U2140 VARDEN SKOLE OMBYGGING / NYBYGG

Transkript

1 U2140 VARDEN SKOLE OMBYGGING / NYBYGG BYGGEPROGRAM

2 U2140 Varden skole Ombygging / nybygg Byggeprogram Innhold 1 Sammendrag 2 Prosjektmål Mål for prosjektet Mål for bruk av anlegget 3 Fysisk utforming Eksisterende bygninger og eiendom Fysisk utforming 4 Rammer Arealprogram Økonomi 5 Gjennomføring Faseinndeling Fremdriftsplan Organisering Plan for risiko og sårbarhetsanalyser Vedlegg Romprogram Nærhetsmatrise Pedagogiske mål for Varden skole Situasjonsplan Standardbeskrivelser skoler, januar 2011 Side 2 av 12

3 1 Sammendrag U2140 Varden skole Ombygging / nybygg Byggeprogram Byggeprogrammet beskriver hva som skal bygges og hvordan prosessen skal gjennomføres. Av byggeprogrammet går det frem hvordan prosjektet skal utvikles og hvordan og på hvilke tidspunkter de ulike prosjektrammene skal fastlegges. Mål På bakgrunn av BKB`s Sluttrapport i forbindelse med arbeidstilsynspålegg av februar 2012 er det besluttet å foreta full oppgradering av Varden skole. Skolen skal dimensjoneres for en normalkapasitet på 350 elever. Læringsarealene skal være fleksible og de må kunne tilpasses endringer i elevtall, varierte arbeidsmåter, ny organisering og varierende gruppestørrelser. Det skal tilstrebes løsninger i tråd med skolebruksplanen innenfor vedtatte økonomiske rammer. Utforming Anlegget er bygget i 1964 / Det er i årenes løp ikke gjennomført vesentlige endringer innvendig. I 2009 ble det ytre skallet og noen tekniske anlegg oppgradert, men skolen fremstår likevel som nedslitt og utdatert i forhold til dagens krav. Oppgraderingen skal omfatte rehabilitering av eksisterende hovedbygning. To bygg skal rives og et tredje skal vurderes revet. Det skal føres opp nytt tilbygg. I tillegg til å oppfylle virksomhetsmålene skal utbyggingen styres etter premissene gitt i bystyrets vedtak om passivhus / lavenergihus og lovpålagte krav om universell utforming. Levetidkostnadsberegninger (LCC) skal legges til grunn ved valg mellom alternative løsninger. Utomhusarealene må oppgraderes etter femti års bruk. Det er behov for et nytt trafikkmønster for gående og kjørende. Leke- og oppholdsområdene må også oppgraderes og få en tydeligere oppdeling. Prosessen med anskaffelse av brukers inventar skal skje som en integrert del av prosjektet. Rammer Romprogrammets samlede funksjonsareal er på m². Det skal tilstrebes å oppnå en best mulig brutto / netto faktor. Kostnadsrammen skal utvikles parallelt med prosjektutformingen og skal kunne vedtas på grunnlag av et godkjent forprosjekt. Gjennomføring Prosjektet deles inn i de tradisjonelle fasene: Program, Skisseprosjekt, Forprosjekt, Detaljprosjekt, Kontrahering, Bygging, Innflytting og Drift. Godkjent forprosjekt skal inneholde et ferdig utformet prosjekt, kostnadsramme, entrepriseform og gjennomføringsplan. Byggearbeidene skal pågå mens skolen er i drift. Det er ført opp en paviljong for å dekke behovet for erstatningsarealer. Parallell bygging og drift stiller store krav både til prosjektet og brukerne. Skolen må avsette nødvendige ressurser som skal følge prosjektet fra begynnelse til slutt. Side 3 av 12

4 2 Prosjektmål U2140 Varden skole Ombygging / nybygg Byggeprogram Mål for prosjektet Eierperspektivet. Samfunnsmål. Hva er hensikten med prosjektet? Overordnet mål bestemt av bystyret / byråd /BBS Følgende dokumenter er førende for dette prosjektet: Plan for bærekraftig skolestruktur for Bergen (Skolebruksplanen) vedtatt i Bergen bystyre 13.des 2010, sak 302/10 Vedtatt budsjett 2013 og økonomiplan Budsjettdokumenter/ Kommuneplanens arealdel (2025), vedtatt i Bergen bystyre Kommuneplanens arealdel / Standardbeskrivelser skoler, januar 2011 Overordnet målsetting Skolen er i dag en 1-7 skole med vel 285 elever. Ny Varden skole skal dimensjoneres for en normalkapasitet på 350 elever. Etter utbyggingen skal hele skoleanlegget, både innomhus og utomhus, framstå som en fremtidsrettet læringsarena med helhetlig og god kvalitet. Læringsarealene skal være fleksible og de må kunne tilpasses endringer i elevtall, varierte arbeidsmåter, ny organisering og varierende gruppestørrelser. Disponering av tomt og innhold i bygningsmassen skal, uavhengig av organisasjonsformer, læringsformer og skiftende elevtall, skape gode fysiske omgivelser som gir grunnlag for et godt læringsmiljø og et attraktivt arbeidsmiljø både for barn og voksne. Med utgangspunkt i skolens visjon: Kunnskap og vennskap hånd i hånd, skal det skapes en trygg skole i et variert og tilpasset læringsmiljø der den enkelte i samspill med andre får utviklet sine kompetanser, gode holdninger og et godt menneskesyn. Bygningsmassen i det nye skoleanlegget Arealene som er satt opp for de enkelte funksjonene er veiledende arealer som kan fravikes i skisseprosjektet ved godt begrunnede valg så lenge programmets samlede funksjonsareal ikke overstiges. Arealene skal i så stor grad som eksisterende bygningsmasse tillater det, inndeles i en småskoleavdeling (for årstrinn) og en storskoleavdeling (for årstrinn). Hver arbeidsenhet bestående av elever og minst 4 voksne (trinnvis eller aldersblandede grupper) skal ha sin egen definerte base, med storrom, formidlingsrom, diverse smårom, garderober og toaletter m.m. I tillegg kommer fellesrom og spesialiserte læringsarealer, personal- og administrasjonsarealer og drifts og støttefunksjoner. Side 4 av 12

5 U2140 Varden skole Ombygging / nybygg Byggeprogram Skolefritidsordningen skal integreres i småskoleavdelingen, mens enkelte spesialromfunksjoner skal integreres i storskoleavdelingen. Lærerarbeidsplassene ønskes desentralisert, men skal også ha kort avstand seg imellom og til administrasjons- og personalarealene. Uteområdene Uteområdene skal på lik linje med skolebygget utformes slik at det og blir et sted for målrettet læring, og slik at deler av undervisningen kan foregå ute. I tillegg til undervisningsog pauseareal for skolen, skal skoleområdet også være en møteplass for nærmiljøet. I utforming og sonedeling av uteområdet skal det tenkes på behovene til ulike aldersgrupper og kjønn. Uteområdet skal deles i to hovedsoner, en for småskoleavdelingen og en for storskoleavdelingen. Anlegget må tilrettelegges med tilfredsstillende antall parkeringsplasser og sikre hente- og avsettingsplasser for elever som kjøres til og fra skolen. Nye Varden skole skal være en naturlig møteplass for barn og unge utenom skoletiden. Anlegget skal også spille en rolle i å skape økt kontakt mellom generasjoner. Med moderne planløsninger, åpne fellesarealer og gode spesialrom skal skolen framstå som meget attraktiv for ulike aktiviteter og skal på den måten bli et samlingspunkt i nærmiljøet. Ulike lag, foreninger og aktiviteter skal kunne benytte seg av hele eller deler av anlegget når det er ledig både i og utenom skoletiden. Mange av de funksjoner det legges til rette for i skoleregi egner seg også til annet bruk etter skoletid. For å få til god sambruk er det viktig at enkelte deler av skolen, slik som for eksempel elevenes baseareal kan stenges av, mens andre deler av anlegget er tilgjengelig. Dette kan for eksempel være kantine/aula/amfi, musikkrom, rom til mat og helse, formidlingsrom/auditorier, arealer til kunst og håndverk etc. Side 5 av 12

