S. 85, pkt. 3.4 om toppskatt til staten: Skattesatsene for 2009 fremgår av ssv og utgjør:
|
|
- Anne-Marie Mikkelsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lærebok i skatterett (5. utgave, 2005) oppdatering august 2009 Siden 5. utgave av Lærebok i skatterett kom ut i august 2005, har det ikke funnet sted lovendringer som vesentlig påvirker lærestoffet. Enkelte lovendringer har likevel en viss betydning, og det er falt noen høyesterettsdommer av interesse. Det redegjøres kortfattet for slikt nytt stoff i det følgende, i den rekkefølge spørsmålene hører hjemme i bokens disposisjon. Husk at alt er ikke like viktig! Det er heller ikke sikkert at oppdateringen er fullstendig. En ny utgave av læreboken er i arbeid og vil foreligge ved slutten av høstsemesteret Dette innbærer at høstens kandidater må bruke 5. utgave, mens vårens kandidater kan satse på den nye. August 2009 Frederik Zimmer S. 58, pkt. 2.7 om omgåelsesproblemet: Høyesterett avsa høsten 2006 to dommer om omgåelse: I dommen i Rt s minner faktum atskillig om Smestad-saken (Rt s. 60): Overføring av fast eiendom til barn og salg til tredjemann fra disse. Selv om barna hadde stått som eiere lenger enn i Smestad-dommen, ble resultatet gjennomskjæring. Rt s (Telenor) gjaldt et faktum som minner om det i Hydro Canadadommen: Salg av aksjer i et datterselskap til et annet datterselskap med tap på ikke mindre enn 8,6 milliarder kroner. Høyesterett kom til at gjennomskjæring ikke kunne finne sted, idet hovedformålet med salget ble ansett å være å oppfylle vilkårene i en aksjonæravtale og ikke å spare skatt. Enda en omgåelsesdom, Rt s. 209 (Hex), følger nærmest opp Telenordommens problemstilling (der staten vant), og det samme gjør Rt s (ConocoPhillips) (der imidlertid skattyterne vant). Høyesterett har også avsagt et par dommer om omgåelse av arveavgiftsregler, Rt s (Nagell-Erichsen), der resultatet ble gjennomskjæring, og Rt s (Reitan) der de avgiftspliktige vant. I de senere omgåelsesdommene har Høyesterett formulert omgåelsesnormen noe annerledes enn tidligere. Om bl.a. dette har jeg skrevet en artikkel i tidsskriftet Skatterett 2007 s. 2. Det er uenighet i teorien om betydningen av ikke-skattemessig ulemper for skattyteren, se Benn Folkvord i Skatterett 2009 s Et svar kommer fra meg i Skatterett 2009 hefte 3 eller 4. S. 84, pkt. 3.3 om det felleskommunale skattefond: Regjeringen Stoltenberg II var mindre begeistret for tanken om det felleskommunale skattefond. Dette ledet til at avsetningen til dette fondet er null for 2005, 2006, 2007 og 2008, se ssv. 2005, 2006, 2007 og Dette innebærer at selskapsskatten på 28 % fullt ut er ordinær statsskatt. Ved lov 99/2008 ble bestemmelsen om det felleskommunale skattefond i sktl. 1-2 opphevet. Som en konsekvens ble også sktl. 15-2, 2. ledd opphevet. S. 85, pkt. 3.4 om toppskatt til staten: Skattesatsene for 2009 fremgår av ssv og utgjør: 1
2 - 9 % av inntekt som overstiger kr % av inntekt som overstiger kr I Finnmark og Nord-Troms er skattesatsen 7 % på første trinn. S. 86 pkt. 3.5 om trygdeavgift: Minstebeløpet for plikt til å betale trygdeavgift (ofte omtalt som frikortgrensen ) ble ved lovendring i desember 2006 forhøyet vesentlig: fra kr til kr Fra 2008 er trygdeavgiften for virksomhetsinntekt 11 %, se trygdeavgiftsvedtaket for S. 87, pkt. 3.6 om sammenfatning av satsstrukturen: Reduksjonen av satsene for toppskatt (som hadde sammenheng med gjennomføring av skattereformen ) har ledet til at høyeste skattesats for arbeidsinntekt fra 2006 er 47,8 %, for virksomhetsinntekt 50,7 % (51 % fra og med 2008) og for pensjonsinntekt 43 %. Til gjengjeld nås høyeste progresjonstrinn ved en inntekt på kr (2007), kr (2008) og kr (2009), mens den tilsvarende beløpsgrensen for 2005 var kr og for 2006 kr S. 91, pkt. 3.8 om skattebegrensningsregler. Åttiprosentregelen ble avskaffet ved lov 99/2009, dvs. at sktl og er opphevet. S. 157, pkt om unntak fra skatteplikt for kapitalinntekter: Ved lovendring i desember 2007 ble sktl. 7-2, 1. ledd c endret slik at skattefriheten er begrenset til leieinntekt på inntil kr i inntektsåret. På den annen side er vilkåret om utleie i mindre enn halve inntektsåret bortfalt. Full skattefrihet ble ansett som for vidtgående. Det er ikke gjort noen endringer i skattefriheten iht. bokstavene a og b. Samtidig ble det bestemt i sktl nytt siste punktum at det ikke gis fradrag for vedlikeholdsutgifter ved som omfattes av bokstav c, selv om leieinntekten skulle være skattepliktig. S. 172, petitavsnittet, 2. avsnitt: Lovhenvisningen om forsknings- og utviklingskostnader skal nå etter lovendring i desember 2005 være sktl (fordi det er en bestemmelse om vilkår for fradrag og ikke om tidfesting), og 14-4, 6. ledd er opphevet. S. 184 og 185, pkt Lovhenvisningen s. 184 fire linjer foran nederste petitavsnitt skal være til sktl. 6-2, 1. ledd. Lovhenvisningen s. 185 fjerde linje skal være til sktl. 6-2, 2. ledd. S. 185 ff, pkt. 7.4 om tilknytningskravet: Rt s Total gjaldt spørsmålet om fradragsrett etter sktl. 6-1 for kostnader i forbindelse med klage og prosess i skattesaker. Høyesterett kom til at utgiftene ikke var fradragsberettiget og begrunner dette vesentlig med at dette var en fast oppfatning i teori og praksis. Prinsipielt kan det begrunnes med at skatter ikke er fradragsberettiget, og da må det samme gjelde for kostnader til å (forsøke å) redusere dem. Alternativt kan det ses slik at sparte skatter ikke er inntekter og at tilknytning derfor mangler. Høyesterett gir i dommen uttrykk for at kostnader som skattyteren pådrar seg i forbindelse med ordinær ligning, normalt vil være fradragsberettiget, fordi det dreier seg 2
