Hume: David Hume. Epistemologi: epistemologi og etikk. Hva kan vi begripe/ forstå? Bøtte -teorien om bevisstheten ( ) Lars Johan Materstvedt!

Transkript

1 David Hume Hume: ( ) epistemologi og etikk Hovedskikkelsen i klassisk, britisk empirisme ved siden av Locke og Berkeley Empiristisk skeptisisme Lars Johan Materstvedt! Hva kan vi begripe/ forstå? En vitenskap om mennesket er det eneste solide grunnlag for de andre vitenskapene. 3 Bøtte -teorien om bevisstheten 4 Epistemologi: Skillet mellom Alt bevissthetsinnhold er produktet av sanse-inntrykk Alt i "bøtten" stammer utenfra (er "fylt på") Premiss: Før vi sanser noe som helst, er bevisstheten blank; det er ingenting der den er "tabula rasa" (Jfr Locke, Aristoteles) a) impressions (inntrykk) sterke, klare, tydelige; her og nå b) ideas (ideer/forestillinger) matte, avskygninger; den gang da Inntrykk og ideer er bare forskjellige ved sin ulike grad av styrke og livaktighet Benektelse av teorien om medfødte ideer/tanker (kontra Descartes, Platon) 5 6 1

2 a) impressions (inntrykk) To underkategorier: Ytre inntrykk (impressions of sensation) oppstår når vi "hører eller ser", og Indre, psykologiske inntrykk (impressions of reflection) oppstår når vi "elsker eller hater eller har lyst på noe eller vil noe" b) ideas (ideer/forestillinger) Også her to underkategorier: enkle ideer; eksempel: kuldeideen = en direkte gjengivelse av kuldeopplevelsen/-inntrykket sammensatte/komplekse ideer; de aller fleste vi bearbeider de enkle ideene: ved å kombinere og ordne de enkle ideene i forhold til hverandre, danner vi oss sammensatte ideer = REDUKSJONISME 7 8 Kombinasjonsevnen Forstørrelsesglasset og barberkniven "Ingenting kan ved første blikk synes mer ubegrenset enn menneskets tanke... Det man aldri har sett og aldri har hørt om, det kan man likevel forestille seg" MEN: skyldes kun kombinasjonsevnen: "all denne bevissthetens skapende kraft går [ikke] ut på annet enn evnen til å sette sammen, flytte om på, forstørre eller forminske det materiale som er gitt oss av sansene" 9 Metafysiske misfostre/ tankespinn /kombinasjoner: Gullfjellet = gull + fjell, dvs. inntrykk av dette Gud = intelligens + visdom + godhet i n te Himmelen = gullgate (gull + gate) + perleport (perle + port) + engel (hvitkledd skikkelse + vinger) 10 Den ytre verden: Den ytre verden: Now since nothing is ever present to the mind but perceptions,... it follows that it is impossible for us so much as to conceive or form an idea of anything specifically different from ideas and impressions. (Jf Kants Ding an Sich?) 11 Vi har kun sanse-inntrykkene Ingen direkte tilgang til verden Eksisterer den da uavhengig av sansning? Teoretisk umulig å begrunne/bevise: Philosophy informs us that everything which appears to the mind is nothing but a perception, and is... dependent on the mind. MEN: må godtas i praksis Humes aksept av common sense (de vulgære ) 12 2

3 Jeg et Ideen om at der eksisterer et "jeg = en metafysisk idé Bevissthetsinnholdet er bare summen av inntrykk til enhver tid Konsekvens: Vi har ingen personlig identitet vårt jeg "flyter" Umulig å finne et jeg i tillegg til forestillingene/oppfatningene For my part, when I enter most intimately into what I call myself, I always stumble on some particular perception or other, of heat or cold, light or shade, love or hatred, pain or pleasure. I never catch myself at any time without a perception, Jeg et Jeg et er ikke "annet enn en bunt eller samling forskjellige oppfatninger som følger etter hverandre med ufattelig hurtighet, og som er i stadig forandring og bevegelse Bevisstheten er derfor "et slags teater" med stadig nye aktører på scenen = stadig nye inntrykk fylles i bøtten 15 Epistemologisk skeptisisme: Årsaks-forestillingen = 1. Berøring / kontakt i tid og rom (biljardkule A treffer B) 2. Rekkefølge / suksesjon (A beveger seg før B) 3. Nødvendig forbindelse (når A treffer B, vil B alltid sette seg i bevegelse; jf assosiasjons-prinsippet) 16 Årsaks-forestillingen: nok et misfoster 1. Spørsmål: Hvilket inntrykk tilsvarer ideen om en nødvendig forbindelse mellom årsak/virkning? 