Svømmepolitisk dokument. behandlet på. Svømmetinget april Norges Svømmeforbund

Transkript

1 Svømmepolitisk dokument behandlet på Svømmetinget april 2004 Norges Svømmeforbund Norges Svømmeforbund

2 INNHOLD 1 Innledning Norges Svømmeforbund idégrunnlag Svømmeidrettens visjon Svømmeidrettens virksomhetsidé Svømmeidrettens verdier Målgrupper Mål for perioden Idrettslig innhold / Aktivitetene Rekruttering Barneidrettsbestemmelsene og svømmeidretten Ungdomsutvikling Norges Toppidrettsgymnas svømming Kraftsenter Toppidretten Arrangement Aktivitetsmatrisen Utdanning Anlegg Svømmeidretten i samfunnet Svømmeidrettens ansvar og rolle i samfunnet Kommunikasjon og informasjon Norges Svømmeforbund og samarbeids organisasjon Organisasjonsutvikling i Norges Svømmeforbund Klubbene Idrettsråd Kretsleddet regioner Forbundet Sammensetningen av svømmetinget Økonomi

3 1 Innledning Svømmepolitisk dokument skal bli et styringsverktøy for Forbundsstyret i kommende tingperiode. Det viser de prinsipper og den politikk svømmetinget velger som styrende for Norges Svømmeforbund(NSF). Hvert enkelt organisasjonsledd må lage sine egne strategier bygget på Norges Idrettsforbunds og Olympiske Komités(NIF) og NSFs vedtak. Dokumentet bygger på Svømmeforbundets idégrunnlag; visjon, virksomhetsidé og verdier. Som grunnlag for alle politiske valg ligger hensynet til selve aktiviteten. Svømmeforbundet vil ha mer og bedre aktivitet på alle nivåer. Svømmeforbundet vil ha mer svømmeidrett for de ressursene som er tilgjengelig. NSF vil: skape gode miljøer, arenaer for inkludering og integrasjon, for demokratisering og øvelse i hva som er rett og galt. synliggjøre svømmeidrettens verdi for samfunnsutviklingen. En helhetlig satsing på aktivitet, på anlegg, på medansvar, medbestemmelse og utdanning er nødvendig og viktig om vi skal øke rekrutteringen til svømmeidretten. Norges Svømmeforbund har over lengre tid arbeidet med integrering av funksjonshemmede i organisasjonen. Dette viktige arbeidet skal fortsette og NSF tar sikte på fra 1. mai 2004 å overta det hele og fulle ansvaret for svømming for funksjonshemmede, herav også toppidrett. All integrering i NSF er inkludert og ivaretatt på like vilkår gjennom hele det svømmepolitiske dokument. 3

4 2 Norges Svømmeforbund idégrunnlag 2.1 Svømmeidrettens visjon Svømming skal være den mest fremgangsrike idretten i Norge. Svømming omfatter samtlige grener tilsluttet NSF, herunder svømming, stup, vannpolo og synkronsvømming. 2.2 Svømmeidrettens virksomhetsidé Hver nordmann en svømmer, hver svømmer en livredder. 2.3 Svømmeidrettens verdier Norges Svømmeforbund følger NIF sine verdier som er: Organisasjonsverdier: Frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd Aktivitetsverdier: Idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet Norges Svømmeforbund har i tillegg følgende verdier: Grensesprengende, Lekende, Ansvarlig, Dristig og Inkluderende Setter vi sammen de første bokstavene i dette får vi: GLAD I vann. Forbundsstyret ønsker: At hele organisasjonen skal ha et eierforhold til visjon og verdier. 2.4 Målgrupper Forbundsstyret ønsker: - ha barn og ungdom som hovedprioritet. - legge til rette for økt medbestemmelse for ungdom, og at flere ungdommer ønsker å bli trenere, ledere og dommere. - at alle organisasjonsledd tar ansvar for å inkludere funksjonshemmede i organisasjonen. 4

