Delplan til Omsorgsplan Hå Kommune

Transkript

1 Plan for Psykisk helsearbeid barn og unge Delplan til Omsorgsplan Hå Kommune

2 Innhald 1.1 Sentrale føringar Lokale føringar Aktørar og tenesteinnhald Samarbeid og samhandling Brukarperspektiv og rammer i arbeidet med barn og unge si psykiske helse Befolkning Utfordringar framover Diskusjon om løysingar Konklusjon Referansar

3 Psykisk helsearbeid barn og unge Opptrappingsplanen for psykisk helse la nye føringar for arbeidet innan psykisk helse. Stortingsmelding nr 25 Åpenhet og helhet er bakgrunnen for Opptrappingsplanen innan psykisk helse. Barn og unge er ei prioritert gruppe i føringane og etaten ser det derfor som naturleg og viktig å ha ein eigen plan for kommunen sitt psykiske helsearbeid retta mot barn og unge. Målet med planarbeidet har vore å laga ein plan som gjev eit totalt og samanhengande bilete av tenestene Etat for helse- og sosialsaker tilbyr til barn, unge og deira familiar. I tillegg vil planen diskutera framtidige behov og gje forslag til løysingar. Plan for det psykiske helsearbeidet for barn og unge er nært knytt til plan for heimebuande funksjonshemma og plan for rusverntenesta. 1.1 Sentrale føringar Kommunehelsetenestelova, Sosialtenestelova, Helsepersonellova, Barnevernlova og Pasientrettighetslova og gjeldande forskrifter gjer føringar for korleis dei kommunale tenestene innan området psykisk helse utforma. Opptrappingsplanen for psykisk helse (St.prp.nr 63) har vore ein pådrivar for arbeidet med det psykiske helsearbeidet i kommunane. Barn og unge si psykiske helse har vore i fokus her og har gitt meir spesifikke sentrale føringar for arbeidet med denne gruppa. Bakgrunnen for opptrappingsplanen er Stortingsmelding nr 25. ( ) Åpenhet og helhet. Barn og unge var ei prioritert gruppe i Opptrappingsplanen. Dei mest aktuelle sentrale og konkrete føringane for psykisk helsearbeid for barn og unge kjem fram i IS-1405 Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunane. Her er ansvaret for det psykiske helsearbeidet lagt til heile kommunen og involverer alle tenester som kjem i kontakt med barn og unge. Det vert pekt på at kommunen skal ha ei heilskapleg tenking og eit breitt spekter av tenester og tiltak til målgruppa. Det overordna målet for psykisk helsearbeid for barn og unge skal vera at: kommunane skal gi alle barn og unge et likeverdig tilbud og likeverdige utviklingsmuligheter, uavhengig av sosial bakgrunn og hvor i landet de bor IS-1405, s 11 Kommunen sine overordna oppgåver i det psykiske helsearbeidet for barn og unge er fastlagde og skal vera å: Legga til rette for gode og trygge oppvekstmiljø. Iverksetta førebyggjande tiltak for å hindra psykiske lidingar hjå barn og unge. Fanga opp barn i risikosonen, eller som har psykiske vanskar eller lidingar. Gje hjelp og behandling for dei som treng det på lågaste effektive omsorgsnivå. Sørgja for bistand frå, og samarbeid med, spesialisthelsetenesta eller andre aktørar ved behov. (IS-1405 s. 12) 1.2 Lokale føringar I tillegg til dei sentrale føringane for arbeidet med barn og unge si psykiske helse er det lokale føringar for arbeidet etaten gjer. Kommuneplanen gjev ei rekke føringar for arbeidet med barn og unge og deira psykiske helse. Det vert lagt vekt på at ein skal arbeida for gode oppvekstmiljø for barn og unge i samarbeid med heimen. Planen seier også 3

