Til: Kommunen. Dette rundskrivet avløser A-rundskriv nr. 3/2OL3. kommune. Vedtak kan gjøres administrativt. Uansett skal.

Transkript

1 A-rundskriv nr.: Dokument nr.: Arkivkode: Dato: Saksbehandler: Al4-20!4 t4/009s Hege Tveraaen Torvbråten Til: Kommunen ASA 4301 (statsavtalen) Avtale om økonomiske vilkår for allmennleger med kommunal fastlegeavtale og legespesialister med avtalepraks s Dette rundskrivet avløser A-rundskriv nr. 3/2OL3 Ny avtaleperiode er L. juli2ol4 til 30. juni Fra 1. juli 2Of4 e basistilskuddet kr 421ger år per person på legens liste. ASA 4301 er ingen tariffavtale, og må derfor vedtas av hver enkelt kommune. Vedtak kan gjøres administrativt. Uansett skal spesialrådgiver Kontaktpersoner i KS: Hege Torvbråten, tlf.: 24 L , e-post: hese.torvbraten@ks.no Anne Tøndevold, tlf.: 24 t , e-post: anne.tondevold@ks.no Vedlegg l: Statsavtalen ASA 4301 Vedlegg ll: Protokoll LL. juni2oi4 Vedlegg lll: Protokollom EPJ-utvikling 11. juni2ot4 Vedlegg lv: Protokoll 19. juni I

2 Vedlegg I AWATE MEttOM STATEN VED HEISE. OG OMSORGSDEPARTEMENTET, KS OG DE REGIONATE HETSEFORETAKENE PÃ DEN ENE SIDEN OG DEN NORSKE TEGEFORENING PÄ DEN ANDRE SIDEN OM økonomiske V IKÅR FOR ATTMENNTEGER MED KOMMUNAT FASTTEGEAWALE OG TEGESPESIATISTER MED AWATEPRAKSIS DEt I GENERETLE BESTEMMETSER 1.1 Forankring mv. Denne avtalen er inngått under henvisning til helse- og omsorgstjenesteloven 55 3-t, 3-2, pasient- og bruke rrettighetsloven c og spesialisthelsetjenesteloven med tilhørende forskrifter. Partene viser for øvríg til forskrift om unntak fra konkurranseloven for samarbeid mv. mellom visse grupper privatpraktiserende leger, psykologer og fysioterapeuter fastsatt ved kongelig resolusjon 22. juni2ol2 med hjemmel i lov 5. mars 2OO4 nr.12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) 5 3 annet ledd. 1.2 Virkeområde Denne avtalen omfatter økonomiske vilkår for leger i fastlegeordningen, bestemmelser om listeregulering, tilskudd til leger i særskilte kommuner og bestemmelser om godtgj6ring i komm u ner de r fastlegeord n inge n er suspendert. Avtalen omfatter også bestemmelser om driftstilskudd for legespesialister med avtalepraksis med de regionale helseforetakene. 2

3 Avtalen omfatter bestemmelser om honorartakster for allmennleger og for legespesialister med avtalepraksis med de regionale helseforetakene. 1.3 Partsforhold Parter i denne avtalen er staten ved Helse- og omsorgsdepartementet, KS og de regionale helseforetakene pä den ene siden og Den norske legeforening på den andre siden. 1.4 Andre avtaler Det er inngått rammeawale mellom KS og Den norske legeforening om drift av allmennpraksis ifastlegeordningen i kommunene (kommuneavtalen). Avtale er også inngått mellom Oslo kommune og Den norske legeforening. Det er også inngått tariffavtale for allmennleger innenfor fastlegeord ningen som ha r a nsettelsesforhold i kom mu nen. Det er inngått rammeavtale mellom de regionale helseforetakene og Den norske legeforening om avtalepraksis for legespesialister. Denne avtale og sentral kommuneawale skalved senere revísjon søkes forhandlet og tatt stilling til samlet, med mindre partene er enige om å fravike dette. 1.5 Varighet mv. Denne avtalen gjelder fra 1. juli 2Ot4ti'l30. juni Det vises for øvrigtil forhandlingsprotokoll av 11. juni 2014 og 19. juni

