Kontraktsdokument for Grefsen Stasjon Hus 16

Transkript

1 Kontraktsdokument for Grefsen Stasjon Hus 16 Kjøpekontraktens vedlegg Utomhusplan Hus 16 datert samt Utomhus for Hus 4 til Hus 17 datert Etasjeplan/leilighetsoversikt Hus 16 datert Plan over den aktuelle leilighet Hus 16 (eget vedlegg) med symbolforklaring 16.4 Fasade- og snittegninger datert Prosjektbeskrivelse datert , revidert Salgsoppgave datert , revidert Reguleringsplan og bestemmelser datert Forslag vedtekter for sameiet datert Forslag til vedtekter for fellesarealene (utomhussameiet) datert Grunnboksutskrift gnr. 4, bnr. 79, datert Erklæring vedr. veirett Kjøper erklærer ved inngåelse av Kjøpekontrakten å ha mottat og satt seg inn i overnenvte dokumenter, samt hatt anledning til å stille spørsmål vedr. disse. Mottatt: Dato:

2 KONTRAKTSVEDLEGG GREFSEN STASJON tegningsdato OVERSIKTSPLAN Planen er ikke endelig og forandringer kan forekomme DOKUMENT GYLDIG:... KONTRAKTSDATO: SELGER:... GODKJENT:...

3 KONTRAKTSVEDLEGG GREFSEN STASJON BT7 UTOMHUSPLAN Planen er ikke endelig og forandringer kan forekomme DOKUMENT GYLDIG:... GODKJENT:... KONTRAKTSDATO: SELGER:...

4 KONTRAKTSVEDLEGG HUS 16 GREFSEN STASJON Oversiktsplan hus 16 plan ,6 m2 54,9 m2 8,0 m2 54,9 m2 BTA LEIL 2R 58,7 m2 8,5 m2 9,3 m2 16.B LEILIGHET 4R 102,7 m2 16.B LEILIGHET 2R 49,2 m2 16.A LEILIGHET 2R 49,5 m2 16.A LEILIGHET 2R 50,0 m2 16.B LEILIGHET 3R 78,5 m2 9,0 m2 16.A LEILIGHET 2R 51,4 m2 16,2 m2 12,2 m2 16.A ,9 m2 54,9 m2 71,6 m2 10,6 m2 8,0 m2 8,5 m2 8,5 m2 16.B LEILIGHET 4R 99,3 m2 16.B LEILIGHET 2R 49,2 m2 16.A LEILIGHET 2R 49,5 m2 16.A LEILIGHET 3R 61,7 m2 16.B LEILIGHET 4R 87,1 m2 9,0 m2 16.A LEILIGHET 2R 49,7 m2 16,2 m2 8,0 m2 Tegningsnr: A_20_16.1-2_Kt Mål: 1:300 Kontraktsdato: Tegningsdato: Arkitekt: Selger:... Revisjonsdato: Tegner: AB Kjøper:...

5 KONTRAKTSVEDLEGG HUS 16 GREFSEN STASJON Oversiktsplan hus 16 plan ,6 m2 54,9 m2 54,9 m2 71,6 m2 10,6 m2 8,0 m2 8,5 m2 8,5 m2 16.B LEILIGHET 4R 99,3 m2 16.B LEILIGHET 2R 49,2 m2 16.A LEILIGHET 2R 49,5 m2 16.A LEILIGHET 3R 61,7 m2 16.B LEILIGHET 4R 87,1 m2 9,0 m2 16.A LEILIGHET 2R 49,7 m2 16,2 m2 8,0 m2 16.A ,9 m2 54,9 m2 71,6 m2 10,6 m2 8,0 m2 8,5 m2 8,5 m2 16.B LEILIGHET 4R 99,3 m2 16.B LEILIGHET 2R 49,2 m2 16.A LEILIGHET 2R 49,5 m2 16.A LEILIGHET 3R 61,7 m2 16.B LEILIGHET 4R 87,1 m2 9,0 m2 16.A LEILIGHET 2R 49,7 m2 16,2 m2 8,0 m2 Tegningsnr: A_20_16.3-4_Kt Mål: 1:300 Kontraktsdato: Tegningsdato: Arkitekt: Selger:... Revisjonsdato: Tegner: AB Kjøper:...

6 KONTRAKTSVEDLEGG HUS 16 GREFSEN STASJON Oversiktsplan hus 16 plan ,9 m2 71,6 m2 10,6 m2 8,0 m2 8,5 m2 8,5 m2 16.B LEILIGHET 4R 99,3 m2 16.B LEILIGHET 2R 49,2 m2 16.A LEILIGHET 2R 49,5 m2 16.A LEILIGHET 3R 61,7 m2 16.B LEILIGHET 4R 87,1 m2 9,0 m2 16.A LEILIGHET 2R 49,7 m2 16,2 m2 8,0 m2 16.A ,3 m2 73,7 m2 87,2 m2 82,5 m2 14,0 m2 15,4 m2 19,1 m2 16.B LEILIGHET 2R 56,9 m2 16.A LEILIGHET 3R 16.B ,4 m2 LEILIGHET 4R 85,6 m2 16.A LEILIGHET 3R 75,0 m2 Tegningsnr: A_20_16.5-6_Kt Mål: 1:300 Kontraktsdato: Tegningsdato: Arkitekt: Selger:... Revisjonsdato: Tegner: AB Kjøper:...

7 FORDELERSKAP KONTRAKTSVEDLEGG HUS 16 GREFSEN STASJON Symbolforklaring fast inventar løst inventar rørskap valgfri dør KV 2 25A Stikkontakt enkel Stikkontakt dobbel Komfyrvakt Komfyrstikk Bryter enpolt Bryter topolt Kronevender Rørutstikk Lampepunkt i tak Lampe i tak Kjøkkenarmatur speilbelysning Armatur 2x49W radiator Lampepkt på vegg Lampe på vegg BOD nedhimlet område A 1 stk. Multimediakontakt 3 stk. doble stikk Calling Ringeknapp Termostat varmekabel Manuell melder Røykvarsler Røykvarsler m/summer Røykvarsler m/summer og flash Sikringskap og IKT-skap BR Brannsentral Markeringslys L Ledelys Nøkkelsafe Bevegelsesensor Tegningsnr: A_20.00_Kt Kontraktsdato: Tegningsdato: Arkitekt: Selger:... Revisjonsdato: Tegner: AB Kjøper:...

8 KONTRAKTSVEDLEGG HUS 16 GREFSEN STASJON Fasade øst og vest Tegningsnr: A_45_16.ØV Kt. Mål: 1:300 Kontraktsdato: Tegningsdato: Arkitekt: Selger:... Revisjonsdato: Tegner: AB Kjøper:...

9 KONTRAKTSVEDLEGG HUS 16 GREFSEN STASJON Fasade syd Tegningsnr: A_45_16.S Kt. Mål: 1:300 Kontraktsdato: Tegningsdato: Arkitekt: Selger:... Revisjonsdato: Tegner: AB Kjøper:...

10 KONTRAKTSVEDLEGG HUS 16 GREFSEN STASJON Fasade nord Tegningsnr: A_45_16.N Kt. Mål: 1:300 Kontraktsdato: Tegningsdato: Arkitekt: Selger:... Revisjonsdato: Tegner: AB Kjøper:...

11 KONTRAKTSVEDLEGG HUS 16 GREFSEN STASJON Snitt A og B 130, , , , ,76 8 plan 8 8 plan 8 8 plan 8 8 plan 8 teknisk rom +126, , , ,99 7 plan 7 7 plan 7 7 plan 7 7 plan , , , ,22 6 plan 6 6 plan 6 6 plan 6 6 plan , , , ,45 5 plan 5 5 plan 5 5 plan 5 5 plan , , , ,68 4 plan 4 4 plan 4 4 plan 4 4 plan , , , ,91 3 plan 3 3 plan 3 3 plan 3 3 plan , , , ,14 2 plan 2 2 plan 2 2 plan 2 2 plan , , , ,37 1 plan 1 1 plan 1 1 plan 1 1 plan 1 p-kjeller +106, , , ,27-1 kjeller -1 kjeller -1 kjeller -1 kjeller Tegningsnr: A_40_16.A-B Kt. Mål: 1:300 Kontraktsdato: Tegningsdato: Arkitekt: Selger:... Revisjonsdato: Tegner: AB Kjøper:...

12 PROSJEKTBESKRIVELSE Prosjekt: Grefsen Stasjon hus 15 og 16 Dato: , revidert

13 2 Innhold: 1. Prosjektet 2. Miljø, energi og sikkerhet 3. Utvendig anlegg 4. Byggenes konstruksjoner 5. Innredning og overflater 6. Elektroinstallasjoner 7. Sanitæranlegg 8. Varmeanlegg 9. Ventilering av leilighetene 10. Dokumentasjon etc. 11. Tilvalg og endringer 12. Forbehold 1. Prosjektet Identifisering Prosjektets navn: Grefsen Stasjon hus 15 og Grefsen Stasjon Hus 16 Adresse: Eiendomsmatrikkel: Hans Nordahls gate, 0485 Oslo. (nummer ikke fastlagt ennå). Gnr. 79, bnr. 4 i Oslo kommune. Hus 15 med tilhørende nærmeste uteareal skal fradeles hovedeiendommen og seksjoneres iht. eierseksjonsloven. Endelig eiendomsbetegnelse for den enkelte leilighet vil fremkomme når seksjoneringen er godkjent og tinglyst. Tilsvarende gjelder for Hus 16 og husene prosjekteres som to ulike sameier. Hjemmelshaver er Jernbaneverket. Ansvarlige aktører Byggherre, tiltakshaver, selger Grefsen Utvikling AS (Senere kalt GU ) Arkitekt 4B Arkitekter AS Megler Røisland & Co Prosjektsalg AS Entreprenør JM Norge AS Offentlige planer Reguleringsplan Reguleringsplan vedtatt (S- 4360). Byggetomta Historie Vegetasjon Gamle godsområdet til NSB ved Grefsen Stasjon. Det er en randvegetasjon av trær og busker mot vest ellers ingen vegetasjon.

14 3 Terreng/grunnforhold Terrenget er relativt flatt i øst og med skrånende terreng ned mot vest. Tomten har en naturlig utsikt over store deler av Oslo sentrum. Grunnforhold består av fyllmasser som varierer ned til omkring 7 m dybde. Grefsen Stasjon boligområde Grefsen Stasjon er godkjent for utbygging av ca boliger. Hus 15 består av totalt 78 leiligheter. Hus 16 består av 34 leiligheter. Ferdigstillelse av del av utomhusarealet for hus 15 og 16 iht. situasjonskart. Adkomst/parkering Adkomst til feltet Parkeringsdekning Garasjeløsning Regulert adkomst er fra Hans Nielsen Hauges gate og Borger Withs gate. Midlertidig adkomst kan bli fra Grefsenveien. Parkering oppføres etter den til enhver gjeldende parkeringsnorm for Oslo kommune. Parkeringsplass kjøpes separat. Parkeringsplassene vil bli opparbeidet i underjordisk parkeringsanlegg med heis til leilighetene. Da kun deler av parkeringskjeller for Hus 15 og 16 vil bli opparbeidet før innflytting må man påregne å få tildelt ny plass i parkeringskjeller etter hvert som flere byggetrinn utvikles. For Hus 16 vil det i en periode være utendørs midlertidig parkering, med avsatte plasser for kjøpere av garasjeplasser, frem til parkeringsanlegget er ferdigstilt. Gjesteparkering Tilgjengelighet Omfang/størrelse Størrelse på eiendommen Det vil senere bli opparbeidet parkeringsplasser langs atkomstveien fra Hans Nielsen Hauges gate beregnet for besøkende. Fra inngangspartiene er det adkomst frem til hver bolig og til fellesparkeringsanlegg samt bodareal i bygget. Den planlagt fradelte eiendommen for hhv Grefsen Stasjon Hus 15 og Hus 16 vil bli tilsvarende bygningskroppen. I tillegg vil sameiene eie en ideell andel av felles tomteareal. Eier- og organisasjonsform Leilighetene vil bli solgt som eierleiligheter og organisert som sameie og følger Lov om eierseksjoner. Loven kan i sin helhet fås ved henvendelse til megler. Loven finner du også på Sameiet vil bli ledet av et styre som velges blant eierne. Dette styret skal ivareta alle saker av felles interesse for sameierne. Selger vil på vegne av sameiet engasjere en forretningsfører til å forestå driften av sameiet innenfor de rammer som sameiet vedtar. Ved ervervet av

15 4 boligen blir kjøper deleier i boligsameiet Grefsen Stasjon Hus 15 eller Grefsen Stasjon 16. Selger forbeholder seg retten til å etablere et eller flere sameier. Selger kan også justere størrelsen på de enkelte sameier i forhold til hva som er hensiktsmessig i forhold til utbyggingstakt, fremdrift og bruksenheter. Leilighetsfordeling Hus 15: 78 leiligheter fordelt på 2-, 3-, og 4-roms. Det tas forbehold om endelig antall. Hus 16: 34 leiligheter fordelt på 2-, 3-, og 4-roms. Det tas forbehold om endelig antall. Fremtidig eierforhold De fradelte eiendommene skal seksjoneres og eies av et sameie bestående av alle boligkjøperne i hhv Grefsen Stasjon Hus 15 og Hus 16. Disse Husene prosjekteres som to ulike sameier. Hver eier får tinglyst skjøte som sikrer eiendomsrett i en nærmere bestemt eierandel og bruksrett til en bestemt bruksenhet (bolig) med tilhørende uteoppholdsareal, sportsbod og evt. parkeringsplass (kjøpes separat). Sameiet blir en del av et utomhussameie og velforeningen på Grefsen Stasjon. Utomhussameie og velforeningen administrerer fellesinteressene, herunder driften av utomhusanlegg og fellesarealer. Selger forbeholder seg retten til å justere størrelsen på de enkelte utomhussameiene i forhold til hva som er hensiktsmessig med tanke på utbyggingstakt, fremtidig drift og bruksrettigheter. Selger forbeholder seg retten til å utvide parkeringsanlegget til å dekke flere bygninger (senere oppføringer) på eiendommen. Garasjeanlegget vil da bli organisert som en egen enhet (garasjelag eller garasjesameie). Det vil bli tinglyst bruksrett for Hus 16 og kommende Hus 17 til felles skismørebod/sykkelverkstedbod beliggende i Hus Miljø, energi og sikkerhet Utemiljø GU vil påse at det ikke blir plantet eller sådd vekster som ikke er anbefalt på grunn av at de er giftige, eller som er allergifremkallende. Uteareal som tilfredsstiller støykrav ligger i hovedsak på felt A4 og felt A5 og tilfredsstilles når bebyggelsen rundt tunet ferdigstilles.