4 at ein skal ha fleksible tenester for barn og unge og at dei med særskilte vanskar skal få tilstrekkeleg hjelp. I tillegg vert det peika på at det skal utviklast effektive og samordna tenester til barn og unge som slit med kvardagen. Ei spesiell satsing på førebyggjande helsevern vert fremma i planen og informasjon, sjølvhjelpsgrupper og brukardeltaking vert trekt fram som viktige element i arbeidet med den psykiske helsa til barn og unge i kommunen. Kommunen legg vekt på kvalitet, innhald, kompetanse og organisasjon i utviklinga av det psykiske helsearbeidet for barn og unge i kommunen. Tilnærmingar og verdiplattform I arbeidet med barn og unge er det viktig å ha eit bevisst forhold til dei verdiane som kjem til uttrykk i arbeidet og tenestene ein leverer. For å kunna ha ein uttrykt verdiplattform må ein fyrst forstå kva psykisk helsearbeid er og kva det inneber når målgruppa er barn og unge. Kommunen nyttar definisjonen av psykisk helse som vert gitt i vegleiaren Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (IS-1405): Psykisk helse refererer til utvikling av og evne til å mestre tanker, følelser, atferd og hverdagens krav i forhold til ulike livsaspekter. Det handler om emosjonell utvikling, evne til velfungerende sosiale relasjoner og evne til fleksibilitet. Fravær av psykiske vansker er eller lidelse er ikke ensbetydende med god psykisk helse. IS-1405 s.8 Kommunen arbeider helsefremmande, førebyggjande og behandlande i sitt arbeid med barn og unge si psykiske helse. Det helsefremmande og førebyggjande arbeidet er særs viktig, og ved å fokusera på dette kan ein hindra eller førebyggja problem som kan verta meir alvorlege og vanskelegar å behandla seinare. Det psykiske helsearbeidet i kommunen rettar seg mot barn og unge med psykiske vanskar og lidingar og samanhengen mellom årsaker og konsekvensane av desse hjå den enkelte, deira familiar og nettverk. I det helsefremmande, førebyggjande og behandlande psykiske helsearbeidet retta mot barn og unge, er det ei rekke avgjerande faktorar for å sikra god intervensjon. Desse faktorane er: Å lytta til barn, unge og foreldre. Å ha gode metodar og kartleggingsverktøy ved bekymring eller debuterande symptom. Tilby tidlig utredning og diagnostikk. Ha tilstrekkelig kompetanse på kartlegging og utredning. Tiltak for å førebygga at psykiske vanskar utviklar seg til alvorlege psykiske lidingar. Individuelt tilpassa behandling. IS-1405 s.49 Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunane. Kommunen nyttar desse punkta i arbeidet med å sikra god psykisk helse for kommunen sine barn og unge. For å kunna tilby det som vert spesifisert ovanfor er det svært viktig å byggja ein relasjon til den som treng hjelp og familien eller nettverket rundt. Ein ser det som viktig at tilsette har moglegheit til å fylgja opp den enkelte med tid og tålmod. 1.3 Aktørar og tenesteinnhald Avdeling for barn og unge består av helsestasjon/skulehelseteneste/jordmorteneste inkludert helsestasjon for ungdom, barneverntenesta, familiesenteret, avlastningsheim og tilbod til heimebuande funksjonshemma. Hovudmålet for tenesta er støtte, førebygging og meistring av psykiske vanskar hjå barn, unge og familiar. Avdelinga tilbyr kartlegging og vegleiing. I 4

5 tillegg driv ein informasjonsarbeid. Målgruppa for tenesta er barn og unge frå 0 20 år. Tenesta er samlokalisert med rådgjevar for funksjonshemma og arbeider tett saman med desse tenestene. I det følgjande vil dei ulike delane av avdeling for barn og unge presenteras Familiesenteret Familiesenter i Hå ble oppretta 1. desember Organisatorisk er familiesenteret ein del av avdeling for barn og unge i etat for helse og sosialsaker. Familiesenteret er eit sjølvstendig kommunalt tenestetilbod som samarbeider nært med andre tenester for barn og unge. Psykisk helsearbeid for barn og unge er i dag ein del av arbeidet på familiesenteret. Familiesenteret arbeidar etter fylgjande prinsipp: Alminneligering: Omgrepet familiesenter er eit nøytral omgrep. Familiesenteret og tenestene er etter kvart innarbeida som teneste i fleire kommunar. Familiesentra har stor grad av legitimitet hjå brukarar og er eit lågterskeltilbod. Brukaren eig problemet: Familiesenteret er eit frivillig tenestetilbod. Familiesenteret tilbyr tenester på brukarens premissar. Det tyder at brukaren i høg grad bestemmer korleis tilbodet skal utformast. Det kan t.d gjelda kva ein skal jobba med, kor samtaler skal haldast (heime hjå brukaren, på kontoret, på eit nøytralt sted) kva for andre tenester det kan være aktuelt å samarbeida med, osb. Vidare kan også brukaren lagt på vei bestemme hyppigheita av kontakten, ein enkelt gang, ein gong i veka, månadleg. Brukaren skapar endringa: Tanken med kontakten med familiesenteret er at brukaren skal bli bevisst eigne og ressursar og ressursar i netteverket slik at desse kan brukast for å skape ein positiv ønska endring (empowerment). Tilsette på familiesenteret skal difor ha en tilbaketrekt rolle og ikkje ta over, ta ansvar for eller ordne opp i det brukaren oppfattar som problemet. Oppdraget til familiesenteret å få til endringar saman med brukaren. Samarbeid med andre: Det er aktuelt for familiesenteret å samarbeide med andre kommunale tenester (t.d helsestasjonen, skulen) og også andrelinjetenesta, særleg barneog ungdomspsykiatrien. Det kan også være aktuelt for familiesenteret å utføre hjelpetiltak for barneverntenesta. Målgruppa for familiesenteret er familiar, barn og unge opp til 18/20 år. Brukarar (vaksne/foreldre og barn/unge) kan sjølv ta direkte kontakt med familiesenteret. Kontakten kan også gjerast av andre (t.d. barnehage, skule, PP-tjenesta, barneverntenesta, helsestasjonen osb) når brukaren samtykkjer. Familiesenteret ynskjer at brukarar sjølv vender seg direkte og at andre tenester motivera til dette. Kontakten brukarar har med familiesenteret kan gjelda: Familieproblematikk, foreldrevegleiing Problematikk som gjeld åtferd hjå barn/ungdom Samspel og/eller relasjonsvanskar mellom foreldre og barn/ungdom Psykososiale problemstillingar, ungdomsproblematikk Grensesetjing Rusproblematikk i heimar og hjå barn og ungdomar Isolerte familiar med lite nettverk Kriser ved sjukdom, sorg og belastningar Samværskonfliktar, brot i nære relasjonar Anna Oversikt over brukarar av familiesenteret: Oversikten syner talet på brukarar dei siste åra. Familiesenteret blei oppretta slik at tala syner i hovudsak syner talet på brukarar av den psykiske helsesetenesta på Jadarveien for barn og unge. 5