3 om kostnader som skyldes lovpålagt og straffesanksjonert plikt til å gi opplysninger, jf. problemstillingen s. 198 ff om årsakssammenheng som tilknytningskriterium. Se også nedenfor om Rt s DSC. Rt s. 794 Korsvold gjaldt en adm. dir. i et stort selskap, som av Kredittilsynet var beskyld for straffbare forhold; han fikk fradrag for bl.a. advokatutgifter pådratt for å avkrefte mistanken. Det var ikke grunnlag for å stille et vilkår for fradragsrett om konkretisering av nye arbeidsforhold for at tilknytningsvilkåret skulle være oppfylt. S. 191 ff, pkt e om flere formål. Rt s Total gir støtte for den enten-ellerløsningen som er lagt til grunn s : Skattyteren hadde subsidiært påberopt at medhold i skattesaken ville gi høyere skattepliktig renteinntekt på tilbakebetalt skatt (saken gjaldt terminskatt for oljeselskaper), men Høyesterett avviste dette kort med at hovedformålet med klagen og rettssaken var å spare skatt, ikke å øke renteinntekten. I Rt s. 794 (omtalt rett foran) heter det bl.a. at det kan være gode grunner for å bygge på en slik betraktningsmåte dersom det er tale om å foreta en avveining av innbyrdes uavhengige formål (hvilket ikke ble ansett for å være tilfelle i saken). S. 197, pkt e (4) om reisekostnader. Gulvet i sktl er nå kr S. 198, pkt f om fradrag for bestikkelser. Rt s. 449 Uniprawns: Daglig leder av Uniprawns inngikk avtale med innkjøpssjefen i Sannäs Räkor AB om at faktura på salg av reker fra Uniprawns til Sannäs skulle tillegges kr 1 per kilo og at denne kronen skulle overføres til en konto i en amerikansk bank. Det viste seg senere at denne ble disponert av innkjøpssjefen. Innkjøpssjefen var blitt straffedømt for forholdet i Sverige. Den daglige lederen i Uniprawns hadde gått med på avtalen fordi innkjøpssjefen satte det som vilkår for avtaleinngåelsene. Uniprawns hadde krevd fradrag for disse beløpene med i alt vel 2,4 millioner kroner. Ved ligningen ble fradrag nektet på grunnlag av (forgjengeren til) sktl. 6-22, og Høyesterett opprettholdt ligningen. Innkjøpssjefens motytelse var urettmessig; Høyesterett la her til grunn at uttrykket bestikkelse i lovteksten ikke har selvstendig betydning. Høyesterett fant videre at bestemmelsen forutsetter at skattyter har utvist uaktsomhet med hensyn til den urettmessige motytelsen ; en rent objektiv regel ville ramme for for hardt, vidt og tilfeldig. Etter en konkret vurdering kom Høyesterett til at den daglige lederen i Uniprawns hadde utvist slik uaktsomhet. Og Uniprawns, som var et aksjeselskap, måtte utvilsomt identifiseres med sin daglige leder. S. 200, pkt g om fradragsrett for tap utenfor virksomhet. Rt s DSC bekrefter det som skrives her: Et selskap hadde overført penger til en megler som skulle kjøpe aksjer for selskapet. Megleren underslo imidlertid pengene, og selskapet fikk ingen aksjer. Det var på det rene at aksjeinvesteringen ikke hadde noen tilknytning til selskapets virksomhet, så det dreide seg altså om et tap utenfor virksomhet. Førstvoterende uttalte bl.a. at jeg kan ikke se reelle grunner som tilsier at fradragsrett for tap skal være avskåret etter 6-1, når vilkårene først er oppfylt. Bestemmelsen i sktl. 6-2, 2. ledd om tap i virksomhet skal altså ikke forstås antitetisk. 3
4 S. 205 pkt om gjeldsrenter: I petitavsnittet til henvisningen til Nyfløt være LoR 1977, ikke SR. S. 208 pkt om aktivering av byggelånsrenter. Bestemmelsen i sktl. 14-4, 7. ledd er flyttet til sktl. 6-40, 8. ledd, og er ikke lenger begrenset til å gjelde for regnskapspliktige skattytere. S. 209, pkt. 7.6 om minstefradrag. Fra 2007 er satsen for minstefradrag i arbeidsinntekt 36 % og for pensjonsinntekt 26 %, jf. sktl. 6-32, 1. ledd. Høyeste beløp er for arbeidsinntekt kr i 2008 og kr i 2009 og kr for pensjonsinntekt kr for 2008 og kr for 2009, ssv S. 214, pkt om fradragsrett for premie til individuell pensjonsavtale. Sktl. 6-47, 1. ledd c og d, som ga hjemmel for fradragsrett for premier i IPA, ble opphevet i desember Men i finanskomiteen ble det forlik om at en ordning av denne typen skal gjeninnføres hvis det blir et bredt forlik om pensjonsreformen, se Innst. O. nr. 10 ( ) pkt. 5.2 s. 25. Dette var et av de store politiske stridsspørsmålene i forbindelse med budsjettet for En mer begrenset ordning er nå lovfestet i sktl. 6-47, 1. ledd c. S. 218, pkt om jordbruksfradrag. Ved lovendring i desember 2006 ble det generelle fradraget økt fra kr til kr , det prosentvise fradraget fra 19 % til 32 % og det maksimale fradraget fra kr til kr , se sktl. 8-1, 5. ledd. S. 233 pkt. (2) om sktl. 9-3, 2. ledd b, 2. punktum. I Rt s. 644, som direkte gjaldt advokatansvar, legger Høyesterett til grunn at fengselsopphold er lignende grunner, men at skattyteren i det konkrete tilfellet burde ha