Glåmdal Regionråd. Møteinnkalling. Sted: Grue Næringshage Dato: kl

Transkript

1 Glåmdal Regionråd Møteinnkalling Sted: Grue Næringshage Dato: kl Forfall meldes snarest til tlf eller Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling. Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Glåmdal Regionråd Møte SAKSLISTE SAK (ARKIV)SAKSNR. TITTEL VEDTAK 25/13 13/12455 Tiltaksplan for Hedmark trafikk Høringsuttalelse fra Glåmdal regionråd 26/13 13/12457 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer (Politianalysen) Høringsuttalelse fra Glåmdal regionråd 27/13 13/12460 Handlingsprogram for riks- og fylkesveger - Jernbaneverkets handlingsprogram Høring 28/13 13/12447 Møteplan for Glåmdal regionråd /13 13/12436 Valg av leder Glåmdal regionråd Idrettskoordinator Ingunn Fossmellem kommer for å informere om prosjekt Folkehelse og fysisk aktivitet i Glåmdal.

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Glåmdal Regionråd Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Anne Huse SAK 25/13 Tiltaksplan for Hedmark trafikk Høringsuttalelse fra Glåmdal regionråd Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/13 Glåmdal Regionråd Innstilling til vedtak: Glåmdal regionråd ønsker å avgi følgende uttalelse til «Tiltaksplan for Hedmark trafikk »: - Bruker-/behovsundersøkelse for hele Hedmark vil være et godt utgangspunkt for tilbudet. - Det savnes en beskrivelse av kollektivtilbudet over riksgrensen og hvilke perspektiver som er knyttet til dette. En effektiv kollektivtransport over grensen er viktig for både arbeidsreisende og handlende. - Prioriteringen av stamnettet og bybussene må suppleres med innføring av et FLEXtilbud for å sikre et kollektivtilbud i de mer spredte delene av fylket. Glåmdal regionråd mener FLEXtilbudet må utvides til å gjelde hele fylket. Ideelt sett er det ønskelig å utvide driftsdøgnet for FLEXtilbudet utover tiden mellom skolestart og skoleslutt. Det vil gi mulighet for ungdom og andre å ta seg inn til kommunesenteret etter skoletid for å ta del i de aktiviteter som skjer på ettermiddag og kveldstid - Tiltaksplanen sier lite om utvikling av knutepunkt, og viser til at Hedmark trafikk i løpet av 2014 skal lage en utredning om kollektivknutepunkt. For Glåmdal regionråd er det helt vesentlig at både Hedmark trafikk og Hedmark fylkeskommune blir aktive medspillere i å få etablert et framtidsrettet kollektivknutepunkt på Kongsvinger stasjon, og det legges opp til en snarlig realisering av dette prosjektet.

4 Sak 25/13 - Stamlinje mellom Glåmdalsregionen (Kongsvinger) og Hamarregionen (Hamar) mangler pr dato, og ligger ikke inne i budsjettet før En slik linje vil være viktig for både studenter og andre. Dagens tilbud på en reise mellom Kongsvinger og Hamar går via Elverum med en reisetid på 2 t 50 min. Dette er 1 t 30min mer enn ved bruk av bil. Et alternativ er tog fra Kongsvinger til Lillestrøm og deretter tog fra Lillestrøm til Hamar. Denne ruten tar 2t 27 min. Kongsvinger, Øystein Østgaard Leder, Glåmdal regionråd Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