6 Mål for bruk av anlegget Brukerperspektivet. Effektmål. Hva skal prosjektresultatet brukes til? U2140 Varden skole Ombygging / nybygg Byggeprogram Pedagogisk grunnlag Byggeprosjektet på Varden skole er blitt en integrert del av skolen sin pedagogiske utviklingsprosess der hele personalet ved skolen deltar. Skolen har utarbeidet et eget notat som utdyper det pedagogiske grunnlaget, se vedlegg. Med bakgrunn i dette har bruker satt opp følgene effektmål for prosjektet: Vi ønsker desentraliserte innganger for alle trinn. Vi ønsker, som man kan se i nærhetsmatrisen, at gymsal blir et sentralt element i skolen Vi ønsker at lærenes arbeidsplasser skal være nær trinnene der det er mulig. Det er også viktig at lærernes arbeidsplasser er nær hverandres arbeidsplasser. Vi ønsker et rom hvor personalet kan ta pauser og møtes samtidig som det er skjermet fra elevene. Vi ønsker at de aller yngste elevene er litt skjermet fra de eldre, slik at de kan bli trygg på skolen. Vi ønsker en heldigital skole. Effektmålene må i dialog med prosjekteringsgruppen spisses slik at resultatet kan evalueres underveis i prosjektutviklingen og etter at prosjektet er ferdig. Side 6 av 12

7 3 Fysisk utforming U2140 Varden skole Ombygging / nybygg Byggeprogram Eksisterende anlegg Varden skole Vardeveien 69B, Gnr 22/bnr 167, Fyllingsdalen Eksisterende bygningsmasse har et bruttoareal på m² og omfatter følgende bygninger: - Hovedbygning med fløy A og B (1964) - C-bygget (1967) - Gymsal og vaktmesterbolig (1964) - SFO-bygget (1979) Bygningene har vært i kontinuerlig bruk gjennom nærmere femti år og bærer preg av dette. Det er i årenes løp blitt foretatt noen tekniske oppgraderinger, men hovedstrukturen i planløsningen er intakt. Vitale bygningselementer innvendig må anses som oppbrukt. Utvendig er tak og fasader rustet opp i Det er allerede besluttet at C-bygget og Gymsal /vaktmesterbolig skal rives på grunn av dårlig teknisk tilstand. SFO-bygget kan også rives dersom grunnlaget for dette i et LCCperspektiv er tilstede. Beslutning om dette tas i skisseprosjektfasen. Utomhusarealene er på vel 26 mål. Skolebygningene er plassert i et dalsøkk på tomten og det har i skolens levetid vært problemer knyttet til håndtering av vanntilsiget. Parkeringsplasser, gangveier og opparbeidete utomhusarealer har preg av elde og slitasje. Retningslinjer for fysisk utforming Bygningsmassen skal endres slik at den i årene fremover blir formålstjenlig som en fullverdig 1-7 skole etter skolebruksplanens føringer og standardbeskrivelser. Dette innebærer relativt store inngrep i eksisterende planløsning. Det meste av de berørte bygningsdelene og tekniske installasjonene må imidlertid regnes som oppbrukt allerede, og investeringen anses derfor som økonomisk lønnsom. Etter endt ombygging vil skolen være dimensjonert for en normalkapasitet på 350 elever. Inventar og utstyr Det aller meste av inventaret og utstyret skal ha en generell utforming slik at dette i prinsippet kan flyttes til andre bygninger. Men noe av utstyret krever egen stedstilpasning. Prosjektet tar høyde for både å håndtere fast inventar og fremdriftsmessig å integrere løst inventar. Førende for byggutstyr og inventar er vedlegg til Skolebruksplanen, Standardbeskrivelser skoler. Bruker skal senest i løpet av skissefasen sette opp en utstyrsliste rom for rom. Prosjektet vil bruke interiørarkitekt i denne prosessen. Opplistingen vil angi volumbehovet og behov for spesiell stedstilpasning. Side 7 av 12

8 U2140 Varden skole Ombygging / nybygg Byggeprogram Teknisk standard Ved ferdigstillelse skal skolen oppfylle alle krav i lover og forskrifter om denne typen anlegg. Den tekniske standarden på utførelsen skal være i henhold til Bergen kommune / EFU`s prosjekteringsanvisninger. Der disse ikke er utfyllende beskrevet skal det legges levetidskostnader til grunn for valg av alternativer. Energi I tråd med bystyrets vedtak skal eksisterende bygning oppgraderes til standard tilsvarende lavenergibygg og nybygg skal ha passivhusstandard jf. NS Eventuelle avvik fra disse kravene skal dokumenteres i et kost/nytte perspektiv. Energimerke for Varden skole vil da endres fra Rød F til Rød A/B. Det kan også være aktuelt hente energi fra jordvarmepumpe. Dette alternativet skal utredes. Universell utforming Plan- og bygningslovens TEK 10 stiller krav om universell utforming av bygninger og utomhusanlegg. Det skal i forprosjektet lages helhetlig plan som dokumenterer hvordan dette kravet skal oppnås. Utomhusarealer Utformingen av utomhusarealene må fange opp trafikkmønsteret til og fra skolen både for gående og kjørende. Parkeringsanlegg skal oppgraderes i henhold til krav fra planmyndighetene. I den forbindelse må det etableres avtaler med Varden Kidsa barnehage som er bruker av de samme plassene. Grøntarealer og andre utomhuselementer skal oppgraderes teknisk i den grad det er nødvendig for å få til en best mulig skjøtselen av anlegget. Leke- og oppholdsområdene må også oppgraderes og få en tydeligere oppdeling. Side 8 av 12