4 DEt II ATTMENNLEGER 2.1 Basistilskudd for allmennleger Kommunen utbetaler allmennlegene basistilskudd per registrert person på legens liste. Fra 1. juli 2014 er basistilskuddet kroner 42L,- per år per person. 2.2 Basistilskudd i kommuner med under 5000 innbyggere I kommuner med mindre enn 5000 innbyggere skal det i tillegg til basistilskudd etter punkt 2.1, gis et utjamningstilskudd til fastleger dersom gjennomsnittlig listelengde i kommunen er lavere enn 1200 personer. Utjamningstilskuddet skal svare til differansen mellom basistilskudd for referanselisten pä 1200 personer og gjen nomsnittlig listelengde for a nta ll opprettede fastlegestillinger eller hjemler i kommunen. Utjamningstilskuddet er likt for alle fastlegene i kommunen uavhengig av den enkeltes listelengde. 3/6 2.3 Listeregulering Eventuell endring av listetak som kan pålegges etter S 12 a i fastlegeforskriften Kommunen kan stille vilkår om at den enkelte fastlege påtar seg ansvar for et nærmere bestemt antall personer. Det antall personer kommunen kan pålegge erfastsatt ifastlegeforskriften 5 12, 1. ledd, bokstav a. Fra innføringen av fastlegeordningen er antallet fastsatt til 1500 ved fulltids kurativt årsverk. Dersom det etter innf6ringen av reformen er behov for endringer av denne bestemmelsen skal partene drøfte alternative løsninger. Basert på drøftelsen med partene kan departementet foreta endringer i forskriften etter ordinær høring. 4

5 Ved vurdering av om tallet skal endres skal det bl.a. legges vekt på e nd ringer i helsetjenesten, spesielt oppgaveoverføring til fastleger, arbeidsvolum og omfanget av de arbeidsoppgaver som er eller vil bli tillagt fastlegen. Protokolltilførsel: Fra stotens side legges det til grunn at eventuelle endringer i fostlegeforskriften 5 72, 7. ledd bokstav o, ikke vil bli gjort uten ot Den norske lægeforening og KS gir sin tilslutning Ãpning av lukkede lister Lister som er lukket, åpnes automatisk når antallet på listen faller til 20 under det tak som er satt for praksisen. Legen skal få melding når listen lukkes eller åpnes Tilgang til lukkede lister Selv om listen er lukket har likevel følgende rett til å bli tatt inn på listen: 1. Barn under 16 år av allerede tilmeldte. 2. Tidligere tilmeldt som flytter tilbake til kommunen etter midlertidig flytting tilannen kommune ien periode som ikke overstiger tre år Samlet husstand ved listereduksion Ved listereduksjon holdes familie registrert bosatt i samme husstand samlet på en liste. 2.4 Godtglorelse til leger ved suspensjon av fastlegeordningen Leger i kommuner der fastlegeordningen er suspendert godtgjøres med et tilskudd fra kommunen på krone r 6Lt 22O per år for fullt kurativt årsverk. Tilskuddet avkortes i forhold til eventuelt redusert kurativt arbeidstid. Leger som ved suspensjon er fastlege i kommunen skal likevel ikke ha lavere tilskudd per måned enn gjennomsnittlig basistilskudd de siste tre månedene før suspensjonen. 5

6 For øvrig kan legen kreve honorartakster i henhold til punkt 4.1- i denne avtalen. For å få kommunalt tilskudd må legen ha avtale med kommunen Avtalen mellom KS og Den norske legeforening om drift av fastlegepraksis skal gjelde så langt det passer. DEL III SPESIATISTER MED AWATEPRAKSIS 3.1 Driftstilskudd for leger med driftsavtale med de regionale helseforetakene De regionale helseforetakene yter driftstilskudd til leger med avtale om avtalepraksis, jf rammeavtale mellom de regionale helseforetakene og Den norske legeforening om avtalepraksis for legespesialister. Driftstilskuddet betales etter følgende skala Klasse Beløp per år fra 1. juli kroner ,- 2 kroner ,- 3 kroner t227 48O,- Plassering i klasse baseres på den enkelte spesialists behov for rom, teknisk utstyr og hjelpepersonell. Plasseringen skjer etter lokale forhandlinger mellom de regionale helseforetakene og den enkelte spesialist. Driftstilskuddet utbetales forholdsmessig etter legens avtalte tid for behandlende virksomhet i privat praksis. Det kan ikke inngås driftstilskuddsavtaler som utgjør mindre enn 1/5 av fullt driftstilskudd. Nærmere bestemmelser i forbindelse med driftstilskuddet er gitt i avtale mellom de regionale helseforetakene og Den norske legeforening om avtalepraksis for legespesialister. 6