6 Familiesenteret driv i tillegg til samtalar med einskjeldbrukarar, familiar og par også ulike grupper for barn/unge, t.d gruppe for barn av psykisk sjuke foreldre Helsestasjonen/Skulehelsetenesta/Jordmortenesta Helsestasjonen er ei primærførebyggjande lågterskelteneste med målgruppa barn og unge mellom 0 20 år og gravide i kommunen. Tenesta består av helsesyster, jordmor, lege på skule, helsestasjon og helsestasjon for ungdom. Helsestasjonen gjev helsetenester gjennom helsesystrene og helsestasjonslegen. I tillegg vert det gitt jordmortenester. Helsestasjonen er sentral i det psykiske helsearbeidet i etaten, særleg fordi dei tilsette her kjem i kontakt med ei stor mengd innbyggjarar i om lag alle aldersgrupper. Tenesta har ei særs viktig rolle i det førebyggjande arbeidet. Gjennom skulehelsetenesta kjem helsestasjonen i kontakt med alle barn og unge i kommunen. På denne måten kan dei fanga opp barn som har psykiske vanskar sjølv eller som har føresette med psykiske vanskar eller rusproblematikk. Helsestasjonen tilbyr også kurs for fyrstegangsforeldre. Dersom helsestasjonen vert bekymra for den psykiske helsa til brukarane av deira tenester kan dei henvisa til barneverntenesta, familiesenteret, fastlegen, pedagogisk psykologisk teneste, fysioterapitenesta eller spesialisthelsetenesta Barneverntenesta Barneverntenesta arbeider etter Lov om barnevern. Tenesta har eit spesielt ansvar for å avdekka omsorgssvikt, åtferdsvanskar, sosiale og emosjonelle problem så tidleg at varige problem kan hindrast og tiltak kan settas i verk. I omsorgsplanen går ein ut i frå at om lag 20% av sakene som kjem til barneverntenesta er knytt til psykiske problem av alvorleg karakter. Det gjeld saker der den eine eller begge foreldra har ei psykisk liding eller barnet sjølv har ei psykisk sjukdom. Ofte er vanskane også knytt til rusmiddelmisbruk. Barneverntenesta har eit tett samarbeid med spesialisthelsetenesta gjennom barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og Jæren Distriktspsykiatriske senter. Internt i kommunen er PPT, skular, barnehagar, avdeling barn og unge og helsestasjonen viktige samarbeidspartnarar Avlastning Blåbærtua avlastningsbustad Blåbærtua avlastningsbustad er eit tilbod til heimebuande funksjonshemma og andre barn og unge med ekstra stort omsorgsbehov. Brukargruppa er i utgangspunktet frå skulealder og opp til ein kan flytta i eigen bustad. Brukarane av tilbodet har ulike funksjonshemmingar, både fysiske og psykiske. <om oppgåvene sjå nærmare om dette under kap Psykisk helsearbeid på Klokkartunet Det psykiske helsearbeidet for vaksne i Hå Kommune har base på Klokkartunet og arbeidar under visjonen saman om moglegheiter. Tenesta består av fleire avdelingar inkludert den kommunale rusverntenesta. Tilbodet er i utgangspunktet for vaksne, men på hybelhuset har ein ulike tiltak i samarbeid med barneverntenesta og sosialtenesta. I nokon grad gjev dei også tenester til personar i slutten av tenåra, då er tenestene individuelt tilpassa og gjerne utforma i samarbeid med barneverntenesta. Foreldrerolla og samspelet mellom foreldre og barn er sentralt i møtet med brukarane av tenesta og barn av psykisk sjuke vert kartlagd som del av tenestetilbodet. Ved behov tek ein 6

