Møteinnkalling. Namsos formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 12:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namsos formannskap Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 12:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på e-post tine-nermark.johnsen@namsos.kommune.no eller telefon / Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Orientering: Politiråd Tilleggssakliste Utvalgssaksnr PS 19/14 PS 20/14 Innhold Namsos Industribyggeselskap AS (NIB) - Tiltak for å styrke balansen Endring av adresseforskrift etter høring - tilleggssak Namsos, Morten Stene/sign. ordfører Tine Nermark Johnsen/sign. møtesekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 19/14 PS 20/14 Innhold Namsos Industribyggeselskap AS (NIB) - Tiltak for å styrke balansen Endring av adresseforskrift etter høring - tilleggssak

3 Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe:2014/ Saksbehandler: Ketil Sørvig Saksframlegg Namsos Industribyggeselskap AS (NIB) - Tiltak for å styrke balansen Utvalg Namsos formannskap Namsos kommunestyre Utvalgssak Møtedato 19/ Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret i Namsos vedtar å styrke egenkapitalen i Namsos Industribyggeselskap AS i form av en emisjon fra eier, hvor følgende tomter og et kommunalt selskap, som kan representere en økning av NIB sin balanse inngår: 1) Solvangtomta m2 2) Tomt Gamle brannstasjon m2 3) Nabotomt ABC m2 4) Tomt P-plass nord for Postgården 750 m2 5) Kulturhuset Eiendom AS fusjoneres inn som et datterselskap og legges inn i balansen til Namsos Industribyggeselskap AS. 2. En fremforhandlet leieavtale som kommunen har i bygget kan forlenges inn til 20 år fra tidspunkt for overtakelse av aksjene. Rådmannen får fullmakt til å fremforhandle utkast til leieavtale og signere leieavtalen. Bakgrunn for dette vedtakets punkt 1 og 2 er å sette Namsos Industribyggeselskap AS i stand til å kjøpe 100 % av aksjene i KulturHallene Eiendom AS. 3. En forutsetning for kommunestyrets vedtak om emisjon er at NIB med sitt bud får tilslaget på kjøp av 100 % av aksjene i Kulturhallene Eiendom AS. Hjemmel for vedtaket er: Oppfølging av kommunestyrets vedtak av , sak 66, pkt. 2.

4 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Namsos Industribyggeselskap AS (NIB) - Tiltak for å styrke balansen X Notat vedr. NIB Ketil Sørvig Vedlegg 1 Spørsmål og svar fra formannskapets behandling av sak om evt. aksjekjøp i Kulturhallene Eiendom AS 2 Kart 3 Notat vedr. NIBs kjøp av Rock City-bygget - Kulturhallene Eiendom AS 4 Dokumentasjon fra aksjeloven og Altin Saksopplysninger Kommunestyret vedtok , sak 66/13, pkt. 2: Kommunestyret gir rådmann fullmakt til å fremforhandle utkast til avtale om evt. kjøp av 100 % av aksjene i Kulturhallene Eiendom AS på markedsmessige vilkår. Endelig fremforhandlede avtaler skal fremlegges for kommunestyret for endelig godkjennelse. Kommuneloven tillater ikke kommunene å finansiere aksjekjøp ved låneopptak. Et evt. aksjekjøp må derfor handteres av kommunale selskap. Denne problematikken ble debattert i formannskapet forut for kommunestyrets vedtak , hvor det kom frem at rådmannen kan selv fritt benytte kommunens selskap til å utrede aksjekjøp. Dersom kommunestyret i Namsos ønsker at NIB skal overta 100 % av aksjene i Kulturhallene Eiendom AS, må kommunestyret sette NIB i stand til å gjennomføre kjøpet, bl.a. ved å styrke NIBs egenkapital. Formålet med saken er å legge frem til behandling i kommunestyret, godkjenning av flere tiltak som er nødvending dersom kommunestyret ønsker å sette Namsos Industribyggeselskap AS (NIB) i stand til å gjennomføre aksjekjøpet. Namsos kommune eier 100 % av aksjene i NIB. Kulturhallene Eiendom AS eier alle aksjene i RC-bygget. Namsos kommune leier hele arealet i RCbygget som huser Namsos Kino m/servicetorg og kiosk, NTE arena og Rock City AS (RCN AS) med bl.a. opplevelsessenter, ressurssenter og en kontordel i en leieavtale som går til Alternativet med kjøp av 100 % av aksjene i Kulturhallene Eiendom AS kom opp som en løsning under advokatfirmaet Steenstrup og Stordranges sin gjennomgang av Namsos kommune sine økonomiske forpliktelser til RC-bygget, herunder husleieavtalene. Det kom frem at flere uklarheter i avtalene ville gi Namsos kommune ekstra kostnader, bl.a. et arealavvik (med en mulig husleieøkning på kr /år som i avtaleperioden samlet ville beløpe seg til mellom 6-13 mill. kroner), dekking av et krav på 1,3 mill. kroner for tilleggsbestillinger, tap av avregninger av innbetalte felleskostnader for Som en mulig utgang for å få ryddet bort alle uklarheter, tilbød eier kommunen å kjøpe 100 % av aksjene i