7 Når de regionale helseforetakene setter som vilkår at avtalepraksisen skal utøves fra flere kontorsteder, fastsettes kom pensasjonen for dokumente rte merkostnader etter d røft inger mellom foretaket og den enkelte spesialist. DEt IV HONORARTAKSTER OG TITSKUDD TIL FETTESFORM AL 4.1 Honorartakster Leger med fastlegeavtale og legespesialister med avtalepraksis med de regionale helseforetakene kan kreve honorarer i henhold til forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege gjeldende fra L. juli 2014, jf vedlegg. Legene skal ha oppslag som viser prisene for de enkelte tjenester, på venteværelse eller annet sted som er lett synlig for pasienten. Med pris menes den egenandel pasienten selv skal betale. Pasientene skal uoppfordret gis kvittering hvor prisene på de enkelte tjenester er spesifisert. 4.2 Tillegg for leger med særlig høy husleie Leger som I henhold til tidligere avtale om driftstilskudd og takster har fått tilskudd for særlig høy husleie, beholder tilskuddet som en personlig ordning så lenge legen fortsatt driver fra samme lokaler. Ved flytting til andre lokaler bortfaller tilskuddet. HØyt tilskudd utgjør kr ,- per år og lavt tilskudd utgjør kr ,- per år. Tllskuddet reguleres ikke. 4.3 Tilskudd til fellesformål Folketrygden yter i perioden L. juli 2Ot4-30. juni L2,2 mill. kroner til Sykehjelps- og pensjonsordning for leger 34,8 mill. kroner til Fond til videre- og etterutdanning av leger (Utdanningsfond l). 45,9 mill. kroner til Fond til fremme av allment praktiserende legers videre- og etterutdanning og privatpra ktiserende spesia listers etterutdanning (Utdanningsfond ll). 7

8 26,4 mill. kronertil LO,4 36,0 mill. kroner tíl mill. kroner til L4,2 mill. kroner til Fond til fremme av sykehuslegers videre- og etterutdanning (Utdanningsfond lll). Fond for kvalitet og pasientsikkerhet. Fond for kvalitetssikring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus Fond til fremme av allmennmedisinsk forskning DEt V FEttES MÂL FOR TIENESTER OG IøSNINGER 5.1 Krav til IKT-systemer i legepraksis Med de unntak som fplger av forskrift om unntak fra pålegg om innsending av krav om direkte Økonomisk opggjør elektronisk over linje av 7. desember 2009 nr.1746 skal alle legekontor oppfylle føl8ende minstekrav til IKT: - Alle legekontor skal ha et elektronisk pasientjournalsystem. EPJ- systemet skal støtte sending og mottak av elektroniske meldinger. - Alle legekontor skalvære tilknyttet Norsk Helsenett. - Alle legekontor skal ha digitale sertifikat for kryptering og signering av meldinger (PKl). - Alle legekontor skal oppfylle "Norm for informasjonssikkerhet i Helsesektoren", gjeldende pr 1. juli 2OTT Dr6fting Partene drøfter videreutvikling av IKT systemer i legepraksis i forbindelse med årlig revisjon av statsavtalen. Oslo, 23. juni 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Den norske legeforening KS De regionale helseforetakene 8