9 4 Rammer U2140 Varden skole Ombygging / nybygg Byggeprogram Romprogram Skolebruksplanen gir prinsipper for utforming av skoleanleggene i kommunen. I programmeringen er det på Varden skole tatt utgangspunkt i normene for en skole med normalkapasitet på 350 elever og i samråd med brukerne gjort prioriteringer av arealer innenfor rammene av prosjektet (utnyttingsgrad i reguleringsplan, byggtilstand og investeringsramme). Rammen for funksjonsarealet for dette prosjektet er: m². Det skal tilstrebes å oppnå en lavest mulig brutto / netto faktor. Detaljert arealprogram og nærhetsmatrise er vedlagt byggeprogrammet. Det skal i skisseprosjektet utarbeides to likeverdige alternativer som begge kan gjennomføres. Styringsgruppen velger hvilket alternativ som skal bearbeides i den videre prosessen. Økonomi Kostnader Prosjektkostnaden er på dette stadiet lagt inn i budsjettene på bakgrunn av erfaringstall. Den økonomiske rammen skal utvikles slik: 1. Skisseprosjektet skal leveres med kalkyle for to likeverdige alternativer. Styringsgruppen velger det alternativet som skal føres videre. 2. Kalkylen for forprosjektet skal risikovurderes i en egen prosess med bistand fra ekstern aktør. Når forprosjektet godkjennes i styringsgruppen foreligger det da samtidig en kvalitetssikret kostnadsramme for prosjektet 3. Før tilbudsutsendelsen skal kalkylen kontrolleres i forhold til kalkylen fra forprosjektet 4. Etter tilbudsinnhenting, men før byggestart skal kostnadsrammen legges frem og godkjennes av styringsgruppen. I byggefasen rapporteres prosjektet i henhold til EFU`s interne rutiner. Finansiering Prosjektkostnaden finansieres av vedtatt budsjett 2013 og økonomiplan Side 9 av 12

10 5 Gjennomføring U2140 Varden skole Ombygging / nybygg Byggeprogram Gjennomføringsplan Prosjektet skal gjennomføres som et tradisjonelt byggeprosjekt inndelt i følgende faser: 1. Byggeprogram 2. Skissefase 3. Forprosjekt 4. Detaljprosjekt 5. Kontrahering 6. Bygging 7. Innflytting 1 Byggeprogramfasen avsluttes formelt når det foreligger godkjenning av dette byggeprogrammet. 2 I skissefasen skal det utarbeides to eller tre selvstendige alternativer. Alternativene skal dokumenteres med tegninger, energianalyser, uu-konsept, brannkonsept og kalkyler. Detaljeringsgraden forøvrig er beskrevet i EFU`s standard ytelsesbeskrivelser. Skissefasen avsluttes med at BBS og EFU sammen velger ett alternativ som det skal arbeides videre med. Det har dukket opp spørsmål om barnehagen som er nærmeste nabo bør inkorporeres som del av utbyggingen for å få en bedra utnyttelse av tilgjengelig grunnarealer. Det skal foretas en overordnet vurdering av dette. Dersom effektiviseringspotensialet ser ut til å være betydelig, skal saken fremmes som et mulig eget alternativ. 3 I forprosjektfasen skal prosjektet utvikles ferdig. Forprosjektet leveres med kalkyle, forslag til entrepriseinndeling og fremdriftsplan for den videre prosessen. På grunnlag av forprosjektet skal det gjennomføres usikkerhetsanalyser med deltakelse fra alle involverte. Fasen avsluttes ved at forprosjektet godkjennes av styringsgruppen. Brukeres deltakelse i selve prosjektutformingen avsluttes etter endt forprosjekt. 4 Formålet med detaljeringsfasen er å gjøre prosjektet klart for prising av entreprenører og transformere prosjektmaterialet til håndterlige arbeidsdokumenter til bruk på byggeplassen. Selv om skolens innflytelse nå er redusert, vil det bli behov for å svare på en rekke detaljspørsmål fra konsulentene. 5 I kontraheringsfasen føres prosjektet inn i regimet til Lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Denne prosessen styres i sin helhet av EFU uten medvirkning fra bruker. Tilbudsevalueringen vil gi svar på om kalkylen fra forprosjektet holder mål. Kontraheringsfasen avsluttes ved at det gis godkjenning om byggestart og at nødvendige midler stilles til disposisjon. Side 10 av 12

11 U2140 Varden skole Ombygging / nybygg Byggeprogram 6 Skolen skal være i drift i hele byggefasen og det må derfor utvikles gode planer som ivaretar en rasjonell drift for begge virksomhetene: byggeplass og skole. Skolen må avsette nødvendige ressurser både til planleggingen og til oppfølgingsarbeider når entreprenørene er kommet på plass. På nåværende stadium antas byggearbeidene å pågå i minst to år. 7 Innflyttingen vil skje suksessivt i to eller tre etapper. Prosjektorganisasjonen må ha et overordnet koordineringsansvar for flytteprosessen. Fremdriftsplan Tiden frem til og med ferdig forprosjekt må anses som retningsgivende. Fra og med detaljprosjektfasen skal det lages bindende fremdriftsplaner med alle konsulenter og entreprenører. Bindende fremdriftsplan skal leveres sammen med forprosjektet. Byggeprogram Juni 2013 Skisseprosjekt August 2013 Forprosjekt Desember 2013 Detaljprosjekt Februar 2014 Kontrahering April 2014 Byggestart Mai 2014 Ferdig Mai 2016 Prosjektorganisasjon BBS er oppdragsgiver og har ansvaret for prosjektledelsen frem til og med byggeprogramfasen. Etter dette har EFU har ansvaret for prosjektgjennomføringen. BBS er representert i prosjektorganisasjonen gjennom hele prosjektfasen. Prosjektet organiseres som følger: Styringsgruppe Oppdragsgiver BBS Prosjektleder EFU Bruker Varden skole / BBS Byggeleder Prosjekteringsgruppe Entreprenør Side 11 av 12

12 U2140 Varden skole Ombygging / nybygg Byggeprogram Plan for risiko og sårbarhet (ROS) Prosjektet skal gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser i henhold til de rutiner som skal utvikles i EFU. Side 12 av 12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23 Standardbeskrivelser - skoler Bergen kommune - januar 2011

24 Innhold: Standardbeskrivelser- skoler... 3 Generelt læringsareal... 3 Læringsarealer... 3 Hjemmeområde... 3 Elevgarderober og toaletter... 8 SFO-base... 9 Spesielt læringsareal Kjøkken Bibliotek Forsknings- og forsøksareal Musikk, dans og drama Formingsverksted Administrasjonsareal Møterom/hvilerom Personalgarderober og toaletter Kantine Skolehelsetjenesten Drift og lager Utnyttelse av bruttoareal Idrettsareal Viktige premisser for uteområdene Trafikk, Parkering og avsettingsplasser

25 Standardbeskrivelser- skoler Bystyret har i sak om Bærekraftig skolestruktur i Bergen bedt om at det lages forslag til "normalstandard" for skolebygg. Dette dokumentet bygger på denne bestillingen, og er et resultat av samarbeid mellom BKB og BBS basert på vedtatt areal og funksjonsprogram i skolebruksplanen Standardbeskrivelsene gjelder ved nybygging og så langt det lar seg gjøre innenfor avsatt budsjett og fysiske begrensninger ved rehabilitering. Noen arealer er mer detaljert beskrevet enn andre grunnet at disse har behov for spesielle funksjoner og mye utstyr. Første del av avsnittene er henter fra skolebruksplanen Endringer i forhold til planen er merket med gult. Standardene som er beskrevet er nye. Generelt læringsareal Læringsarealer Hjemmeområde Elevene på et trinn deles inn i basisgrupper med en kontaktlærer. Flere basisgrupper har tilhold i et felles hjemmeområde hvor elevene skal oppleve tilhørighet til basisgruppen de er en del av. Hjemmeområdet dimensjoneres for inntil 75 elever på ungdomstrinnet og inntil 60 elever på barnetrinnet. I hjemmeområdet skal det foregå undervisning som ikke har behov for spesialiserte læringsareal. Arealet skal ha: Plass til formidling. Plass til lesing, lesekrok med bøker/oppslagsverk. Plass til samarbeid mellom elever. Plass til selvstendig arbeid. Plass til å utforske. Veggplass til utstilling/opphenging av elevarbeider etc. Plass til nærlager. For å dekke inn disse funksjonene skal det i hjemmeområdet være rom av ulike størrelser, med ulik innredning og med varierende grad av skjerming. Skolen skal enkelt kunne tilpasse arealene til nye organisasjons- og læringsformer og det må være mulig å gjennomføre ulike læringsaktiviteter samtidig. Et eget rom til formidling skal være tilgjengelig i arealet og det må være avsatt areal hvor elevens sekk og bøker har fast plass og er synlig fra elevens arbeidsplass. 3