kjent til brukshindringen. (Det dreier seg om samme ligning som i Utv s. 677 LRD, som er nevnt i boken.) S. 237, pkt om gevinstbeskatning av alminnelig gårdsbruk og skogbruk Sktl. 9-3, 6. ledd gjelder bare for overdragelser innen familien, men ble ved lovendring i desember 2006 utvidet på to punkter: - I nytt 2. punktum er det bestemt at også arveberettiget slektning av selgerens ektefelle er omfattet, altså typisk selgers ektefelles særkullbarn. - I et nytt 3. punktum er bestemmelsen utvidet til å gjelde tilfeller hvor selgeren er et sameie der familiemedlemmer som omfattes av 1. punktum, er deltakere. Problemet er at slikt sameie ofte driver virksomhet og da blir et ansvarlig selskap. En overdragelse fra et slikt selskap til slektninger av en av deltakerne omfattes ikke av 1. punktum fordi det er selskapet som sådan som anses som selger (og kjøper kan ikke være i slekt med et selskap), se i denne sammenheng sktl Forarbeider er Ot. prp. nr. 1 ( ) pkt. 13 s (som på s. 126 inneholder noen uklare formuleringer om stillingen hvor en sameier selger en sameieandel til en slektning). Bestemmelsens 2. til 4. punktum, blir 4. til 6. punktum. I desember 2005 ble det innført en regel i sktl som ga rett til betinget skattefritak for gevinst på skog ved etablering eller utvidelse av verneområde etter naturvernlovgivningen. Formålet er at skattereglene ikke skal stå i veien for frivillige 4
5 ordninger om skogvern. For ytterligere å styrke denne effekten, ble det ved lovendring i desember 2006 i stedet innført en ny regel i sktl. 9-3, 6. ledd, 7. punktum som gir skattefritak for slike gevinster. En viktig del av begrunnelsen var at flere skogeiere ville ha vanskeligheter med å finne et passende reinvesteringsobjekt.. Bestemmelsen i sktl om betinget skattefritak ved skogvern er samtidig opphevet (men se nedenfor om en ny bestemmelse i denne paragrafen). Reglene ble igjen endret i desember Formålet var å sikre at de fordelaktige reglene kommer til anvendelse også når eiendommen eies av flere sammen; da foreligger et ansvarlig selskap, og reglene om disse (se læreboken s. 380 ff.) ville innebære at selskapet som sådan skal anses som skattemessig eiere. Fordi denne lovendringen krevde atskillig lovtekst, ble hele regelen om gevinstbeskatning på gårdsbruk og skogbruk flyttet til en ny sktl Sktl. 9-3, 6. ledd har nå bare en henvisning til denne nye bestemmelsen. S. 244, pkt om fordringer: Rt s Commercial Buildings og Rt s Skjelland gjelder begge (bl.a.) kravet om at fordring må ha særlig og nær tilknytning til skattyters virksomhet for å følge reglene for virksomhet (noe som først og fremst har betydning for spørsmålet om rett til fradrag for tap på fordringer). Dommene innebærer at vilkåret liberaliseres noe. Rt s. 145 Norsk Struts kan igjen synes noe strengere. S. 297, pkt om aksjegevinster. Ved lovendring i desember 2006 ble innført regler om såkalt utflyttingsskatt for aksjer i sktl Reglene innebærer at en personlig aksjonærs utflytting fra Norge anses som realisasjon av aksjen slik at skatteplikt for gevinst på aksjen utløses. Skattebetalingen utsettes imidlertid til aksjene selges, og er aksjene ikke solgt innen fem år etter utflytting, er gevinsten likevel ikke skattepliktig. Skattyter må stille sikkerhet for skatten, unntatt hvor tilflyttingslandet er en EØS-stat som Norge har avtale om bistand i skattesaker med. Bestemmelsen har sammenheng med innføring av skatt på aksjeutbytte for personlige aksjonærer og fritaksmetoden for selskaper. Reglene har til formål å demme opp for at personlig aksjonær som eier aksjer i et selskap som har skattefrie aksjeinntekter, flytter ut av Norge før han selger aksjene i investeringsselskapet. Forarbeider er Ot. prp. nr. 1 ( ) pkt. 6 s S. 299, pkt om fritaksmetoden for aksjeutbytte og aksjegevinster. Sktl. 2-38, 3. ledd a om unntak fra fritaksprinsippet for aksjer i selskap hjemmehørende i lavskatteland, har fått et tilleggsvilkår om at selskapet på nærmere definert vis ikke er reelt etablert og driver økonomisk aktivitet i et EØS-land. Parallelt har 5. ledd fått et tilsvarende tillegg, noe som innebærer at fritak for kildeskatt på aksjeutbytte er avhengig, ikke bare at mottakeren er et aksjeselskap hjemmehørende i et EØS-land, men også at det er reelt etablert og driver virksomhet der. Ved lov 99/2008 er det i nytt sjette ledd til 2-38 bestemt at av inntekt som er omfattet av fritaksmetoden, skal likevel tre prosent inntektsføres. Lovgrunnen er at fradragsregelen i sktl egentlig gir fradrag for for mye, og dette reverseres sjablongmessig ved treprosentregelen. 5