5 Kulturhallene Eiendom AS på visse vilkår. Det vises til notat fra advokatfirmaet Steenstrup og Stordrange datert 17. oktober 2013 om disse forhold. Kommunestyre behandlet , sak 103/13, evt. kjøp av aksjer i Kulturhallene Eiendom AS. Saken ble utsatt. I et notat datert til ordfører og kommunestyrets medlemmer fra rådmannen ble prosessen beskrevet å ha to faser, hvorav verifisering av aksjenes markedsverdi lå i fase 1. Parallelt skulle NIB selv se på muligheter og konsekvenser både for seg selv og kommunen for å etablere nødvendig finansiering for et eventuelt kjøp. Selgersiden opplyste tidlig i prosessen at styret i eierselskapet har satt en minstepris på aksjene på 120 mill.kjøpersiden v/steenstrup & Stordrange/Eiendomsmegler1 verdivurdering ble satt til 114,9 mill. kroner. Det fremsto som utfordrende å oppnå enighet om eksakt kjøpesum. Samtidig var differansen mellom selgers tilbud og kjøpersidens egen verdivurdering så liten at kommunens advokater (S&S) beskrev den som å være av mindre betydning i en vurdering av eie/leie i et 17 års-perspektiv, ca. 4 % differanse. Gjennom bruk av Steenstrup & Stordranges og Eiendomsmegler1 s kompetanse er det gjort second opinion-vurderinger som er kvalitetssikret av Steenstrup & Stordranges advokater. Gjennom NIB sitt engasjement forut for denne saken har NIB gjennom sin egen bankforbindelse fått gjort en ny egen second opinion-vurdering, og har selv gått gjennom kommunens og advokatene S&S sine dokumenter i saken. Styret i NIB behandlet i sak 7/14Eventuelt kjøp av eiendommen «Rock City» eller selskapet Kulturhallene Eiendom AS. Viser til tidligere tilsendte dokumenter i saken, som - Prospekt over Rock City - Leiekontrakt og tilleggs-leiekontrakt - Notat fra Steenstrup Stordrange - Intensjonsavtale, samt diskusjoner i de to siste styremøtene Etter samtale med selgers megler Knut Efskin bekrefter han at tomt skal være med i handelen og ligge innenfor kjøpesum på kr 120 mill. Vedtak. 1. For å muliggjøre et eventuelt kjøp av Kulturhallene Eiendom AS må NIB AS få styrket sin balanse. Dette kan gjøres i form av en emisjon fra eier, hvor tomter og eiendom, som kan representere en økning av NIB sin balanse på mellom 15 mill. og 20 mill. kroner. - Tomt rundt Solvang i tilknytning til tomta ved HINT - Tomt ved gamle brannstasjon - Nabotomta v/abc - Tomt ved postgården - Kulturhuset Eiendom AS fusjoneres inn som et datterselskap og legges inn i balansen til NIB AS 2. Forlengelse av leiekontrakten i bygget Rock City til mellom 20 og 25 år.

6 Vurdering For vurdering eie-leie vises til saksfremlegg og vedlegg i sak 103/13 som ble utsatt under behandlingen i kommunestyret Fra saksutredningen: Når vi sammenligner vår årlige husleie basert på brutto areal 2.932, minus eiers vedlikeholdskostnader, der, med et lån på 120 mill. kroner, med 5 % rente og 30 års nedbetaling, vil følgende regnemodell kunne synliggjøres: Som modellen viser, er forutsetningene lagt inn med en årlig justert leie i hht. konsumprisindeks på 2 %, årlige renter på 5 % og avdrag er beregnet som annuiteter. Dvs. like terminbeløp hvert år i 30 år. Leieperioden er satt til 17 år i eksemplet, og det viser en differanse på ca. 30 mill. kroner i 2031 kroner eller med dagens kroneverdi ca. 50 mill. kroner. Dersom Namsos kommune opprettholder samme husleienivå som i dag, vil restgjeld etter 17 år være ca. 20 mill. kroner i 2013 kroner. Sitat fra notat av fra Steenstrup og Stordrange: Det understrekes imidlertid at kommunen bærer risikoen for renteutvikling i eie alternativet. Dette er en risiko som ikke må undervurderes. Den faktiske differansen mellom de to alternativene avhenger både av utviklingen i konsumprisindeksen, og av rentenivået. Differansen mellom løpende utbetalinger i de to alternativene i leieperioden vil nødvendigvis ikke forsvare den risikoen kommunen tar på seg i forhold til renteutviklingen. Vår vurderinger er imidlertid at den største fordelen med å eie fremfor å leie ligger i kommunens posisjon på lang sikt. Gevinsten med kjøp vil ligge om 17 år, hvor Namsos kommune med de gitte betingelser vil kunne ha en restgjeld på mellom 20 og 30 mill. kroner. Etter 17 år vil uansett alternativ med leie eller eie være gjenstand for reforhandling enten med dagens huseier (ved ikke kjøp) eller med evt. NIB som ny eier. Det vises også til notat til ordfører, kommunestyrets medlemmer fra rådmann, datert ; Svar på spørsmål fra formannskapet ved behandling av kommunestyresak 103. Oversikt over omsøkte tomter: Navn/beliggenhet G/bnr. Størrelse m2 Anslått markedsverdi Rundt Solvang v/hint Gamle brannstasjon Nabotomta v/abc P-plass Postgården N Sum Andel av 65/ /1113 Andel av 65/1135 Andel av 65/ ) ) Er under utredning for mulig lokalisering av sentrumsnær barnehage i Namsos.