7 kontakt med avdeling barn og unge. Det er utvikla ei eiga sjekkliste for å sikra i kva tilfelle barneverntenesta bør kontaktast Helsetenesta fastlegar og fysioterapi/ergoterapi Fastlegeordninga er ein del av det samla psykiske helsearbeidet i kommunen. Legen kan i nokre tilfelle hjelpa barn og unge sjølv, i andre tilfelle vil legen henvisa vidare. Fastlegen sine oppgåver i det psykiske helsearbeidet for barn og unge er blant anna: Somatisk utredning for å avdekka samanhengar mellom fysiske og psykiske symptom. Utreda psykiske vanskar i samarbeid med psykisk helsevern for barn og unge. Henvisa til vidare utredning og behandling i spesialisthelsetenesta. Iverksetja og fylgja opp behandling, inkludert medikamentell behandling. Koordinera medisinske tiltak, delta i tverrfagleg samarbeid, herunder ansvarsgrupper og samarbeid om individuell plan. Utøva helsestasjons- og skulelegefunksjonen i tråd med rammeavtalen om offentleg almenlegearbeid. IS 1405 s 37 Fysioterapeutane og ergoterapeutane møter ein del barn og unge med psykiske vanskar. Dei er med på ressursvekene i barnehagar og skular, deltar på aktuelle sosialpedagogiske møter, møter om individuell plan og i forhold til medisinsk rehabilitering. Hovudfokuset for fysio- og ergoterapeutane er tilrettelegging, formidling av informasjon og eventuell vidare henvisning. Dei samarbeider med helsesøster og barneverntenesta og søkjer råd ved behov. I tillegg arbeider fysioterapeutane og ergoterapeutane med tilrettelegging i barnehage og skule ved fysisk aktivitet for å gje barn og unge meistringsfølelse og god fysisk og psykisk helse. 1.4 Samarbeid og samhandling Det er mange involverte instansar i arbeidet med barn og unge si psykiske helse. Med mange aktørar både i kommunen og utanfor kommunen er det stort behov for samordning for å kunna ivareta arbeidet for barn og unge si psykiske helse. I denne delen av planen vil det interne samarbeidet i etat for helse- og sosialsaker beskrivast saman med samarbeidet med andre etatar i kommunen og med spesialisthelsetenesta Samarbeid og samhandling innan helse- og sosialetaten Dei ulike delane av etaten arbeider tett saman dersom det er grunn til bekymring for utvikling av, eller ulik problematikk knytt til den psykiske helsa til barn og unge ein kjem i kontakt med. Dette samarbeidet er formalisert blant anna gjennom ansvarsgrupper og samarbeidsgrupper. Ansvarsgrupper vert oppretta ved behov og består av brukar, føresette og alle tenesteutøvarar som gjer eller er ansvarleg for tenestene som vert ytt. Ansvarsgruppa diskuterer aktuelle problemstillingar og planlegg tilbodet til den einskilde brukar, tenesta for psykisk helse og rusvern, helsestasjonen, barnevern, pårørande og brukar deltek i ansvarsgruppa. Andre sentrale samarbeidspartnarar vert også inviterte til å delta i ansvarsgruppa etter behov. Avdeling barn og unge har interne samarbeidsmøte to gonger i året for å sikra god intern samhandling og felles opplæring. Aktørane i avdelinga samarbeider om organisering av gruppetilbod for barn og unge i risikogrupper Samarbeid og samhandling med Etat for opplæring og kultur Etat for opplæring og kultur er ein av dei viktigaste samarbeidspartnarane for etaten i det psykiske helsearbeidet for barn og unge. 7

8 Det er i hovudsak pedagogisk psykologisk teneste (PPT) etaten arbeider med. Pedagogiskpsykologisk teneste er forankra i 5-6 i skulelova og representerer gjennom sin kompetanse og nærleik til brukaren ein hjelpeinstans som kan koma tidleg inn og har låg terskel for å gje hjelp. Målsettinga for PPT er at barn og unge skal få moglegheit til å utvikla sine evner etter dei føresetnadane dei har. Hovudfokuset er opplæringstilbodet og opplæringssituasjonen til barn og unge og faktorar som påverkar dette. PPT behandlar sjølv problem av lettare karakter, men tilvisar vidare dersom dei ikkje har den kompetansen som er kravd. Den pedagogisk psykologiske tenesta i kommunen har regelmessig kontakt med alle barnehagane og skulane i kommunen. Gjennom denne faste og regelmessige kontakten kan PPT tilby vegleiing og utgreiing av barn og unge på eit tidlig tidspunkt. PPT deltek i prosjekt retta mot barn og unge si psykiske helse og driv informasjons og opplysningsarbeid retta mot barn, unge og deira foreldre/føresette. Enkelte barn og unge treng tilrettelagd skuletilbod. Dette er Etat for opplæring og kultur sitt ansvarsområde, men ein samarbeider med aktuelle aktørar frå Etat for helse- og sosialsaker for å sikra eit godt tilbod til den enkelte. Avdeling barn og unge og PPT har jamleg samlingar kvart år med informasjon, fokus på faglege problemstillingar og samarbeid Tverretatlege prosjekt og team Aggression Replacement Therapy (ART) grupper vert organiserte I regi av PPT og skuleetaten, og det er det etablert ART grupper som har blitt ein del av tilbodet på fleire skular. Barneverntenesta og skulehelsetenesta er sentrale samarbeidspartnarar i dette arbeidet. Det er utarbeida ein eigen ART plan som seier at alle barn og unge skal gjennom ART trening i løpet av 1-10 klasse. Hovudmålet med ART prosjektet er å satsa på sosial meistring og at barn og unge skal kjenna at dei høyrer til i eit trygt sosialt miljø. Det er oppretta ei eiga tverretatleg og tverretatleg gruppe for arbeidet med barn og unge som også inkluderer samordning av lokale kriminalitetsførebyggjande tiltak (SLT). Det er utarbeida ein eigen tiltaksplan som gjev oversikt over tiltak, målgrupper, ansvarlege og samarbeidspartnarar. Alle tiltaka er retta mot barn og unge i kommunen og dekkjer område som utvikling av sosialpedagogisk arbeid, fysisk- og psykisk førebygging, rusførebygging, aktivitetar, foreldrevegleiing og diverse andre prosjekt. Helsestasjonen og barneverntenesta er med i sosialpedagogiske team i kommunen saman med barnehagar, skular og PPT. Målsetjinga for teamet er førebyggjande arbeid og å samordna og gje råd når det gjeld tiltak for barn og unge frå 0 16 år. Alle instansane i teamet kan melda opp saker. Teamet arbeider med saker knytt til fysiske, psykiske og sosiale utfordringar barn og unge kan møta. Kommunen har også eit koordineringsteam for seksuelle overgrep og vald. Teamet består av representantar frå PPT, familiesenteret, helsestasjon, barneverntenesta og lege. Storleiken på teamet og kven som møter kan variera noko med behovet. Representant frå lensmannskontor kan delta i generell verksemd og koordinering av arbeidet etter at det føreligg ei anmelding. Teamet kan få melding dersom det er kjennskap til eller mistanke om overgrep og saka vert teken opp anonymt eller ved namn i koordineringsteamet. Teamet vurderer om saka skal meldast til barneverntenesta eller til politiet eller om det skal arbeidast på andre måtar for å hjelpa barnet eller den unge. 8