6 S. 306, pkt om tidfesting av inntekt etter realisasjonsprinsippet. Rt s. 333 X Eiendom. Saken gjaldt tilleggsskatt, men Høyesterett måtte prejudisielt ta stilling til et tidfestingsspørsmål. I en avtale om aksjesalg av 28. juni 2001 var det bestemt at kjøper straks skulle betale 23 millioner kroner. Et tilleggsvederlag skulle betales på grunnlag av selskapets regnskap for 2001, når dette var utferdiget og revidert. Tilleggsvederlaget skulle utgjøre differansen mellom 23 millioner kroner og 15 ganger årsresultatet i selskapet. Dette var klart i mars 2002, og et tilleggsvederlag på vel 40,4 millioner kroner ble betalt i april samme år. I selvangivelsen for 2001 oppgav selgerne de 23 millioner kroner, men ikke tilleggsvederlaget, og de ga heller ingen opplysninger om dette. Ved ligningen ble også tilleggsvederlaget ansett skattepliktig i 2001, og skattyterne ble ilagt tilleggsskatt på 30% (jf. lignl. 10-2) for ikke å ha opplyst om tilleggsvederlaget. Saken for Høyesterett gjaldt bare tilleggsskatten, men Høyesterett måtte likevel ta stilling til tidfestingsspørsmålet. Høyesterett kom til at også tilleggsvederlaget skulle tidfestes i 2001: ved årsskiftet 2001/2002 hadde alle de begivenheter som fastsettelsen av tilleggsvederlaget skulle bygge på, inntruffet. Riktignok var det enda ikke beregnet, men det var ikke regnskapet som utløste kravet på tilleggsvederlag, regnskapet var bare et hjelpemiddel. Når beregningsgrunnlaget utelukkende berodde på det som allerede hadde skjedd i 2001, må selgerens krav derfor etter mitt syn i alle fall anses ubetinget ved uløpet av 2001,. Spørsmålet om tilleggsskatt er også interessant (men utenfor lærestoffet i skatterett). Iht. lignl ble skattyteren ved ligningen ilagt 30 % tilleggsskatt regnet av den skatten som kunne vært unndratt i 2001, uten at det ble tatt hensyn til inntekten jo ville ha kommet til beskatning i 2002 etter skattyterens egen forutsetning. Den fordelen som skattyteren ville ha oppnådd ved ikke å oppgi inntekten i 2001, var bare at skatten ville bli betalt et år senere. Under henvisning til forholdsmessighetsprinsippet, slik dette er innfortolket i EMK, kom Høyesterett til at det bare var denne fordelen som 30 % tilleggsskatt skulle beregnes av. S. 314 ff., pkt. 11.7, regnskapsprinsippet opphevet. Dette er utvilsomt den mest grunnleggende skattelovsendringen i 2005/2006. Bakgrunnen er først og fremst utviklingen i de internasjonale regnskapsstandardene. EU har vedtatt at disse med visse forbehold skal anvendes i konsernregnskaper innen EU, og via EØS-avtalen er disse bindende også for Norge. Regnskapslovgivningen åpner for at disse prinsippene anvendes også i selskapsregnskapene (rskl. 3-9), først og fremst fordi det bør være mulig å følge de samme regnskapsprinsippene i selskapsregnskapet som i konsernregnskapet. Via normen om god regnskapsskikk ville dermed disse regnskapsstandardene kunne få direkte betydning for beskatningen. Dette ønsket man å unngå, og i et høringsnotat ble det antydet en rekke endringer for å få dette til. Det ble også fremmet forslag for å nøytralisere virkningen av Rt s Shell (omtalt i læreboken s. 318). Det kom mange innvendinger mot forslagene, og spørsmålet ble reist om man ikke kunne løse problemet ved rett og slett å oppheve regnskapsprinsippet og dermed den rettslige koblingen til skattyterens regnskap. Dette ble også resultatet, se lov 116/2005. Etter lovendringen inneholder ikke sktl lenger noen henvisning til at skattleggingen skal baseres på skattyterens regnskap. De reglene som nå gis om skattytere som har bokføringsplikt, gjelder spesielle spørsmål hvor man (fortsatt) skal følge regnskapet. Det følger ellers av lovens system at hovedregelen om realisasjonsprinsippet gjelder også for bokføringspliktig virksomhet. Den praktiske forskjellen er neppe stor, men dette er litt vanskelig å vurdere etter bare et halvt år. Den 6
7 nye bestemmelsen i sktl. 14-2, 2. ledd, 2. punktum ( Det ses bort fra plikt til å utføre, unnlate eller tåle noe i fremtiden ) tar sikte på å nøytralisere virkningen av Shelldommen. S. 316 pkt henvisning til sktl. 14-4, 4. til 7. ledd. 4. ledd er flyttet til sktl. 14-2, 3. ledd. 5. ledd er opphevet som overflødig. 6. ledd er flyttet til sktl ledd er flyttet til sktl. 6-40, 8. ledd (og speilvendt). S. 321 pkt tidfesting for finansobjekter. Disse følger nå hovedregelen i 14-2, og 14-4, 5. ledd er opphevet som overflødig. S. 326 pkt c, ny avskrivningsgruppe. Ved lov 99/2008 er det innført en ny avskrivningsgruppe j i sktl , 1. ledd; den omfatter fast teknisk installasjon i bygninger, herunder varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg o.l.. Etter 14-43, 1. ledd ny bokstav j skal avskrivningssatsen være 10 prosent. Denne avskrivningsgruppen følger de regler som gjelder for avskrivningsgruppe a til d når det gjelder nedskrivning på saldo osv., se 14-44, 2. ledd, 1. punktum som endret ved samme lov. S. 335, pkt om betinget skattefritak ved innløsning av festet tomt. Innløsning av tomt etter festeloven ga rett til betinget skattefritak etter sktl , 2. ledd c. Opprinnelig gjaldt ordningen bare hvor innløsningen skjedde tvunget etter festeloven. Ved lovendring i desember 2005 ble ordningen utvidet til også å gjelde tilfeller hvor realisasjonen var frivillig, men hvor festeren kunne ha krevd innløsning etter festeloven. Ved lovendring i desember 2006 ble retten til betinget skattefritak ved innløsning av festetomter gjort generell, av forenklingsgrunner (se Ot. prp. nr. 1 ( ) pkt. 14 s ). Bestemmelsen passet da ikke lenger i sktl (som jo gjelder ufrivillig realisasjon). Den ble derfor nedfelt i sktl (som ble ledig ved samme anledning, se foran), samtidig som sktl , 1. ledd c og 2. ledd, 2. til 4. punktum ble opphevet. S. 343, pkt om fremføring av underskudd: Ved lov 113/2005 ble sktl endret på to punkter: I 1. ledd ble tiårsbegrensningen for fremføring tatt ut; dette innebærer at underskudd kan fremføres tidsubegrenset. 