26 Det største rommet skal være et naturlig samlingspunkt for felles aktiviteter. Rommet skal tilby ulike læringsmiljø med tanke på variert organisering og tilpasset opplæring. Elever skal her kunne arbeide etter stasjonsundervisning, stille lesing, samarbeid, individuelt arbeid, etter arbeidsplan og med ulike konkreter og praktiske oppgaver. Videre skal rommet gi mulighet for å samle alle elevene, men alle elevene trenger ikke ha sin egen arbeidsplass i rommet. Hjemmeområdet skal ha grupperom av ulik størrelse. Standarder for hjemmeområder: - alle hjemmeområder skal ha vaskerenne med 4 kraner i adaptert høyde trinn: 70cm trinn: 90cm - Det etableres ett kjøkken for trinn, ett kjøkken for trinn og ett kjøkken for trinn. Disse plasseres sentralt i forhold til hjemmeområdene. Alle disse kjøkken skal ha todelt komfyr med induksjon og stekeovn, vask med 2 kummer (liten og stor), benkekjøleskap, benkeskap, overskap, skuffeseksjon, høyskap med plass til stekeovn, ventilator og oppvaskemaskin av husholdningstype. Max bredde 3,6 meter. - Kabelkanaler legges i høyde 90 cm. nedre kant med unntak av der digitale tavler skal være. Kanaler under tavler skal ha høyde 50 cm. fra gulv. På trinn skal forsøksstasjonene utformes med tanke på utstrakt bruk av digital lupe/mikroskop og dataloggere. Hjemmeområde med pedagogarbeidsplasser og garderober Arbeidsplasser for pedagoger Grupperom av ulik størrelse Nærlager Plass til formidling Plass til samarbeid Plass til fellessamling Plass til selvstendig arbeid Plass til sekker/utstilling/bøker Garderober Fig. 1 4

27 Hjemmeområdet bør utformes noe ulikt for de ulike hovedtrinnene: Spesielt for trinn: På barnetrinnet skal det være areal for undring, utforsking og arbeid med ulike materialer fra naturen. Arealet må utformes med en naturlig sammenheng til uterommet. Det skal medtas en egen sone som tilpasses formingsaktiviteter og realfagsaktiviteter og planlegges for høye arbeidsbenker med utslagsvasker. Det skal være sluk i gulvet og godt med dagslys (for event. miniveksthus) inn i rommet. Videre skal det være oppbevaringsplass for enklere materiell og utstyr, og fra våtsonen bør det være direkte tilgang til uteareal via en halvklimatisert sone (grovverksted) med godt dagslys.( -se fig.nr2- ca. målsatt). Fig. 2 Standarder for hjemmeområder trinn spesielt: - Våtsoner i hjemmeområdene skal ha benkeplate i rustfritt stål med lengde ca 250 cm. Og høyde 90 cm. Det skal være hyller under benken med plass til oppbevaring. Benken plasseres mot vegg, fortrinnsvis i et hjørne, og skal ha sluk i gulvet og en vaskekum med blandebatteri (med uttrekk). Over benken skal det være en avtrekksvifte. - Det skal etableres en fast benk på ca 200 cm med tilgang til både data, svak- og sterkstrøm. - Formidlingsrommene til trinn skal ha faste trapper med 40 cm opptrinn og 70 cm inntrinn. Strømpunkter monteres i trappene. Det skal ikke brukes faste stoler. Spesielt for trinn: Formidlingsrom må kunne blendes av og ha tilstrekkelig med gulvplass for å være egnet til elevframføringer. Standarder for hjemmeområder trinn spesielt: - Formidlingsrommene til trinn skal ha flatt gulv med mulighet for bruk av korkrakker. 5

28 Rom for spesielle behov Skolen skal ha ett rom som er spesielt tilrettelagt for elever med spesielle behov. Antall rom vil avhenge av antall elever på skolen. Rommene bør ligge nær RWC (rullestoltoalett)/stellerom og kunne romme nødvendige hjelpemidler som hev/senkbenk o.l. Arealet inngår i generelt læringsareal og de årene det ikke er elever med spesielle behov skal rommet kunne benyttes til andre formål, f.eks. konferanserom, leserom/grupperom etc. Standarder for rom for spesielle behov: - Rommet/ene skal være tilrettelagt for evnt. montering av skinne i tak for løfteinnretning og tilrettelagt for at skinnen kan føres videre til tilstøtende rom. - Tilrettelegges for lysdemping og spesialbelysning samt bruk av audiovisuelle hjelpemiddel. - Tilrettelegges med ekstra lydisolering og akustisk regulering. - tilrettelegging for hev/senkbenk (uten VVS-tilkobling) Stort formidlingsrom Stort formidlingsrom skal plasseres i tilknytning til flere hjemmeområder som deler på bruken. Formidlingsrom trinn 6. trinn 5. trinn Mulighet for å blende for lys Formidlingsfunksjon Nødvendig IKT-utstyr Fritt gulvareal Amfi 7. trinn Fig. 3 Stort formidlingsrom/framføringsrom skal ha plass til større elevgrupper. Her skal det tilrettelegges for flere ulike bruksområder som forelesning, fremføring og kino-opplevelser 6

29 med god lyd og godt bilde. Arealet skal innredes med amfi. Rommet skal ha en scene med gulv uten permanent oppbygging og må kunne blendes av. Til rommet skal det være et teknisk rom for lyd og lys og hele arealet skal være til sambruk med musikkarealene. Standarder for stort formidlingsrom: - Formidlingsrommet/ene til trinn skal ha trappeamfi med stoler, skrivemuligheter og strømuttak. 7