7 Kommunestyret vedtok i sak 92/13 budsjett og handlingsplan og økonomiplan, pkt. 6, å utrede om innlemming av Kulturhuset i NIB kan gi en rimeligere driftsløsning. Dette er ikke utredet. Rådmannen vurderer følgende elementer å være relevante for selskapet selv å ha vært vurdert: Det er i notat fra NIB ikke lagt ved noe informasjon om NIBs tilnærming. - Riktig pris på aksjene - Byggets restverdi etter at leiekontraktene er gått ut. - Renterisikoen slik den er beskrevet i notat av fra Steenstrup og Stordranges i kursiv over. - Namsos kommune som leietaker har klare forventninger til at husleia ved NIBs eventuelle overtakelse av aksjene ikke får en høyere leiepris pr. kvadratmeter, men heller lik eller lavere. - Namsos kommune som leietaker forventer at kommunens leieavtaler i RC-bygget med NIB som eier kan reforhandles første gang i Eventuelle forhandlinger i oppfølgingen av et eventuelt vedtak om aksjekjøp i denne saken skal avklare drift av bygget og dermed fordelingen av de variable driftskostnader, herunder bl.a. vaktmestertjenester, renhold, energi, vedlikehold mm. Følgende spørsmål for kommunen: - Det er ikke gjort en vurdering om hva som er nok styrket egenkapital i forhold til å handtere aksjekjøpet, om det er alle fem elementene i NIBs henvendelse eller om evt. et mindre antall tomter/selskap er nødvendig. - Det er ikke vurdert andre alternative måter å styrke egenkapitalen i NIB på. - Det kan være knyttet usikkerhet til om tomtene fortsatt skal/kan benyttes i et byutviklingsperspektiv eller andre mer direkte formål, som f.eks. utviklingsareal for HINT. Herunder også uavklart gjenkjøpsverdi/-vilkår om kommunen har behov? Andre arealdisponeringer, salg til andre med bedre vilkår osv. Dette er forhold som må handteres ved en snarlig rullering og oppdatering av Eierdokument og strategidokument i NIB fra Styrets vedtak om å be om kontraktsforlengelse antas å være knyttet til NIBs forhold til banken og nedbetalingsperioden. Økonomiske betraktninger ved emisjon Det vises til økonomisjefens notat datert vedlagt: Rent teknisk vil ikke en verdijustering ha noen konsekvens for kommunens drifts- og investeringsregnskap. Når eiendommene oppskrives til en verdi, tas dette inn som en inntekt i kommunens investeringsregnskap, som igjen utgiftsføres aksjeemisjon med tilsvarende beløp. Aksjene til NIB økes tilsvarende. Eventuelle festeinntekter tilfaller NIB. Eiendomsskatt krever kommunen inn uavhengig av eierforhold dersom det ikke gjelder samfunnsnyttige formål. Kulturhuset Eiendom AS. Dette selskapet har en bokført aksjekapital på 1,6 mill. kroner. Også her må det foretas en verdivurdering i forhold til omsetningsverdi før de fusjoneres inn som et datterselskap i NIB. Det påløper ikke dokumentkostnader ved en fusjon fra et AS til et annet med samme eier. Nødvendige aktiviteter i etterkant av et evt. vedtak om styrking av NIBs balanse: 1. Namsos kommune tar initiativ til en verdivurdering av tomtene og aksjer i Kulturhuset AS gjennom kontakt med takstmann/megler og daglig leder i Kulturhuset AS for en oversikt over ligningsverdi/salgsverdi av aksjene. 2. Markedsverdi dokumenteres og gjennomgås både med kommunens revisor og med NIB s revisor, gjøres av kommunen og NIB. 3. NIB foretar generalforsamling med aksjeemisjon og fusjon.