9 Vedlegg ll Protokoll 11. juni 2014 I perioden 15. mai juni 2O!4 er det avholdt forhandlinger mellom staten, KS og de regionale helseforetakene på den ene side og Den norske legeforening på den andre side om revisjon av avtalen om basistilskudd for allmennleger, driftstilskudd for spesialister og takster (statsavtalen) for perioden 1. juli juni Til stede på ett eller flere møter: Den norske legeforening: Hege Gjessing, Kari Sollien, Sverre Dølvik, Tone Dorthe Sletten, Bjørn Nordang, Trygve Kase, Hanne Riise-Hanssen, Lars Duvaland og Pål Alm-Kruse. Staten/KS/RH Sand, Liv Bagstevold, OlavJohan Gjestvang, Kari Rolstad, Anne Tøndevold, Hege Torvbråten, Folke Sundelin, Siri Lund, Michael Vester, Marit Folkestad, Erik Hernes, Øyvind Sæbø, Anne Cecilie Holter-Sørensen og Per Øivind Gaardsrud. Partene ble 5. juni 2014 enige om følgende: 1. Honorartakster, per capita-tilskudd, driftstilskudd og fondsavsetninger reguleres med 3,45 pst. per 1. juli 20la. Rammen innebærer en nettoinntektsvekst tilsvarende 3,05 pst. og en kostnadsvekst tilsvarende 2,18 pst. 2. Det foretas en avsetning tilsvarende 2,0 mill. kroner innenfor den Økonomiske rammen (jf. pkt. 1)til reguleringspremie. 3. E-resept og papirresept: Honorering av papirresept i takst th beholdes gjennom avtaleåret 2Ot4/L5. Partene skal i fellesskap vurdere awikling fra 1.7.2OL5. 4. Gjennom oppgjøret er inntekts- og kostnadsundersøkelsen for inntektsåret 2012 fulgt opp. 5. Det foretas en økonomisk avsetning til EPJ-utvikling i samsvar med vedlagte protokoll " EPJ-utvikling". 9

10 6. Det gjennomføres en dialog om listetallet som ved fastlegeordningens innf6ring i 2001 var fastsatt til 1500 ved fulltids kurativt årsverk, jf. Statsavtalens pkt Partene vil senere komme sammen for å fastsette basistilskudd/driftstilskudd og fordele rammen på honorartakster og fond. Oslo, 11. juni 2014 Den norske legeforening Helse- og omsorgsdepartementet Regionale helseforetak KS 10

11 Vedlegg ll 11. juni 2014 Protokoll: EPJ-utvikling Partene er enige om følgende: 1. Formål og avsetning For avtaleperioden avsettes 17 mill. kroner til IKT-utvikling i legekontorene. 2. Styringsmodell Det nedsettes en partssammensatt gruppe med 3 representanter fra Legeforeningen og 3 representanter fra Helsedirektoratet som får ansvar for å iverksette og følge opp prosjektene. Helsedirektoratet er prosjekteier. Før igangsetting av de enkelte prosjekter skal: - prosjektplanene drøftes i NUIT - mandat og prosjektbeskrivelse godkjennes av styringsgruppen Disponering av avsetning Disponering av midler avsatt ht. denne protokoll avklares gjennom de årlige forhandlingene, der systemet vil være at en andel overføres prosjekteier for dekning av utgifter til leverandører, overhead, etc (8,5 mill.kroner), mens en lik andel avsettes til fordeling over Normaltariffens takster. Det vises til FOU-bestemmelsene i regelverket for offentlige anskaffelser (EØS-avtalens S 61 nr. 30). Midlene for avtaleperioden 20L fordeles på prosjekter som følger: Prosjekt Digital dialog med innbyggerne Elekronisk overføring av fastlege ou rnal (forprosjekt) Standardisert laboratorieparameter synonymordliste Brukervennlig varsel om manglende applik.kvitter ng Alternative driftsløsninger tegemiddelgjennomgang - fire eller flere legemidler Rapportering Styringsgruppen fastlegger det endelige innholdet og godkjenner prosjektplaner før disse legges frem for NUIT. \L