5 2.5 Mål for perioden Å arbeide for økt rekruttering av barn Skal øke andelen av barn og unge som lærer å svømme i tingperioden. Skal øke aktivitetstallet antall barn i alderen 0-12 år med 8000 innen av ungdom Skal øke ungdoms deltakelse i styre og utvalg på alle nivå. Skal få flere ungdommer til å trene/konkurrere i løpet av tingperioden. Arbeide for økt medbestemmelse for ungdom. At flere ungdommer ønsker å bli trenere, ledere og dommere. av aktive Skal øke antallet lisensierte utøvere fra 4000 til 6000 i perioden. Skal øke til antall aktive fra dagens til Å forbedre resultatene i toppidretten vår Skal bli topp 10 nasjon i Europa innen 2008 og nest best i Norden i svømming. Skal bli nest beste nordiske nasjon i stup innen Skal arbeide for å få flere norske deltagere i de Paralympiske leker. Skal ved aktivt å ta del i internasjonalt arbeid påvirke og utvikle toppidretten både nasjonalt og internasjonalt. Å arbeide for bedre rammebetingelser i svømmehallene Arbeidet med å bedre anleggsituasjonen skal ha høyeste prioritet i perioden Dette skal omfatte behov for nye anlegg, drift av eksisterende og nye anlegg og ikke minst svømmeklubbenes tildeling av treningstid for rasjonell drift av alle aktiviteter. Norges Svømmeforbund skal arbeide målrettet for å øke hallkapasiteten, tilgjengeligheten og redusere halleien for svømmeidrettene. Skal arbeide for at vi får et hovedanlegg innen svømmeidrettene. Arbeide for at svømmeklubber prioriteres foran kommersielle aktører ved tildeling av bassengtid i kommunale/offentlige bad. Herunder at kommersielle aktører hindres opptak i NSF 3 Idrettslig innhold / Aktivitetene 3.1 Rekruttering Rekruttering til svømmeforbundets aktiviteter foregår på mange plan. Det kan være grunnleggende svømmeopplæring og svømmeaktiviteter for barn, utvikling av tenåringstalenter i konkurranseidretten eller rekruttering til elitenivå nasjonalt og internasjonalt. 5

6 Gjennom den aktivitet som foregår i klubbene, skal vi lære flere å svømme. Antall utøvere tilsluttet svømmesporten skal økes. Barn og unge skal møte trygge miljøer. De trygge klubbmiljøene skal tilby aktiviteter som gir muligheter for mestring og glede. Gjennom dette skaper man trivsel og lyst til å fortsette innenfor svømmesporten. Klubbene må sørge for at trenere, ledere og andre har den kompetanse som kreves for å skape trygge miljøer for barn og ungdom. Oversikten nedenfor viser at vi har en utfordring spesielt i aldersgruppen år. Det er mange barn som rekrutteres inn til svømmesporten, men mange faller fra i ungdomsalderen. Frafallet i aldersgruppen år har nok, i mange i tilfeller, sammenheng med begynnelse på studieliv og andre forpliktelser som gjør at man må foreta personlige prioriteringer. Aktivitetstall Jenter 0 5 år Jenter 6 12 år Jenter år Kvinner år Kvinner 26 år Gutter 0 5 år Gutter 6 12 år Gutter år Menn år Menn 26 år Totalt Det blir viktig å gi klubbene service og støtte slik at svømmeaktiviteten blir bedre, og at medlemskap både for individer og klubber blir en selvfølge for alle som driver organisert svømmeaktivitet. 3.2 Barneidrettsbestemmelsene og svømmeidretten Vårt største medlemspotensial er blant barn og ungdom(tidligere aktive) og foreldre. Denne delen må sees i sammenheng med ønske om å gjennomgå SV 2 aldersbestemmelser og eventuelt forslag til endring av laveste alder til 10 år for begge kjønn. Barneidrettsbestemmelsene legger ingen begrensning på deltakelse i stevner, men sier noe om innhold i stevnet og hvordan resultater skal offentliggjøres. De yngste utøverne skal kunne delta i uapproberte stevner og approberte stevner i egen klubb der det ikke er kvalifikasjonskrav. Det vil være ønskelig å få flere til å konkurrere i tidlig alder. 3.3 Ungdomsutvikling Både Stortingsmelding nr 14 og norsk idretts Idrettspolitisk dokument, legger stor vekt på arbeidet med ungdom. Man peker på problematikken rundt frafall i ungdomsalderen, kompetanse hos trenere for ungdom, medbestemmelsesrett og innflytelse. 6