9 1.4.4 Samarbeid og samhandling med spesialisthelsetenesta I Hå samarbeider ein i hovudsak med Barne og ungdomspsykiatri (BUP) på Bryne. BUP har som overordna målsetting å auka kompetansen om barn og unge si psykiske helse og psykiske lidingar. Samtidig skal ein auke tilgangen på kvalifisert personell slik at det bedrar tilbodet til barn og unge. Det er oppretta eit eige lokalt nettverk på Jæren som resultat av Rogalandsnettverket i regi av Jæren Distriktspsykiatriske senter. Nettverket har barnefokusert familiearbeid som fokus og gjev moglegheit for kontakt med andre som arbeider med familiar der mor eller far er psykisk sjuk. Formålet med nettverket er at medlemmane kan etterspør og dela informasjon med kvarandre. Det er utvikla ei eiga tiltaksliste knytt til nettverket Andre aktuelle samarbeidspartnarar I enkeltsaker kan det også ut i frå sakens natur og behov vera aktuelt å samarbeida med desse samarbeidspartnarane: BUFETAT NAV/sosialtenesta O T, oppfylgingstenesta i den vidaregåande skulen Barne- og ungdomsrehabilitering Ambulant eining BUP Politiet Kriminalomsorga Frivillige organisasjonar Tidlig Intervensjon ved Psykose (TIPS) Akutt team Jæren Distriktspsykiatriske senter Dei kommunale tenestene for barn og unge samarbeider i konkrete saker også med dei vidaregåande skulane i området og den fylkeskommunale pp-tenesta. 1.5 Brukarperspektiv og rammer i arbeidet med barn og unge si psykiske helse Tilgjengelegheit Tenestene som vert levert av avdeling barn og unge har inga ventetid som hovudregel. I periodar med stor pågang kan det vera noko ventetid men som regel ikkje meir enn 2 veker. Barneverntenesta har i periodar hatt fristoverskridelsar. På dagtid er tenestene i avdelinga opne i ordinær kontortid. Dei fleste tenestene vert gitt i kommunen sine lokale og kontor, men ein del tenester vert også leverte på barn og unge sine arenaer gjennom heimebesøk, besøk på skular og i barnehagar. Avdelinga gjev tenester til grupper i befolkninga som kjem frå andre kulturar eller som har foreldre frå andre kulturar. Overgangen frå kulturar kan vera vanskelege for barn og unge. Det er difor viktig at tenestene som vert gitt er sensitive for forskjellar og utfordringar knytt til kulturar. Tenesta nyttar tolk for å sikra kommunikasjonen med barn og unge som snakkar andre språk Brukarmedverknad Rett til medverking, tilpassa informasjon og samtykke er heimla blant anna i Pasientrettighetslova kap. 3 og 4, sosialtenestelova 8-4, jf 8-3, forvaltningsloven 17, barneloven 33 og Barnevernloven