30 Elevgarderober og toaletter Til hvert hjemmeområde skal det være garderober som plasseres sentralt, synlig og oversiktlig i forhold til elevenes hjemmeområde. Garderobene skal være et tydelig skille mellom ren og skitten sone. Toalettene desentraliseres til garderoben/hjemmeområdet. På trinn deles det i grovgarderobe og tørrgarderobe. I grovgarderobene er det plass for elever og ansatte å henge av seg regntøy/vått yttertøy og plass til tørkeskap/tørkerom. Garderoben skal være inngangen til hjemmeområdet og utenfor skal det legges til rette med sluk/kum og kran. I tørrgarderobene på trinn skal det være en bås på 30 cm bredde pr. elev med knagger til jakke og bukse, hylle til votter og lue, og hylle med metallrist for sko. I garderobene til 1. og 2. trinn skal det være sittebrett foran hver garderobeplass. I garderobene til trinn skal det være plass for å henge fra seg regntøy/vått yttertøy. På ungdomstrinnet skal det i garderobene være plass til elevskap som er låsbare, måler 30x70 cm og ha integrerte skohyller med rist/åpen bunn. Videre skal det være plass til yttertøy og skolesekker. Skapene må ha god lufting. Barna i SFO skal bruke garderobeplassen sin i hjemmeområdet. Noen toaletter plasseres i elevgarderobene og noen i fellesområdene. Ett av toalettene i hver etasje skal være et RWC. Til hver garderobe skal ett toalett være tilgjengelig fra utearealet. Ett RWC innredes som stellerom med plass til høyderegulerbar stellebenk og dusj. Som prinsipp skal det kun benyttes egne toalettrom, ikke toaletter med skillevegger. Standarder for elevgarderober og toalett: - standard toaletthøyde er som for voksne - det nyttes kun veggmonterte toalett - det er som hovedregel ønskelig med veggmonterte garderober - Ett toalett i hvert generelle læringsareal plasseres mellom våt- og tørrgarderobe, resten i hjemmeområde - Alle toalettrom skal ha speil, såpedispenser, håndkledispenser og dorullholder - Det nyttes adapterte høyder ved montering av garderobeløsningene - både i våt og tørr sone. Sittehøyde benk : trinn: ca 30cm trinn: ca 45cm - Det nyttes adapterte høyder på montering av vasker trinn: 70cm trinn: 90cm - RWC- toalettet som er tilrettelagt for hev/senk benk skal ha våtromsfunksjon inkl. dusjmulighet og sluk i gulv. 8

31 SFO-base Det er et krav at skolefritidsordningen skal ha arealer ute og inne som er egnet til formålet. Skolens lokaler vil i utgangspunktet kunne være egnet til bruk også for SFO, men det forutsettes tilpasninger til dette formålet for å tilfredsstille de særlige behov som SFO har. Derfor skal SFO ha et eget areal lokalisert nær hjemmeområdene for 1. og 2. årstrinn, men samtidig basere virksomheten sin på sambruk med resten av skolen. I SFO-basen avsettes det areal til leke- og aktivitetsareal med kjøkkenkrok og nærlager. En oversiktlig sone for hente- /bringesituasjon plasseres på egnet sted i basen. Ved behov for samtaler med foreldre bør det legges til rette for sambruk med møterom i hjemmeområdet for 1. og 2. trinn. Kontorplass for SFO-leder er i landskap sammen med resten av administrasjonen og ledelsen ved skolen. Skolens utearealer skal også ivareta SFO s interesser. SFO og skolen må finne gode løsninger på hvordan en skal utnytte de samlede arealer på en best mulig måte for begge parter. Det er viktig at uteområdet, som er en viktig arena for SFO, legges til rette for slik bruk. SFO oppfordres også til å ta i bruk egnede utearealer og anlegg i skolens nærhet. Standarder for SFO-base: Skoletype B300-B500 + K600: Kjøkken skal ha vanlig kjøleskap (ikke i benk), todelt komfyr med induksjon og stekeovn, vask med 2 kummer (liten og stor), benkeskap, overskap, skuffeseksjon, høyskap med plass til stekeovn, ventilator og oppvaskemaskin av husholdningstype. Max bredde 4,2 meter inkl. kjøleskap. Skoletype B600 -B700 + K800: Kjøkken utvides med dobbelt sett kummer og 1 ekstra oppvaskemaskin. Max bredde utvides da til 5,40 meter. - Nærlager innredes med hyller og det etableres strømuttak. - Det etableres vaskerenne med 4 kraner i adaptert høyde for trinn: 70cm 9

32 Spesielt læringsareal Kjøkken Kjøkkenet skal dekke ulike behov. Hovedbruken vil være i faget mat og helse. Som praktisk fag skal opplæringen i mat og helse stimulere elevene til å lage mat, få gode arbeidsvaner og oppleve arbeidsglede. Faget har også en teoretisk del hvor elevene bl.a. skal benytte digitale verktøy i forbindelse med arbeid og diskusjon rundt temaene mat og livsstil, mat og forbruk og mat og kultur. Arealene til kjøkkenet skal dekke følgende hovedfunksjoner: Kjøkken Bespisning Teori (ungdomstrinn) Lager og støttefunksjoner Kjøkkenarealet skal dekke inn funksjonene for produksjon og servering av mat. På kjøkkenet skal det etableres soner for koking, anretning og oppvask. I tillegg skal det være en bakesone. I kjøkkenarealet må det også avsettes plass til en digital tavle. Kjøkkenet kan naturlig inngå som del av produksjonen av mat til kantinen og kombineres med utdanningsvalg og elevbedrift. For å tilfredsstille krav om hygiene ved produksjon og salg av mat skal det bygges storkjøkken på ungdomstrinn. Et storkjøkken vil også gi de elevene som vurderer videre utdanning i matfag en introduksjon i profesjonen. Av lager og støttefunksjoner er det behov for lager til tørrvarer og nødvendig utstyr. I arealet skal det være et eget kjølelager i sambruk med skolefrukt/melk ordningen og plass til fryseskap. Det må også tilrettelegges med vaskemulighet for håndduker, kluter og lignende. Kjøkken, Ungdomstrinn Tavle Tørrvarelager Kjølelager Lager for utstyr Vaskerom Fryseskap Toalett/RWC Produksjonsareal Kokesone Bakesone Teoriareal Oppvasksone Anretningssone Fig. 4 10

33 Bespisning skal skje i sambruk med kantinen. Teoriundervisning på barnetrinnet skal skje i elevenes hjemmeområde. På ungdomstrinnet er det behov for et eget teoriareal som er tilrettelagt for selvstendig arbeid med teoretiske oppgaver og arbeid med digitale verktøy. Når rommet ikke er i bruk til teoriundervisning må det være mulig å bruke rommet til møter og annen undervisning. Det er ønskelig at kjøkkenet blir plassert nær foajé, samlingsrom, kantine og hvilerom/møterom. Standarder for kjøkken generelt: - På innsiden av adkomst til kjøkkenet skal det være en sone for håndhygiene for håndvask. I sonen skal det være en vaskerenne med høyde 90cm og 3 berøringsfrie kraner. - Kjøkkenet skal ha en steamer/hetteoppvaskemaskin med nær tilkomst til serveringssone (med sluk i gulv under maskinen) for hygienisk og rask oppvask. Denne skal ha tilstøtende stålbenkeplater på begge sider. I tillegg skal det være en tilknyttet utslagsvask med mulighet for skylling/spyling av bestikk og kjørler. Det etableres også en oppvaskemaskin av «type 85 grader». - Alle benkeoverflater skal ha høytrykkslaminat overflate eller rustfritt stål. Benkeplater skal ha standard høyde 90 cm. - Det etableres eget rom med 2 nedfellbare strykebrett, en vaskemaskin og ett tørkeskap, utslagsvask /kran og sluk i gulv. Rommet må ha plass til skap for oppbevaring av vaskemiddel, håndduker o.l. - I kjøkkenet skal det være 2 arbeidsbenker med låsbare store gummihjul. Disse bør være på 180 cm lengde og 120 cm bredde og ha skuffer på begge sider. Høyde 90cm. - Kombinertskoler skal ha separate kjøkken for barnetrinn og ungdomstrinn. Disse må ligge i tilknytning til hverandre. Spesialiserte kjøkkenmaskiner som er standard både på ungdomstrinnet og barnetrinnet kan utgå på barnetrinnet. (for eksempel. steamer/hettemaskin) Standarder for kjøkken på ungdomstrinnet spesielt: - Det etableres produksjonskjøkken tilpasset skolestørrelse/arealtabell. Se vedlagte eksempel.( med følgende tilpasning: skrubben bør her plasseres i vaskesonen) Eksempelet beskriver hvilke funksjoner som skal ivaretas. - Eget/tilstøtende teorirom kan fravikes på de minste skolene(u300,k600). Da nyttes annet formidlingsareal på skolen i sambruk. 11