7 Det er viktig at alle organisasjonsledd innen svømmeforbundet tar et ansvar for ungdom, i samarbeid med ungdom. Mye kan gjøres ved å ansvarliggjøre ungdom gjennom tillitsverv, trenervirksomhet og dommervirksomhet. I tillegg er det slik at ungdom ofte ikke ønsker å ha egne foreldre som ledere og trenere, noe som stiller et krav til at trenere for ungdom må være kompetente og profesjonelle. Kvaliteten og kvantiteten på barne- og ungdomstrenere i svømmeforbundet skal forbedres. Med bakgrunn i dette, ønsker Norges Svømmeforbund at: Konkurranseidrett for ungdom skal være grunnlaget for et aktivt, livslangt engasjement i idrett og en forberedelse til eventuell fremtidig toppidrett. Utøveren får idrettslige utfordringer på det nivået utøveren selv ønsker, og der utøveren får innflytelse på utforming av egen trenings- og konkurranseaktivitet. Konkurransetilbudet differensieres og er fleksibelt ut fra egne valg. Åpne tilbud som er inkluderende, f.eks. for personer med funksjonshemming Man skal bygge et godt sosialt miljø gjennom fellesaktiviteter som danner basisen i klubbtilbudet, og tilby ekstra trening for dem som vil satse mer Det er fokus på ferdighetsutvikling, kapasitetsbygging og egenskaper. Vi ønsker læringsfokus fremfor prestasjonsfokus, slik at deltakerne kan lære å bli utøvere på gradvis høyere nivå. Det er et tilbud til unge som vil bruke mye tid på idretten sin Konkurransetilbudet er på det nivået utøveren ønsker og idretten krever innenfor svømmeforbundets utviklingstrapp Det for noen idretter er nødvendig med internasjonal matching. Denne må være i henhold til retningslinjer for ungdomsidrett (1999) 3.4 Norges Toppidrettsgymnas svømming Norges Svømmeforbund har egen trener tilsatt på heltid for de elevene som går på Norges Toppidrettsgymnas i Bærum. En omlegging er under utvikling noe som også innebærer andre økonomiske forpliktleser. Tilbudet er trolig et av de beste i landet til utøvere for å kombinere videregående skole og toppidrett. Forskjellige problemstillinger i forhold til utøvere og hybeltilværelse gjør at det må vurderes om NTG i en periode bør være et lokalt tiltak med sentral støtte. 3.5 Kraftsenter Etter en trang start er arbeidet med prosjektet kraftsentre blitt intensivert i perioden. Det arbeides for å profesjonalisere klubber, trenere, ledere og utøvere i utvalgte klubber. I perioden er det satt av midler til de etablerte kraftsentre, Team Stavanger og Bergenssvømmerne. Med etablering av kraftsenter er det meningen at klubbene og forbundets sentrale ledd i fellesskap skal videreutvikle samarbeidet til det beste for norsk svømmings fremtid. I dette ligger det et helt klart ansvar hos Norges Svømmeforbund for å utarbeide fremtidig konsept for krav og samarbeid mellom fremtidige kraftsenter og Norges Svømmeforbund. 7

8 Med de forskjellige rammevilkår vi har i svømme Norge er det gitt at det vil være naturlig å opprette kraftsentre på forskjellig nivå. Det bør også drøftes om unge talenter og deres trenere skal ha tilknytning til disse sentrene i fremtiden. 3.6 Toppidretten Kirke- og kulturdepartementet har gjennom de siste stortingsmeldinger om idrett, slått fast at toppidretten er et sentralt satsningsområde for den organiserte idretten. KKD vil bidra til å sikre rammebetingelsene for toppidretten gjennom en basisfinansiering, som forutsettes anvendt til oppgaver av overordnet karakter som kommer toppidretten i Norge generelt til gode. Midlene kanaliseres gjennom NIF/Olympiatoppen. Gode internasjonale resultater er en viktig del av Norges Svømmeforbund strategi og handlingsplaner. Resultatmessig ligger vi langt tilbake for de store svømmenasjonene og vi er også et godt stykke unna våre nordiske venner. Norge ligger i dag på 25. plass på EM kortbane i svømming. Landslaget for funksjonshemmede har historisk sett oppnådd gode internasjonale resultater noe som vi fortsatt vil jobbe med å utvikle videre. Gode toppidrettsutøvere og resultater skapes gjennom et samspill mellom klubbene og Norges Svømmeforbund sentrale organer. Internasjonal toppidrett er hele tiden i utvikling. Kritiske suksessfaktorer må defineres, og man må prioritere hvilke av disse som er viktigst for å nå de målsettinger man har satt seg. Slik toppidretten har utviklet seg, er den et samspill mellom utøvere, tilretteleggere(trenere, støtteapparat, administrasjon og tillitsvalgte), arrangører, media og markedsaktører. Disse er gjensidig avhengig av hverandre for å kunne utvikle og levere topp prestasjoner og produkter som publikum/markedet vil ha i dag og i fremtiden. Det er en utfordring å få disse til å spille sammen til gjensidig utbytte for hverandre og for svømmeidretten. Det arbeides med å utvikle en sunn og god toppidrettskultur innenfor vår idrett, bygget på Norges Svømmeforbund verdigrunnlag og en god etisk standard. Antidoping arbeid og fokus på god etisk standard må fokuseres på i Norges Svømmeforbund. En fortsatt ren toppidrett er et avgjørende virkemiddel for videre utvikling av svømmeidretten både i topp og bredde. 3.7 Arrangement I Norge arrangeres det mer enn 200 svømmekonkurranser hvert år innenfor svømming, stup, synkron vannpolo og masters. I mange år har det årlig vært arrangert en internasjonal svømmekonkurranse (Nordsjøstevnet) og en stupkonkurranse (Web Step Cup, Bergen Open) som er godkjent terminfestet i LEN. NSF har integrert NM for funksjonshemmede i NM svømming, kort- og langbane. Dette har medført en økning i antall mesterskap. Klasse for funksjonshemmede følger likt reglement som Australia, hvorav det konkurreres i en klasse, målt opp mot verdensrekord i deltakernes klasseinndeling i henhold til International Paralympic Committee(IPC). NSF arbeider videre med integrering i de andre idrettene der dette er etterspurt. Norges Svømmeforbund må legge til rette for utvikling av gode arrangement: Det må arbeides med å finne frem til et mer riktig antall stevner pr. region. Stevnenes varighet, struktur og innhold må gjennomgås og bli gjenstand for forandring. 8