10 Brukarmedverking kan definerast som: brukerens innflytelse på utforminga av tjenester og i det enkelte møte mellom bruker og tjenesteutøver. Rapport Brukermedvirkning psykiske helsefeltet. Mål, anbefalingar og tiltak i Opptrappingsplanen for psykisk helse. Referert i Voksne for barn Å planlegge ut fra et brukerperspektiv. Barn og unge som er i kontakt med avdelinga vert invitert til å koma med innspel til utvilkling av, og evaluering av tenestene. Dette skjer gjennom dialog med den enkelte brukar av tenestene og saksbehandlarar sikrar at informasjon under utredning og behandling er tilpass den enkelte. Individuell plan er eit anna verktøy for å sikra at barn og unge kan medverka til eiga behandling og eige tenestebehov. Barn og unge med behov for langvarige og koordinerte tenester har ei lovfesta rett til individuell plan. Dette er med heimel i pasientrettighetsloven 2-5, sosialtenesteloven 4-3a, kommunehelsetjenestloven 6-2a og psykisk helsevernloven 4-1 og frå i barnevernlova 3-2a. Representantar frå kommunen er med i forum for psykisk helse og her er det også representantar frå brukargrupper og organisasjonar som deltek. Mental helse er ein aktiv brukarorganisasjon i kommunen. Representantar for organisasjonen organiserer treffpunkt for personar med psykiske problem Teieplikt og samtykke Dei ulike aktørane i det psykiske helsearbeidet i kommunen er alle omfatta av teieplikta, men etter ulike lovar. Ein kan skilja mellom den forvaltningsmessige teieplikta som er generell og gjeld alle som arbeider i offentleg forvaltning, og den profesjonsbestemte teieplikta som er knytt til oppgåver og særlovar. Etat for helse- og sosialsaker forheld seg til Forvaltningslova og desse særlovane - helsepersonellova, barnelova, barnevernlova, sosialtenestelova og pasientrettighetslova når det gjeld teieplikt. Som hovudregel er arbeidet i avdelinga i samråd og forståing med pårørande og/eller barnet eller ungdommen. Det vert innhenta samtykke frå barnet eller den unge og føresette dersom det er nødvendig. Det er mest føremålsteneleg at det vert innhenta skriftleg samtykke frå barnet eller den unge og føresette dersom det er nødvendig. Enkelte situasjonar vil gje grunnlag for rett eller plikt til å gje opplysningar. Dette gjeld spesielt for opplysningsplikta til barneverntenesta. Opplysningsplikta gjeld når det er grunn til å tru at barn vert mishandla eller usett for andre former for alvorleg omsorgssvikt, eller når eit barn har vist vedvarande alvorlege åtferdsvanskar. Teieplikta er sentralt også internt i etaten, men etter å ha innhenta samtykke frå den det gjeld kan ein diskutera saker med andre instansar i etaten. Alle dei aktuelle aktørane i Etat for helse- og sosialsaker kan tilvisa saker til kvarandre dersom dei meiner at barnet eller ungdommen vil kunna få betre hjelp frå ein annan avdeling. 1.6 Befolkning I fylgje Statistisk Sentralbyrå er talet på barn og unge aukande. I 2009 vart det fødd 291 barn i Hå kommune i 2009, 271 barn i 2008 og 249 i Diagrammet nedanfor syner utviklinga i talet på barn i gruppa 0-6 år, 0-16 år og 0-20 år. Det har vore ei jamn auke og ein meir markert auke dei siste par åra. Som det går fram av diagrammet var det i personar mellom 0-20 år, 4082 mellom 0-16 år og 1830 barn mellom 0-6 år. Som døme på 10

11 aukinga kan ein nemna at aldersgruppa 0-20 år har auka med ca 5,6% i tidsrommet 2005 til Diagrammet syner utviklinga av talet på barn/unge i perioden 2005 til 2010 (kjelde SSB). Den generelle auka i talet på barn og unge i kommunen vil i seg sjølv føra til eit auka behov for dei tenestene som vert leverte av avdeling barn og unge. Samtidig er psykiske vanskar eit utbreidd helseproblem blant barn og unge i dag. Tal frå Folkehelseinstituttet viser at i Noreg har mellom 15-20% barn og unge psykiske vanskar som påverkar deira funksjonsnivå. Blant dei mellom 15 og 16 år er det 17% med psykiske vanskar, ca 25% av desse er jenter og ca 9% er gutar (IS ). For Hå kommune betyr dette, om ein tek tala over som utgangspunkt, at det i 2010 vil vera om lag barn og unge mellom 0 19 år i Hå kommunen med psykiske vanskar som påverkar deira funksjonsnivå, i 2015 vil det tilsvarande talet vera mellom Ein avdekkjer fleire barn med psykiske vanskar og talet på barn som får psykiatriske diagnosar er aukande også her i kommunen. Dette er ofte tilstandar som fører med seg funksjonssvekking og eit hjelpebehov som i mange tilfelle omfattar både direkte hjelp som støttekontakt, avlasting og samtalar og indirekte hjelp i form av vegleiing til mellom anna skule og føresette. Samtidig er det ei klar trend i det psykiske helsearbeidet at ansvar frå 2. linjetenesta vert overførd til 1. linjetenesta når det gjeld denne gruppa. Enkeltsaker som tidligare ville vorte definert som eit 2. linjeansvar vert no henvist til dei kommunale tenestene. Som resultat av dette ser ein at tenesteytarar møter meir komplekse problemstillingar og problemstillingar som krev meir kompetanse og koordinering for å sikra gode tenestetilbod. Det er også ei felles oppleving av at brukarane av dei kommunale tenestene innan psykisk helsearbeid for barn og unge vert yngre. Gruppa av barn under 10 år som treng hjelp i ei eller anna form er aukande. Dette gjer at ein må nytta seg av andre metodar og typar arbeid for å kunna hjelpa den det gjeld. Tala over syner at det generelt i avdeling barn og unge er ei veksande brukargruppe, og at behovet for tenester innan psykisk helse er aukande. 11