34 Fig. 5 Fig 5 og tabell er et eksempel fra Rådalslien skole og ikke en eksakt binding av utforming, men inneholder element som skal være med produksjonskjøkkenet. 12

35 Standarder for kjøkken på barnetrinnet spesielt: - Det etableres 4 arbeidsenheter som hver har en platetopp (60cm) med 4 induksjonssoner, benkplate med stor og en liten nedfelt stålkum og med avrenningssone. Blandebatteriet må være svingbart. En av arbeidsenhetene skal ha hev/senk- funksjon (universell utforming). Hver arbeidsenhet skal ha en benkeplate på 300cm inkl. kum og platetopp samt et høyskap på 60 cm.. - Stekeovner (en ved hver arbeidsenhet) plasseres over benkehøyde - for eksempel i høyskap. - Under benkeplate etableres 3 skuffeseksjoner på 80cm. og 1 gryteskap på 60cm med front i hel høyde og 2 stålrister. Øverste skuff i en av skuffeseksjonene skal være en lav bestikkskuff. Bibliotek Skoleanlegget skal ha et sentralt plassert bibliotek som er felles for alle ved skolen. Et moderne bibliotek skal dekke flere funksjoner enn den tradisjonelle boksamlingen med lærebøker, skjønnlitteratur, faglitteratur og tidsskrifter. Biblioteket skal være et samlingspunkt hvor elever og lærere har tilgang til digitale ressurser, og være en arena for samhandling og læring. I biblioteket avsettes areal til en selvbetjent utlåns-/ innleveringsstasjon. Plasseringen må være sentral, helst ved bibliotekets inngang/utgang. Bibliotekarens arbeidsplass må være synlig og tilgjengelig for elevene og ha låsbare skap/skuffer. Boksamling skal romme både elevbibliotek og lærerbibliotek. Alle bokhyller skal gå på hjul og ha maxhøyde 160cm. Videre skal det være plass til arbeidsbord hvor elever kan samarbeide og sittegrupper som gir mulighet for lesesamlinger. Av andre funksjoner skal det være presentasjon/utstilling av bøker og egne søkestasjoner (PCterminaler) med tilgang på skriver. I tilknytning til biblioteket skal det også plasseres noen gruppe-/møterom. Standarder for bibliotek: Bibliotekarens plassering og utlånsstasjon legges nær adkomst til rommet. Disse tilrettelegges med standard doble datapunkt på begge steder. Bibliotekarens arbeidsplass skal ha utforming som skranke. Søkestasjoner (PC-terminaler) bør være i ståhøyde. Antall søkestasjoner avhenger av skolestørrelse (normalt 4-8 stasjoner). Datapunkt legges på vegg vertikalt fra himling grunnet ønske om utstrakt bruk av glassfelt (transperente løsninger). 13

36 Bibliotek Utlånsstasjon ved inngang/utgang Bibliotekar Elevbibliotek Lærerbibliotek Rom for informasjonsinnhenting Rom for samarbeid Rom for lesing Ulike grupperom Fig. 6 14

37 Forsknings- og forsøksareal Undervisningen for elevene på 1. til. 4 trinn krever mindre spesialutstyr og det er hensiktsmessig å gjennomføre mesteparten av undervisningen i hjemmeområdet(se fig.nr. 7- våtsone). På trinn, vil det være behov for et eget laboratorium tilpasset praktiske øvelser og demonstrasjoner i fysikk, kjemi, biologi og teknologi. I forsknings- og forsøksarealet som fortrinnsvis ligger i første etasje, skal følgende hovedfunksjoner etableres: Formidlingsfunksjon Forskerrom Forberedelses- og lagerareal Tilkomstrom Forsknings- og forsøksareal Forberedelse /lager Forskerrom for elever Tilkomstrommet Utgang via garasjeport Lagerplass Tilpasset grovarbeid L æ rerstasjon Formidlingsfunksjon Fig. 7 Formidlingsfunksjonen må utformes slik at det er mulig for alle elevene å se læreren. Det må være veggplass til og kables for bruk av digital tavle og digitale hjelpemidler. I arealet skal det være mulighet å gjennomføre demonstrasjonsforsøk, og derfor må det være tilrettelagt med vann og avløp, strøm, avtrekk og nødvendig skjerming. Forsknings- og forsøksarealet skal utformes noe ulikt på trinn og trinn. På trinn skal forsøksstasjonene utformes med tanke på utstrakt bruk av digital lupe/mikroskop og dataloggere. Det skal bl.a. være nøddusj tilgjengelig og rommet bør ha direkte adkomst utenfra. Arbeidsstasjonene skal tilrettelegges med høye benker med 15

38 ståplasser/barkrakker og ha vann/avløp, strøm, avtrekk og nødvendig skjerming. Demonstrasjonsmuligheten i formidlingsfunksjonen skal også være en del av forsøksarealet. Forberedelsesrommet skal benyttes som lager for utstyr/kjemikalier til undervisningen. Derfor skal det være plass til avtrekkskap for oppbevaring av kjemikalier, og skap- og hylleplass for lagring av utstyr. Rommet skal også tilrettelegges for de praktiske forberedelser læreren har behov for. Tilkomstrom skal ha lagermulighet og direkte utgang gjennom garasjedør og samtidig tilkomst til forsøksrommet. Rommet skal være lagerplass for utstyr beregnet for bruk ute og være et sted for arbeid med grovaktiviteter. Det tilstrebes sambruk med lagerrom for andre praktisk/estetiske fag. Arbeid på laboratoriet skal i utgangspunktet ikke være risikofylt. Men når elevene håndterer syrer, baser, åpne flammer og skarpe redskaper vil det oppstå situasjoner som kan være farlige. Sikkerheten må derfor ivaretas. Arealet utformes slik at muligheten for uhell minimeres gjennom at det er lett å ha oversikt over hele avdelingen samtidig. Avdelingen skal ha to separate utganger og bør ikke ligge under bakkenivå av hensynet til eventuelt arbeid med tyngre gasser. Avtrekksystemet skal være separat og ikke en del av byggets ventilasjonsanlegg. Standarder for forskerrom: Beskrivelser og forklaringer Forskningsareal barne- og ungdomstrinn Funksjonbeskrivelse, felles for begge arealer: Arealene skal stimulere til praksisnære, hverdagslige aktiviteter og øvelser basert på elever som forskere både ute og inne. Naturvitenskaplige arbeidsmetoder skal være rådende arbeidsmetodemetode. Arealene skal være fleksibelt innredet med muligheter for varierte aktiviteter. Arealene er soneinndelt med: - Forberedelsesrom for lærer (A) - Formidlingssone (B) - Forskningssone (C) - Aktivitetssone (D) - Våtsone med sluk i gulv (E) - Grovlager for realfag (F) - Tilkomst ut fra grovlager via liten garasjeport (G) - Tilkomst til grovlager for formingsaktivitetene (H) - Veksthus for forsøk som strekker seg over tid (I) 16