12 Styringsgruppen skal fordele midler mellom prosjektene. Prosjekteier har ansvar for kontroll med, utbetaling av og regnskap over prosjektenes utlegg i samsvar med godkjent prosjektmandat. Styringsgruppen skal ha innsyn i disponering av midlene. Det skal utformes særskilte prosjektbeskrivelser der det bl.a. skal inngå bestemmelser om organisering, partenes forpliktelser, involvering av legene etc. 3. Prosjekter i avtaleperioden Midlene skal benyttes til utvikling av IKT-verktØy som bidrar til å skape pasientens helsetjeneste og som i større grad ivaretar pasientsikkerhet og sikrer kvalitet i pasientbehandlingen, understøtter samhandling og informasjonsformidling mellom aktører i sektoren samt understøtter mer effektiv ressursbruk. EPJlmeldingsutveksling skal ha prioritet for utvikling innenfor rammene av samarbeidet, altså klinisk anvendbare forbedringer i pasientjournalsystemet. Nedenfor beskrives utviklingsprosjekter som skal prioriteres for inneværende avtaleperiode. Beskrivelsene må anses forelppige, og styringsgruppen skal fastsette det nærmere innholdet og omfanget av prosjektene. A. Digitale tjenester mellom pasient og fastlege Helsenorge.no skal tilby innbyggerne en felles inngangsport til helsetjenesten på nett. Enkle og sikre digitale tjenester skal gjøre kontakten med helse- og omsorgstjenesten enklere og bidra til at innbyggerne opplever tjenesten som tilgjengelig og helhetlig. Dialogtjenestene blir løsningskomponenter i plattformen Helsenorge.no, som muliggjør dialogløsninger med flere behandlergrupper, andre deler av helse- og omsorgstjenesten og helseforvaltningen. lnnenfor rammen av denne protokollen er dialogmeldinger mellom behandlere det mest sentrale. I løpet av 2OL4 og 2015 vil Helsedirektoratet utvikle løsninger som muliggjør at innbygger kan bestille time hos fastlegen og fornye resepter via helsenorge.no. Det skal også bli mulig å stille sp6rsmål til fastlegen (e-kontakt og e-konsultasjon), samt motta og sende dokumenter digitalt (vedlegg) i forbindelse med behandling. lnnbyggerne skal få sitt personlige helsearkiv som muliggjør lagring og egen adminstrasjon av dokumentasjon og dialog til og fra fastegen/fastlegekontoret. 72

13 Dette vil også muliggjøre en elektronisk overføring av pasientjournalen ved fastlegebytte. Estimert kostnad: Totale kostnader for den beskrevde utviklingen av helsenorge.no estimeres til 20 MNOK. Av dette utgjør 4,9 MNOK direkte kostnader knyttet til EPJ leverandørenes utvikling. Staten finansierer infrastruktur og drift av plattform B. Elektronisk overføring av fastlegejournal Fastlegene sliter fremdeles med tykke papirjournaler ved fastlegebytte. Elektronisk overfpring av EPJ ved fastlegebytte vil bidra til pasientsikkerhet og effektiv tet. Overføring av pasientjournalen som elektronisk dokument (.pdf) ved fastlegebytte inngår i prosjektet Digitale tjenester mellom pasient og fastlege (se A). Mulighetene for elektronisk overføring av EPJ som strukturert informasjon ønskes nærmere utredet. Utredningen skal bygge på tidligere arbeid i regi av EPJ-løftet1. EPJløftet handler om kvalitetsheving av fastlegers og privatpraktiserende spesialisters EPJ-system. Delprosjekt 1 utarbeidet en overordnet kravspesifikasjon for elektronisk overføring av EPJ (KITH Rapport 1035:2011). Forprosjektet skal utarbeide detaljert prosjektbegrunnelse, fu nksjonell og teknisk løsningsbeskrivelse, gjennomføringsstrategi, gevinstrealiseringsplan, risikovurdering, vurdere behov for standardisering samt utarbeide forslag til plan for gjennomfpring. Styringsdokumentasjonen legges frem for styringsgruppen for godkjenning og eventuell beslutning om gjennomføringsprosjekt. Estimert kostnad: 1,0 MNOK C. Standardiserte mappingtabeller for Norsk Laboratoriekodeverk (NrK) EPJ-systemene mottar analysesvar fra forskjellige la boratorier. Analysekode og analysenavn er ikke standardisert, noe som kan medføre at man ikke får sammenlignet nye og gamle resultater på en enkel og oversiktlig måte. Bruk av mange synonymer for samme analyse gir dårlig oversikt ijournalsystemene og kan medføre misforståelser og feiltolkning som reduserer I I regi av Norsk forening for allmennmedisin (NFA) 13