8 4. Kostnader ved verdivurderinger og dokumentavgifter bæresav NIB. Konklusjon Som innstillingen. Miljømessig vurdering Ingen relevante miljøaspekter.

9 Namsoskommune Rådmann i Namsos Notat Til: Ordfører,kommunestyrets medlemmer Fra: Ketil Sørvig Referanse 2013/ Dato Spørsmålog svar fra formannskapetsbehandling av sak om evt. aksjekjøp i Kulturhallene Eiendom AS 1. Hvilkenfestekontrakthar KulturhalleneEiendomASmedVestreHavnByggAS? Svar: Festekontraktenmellom VestreHavnByggog KulturhalleneEiendomASer vedlagtdette notatet. Et vesentligpoengher er at vedet evt. kjøp,såovertar tomten, jfr. pkt. 5 i intensjonsavtalen: Deter r en forutsetning for Kjøpersgjennomføringav transaksjonenat Selskapetpå gjennomføringstidspunkteter (i) eier av tomten (jf. punkt 2 ovenfor),(ii) at ferdigattest er utstedt, og (iii) at det blir gjennomført 3 års - befaring, samt at feil/mangler som er påpekt i forbindelse med slik befaring (eller tidligere befaringer) er/blir utbedret, eller at slike feil/mangler er håndtert på en måte som anses tilfredsstillende for kjøper. FestekontraktenmellomVestreHavnByggog KulturhalleneASer derfor ikke relevanti forhold til et evt. kjøp. Vedfortsatt leie vil festekontraktenværerelevant. Pr.i dager den årligeleie på kroner, med mulighetertil fremtidigereguleringeriht. Tomtfesteloven Erdet muligå kjøpeaksjenepå et seneretidspunkt? Svar: Jadet er mulig,men kun dersomeier leggeraksjeneut for salg.det er eier somtil enhvertid bestemmertidspunktetfor når aksjerskalselges. 3. Hvaer statusi NIBsarbeidmed å sepå muligheterog nødvendigetiltak for evt. å kunnekjøpe aksjenekulturhalleneeiendomas? Svar: NIBsarbeidpågår,og arbeideter ikkeavsluttet.det kanpr. nå ikkerapporteresfra arbeidet.

10 Side2 av6 4. Kanen realitetsvurderingvente til utpå nyåret? Svar: Alternativ1 og 2 i rådmannensinnstillinger godkjenningav en inn til -prispå aksjene,og behandlingav en intensjonsavtalehvor det er tatt mangeforbehold. Realitetsbehandlingenvil i den sammenheng kommei kommunestyretpå nyåret etter en prosessmed utarbeidelseav kjøpekontraktmm. Det visestil saksutredningeni saken. I følgeselgersidenv/knut Efskinog våreadvokatersteenstrup& Stordrangeinnebærer intensjonsavtaleningenavtaleom kjøp for kommunen.denneavtalengir kommunentid i forhold til utredningsprosessen,medfrist 1. mars2014.det er en forutsetningat kommunestyretvedtarkjøpet,og at NIBfår godkjenten finansieringfra sineier somer kommunestyret. Intensjonsavtalengir kommunestyrettid til å vurdereå gåinn for kjøpnår alle faktiskeforhold; NIB s forhold til finansieringog evt. kjøp,samten eksaktberegningi forhold til låneog leievilkårog andre forhold knyttet til selvebyggeter gjennomgått.seintensjonsavtalenpkt. 5 og 6. Forselgersidenvil en eventuellutsettelseav behandlingenav intensjonsavtalentil januar2014,ha betydningfor om eiendommenblir lagt ut for salgi markedet.selgersidenv/knut Efskinopplyserat ut i fra bestillingfra eierneav KulturhalleneEiendomAS,kunneikkeeiendomsmeglerengarantereat selger ville ventemed å selgeeiendommentil etter et eventueltvedtakom å gåinn for intensjonsavtaleni januar2014. Selgersidenmenerat kommunenfår tilstrekkeligtid til å realitetsbehandlesakenfram til 1. mars2014, menat intensjonsavtalenmå behandlesog vedtasinnen Hvordanvil bildet seut veden renteøkningpåhhv.2 og 4 %?(dvs.5, 7 og9 %) Svar: Beregningav renter ved5 %,7 %og 9 %er vist i figuren.væroppmerksompå KPIvil varierefra rentenivåpå 5 %til 7 og 9 %.Statistikkener lagetut i fra historiskutviklingkpisammenlignetmed renteutvikling.dette er basertpå en flytende rente. Alternativeter å benytte renteswotog fastrentelån over tidsbegrensedeperioder.dette vil i såfall væreaktuelleproblemstillingersomnibmå vurdere sammenmed sinbankforbindelseog finansieringav lånet. Talleneer sværtusikreog Steenstrup& Stordrangepresisererat dette er kun overslagog ikkenoegodt beslutningsgrunnlag.