9 Å endre definisjonen på approberte stevner som følge av at en foreslår ny nedre klasse 10 år for gutter og jenter Oversikt over terminfestede stevner i 2003: Fylke Totalt Svømming Stup Synkron Vannpolo Aust Agder 0 Akershus Buskerud 8 8 Finnmark 4 4 Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nord Trøndelag 9 9 Nordland Oppland 4 4 Oslo Rogaland Sogn og Fjordane 7 7 Sør Trøndelag Telemark 3 3 Troms 9 9 Vest Agder Vestfold Østfold SUM I tillegg kommer alle stevner / uapproberte stevner som blir avviklet etter senere godkjenning enn oppsatt terminliste. Antall betalte lisenser 2003 Total Prosent Svømming ,85 Stup 171 4,46 Synkronsvømming 35 0,91 Vannpolo 4 0,10 Masters 333 8,68 Sum ,0 3.8 Aktivitetsmatrisen Summen av alt som fremkommer i matrisens områder, er NIF og Norges Svømmeforbund politikk ovenfor sine medlemmer når det gjelder det idrettslige tilbudet. Innholdet i hvert av matrisens områder definerer ønsket innretning for den aktiviteten som beskrives der, og hva som er ønsket utvikling innenfor området. 9

10 Hele matrisens innhold må leses med utgangspunkt i ønsket om å beholde flest mulig i svømmeidretten både som aktive medlemmer i idrettslagene og som toppidrettsutøvere. Barn 0 12 år Konkurransefri svømming. Trening og aktivitet i regi av klubber og lag uten noe mål om å delta i organisert konkurransevirksomhet Aktiv fri lek Variert og allsidig aktivitet Trivsel, mestring, trygghet Skolesvømmen er en viktig aktivitet for ikke konkurransesvømmere Svøm langt Merketaking Konkurranse svømming Trening og aktivitet som utøves i regi av klubber og lag med prestasjon som mål, og deltakelse i konkurranser i regi av idrettens organisasjonsledd. Å måle krefter! Glede, mestring, trygghet og trivsel viktige elementer. Bestemmelsene om barneidrett, retningsgivende. Plan for utvikling av opplæring og konkurranse tilbud utvikles og iverksettes Toppidrett Prestasjoner og forberedelsesarbeid på nivå med de beste i verden i svømme-idretten, som fører til, eller gjennom en langsiktig progresjonsplan kan føre til, internasjonalt toppnivå. Intet tilbud til barn Allsidig opplæring nødvendig for å skape godt grunnlag for fremtidige toppidrettsutøvere Ungdom år Voksne 20 år og eldre Idrett, samvær og trening Åpen, sosial og inkluderende uten forpliktelser, men medvirkning fra ungdom. Aktivitetene er viktigst stor variasjon. Svøm langt Merketakning Helse og velvære Gleden ved fysisk aktivitet i vannet, trivsel, tilhørighet og helse. Lavterskel tilbud Svøm Langt. Blandede tilbud der voksne og barn deltar på samme arena. Merketaking Masterstrening Samvær og prestasjon Konkurranse skal være grunnlaget for et aktivt, livslangt engasjement i svømming og en forberedelse til fremtidig toppidrett. Åpne inkluderende tilbud. Spenning og utfordring Bredde i konkurransetilbudet idrettslig innhold, målgrupper og arrangement. Norske mesterskap felles for funksjonshemmede og ikke funksjonshemmede. Lavterskelkonkurranser. Masterskonkurranser. Fremtidens verdensstjerner Treningsmengde i omfang og innhold som fremmer prestasjonsutvikling. Utviklingen må fortrinnsvis skje i nærmiljø. Utøveren må kunne matches i konkurranse og trening på alle nivå. Ja, vi elsker Etisk god og dopingfri svømmeidrett Forpliktende deltakelse i treningsgrupper Trening etter beste internasjonale praksis og etter fremtidens krav til prestasjon. Satsing på stup og svømming, enkeltutøvere og på funksjonshemmede. 4 Utdanning Høy kompetanse på alle nivåer i Norges Svømmeforbund er en av de viktigste forutsetninger for vekst og utvikling i svømmesporten. Utdanning med høy kvalitet er et virkemiddel for å nå dette målet. Større aktivitet og bedre resultater for utøvere på alle nivåer krever trenere med høy kvalitet. Også utvikling av ledere i andre funksjoner er et avgjørende bidrag til suksess for svømmesporten. Foreldre spiller en nøkkelrolle i klubbmiljøene, og er en viktig målgruppe. I tillegg er ungdom en uoppdaget ressurs og kan gjøre en god jobb som trenere, ledere og dommere. 10