14 pasientsikkerheten. Det er utviklet et nytt nasjonalt kodeverk for alle medisinske laboratoriefag (Norsk Laboratoriekodeverk, NLK) som skal innføres nasjonalt fra 1. oktober 2OL4. Det er ønskelig å ta i bruk Norsk Laboratoriekodeverk som grunnlag for mappingtabeller i EPJsystemene inntil Norsk Laboratoriekodeverk er implementert i hele helsesektoren. Prosjektet skal utvikle standardiserte mappingtabeller mellom ulike gamle analysenavn og nytt analysenavn i henhold til Norsk Laboratoriekodeverk. Prosjektet skal ta utgangspunkt i overordnet kravspesifikasjon utarbeidet i regi av EPJ løftet i20!l. Leveransen skal godkjennes av Helsedirektoratet. Estimert kostnad: 1,0 MNOK D. Brukervennlig varsel om manglende applikasjonskvittering for meldingsutveksling Ved elektronisk meldingsutveksling sendes applikasjonskvittering som bidrar til å varsle hvorvidt det oppstod feil ved forsendelsen. Brukergrensesnittet i alle allmennlegenes EPJ systemer oppfattes av mange som lite brukervennlig, noe som gjør det vanskelig å fortolke disse applikasjonskvitteringene. I tillegg oppgis avsender / mottaker som er feilet i alfanumerisk kode, ikke i klartekst. Det er behov for funksjonalitet som gir en brukervennlig overvåking av meldingsflyten. Applikasjonskvittering bør være tilgjengelig i egen arbeidsflate for brukeren for å sikre at meldinger som henvisninger og epikriser kommer frem til mottager. Prosjektet skal, på bakgrunn av tidligere arbeid i EPJ-løftet, utrede nærmere mulighetene for slik funksjonalitet i fastlegens EPJ system. EPJ-løftet utarbeidet en overordnet kravspesifikasjon i 2011 (KITH Rapport 1035:2011). Forprosjektet skal utarbeide detaljert prosjektbegru nnelse, funksjonelle og tekniske krav til EPJ systemene, forslag til gode rutiner ved legekontorene for oppfølging av meldingstrafikk, vurdere behov for ytterligere standardisering samt forslag til gevinstrealiseringsplan, risikovu rdering, gjennomf6ringsstrategi og plan for gjennomføring. Styringsdokumentasjonen legges frem for 74

15 styringsgruppen for godkjenning og evt. beslutning om ønsket gje n n o mf6 ri n gsp rosj ekt. Estimert kostnad: 1,0 MNOK E. Alternativedriftsløsninger Enklere og mere brukervennlige driftsløsninger for legekontorene bøl i íøl$e EPJ løftet utredes (jfr. Kartleggingsprosjekt - KITH rapport 1034:201 1). Dagens drift av lt-systemene på legekontor kan helt klart forbedres. Alternative konsept bør utredes nærmere. Ulike typer av driftsformer bør vurderes og det bør avklares hvilke krav som stilles for å kunne sette ut driften av journalsystemene til en ekstern aktør. Forprosjektet skal utarbeide rapport som fremlegges styringsgruppen for godkjenning. Kostnader beregnes senere F. Legemiddelbehandling - oppfølging av pasienter med fire eller flere legemidler I henhold til Forskrift om fastlegeordning i kommunen (5 25) skal fastlegen koordinere legemiddelbehandlingen til innbyggerne på listen. For listeinnbyggere som bruker fire legemidler eller mer, skal fastlegen gjennomf6re en legemiddelgjennomgang når dette anses nødvendig ut fra en medisinsk vurdering. En legemiddelgjennomgang er en kritisk gjennomgang der man relaterer listeinnbyggerens legemiddelbruk til klinisk informasjon. Formålet er å redusere legemiddelinduserte bivirkninger og interaksjoner og samtidig optimalisere bruken av legemidler etter listeinnbyggernes behov. At legemiddelgjennomgang er gjennomført og tiltak for å redusere risiko for legemiddelrelaterte problemer iverksatt skal fremgå av pasientjournalen. Det bør i EPJsystemet utvikles en automatisk varsling til fastlegen om behov for legemiddelglennomgang. Slik varsling kan defineres av fastlegen selv eller ut fra et predefinert tidsintervall. Videre bør det kunne hentes ut informasjon fra EPJ om antall pasienter med fire legemidler eller mer og hvor mange pasienter som har hatt slik gjennomgang. Det skal igangsettes et forprosjekt for utarbeiding av detaljert prosjektbeskrivelse, funksjonelle og tekniske krav til EPJ- 15