11 Side3 av6 Det bestegrunnlagetvil væreen konkretberegningut i fra et tilbud fra bankenmed konkret finansiering av kjøpet.dette vil rådmannenevt. kommetilbake til dersomsakenevt. skalrealitetsbehandlesi kommunestyretinnen1. mars2014. Med hilsen Ketil Sørvig konst.rådmann

12 Side4 av6

13 Side5 av6

14 Side6 av6

15

16

17

18

19

20

21

22

23 Namsos kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos Saksmappe:2013/ Saksbehandler: Carl Danielsen Saksframlegg Endring av adresseforskrift - Etter høring Utvalg Namsos formannskap Namsos kommunestyre Utvalgssak Møtedato 20/ Rådmannens innstilling Forskrift for adressetildeling og adresseforvaltning i Namsos kommune vedtas. Forskrift for adressetildeling og adresseforvaltning i Namsos kommune kunngjøres og stadfestes. Hjemmel for vedtaket er: Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) Lov om stadnamn. (stadsnavnlova) Forskrift i lov om eiendomsregistrering(matrikkelforskriften),

24 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Endring av adresseforskrift - Namsos kommune U Melding om vedtak - Endring av Gatenavnkomiteen, Namsos adresseforskrift - Namsos kommune X Forskrift for adressetildeling og adresseforvaltning - revidert etter vedtak KS U Høring - Forskrift for adressetildeling og adresseforvaltning I Forskrift for adressetildeling og adresseforvaltning - Namsos kommune X Adresseforskrift-Endret etter høring I Utfyllende kommentarer til høringssvar S Endring av adresseforskrift - Etter høring kommune Carl Danielsen Adresseliste Kartverket Anders Østeraas Vedlegg 1 Melding om vedtak - Endring av adresseforskrift - Namsos kommune 2 Adresseforskrift - endret etter høring Saksopplysninger Forskrift for adressetildeling og adresseforvaltning for Namsos kommune ble vedtatt sendt på høring Høringsinstanser i var Statens kartverk og Fylkesmannen i Nord Trøndelag. Fylkesmannen hadde ikke kommentarer til forskriften, men uttalte på telefon at de støttet seg til Statens Kartverks uttalelser i høringen. Bakgrunn Viser til saksutredning PS 70/ (vedlegg 2) I tillegg til vedlagt saksutredningen belyses selve adresseringsprosessennoe bedre. Prosessen fra en veg skal gis navn, til navnet er stadfestet, er lang. Det må regnes minimum 6 måneder før et navn er klart til å brukes som vegadresse. Prosess etter Forskrift for adressetildeling og adresseforvaltning i Namsos kommune: Oppstart av navnesak/forberedende arbeid Forslag fra Gatenavnkomiteen Høring til lokale historielag/private (6 uker) Vedtak Gatenavnkomiteen Stedsnavntjenesten (Språkrådet) (8uker) Vedtak i kommunestyret Innmelding SSR (sentralt stedsnavnsregister) Kartverkets stedsnavnkonsulent Eventuell navnesak fra kartverket behandles i kommunestyret

