredsstillende dekning så langt som 200 km ut fra land. Ved spektrumstillatelser offshore må det ikke bare tas hensyn til å unngå interferens med faktisk bruk av landbaserte spektrumstillatelser i sjøområder, men også den fremtidige og mulige utvidede bruk av slike landbaserte installasjoner. Det er åpenbart at utvidet bruk av eksisterende landbaserte spektrumstillatelser vil gi en mer effektiv utnyttelse av ressursene enn å etablere offshore baserte systemer i de samme frekvensområdene. For det første er investeringer allerede tatt ved anleggelsen av slike landbaserte nett, og mulige investeringer for å øke kapasiteten og rekkevidden over havområdene utenfor kysten er betydelig mindre enn ved anleggelse av ny Infrastruktur på offshore installasjoner. Videre vil landbaserte systemer i langt større utstrekning kunne dekke en sammenhengene kystlinje enn det offshorebaserte installasjoner vil være 1 stand til. Ekomlovens formål om en effektiv utnyttelse av ressursene tilsier derfor at potensielt virkeområde for eksisterende landbaserte systemer ikke begrenses av offshore spektrumstillatelser, gitt at frekvensene tillates benyttet til forskjellige tjenester som kan medføre interferens og svekke kvaliteten av de landbaserte tjenestene. I den grad det gis offshore frekvenstillatelser som potensielt kan interferere med landbaserte tillatelser, bør tillatt dekningsområde for slike offshore spektrumstillatelser begrenses. 2.3 TILDELING AV REGIONALE SPEKTRUMSTILLATELSER OFFSHORE

5 ICE vil hevde at enhver bruk av 450 MHz frekvensene offshore med en viss senderstyrke vil kunne interferere med ICE sitt landbaserte nettverk, og uansett en fremtidig offshore bruk av dette landbaserte nettet. Tester utført av ICE med deres landbaserte nettverk tilsier en mulighet til havdekning på opptil 200 km fra land. Dette innebærer en betydelig dekning av de regionale ornrådene PT skisserer under punkt 6 i høringsdokumentet. Særlig gjelder dette for sone 1 og 2, hvor ICE sitt nettverk gir mulighet til å dekke hele sonen utenfor visse deler av landet. Følgelig ber vi om at frekvensbåndene som Ice.net opererer 1 reserveres for innehaver av tilsvarende landbaserte frekvensbånd ved eventuelle tildelinger offshore. Subsidiært ber vi om at disse frekvensbåndene unntas fra tildelinger i et offshorebasert regime, slik at Ice.net sitt mobilsystem beskyttes mot interferens. Inndelingen i 4 soner tilsvarende konsesjonsblokkene for petroleumsvirksomhet synes for øvrig ikke hensiktsmessig ved tildeling av spektrumstillatelser. I motsetning til fysiske installasjoner offshore vil avgrensning av radiofrekvenser til geografiske delelinjer 1 åpne havområdet bli umulig for visse spektrum. I den grad det skal oppnås dekning innenfor den tildelte sonen, kan man vanskelig se for seg å unngå interferens med tilsvarende frekvensbruk i tilstøtende sone, med mindre frekvensen benyttes til samme type tjeneste og nett. Dette vil i særlig grad gjelde bruk av lavfrekvente spektrum, tilsvarende det nett ICE i dag opererer. Med mindre det benyttes utstyr på de offshore baserte installasjonene som åpenbart gir mulighet til en klar geog rafisk begrensning, bør offshore baserte spektrumstillatelser gis for hele området for å unngå interferensproblemer. Det vises for øvrig til forarbeidene til ekomloven 6-2, Ot.prp nr. 58 ( ), hvor det fremkommer at frekvenstildelingen skal utføres slik at man 1 størst mulig grad unngår skadelig interferens. Vi kan for øvrig ikke se at en slik reservasjon skulle ha konkurransemessige uheldige konsekvenser. Både tildeling av alternative spektrumstillatelser og eksisterende konkurranse fra andre typer kommunikasjonsbærere (satellitt mv) tilsier at det i dag er en konkurranse på området. ICE sin inntreden på det maritime området har tvert imot medført en økt konkurranse blant nettverkstilbydere og etter det ICE kjenner til fallende priser og økt tilgang på bredbåndtjenester på det maritime området. Bruken av ICE sitt landbaserte nettverk mot større havområdet vil Innebære en tilrettelegging for bærekraftig konkurranse, jf ekomloven KOORDINERING ICE deler PTs synspunkter om å benytte samme koordineringsrutiner og prosedyrer som ved tildeling landbaserte spektrumstillatelser i forhold til frekvensbruk mot naboland. 2.5 GEBYR FOR SPEKTRUMSTILLATELSER OFFSHORE

6 En av faktorene ved gebyrberegningen er kostnadsdekning og regulators ressursbruk på det enkeite område. ICE deler PTs oppfatning om at offshoreområdet kan skaleres ned med en viss prosentsats i forhold til en landsdekkende spektrumtillatelse. ICE vil imidlertid fremheve at man for egen del ser liten mulighet til å øke egen inntjening ved å fakturere særskilt for bruk i maritime områder, og således skape økt økonomisk grunnlag for ytterligere gebyr. En økt geografisk anvendelse av eksisterende frekvenstillatelser vil først og fremt komme kundene til gode. Det antas for øvrig at kostnadene hos myndighetene ved å tillate økt bruk av landbaserte systemer mot havområdene vil være begrenset. I den grad gebyrberegning skjer ved enkeltvedtak mener ICE at slike forhold bør kunne hensyntas. For det tilfellet man legger opp til sonemessig gebyr viser vi til våre kommentarer under punkt 2.4 ovenfor, hvor vi antar at det i realiteten vanskelig lar seg gjøre å praktisere soneinndelingen i forhold til interferens. 2.6 TILDELINGSPROSEDYRE ICE deler i utgangspunktet PTs forslag under høringsdokumentet punkt 6, men vil fremheve at tildeling av offshore spektrumstillatelser må begrenses til frekvenser som ikke gir mulig interferens og kan komme i konflikt med utvidet bruk av eksisterende landbasert frekvensbruk, jf våre kommentarer under punkt 2.3 overfor til høringsdokumentets punkt OMSETTELIGHET ICE deler PTs forlag, men reservasjon tilsvarende som under punkt 2.6 ovenfor. 2.8 VARIGHET For ICE vil det være ønskelig å ha offshore lisens I samme tidsrom som de landbaserte lisensene. 3 OPPSUMMERING ICE er positive til at PT innfører regulering av spektrumtillatelser offshore. Både tilbydere og brukere er tjent med ordnede regulatoriske forhold for å sikre minst mulig interferensproblemer og best mulige kommunikasjonstjenester. ICE vil imidlertid fremheve at tildelingen og forvaltningen av spektrumstillatelser må skje på en måte som ikke skader eksisterende og eventuell naturlig fremtidig bruk av tillatelser som allerede er gitt og som benyttes fra fastlandet med maritim dekning. Slike frekvenser børe enten friholdes for å hindre interferens med landbaserte nettverk, eventuelt reserveres til bruk for de samme aktørene som innehar korresponderende spektrumstillatelser i landbaserte nettverk. PT bør videre ta hensyn til den eksisterende faktiske maritime bruken av landbaserte spektrumstillatelser i havområdene utenfor Norge, slik at dagens

7 brukere av kommunikasjonsnettverk langs norskekysten ikke mister eller får forringet kvaliteten på sine tjenester. Med vennlig ICE Nor en Helga er Administrerende direktør 7