5 Sak 25/13 Saksutredning Fylkesrådet i Hedmark vedtok i møte den å sende forslag til Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF på høring. Høringsfristen er 20. oktober Fylkestinget skal etter planen vedta tiltaksplanen i desember Tiltaksplanen skal danne rammen for Hedmark Trafikk sin virksomhet de neste fire årene. Dette er første gang fylkeskommunen skal vedta en 4-årig tiltaksplan for foretaket etter at modellen med en overordnet Regional Samferdselsplan erstattet den tidligere kollektivtransportplanen. Tiltaksplanen bygger på moderne prinsipper for utvikling av kollektivtrafikken. Det helhetlige rutetilbudet bygges rundt et stamnett med matelinjer. Stamnettet skal binde sammen byer og tettsteder i fylket, samt sørge for gode kommunikasjoner inn og ut av fylket, og vil bestå av regionbusslinjer i regi av Hedmark Trafikk FKF, i tillegg til tog og kommersielle ekspressbusser. Matelinjer til stamnettet utgjøres av bybusser i de største byene og FLEXtilbud i distriktene. FLEXtilbudet er anropsstyrt og dekker områder istedenfor faste linjer, og styres av faste ankomsttidspunkt til knutepunkter. Dette innebærer at lokalruter med faste tidtabeller mange steder vil fases ut og erstattes med FLEXtilbud. Tilbud styrt av skoletransport vil også kunne inngå som en del av FLEXtilbudet. Det ønskes generelle tilbakemeldinger på hvordan tiltaksplanen kan bli et så godt verktøy som mulig for videreutviklingen av kollektivtilbudet gjerne med forslag til konkrete forbedringer av dokumentet. - Er tiltaksplanens tydelige satsning på stamlinjer mellom regionene og bybusstilbud i de mest folketette områdene en riktig satsning? - Er en videre utvidelse av FLEXtilbudet generelt en riktig prioritering, og er utvidelse av driftsdøgn utover tiden mellom skolestart og skoleslutt for FLEXtilbud også en riktig prioritering? - Hva blir viktigst å prioritere dersom en får til økte økonomiske rammer til kollektivsatsing - også i form av konkrete tiltak? I beskrivelse av status savner rådmannen en beskrivelse av hvordan bybusstrafikken i alle regionsentrene har utviklet seg. Det er vist til Hamar som har en positiv utvikling knyttet opp mot den satsingen som har vært der. Utviklingstrekkene burde vært vist også for Elverum og Kongsvinger. Tall som viser utviklingen her er viktig informasjon når man senere inviteres til å diskutere strategier og fordeling av ressurser. Glåmdal regionråd savner også en beskrivelse av kollektivtilbudet over riksgrensen og hvilke perspektiver som er knyttet til dette. En effektiv kollektivtransport over grensen er viktig for både arbeidsreisende og handlende, kanskje spesielt for sørfylket som har tett intergrasjon med Sverige. I figuren side 18 savnes togforbindelsen over mot Sverige som spiller en viktig rolle for mange av de som pendler over grensen. Under beskrivelsen av status for kollektivtrafikken for Hedmark for 2013 savner rådmannen en beskrivelse av det tilbudet som i dag er etablert på Kongsvingerbanen. Det som står på side 11 i dokumentet under kapitlet Tog er knyttet til en fremtidig situasjon. Rådmannen mener det er viktig å belyse hvilke muligheter og utfordringer som er knyttet til at det fra desember 2012 ble innført timesfrekvens på Kongsvingerbanen med utvidet driftsdøgn. Dette medførte at man også utvidet driftsdøgnet noe på bybussen noe som ble godt mottatt. Tilbudet kunne imidlertid vært ytterligere markedsført, noe en bør trekke lærdom av til senere utvidelser av bybusstilbudet. For Glåmdalsregionen er det viktig å sikre et fremtidig kollektivtilbud som gir - god kobling til de øvrige regionsentrene - god mating inn mot Kongsvingerbanen - en god og framtidsrettet utvikling av Kongsvinger stasjon som kollektivknutepunkt - en styrking av bybusstilbudet i Kongsvinger