2. ledd ble opphevet. Dette innebærer at underskudd i virksomhet kan fremføres også etter at virksomheten er opphørt. Tidligere 3. til 6. ledd er nå 2. til 5. ledd. S. 360, pkt om pensjoner og personinntekt. Ved lov 99/2008 er sktl bokstav b endret slik at også pensjoner utenfor arbeidsforhold omfattes. Lovgrunnen er ikke overbevisende; FIN mente å ha funnet et hull. S. 363, pkt om foretaksmodellen: Kapitalgevinster i virksomhet inngår i beregning av personinntekten. I en ny sktl , 4. ledd, vedtatt i desember 2007, er det gjort unntak for tomtegevinst på inntil kr fra alminnelig jord- og skogbruk. S. 395, pkt om barn inntekt: Ved lov 99/2008 er det i en ny sktl. 5-15, 1. ledd bokstav o bestemt at arbeidsinntekt for barn under 13 er skattfri med inntil kr
8 8
Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett
Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett 1. Læringskrav Det kreves god forståelse av følgende emner: o Skattestrukturen (dvs. de ulike skatter som utskrives på inntekt, herunder
DetaljerNorsk forening for OljeRegnskap og -skatt
Norsk forening for OljeRegnskap og -skatt Oslo, 6. april 2006 Selvangivelsen 2005 viktigste nyheter 1 Selvangivelsen 2005 viktigste nyheter Hovedkilder: Ot.prp. nr. 1 2004-2005 Ot.prp. nr. 1 2005-2006
DetaljerBindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)
Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var
DetaljerFakultetsoppgave skatterett H10
Fakultetsoppgave skatterett H10 Peder Ås eier en enebolig i Storeby som han selv bor i med sin familie. I sokkeletasjen er det en hybelleilighet som han leier ut. Han har tatt opp et banklån for å finansiere
DetaljerSensorveiledning JUR 4000 Høst 2011 Fredag 18. november 2011 Dag 1, skatterettslig del
Sensorveiledning JUR 4000 Høst 2011 Fredag 18. november 2011 Dag 1, skatterettslig del Denne sensorveiledningen tar for seg de skatterettslige spørsmålene som oppstår i oppgaven. 1. Pensum/læringskrav
DetaljerMandag 23. november 2015
Sensorveiledning JUR 4000 dag 1 høstsemesteret 2015 Mandag 23. november 2015 1. Læringskrav Det kreves god forståelse av følgende emner: Skattestrukturen (dvs. de ulike skatter som utskrives på inntekt,
DetaljerAnders Berg Olsen og Anne Marit Vigdal SKATTERETT FOR ØKONOMISTUDENTER. Korrigeringer og supplement til 1. utgave (2016) sist oppdatert
Anders Berg Olsen og Anne Marit Vigdal SKATTERETT FOR ØKONOMISTUDENTER Korrigeringer og supplement til 1. utgave (2016) sist oppdatert 11.09.2017 1 Nye skatteregler i 2017 Aksjesparekonto Personlige skattytere
DetaljerInnsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten.
Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17 /12. Avgitt 22.06.2012 Fiskefartøy med kvoter, spørsmål om skattefri fisjon (skatteloven kapittel 11) Saken gjaldt spørsmålet om fiskerirettigheter
DetaljerHøringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere
Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere
DetaljerGRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING
1 GOL04.doc (h12) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING OPPGAVE 4 A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o (ny regel
DetaljerEierskifte og generasjonsskifte i bedrifter
www.pwc.com Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Partner/Advokat Gunnar Bøyum, Advokatfirmaet Sogn og Fjordane - lokal kompetanse i heile fylket 28 år i Sogn og Fjordane (etablert i 1987) Kontor
DetaljerUtøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer
Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata
DetaljerNOTAT Ansvarlig advokat
NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),
DetaljerOmorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag
Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c
DetaljerSkatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud
Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Linda Hjelvik Amsrud Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte og generasjonsskifte Nyheter: statsbudsjettet 2016 og forslag til skattereform
DetaljerHøringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv.
Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Forslag til endringer av Finansdepartementets skattelovforskrift (FSFIN) 5-41 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1.1 Innledning Finansdepartementet foreslår
DetaljerGrunnleggende inntektsskatterett. Forelesninger H09 Frederik Zimmer
Grunnleggende inntektsskatterett Forelesninger H09 Frederik Zimmer 1 Skattetyper og skatteproveny anslag 2009 (1.2.1) Totalt skatte- og avgiftproveny 938 Inntektsskatt 243 Trygdeavgift 90 Inntektsskatt
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars
DetaljerForelesningsoppgaver, skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer
Forelesningsoppgaver, skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer Ikke alle oppgavene omtales her. Oppgave 2. Etter asl. 8-1, 1. ledd kan selskapet i utgangspunkt dele ut annen egenkapital på 1 200 000
DetaljerSensorveiledning 4. avdeling vårsemesteret 2011 Oppgave 2.