2. Svar: Det finnes intet slikt inntrykk; kun natural belief 3. Argumenter: Vi kan ikke sanse/observere en nødvendig forbindelse mellom fenomener (lukt? farge? lyd? lysglimt? etc.) Logisk ugyldig, induktiv slutning: noen è è alle Vi kan ikke ha inntrykk fra fremtiden (ingen fakta) 4. Konsekvenser: Naturlovene er bare sannsynlige = hypoteser Troen på sikre naturlover er irrasjonell (Kant: "skandale!") Forventning/vanen & psykologi Hume pionér i utviklingen av psykologien Vi kan ikke begrunne de fundamentale antakelsene som vitenskapen hviler på, men vi kan forsøke å forklare hvordan og hvorfor menneskesinnet gjør bruk av slike antagelser. D & D s. 226 Hume: Nature is always too strong for principle... Be a philosopher; but, amidst all your philosophy, be still a man

4 Humes gaffel Ekte viten er kun av to slag: Erfarings-/sanse-basert viten: Om "kjennsgjerninger"/fakta-kunnskap Ø bare sannsynlig viten (stikkord: hypoteser ) + må sjekke Begreps-basert viten: Om forholdet mellom begreper i matematikk og logikk Ø helt sikker viten (stikkord: bevis ) + sjekk umulig Sikker viten på bekostning av virkelighet, virkelig viten på bekostning av sikkerhet Hverken begreps-sannheter eller erfarings-sannheter: Dersom vi legger vår hånd på et teologisk eller metafysisk verk, la oss spørre oss selv: Inneholder det abstrakte resonnement om kvantiteter eller tall? Nei. Inneholder det noen eksperimentelle undersøkelser omkring faktiske forhold og faktiske eksistenser? Nei. Kast det da på flammene: For det kan ikke inneholde annet enn sofismer og illusjoner Kritikk av metafysikk Religion og det overnaturlige 1. Jeg kan ikke sanse Platons idéverden 2. Bare det jeg kan sanse, eksisterer Platons idéverden eksisterer ikke Problemer: hvordan vet vi at 2. er tilfelle? (selv metafysisk påstand) Humes posisjon er sirkulær (sirkel-argument) Vitenskap: enklere forklaringer tilstrebes (Ockham s Razor) MEN: hvordan vite at enklere = sannere? Mirakel = unntak, men bare tilsynelatende: feiliakttakelser, hallusinasjoner, etc. MEN: i lys av induksjon? Evig liv? Hume på dødsleiet: kullstykket Etikk Morality is a subject that interests us above all others. Moral philosophy is in the same condition as natural, with regard to astronomy before the time of Copernicus. Humes prosjekt: å avdekke/oppdage de fundamentale og elementære prinsippene som er virksomme/ gjelder i menneskets etiske liv Etikk & logikk Vi kan ikke observere det moralske Vi kan ikke slutte fra er til bør vi kan ikke dedusere (avlede, utlede) bør fra er Ø overgangen er argumentasjons-logisk ugyldig Ingen beskrivelse av hva som er tilfelle, kan noensinne fortelle oss hva som bør være tilfelle

5 Hume: i mange skrifter skjer det en umerkelig overgang fra er til bør Vel, tilhengerne og mostanderne er altså enige om det medisinske faktum at fosteret er helt avhengig av morens kroppsfunksjoner for å kunne leve. Likefullt er de uenige om hvilken moralsk konklusjon man kan trekke av dette faktum ja, de trekker jo stikk motsatte konklusjoner fra den samme, faktiske beskrivelsen. Nå har det seg imidlertid slik, at ingen av konklusjonene følger av beskrivelsen. Både tilhengere og motstandere av selvbestemt abort er intellektuelt forvirret dersom de tror at man fra en ren beskrivelse av fosteret og dets plassering i mors liv, kan trekke noen som helst moralsk konklusjon. Moderne eksempel: Tilhengerne av fri abort sier at det er slik at fosteret før 12. uke er avhengig av moren for å leve, og at det derfor helt og holdent bør være moren som bestemmer hvorvidt det skal fjernes eller ei. Motstanderne sier at nettopp fordi det er slik at fosteret er avhengig av moren (og slik sett er hjelpeløst ), så bør fosteret ha et rettsvern som tilsier at det er forbudt å ta livet av det Andre eksempler: Olav på 7 år slår søsteren Anna Birgitte på 4: Mamma iler til, og utbryter: Ø Du slår jo søsteren din! Det er galt! Slutt med det! Olav, som har vært i pappas bokhylle og lest er verk om