25 Stadfesting av adressenavn (3 uker klagerett) Fysisk adressering i matrikkelen Høring til den enkelte adressat. Om det i kommunestyret blir lagt fram og vedtatt helt andre navn enn det som er foreslått (såkalte "benkeforslag"). Vil et slikt vedtak ikke være i samsvar med saksbehandlingsreglene i stedsnavnlova. Dersom et nytt forslag fremmes i vedtaksorganet, må saken derfor sendes tilbake til det organet som har forberedt den. Ny høringsrunde må gjennomføres, og forslaget skal sendes til stedsnavntjenesten for uttalelse før den kan behandles på nytt i kommunestyret. Vurdering av høringssvar Forskriften som ble sendt på høring var basert på en mal utarbeidet av Statens kartverk. Statens kartverk hadde imidlertid en god del innspill til endringerog det er valgt å ta hensyn til disse. Kartverket hadde følgende kommentarer med betydning for endring av forskriften: 1. 6 første ledd i kommunens adresseforskrift står det at Statens vegvesen har ansvaret for å sette opp adressenavnskilt for veger som går ut fra riks og fylkesveger. I MF 57 står det at Statens vegvesen har ansvaret for skilting av riks - og fylkesveger. Kommunen kan ikke ta inn i adresseforskriften at Vegvesenet har ansvaret for skilting av veger som går ut fra riks - og fylkesveger. Dette hensyntas og 6 første ledd tas ut av forskriften. 2. Kommunens adresseforskrift 6 tredje ledd, siste setning Dette gjelder også skilt som viser hvilke adresser som er tilknyttet en veg (adresse -henvisningsskilt). Det er ikke hjemmel for å kreve at eier eller fester har ansvaret for å sette opp, bekoste og vedlikeholde henvisningsskilt. I MF 57andre ledd står det at de har ansvaret for adressenummerskiltet. Med bakgrunn av dette tas setningen; Dette gjelder også skilt som viser hvilke adresser som er tilknyttet en veg (adresse-henvisningsskilt), ut av forskriften. 3. Om utforming av skilt i adresseforskriftens 6. I stede t for å vise til Statens vegvesens skiltnormal bør det henvises til adresseveilederens kapittel 11 (som erførende for adresseskilta). Alle henvisninger til utforming av skilt endres til å vise til Kartverkets adresseveileder, kapittel 11.» 4. Viser til mail vedrørende spørsmål om kommunen kan pålegge eier, fester eller tiltakshaver å bekoste tilvisningsskilt. I forskrift i lov om eiendomsregistrering 57 fremkommer det at kommunen har ansvar for skilting av gater, veger m.m. Det fremkommer av samme bestemmelse i tredje ledd, at eier, fester eller tiltakshaver skal merke bruksenheten med adressemerke. Videre følger det av 59 at kommunen, ved forskrift, er gitt mulighet til å gi utfyllende regler om adressetildeling og skilting. I høring med forslag til forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften), kommentere Miljøverndepartementet kommunens skiltansvar på s. 24: Med skilting menes også informasjonstavler (gate-/veinettskart), kryssorienteringsskilt, kvartalsskilt og andre opplysnings- og henvisningsskilt for å oppnå god merking av adressene.

26 Jeg mener det er en naturlig forståelse av forskriften og Miljøverndepartementets uttalelse at kommunen ikke har anledning til å pålegge en slik bekostning og har ikke lykkes i å finne klare holdepunkter som skulle tale for det motsatte. På bakgrunn av denne tilbakemeldingen tas 7, siste ledd, ut av forskriften. I tillegg tilendringene i tilknytning til høringssvar, er det gjort en presisering/endring i 2. Der de lokale historielag har rett til å uttale seg til innstillingen fra gatenavnkomiteen, ikke til Formannskapets valg av representanter i komiteen.

27 Namsoskommune Byggesak,kart og oppmåling Namsos Gatenavnkomiteen,Namsoskommune Pb NAMSOS Melding om vedtak Vår ref: 2013/ Deres ref Saksbehandler Carl Danielsen Dato Endring av adresseforskrift - Namsoskommune Vedlagtfølgerutskrift av saksdokumentmedvedtaki ovennevntesak, Behandling i Namsoskommunestyre Ordførerenfremmetfølgendeforslagpåvegneav AP, SV og SP: 1. Forskrift for adressetildelingog adresseforvaltningfor Namsos s kommuneleggesut påhøringi 6 uker Tor JørgenOlsenfremmet følgendeforslag på vegneav SV, AP og SP: 2. 2 Navnemyndighet Vedtakomnavnog navnogskrivemåtefattesavkommunestyret kommunestyret etterforslagfra gatenavnkomiteen Votering: Formannskapets innstilling fikk 0 stemmerog falt Ordførerensforslagenstemmig g vedtattav kommunestyret Olsensforslagvedtattmed31 stemmer,5 stemtei mot Vedtak i Namsoskommunestyre Forskrift for adressetildelingog adresseforvaltningfor Namsoskommuneleggesut på høringi 6 uker 2. 2 Navnemyndighet Vedtakom navnogskrivemåtefattesavkommunestyretetterforslagfra kommunestyret etterforslagfra gatenavnkomiteen Vår ref. 2013/ besoppgittvedhenvendelse Med hilsen Carl Danielsen saksbehandler Postadresse Postboks333Sentrum 7801NAMSOS E-post: postmottak@namsos.kommune.no Besøksadresse Carl Gulbransonsgt.4, 7800 Namsos Telefon Telefaks Kontonr Bank: Skatt: Org.nr

28 Side2 av 2 Namsos kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Carl Danielsen Saksfr amlegg Endring av adresseforskrift - Namsoskommune Utvalg Utvalgssak Møtedato NamsosGatenavnkomiteen 21/ Namsosformannskap 63/ Namsoskommunestyre 70/ Gatenavnkomiteensinnstilling Gatenavnkomiteenvedtarå reviderestatuttenefor komiteen,i ny forskrift for adressetildelingog adresseforvalning:forskrift for adressetildelingog adresseforvaltning,namsoskommune, Nord-Trøndelag. Utarbeidetforskrift leggesfram for kommunestyret for vedtak. Hjemmel for vedtaket er:

29 Side3 av 3 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Endringavadresseforskrift- Namsoskommune Vedlegg 1 Forslagtil forskrift for adressetildelingog adresseforvaltning Saksopplysninger LOKAL FORSKRIFT OM ADRESSERTIL EIENDOMMER OG BYGNINGER OG OM SKILTING I NAMSOS KOMMUNE Adressetildelinghardeseneste30 åreneværthjemleti Delingslovenog Planog bygningsloven.matrikkellovaharsidenutgangenav 2009erstattetDelingsloveni sin helhetog samtspesifikkebestemmelseneom adresseringi Plan- og bygningsloven. Realitetenei Matrikkellovanårdetgjelderadresseringer imidlertid i all hovedsaklik det somdelingsloventidligereinstituerte. Det er kommunensomtildeler offisielle adressertil eiendommerog bygningeri henhold til Matrikkellova 21 og Matrikkelforskriftenkapittel12. Det er naturligå nevneat ogsålov om stadnamn,somhartil hensiktå ta varepå stedsnavnsomkulturminneog gi deenskriftform somer praktiskog tjenelig,bådehar føringerfor hvordanoffisielle navnskalutformes/skrivesog harreglerfor blantannet kommunensmyndighettil å fastsettestedsnavnog skrivemåtenfor disse. Adresseringsmåter I henholdtil Matrikkellovamedforskrifter skaladresseringeni hovedsakgjennomføre som vegadressering. Slik adresseringskalbeståav adressenavnsomtildelesalle gater, veger,stier,plasserog områdersomblir brukt til offisiell adressering.såmåhvereiendomlangs dissevegadressene tildelesadressenummer. Slik adressenummermåtildelesetterfastlagte systemerfor å kunnefungerei praksis.i tillegg til detteskaldettildelesbruksenhetsnummer for eks.til denenkelteleilighet. Ogsåherer detbestemte grunnreglersom måfølgesfor å sikreet forståeligog mestmulig selvinstruerende opplegg.det kanogsåtildelesadressetilleggsnavn for eks.gårdsnavn.dettekommeri tilfelle i tillegg til vegadresseog adressenummer. Ogsåbruk av matrikkeladresserkan benyttes,mendetteharklarebegrensninger.vegadresseringskaltildelesbygningersom planleggesbrukt til boligformål,fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig eller publikumsrettetvirksomhet. Kommunal forskrift Dagensnavnemyndighetligger hosgatenavnkomiteen,gjennomstatuttervedtattav Namsos formannskap gatenavnkomiteengis ingenmyndighetmenskalforeslåovenfor formannskapog kommunestyre,navnpånye gaterog veger.

30 Side4 av 4 For å klarleggeprinsippeneog forvaltningenav adresseringeni kommunenbørdagensstatutter opphevesog erstattesav enny forskrift, hjemleti Matrikkellovas 21. Forskriftenharenoppbyggingsomi størstmulig gradfølgermatrikkelforskriftensoppbygging og hardessutentatt inn referansertil delegasjonsbestemmelser i Kommuneloven. Vurdering For forslagettil forskrift henvisestil vedlegg1. Denstørsteendringeni denye forskriftenei forhold til gjeldendestatutterer følgende: Forskriftenfølgerny lovgivning (Matrikkelloven) Gatenavnkomiteengis delegertmyndighetfor vedtakang.navnsettingog skrivemåter. Oppmålingsmyndighetengis adressemyndighetsamtgisdelegertmyndighetang. adressetilleggsnavn. Gatenavnkomiteenutvidestil å behandleallenavn/adressenavnsomkommunenhar vedtaksrettfor. Forskriftenevedtarreglerfor valg av adressenavn. Gatenavnkomiteenbøravklareom forskrifteneskalrevideres.forskriftenebørgjennomarbeides av komiteen.pågrunnav delagasjonenefastsatti forskriftenog at denneskal ut påoffentlig høringog kunngjøring,mådennefremmessomsakfor kommunestyret. Gatenavnkomiteensinnstilling Gatenavnkomiteenvedtarå reviderestatuttenefor komiteen,i ny forskrift for adressetildelingog adresseforvalning:forskrift for adressetildelingog adresseforvaltning,namsoskommune, Nord-Trøndelag. Utarbeidetforskrift leggesfram for kommunestyret for vedtak.