Sensorveiledning 4. avdeling vårsemesteret 2011 Oppgave 2. Fra inntektsskatteretten: a. Gi en oversikt over i hvilke sammenhenger det har betydning å trekke grensen mellom fordel vunnet ved virksomhet
DetaljerNasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen
Foreldrebetaling Endringer i ny forskrift fastsettelse av en nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen for en barnehageplass for familier med lav inntekt 1 Nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen
DetaljerOPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG
OSL02.doc (ajour v16) 1 OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG DEL 1 Oppgave a: Inngangsverdi ny bolig: Byggeomkostninger (inkl. tomt) 1 990 000 Byggelånsrenter* 28 000 Tinglysing og dokumentavgift 15
DetaljerOslo likningskontor. Foretaksmodellen. Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi
Foretaksmodellen Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi 1 DAGENS TEMA skattereformen 2005-2006 Kort om hensyn målsettinger forskjellige modeller nye ord og uttrykk Hovedtema
DetaljerGRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING
GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v15) OPPGAVE A 1) Leieinntekter tomannsbolig: Forutsatt lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv
DetaljerOPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG
OSL02.doc (ajour h12) 1 OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 Spm. 1 Inngangsverdi ny bolig: Byggeomkostninger (inkl. tomt) 1 990 000 Byggelånsrenter* 28 000 Tinglysing og dokumentavgift 15
DetaljerHøringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet
Saksnr. 07/1389 05.04.2013 Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett... 4 3.1 Skattytere
DetaljerRedusert netto utbetalt uførepensjon
Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten
DetaljerHva blir skatten for inntektsåret
012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller
DetaljerHøringsnotat om utfyllende forskrift om skattlegging ved uttak av eiendel eller forpliktelse fra norsk beskatningsområde
Finansdepartementet 25.03.2009 Høringsnotat om utfyllende forskrift om skattlegging ved uttak av eiendel eller forpliktelse fra norsk beskatningsområde 1. INNLEDNING Ved lov 12. desember 2008 nr. 99 ble
DetaljerSaksnr. 13/1173. Høringsnotat -
Saksnr. 13/1173 Høringsnotat - Skatt ved uttak fra norsk beskatningsområde reduksjon av gevinst for fysiske driftsmidler som tidligere er tatt inn i beskatningsområdet Finansdepartementet 24.04.2013 1.
DetaljerNoen ordforklaringer. Avskrivningsgrunnlag. Kategori av (fysiske) gjenstander som skal avskrives under ett. Avskrivningsgruppe
Noen ordforklaringer Dette er tenkt som et vedlegg til ny utgave av læreboken i skatterett til hjelp ved lesingen. Synspunkter er velkomne (frederik.zimmer@jus.uio.no) Fremstillingen bruker en del ord
DetaljerGOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)
GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de
DetaljerGRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL
1 GOL02.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)
DetaljerGRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING
1 GOL04.doc (v14) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING OPPGAVE 4 A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o (ny regel
DetaljerSkatterett valgemne løsningsforslag oppgaver. Aksjer solgt i desember Aksjeutbytte per aksje 20 Ikke eid over årsskiftet og derfor ingen skjerming
Skatterett valgemne løsningsforslag oppgaver Oppgave 1 Alt 1: Aksjer solgt i desember Aksjeutbytte per aksje 20 Ikke eid over årsskiftet og derfor ingen skjerming Gevinstberetning per aksje: 75000/50 100000/100
DetaljerGOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)
GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2013 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de
Detaljermeldinger Skattelempning begrunnet i forhold ved fastsettelsen av kravet SKD 10/09, 8. juli 2009 Rettsavdelingen
Skattelempning begrunnet i forhold ved fastsettelsen av kravet meldinger SKD 10/09, 8. juli 2009 Rettsavdelingen 1 Innledning 2 Avgrensninger 3 Nærmere om skattekrav og krav på arbeidsgiveravgift 3.1 Hjemmel
DetaljerHva blir skatten for inntektsåret 2011?
Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,
DetaljerGrunnleggende inntektsskatterett. Forelesninger H11 Frederik Zimmer
Grunnleggende inntektsskatterett Forelesninger H11 Frederik Zimmer frederik.zimmer@jus.uio.no 1 Skattetyper og skatteproveny 2010 (1.2.1) Totalt skatte- og avgiftproveny 1054 Inntektsskatt, personer 253
DetaljerGrunnleggende inntektskatterett Skatterett 4. avd. H08
Grunnleggende inntektskatterett Skatterett 4. avd. H08 Harald Hauge (hh@harboe.no) Disposisjon MANDAG 1. Innledning 1.1 Skatterett som fag; hvorfor studere skatterett? 1.2 Skattesystemet 1.2.1 Mange skatter
DetaljerGRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN
1 GOL04.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o. Foreldrefradraget
DetaljerFrokostseminar 22. april 2015
Frokostseminar 22. april 2015 Forslag til nye skatteregler for verdipapirfond Kjersti Trøbråten, Harald Willumsen, Arvid Aage Skaar og Marius Sollund 01 Kort om dagens regelverk 01 Kort om dagens regelverk
DetaljerForslag om lovfesting av generell omgåelsesregel (gjennomskjæringsregel) Presentasjon av stipendiat Henrik Skar
Forslag om lovfesting av generell omgåelsesregel (gjennomskjæringsregel) Presentasjon av stipendiat Henrik Skar Lovfesting generell omgåelsesregel Utredning og lovforslag Zimmer NOU 2016: 5. Ment å avløse
Detaljer2009-053 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet?
2009-053 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet? Klager hadde flere lån i banken. Lånene var sikret i bl.a. en eiendom som var eid av klagers far. Etter farens død var eiendommen overtatt av klager.
DetaljerLOVFESTING AV OMGÅELSESNORMEN. Fagdir. Tom Venstad, Skattelovavdelingen
LOVFESTING AV OMGÅELSESNORMEN Fagdir. Tom Venstad, Skattelovavdelingen Mye taler for lovfesting Legalitetsprinsippet Respekt for Stortinget som lovgivende myndighet Forutberegnelighet 3 Omgåelse er noe
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat
DetaljerHøyesterettsdom: Tap på fordring og interessefellesskap
Høyesterettsdom: Tap på fordring og interessefellesskap Høyesterett har avsagt en dom som gjaldt spørsmålet om ettergitte fordringer i et interessefellesskap var endelig konstatert tapt i ettergivelsesårene,
DetaljerTilbakebetaling av innbetalt kapital med ulikt beløp på den enkelte aksje?