16 5 Innemiljø GU vil legge til rette for at brukerne av boligene kan få et sunt og godt innemiljø. Det vil ikke bli benyttet materialer som i en normal brukssituasjon kan skape helsemessige problemer. Leilighetene vil bli utstyrt med balansert boligventilasjonsanlegg med varmegjenvinning, Energiforsyning Varmt vann til oppvarming av leilighet og tappevann leveres fra fjernvarmeanlegg. Fjernvarmen føres fram til varmesentral som er plassert i kjeller. Kostnadene til fjernvarme fordeles mellom seksjonseierne i bygget forholdsmessig etter eierbrøk (areal på leilighet i forhold til totalt leilighetsareal). Det er inngått avtale med Hafslund vedr. levering av fjernvarme, med en varighet på 5 år fra første varmeleveranse. Energibehov Boligenes varmetap og energibehov er dimensjonert i henhold til Byggeforskriftene TEK 10. Se ellers avsnitt 4 Byggets konstruksjoner. Energimerking er beregnet å ligge mellom B og C for den enkelte leilighet. Lyd og akustikk Boligene bygges etter Norsk Standard 8175 klasse C. Standarden setter krav til lydisolasjon mellom boliger, og mellom boliger og fellesrom. Sikkerhet Boligene bygges etter de sikkerhetsbestemmelser som myndighetene har pålagt (Byggeforskriftene TEK 10) blant annet med direktekoblet brannvarslingsanlegg til alarmsentral og pulverapparat. Vinduene er påsatt åpningsbegrensning, og det blir påsett at faste vinduer kan pusses fra bakken, balkong/terrasse eller fra åpningsvindu. Alle ytterdører skal holdes låst. Det leveres ringetablå ved hovedinngangsparti og porttelefon til automatisk døråpner. Terrassedører på bakkeplan leveres med FG-godkjent sikkerhetslås. 3. Utvendig anlegg Fellesanlegg Veier er private og skal eies og driftes i fellesskap av brukerne internt i området. Boligsameiene/grunneierne innenfor Grefsen Stasjon har alene ansvar for veier og øvrige fellesarealer på egen grunn. Felles veier og uteområder forøvrig skal driftes av en felles organisasjon (huseierforening el. tilsv.) der alle eierne innenfor området Grefsen Stasjon har rett og plikt til å delta. Kostnader til dette fastsettes senere og vil komme som et tillegg til øvrige felleskostnader. Private kjøreveier, kjørbare gangveier og plasser internt i området er dimensjonert for kjøretøyer med totalvekt opp til 4 tonn. Private veier, gangveier, og interne plasser vil belegges med asfalt, grus, eller tilsvarende tilpasset bruksområdet og landskapsmessige hensyn. Arealene utstyres med gatebelysning.

17 6 Lekeplasser og grøntanlegg Det skal opparbeides lekeplasser og grøntanlegg i samsvar med utomhusplanen. Endringer kan forekomme på denne. Overvannshåndtering Regn- og smeltevann fra snø vil i størst mulig grad bli ledet på overflaten til terreng for naturlig avrenning og drenering i grunnen. Kjøreveier og parkeringsplasser på bakken blir utstyrt med overvannssluk, likeledes tak og takterrasser. Avløp fra sluk blir ledet i lukkede ledninger til fordrøyningsmagasin evt. til overvannsnettet. Vann- og spillvannsledninger Vann- og spillvannsledninger blir tilknyttet offentlig ledningsnett Kabelføringer Kabler for sterkstrøm, tele, data og antenne føres fram til fordelerskap i kjeller. Kabelselskapene har eierskap og vedlikeholdsansvar for kabelanlegg frem til fordelerskap. Fjernvarme Rør for fjernvarme samt ledningsanlegg er netteieres eiendom og ansvar helt fram til og med varmevekslers primærside inkl. selve varmeveksler. Renovasjon Renovasjonsløsning leveres som underjordiske beholdere som plasseres langs Hans Nordahls gate. Det etableres en midlertidig renovasjonsløsning på terreng i byggeprosessen. Kostnader til renovasjon fordeles mellom brukerne etter eierbrøk i forhold til total beregnet renovasjonskostnad ut fra krav i Oslo kommune. Dersom Oslo kommune velger direkte fakturering av renovasjon til den enkelte hjemmelshaver, så vil dette skje i henhold til gjeldende gebyrer. Postkasser Det vil bli montert en postkasse for hver leilighet i nærhet av bygningens inngangsparti. Postkassene leveres med lås. Skilt GU vil sørge for at det blir montert nødvendig skilt for adressering av boligene. 4. Byggets konstruksjoner Fundamentering Bygget fundamenteres med peler til fjell. Bærekonstruksjoner Garasjevegger, etasjeskiller og tak utføres av plasstøpt betong eller prefabrikkerte betongelementer. Vegger rundt trapperom og heissjakt er av betong. Det vil være synlige V-fuger i himlingen.

18 7 Yttervegger Ytterveggene isoleres med mineralull og forblendes hovedsakelig med tegl, vist på fasadetegninger. For øvrig benyttes tegl, betong og plater. Utvendig kledning inne på balkongene utføres med trepanel, tegl, aluminium plater eller tilsvarende. Rekkverk Rekkverk for balkonger utføres med spiler i aluminium/glass/plater. Håndløper i aluminium. Takkonstruksjoner, tekking og avvanning Takene isoleres på oversiden med skråskåret isolasjon, fall til sluk. Isolasjonen tekkes med 2 lag asfaltpapp. Utomhusarealer På uteområder som skal nyttes til opphold eller trafikk legges fast dekke. Utenfor oppholds-/trafikkarealet legges vekstjord som beplantes eller tilsås med gress. Balkonger Balkonger utføres i betong med brettskurt overflate. Alle balkonger er med fall. Innervegger Innvendige bærevegger bygges av betong. For øvrig bygges innvendige vegger med isolert bindingsverk av tre eller stålprofiler som kles med gipsplater. 5. Innredning og overflater Felles inngangsparti Alle leilighetene får inngang gjennom felles inngangsparti. Inngangspartiet får utvendig takoverbygg. Inngangsdøren leveres i aluminium med glassfelt og FG-godkjent lås. Innvendig får inngangspartiet gulv belagt med fliser og malte vegger og himlinger. Felles trapperom Repos og trapper leveres som prefabrikkerte elementer med overflate av fliser. Vegger og himlinger leveres malte. I himling monteres lydabsorberende plater der det er nødvendig. Slusene mellom trapperom og den enkelte leilighet leveres med trinnlyddempende belegg på gulv eller fliser, og malte vegger. Garasje Himling og vegger er av betong som støvbindes. Det vil være synlige V-fuger i himling. Rør og kabler vil være synlig på vegg/himling. Innkjørsel og gulv i garasje får enten overflate av asfalt eller betong. Heis Det leveres heis som betjener alle etasjer inkludert garasjeplan. Heiskupéen leveres med innvendige mål 1,1 x 2,1 meter.

19 8 Boder i fellesareal Hver bolig får en låsbar sportsbod i underetasje. Vegger mellom bodene og mot felles gangareal er av netting. Synlige rørføringer/ventilasjon og el kan forekomme i bodene. Vinduer og vindusdører Vinduer og vindusdører leveres ferdig overflatebehandlet og med energiglass. Det er åpningsvinduer eller eventuelt faste ved balkong. Arealdefinisjon Arealene i prislisten og på kontraktstegninger er oppgitt i bruksareal (BRA) og primærrom (Prom). Arealene er beregnet ut fra Norsk Standard Bruksarealet angir leilighetens areal innenfor omsluttende vegger. Primærrom er BRA fratrukket innvendig bod. Innvendig sjakter er medregnet i P-rom. De oppgitte arealer er å betrakte som ca. arealer. Partene har ingen krav mot hverandre dersom arealet skulle vise seg å være 5 % mindre/større en det oppgitte areal. Innredninger Leveringsomfang fremgår av kontraktenes plantegninger. Innredningen leveres med glatte hvite fronter som standard. Det gis muligheter for individuell tilpasning, se kap. 10. Tilvalg og endringer. Leveransepliktige innredninger er tegnet med hel strek på kontraktstegning, stiplede innredninger er ikke del av leveransen. Leilighetene Romskjema Rom Gulv Vegger Merknader Entré 3-stavseikeparkett Malt, farge S0500- N glans 7 Kjøkken 3-stavseikeparkett Stue Soverom etc. Baderom WC 3-stavseikeparkett 3-stavseikeparkett Keramiske fliser 20x20 cm gulvflis Keramiske fliser 20x20 Malt, farge S0500- N glans 7 Keramiske fliser mellom benkeplate og overskap. Str. 30 x 60 cm veggflis Malt, farge S0500- N glans 7 Malt, farge S0500- N glans 7 Keramiske fliser 25x40, legges liggende Malt. Farge S0500- N Benker og skap som vist på tegning. Som standard leveres høyde 2270 mm med foring mot tak. Kjøkkeninnredning fra Marbodal med hvit glatt front og grå benkeplate. Det leveres Siemens eller tilsvarende integr. komfyr og induksjonskoketopp. Kjøl/ frys og oppvaskmaskin Leveres med skyvedørsgarderober der det er vist på kontraktstegning. Skyvedørsgarderobe leveres uten innredning. Nedforet himling som males. Vegghengt toalett med utenpåliggende sisterne. Baderomsinnredning med speil og lysarmatur. Dusjvegger i klart glass. Nedforet himling som males. Vegghengt toalett med utenpåliggende

20 9 Bod i boligen Balkonger Garderobeinnredning Dører og karmer Elektrisk og ventilasjon cm gulvflis 3-stavseikeparkett Ubehandlet betong Malt, farge S0500- N glans 7 sisterne. Rekkverk med spiler i aluminium/glass/plater Det leveres takhøy skyvedørsgarderobe der det er vist på kontraktstegningen. Det leveres glatte dørblad med hvite karmer. Synlige spikerhoder i gerikter. Leilighet leveres med nødvendige kontakter for koketopp, stekeovn, frys- og kjøleskap, vaskemaskin og tørketrommel iht. symboloversikt på kontraktstegning. Alle bad har termostatstyrt gulvvarme. Dører Entrédører (dør fra felles adgang til entré i bolig) leveres lyd- og brannisolert. Overflaten er glatt/malte. Innvendige dører i leilighetene leveres glatt/malte. Himling Malt på betongelementer med synlige V-fuger. Listverk I alle rom uten fliser monteres eikelasert fotlister. Gerikter leveres med glatt, malt overflate. Da listverket er overflatebehandlet før montering, vil det være synlige spikerhoder. Det monteres ikke taklister i overgang vegg tak. 6. Elektroinstallasjoner Sterkstrømskabler Hovedtavlerom for sterkstrøm og fordelingsskap med hovedsikring og strømmåler er plassert i kjeller. I hver enkelt leilighet blir det plassert sikringsskap. Jording og overspenningsvern Det elektriske anlegget sikres med jord på forskriftsmessig måte. Det monteres overspenningsvern og jordfeilbryter som standard. Installasjonsomfang Det leveres stikkontakter for kjøleskap/frys, koketopp, stekeovn, oppvaskmaskin, vaskemaskin, tørketrommel, ventilasjonsvifter, samt lysarmatur under overskap på kjøkken og over servant på bad. Det leveres stikkontakt enten som integrert del av armatur på bad og kjøkken. I boder leveres armaturer i tak. Planlagt plassering av punktene vises på kontraktstegningene. Det presiseres imidlertid at vist plassering ikke må anses som eksakt da tilpasninger og justeringer kan være i nødvendig. Øvrige installasjoner framgår av kontraktstegningene.