11 All utdanning i Norges Svømmeforbund skal være under kontinuerlig utvikling, og det er viktig at utdanningstiltak blir mer tilgjengelig på klubbnivå. Standardkursene i trenerstigen må gjøres enklere og kortere, samt mer konkrete og praktisk rettet. Det må utvikles og forankres kurs med utgangspunkt i den enkelte idrett sin aktivitet og egenart. Til dette må det utarbeides litteratur, fagplaner og eventuelt annet materiell som er nødvendig for at kursene skal ha den kvalitet vi ønsker. Trening av funksjonshemmede må bli en naturlig del av kursene. Norges Svømmeforbunds utdanningsvirksomhet skal sikre at klubbenes behov for kompetanseutvikling blant trenere, ledere og dommere blir dekket. Men det er også viktig at utøvere blir stimulert gjennom utdanningstiltak. Utdanning er også mye mer enn standardkursene. Utdanning kan også være temakvelder for styret, impulskvelder i samarbeid med andre klubber, seminarer regionalt, nasjonalt og internasjonalt, selvstudier, og informasjonsmøter. All utdanning i Norges Svømmeforbund er tilrettelagt for gjennomføring i den enkelte klubb. Idrettens Studieforbund (ISF) vil være en viktig medspiller for alle våre klubber og nettverksmedarbeidere i gjennomføringen av utdanningen i den enkelte klubb, i nært samarbeid med andre aktuelle organisasjonsledd. ISF vil i tillegg kunne tilby Fremtidskvelder, klubbutviklingstiltak og andre fellesidrettslige kurs. Fra juni 2004 vil planlegging, organisering og rapportering av kurs kunne gjøres via internett. ISF utvikler et nettbasert verktøy som alle idrettslag i Norge får tilgang til. Dette vil lette administreringen av utdanningstiltakene, og samtidig gir det en god mulighet for markedsføring av kursene. 5 Anlegg Norges Svømmeforbund er av den oppfatning at svømmeanlegg er en del av den kommunale infrastrukturen. Norges Svømmeforbund er vel kjent med at kommunene sliter økonomisk og ser på mulighetene for å konkurranseutsette svømmeanleggene. Norges Svømmeforbund mener at svømmeidretten må gis førsteprioritet til å drive svømmeanlegg/haller i en slik situasjon. Gode, tidsriktige og brukervennlige svømmeanlegg er en av de viktigste forutsetningene for vekst og utvikling. Norges Svømmeforbund har gjennom anleggsplanen fått et styringsverktøy for utvikling av svømmeanlegg i Norge. Planen trekker opp problemstillinger av prinsipiell karakter og synliggjør en helhetlig anleggspolitikk ovenfor NIF og offentlige myndigheter. Norges Svømmeforbund har i dag ikke et hovedanlegg som kan ta internasjonale mesterskap. Norges Svømmeforbund har gjennom sitt påvirkningsarbeid blant annet klart å få hevet taket på spillemidler til 25 meters anlegg fra 4 millioner i 2001 til 8 millioner i Det økonomiske taket for 50 meters anlegg og stupetårn er fjernet. Skal arbeide for 15 % klubborganisert bruk i svømmehallene mot dagens 7,4 %. Norges Svømmeforbund skal arbeide mot at flere svømmehaller blir stengt som følge av feil offentlig prioritering. Norges Svømmeforbund skal arbeide for gratis tilgang til anlegg for alle under 25 år. 11