Tilbakebetaling av innbetalt kapital med ulikt beløp på den enkelte aksje? Anders H. Liland * 1 Innledning Bakgrunnen for valg av tema er følgende uttalelse i Lignings-ABC 2013: «Hvis en aksjonær har aksjer
DetaljerRt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738
Page 1 of 6 Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1997-05-06 PUBLISERT: Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 STIKKORD: Skatterett. Endring. Periodisering av gevinst ved overdragelse
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i
NORGES HØYESTERETT Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i HR-2013-01028-U, (sak nr. 2013/565), sivil sak, anke over kjennelse: Opplysningsvesenets
Detaljer2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet
Inntekt, skatt og overføringer 1999 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte store endringer i beskatningen av
DetaljerGRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING
GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v16) DEL 1 1) Leieinntekter tomannsbolig: Med lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv (nytt fra
DetaljerHøringsnotat - Endret beskatning av fondskonto
Saksnr. 16/4112 27.10.2016 Høringsnotat - Endret beskatning av fondskonto Innhold 1 Innledning... 3 2 Hva er en fondskonto?... 3 3 Gjeldende rett... 4 4 Departementets vurderinger og forslag... 5 5 Administrative
DetaljerLøsningsforslag til kapittel 10 Skatterett for økonomistudenter oppgavesamling
2016-11/Olsen og Vigdal Løsningsforslag til kapittel 10 Skatterett for økonomistudenter oppgavesamling Med mindre annet er opplyst, er det anvendt regler, satser og beløpsgrenser for inntektsåret 2016.
DetaljerBetinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70
Side 1 av 5 Rettskilder Uttalelser Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70 BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSER Publisert: 02.09.2015 Avgitt: 12.06.2015 Saken gjaldt spørsmål
DetaljerOPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving.
1, GRUPPEOPPGAVE XIV - LØSNING GOL14.doc ajour v13 OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving. a) Blir salgsgevinst skattepliktig? Hvis datteren har benyttet eneboligen
DetaljerNORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen
NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE av Professor Terje Hansen Foredrag på jubileumsseminar i anledning Knut Boyes 70-årsdag Bergen, 9. februar 2007 TH 2. 2. 2007 Side 1 DE SUPERRIKE
DetaljerINNSYN I OPPLYSNINGER OM LISTA FLYPARK AS FORSVARSDEPARTEMENTET
Sak: 2006/1616 INNSYN I OPPLYSNINGER OM LISTA FLYPARK AS FORSVARSDEPARTEMENTET Saken gjelder innsyn i tre dokumenter knyttet til Forsvarsdepartementets gjennomgang av regnskapene til Lista Flypark AS.
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)
NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B
DetaljerInterne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER INNHOLD
Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ /12 7. juli 1.988 BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER AV EINAR KLEPPE 1 INNHOLD Side 1. Innledning 1 2. Uforming
DetaljerBesl. O. nr. 25. Jf. Innst. O. nr. 23 ( ) og Ot.prp. nr. 1 ( ) År 2000 den 30. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
Besl. O. nr. 25 Jf. Innst. O. nr. 23 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) År 2000 den 30. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lo v om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24
DetaljerOVERTREDELSER AV MERVERDIAVGIFTSLOVEN, INVESTERINGSAVGIFTSLOVEN OG SKATTE- BETALINGSLOVEN
Rundskriv fra RIKSADVOKATEN Del II nr. 2/976. R. 2537/76. Oslo, 20. oktober 976. Statsadvokaten i a. OVERTREDELSER AV MERVERDIAVGIFTSLOVEN, INVESTERINGSAVGIFTSLOVEN OG SKATTE- BETALINGSLOVEN I. Merverdiavgiftsloven
DetaljerGrunnleggende inntektsskatterett. Forelesninger V10 Frederik Zimmer
Grunnleggende inntektsskatterett Forelesninger V10 Frederik Zimmer frederik.zimmer@jus.uio.no 1 Skattetyper og skatteproveny anslag 2009 (1.2.1) Totalt skatte- og avgiftproveny 938 Inntektsskatt 243 Trygdeavgift
DetaljerRenter på skatt. ORS - Kristiansand Symposiet 2009. Advokat Christian Grevstad jcg@harboe.no
Renter på skatt ORS - Kristiansand Symposiet 2009 Advokat Christian Grevstad jcg@harboe.no Renter på skatt De generelle bestemmelser gjort gjeldende for utvinningsvirksomhet fra 01.01.2009 Skattebetalingsloven
DetaljerFinansdepartementet, 28. juni 2011. Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard
Finansdepartementet, 28. juni 2011 Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard 1 Innledning og sammendrag De siste årene er det gjennomført en rekke endringer i skattesystemet for Svalbard. Endringene
DetaljerHøringsnotat - Skattemessig behandling av verdipapirfond
Saksnr. 14/1798 14. april 2015 Høringsnotat - Skattemessig behandling av verdipapirfond Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 SAMMENDRAG AV FORSLAGENE... 3 3 GJELDENDE REGLER... 5 4 PROBLEMER MED GJELDENDE REGLER...
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 16. mars 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Christian Koss) mot
DetaljerUttalelse avgitt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i brev datert 21. oktober 2013
Du er her: Rettskilder Uttalelser Prinsipputtalelser Uttalelse avgitt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i brev datert 21. oktober 2013 PRINSIPPUTTALELSER Publisert: 29.10.2013 Av gitt: 21.10.2013
DetaljerSKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten
SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten 1. Innledning Skattedirektoratet har mottatt spørsmål
DetaljerSkattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer
Skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer H08 Skatterett valgemne Harald Hauge (hh@harboe.no) 1. Innledning - problemstillinger i selskapsbeskatningen 1.1 De alminnelige reglene om skattlegging av økonomisk
DetaljerAksjegevinst eller aksjeutbytte?
Aksjegevinst eller aksjeutbytte? Grensen mellom gevinst- og tapsreglene og utbyttereglene i norsk rett, og forholdet til skatteavtalenes fordelingsregler Kandidatnummer: 207 Leveringsfrist: 15. januar
DetaljerSaksnr. 18/ Høringsnotat
Saksnr. 18/3767 23.10.2018 Høringsnotat Forslag til endringer i forskriftsbestemmelse om utfylling og gjennomføring av skatteloven 14-5 fjerde ledd bokstav g som følge av ny regnskapsstandard Innhold 1
DetaljerS 94 3.4 Sammenfatning av skattestatsstrukturen. Tittelen under Fig 2 skal lyde: Marginalskattesats for virksomhetsutvørere. Skatteklasse 1. 2009.