21 10 Svakstrømsanlegget Telefon- data og antenne Kabler for TV, telefon og bredbånd (multimedia) føres til svakstrømskap. Canal Digital (CD) leverer tele, data og antennekabler fra svakstrømskap til koblingspunkt i den enkelte bolig. CD monterer en sender i svakstrømskapet som forsyner boligen med FTTH fiber to the home. I avtalen inngår en stk dekoder til hver bolig med en grunnpakke for TV-signaler og bredbåndhastighet. Hver enkelt kan oppgradere dekoder etter behov direkte med CD. Ringeanlegg Ved hovedinngangsdør til trapperom leveres ringetablå med callinganlegg. Til hver bolig leveres dørtelefon som gjør det mulig å snakke med de som ringer på, samt åpne døren. Det leveres også ringeklokke på inngangsdør til hver bolig. 7. Sanitæranlegg Innvendige ledninger Vannledninger føres primært i vertikale sjakter fram til hver bolig og fordeles i vegger og nedforede himlinger fram til utstyr. I boligen blir ledningene for varmt og kaldt vann lagt som rør i rør. Dette innebær en sikkerhet i forhold til mulige vannskader ved eventuelle lekkasjer i rørsystemet. Fordelerskap for rør i rør systemet plasseres på vegg i tilknytning til våtrom. Planlagt plassering av fordelerskap vises på kontrakttegningene. Det presiseres imidlertid at vist plassering ikke må ansees eksakt da tilpasninger og justeringer kan være nødvendig. Det etableres stoppekran på vannledningene for hver bolig. Oppvarming av forbruksvann Varmt forbruksvann leveres fra varmeveksler i teknisk rom i kjeller. Leveringsomfang av utstyr Boligene leveres med det sanitærutstyret som er vist på kontraktstegningene, i tillegg til opplegg for vaskemaskin. Alle armaturer er ettgreps og dusjbatteri termostatstyrt. Toalettene monteres på vegg. I våtrom leveres gulvsluk. 8. Varmeanlegg Det leveres fjernvarmeanlegg i bygget. Fra hovedføringer i varmesentral fordeles varme til radiatorer fra kjeller oppover i bygget. Det leveres radiatorer montert på vegg i oppholdsrom som vist på kontraktstegningene. Radiator leveres med termostat og frostsikringsfunksjon. Antall radiatorer som leveres i den enkelte leilighet er dimensjonert iht. beregning av det totale varmebehovet i den enkelte leilighet. Radiatorenes plassering er som hovedprinsipp under vindu, men avvik fra dette kan

22 11 forekomme. Det vil ikke etableres radiatorer under alle vinduer i leiligheten med mindre beregningene tilsier at dette er nødvendig for å tilfredsstille leilighetens totale varmebehov. I våtrom leveres elektrisk komfortvarme i gulv med tidsstyrt termostat. 9. Ventilering av leilighetene Det leveres balansert boligventilasjonsanlegg med varmegjenvinning der aggregatene plasseres på tak. Leilighetene utstyres med nødvendige lydfeller og ventiler på tilluftsiden. Det etableres eget ventilasjonsaggregat for ventilering av kjellerboder. 10. Dokumentasjon etc. Huseierbok Ved overtakelse av leiligheten vil hver kjøper få utlevert en huseierbok med relevant dokumentasjon på boligens materialer, utstyr og oppbygging, samt veiledning i bruk og vedlikehold. Det utleveres en huseierbok til sameiets leder som omfatter bygningens fellesrom, yttervegger, tak og utvendige anlegg. Erklæringer Utbygger vil før overlevering, på vegne av kjøper inngå avtaler om Strømleveranser Avtaler om henting av avfall Levering av fjernvarme Drift og vedlikehold av heiser Lovpålagte serviceavtaler IT/tele/TV-signaler Forretningsfører Forsikring Kjøper overtar ansvaret for leiligheten fra og med overleveringsdagen. Dette gjelder også tekniske innretninger og lignende som trenger systematiske ettersyn og vedlikehold. GU anbefaler at sameiet inngår avtaler for ettersyn og vedlikehold for følgende installasjoner: Ventilasjonsanlegget Antenne og data Garasjeport Heisanlegget Brannalarmanlegget GU reklamasjonsansvar av innretningene er forutsatt forsvarlig drift- og vedlikehold.

23 12 GU anbefaler at sameiet inngår fast avtale om vaktmestertjeneste som eksempelvis kan ivareta forhold som brøyting, stell av grøntanlegg, ettersyn av renner og taksluk, nedløp, tapping av utekraner før vinteren osv. Overtagelse GU har rett til å overdra ansvar for reklamasjon til utførende entreprenør. 11. Tilvalg og endringer GU tilbyr kjøper å velge mellom følgende prisede tilvalg utover standardleveransen: Kjøkken og garderobefronter, benkeplater og håndtak etter prosjektets tilvalgssortiment. Fliser etter prosjektets tilvalgssortiment. Ekstra telefon og antenneuttak. (Planlagte punkter kan ikke endres). Ekstra elektriske punkter (Planlagte punkter kan ikke endres). Farger på malte vegger bestemt ut fra NCS-kodesystemet. Dører Gulv Innredningspakker til skyvedørsgarderobe Hvitevarer Baderominnredning Dusjgarnityr og servantkran Kjøkkenkran og oppvaskkum Videre kan kjøper tilleggsbestille følgende mot pristillegg: Ekstra vegger der muligheten for dette er indikert på kontraktstegning. Tilvalg og endringer som krever flytting av opplegg for vann og/eller avløp kan ikke bestilles. Det kan heller ikke bestilles endringer som medfører ny offentlig godkjenning. En prosjekteringsendring er en forandring i boligen som medfører endringer i tegninger eller teknisk underlag. Alle prosjekteringsendringer må godkjennes av JM. I tillegg må tegninger og teknisk underlag oppdateres. Som følge av dette tilkommer det en prosjekteringskostnad i tillegg til de bestilte prosjekteringsendringer. Det er ikke anledning til å flytte på standard elektropunkter. Dersom det gjøres elektrotilvalg som krever montering på betongvegg eller betonghimling, vil slike tilvalg legges som åpent anlegg og ikke skjult i betong. Tilvalg og endringer må bestilles av GUs innredningsansvarlige innen de frister som blir opplyst i tilvalgsmøter. GU vil kunne transportere ansvaret for håndtering og kontrahering av tilvalg til utførende entreprenør. 12. Forbehold Da prosjektet fortsatt er inne i prosjekterings- og byggefase er alle opplysninger i denne prosjektbeskrivelse gitt med forbehold om rett til uten forutgående varsel å gjøre endringer

24 13 som er hensiktsmessige og nødvendige, eksempelvis pga. offentlige pålegg, byggesakskrav og lignende, uten at den planlagte generelle standard forringes i nevneverdig grad. Tegninger og bilder i prospektet er kun illustrasjoner og kan avvike noe i forhold til plan og fasadetegninger som vedlegges kontrakt. Innkassing av tekniske installasjoner som ikke fremkommer av kontraktstegninger kan forekomme. Selger leverer ikke; innredninger, lamper, øvrig belysningsutstyr, markiser/solavskjerming, tepper, møbler og annet tilbehør, med mindre det fremgår av denne prosjektbeskrivelse.

25 Vedlegg 16.6 Salgsoppgave Hus 15 og 16 Adresse og matrikkelnummer Hans Nordahls gate, 0485 Oslo. Endelig adresse tildeles senere. Eiendommen gnr. 79, bnr. 4 i Oslo kommune. Eiendommen for Hus 15 og 16 vil bli fradelt og endelig matrikkelnummer med seksjonsnummer kommer senere. Husene 15 og 16 prosjekteres som to ulike sameier. Eier/ selger Grefsen Utvikling AS (GU) står som selger av boligprosjektet Grefsen Stasjon. Selskapet er eid med hhv. 50/50 av Rom Eiendom AS og JM Norge AS. Hjemmelshaver Hjemmel til gnr. 79 bnr. 4 er Jernbaneverket. Tomt og grunnareal Den planlagt fradelte eiendommen for Grefsen Stasjon hus 15 og 16 vil bli tilsvarende bygningskroppen med tillegg for areal til forhager som tilhører leilighetene i 1. etasje. I tillegg vil sameiet eie en ideell andel av felles tomteareal i utomhussameiet med hus 15, 16 og 17 (A5). Tinglyste servitutter (rettigheter og forpliktelser) Følgende servitutter tinglyst på eiendommen gnr. 79 bnr. 4 (foreløpig matrikkelnummer): Tinglyst 19/12/1924: Bestemmelse om veg og gjerde Tinglyst 18/09/1925: Erklæring/avtale, bestemmelse om kloakkledning Tinglyst 18/12/1931: Bestemmelse om veg, gjerde, kloakkledning m.fl. Tinglyst 12/10/1934: Bestemmelse om kloakkledning Tinglyst 12/05/1936: Bestemmelse om kloakkledning, anlegg og vedlikehold av ledninger m.v. Tinglyst 23/11/1939: Bestemmelse om kloakkledning, anlegg og vedlikehold av ledninger m.v. Tinglyst 02/05/1941: Bestemmelse om kloakkledning, anlegg og vedlikehold av ledninger m.v. Tinglyst 30/10/1941: Bestemmelse om kloakkledning, anlegg og vedlikehold av ledninger m.v. Tinglyst 16/06/1945: Bestemmelse om vannrett, anlegg og vedlikehold av ledninger m.v. Tinglyst 19/12/1950: Bestemmelse om bebyggelse Tinglyst 23/02/1955: Bestemmelse om vann/kloakkledning Tinglyst 23/02/1955: Erklæring, vedtak av Oslo kommunes vann- og kloakkreglement Tinglyst 07/09/1962: Erklæring vedr lagerbygning Tinglyst 15/10/1969: Erklæring vedr kontor og lagerbrakke Tinglyst 02/02/1973: Erklæring vedr tilbygg til sanitæranlegg Tinglyst 19/11/1974: Erklæring, bestemmelse om trafostasjon/kiosk Tinglyst 18/04/1975: Erklæring vedr tilbygg Tinglyst 01/12/1978: Erklæring vedr kaldtlager Tinglyst 05/09/2003: Bestemmelse om garasje/parkering, rettighetshaver gnr. 79, bnr. 112 Tinglyst 16/02/2006: Erklæring om gang- og sykkeltraseer Tinglyst 08/04/2013: Jordskiftesak Tinglyst 24/06/2014: Bestemmelse om veg, midlertidig dispensasjon fra Bygningsloven Overnevnte matrikkelnummer er et større tomteområde der Jernbaneverket er hjemmelshaver. Tomten for Hus 15 skilles ut fra dette matrikkelnummeret. De overnevnte tinglyste servituttene antas å ha mer historisk betydning, men sistnevnte servitutt blir trolig videreført til også å gjelde Hus 15 og 16 m.fl. Erklæring vedr. rett til opparbeidelse av vei. Erklæringen vedr. kommunens rett til å trekke dispensasjonen tilbake, som vil medføre krav om utvidelse av vei. Ved en utvidelse har kommunen rett til vederlagsfritt å overdra eiendom. En utvidelse vil bekostes av eiendommene/seksjonene som har denne servitutt tinglyst. Tlf.:

26 Utinglyste forpliktelser Selger kan tinglyse bestemmelser vedrørende sameie, naboforhold eller forhold pålagt av myndighetene. Kjøperen kan ikke motsette seg eller kreve prisavslag/erstatning for tinglysninger av nødvendige erklæringer knyttet til gjennomføringen av prosjektet. Byggemåte Bygget fundamenteres med peler til fjell. Garasjevegger, etasjeskiller og tak utføres av plasstøpt betong eller prefabrikkerte betongelementer. Vegger rundt trapperom og heissjakt er av betong. Det vil være synlige V-fuger i himlingen. Ytterveggene isoleres med mineralull og forblendes hovedsakelig med tegl og puss, vist på fasadetegninger. For øvrig benyttes tegl, betong og platematerial i brannsikkert materiale. Utvendig kledning inne på balkongene utføres med trepanel, tegl, aluminiumplater eller tilsvarende. Takene isoleres på oversiden med skråskåret isolasjon, Isolasjonen tekkes med 2 lag asfaltpapp med fall til sluk. Isolasjonen tekkes med 2 lag asfaltpapp. Se for øvrig vedlagt prosjektbeskrivelse. Reguleringsplan og bestemmelser Reguleringsbestemmelser og reguleringskart datert Eiendommen gnr. 79 bnr. 4 er regulert til Byggeområde for boliger, forretning, bevertning og allmennyttig formål. Reguleringsbestemmelser er S-4360, vedtatt Andre offentlige planer Interessenter oppfordres spesielt til å ta kontakt med Plan- og Bygningsetaten for å sette seg inn i de planer og prosesser som pågår for området. Videre utbygging Grefsen Stasjon er godkjent for utbygging av ca boliger. Byggetrinn 1-3 består av Hus 1 til Hus 5 (ferdigstilt mai -13 til okt. -14) med totalt 239 leiligheter. Dette utgjør først tun på A1 og A2. Byggetrinn 4 består av Hus 7 med totalt 79 leiligheter og Hus 8 med totalt 34 leiligheter (ferdigstilt 2. og 3 kvartal 2015). Byggetrinn 5 er Hus 11 (ferdigstilles 2. kvartal 2016) med totalt 52 leiligheter og Hus 9 (ferdigstilt 4. kvartal 2015 og 1. kvartal 2016) med 36 leiligheter. Hus 10 vil ikke bli realisert av Grefsen Utvikling AS. Hus 8, 9 og 13 er hus med samme byggegrense og høyde som hus 5. Maks kotehøyde for disse husene er 127 bestående av 6 etasjer. Hus 12 er en del av byggetrinn 6, sammen med Hus 13. Hus 12 består av en del på 12 etasjer og en del på 4 etasjer. Hus 13 blir i omfang tilsvarende Hus 5, 8 og 9,altså 6 etasjer. Hus 14 som er beskrevet på reguleringsplanen skal ikke realiseres av Grefsen Utvikling AS. Hus 15, 16 og 17 danner neste kvartal (A5) på Grefsen Stasjon og det skal videre bygges flere hus sørover på tomten, retning Sinsen T-bane på områdene kalt A6 og A7. Det vil i perioder medføre støy i prosjektområdet og endring av fremtidig bebyggelse vil skje. Videresalg Ved eventuell transport av kjøpekontrakt før overtagelse kreves et gebyr stort kr inkl. mva. Ny kjøper må godkjennes av Grefsen Utvikling AS. Transportkontrakt må være GU i hende innen en måned før varslet overtagelse. Ny kjøper vil være bundet av eventuelle bestillinger av tilvalg som er gjort av kjøper. Transport av garantier til ny kjøper krever samtykke fra garantist. Eventuelle gebyrer for en slik transport dekkes av kjøper. Overtagelse Overtakelse for Hus 16 estimeres til 4. kvartal 2017 og for boligene i Hus 15 estimeres overtakelse til 2.halvår Selges frist til å ha Eiendommen klar til overtagelse fastsettes for Hus 16 til 500 kalenderdager - og for Hus 15 til 700 kalenderdager etter at forbeholdene i kontrakten er bortfalt. Ca. 2 måneder før ferdigstillelse vil Selger skriftlig varsle Kjøper om overtakelsestidspunktet. Overtakelse kan skje inntil 4 måneder tidligere enn fristen, forutsatt at dette er varslet i henhold til kjøpekontrakten. Avbestilling Kjøper kan avbestille boligen inntil overtakelse har funnet sted. Ved avbestilling kommer reglene i Bustadoppføringslova kapittel VI til anvendelse. Avbestilling før byggestart medfører avbestillingsgebyr på kr ,-. Konsesjon Tlf.:

27 Eiendommen er ikke konsesjonspliktig. Ferdigattest/ brukstillatelse Prosjektet bygges iht. byggeforskriftene TEK 10. Selger har ansvaret for at det foreligger brukstillatelse på boligen senest på overtakelsesdagen. Det er selgers plikt å fremskaffe ferdigattest på eiendommen. Etter pålegg fra Finanstilsynet rettet mot samtlige meglerforetak (ref. rundskriv 21/2011) informeres ved dette om at det per dato for overtakelse av den enkelte boligseksjon ikke vil foreligge ferdigattest, samt at ferdigattest først vil foreligge lang tid etter overtakelse. Bakgrunnen er at deler av de arbeider som er påkrevet for å få ferdigattest, f.eks. utomhus med gangvei, ikke vil være ferdig per dato for overtakelse av den enkelte boligseksjon. Under henvisning til at selger av den aktuelle boligseksjon er et selskap eid 50% hver av JM Norge AS og Rom Eiendom AS, vurderer megler risikoen for manglende ferdigstillelse av de gjenstående arbeidene samt risikoen for at ferdigattest ikke blir gitt, som liten. Interessenter oppfordres til å kontakte megler dersom det skulle foreligge spørsmål til ovennevnte. Eier- og organisasjonsform Leilighetene vil bli solgt som eierleiligheter og organisert som sameie og følger Lov om eierseksjoner. Loven kan i sin helhet fås ved henvendelse til megler. Loven finner du også på Sameiet vil bli ledet av et styre som velges blant eierne. Dette styret skal ivareta alle saker av felles interesse for sameierne. Selger vil på vegne av sameiet engasjere en forretningsfører til å forestå driften av sameiet innenfor de rammer som sameiet vedtar. Ved ervervet av boligen blir kjøper deleier i boligsameiet Grefsen Stasjon Hus 15 eller Hus 16. Selger kan også justere størrelsen på de enkelte sameier i forhold til hva som er hensiktsmessig i forhold til utbyggingstakt, fremdrift og bruksenheter. Vedtekter Kjøper plikter å rette seg etter de til enhver tid gjeldende vedtekter for sameiet, vedtekter for utomhussameiet og velforening. Som vedlegg og som en del av denne avtalen, følger foreløpige vedtekter som gjelder for sameiet og foreløpige vedtekter for utomhussameiet. Likeledes plikter kjøper å betale sin fordelsmessige andel av driftsutgiftene for eiendommene fra overtakelsestidspunktet. Budsjett over driftsutgiftene samt vedtektene stadfestes av sameiet i ekstraordinært sameiermøte. Regler for styring og drift av boligsameiet følges av Eierseksjonsloven. Fellesutgifter Fellesutgifter er stipulert til ca. kr. 38,- pr. kvm BRA pr. måned og inneholder bygningsforsikring, normale drifts- og vedlikeholdskostnader, renovasjon, kommunale avgifter, fjernvarme, varmtvann og forretningsførsel. Det tas forbehold om sameiets endelige fastsettelse av fellesutgiftene. Integrert ITløsning utgjør ca. kr. 380,- pr. måned pr. leilighet. Fellesutgiftene utgjør eksempelvis for de ulike størrelsene: 2-roms leilighet på 50 kvm kr ,-, 3-roms på 62 kvm kr ,-, 3-roms på 78 kvm kr ,-, 4-roms på 87 kvm kr ,-, 4-roms på 99 kvm kr ,- I tillegg kommer månedlig drift- og vedlikeholdskostnad for parkeringssameiet. Kostnaden er stipulert til ca. kr. 250,- pr. biloppstillingsplass. Betalingsbetingelser 1) Det forutsettes at 10 % av kjøpesummen innbetales til meglers klientkonto ved kontraktsinngåelse. Kontantinnbetaling må være fri egenkapital. Påløpte renter tilfaller kjøper frem til skjøte er tinglyst på kjøper, med mindre Selger får disposisjonsretten over beløpet som en følge av at det stilles garanti i medhold av buofl. 47. Slik garanti stilles og det vil således ikke påløpe renter av noen særlig grad. 2) Eventuelle tilleggsbestillinger betales etter nærmere avtale med selger. 3) Resterende del av kjøpesummen betales senest to dager før overtagelse. Kjøpers innbetalingsplikt er betinget av at garanti jfr. bustadoppføringsloven 12 fra selger er mottatt. Totalprisen på boligen er prisen iht. prisliste med tillegg av omkostninger spesifisert nedenfor. Omkostninger I tillegg til kjøpesummen betaler kjøper omkostninger som dokumentavgift og tinglysing av skjøte. Ved kjøp av bolig som ikke er tatt i bruk, beregnes 2,5 % dokumentavgift kun av andel tomteverdi. Dokumentavgiften av tomteverdi utgjør ca. kr. 174,- pr. kvm. BRA. For tinglysing av skjøte betaler kjøper tinglysningsgebyr med kr For pantedokumenter som kjøper skal tinglyse på seksjonen i forbindelse med lån, påløper kr i omkostninger pr. pantedokument. Kjøper har risiko for endringer i omkostningsbeløpene. Omkostningene utgjør følgende for de ulike størrelsene: 2-roms Tlf.:

28 leilighet på 50 kvm kr ,-, 3-roms på 62 kvm kr ,-, 3-roms på 78 kvm kr ,-, 4-roms på 87 kvm kr ,- og 4-roms på 100 kvm kr ,- I tillegg betaler kjøper 2 måneders ekstraordinære fellesutgifter ved overtagelse. Den ekstra månedens felleskostnad er å anse som felles oppstartkapital for sameiet. Garasjeplasser / Kjellerbod Garasjeplass kan kjøpes til gjeldende priser: kr ,-, ved kjøp av garasjeplass samtidig som kjøp av leilighet. Ved kjøp av garasjeplass på et senere tidspunkt er prisen kr ,- så langt det er tilgjengelige plasser. I tillegg kommer dokumentavgift som kan utgjøre inntil 2,5 % av kjøpesum/markedsverdi. For en biloppstillingsplass utgjør omkostningene kr ,-. Det opprettes egen kjøpekontrakt mellom kjøper og selger på kjøp av garasjeplass. Selger disponerer til enhver tid usolgte parkeringsplasser. Kjøp av garasjeplass er forbeholdt som et minimumskrav leiligheter større enn 60 kvm BRA. Konferer megler for eventuell venteliste. Det prosjekteres for El-bil ladere med Standard Type2 ladekontakt tilkoblet 16A 3-fas strøm som kan bestilles for kr ,- Det er begrenset antall plasser, konferer megler. Det finner i tillegg enkelte garasjeplasser med sykkelbod i bakkant som selges for kr ,-. Merk at det i denne sykkeboden ikke kan oppbevares brennbart løsøre. Alle leilighetene får en sportsbod i underetasjen. Andel av eventuell sykkelbod samt areal av sportsbod utgjør til sammen min. 5 kvm. Selger forbeholder seg retten til å fordele boder og garasjeplasser. Arealer definisjoner Arealene i prislisten er oppgitt i bruksareal (BRA) og primærrom (P-rom). Arealene er beregnet ut fra Norsk Standard Bruksarealet angir leilighetens areal innenfor omsluttende vegger. Primærrom er BRA fratrukket innvendig bod. Innvendig sjakter er medregnet i P-rom. De oppgitte arealer er å betrakte som ca. arealer. Partene har ingen krav mot hverandre dersom arealet skulle vise seg å være 5 % mindre/større en det oppgitte areal. Bustadoppføringslova/ garantier Kjøpet følger Bustadoppføringslova hvor selger stiller som sikkerhet for oppfyllelse av sine forpliktelser etter kjøpekontrakt en garanti på 3 % av kjøpesum frem til overtakelse. Beløpet økes til 5 % av kjøpesum og står 5 -fem-år etter overtakelsen jf. buofl. 12, 3 ledd. Da garantist krever signert kjøpekontrakt som grunnlag for utstedelse av garanti, vil garantien først bli utstedt etter kontraktens signatur. Kjøper plikter ikke å innbetale noen del av kjøpesummen før garantien er stilt. Loven kan i sin helhet fås ved henvendelse til megler. Loven finnes også på Forbehold Selger tar følgende forbehold for gjennomføring av avtalen for boligene i Hus 15 og i Hus 16: - nødvendig offentlig godkjenning - tilstrekkelig antall boliger er solgt - styrende organer hos selger beslutter byggestart Dersom forbeholdet for de enkelte Hus 15 og Hus 16 ikke er avklart innen , har kjøper, og selger, rett til skriftlig å annullere kontrakten. Kjøper skal i så tilfellet, få tilbakebetalt delinnbetaling inklusiv renter, fra selger/megler. Utover dette har selger intet ansvar ovenfor kjøper. Da prosjektet fortsatt er inne i prosjekterings- og byggefase er alle opplysninger i prosjektbeskrivelsen gitt med forbehold om rett til uten forutgående varsel å gjøre endringer som er hensiktsmessige og nødvendige, eksempelvis pga. offentlige pålegg, byggesakskrav og lignende, uten at den planlagte generelle standard forringes i nevneverdig grad. Det tas forbehold om eventuelle feil i salgsoppgaven. Tegninger og bilder i prospektet er kun illustrasjoner og kan avvike noe i forhold til plan og fasadetegninger som vedlegges. Selger leverer ikke innredninger, lamper, øvrig belysningsutstyr, markiser/solavskjerming, tepper, møbler og annet tilbehør, med mindre det fremgår av denne prosjektbeskrivelse. Vedlegg Følgende dokumenter er en del av denne salgsoppgaven: Tlf.:

29 Kjøpekontrakt Situasjonsplan/Utomhusplan Hus 15 og 16 Prisliste Etasjeplan/leilighetsoversikt Hus 15 eller Hus 16 Plan over den aktuelle leilighet Fasade -og snittegninger Prosjektbeskrivelse datert , revidert Reguleringsplan og bestemmelser datert Forslag vedtekter for sameiet datert Forslag til vedtekter for fellesarealene (utomhussameiet) datert Grunnboksutskrift datert Erklæring vedr. veirett Energiattest Boligenes varmetap og energibehov er dimensjonert i henhold til Byggeforskriftene TEK 10. Lavenergiklasse I iht. TEK 10. Ved overtagelse vil det bli utstedt energiattest, iht. enhver tid gjeldende lovverk. Boligene vil være i energiklasse B eller C. Ligningsverdi Likningsverdi for boligen vil være avhengig av om den er primærbolig eller sekundærbolig. Disse satsene vil utgjøre henholdsvis 25 prosent av kvadratmeterprisene for primærboliger og 70 prosent for sekundærboliger (endringer i satsene kan forekomme). Likningsverdien fastsettes med utgangspunkt i en kvadratmeterpris som beregnes av Statistisk sentralbyrå årlige kvadratmeter satser. For beregning av likningsverdi, gå inn på: Adgang til utleie Leiligheten kan leies ut i sin helhet. Ved utleie av boligen skal det straks gis skriftlig melding til styret og til sameiets forretningsfører, iht. sameiets vedtekter. Det gjøres oppmerksom på at utleie av boligen før seksjoneringsbegjæringen er tinglyst, kan utløse kjøperett for leietager til redusert pris, jf. eierseksjonsloven kap. III. Dette er kjøpers risiko. Hvitvasking Eiendomsmeglere er underlagt Lov om hvitvasking. Dette innebærer at eiendomsmeglere har plikt til melde fra til Økokrim om eventuelle mistenkelige transaksjoner. Eiendomsmegler Røisland & Co Prosjektsalg AS, org Dronning Eufemias gate 16, 0191 Oslo Finansiering: Megler kan formidle kontakt med bank-/finansrådgiver dersom dette er ønskelig. Det gjøres oppmerksom på at Røisland & Co Prosjektsalg AS kan motta provisjon for formidling av lånekunder. Provisjon tilfaller ikke megler direkte. Eiendomsmeglers vederlag: Vederlag betales av Selger. Vederlaget er avtalt som trappetrinnsmodell med en snittprovisjon kr ,- + mva. Ansvarlig og utførende eiendomsmegler: Ansvarlig megler i forbindelse med salget er Eiendomsmegler Beate Wik og vil i selve salget bli assistert av Eiendomsmegler Andreas Øvsthus, Eiendomsmegler Eskil Flakstad, Eiendomsmegler Martine Røisland, Eiendomsmeglerfullmektig Lars Bratseth, Eiendomsmegler Øystein Embretsen, Eiendomsmeglerfullmektig Karoline Sædberg Køber, Eiendomsmeglerfullmektig Jonas Eriksen og Megler Hege Andresen. Oslo, , revidert Tlf.:

30

31

32

33 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten S-4360 Saken gjelder: Reguleringsplan med reguleringsbestemmelser for Grefsen stasjonsby. Gnr. 76 bnr. 274,278, 285 og del av bnr. 13, 104, 217 og 230. Gnr. 79 bnr. 29, 77, 96, 112 og del av bnr. 4 og 102. Vedtaksdato: Vedtatt av: Bystyret, egengodkjenning Lovverk: PBL 1985 Høydereferanse: OSLO LOKAL Merknader: Knytning(er) mot andre planer: Saken består av 7 inkludert denne. Plan- og bygningsetaten Besøksadresse: Vahls gate 1, 0187 Oslo Postadresse: Boks 364 Sentrum, 0102 Oslo Telefon: Telefaks: Organisasjonsnummer: MVA E-post: [email protected] Internett:

34 S-4360 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR GREFSEN STASJONSBY GNR. 76 OG BNR. 13,104 (DEL), 217, 230, 231 (DEL), 274, 276, 286, GNR. 79 OG BNR. 4, 5 (DEL), 29, 77, 96, 102 (DEL) 1. Avgrensning Det regulerte området er vist på plankart merket kart nr. OP1-T datert , revidert , og Formål Området reguleres til: - byggeområde: - bolig, forretning, bevertning, allmennyttig formål (barnehage) (felt A2) - bolig, forretning, bevertning (felt A1, felt A3 - A7) - offentlig bygning/allmennyttig formål (barnehage) (felt C) - område regulert i to plan: 1. byggeområde: forretning, bevertning, kontor, allmennyttig formål (kultur) (på lokk) (felt B) 2. offentlig trafikkområde: sporvei/jernbane (under lokk) - område regulert i to plan: 1. offentlig trafikkområde: gang- og sykkelvei (på bro) 2. offentlig trafikkområde: sporvei/jernbane (under bro) - offentlig trafikkområde: jernbane, sporvei, gang- og sykkelvei, gang- og sykkelvei under terreng - spesialområde: bevaring (jernbane, bevertning) - fellesområde: felles avkjørsel (Fa1, Fa2, Fa3), annet fellesareal (fortau), lek og opphold (F1), felles grøntareal med turvei (Fg1), felles avkjørsel (Fa3) under felles grøntareal (Fg1) - område regulert i tidsrekkefølge: 1. byggeområde: offentlig bygning/allmennyttig formål (barnehage) 2. fellesområde: annet fellesareal (ballplass) 3. Plankrav For felt B skal bebyggelsesplan foreligge før ramme-/deletillatelse kan gis. 4. Utomhusplan 4.1 Utomhusplan Sammen med søknad for rammetillatelse skal det innsendes detaljert utenomhusplan for den ubebygde del av det aktuelle byggefeltet, samt tilhørende fellesområde i målestokk 1 : 500. Planen skal vise atkomst, parkering, sammenhengende turvei gjennom fellesområde Fg1, sammenhengende interne gangveier nord/syd gjennom felt A1 - A7, gangvei øst/vest på felt A1, arealer for lek/opphold, sykkelparkering, belysning, materialbruk, møblering, eventuell oppstilling for søppelkasser, beplantning, terrengbehandling, gjerder/murer, støyskjerming og fordrøyningsanlegg evt. med vannbasseng. Planen skal vise prinsipputforming for støyskjerming. Materialer og utførelse skal være robuste. Utomhusplan skal godkjennes samtidig med rammetillatelsen. Uteoppholdsarealene skal være opparbeidet i henhold til godkjent plan før det gis midlertidig brukstillatelse. 4.2 Prinsipplan for håndtering av overvann, vegetasjon og fordrøyning Prinsipplan for vegetasjon, plassering av trær og håndtering av overvann (fordrøyning) med uttalelse fra Vann- og avløpsetaten skal være godkjent før rammetillatelse gis. 4.3 Krav til uteoppholdsareal i feltene For hver boligenhet skal det settes av uteoppholdsareal etter følgende normer: - Minimum 30 % av boligenhetens bruksareal BRA. - Minst 75 % av uteoppholdsarealet skal være på terreng. 5. Byggeområde: bolig, forretning, bevertning (felt A1, A3 - A7) / Byggeområde: bolig, forretning, bevertning, allmennyttig formål barnehage (felt A2) 5.1 Tillatt bruksareal Bruksareal eller parkeringsareal under terreng skal ikke regnes med i BRA. Felt A1: Bruksareal skal ikke overstige BRA = m² hvorav 230 m² er forbeholdt balkonger og 50 m² er forbeholdt parkering på terreng. Felt A2: Bruksareal skal ikke overstige BRA = m² hvorav 800 m² er forbeholdt balkonger og 90 m² er forbeholdt parkering på terreng. Felt A3: Bruksareal skal ikke overstige BRA = m² hvorav 615 m² er forbeholdt balkonger og 90m² er forbeholdt parkering på terreng. S-4360.doc Side 2 av 7

35 S-4360 Felt A4: Bruksareal skal ikke overstige BRA = m², hvorav 590 m² er forbeholdt balkonger og 90 m² er forbeholdt parkering på terreng. Felt A5: Bruksareal skal ikke overstige BRA = m², hvorav 540 m² er forbeholdt balkonger og 90 m² er forbeholdt parkering på terreng. Felt A6: Bruksareal skal ikke overstige BRA = m², hvorav 530m² er forbeholdt balkonger og 90m² er forbeholdt parkering på terreng. Felt A7: Bruksareal skal ikke overstige BRA = m² hvorav 570 m² er forbeholdt balkonger og 90 m² er forbeholdt parkering på terreng. 5.2 Plassering og høyder Bebyggelsen skal oppføres innenfor byggegrenser, gesimshøyder og etasjer som vist på kartet. 5.3 Parkering Parkering og sykkelparkering skal etableres etter den til enhver tid gjeldende parkeringsnorm for Oslo kommune. I tillegg skal det tilrettelegges inntil 45 parkeringsplasser for gnr. 76 bnr. 182 (boligparkering for Storo garasjelag) og inntil 200 parkeringsplasser for gnr. 79 bnr. 77 (boligparkering for Aasen garasjelag). Parkering for boliger skal etableres i parkeringsanlegg under terreng. Gjeste- og handikapparkering kan tillates på bakkeplan. 5.4 Utforming Bygningene i feltene skal gis høy arkitektonisk kvalitet, med variasjon i fasadeutforming, materialbruk og farger innenfor de regulerte byggevolumer og gesimshøyder. Ulike byggetrinn og utbyggingsfaser skal markeres arkitektonisk. Bygningene i feltene skal ha en felles arkitektonisk ramme for fasadeutforming, romhøyder, materialbruk og farger innenfor de regulerte byggevolumer og gesimshøyder. Ulike byggetrinn og utbyggingsfaser kan markeres arkitektonisk, dersom krav til felles arkitektoniske rammer er oppfylt. Heissjakter kan ligge inntil liv av yttervegg dersom de er del av det arkitektoniske formspråket. Ved tilbaketrukne etasjer kan heis- og trappetårn føres opp i liv med ytre hovedfasade. 5.5 Takoppbygg og terrasser Takene skal vurderes som en del av byens taklandskap og behandles som en del av det samlede arkitektoniske uttrykket. Tekniske anlegg som heisoppbygg og ventilasjonsanlegg og lignende integreres i den arkitektoniske utformingen. Det kan godkjennes takoppbygg som heishus, trapperom med høyde maksimum 2,4 meter over gesims. Teknisk anlegg kan stikke maksimum 1,2 meter over gesims. I forbindelse med takterrasser kan det godkjennes takoppbygg for opphold og lagring på inntil 10 % av takterrassens areal med maksimum høyde 2,4 meter over terrassetak. Rekkverk og konstruksjoner for støyskjerming skal utformes med hovedsakelig transparente materialer. 5.6 Krav til bebyggelsens dybde og balkonger For lamellbygninger skal bygningskroppene ha en generell dybde (fra fasadeliv til fasadeliv) på maksimalt 13,6 meter. Lamellbygningene skal fremstå som arkitektoniske hovedelement med denne dybden, og da tillates underordnede fasadesprang, karnapper inntil 1,2 meter utenfor fasadeliv. Likeså tillates at balkonger kan krage inntil 2,1 meter ut fra fasadeliv og maksimum 1,0 meter utenfor byggegrense. Det tillates ikke karnapper på inntrukne etasjer. På punkthus og kortfasader på lamellbygninger kan fasadesprang og balkonger fravike disse begrensningene dersom avsatt areal BRA for balkonger innenfor feltet ikke overskrides. Utformingen skal arkitektonisk være i samsvar med lamellbebyggelsen for øvrig. På østfasadene mot Ring 3 tillates innglassede karnapper/balkonger utkraget inntil 2,2 meter utenfor byggegrense der ikke annet er angitt i det aktuelle feltet. 5.7 Utforming mot støy Mot øst vil den enkelte fasaden inngå som del av en større byvegg med samme hovedgesims. Fasadeveggen kan varieres med karnapper, tilbaketrukne etasjer og utkragede elementer i fasaden. Støyskjermingstiltak skal fremstå som en integrert og berikende del av arkitekturen og som del av planløsningen i boligene. Støykravene må oppfylles uten å hindre etablering av store, åpne lysflater. For fasader som vender mot øst skal vindusarealet være minimum 20 % av totalt fasadeareal. 5.8 Leiligheter og leilighetsfordeling For boligprosjektet skal det være maksimum 30 % leiligheter med m 2 BRA, minimum 40 prosent leiligheter med m 2 BRA og minimum 30 % leiligheter med over 75 m 2 BRA. Ingen leiligheter skal være ensidig nord- eller østvendt. S-4360.doc Side 3 av 7

36 S Lokalisering og størrelse på forretning og bevertning i felt A1 - A7 Tillatt bruksareal for forretning og bevertning skal ikke overstige BRA = m². Forretning og bevertning tillates kun lokalisert i 1.etasje i bygninger langs felles avkjørsel Fa2. Det tillates maksimum størrelse 250 m² på den enkelte enhet Lokalisering og størrelse på barnehage i felt A2. Barnehage skal etableres med et bruksareal (BRA) tilsvarende krav til areal for en fire- avdelings barnehage. Barnehagens uteareal skal kunne benyttes av beboerne utenom barnehagens åpningstid. 6. Område regulert i to plan: 1. Byggeområde: forretning, bevertning, kontor, allmennyttig formål (kultur). 2. Offentlig trafikkområde: sporvei, jernbane Maksimalt tillatt bruksareal er m² BRA. Det tillates en forretningsandel på maksimum m² BRA. 7. Byggeområde for offentlig bygning/allmennyttig formål (barnehage). Felt C. Det tillates oppført barnehage med seks avdelinger. Bebyggelsen skal plasseres innenfor byggegrenser og høyder som vist på plankartet. 8. Område regulert i tidsrekkefølge: 1. Byggeområde: offentlig bygning/allmennyttig formål (barnehage) 2. Fellesområde: annet fellesareal (ballplass). Område er regulert til barnehagebruk i barnehagens åpningstid. Område reguleres til fellesområde: annet fellesareal (ballplass) utenfor barnehagens åpningstid. Området er felles for boligene i felt A1 - A7 og barnehagen (gnr. 79, bnr. 96 og 177). 9. Offentlig trafikkområde: jernbane Støyskjerming På området sør og nord for stasjonsbygningen på Grefsen stasjon kan det opparbeides støyskjerm, støyvoller eller lignende mot Ring 3. Støytiltaket underordnes stasjonsfunksjonene. Utforming og plassering skal skje i samarbeid med Jernbaneverket. 10. Offentlig trafikkområde: sporvei. Tilliggende bestemmelser for T-baneringen gjøres gjeldende. 11. Område regulert i to plan: 1. Offentlig trafikkområde: gang- og sykkelvei (på bro) 2. Offentlig trafikkområde: sporvei, jernbane (under bro) 11.1 Utforming Utforming av gangbro med tilhørende ramper til Storo T-banestasjon og til midtplattform på Grefsen stasjon, samt tilhørende tilknytninger til gang-/sykkelveisystemet og terreng, skal skje i samarbeid med Jernbaneverket og Oslo sporveier. Før det gis rammetillatelse skal det foreligge uttalelse fra Jernbaneverket og Oslo sporveier Forbindelse til perronger Fra gangbroen skal det anlegges forbindelse til perrongen på Storo T-banestasjon. Fra gangbroen kan det anlegges forbindelse til midtplattform på Grefsen stasjon Tilkopling til gangvei ved Ring 3 Gangveien skal tilknyttes offentlig gang- og sykkelvei langs Ring 3 på østsiden av jernbaneområdet. 12. Offentlig trafikkområde: gang- og sykkelvei 12.1 Gangvei med tilknytning til gangbro Det skal anlegges offentlig gangvei og rampe langs vestsiden av felt B fra Grefsenveien / Storokrysset i nord til offentlig gangvei på bro over sporområdet fra øst til vest. Gangveien og rampen kan bygges uavhengig av bebyggelse på felt B. 13. Offentlig trafikkområde: gang- og sykkelvei i undergang under terreng 13.1 Det kan anlegges undergang for gang- og sykkelvei fra Grefsen stasjon under T-bane og jernbane til felles S-4360.doc Side 4 av 7