12 Norges Svømmeforbund skal arbeide for å få flere kommuner til å samarbeide om svømmeanlegg, interkommunale anlegg. Norges Svømmeforbund skal ha medvirket til at det er planlagt 3 nye 50 m anlegg, med 10 meter stupetårn, frem til 2010 i henhold til anleggsplanen. Ved valg av kandidat vektlegges disse kriteriene: - Finansiering avklart gjennom Bystyrevedtak - Vedtatt lokalisering og godkjent reguleringsplan - Godkjent fremdriftsplan - Tilgjengelighet og brukelighet for det norske svømmemiljøet - Svømmetekniske kvaliteter 6 Svømmeidretten i samfunnet Svømmeidretten har hatt og har fortsatt stor betydning for individ og samfunn. Både i form av skolering til selvberging, sosial ferdighet, konkurranser og fysisk aktivitet. En av våre viktigste oppgaver i forhold til samfunnet er å lære barn og unge å svømme. Vi ønsker også å være en pådriver i forhold til å bedre forholdene og kvaliteten for svømmeopplæring på skolen, og i forhold til å bedre betingelsene for alle til å drive svømming. MMI gjennomførte høsten 2003, på oppdrag for Norges Svømmeforbund og Redningsselskapet i samarbeid med RIMI, en undersøkelse på svømmeferdigheter blant norske 5. klassinger. Undersøkelsens tall er ikke positiv lesning. Hovedkonklusjonen av undersøkelsen viser følgende: Av femte klassinger er det hele 50 % som ikke klarer å svømme 200 meter, mens 11 % ikke klarer å svømme 25 meter. Man trenger tid for å utvikle svømmedyktighet. De med best svømmedyktighet, er de som lærte tidligst å svømme. Positivt er det imidlertid at hele 95 % av barna synes svømming er gøy, og trives i bassenget. Det må arbeides for at svømmeidretten får bedre innpass i skole og skolefritidsordning gjennom bredt tilrettelagte aktiviteter, hvor kvalitet i fagplaner og øvelsesutvalg er gjennomgående. Dette tvinger seg frem gjennom endringer i skolehverdagen og samfunnsendringer generelt. Det er under utarbeidelse en ny Stortingsmelding om det 13 årige skoleløp, forventet lagt frem i Norges Svømmeforbund har gjennom MMI undersøkelsen fått frem at svømmeopplæring må bli med som et grunnlag for og i det 13 årige skoleløp. For å bidra til å øke svømmeferdighetene blant skolebarna og få flere barn og vokse til å bruke svømming til fysisk aktivitet arrangerer vi kampanjene Svøm Langt og Skolesvømmen. Dette er tilbud som når svært mange utenfor våre klubber, men ikke gir Norges Svømmeforbund uttelling i forbindelse med aktivitetstallene. Svøm langt hadde i 2003 ca deltagere i 211 svømmehaller, og Skolesvømmen hadde 8624 deltagere fordelt på 125 skoler. Kampanjene er også viktige i forhold til å rekruttere medlemmer til sporten, og 12

13 markedsføre svømming. Kampanjene er også med på å markedsføre svømmemerkene våre og gi økt salg. Gjennom det frivillige arbeid som nedlegges i klubbene skapes gode forutsetninger for barn og unges deltakelse i svømmeidretten. Den egenverdien som skapes kommer også samfunnet til gode. 6.1 Svømmeidrettens ansvar og rolle i samfunnet Avgrensning av ansvar og roller: Svømmeidretten kan og bør være en tilbyder og samarbeidspartner på andre samfunnsarenaer enn vår egen. Norges Svømmeforbund skal tilrettelegge for egne medlemmer gjennom klubbene. Det enkelte individ har selv ansvar for egen fysisk helse. Foreldre må ta ansvar for sine barns fysiske aktivitet. Det offentlige må ta ansvar for å tilrettelegge for mennesker med spesielle behov. 6.2 Kommunikasjon og informasjon Informasjon, kommunikasjon, påvirkning overfor beslutningstakere, innad i idrettsbevegelsen og ovenfor samfunnet for øvrig er svært viktig for utviklingen til Norges Svømmeforbund. Det er viktig å bygge relasjoner ovenfor beslutningstakere på nasjonalt nivå som har betydning ovenfor svømmeidrettens rammevilkår. Norges Svømmeforbund består av ca medlemmer, 240 klubber, 19 kretser. For at NSF som organisasjon skal nå sin visjon og sine mål er vi avhengig av at alle organisasjonsledd og medlemmer får den informasjon de trenger. Det må være gode informasjonsrutiner og kanaler, slik at all nødvendig informasjon er tilgjengelig for rett person til rett tid. Det må også være etablert rutiner og muligheter for tilbakemeldinger, slik at informasjonsflyten er dynamisk mellom alle ledd. Informasjon er også et lederansvar på alle nivåer. Alle, ansatte, tillitsvalgte og medlemmer, har et ansvar for både å gi riktig informasjon og selv aktivt søke informasjon der dette er påkrevd og relevant. NSFs hovedmål, gjennomgående strategier og aktive tiltak må bli kjent i organisasjonen slik at dette kommuniseres til eksterne målgrupper på en god måte. NSF har kontakt med mange eksterne grupper og organisasjoner som er viktige for å bedre betingelsene for svømmeidretten. Det kan være individuelle beslutningstakere på høyt nivå i samfunns- og næringsliv til svømmeinteresserte i sin alminnelighet. Informasjon og relasjonsbygging må derfor tilpasses budskap og målgruppe. Det samme må valg av kommunikasjonskanal gjøre. Vi ønsker å bedre kontakten med offentlige myndigheter gjennom økt bruk av politisk påvirkning, og bibeholde de posisjonene vi har fått valgt inn personer i. Norges Svømmeforbund skal ha kontinuerlig fokus på forenkling og tydeliggjøring av sitt kommunikasjonsarbeid for å nå sine mål. NSF største utfordringer i informasjonsarbeidet er: 13