39 Eksempler: Fig. 8 Alle bord i forskningsarealet skal ha stå høyde, stolene skal være avstemt i samme høyde. Sone A I lærerens forberedelsesrom/lager skal det kables som kontor/arbeidsrom etter standardbeskrivelsen i Bergen kommune. Det skal være lager/skap for oppbevaring av spesielt farlige stoffer. Sone B I formidlingssonen skal det være digital tavle og lydkvalitet beskrevet i standard fra Bergen kommune. Det skal være flyttbart stå-kateter. Sone C Begge arealene har forskningsstasjon, plass til 5-7 elever med følgende elementer: Uttak i senter for 3 stk dobbel stikkontakter 230 V 6 stk strømomformere (løse) til svakstrøm 1-12 V Uttak i senter for 4 stk datamaskiner Over forskningsstasjon, 3 stk avsug, leddet, fra tak Skuffeseksjon med uttrekk på begge sider Oppvaskbenk med blandebatteri og vask Skap under oppvaskbenk til oppbevaring Dobbelt høyskap med uttrekkbare skuffer Alle mål i cm: Høyskap: L120, B60, H210 (alt i cm) Oppvaskbenk: L120, B60, H120? Skuffer: L90, B60, H120? 8 kantet (eller rundt bord) i diameter høyde 120? 17

40 Sone D I denne sonen skal det være høye bord med låsbare hjul. Det skal være hylleplass med tilgang fra alle sider på hvert enkelt bord. PC benkene i denne sonen skal være for stasjonære datamaskiner. Benkeplaten skal være i stå høyde med plass til tastatur og mus.( Maksimum 30 cm i dybde). Dataskjermer skal festes på vegg. Datamaskiner skal festes under benkeplaten. Kabling og uttak for strøm skal følge standardbeskrivelsen for Bergen kommune. Det skal være uttak for 230 V i taket over bordene i sone D (se detaljert tegning). Sone F og G Grovlager for realfag skal være lagringssted for naturprodukter og grove elementer fra naturen. Rommet må ha god ventilasjon muligheter for ekstra lufting. Det skal være tilkomst utenfra via liten garasjeport. Sone E Våtsonen skal ha stor vannrenne, sluk i gulvet og benke-skap med hyller. Det skal være avgrenset areal i gulvet med grovere belegg enn i det øvrige rommet. Spesielt for forskingsareal på barnetrinnet: Totalt areal avsatt i forskningsarealet for barnetrinnet er 80 m 2. 18

41 Eksempel: = sluk i gulv, = avsug til tak, = dobbel stikkontakt 230 V, = uttakspunkt for 4 stk doble stikkontakter 230 V, 3 stk datapunkt, = ståkateter Formidling (Sone B) Det skal bygges en tribune som anvist på detaljtegningene. Tribunen skal ha uttrekkbare skuffer i så stort omfang som det bygningsteknisk lar seg gjøre å få til. Det skal være uttak for 230 V som beskrevet på detaljtegningen. 19

42 Spesielt for forskingsareal på ungdomstrinnet: Totalt areal avsatt i forskningsarealet for ungdomstrinnet er 100 m 2. 20

43 Eksempel: = sluk i gulv, = avsug til tak, = dobbel stikkontakt 230 V, = nød-dusj = uttakspunkt for 4 stk doble stikkontakter 230 V, 3 stk datapunkt, = ståkateter 21

44 Forberedelsesrom/lager (Sone A): Dette rommet skal i tillegg til standardbeskrivelsen nevnt ovenfor, ha skap og oppbevaring som ivaretar de sikkerhetskrav som settes til lagring av kjemikalier og annet spesialutstyr. Formidling (Sone B): I formidlingssonen skal læreren bruke forskningsstasjonen som utgangspunkt og demonstrasjonsbord. I denne sonen skal det plasseres digital tavle, lyd og datakabling etter standardbeskrivelser fra Bergen kommune. I denne sonen skal det plasseres nød-dusj og avtrekksskap. Veksthus/utstillingsrom/lager (Sone I): I denne sonen skal det bygges et låsbart, tett rom i rommet, et veksthus. Det skal ha full takhøyde og ha drivhus-kvaliteter med hensyn på lufting. Veksthuset skal være transparent, bygget i glass eller plast. Det skal ha god tilgang på dagslys og muligheter for ekstra belysning i taket. Det skal være 4 doble uttak for 230 V i taket. Rommet skal utstyres med faste hyller på begge langveggene. Rommet skal tjene som midlertidig lager for elevforsøk som strekker seg over tid, samt være en ustillings monter for elevproduksjoner. I perioder av året skal rommet kunne fungere som et tradisjonelt drivhus. 22

45 Musikk, dans og drama Arealet skal tilpasses aktiviteter som lytting, sang, spill og bevegelse. Slike aktiviteter kan bare i begrenset grad gjennomføres i hjemmeområdet, og arealet til musikk, dans og drama skal derfor ha følgende funksjoner: Hovedrom Øvingsrom Scene Lagerrom Hovedrommet skal ha et større fritt gulvareal til bevegelsestrening og drama, større skoler kan dele arealet i to rom. Rommet skal ha demping i / flytende gulv og speil fra gulv til standard takhøyde på en av veggene. Rommet skal fungere som et samlings-/fremføringsrom for musikk, dans og drama. Det skal være mulig å sitte i et totrinns trappeamfi - gjerne med låsbare skuffer til oppbevaring av utstyr i trappene. Rommet må tilrettelegges for bruk av mobilt PA-anlegg (lydanlegg), mobil lysrigg og digital tavle. Standarder for hovedrommet: - Det totrinns trappeamfiet skal ha uttrekkbare låsbare skuffer i så stort omfang som det bygningsteknisk lar seg gjøre å få til. Det skal være uttak for 230 V. Inntrinn på ca 50 cm. og opptrinn på ca 40cm. - Minimum størrelse på fritt gulvareal er 40m2 ved totalt musikkareal på 90m2. Ved totalt musikkareal større eller lik 120m2, må fritt gulvareal være minimum 60m2. Øvingsrommene skal ligge i tilknytning til musikkrommet. Det skal være minst to grupperom/øvingsrom. Rommene må være tilstrekkelig lydisolert og et av dem skal tilrettelegges for å kunne brukes som digitalt lydstudio. Scenefunksjon felles med kantine/allmenning Musikkareal, barnetrinn Øvingsrom/digitalt lydstudio Fritt gulvareal i Lille scene Sittemulighet Scenefunksjonen skal ha et eget teknisk rom/studio for styring av lyd og lys til scenefunksjonen og Lager planlegges for sambruk med samlingsrom/ aula/ kantine. Dette kan fravikes dersom hovedscenefunksjon er ivaretatt annet sted i bygget. Standarder for scene: 23