37 S-4360 avkjørsel Fa2 innenfor felt anvist på plankartet. Undergangen skal videreføres til utgang ved fellesområde F1 og skal tilknyttes den offentlige gangveien fra fellesområde F1 ved barnehagen (felt C) til Borger Withs gate. Utforming skal skje i samarbeid mellom Jernbaneverket og AS Oslo Sporveier. Bredde i undergang må være minimum 5 meter I areal for gang- og sykkelvei mellom bevaringsområder for Grefsen stasjonsbygning og dreieskive, skal det innpasses rampe og trapp. Plassering og utforming tilpasses atkomst til plattform og sykkelparkering, og skal ivareta hensyn til bevaringsområdene. 14. Spesialområde: bevaring (jernbane, bevertning) 14.1 Uttalelse fra Byantikvaren Alle fasadeendringer og melde- og søknadspliktige tiltak skal forelegges Byantikvaren før det gis tillatelse til endringer eller før arbeid igangsettes Bevaringsverdig stasjonsbygning og dreieskive Bygningen tillates ombygd og modernisert under forutsetning av at eksteriøret bevares med eksisterende uttrykk og materialbruk eller føres tilbake til dokumentert opprinnelig utseende Uteanlegg Grøntanlegget sør for stasjonsbygningen skal bevares med eksisterende utseende, inklusive vegetasjon, trapper, benker og lignende elementer, eller føres tilbake til en dokumentert tidligere situasjon. Grøntanlegget nord for stasjonsbygningen ved dreieskiven skal så langt det er mulig bevares med eksisterende vegetasjon. Ny møblering, gangveier og lignende kan etableres så fremt det er godt tilpasset det historiske miljøet Jernbaneanlegg og sikkerhet Ombygging eller endringer av plattformer, gangareal og andre deler av uteanlegget skal tilpasses det bevaringsverdige miljøet. Plassering, form, materialbruk og utseende skal så langt det er mulig beholdes uendret eller tilbakeføres. Tiltak som er nødvendige ut fra gjeldende lover og forskrifter for å ivareta sikkerhet og drift av jernbaneanlegget tillates. 15. Fellesområder 15.1 Fellesområde: lek og opphold (F1) Området skal være felles for feltene A1 - A Fellesområde: felles avkjørsel (Fa1) Området skal være felles for feltene A1 og B Fellesområde: felles avkjørsel (Fa2) Området skal være felles for feltene A1 - A7 og eiendommen Hans Nielsen Hauges gate 50, gnr.79 bnr Avkjøring til Hans Nielsen Hauges gate 50 må bare skje nord for bygget Fellesområde: felles avkjørsel (Fa3) Området skal være felles for feltene A1 - A4 og eiendommen gnr. 79 bnr Fellesområde: felles avkjørsel (Fa3) under grøntareal (Fg1) Området skal være felles for feltene A1 - A4 og eiendommen gnr. 79 bnr Fellesområde: annet fellesareal (fortau) Området skal være felles for feltene A1 - A7 og eiendommen Hans Nielsen Hauges gate 50, gnr. 79 bnr Fellesområde: felles grøntareal med turvei (Fg1) Området skal være felles for feltene A1 - A7 og skal opparbeides parkmessig med turvei. 16. Støy og vibrasjoner 16.1 Utbygging og støy Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 eller senere vedtatte forskrifter for utendørs støy skal tilfredsstilles. Til grunn for avbøtende tiltak skal det foreligge en støyfaglig utredning som skal ligge ved S-4360.doc Side 5 av 7

38 S-4360 søknad om rammetillatelse. Alle støybeskyttelsestiltak skal være ferdig før midlertidig brukstillatelse kan gis. Det skal i hovedsak benyttes transparente materialer Støyskjerming av utearealer Det skal etableres støyskjerming for uteoppholdsarealer der dette er nødvendig for å tilfredsstille krav til støynivå etter T Det skal i hovedsak benyttes transparente materialer. Tiltak mot støy skal inntas i utomhusplaner. Støytiltakene skal være ferdigstilt før det gis midlertidig brukstillatelse Støyskjerming langs T-banen Langs T-banen tillates det oppsatt støyskjerm. Støyskjerm skal i hovedsak lages av transparente materialer Støyskjerming langs Ring 3 Dersom beregninger tilsier støyskjerming i området mellom Gjøvikbanen og Ring 3, skal støyskjermingen være utført før midlertidig brukstillatelse gis Vibrasjoner Ved innsendelse av søknad om rammetillatelse skal det vedlegges målinger av vibrasjoner som skal danne grunnlag for vurdering av behov for eventuelle tiltak Refleksjonsstøy Dersom det kan påvises at tiltaket medfører reflektert støy som øker støybelastningen for boligene på østsiden av Ring 3 med mer enn 1dB, skal det gjennomføres støyreduserende tiltak før endelig brukstillatelse gis. 17. Universell utforming Universell utforming skal legges til grunn for alle tiltak og tilhørende uteareal. 18. Rekkefølgebestemmelser 18.1 Offentlige gang- og sykkelveier på terreng og gangbro i nord Før det gis midlertidig brukstillatelse til mer enn 220 boliger, skal gangbro med tilhørende gang- og sykkelveier med tilknytning til Storo T-banestasjon og til gang- og sykkelvei langs Ring 3 være etablert Barnehage med ballplass (felt C) og barnehage (felt A2) Før det gis midlertidig brukstillatelse til mer enn 400 boligenheter, skal barnehagen på felt A2 være ferdigstilt. Før det gis midlertidig brukstillatelse til mer enn 600 boligenheter, skal barnehage med ballplass (felt C) være ferdigstilt Sikkerhetskrav til utforming av lokk på felt B. Før det gis rammetillatelse for bebyggelse på felt B, skal det være dokumentert at bygging og vedlikehold av tiltaket kan gjennomføres uten behov for strømavbrudd/trafikkstans på jernbanen, og at alle krav til sikkerhet for jernbanen og brukerne av tiltaket er ivaretatt. Nødvendig sikkerhetsanalyser med videre som dokumenterer dette fremlegges for Jernbaneverket og Oslo Sporveier AS for kontroll og godkjenning Parkeringsnorm og gangforbindelser til kollektivknutepunkt Minimumsnormen for felt A1, A2, A3 og A4 kan reduseres med 10 % når rammesøknad for gang- og sykkelvei på bro ved Felt B, lokk foreligger Parkeringsnorm og undergang mot Grefsen stasjon Minimumsverdier for felt A1 - A7 kan reduseres med 10 % når rammesøknad for gangveien i undergang foreligger Før det gis midlertidig brukstillatelse til mer enn 220 boliger, skal gangforbindelse over felt A1 som vist på utomhusplanen være etablert Før det gis midlertidig brukstillatelse for det enkelte felt skal turvei innenfor tilliggende fellesområde: felles S-4360.doc Side 6 av 7

39 S-4360 grøntareal med turvei (Fg1) være opparbeidet Felles avkjørsel Fa2 Før det gis rammetillatelse for feltene A5, A6 og A7 skal ny reguleringsplan for veitilknytningen til Hans Nielsen Hauges gate være vedtatt. Denne skal omhandle trafikkløsninger for områdene på begge sider av Hans Nielsen Hauges gate, inkludert nedre del av felles avkjørsel Fa2. Inntil Fa2 er opparbeidet i henhold til slik ny reguleringsplan, tillates ikke feltene A1 - A4 utkjøring mot Hans Nielsen Hauges gate. Før endelig opparbeidelse av Fa2 tillates den eksisterende atkomsten fra Hans Nielsen Hauges gate (til 79/4 og 79/112) bare brukt som adkomst til Hans Nielsen Hauges gate 50 (eiendom 79/112), og til nødkjøring og anleggstrafikk for feltene A1-A7. Felles avkjørsel Fa2 tillates ikke opparbeidet langs feltene A5, A6 eller A7 eller benyttet til kjøring ut/inn i Hans Nielsen Hauges gate før følgende vilkår fastsatt av Samferdselsetaten er oppfylt: 1. Tidligere utkjørselsport på østsiden av eksisterende bygning i Hans Nielsen Hauges gate 50 må stenges for kjøretøy og varelevering. 2. Det skal anlegges fortau langs østsiden av eksisterende bygning i Hans Nielsens Hauges gate Siktlinjer fra utkjøringspunkt 7 meter inn i Fa2 fra Hans Nielsen Hauges gate skal ha fri sikt i sikttrekant på 7 meter x 50 meter mot begge kjøreretninger i Hans Nielsen Hauges gate, og stigningsforhold for Fa2 skal være maksimalt 2,5 % de første 10 meter og deretter maksimalt 8,5 % de neste 12 meter. S-4360.doc Side 7 av 7

40 Ny kommuneplan fra 23. september 2015 Oslo kommune har vedtatt en ny kommuneplan. Dette får betydning for en rekke av de vedtatte reguleringsplanene i kommunen. Det pågår nå oppdateringer av reguleringsplanene som er berørt, men dette vil ta noe tid. I mellomtiden må alle som benytter reguleringskart fra Plan- og bygningsetaten i form av utskrifter eller en av våre innsynsløsninger kontrollere informasjonen mot den nye kommuneplanen. Informasjon om kommuneplanen med lenker til kartinnsynsløsning finner du på: 1

41 Informasjon om høyder i reguleringskart Høydegrunnlag 1. Januar 2015 skiftet Plan- og bygningsetaten høydereferanse fra Oslo lokal høyde (OLH) til NN2000. Flere eldre reguleringsplaner har Oslo lokal høyde (OLH) som høydereferanse. Når du skal i gang med et byggeprosjekt, er det derfor viktig at du sjekker hvilken høydereferanse som er brukt i reguleringsplanen. Skal du prosjektere et tiltak i en plan med OLH som høydereferanse, må du for saker sendt inn etter legge til 37 cm på høyder angitt i reguleringskartet. Virkninger av planbestemmelser Det er den faktiske terrengsituasjonen på vedtakstidspunktet for en reguleringsplan som gjelder. Dersom det er bestemmelser som omhandler høyder, må det vurderes hvorvidt det er nødvendig å undersøke nærmere den faktiske situasjonen på vedtakstidspunktet for planen. Ansvarlig søker har sammen med ansvarlig prosjekterende ansvar for dette. Ved behov for nærmere avklaring av bestemmelser, vennligst ta kontakt med vårt kundesenter. Hvordan finne vedtatte reguleringskart Plan- og bygningsetaten har startet en prosess med skanning av alle reguleringskart. Kartene publiseres fortløpende i saksinnsyn på vår nettside. Søketips: Bruk «avansert søk» med sakstype «plansaker», og der du setter plannummeret i «fritekst-feltet» uten «S-» først. Hvis du ikke finner det aktuelle kartet, vennligst ta kontakt med vårt kundesenter. Viktig for produkter i pdf For at utskrift av kart fra pdf filer ved bruk av Adobe programvare skal vises i riktig målestokk, må følgende innstillinger gjøres i «skriv ut» eller «print» dialogboksen i Acrobat Reader versjon X (10) og XI (11): «Faktisk størrelse» må velges under «Sideskalering og håndtering» i norsk versjon. «None» må velges under «Page scaling» i engelsk versjon. I versjon 9 må «Page scaling/ sideskalering» settes til «none/ faktisk størrelse». Vi anbefaler bruk av versjon 9 eller 10, da tidligere versjoner ikke støtter våre produkter. 1