14 Hvordan få gode og helhetlige informasjonssystemer internt i organisasjonen slik at det blir god dialog mellom alle leddene i NSF og alle får den informasjonen de skal ha og har behov for? Hvordan få svømmeidretten, og svømmeaktuelt stoff til å bli aktuelt for riksmedia. Få satt fokus på behovet for flere svømmehaller/anlegg, og behovet for rehabilitering av eksisterende anlegg. Få satt fokus på svømmeopplæringen i skolen. 6.3 Norges Svømmeforbund og samarbeids organisasjon Klubbene/foreningene/lagene fungerer i stor grad som sosiale møteplasser og fremmer utviklingen i de enkelte lokalsamfunnene. Norges Svømmeforbund arbeider med samfunnskontakt. Det arbeides mot: Offentlige myndigheter Regjering Storting Kirke- og kulturdepartementet Utdanningsdepartementet Kommunaldepartementet Helsedepartementet Finansdepartementet I tillegg til andre organisasjoner som: Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité Norges Røde Kors Norsk Selskap til Skipbrudnes Redning (Redningsselskapet) Norges Livredningsselskap Norsk Førstehjelpsråd Drukningsforebyggende Råd Arbeidet som legges ned på dette feltet er i hovedsak politisk påvirkningsarbeid som tar tid og hvor resultatene først kommer til syne etter lengre tids arbeid. 7 Organisasjonsutvikling i Norges Svømmeforbund Bakgrunnen for gjennomgangen av Norges Svømmeforbund organisasjon var de diskusjoner som pågikk i forkant av og under Svømmetinget i 2001 samt flere forslag på tinget knyttet til organisasjonsstruktur og styringssystemer i Norges Svømmeforbund. I tillegg til tidligere diskusjoner og ting vedtak vedrørende organisasjonsutvikling. Norges Svømmeforbund styre har vært det organ som har blitt endret flest ganger. Norges Svømmeforbund har vært organisert på følgende måter opp gjennom tidene: a. AU styret med fagutvalgsledere b. AU styret med landsdelsrepresentanter c. AU styret med landsdelsrepresentanter og fagutvalgsledere d. AU styret med fagutvalgsledere pluss observatør e. Styret med fagutvalgsledere 14

15 f. Styret Fagutvalgene har til dels vært oppnevnt av styret og dels valgt av tinget. Tingets sammensetning har ikke vært endret vesentlig når en ser bort fra at kretsene fikk to representanter fra Antall valgte utvalg ble redusert på tinget i Organisasjonen er et virkemiddel for den aktive idretten og de enkelte medlemmene. Svømmeidretten må derfor være åpen for organisasjonsendringer og være villig til å rasjonalisere og effektivisere sin drift. Organisasjonen skal: være tilpasset frem i tid, ikke den vi har lagt bak oss tilfredsstille klubbenes behov gi klubbene gode rammevilkår gi tydelig ansvars- og rollefordeling mellom organisasjonsledd og nivå ha rask endringsevne I perioden har administrasjonen gjort en kartlegging av situasjonen i Svømme-Norge. Det har vært kartlegging gjennom møter med kretser, enkeltpersoner, klubber og ikke minst ved gjennomgang av protokoller og møtereferater fra klubber og kretser. For å styrke og utvikle svømmeidretten er det av avgjørende betydning at organisasjonen er tilpasset og at samspillet er godt. Kommunikasjonen i organisasjonen må hele tiden være gjenstand for kritisk gjennomgang for å kunne utvikles og bli mer entydig. Våre styringssystemer er hele tiden under kontinuerlig vurdering og hele organisasjonen må bidra til forbedring. Frivilligheten vil fortsatt være en forutsetning for driften av vår organisasjon, men det må likevel ikke være til hindrer for profesjonalisering på enkelte felter, eksempelvis heltidsansatte trenere og daglige ledere. Flere klubber har ansatt administrativt personell og dette har vist seg å være grunnlaget for økt vekst i aktivitet, medlemskap, utvikling av rutiner, organisasjon og økonomi i klubben. 7.1 Klubbene. Svømmeidrett skapes på klubbnivået, og mest mulig av de økonomiske virkemidler bør direkte eller indirekte ende der. Midler til klubbene bør brukes slik at de skaper mer frivillighet og aktivitet. Det bør bli flere kommuner som gir gratis trening til alle under 25 år i egne anlegg. Det må tilrettelegges for større fokus mot klubbenes behov ved å arbeide for: Bedre rammebetingelser. Kompetansefremmende tiltak Større utnyttelse av IT 15