46 - Scenen trenger ikke egen lysrigg dersom den kun er til bruk i musikkavdelingen. Da kan faste lysspotter monteres i stedet. - Mellom scene og lydstudio skal det monteres ett vindu med lyddemping. Lagerrommet skal ha plass for ømtålig utstyr som bl.a. instrumenter, kostymer og kulisser og kunne låses av fra resten av avdelingen. Lagerrommet må også kunne brukes som sminke-/omkledningsrom i forbindelse med forestillinger og ha plass til å oppbevare utstyr og instrumenter på fast plass, oppstilte og klare til bruk. Rommet bør ha direkte adkomst til scenefunksjonen og til trafikkareal Standarder for lagerrommet: - Rommet skal ha benkeplate med vasker og speil med frontlys for å dekke behov for sminke og større speil for omkledning. Hele musikkarealet bør plasseres og utformes slik at det er mulig å dimme for lys og ha kontroll over lydgjennomgang og akustikk. 24

47 Formingsverksted Formingsverkstedet skal dekke ulike behov. Hovedbruken vil være i forbindelse med faget kunst og håndverk. Aktivitetene i kunst og håndverk omfatter bl.a. arbeid med tre, metall, leire, tekstiler, tegning og maling. Kreativitet og kunstnerisk utfoldelse ønskes gjenspeilet i utformingen av arealene. Det er viktig at miljøet virker inspirerende slik at det fremmer motivasjon og skaperglede. De ulike metodene som benyttes bør sees i en helhet slik at varierte materialer og hjelpemidler gjøres lett tilgjengelig. I utformingen av avdelingen må det tas hensyn til behovet for å skjerme mot støy og støv. I formingsverkstedet skal det etableres følgende funksjoner: Plass til arbeid med tekstil/tegning/maling/video/data m.m. Plass til arbeid med tre/metall og eget maskinrom. Plass til arbeid med leire. Plass til arbeid med lakk og maling (gjelder ungdomstrinn). Plass til uteverksted Plass til lager. Avdelingen skal være mest mulig transparent med innsyn mellom de ulike arealene og bør ligge på bakkenivå og ha alle rom/verksteder samlet. I rommene må det være areal og inventar for utstilling av elevarbeider og andre inspirasjonskilder - gjerne synlig fra tilstøtende rom eller trafikkareal. Utformingen må ta spesielt godt hensyn til elevenes sikkerhet. Aktivitetene i faget krever god tilgang til lagerplass og det må være plass til låsbar oppbevaringsplass til elevarbeider. En elevplass i hvert verksted skal tilrettelegges for rullestolbruker. Verksted for tekstil/tegning/maling er avdelingens største rom og utgjøre om lag halvparten av det totale formingsarealet. Fra dette storrommet skal det være tilkomst til avdelingens andre verksteder. Utformingen av hele avdelingen må være slik at det er mulig å ha oversikt over verkstedene samtidig. Rommet skal innredes med tanke på å kunne utnytte areal langs vegger til utstilling av elevarbeider, arbeidsbord og oppbevaringsplass. Det skal være arbeidsplasser som er tilrettelagt for tegning, maling, arbeid med teknologi/design, arbeid med video/data og bruk av symaskiner. Arealet må planlegges for sentralt plasserte store og høye arbeidsbord med mulighet for skuffer/skap under. I rommet må det også avsettes veggplass til og kables for digital tavle. I arealet skal det være plass til skap og reoler for oppbevaring av elevarbeid og utstyr.på store skoler kan det vurderes å lage et eget video-/dataverksted Standarder for verksted for tekstil/tegning/maling: - De sentrale arbeidsbordene skal ha høyde 90cm og ha strømtilgang fra tak - Alle arbeidsbordene langs vegg (standard sittehøyde) skal ha strømtilgang/datatilgang fra vegg - Det skal være vaskerenne med minimum 3 tappesteder Verksted for tre og metall. Det skal være plass til høvelbenker (disse samles i grupper med fire benker med avtrekk) og noen arbeidsstasjoner med bord/benker. I arealet skal det være 25

48 plass til låsbart skap/avlukke/rom for oppbevaring av verktøy/materiell og låsbart lagerareal/skap med plass til oppbevaring av midlertidige elevarbeider. Standarder for verksted for tre og metall: - Det skal være sentralt plassert sponavsug med fleksibel slange i rommet for grovspon - Det skal være avsug over hver høvelbenkgruppe med mulighet for fjerning av finspon/svevestøv og mulighet for bruk av løs separat støvsuger for fjerning av finstøv på vanskelig tilgjengelige steder. - Hver arbeidsstasjon skal ha avgassavsug og dobbel stikkontakt. - Ved arbeidsplassene skal det være strømuttak og plass til en mini kjeramikkovn. - Det skal være vaskerenne med minimum 3 tappesteder. - Det skal være avsatt plass til lading av elektroverktøy med minimum 3 doble strømuttak Maskinrommet skal ha plass til maskiner som båndsag, sirkelsag, høvel, dreiebenk osv. Det må være nødvendig avtrekk over/til maskinene. Rommet skal ha plass til skap for nødvendig utstyr/verktøy og reol og hylleplass til lagring av materialer. Standarder for maskinrom: - Maskinene skal være fastmonterte i benk. - Det tilrettelegges for følgende maskiner: båndsag, kapp/gjære/slissesag, avretter/tykkelseshøvel, tredreiebenk, søyleboremaskin, Verksted for arbeid med leire. I rommet skal det være plass til en liten dreieskive, arbeidsbenker og nødvendig lagerplass for tørking av elevarbeid. Gulv og vegger må være lette å rengjøre og avløp må tilpasses rommets funksjon. Et eget rom med plass til keramikkovn skal ligge i tilknytning til verkstedet. Lakk og malingsverksted. Det skal etableres plass til sikker oppbevaring av maling og lakk, og plass til nødvendig skap for verktøy og elevarbeid. Ved arbeidsstasjonene skal det være forskriftsmessig avtrekk. Uteverksted skal gi mulighet for å arbeide med ulike naturmaterialer i kunst og håndverk og undersøkende aktiviteter i naturfag. Det legges til rette for at deler av undervisningen skal kunne foregå utendørs, og i plasseringen og tilretteleggingen av uteverkstedet må en ta hensyn til at det skal benyttes i all slags vær. Uteverkstedsfunksjonen kan dekkes inn i det andre verkstedsarealet. Lagerareal må være tilgjengelig fra de ulike verkstedene. Det må tas hensyn til at tresløyd og leire har behov for et fjernlager hvor man enkelt kan trille inn tyngre materiell som leire. Lageret skal ha enkelt tilkomst til avdelingen og kan løses gjennom sambruk med maskinrom eller verkstedet. Lagerarealet må ha enkel tilkomst utenfra gjennom store dører/porter. På mindre skoler kan antall arbeidsplasser være mindre enn oppgitt. 26