42 UTKAST TIL VEDTEKTER for Grefsen Stasjon Hus 15 og 16 gnr 79, bnr 4 (endelig matrikkel tildeles senere) i Oslo kommune. 1 Sameiets navn Sameienes navn er hhv Grefsen Stajson Hus 15 og Grefsen Stasjon Hus 16 2 Hva sameiet omfatter Sameiene består av 78 boligseksjoner i Hus 15 og 34 boligseksjoner i Hus 16. Endelig gnr/bnr tildeles på et senere tidspunkt. Husene prosjekteres som to ulike sameier. Til hver seksjon er det knyttet enerett til bruk av en bruksenhet som består av både en hoveddel og eventuell(e) tilleggsdel(er). Tilleggsdelene består av arealer som i den tinglyste seksjoneringsbegjæringen er definert som tilleggsdeler til bruksenheten. Med tilleggsdeler menes etter dette private terrasser og boder. Balkonger inngår i bruksenhetenes hoveddel. Bruksenhetens hoveddel og eventuell(e) tilleggsdel(er) utgjør til sammen bruksenheten. Det er fastsatt sameiebrøk for hver eierseksjon som uttrykker sameieandelens størrelse basert på den enkelte bruksenhetens bruksareal (BRA) eksklusiv balkong/terrasse/bod. Inndelingen i hoveddeler og tilleggsdeler, samt eierbrøkens størrelse, fremgår av seksjoneringsbegjæringen. De deler av eiendommen som ikke inngår i de enkelte bruksenheter er fellesareal. Til fellesarealene hører således blant annet hele bygningskroppen med vegger, dekker og konstruksjoner (også for balkonger/terrasser) samt inngangsdører, vinduer, trapperom med heis, ganger, andre fellesrom og eventuelt uteareal på eiendommen. Stamledningsnettet for vann og avløp frem til avgreiningspunktene til de enkelte bruksenhetene og for elektrisitet fram til bruksenhetenes sikringsskap er også fellesareal. Det samme er andre innretninger og installasjoner som skal tjene sameiernes fellesbehov. Grefsen Stasjon hus 15 og 16 er en del av et større boligområde innenfor Grefsen Stasjon utbyggingsområde betegnet felt A5, som vil bli utbygd med flere eierseksjonssameier. Grøntarealer/beplantning og veier m.v. som ikke inngår i eierseksjonssameienes eiendom skal ligge i sameie mellom eierseksjonssameiene på felt A5. Eierseksjonssameiene Hus 15 og 16 er forpliktet til å delta i drift og vedlikehold av de nevnte fellesarealer, og til å bære sin forholdsmessige del av utgiftene gjennom utomhussameiet. Områder som er felles for hele Grefsen Stasjon, som grøntarealer med turveier, felles avkjørsler og fellesområde for lek/opphold skal tilhøre Grefsen Stasjon Velforening. Alle utomhussameiene på Grefsen Stasjon (A1+A2, A3, A4, A5, A6 og A7) har rett og plikt til å være medlem av Grefsen Stasjon Velforening og er pliktig til å bære sin forholdsmessige del av utgiftene. Utkast vedtekter for Grefsen Stasjon Hus 15 og Grefsen Stasjon Hus 16, datert Side 1

43 3 Formål Sameiets formål er å ivareta sameiernes felles interesser i eiendommen og å sikre forsvarlig drift og vedlikehold av fellesområder, eiendeler, mv. tilhørende sameiet, til beste for så vel eiere og brukere av seksjonene. Boligseksjonene skal brukes til bolig, og kan ikke brukes til næringsformål. Det kan fastsettes husordensregler. 4 Rettslig råderett Med de begrensninger som måtte følge av disse vedtekter, har den enkelte sameier full og eksklusiv disposisjonsrett over sin seksjon, herunder rett til fritt å pantsette, selge og leie ut sine seksjoner. De andre sameierne har likevel panterett i seksjonen for krav mot sameieren for et beløp som svarer til folketrygdens grunnbeløp, jfr. eierseksjonsloven 25. I forbindelse med eierskifte eller utleie skal det straks gis skriftlig melding til styret og sameiets forretningsfører om ny eiers eller leietakers navn samt om nye adresse på eier eller navn og adresse på eiers kontaktperson. 5 Ordinært sameiermøte Den øverste myndighet i sameiet utøves av sameiermøtet. Alle sameiere har rett til å delta på sameiermøte med forslags, tale-, og stemmerett. En sameier kan møte ved fullmektig. En sameier har rett til å ta med en rådgiver til møtet. Ordinært sameiermøte avholdes hvert år innen utgangen av april. Styret skal på forhånd varsle sameierne om dato for møtet og siste frist for innlevering av saker som ønskes behandlet. Styret innkaller skriftlig til sameiermøtet med minst 8 og høyst 20 dagers varsel. Innkallingen skal angi tid og sted for møtet, samt dagsorden, herunder forslag som skal behandles på møtet. Dersom et forslag som etter vedtektene eller etter loven må vedtas med minst to tredjedelers flertall skal behandles, må hovedinnholdet være angitt i innkallingen. Dersom flere eier én seksjon sammen, må de før sameiemøtets begynnelse utpeke en som kan utøve stemmeretten på sameiemøtet for sameierne. Med innkallingen skal også følge styrets årsberetning, revidert regnskap og revisjonsberetning. Bare saker nevnt i innkallingen kan behandles på sameiermøtet. Uten hensyn til dette skal det ordinære sameiermøte behandle: 1. Styrets årsberetning og reviderte regnskap for foregående kalenderer 2. Valg av styre og varamedlemmer 3. Budsjett med vedlikeholdsprogram 4. Valg av revisor Utkast vedtekter for Grefsen Stasjon Hus 15 og Grefsen Stasjon Hus 16, datert Side 2

44 6 Ekstraordinært sameiermøte Ekstraordinært sameiermøte holdes når styret finner det nødvendig, eller når sameiere som representerer minst 1/10-del av sameiet (basert på sameiebrøken) fremsetter skriftlig krav om det, og samtidig angir hvilke saker som ønskes behandlet. Styret innkaller skriftlig til ekstraordinært sameiermøte med minst 3 og høyst 20 dagers varsel. Innkallingen skal angi tid og sted for møtet og de saker som vil bli behandlet. 7 Sameiermøtets vedtak På sameiermøtet representerer hver seksjon én stemme. En sameier kan avgi stemme ved fullmektig som har skriftlig fullmakt. Med mindre annet følger av vedtektene eller av lov om eierseksjoner, gjelder som sameiermøtets beslutning det som flertallet av stemmene er avgitt for. Blanke stemmer anses som ikke avgitt. Står stemmene likt, avgjøres saken ved loddtrekning. Med mindre annet følger av disse vedtekter eller av lovgivningen, kreves minst to tredjedeler av de avgitte stemmer for vedtak om blant annet: a) endring av vedtektene. b) ombygging, påbygging eller andre endringer av bebyggelsen eller tomten som etter forholdene i sameiet går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold. c) omgjøring av fellesarealer til nye bruksenheter eller utvidelse av eksisterende bruksenheter. d) salg, kjøp, bortleie eller leie av fast eiendom, inkludert seksjon i sameiet som tilhører eller skal tilhøre sameierne i fellesskap, e) andre rettslige disposisjoner over fast eiendom som går ut over vanlig forvaltning. f) samtykke til endring av formål for en eller flere bruksenheter fra boligformål til annet formål, g) samtykke til reseksjonering som nevnt i eierseksjonsloven. h) tiltak som har sammenheng med sameiernes bo- eller bruksinteresser og som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold, når tiltaket fører med seg økonomisk ansvar eller utlegg for sameierne på mer enn fem prosent av de årlige samlede fellesutgiftene etter 11. Følgende beslutninger krever tilslutning fra de sameiere det gjelder: a) at eierne av bestemte seksjoner skal ha plikt til å holde deler av fellesarealet ved like. b) innføring av vedtektsbestemmelser som begrenser eller endrer den rettslige rådigheten over seksjoner i forhold til det som følger av nærværende vedtekter. c) innføring av vedtektsbestemmelse om en annen fordeling av felleskostnadene enn bestemt i 11. d) samtykke til endring av formål for en eller flere bruksenheter til et annet formål. Sameiermøtet kan ikke treffe beslutning som er egnet til å gi visse sameiere eller andre en urimelig fordel på andre sameieres bekostning. Utkast vedtekter for Grefsen Stasjon Hus 15 og Grefsen Stasjon Hus 16, datert Side 3

45 8 Styret Sameiet skal ha et styre som skal bestå av styreleder, 2 styremedlemmer og inntil 2 varamedlemmer, som velges av sameiermøtet. Styrets medlemmer (inkl. styreleder) velges av sameiermøtet for to år av gangen og varamedlemmer for et år, med mindre en kortere eller lengre tjenestetid vedtas av det sameiermøtet som foretar valget. Styrets leder velges særskilt av sameiermøtet. Styret er ansvarlig for forvaltningen av sameiets fellesanliggender i samsvar med lov, vedtekter og årsmøtevedtak. Styret ansetter forretningsfører og andre funksjonærer i samsvar med lov om eierseksjoner 41. Styret er vedtaksført når mer enn halvparten av styrets medlemmer er tilstedet. Vedtak treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder det som styrelederen stemmer for. Sameiet tegnes av styret i fellesskap. Styret kan meddele fullmakt. Styrets tjenestetid opphører ved avslutning av det sameiermøtet som velger nytt styre. Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger. Av protokollen skal det klart fremgå hvilke saker som er behandlet og hvilke vedtak som ble fattet. Disse skal protokolleres. Protokollen skal underskrives av de fremmøtte styrerepresentanter. Inntil formelt styre er valgt, besitter hjemmelshaver styrefunksjonen 9 Bruken av eiendommen 9.1. Generelt Sameierne har rett til å benytte fellesarealene til det de er beregnet eller vanligvis brukt til, med mindre noe annet følger av disse vedtekter. Sameiermøtet treffer, innenfor rammen av disse vedtekter, bestemmelser om hvorledes fellesarealer/fellesrom skal benyttes. Hver sameier plikter å medvirke til at fellesarealer/fellesrom blir holdt ryddig og rengjort Bygningsmessige arbeider Utvendige lamper på balkong til den enkelte bruksenhet, oppsetting og fargevalg av markiser, endring av utvendige farger etc. skal godkjennes av styret, og kan skje etter en samlet plan for bygningen vedtatt av sameiermøtet. Tilbygg/påbygg og andre arbeider som skal meldes til bygningsmyndighetene må godkjennes av styret før byggemelding kan sendes. Hvis det søkes om endringer av ikke uvesentlig betydning for de øvrige sameiere, skal styret forelegge spørsmålet på sameiermøtet til avgjørelse. Utkast vedtekter for Grefsen Stasjon Hus 15 og Grefsen Stasjon Hus 16, datert Side 4

46 Ledning, rør og nødvendige installasjoner kan føres gjennom bruksenheten hvis det ikke er til vesentlig ulempe for sameieren, dersom sameiet har vedtatt dette. Sameieren skal gi adgang til bruksenheten for nødvendig ettersyn og vedlikehold av installasjonene. En sameier kan med styrets godkjenning gjennomføre tiltak på fellesarealene som er nødvendige på grunn av sameierens eller husstandsmedlemmenes funksjonshemming. Godkjenning kan ikke nektes uten saklig grunn Renovasjon Plass for renovasjon er plassert på fellesområdet, og skal kun benyttes til ordinær husholdningsavfallshåndtering. 10 Vedlikehold av fellesarealer Eiendommen skal til enhver tid holdes forsvarlig vedlikeholdt. Sameiets vedlikeholdsplikt omfatter også utskifting av vinduer, ytterdører knyttet til fellesarealer, bygningsmessig vedlikehold av balkonger, reparasjon eller utskifting av tak, bjelkelag/dekker, bærende veggkonstruksjoner, sluk og rør eller ledninger som er bygd inn i bærende konstruksjoner med unntak av varmekabler. For sameiets felles forpliktelser, jfr. 11, er den enkelte sameier ansvarlig iht. sin sameierbrøk. For øvrig er det gitt regler om fordeling av fellesutgifter i vedtektenes 11. Sameiet har pliktig medlemskap i utomhussameie og velforening. Fordeling av fellesutgifter iht. vedtektenes 11. Styret kan gjennomføre pålegg som blir gitt sameiet av offentlige myndigheter, og sameierne er forpliktet til å betale omkostninger for dette i overensstemmelse med de prinsipper om kostnadsdekning som følger av vedtektene. 11 Vedlikeholds- og driftsomkostninger Sameierne er forpliktet til å betale alle fellesomkostninger som fordeles forholdsmessig på seksjonene på grunnlag av sameierbrøken, med mindre noe annet følger av denne paragraf. Vedlikehold av tilleggsdeler til seksjoner er en særutgift for den/de seksjoner tilleggsdelen er knyttet til med unntak av utvendige flater (fasader), samt bygningstekniske konstruksjoner. Alle bygningsmessige konstruksjoner, fasader og tak mv er undergitt sameiets felles ansvar. Kostnader med eiendommen som ikke knytter seg til en eventuelt flere bestemte bruksenhet(er), skal fordeles mellom sameierne etter sameiebrøken, med mindre særlige grunner taler for å fordele kostnadene etter nytten for den/de enkelte bruksenhet(er) eller etter forbruk. Utkast vedtekter for Grefsen Stasjon Hus 15 og Grefsen Stasjon Hus 16, datert Side 5