31 Forskrift for adressetildeling og adresseforvaltning, Namsos kommune, Nord- Trøndelag 1.Adressemyndighet Oppmålingsmyndigheten er kommunens adressemyndighet. Adressemyndigheten er ansvarlig for adresseforvaltningen i kommunen og skal adressere i henhold til lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) og tilhørende forskrifter, samt saksforberedende arbeid knyttet til navnsetting og skrivemåte av stedsnavn/adressenavn etter reglene i lov om stadnamn. Oppmålingsmyndigheten tildeler også adressetilleggsnavn. 2.Navnemyndighet Kommunestyret er navnemyndighet og har ansvar for navnsetting og gjør herunder vedtak om skrivemåten av steds-/adressenavn etter reglene i lov om stadnamn. Formannskapet skal oppnevne en gatenavnekomite. Komiteen har ansvar for innsamling og forslag til steds-/adressenavn. Komiteenskal bestå av 5 medlemmer med like mange varamedlemmer. Komiteen velges av formannskapet som også velger leder og nestleder.ved valgene må det legges vekt på lokalhistorisk kunnskap. Funksjonstiden følger den kommunale valgperioden. Gatenavnkomiteen er ansvarlig for å gi uttalelse på kommunens vegne om skrivemåten av steds- /adressenavn som kommunen ikke har vedtaksrett for. De respektive historielag har rett til å uttale seg før komiteen avgir sin innstilling. 3.Adresseparsellering uttalelse vegnavnforslag Ved innføring og supplering av veiadresser så lager adressemyndigheten en oversikt over de enkelte adresseparsellene med angitt start- og endepunkt. Områdeadressering brukes i områder uten klart vegsystem. Adressemyndigheten avgjør når det er behov for nye adresseparseller, alle riks-, fylkes- og kommunale veger skal ha egne adresser. Andre veger bør tildeles adressenavn når det er min. 7 stk. adresserbare objekter (boliger, hytter, større plasser etc. som bør ha adresse). Veier i nye reguleringsplaner tildeles veinavn så snart som mulig. Der veier krysser kommunegrenser og det ikke er et naturlig skille, for eks. veikryss, bru eller lignende, så bør veiparsellene ha samme navn i begge kommunene og ha fortløpende adressenummerering. Navnemyndigheten bestemmer navn og skrivemåte for de enkelte adresseparseller. Aktuelle lag, foreninger og privatpersoner i kommunen skal gis anledning til å komme med forslag til navn. Krysser veier kommunegrenser så skal nabokommune ha anledning til å komme med uttalelse.

32 4.Regler for valg av adressenavn Ved valg av adressenavn skal følgende i størst mulig grad legges til grunn; 5. Regler for tildeling av adressenummer (husnummer) Nummerering starter fra kommunesenteret og stiger utover mot kommunegrensa. Ligger vegen ikke i tilknytning til kommunesenteret starter nummereringen i den enden av vegen som er naturlig sett fra kommunesenteret. Utenfor tettbygd strøk skal det nummereres etter avstandsprinsippet, det vil si nytt nummer for hver 10 m regnet fra vegens definerte startpunkt. I tettbygde strøk kan fortløpende nummerering foretas evt. i kombinasjon med avstandsprinsippet. Adressenummer tildeles med like nummer (partall) på høyre side og ulike nummer (oddetall) på venstre side regnet fra vegens definerte startpunkt. I områder med områdeadressering så tildeles adressenummer fortløpende. 6.Regler for skilting Kommunen har ansvar for å sette opp adressenavnskilt for de vegene som Statens Vegvesen ikke har ansvar for. Eier eller fester av eiendommen som får tildelt adressenummer har ansvar for å sette opp, bekoste og vedlikeholde adressenummerskilt. Alle skilt skal være utformet iht adresseveilederens kapittel 11.. Adressenummerskilt skal plasseres på en måte som tydelig angir hvilken bygning/eiendom de knytter seg til og alltid være plassert slik at de er lett synlig fra vei. Er det vanskelig å se skilt fra vegen skal et nummerskilt også settes opp ved innkjørselen, fortrinnsvis til høyre for innkjørselen. Skiltet kan settes opp på f.eks. postkassestativ eller på en impregnert påle, men skiltet skal ikke settes nærmere vegen enn 3 m fra vegkant. Adresse-henvisningsskilt (som viser hvilke adressenummer som er knyttet til denne vegen). Skiltet kan settes opp på f.eks. postkassestativ eller på en impregnert påle, men skiltet skal ikke settes nærmere vegen enn 3 m fra vegkant. Adressenummerskilt ev. også adresse-henvisningsskilt skal settes opp så snart som råd etter at nødvendig adressevedtak er fattet eller når berørte bygg og tiltak tas i bruk. 2

33 Adressemyndigheten skal føre kontroll med at ovenstående regler blir fulgt og gi de nødvendige pålegg. 7.Endring av tildelt adresse Kommunen kan gjøre endringer i tildelt adresse dersom det er gode grunner for det. Kommunen bekoster her nye adressenummerskilt til de berørte. Før en adresse kan endres så skal alle som eier en bygning/eiendom ha fått melding og fått mulighet til å uttale seg. 8.Ikrafttreden Forskriften trer i kraft når de er vedtatt av kommunestyret og lovlig kunngjort. 3