12 1.7 Utfordringar framover Nedanfor er det gjort reie for kva slag utfordringar barn, ungdom og familiar kan møta i åra som kjem. Tal og berekningar frå sentrale myndigheiter syner at talet på barn og unge som slit med den psykiske helsa er aukande. Det vil i mange høve ikkje vera mogleg å setja i verk spesifikke kommunale tiltak for einskild personar for å handsama utfordringane. I eit kommunalt perspektiv vil det vera viktig å leggja til rette for at barn, unge og familiar vert inkludert i lokalsamfunnet og at det er moglegheit for gode opplevingar, opplevingar som gjer meistring og som er helsebringande. Samarbeid mellom ulike helse og sosialtenester og skule, kultur og fritidssektoren vil verta meir og meir viktig. Risiko- og sårbarheitsmodellen seier at utvikling av psykiske lidingar heng saman med arvelege og miljømessige faktorar som anten gjer den enkelte meir utsett, eller som vernar mot utviklinga av psykiske lidingar og vanskar (Statens helsetilsyn, 2000). Dette vert lagt til grunn for forståinga av kva som vil verta framtidige utfordringar i arbeidet med barn og unge si psykiske helse i Hå kommune. Risikofaktorar og medfødde eigenskapar hjå den enkelte er det vanskeleg å beskriva utfyllande i denne planen, og me viser til vegleiaren for psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunane (IS-1405) for ei meir inngåande beskriving av individuelle risikofaktorar. Ein vil likevel framheva dei risikofaktorane som er mest aktuelle og som ein meiner vil skapa framtidige behov for psykisk helsearbeid for barn og unge i Hå kommune. Forsking syner at skilsmisse og endra familiemønster kan føra til auka risiko for psykiske vanskar hjå barn og unge (IS 1405). Nære relasjonar er svært viktige for barn og unge si utvikling. Det å sikra eit godt nettverk, struktur og stabilitet for barn og unge er eit område med mange utfordringar i dag. Ei anna gruppe som vil ha store behov for psykisk helsearbeid i framtida er barn av foreldre med psykiske lidingar. Desse barna og unge har auka risiko for å sjølve utvikla kognitive, emosjonelle og åtferdsmessige problem (IS ). Denne gruppa er difor, og vil fortsatt vera, ei viktig gruppe for det psykiske helsearbeidet i kommunen. Ein ser ei auke i alkoholforbruket og rusmiddelmisbruk både hjå foreldre og barn og unge. Det er kjend at aukande rusmisbruk blant unge gjev høgare risiko for utvikling av psykiske lidingar. Barn av foreldre med rusavhenghet har høgare risiko for å utvikla ein slik avhengighet sjølve (IS 1405). Dette er ei utfordrande gruppe å arbeide med og er ei veksande oppgåve i det psykiske helsearbeidet for barn og unge. Talet på psykiske lidingar er høgare for dei med foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn (IS 1405). Dette vil vera ei stor utfordring i framtida då det er fleire barn og unge i kommunen som er flyktningar med psykiske vanskar i ulik grad. Denne gruppa har samansette problem, frå store traumatiske opplevingar i samband med flukt og krigshandlingar til dei same problema andre på deira alder kan møta. Det er svært utbreidd med posttraumatiske lidingar hjå flyktningar etter traume, tap, adskilling og ufrivillig flytting. Det kan vera vanskeleg å få unge flyktningar til å nytta dei tilboda kommunen har på grunn av språklege og kulturelle barrierar. Kommunen har ei stadig aukande gruppe arbeidsinnvandrarar som tek med seg familien når dei flytter. Born av arbeidsinnvandrarar møter problem som språkvanskar, dei kjenner ingen, får lita oppfølging og er ikkje kjende for hjelpeapparatet. Dei fleste arbeidsinnvandrarane kjem no i hovudsak frå aust-europeiske land og etaten har behov for utvida kompetanse for å kunna handtera det auka behovet for tenester som dette fører til. 12

13 Barn og unge opplev endringane i samfunnet på sine arenaer som i hovudsak er barnehage, på skulen og i fritida si. Ein ser ei aukande gruppe barn og unge som er offer for mobbing gjennom nye kommunikasjonsmiddel. 1.8 Diskusjon om løysingar Kommunen sine oppgåver i forhold til barn og unge si psykiske helse er presenterte tidligare i planen. Desse er viktige i diskusjonen om kva som skal prioriterast i arbeidet med barn og unge framover. Avdeling barn og unge er eit relativt nyoppretta tenesteområde. Fokus framover vil difor naturleg vera å etablera tenesetetilbodet innan psykisk helse og sikra standarden på dei tenestene som vert gitt. Kvalitetsutvikling vil vera sentralt i åra framover og identifisering av fleire prioriterte område og kompetanseutvikling for å kunna møta behova er viktige stikkord for framtida. 6 hovudområde vil verta presentert som fokus framover og løysingar innan desse områda vert diskuterte Førebygging Avdeling barn og unge vil utvikla arbeidet med å førebyggja psykiske vanskar og lidingar hjå barn og unge. Ein vil ha fokus på å: Utnytta styrka som ligg i det å arbeida tverrfagleg. Ha varige tenester som er prega av kontinuitet. Satsa på eit breitt spekter av tiltak for å nå alle grupper. Tiltaka skal ha basis i heim, skule eller barnehage. Tiltaka skal involvera føresette som individ og gruppe. Det skal leggjast vekt på ferdighetslæring, utvikling av sosiale ferdigheter, evne til å ta avgjersler, løysa problem og hevda seg. Det legg til rette for arbeidslivserfaring og yrkesopplæring. IS 1405 s Fanga opp barn og unge i risikosona I møtet med barn og unge avdekker ein behov for psykisk helsehjelp. Barn som er i ein situasjon eller har individuelle faktorar som gjer at dei kan seiast å vera i risikosone for utvikling av psykiske vanskar eller lidingar er eit av hovudområdet det vert arbeida med framover. Avdelinga vil ha eit spesielt fokus på: Barn og unge av foreldre med psykiske vanskar/lidingar eller rusproblem. Barn og unge i fattige familiar. Barn og unge i minoritetsfamiliar, herunder seksuelle minoritetar. Barn og unge med spesielle behov, herunder sjukdom og funksjonshemming. Ungdom med åtferdsproblem eller involvert i vald eller kriminalitet. Ungdom med rusproblem. Barn og unge som har vore utsett for seksuelle, fysiske eller psykiske overgrep, eller har opplevd vald og overgrep i nære relasjonar. IS 1405 s Prioriterte grupper Barn og unge med psykiatriske diagnosar og barn og unge i krise vil vera prioriterte grupper for etaten. Eit av måla med dette fokuset er å hindra at problema vedvarer eller vert vidareutvikla. Den enkelte brukar kan ta kontakt med tenestene sjølv og det skal ikkje vera lang ventetid eller lang saksbehandlingstid for denne gruppa. 13