Hume, svarer: Det følger ikke av det faktum at jeg slår henne, at jeg ikke bør slå henne. Det er skadelig å røyke, så derfor bør du slutte med det. Du bør ikke drikke blåsyre fordi det vil ta livet av deg. Fordi Syria er en suveren stat, bør ikke USA angripe den oktober 2013 morgenbladet 29 DEBATT Sendes til: debatt@morgenbladet.no Hovedinnlegg: Maks 4000 tegn, inkl. mellomrom Underinnlegg: tegn, inkl. mellomrom Replikk/kortinnlegg: tegn, inkl. mellomrom Ingunn Yssen og Marie Simonsen: Det hellige moderskap Frist for innlevering er tirsdag klokken Redaksjonen betinger seg retten til å forkorte innsendte manuskripter. Alt innsendt materiale kan også publiseres på nett. Følg debatten på morgenbladet.no Debattredaktør: Marit K. Slotnæs : Om peniser og rettigheter omskjæring Morgenbladet gir 11. oktober en utførlig beskrivelse av uenigheten innen medisinens verden når det gjelder omskjæring av guttebarn: Er det indikasjon for inngrepet? Er det mer skadelig enn nyttig? Hvor stor er faren for komplikasjoner? Barnelege Anne Lindboe deltok i obduksjonen av en gutt som døde etter omskjæring, og det har vært skjellsettende for hennes sterke engasjement mot praksisen i egenskap av barneombud. Hun ønsker nå et forbud. Dermed tråkker hun på manges religiøse tær, og beskyldes for å være enøyd fordi hun ikke ser «kompleksiteten» i temaet. En annen barnelege, Trond Markestad, leder av Rådet for legeetikk, sier: «Dette er forsøkt gjort til en medisinsk debatt, men den har aldri vært det. Det har vært en debatt som gjelder religion og kultur. Det som er nytt, er at man prøver å skjule det, og legge dette inn i medisinen.» Her har Markestad viktige poenger. For egen regning vil jeg tilføye: Debatten gjelder foruten religion og kultur noe så fundamentalt som en menneskerett: retten til ikke å bli påført skade mot eller uten ens vilje. Det er påfallende at en liberal rettsstat som den norske, som holder individuelle rettigheter høyt, ikke har forbudt denne formen for lemlesting. Det diskuteres til og med om det offentlige helsevesen skal ta seg av all omskjæring, for å få praksisen «inn i ordnede former». Selv om det var sant at omskjæring er medisinsk fordelaktig, følger det ikke av det at praksisen bør finne sted. Det er lenge siden David Hume påpekte artikkel.php?artid= Kvinner med barn kommer dårligere ut på alle statistikker som måler penger, fritid, karriere og lykke mens det er omvendt for menn. Kvinner burde med andre ord hverken gifte seg eller få barn. 8. mars noen å se opp til. De eneste han ser er ungdom med stein i hendene. Vil vi kalle ham terrorist om fem år, dersom han blir med de andre guttene? Hva vil endringene i norsk Midtøsten-politikk bety for «Najid»? Én ting er å ønske en åpen og balansert holdning det er et selvfølgelig utgangspunkt for enhver konflikt. Men palestinske områder har vært okkupert siden seksdagerskrigen i At en regjering i 2013 sliter med å komme til et felles standpunkt om områdene er okkuperte eller ei, er et stort tilbakeskritt. Dersom vi flytter ambassaden til Jerusalem, en okkupert by kun Israel anerkjenner som sin hovedstad, støtter vi indirekte okkupasjonen. at slutninger fra er til bør er logisk ugyldige. Det er også lenge siden John Locke talte tradisjonen midt imot og avviste at barn var foreldrenes eiendom. Tvert imot: «Foreldrenes makt over barna beror på den plikt de har til å verne dem, mens de er svake og hjelpeløse», skrev han. Locke var i tillegg lege, og arbeidet endog tidvis som pediater. Lockes liberale politiske filosofi er skrevet inn i den amerikanske uavhengighetserklæringen av 1776: «All men are created equal». Denne rettighetstenkningen materialiserer seg i den franske revolusjonens slagord «frihet, likhet, brorskap». Den franske grunnloven av 1789 springer ut av det hele, og kalles gjerne den franske menneskerettighetserklæringen. Fra 1789 går det en direkte linje til 1814, ettersom flere av Eidsvoll-mennene hadde tett kontakt med franske intellektuelle i Paris, hvis tanker om individuell frihet de importerte til Norge og