47 Kostnadene til fjernvarme skal fordeles etter sameiebrøk med mindre det blir installert egen måler for hver seksjon. Kostnader til kabel-tv og eventuelt bredbånd skal fordeles likt på hver boligseksjon. 12 Betaling av fellesutgifter Sameierne skal innbetale forskuddsvis den 1. i hver måned et á kontobeløp til dekning av sin andel av de årlige budsjetterte fellesforpliktelser. Beløpets størrelse fastsettes av styret, slik at de samlede á kontobeløp med rimelig margin dekker de felleskostnader som antas å ville påløpe i løpet av ett år. Unnlatelse av å betale fastsatt andel av fellesutgifter er mislighold fra sameierens side. 13 Ansvar for egen seksjon Sameierne er selv ansvarlige for og betaler alt innvendig vedlikehold av sin bruksenhet, samt for drift og innvendig vedlikehold av det som tilligger den enkelte sameiers bruksrett, jfr. 11. Dette omfatter også vedlikeholdsansvaret for vann- og avløpsledninger fra avgreiningspunktet på stamledningsnettet inn til bruksenheten og for sikringsskapet og elektriske ledninger og opplegg i bruksenheten. Bygningsmessig (konstruksjonsmessig) vedlikehold av balkonger/terrasser med rekkverk vedlikeholdes av sameiet og kostnadene til dette inngår i felleskostnadene. Den enkelte sameier har plikt til tilsyn og rensking av sitt avløp, herunder oppstaking samt plikt til å varsle dersom det avdekkes manglende vedlikehold eller behov for utbedring av balkong/terrasse. Styret har rett til å gi pålegg om vedlikehold og reparasjonsarbeider for ethvert forhold hvor dette finnes påkrevd av bygningsmessige hensyn. Dersom pålegget ikke etterkommes, kan sameiermøtet vedta å la arbeidene utføres for vedkommende sameiers regning. 14 Ombygning og endring av egen seksjon Verken styret eller en enkelt sameier kan motsette seg innvendig ombygning som gjelder endringer eller utnyttelse av en seksjon, med mindre det svekker eiendommen bygningsteknisk eller er til vesentlig sjenanse eller ulempe for øvrige seksjonseiere. Utvendig tilbygg, endringer eller inngrep i fasaden kan ikke foretas med mindre styret har vedtatt det, samt godkjennelse fra bygningsmyndighetene foreligger. Utkast vedtekter for Grefsen Stasjon Hus 15 og Grefsen Stasjon Hus 16, datert Side 6

48 15 Forsikring Eiendommen skal til enhver tid holdes tilstrekkelig forsikret (huseierforsikring/ huseierkasko) i godkjent selskap. Styret er ansvarlig for at sameiets forsikring tegnes og holdes ved like. Ekstra innredningsarbeider og påkostninger utover det som er standard og omfattes av byggets fellesforsikring, må sameierne selv dekke med egen forsikring. 16 Ansvar for fellesutgifter Sameiet har panterett i sameiets seksjoner etter loven. 17 Ansvar utad Overfor sameiets kreditorer er sameierne proratarisk ansvarlig etter sameiebrøkene. Den enkelte sameier hefter ikke for en annen sameiers andel av sameiets forpliktelser. Således blir den enkelte sameier fri ved å betale sin forholdsmessige del av kravet, selv om kreditor ikke får dekning av de øvrige sameierer. 18 Mislighold og fravikelse Hvis en sameier til tross for advarsel vesentlig misligholder sine plikter, kan styret pålegge vedkommende å selge seksjonen. Advarsel skal gis skriftlig og opplyse om at vesentlig mislighold gir styret rett til å kreve seksjonen solgt gjennom namsmyndighetene. Medfører en sameiers oppførsel fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen, eller er sameierens oppførsel til alvorlig plage eller sjenanse for eiendommens øvrige brukere, kan styret kreve fravikelse av seksjonen etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel Eierseksjonsloven Forøvrig kommer lov om eierseksjon av 27. mai 1997 nr. 31 til anvendelse. -o0o- Utkast vedtekter for Grefsen Stasjon Hus 15 og Grefsen Stasjon Hus 16, datert Side 7

49 Vedlegg 16.9 Forslag til vedtekter for fellesarealet (Utomhussameiet) 1 Navn og Formål Sameiets navn er Grefsen Stasjon Hus 15, Grefsen Stasjon Hus 16 og Grefsen Stasjon Hus 17 Utomhussameie, heretter kalt Sameiet. Sameieeiendommen som definert i 2, ligger i tingsrettslig sameie mellom Grefsen Stasjon Hus 15, 16 og 17 (heretter samlet kalt «Sameierne»). Formålet er å drifte og vedlikeholde sameieeiendommen med eventuelle felles påstående anlegg til beste for Sameierne. Vedtektene skal regulere de rettigheter og forpliktelser som Sameierne har. Med beboer menes i disse vedtektene de som til enhver tid er seksjonseiere i sameiene Grefsen Stasjon Hus 15, Grefsen Stasjon Hus 16 og Grefsen Stasjon Hus 17 2 Hva Sameiet omfatter Sameieeiendommen utgjør utearealet med gnr., bnr. i Oslo kommune som består av arealet som ligger rundt og mellom Sameiernes eiendommer på boligområdet A5, jfr. reguleringsplan S-4360, på utbyggingsområdet Grefsen Stasjon og som ikke inngår i Grefsen Stasjon Velforenings eiendom. 3 Sameiebrøk Sameiere Sameierne eier en ideell andel i sameieeiendommen i henhold til sameiebrøk som fastsettes på grunnlag av sameiebrøkene i hvert eierseksjonssameie, der nevneren i brøken utgjør summen av tellerne i sameiebrøken for hvert eierseksjonssameie. 4 Fysisk bruk av sameieeiendommen Sameierne har rett til den fysiske bruk som sameieeiendommen er alminnelig egnet og beregnet til herunder opphold, gang- og kjøreadkomst. Bruken av eiendommen må ikke på en urimelig eller unødvendig måte være til skade eller ulempe for andre sameiere. Det skal ikke settes opp gjerder eller annet som hindrer andre sameieres bruk av deler av eiendommen. Styret kan utarbeide ordensregler for bruk av sameieeiendommen. 5 Rettslig rådighet Ingen Sameier kan selge, pantsette eller på annen måte rettslig forføye over sin sameieandel uten etter samtykke fra de andre Sameiere. 1

50 Vedlegg Styret Sameiets styre består av 3 medlemmer med personlig varamedlemmer. Hver Sameier skal være representert med ett medlem. Styret i hvert av eierseksjonssameiene oppnevner hvert sitt medlem med en personlig vararepresentant. Styremedlemmene oppnevnes for 2 år om gangen, men mindre det enkelte eierseksjonssameies styre bestemmer en kortere periode for sin representant. Styret velger selv sin leder. Styret avholder styremøter ved behov eller når minst ett styremedlem krever det. Det skal føres protokoll fra styremøtene som skal signeres av de tilstedeværende styremedlemmer. 7 Signatur og representasjon Styret representerer Sameierne og forplikter dem med underskrift av styrets medlemmer i fellesskap i saker som gjelder Sameiernes felles rettigheter og plikter i samsvar med vedtak truffet av sameiermøtet eller styret. I saker som gjelder vanlig forvaltning og vedlikehold, kan eventuelt engasjert forretningsfører representere Sameierne etter nærmere fullmakt fra styret. 8 Styrets arbeid Styret skal sørge for vedlikehold og drift av eiendommen, og ellers sørge for forvaltningen av Sameiets anliggender i samsvar med lov, vedtekter og vedtak i sameiermøtet. Ved utførelsen av sitt oppdrag, kan styret treffe vedtak og sette i gang ethvert tiltak som ikke etter vedtektene skal vedtas av sameiermøtet. Styret skal sørge for forsvarlig regnskapsførsel. Avgjørelser som kan tas av et vanlig flertall i sameiermøtet, kan også tas av styret, om ikke annet følger av vedtektene eller sameiermøtets vedtak i det enkelte tilfelle. Styret skal føre protokoll over sine forhandlinger. Protokollen skal signeres av de fremmøtte styremedlemmer. 9 Ordinært sameiermøte Den øverste myndighet i Sameiet utøves av sameiermøtet. Alle Sameiere, representert ved deres styre, har rett til å delta på sameiermøtet med tale- og forslagsrett. Styrets leder er møteleder med mindre det velges en annen møteleder. Det skal under møteleders ansvar føres protokoll over alle saker som behandles og alle vedtak som gjøres av sameiermøtet Protokollen skal underskrives av møteleder og én person som utpekes av sameiermøtet blant de tilstedeværende. Ordinært sameiermøte avholdes hvert år innen utgangen av juni. Styret skal på forhånd varsle de som har møterett, med dato for møtet og siste frist for innlevering av saker som ønskes behandlet. 2

51 Vedlegg 16.9 Dersom saker av vesentlig karakter skal behandles, skal styret sende ut et forhåndsvarsel om dette i så god tid at sakene kan behandles i det ordinære sameiermøtet hos Sameierne forut for sameiermøtet i Grefsen Stasjon Hus 15, Grefsen Stasjon Hus 16 og Grefsen Stasjon Hus 17 Sameiermøtet innkalles skriftlig av styret med minst åtte og høyst 20 dagers varsel. Innkallingen skal angi tid og sted for møte, samt bestemt angi de saker som skal behandles. Bortsett fra saker nevnt i neste avsnitt, kan Sameiet bare treffe beslutning om saker som er angitt i innkallingen på denne måten. Uten hensyn til om sakene er nevnt i innkallingen, skal det ordinære sameiermøtet behandle 1) styrets årsberetning 2) styrets regnskapsoversikt for foregående kalenderår med fordeling av felleskostnader 3) drifts- og vedlikeholdsplan Årsberetning, regnskapsoversikt og drifts- og vedlikeholdsplan skal senest èn uke før ordinært sameiermøte sendes ut til de som har møterett. Dokumentene skal dessuten være tilgjengelig for sameiermøtet. 10 Ekstraordinært sameiermøte Ekstraordinært sameiermøte holdes når styret finner det nødvendig eller når minst 2 Sameiere fremsetter skriftlig krav om dette og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet. Styret innkaller skriftlig til ekstraordinært sameiermøte med minst tre og høyst 20 dagers varsel. Innkallingen skal skje på samme måte som for ordinært sameiermøte, jf Sameiermøtets vedtak Ved avstemninger regnes flertallet etter sameierbrøken. Blanke stemmer anses ikke som avgitt. Står stemmene likt avgjøres stemmene ved loddtrekning. Med mindre annet følger av vedtektene gjelder som sameiermøtets beslutning det som flertallet av stemmene er avgitt for. Det kreves minst to tredjedeler av de avgitte stemmer i sameiermøtet for vedtak om bl.a.: 1) endring av vedtektene, 2) ombygging, påbygging eller andre endringer av sameiegjenstanden eller bebyggelse på denne om etter forholdene i sameiet går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold, 3) salg, kjøp, bortleie eller leie av fast eiendom, 4) andre rettslige disposisjoner over fast eiendom som går ut over vanlig forvaltning, 5) tiltak som har sammenheng med Sameiernes bo- eller bruksinteresser og som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold, når tiltaket fører med seg økonomiske ansvar eller utlegg for Sameierne på mer enn fem prosent av de årlige fellesutgiftene. Følgende beslutninger krever tilslutning fra de Sameiere det gjelder: 1) at bestemte Sameiere skal ha plikt til å holde deler av eiendommene ved like, 2) innføring av vedtektsbestemmelse om en annen fordeling av felleskostnadene enn bestemt i 13. 3

52 Vedlegg 16.9 Det kreves tilslutning fra samtlige Sameiere for vedtak om salg eller bortfeste av hele eller vesentlige deler av eiendommen. Sameiermøte kan ikke treffe beslutning som er egnet til å gi visse Sameiere eller andre en urimelig fordel på andre Sameieres bekostning. Det legges til grunn at de deltakerne på sameiermøtet som representerer en Sameier, i nødvendig utstrekning har forelagt aktuelle saker for sitt borettslag/sameie og stemmer i samsvar med de vedtak det aktuelle borettslag/sameie har fattet. 12 Vedlikehold av sameieeiendommen Styret skal sørge for at eiendommen med fellesanlegg, veier, beplantning, belysning mv. vedlikeholdes forsvarlig slik at den til enhver tid kan brukes i samsvar med formålet og slik at offentlige krav blir oppfylt. Styret plikter å utarbeide en drifts- og vedlikeholdsplan. Planen skal revideres årlig og fremlegges på det ordinære sameiermøtet for behandling. 13 Fordeling og betaling av felleskostnader Kostnader knyttet til sameieeiendommen skal fordeles mellom sameierne etter sameiebrøken med mindre særlige grunner taler for å fordele kostnadene etter nytten for den enkelte sameier eller etter forbruk. Den enkelte Sameier er selv ansvarlig for egen intern kostnadsfordeling overfor sine seksjonseiere. Sameiermøtet kan velge revisor. 14 Revisor 15 Ansvar utad For Sameiernes felles ansvar og forpliktelser hefter hver enkelte Sameier solidarisk utad. Innad i Sameiet (i regressomgangen) hefter hver enkelt Sameier i forhold til sin sameieandel (pro-rata ansvar). 16 Overgangsregler frem til samtlige borettslag/sameier er ferdigstilt Dersom Grefsen Utvikling AS (GU) overlater den videre gjennomføring av prosjektet Grefsen Stasjon til andre, trer vedkommende inn i GU sine rettigheter og forpliktelser etter disse vedtekter. GU har rett til å benytte kjøreveier på eiendommen (også de deler som er stilt til øvrige Sameieres disposisjon) i forbindelse med den videre utbygging av Grefsen Stasjon. Eventuelle skader som følge av anleggstrafikken, er GU ansvarlig for å utbedre. Denne vedtektsbestemmelse kan ikke endres uten samtykke fra GU. Ved motstrid mot øvrige vedtektsbestemmelser, går denne bestemmelsen foran. 4

53 Vedlegg 16.9 Vedtektsbestemmelsen bortfaller på det tidspunkt det siste sameie på Grefsen Stasjon har hatt sitt første sameiermøte etter innflytting. 17 Bruksdeling og oppløsning Bruksdeling og oppløsning av sameiet etter sameielovens 14 og 15 kan ikke kreves uten samtykke fra samtlige sameiere. 18 Lov om sameige For forhold som ikke er omtalt foran, gjelder bestemmelsene i "Lov om sameige av 18. juni 1965", med senere endringer. ooooo 5

54

55

56

57

58

59

60