14 Avdelinga vil prioritera brukarar som ikkje har hatt tilbod om kommunale tenester før. For å kunna førebyggja utvikling av psykiske vanskar ynskjer ein å ha eit sterkt fokus på barn og unge som ein ser kan utvikla meir alvorleg problematikk dersom dei ikkje får rask og god hjelp. Tidleg identifikasjon og intervensjon er svært viktig og samarbeidet mellom instansar er avgjerande for å få dette til. Frivilligheten i tenestetilbodet skal styrkjast og tenesteytarar vil fokusera på dei som sjølv ynskjer å ta i mot tenestene. Motivasjon er viktig for å kunna oppnå framgang på det psykiske helsefeltet og dersom enkeltpersonar ikkje ynskjer den hjelpa avdeling barn og unge kan gje, skal det vurderast om andre tiltak kan vera aktuelle Fokus i enkeltsaker Mykje av arbeidet med barn og unge si psykiske helse vert gjort gjennom arbeid med enkeltsaker. Dette arbeidet vil ein vidareføra og styrka. Ein ynskjer eit sterkare fokus på familiearbeid og på arbeid med barn og unge i grupper. Samarbeidet med andre instansar skal styrkjast og arbeidet med individuell plan settast fokus på. Det at alderen på dei som ynskjer hjelp vert lågare gjer at den enkelte tenesteytar må vera meir kreativ i forhold til metodebruk i enkeltsaker Informasjon og tilgjengelegheit Tenestene for barn og unge må gjerast kjende for målgruppa i kommunen. Ein vil arbeida for at meir informasjon vert lagt ut på kommunen si internettside. I tillegg vil ein vurdera å ta i bruk fleire ulike kanalar som barn og unge kan nytta for å koma i kontakt med tenestetilboda innan psykisk helse. Målet er at det skal vera lett for barn, unge og deira føresette å ta kontakt dersom dei har behov for det Samarbeid og samhandling Noko som særmerker gruppa barn og unge er at det ofte er fleire instansar involvert i arbeidet rundt den enkelte det gjeld, noko som betyr at behovet for å utvikla gode samarbeidsrutinar vil vera stort. Ein ynskjer å vidareutvikla samarbeidet både internt og med eksterne samarbeidspartnarar. Ein vil ha fokus på å få klareringar i forhold til ansvar 1. linjetenesta kontra 2. linjetenesta Kvalitet Det vil vera fokus på kvalitetsutvikling av tenesta psykisk helsearbeid for barn og unge. Det skal utviklast eit kvalitetssystem som har som mål å vera eit arbeidsverktøy for å sikra samhandling og kvalitet i tenestene. 1.9 Konklusjon Det ser ut til at det vil verta ei stor auke i brukargruppa når det gjeld psykisk helsearbeid for barn og unge. Det relativt nye tenesteområdet er i ferd med å etablera seg i kommunen og vil arbeida vidare med dette. Samarbeid og kvalitet på tenester vil vera eit hovudområde for fokus i åra framover. Det forventa auka behova innan desse tenestene og dei foreslåtte satsningsområdene må prioriteras i forhold til kvarandre og etter kvart innarbeidast i økonomiplanen. 14

15 1.10 Referansar IS 1405 Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunane Sosial- og helsedirektoratet IS 1/2009 Nasjonale mål og hovudprioriteringar Sosial- og helsedirektoratet Plan for helse- og omsorgstenester til innbyggjarar i Hå kommune 2008 og framover. Plan for psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunen å planlegge ut frå et brukarperspektiv. (2008) En håndbok av Organisasjonen Voksne for Barn. St. melding nr 16 ( ). Resept for et sunnere Norge. Helsedepartementet. Statens helsetilsyn (2000). Koordinering av psykososialt arbeid. Utredningsserie Å planlegge ut fra et brukerperspektiv (2008). Voksne for barn. 15