implanterte i dokumentet vi hyller hver 17. mai. Neste år feirer vi at Grunnloven er 200 år. Dersom vi i jubileumsåret fortsatt holder fast ved at det er i orden å lemleste smågutter, tror jeg ettertiden vil se på oss med ublide øyne. Vi er heldige som lever i et land der individets ukrenkelighet og selvbestemmelse settes i høysetet, og som har et barneombud som handler ut fra dette verdigrunnlaget. Temaet omskjæring er delikat, følelsesladet og mangefasettert, men vi må ikke glemme at det er Barneombudets mandat å være «bråkmaker» på vegne av våre minste. Den rollen ivaretar Anne Lindboe på en måte som avtvinger respekt. lars johan materstvedt Professor i filosofi, NTNU Ifølge internasjonal lov må en okkupasjonsmakt sikre innbyggerne visse rettigheter. Disse er ikke innfridd. I tillegg bryter Israel med internasjonale menneskerettigheter av økonomisk, kulturell, sivil og politisk art gjennom sin bosettingspolitikk. Israel retter seg heller ikke etter flere resolusjoner vedtatt i FN, og fortsetter byggingen av en mur som ble dømt ulovlig i menneskerettighetsdomstolen i Haag i Skal «Najid» måtte leve i troen om at det er slik verden er? At muren rundt leiren hans, soldatene, og alle begrensningene for han og hans familie er varige, ikke et midlertidig resultat av okkupasjon og urettferdighet? silje andersen Betlehem For mye følelser: Vanessa Bairds (bildet) kunst i Regjeringsbygg 6 fjernes av Kunst i offentlige rom (Koro). arkivfoto: ellen lande gossner Retten til å være for sårbar baird-saken Hvor var du da bomben smalt? Da du første gang fulgte opptakene av et regjeringsbygg i ruiner, det virvlende støvet, det smadrede glasset, de bøyde skikkelsene til dem som kjempet for livet på blodstenkte fortau? De stille, hvite kroppene i sjøkanten rundt Utøya, og alle dem som med desperate svømmetak flyktet i det mørke vannet? Vi husker alle hvor vi var. Skjelvende gikk jeg selv til sengs om kvelden i mitt eget, trygge hjem. Vissheten om et titalls drepte ved leggetid var ille nok. Men morgenen etter: 77 drepte. Total lammelse, akutt kvalme. Først tre døgn senere klarte jeg turen ned mot byen for å legge ned en blomst. Traumatiserte arbeidstakere i regjeringskvartalet synes verkene til Vanessa Baird blir for voldsomme. Bildene gjenoppliver minner de ikke ønsker seg i det daglige. I det omdiskuterte verket ligger stoler og bord slengt, ark svever i lufta, en dukkeaktig jente ligger apatisk, på et altfor synlig gjemmested mellom truende bergknatter. Vi ser inn i et sprengt, omsorgsløst univers, en forlatthet som mange av oss nødvendigvis kjenner oss altfor godt igjen i. Tåler du ikke dine egne følelser i kontakt med Bairds verk, trenger du hjelp, sier de som «kan» og «vet»; kunsten skal jo bevege oss, få oss til å reflektere og bearbeide. Bildene forsøkes brakt ned på jorda for de av oss som leser for mye 22. juli inn i dem: De handler om «systemet», byråkrati og avmakt, de som faller utenfor. Og om eventyr og arkitektur! Nei, vi vet ikke hvor mange som har klaget. Men vi vet noe annet: hvor ufattelig mange som befant seg midt i katastrofen, overgitt til en iskald drapsmaskin i uendelig lange timer på den ensomste av øyer mens venner ble skutt i filler rundt dem. Vi vet om de mange foreldrene som avmektiget sto og ventet på den andre siden. Vi vet hvor mange som var der, eller kunne vært der, da bomben gikk av. De er rundt oss hele tiden. De går i gatene, handler i butikkene og de jobber, eller vil engang jobbe, i departementene. Noen klorer seg fast til en arbeidsplass det knytter seg stor redsel og smerte til. De lever med vonde drømmer, skvetter av en høy lyd, føler angst ved et kaldt blikk. Finnes det ikke friheter likeverdige som kunstens? Enkelte av oss er gitt en robusthet som gjør at vi kan reise oss helt etter et traume, med eller uten profesjonell hjelp. Men mange, og særlig dem som bærer på traumatiserende opplevelser fra før, kan lett falle helt sammen i møte med ekstreme hendelser. For disse må hyppige påminnelser om katastrofen 22. juli virke dypt