16 systemene, og forslag til rutiner ved legekontorene for oppfølging av pasienter med fire legemidler eller mer. Estimert kostnad forprosjekt: 1,0 MNOK. Ses i sammenheng med pkt. G nedenfor G. Rapportering I henhold til Forskrift om fastlegeordning i kommunen (5 29) må kommune og stat ha tilgang på data om aktivitet og kvalitet i tjenesten for å muliggjøre en kunnskapsbasert utvikling av fastlegetjenesten. Et slikt system må innrettes slik at hver enkelt praksis får tilgang til data som grunnlag for lokalt kvalitetsarbeid. Nødvend ge forutsetninger for uttrekk av data fra EPJ-systemene må være på plass før bestemmelsen trer i kraft. Det er igangsatt et arbeid knyttet til Kommunalt helse- og omsorgsregister. Her gjøres det et grunnarbeid knyttet til målbilde og definering av hvilke variabler det er behov for rapportering av. I forbindelse med dette arbeidet må det blant annet avklares hvilke pasientgrupper det er behov for å hente informasjon om, f.eks listeinnbyggere som ikke selv etterspør fastlegens tjenester. I samarbeid skal partene avklare hvilke behov det er for endringer/nyutvikling av EPJ-systemene slik at fastlegen skal kunne avgi nødvendige data til styrings- og kvalitetsformå1. Videre er det behov for beskrivelse av arkitektur og standarder for uttrekk og distribusjon av data til sentrale registre. Det skal igangsettes et forprosjekt for vurdering av dagens EPJsystem som brukes av fastleger i dag og behov for endringer for å kunne gjøre uttrekk av data om aktivitet og kvalitet i tjenesten. Det må utvikles en enhetlig arkitektur og standarder for uttrekk og distribusjon av data. Videre må det utarbeides en detaljert prosjektbegrunnelse, funksjonelle og tekniske krav til EPJsystemene og en konsekvensanalyse av de Ønskede endringer. SKIL involveres i dette arbeidet. Estimert kostnad forprosjekt: 1,0 MNOK 16

17 Vedlegg lll Protokoll 19. juni 2014 Forhandlinger mellom staten, KS og de regionale helseforetakene på den ene side og Den norske legeforening på den andre side om revisjon av avtalen om basistilskudd for allmennleger, driftstilskudd for spesialister og takster (statsavtalen) for perioden 1. juli 20!4-30.juni Det vises til protokoll av 11. juni Partene gjør f dgende protokolltilførsler: 7. Takst 615 åpnes for kombinasjon med takst 2cd. Det er forutsatt en frekvensøkning tilsvarende antall ganger for avtaleåret. Partene f6lger frekvensutviklingen og kan fortløpende endre takstbel6p og/eller kombinasjonsmuligheten dersom utviklingen awiker vesentlig fra forutsetningen. 8. Særskilte takster innen kirurgi (k-takster): Partene har under forhandlingene diskutert k-takstene. Partene er enige om at slike refusjonstakster kan bidra til hensiktsmessig arbeidsdeling i tjenesten, særlig på områder hvor det foreligger kapasitetsbeskrankninger. Behovene (spesialitet og omfang) vil variere forskjellige steder i landet. Partene viser til den etablerte dialogprosessen om avtalespesialistordningen, og vil ta opp spørsmålet om slike refusjonstakster u nder diskusjonen om finansieringsordning og avtaleverk. ll. Partene vil frem til forhandlingene i 2015 vurdere innretningen på eksisterende k-takster, herunder muligheten for å omprioritere. Oslo, 19. juni 2Ot4 Den norske legeforening Regionale helseforetak Helse- og omsorgsdepartementet KS 77

18 18