16 Klubbene må ta inn over seg at de er ryggraden i Norges Svømmeforbund som eiere av organisasjonen. Dette innebærer blant annet at vedtak fattet på svømmetinget må følges opp av det enkelte organisasjonsledd. Det store skillet går mellom opplæring, ikke konkurranseklubber og konkurranseklubber. I denne sammenheng vises til aktivitetsmatrisen. Klubbene er gjennomgående små enheter. 7.2 Idrettsråd Idrettsråd er en sammenslutning av alle idrettslag i en kommune med flere enn tre idrettslag/klubber. Idrettsrådet har som oppgave å fordele aktivitetsmidler, innstille på spillemidler til anlegg og prioritere anleggsutbygging, i sin kommune, ovenfor idrettskrets., og fylkeskommune. Via Idrettsrådene må klubbene gjøre sitt påvirkningsarbeid for å bedre rammebetingelsene til sine aktiviteter. Valg av representanter til idrettsrådstyrene må gis høy prioritet. Klubbene skal påvirke til valg av et større antall representanter til idrettsrådene. 7.3 Kretsleddet regioner I perioden fra 1996/97 til i dag har det ofte vært stilt spørsmål med oppgaver og ansvar. NIF har på idrettstinget i 2003 vedtatt at det er opp til det enkelte særforbund hvordan man organiserer seg. Det vil derfor være opp til Norges Svømmeforbund å fastsette kretsgrensene. Det bør legges opp til at Norges Svømmeforbund styre i fremtiden skal ha myndighet til å justere/fastsette krets/regionsgrensene. En svømmekrets består av de lag innen svømmekretsens grenser som er tilsluttet Norges Svømmeforbund. Svømmekretsens grenser følger fylkesgrensene i følge dagens lov. Gjennom Norges Svømmeforbund er svømmekretsen et organisasjonsledd av NIF og underkastet så vel NIFs som Norges Svømmeforbund lover, regler og bestemmelser. Norges Svømmeforbund lover hindrer en frivillig sammenslåing av svømmekretser. Lovverket bør endres slik at fylkesgrensene ikke lenger er et krav som kretsgrenser. Forbundsstyret er pålagt av Svømmetinget å utrede et forslag til eventuell sammenslåing/justering av kretsgrensene frem til neste Ting i I perioden kan det etableres prøveordninger som kan evalueres frem til Tinget. Prøveordningene skal etableres i samråd med de aktuelle kretser/klubber. 7.4 Forbundet I prosessen har det vært drøftet forskjellige organisasjonsmodeller, regionalt og sentralt. Forbundsstyrets sammensetning består av Presiden, Visepresident, 3 styremedlemmer og 2 varamedlemmer. Det er opp til forbundsstyret å oppnevne komiteer/ad hoc utvalg i forhold til fokusområder. 16

17 Fagmøtene er fjernet. Planmøte er fjernet. 7.5 Sammensetningen av svømmetinget Svømmetinget er i dag sammensatt av Forbundsstyret, valgte og oppnevnte utvalgsledere, kretser og klubber. Valg foretas i henhold til gjeldende lover. Forbundstinget gjennomføres samlet i plenum. 8 Økonomi Norges Svømmeforbund må øke salget og samtidig definere og utnytte andre inntektsmuligheter i egen regi. Norges Svømmeforbund har siden 1999 vært med på utviklingen av idrettsbutikken.no på godt og vondt. Idrettsbutikken.no er der NSF og flere andre særforbund har samlet sitt salg av merker, litteratur og kursmateriell. Pga. den økonomiske situasjonen i NIF ser det nå ut til at Idrettsbutikken.no vil bli lagt ut på anbud. Norges Svømmeforbund vil fortløpende vurdere utviklingen i forhold til hvordan vi vil organisere vårt merkesalg. Finansiering av idretten blir stadig mer krevende, samtidlig som omsetningen har økt kraftig de siste årene. Norges Svømmeforbund er i den unike situasjonen at inntektene fra spilleautomater har gitt og gir oss et overskudd som kan settes av til å møte fremtiden. Inntektene fra spilleautomater vil ikke vare evig som en følge av endrede lover og forskrifter. Norges Svømmeforbund er nå inne i en overgangsfase hvor disse inntektene må kunne være med å danne grunnlag for videreutvikling av inntektsgivende konsepter/prosjekter. Norges Svømmerforbund arbeider kontinuerlig med å skaffe samarbeidspartnere, sponsorer og leverandøravtaler. 17