forstyrrende. Som samfunn må vi aldri glemme. Å få fjernet enhver påminnelse om 22. juli er vel heller ikke noe de protesterende ønsker seg. Det høres så flott ut ikke å lukke øynene for ubehaget, men for noen er nettopp (forsøk på) å glemme, å ikke gå inn i smerten, helt nødvendig for å overleve. At 22. juli er et fellestraume og noe vi må bearbeide sammen, slik enkelte hevder, må lyde som det rene vanvidd for dem som sto til halsen i tragedien. Si dét til en sterkt traumatisert som legger seg alene hver kveld, som ikke har omsorgen, hjelpen eller ordene som skal til, om ord nå alltid er det som skal til. Finnes det ikke friheter likeverdige med kunstens? Hva med friheten til å velge vekk det som gir smerte? Nå som de fleste av oss har lagt tragedien noenlunde bak oss, skulle vi huske på de mange som vil bære på sorg og tap resten av livet. Føle med dem. Når disse ymter frampå om at at Bairds bilder blir for vanskelige, fortjener de å bli hørt. I denne saken er det nesten som om kunstens gripende kraft undervurderes av dem som representerer den! Et møte med Bairds helt sikkert samvittighetsfulle verk bør kunne velges, eller velges bort. Bygg et nytt, eller bruk et eksisterende rom med de kvaliteter hennes kunst fortjener et fysisk og mentalt rom vi kan gå inn når vi vil, om vi vil. «Selv om det var sant at omskjæring er medisinsk fordelaktig, følger det ikke av det at praksisen bør finne sted.» debatt/2013/ om_peniser_og_rettigheter 30 tora ulstrup Journalist 5

6 Den ugyldige overgangen illustrert PREMISSER: Deskriptive (beskrivende) basert på observasjon Ø slik er det; Ø fakta om den empiriske verden; Ø kjennsgjerninger Ø utsagnene kan være sanne eller falske (?) 31 Den ugyldige overgangen illustrert KONKLUSJON: Normativ (vurderende) basert på følelser Ø slik bør det være; Ø slik burde verden sett ut; Ø slik burde mennesker oppføre seg Ø utsagnene kan ikke være sanne eller falske (antikognitivisme) 32 Problemet Hvor det moralske er lokalisert Hovedpoeng: vi ser ikke det moralske Ø Det er noe vi legger til; noe ekstra som er smuglet inn underveis fra premisser til konklusjon Virkeligheten er moralsk tom 33 Hvis det moralske ikke finnes der ute i verden, hvor finnes det da? Ø Der inne i det enkelte menneske i dets følelser/følelsesliv Ø Moralsk avsky er en egenskap ved oss ikke ved noen handling (emotivisme) 34 Moral & psykologi Humes eksempel En moralsk vurdering (dom) = - en projisering (overføring) av følelser på en faktisk hendelse (eks.: hodejegeren, henrettelsen av Tucker) Humes eksempel: mordet Ta en handling som vi vil kalle umoralsk: overlagt mord, f.eks. Undersøk handlingen fra alle dens sider og se om du kan finne det faktum som du kaller det moralsk onde. Du kan aldri finne dette faktum. Først når du ser innover i ditt eget bryst og kjenner en følelse av fordømmelse kan du si noe moralsk om handlingen (mordet)

7 Fornuft & følelser Parallel: vi projiserer nødvendige forbindelser inn i naturen. Ø Det er ikke noe vi kan se at er der, men noe vi vi leser inn/legger til Fornuften er impotent /maktesløs i moralske spørsmål: Ø Den kan aldri bevege oss til å handle dét kan bare følelsene: Fornuften er ikke annet enn følelsenes slave, og kan aldri annet enn å tjene og adlyde følelsene. 37 Fornuft & følelser Reason judges either of matter of fact or of relations. Jf gaffelen Morality... is more properly felt than judged of. 38 Fornuftens rolle: (instrumentell) Fornuften kan bare fortelle oss: a) om forholdet mål-middel b) hvorvidt målet er realiserbart (realistisk) c) hvorvidt et gitt sett av mål er konsistente Følelsenes rolle Er Humes posisjon relativistisk og subjektivistisk? Ø Nei. De moralske følelsene deles stort sett av alle, over alt, og til alle tider Eks.: sympatifølelsen (mest for våre nærmeste) DERTIL: tradisjonens rolle (konservatisme) Følelsenes rolle Hvordan komme frem til felles/samme vurdering i moralske spørsmål? I teorien/prinsippet: Upartiskhet (den nøytrale observatør ) samme følelse/reaksjon hos alle (universelt) riktig moralsk vurdering 41 7