Lærebok i skatterett oppdatering per aug 2013 Etter at læreboken ut kom høsten 2009, har det ikke funnet sted lovendringer som er vesentlig for lærestoffet i fagene JUS5981 og JUR1981. Men det har funnet
DetaljerDet gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.
Skattedirektoratet meldinger SKD 5/03, 31. januar 2003 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i
DetaljerFinansdepartementets fortolkningsuttalelse av 19. desember 2007 til forskrift om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer
Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 19. desember 2007 til forskrift om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer Finansdepartementet har i forbindelse med ikrafttredelsen 1. januar
DetaljerOPPGAVESETT 5 - LØSNING
1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v14) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle
DetaljerGRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN
1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN GOL05.doc (h15) Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest
DetaljerHøringsnotat - Opphør av skogbruksvirksomhet i selskap med deltakerfastsetting (DLS)
Saksnr. 15/2224 02.02.2017 Høringsnotat - Opphør av skogbruksvirksomhet i selskap med deltakerfastsetting (DLS) Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Vurderinger og forslag... 4 4 Økonomiske
DetaljerOppdatering Bedrift, selskap og skatt, 5. utgave H-2012
Oppdatering Bedrift, selskap og skatt, 5. utgave H-2012 Kapittel 2 Rettskilder og omgåelsesnormer S. 55 pkt. 2.3 Omgåelsesregler. Sktl. 14-90 ble endret ved lov 16/2011, forarbeider er Prop. 78 L (2010
DetaljerFinansdepartementet, Høringsnotat. Forslag til endringer i ligningsloven. \\fil1\brukere$\hkt\høringsnotat_mt_2011_
Finansdepartementet, 16.12.2011 Høringsnotat Forslag til endringer i ligningsloven Side 0 \\fil1\brukere$\hkt\høringsnotat_mt_2011_16122011.docx Høringsnotat om lovendringer i ligningsloven 1. Innledning
DetaljerSom det fremgår nedenfor eier hvert av Aksjefondene aksjer. Aksjefondene er følgelig klassifisert som aksjefond for norske skatteformål.
Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 2//12. Avgitt 14.02.2012 Fusjon av aksjefond (skatteloven 11-2) Saken gjelder fusjon av to aksjefond, som ifølge innsender har samme selskaps- og ansvarsform.
DetaljerGRUPPEOPPGAVE V LØSNING
1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING GOL05.doc (v15) OPPGAVE 5A - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest inntekt,
DetaljerLovvedtak 37. (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 4 L (2015 2016), jf. Prop. 1 LS (2015 2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015 2016)
Lovvedtak 37 (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 4 L (2015 2016), jf. Prop. 1 LS (2015 2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015 2016) I Stortingets møte 14. desember 2015 ble det gjort
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)
NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer
DetaljerSKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA
SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 2. NORSKE SKATTER PÅ EIENDOM I SPANIA... 2.1 Utgangspunkter - globalinntektsprinsippet... 2.2
DetaljerLøsningsforslag på Skatterett revisoreksamen, 20 stp, våren 2014.
Løsningsforslag på Skatterett revisoreksamen, 20 stp, våren 2014. Oppgave 1. Spm. 1 Skattemessige avskrivninger. Avskrivningsgruppe a. Det er oppgitt at det kjøpes 3 stk PC er for kr. 10 000 pr. stk. Kostpris
DetaljerTIDFESTING ETTER KONTANTPRINSIPPET
TIDFESTING ETTER KONTANTPRINSIPPET - En vurdering av kontantprinsippets innhold og anvendelsesområde. Kandidatnummer: 541 Veileder: Professor Frederik Zimmer Leveringsfrist: 25.04.2007 Til sammen 13886
DetaljerLovendringer og dommer
Lovendringer og dommer EBL Skatteseminar, 21. oktober 2008 Advokat Morten Fjermeros Advokat Bendik Christoffersen www.thommessen.no Skatterett- ajourføring oktober 2008 Lovendringer Dommer Avgjørelser
DetaljerHøringsnotat - Opplysningsplikt for offentlig myndighet om gjeld, renter og penger til gode Innrapportering av fagforeningskontingent
Sak:15/547 13. mai 2015 Høringsnotat - Opplysningsplikt for offentlig myndighet om gjeld, renter og penger til gode Innrapportering av fagforeningskontingent INNHOLD 1 Kapittel 1 Opplysningsplikt for offentlig
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2013-01252-A, (sak nr. 2012/2087), sivil sak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 12. juni 2013 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2013-01252-A, (sak nr. 2012/2087), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/skatt øst (Regjeringsadvokaten v/advokat Karl Otto Thorheim
DetaljerEndring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11)
Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 24/13 Avgitt 05.11.2013 Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11) Skattyter hadde 50 A-
DetaljerSkattemessig gjennomskjæring
Skattemessig gjennomskjæring Aktualitet - mål Skattemessig gjennomskjæring stadig aktuelt, særlig i lys av to nyere dommer fra Høyesterett Conoco Pillips III (fisjon «i spranget» og Armada Eiendom AS (avskjæring
DetaljerSkatterett 4. avd. H10 Grunnleggende inntektskatterett Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no) Disposisjon forelesninger
Skatterett 4. avd. H10 Grunnleggende inntektskatterett Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no) Disposisjon forelesninger 1. Innledning 1.1 Skatterett som fag; hvorfor studere skatterett? 1.2 Skattesystemet
DetaljerEtter dette overføres aksjene som Mor Ltd mottar i Newco AS, til Holding AS som tingsinnskudd.
Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 3/14. Avgitt 14.2.2014. Omdanning av IS, med NUF som stille deltaker, til AS. Skatteloven 11-20 og 9-14. Skattedirektoratet kom til at et indre selskap
DetaljerOPPGAVESETT 5 - LØSNING
1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v15) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle
DetaljerDet gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.
Skattedirektoratet meldinger SKD 2/04, 31. januar 2004 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i
NORGES HØYESTERETT Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i HR-2012-01647-U, (sak nr. 2012/1126), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i
NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i HR-2011-00291-U, (sak nr. 2011/129), sivil sak, anke over kjennelse: Prosjekt
DetaljerHva blir skatten for 2015
Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere
Detaljer