6 Sak 25/13 - et godt tilbud inn mot Kongsvinger by for de som bor i de øvrige kommunene i regionen. I Glåmdalsregionen er det mange som pendler inn mot Oslo og Akershus. Det er derfor viktig at Hedmark trafikk har fokus på å skape sømløse overganger inn mot Ruter sitt billettsystem. Rådmannen går ut fra at dette følges opp innenfor de strategier som må jobbes med for å følge opp dette med kundeorientering. Samtidig må denne prioriteringen suppleres med innføring av et FLEXtilbud for å sikre et kollektivtilbud i de mer spredte delene av fylket. Store deler av vår kommune har f.eks i dag et alt for lavfrekvent tilbud på buss. De som ikke har bil opplever dette som svært vanskelig mens de som har tilgang til bil benytter denne. Basert på de erfaringer som er gjort med FLEXtilbud både i Nord-Østerdal og Ringsaker, Hamar, Løten og Stange tyder på at dette blir godt mottatt av innbyggerne. Glåmdal regionråd mener derfor dette er et tilbud som bør utvides til å gjelde hele fylket.

7 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Glåmdal Regionråd Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Anne Huse SAK 26/13 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer (Politianalysen) Høringsuttalelse fra Glåmdal regionråd Saksnr.: Utvalg Møtedato 26/13 Glåmdal Regionråd Innstilling til vedtak: Glåmdal regionråd avgir følgende uttalelse til NOU 2013:9 Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer (Politianalysen): Overføring av oppgaver fra politiet til bl.a. kommunene. Et viktig prinsipielt spørsmål knyttet til oppgaveporteføljen til politiet er hva slags politi ønsker vi å ha. Fram til i dag har det vært et mål og villet politikk å ha sivilt preget politi som er lokalt forankret. Politiets sivile og forvaltningsoppgaver er ment å bidra til å skape et godt og tillitsfullt klima mellom politi og publikum. Lokal tilstedeværelse og disse sivile oppgavene ved siden av ordinære politioppgaver bidrar til å bygge gode relasjoner mellom politi og publikum. Dette er et viktig grunnlag for å styrke tilliten mellom politi og borgerne. Ønsker vi et politi med kun politioppgaver? Det savnes en vurdering i utvalgets sin analyse om det i det hele tatt er noen positive sider med å ha ansvar for å løse sivile oppgaver fra politiet sin side i et lokalsamfunn. Man skulle tro at den kunnskap som politiet erverver innenfor det sivile saksfeltet kan være med å styrke det forebyggende politiarbeidet. En overføring av den sivile oppgaveportefølje til kommuner og andre etater kan medføre nye samarbeidsarenaer for å få løst oppgavene. Kommunene har ikke like forutsetninger for å løse nye oppgaver. Det er stor sannsynlighet at det vil måtte etableres samarbeid kommunene mellom som igjen kan medføre et større byråkrati. I dag er det i hovedsak sivilt ansatte som behandler forvaltningssakene og de sivile sakene. Innenfor den sivile rettspleie må noen få saker behandles av lensmannen/politistasjonssjefen. Videre står disse ansvarlig for dette saksfeltet selv om sivilt ansatte saksbehandlere gjør saksbehandlingen. Videre må det påregnes at dersom politiet skal gi i fra seg oppgaver til andre, må ressursene følge med. Umiddelbart synes derfor utviklingspotensialet å være lite.

8 Sak 26/13 En grundig og bred utredning er helt nødvendig før det kan tas standpunkt til disse spørsmålene. Utredningen må ikke bare behandle hvilke oppgaver politiet skal gi slipp på og hvem som skal overta de. Et sentralt tema i en slik utredning vil være hva det betyr for politiets rolle i samfunnet og forholdet til publikum at politiet ikke lenger skal ha sivile oppgaver. Kostnadene til eventuelle oppgaver som kommunen overtar, må fullfinansieres fra statens side. Fullfinansiering innebærer også kostnader relatert til kompetansebygging og rekruttering i forkant av en eventuell overføring av oppgaver. Det er stor sannsynlighet for at det må spisses mer hvilke kommuner som kan ta på seg de oppgaver som utvalget anbefaler overført til kommunene. Noen av oppgavene som for eksempel Barnehus vil tvinge kommunene til å samarbeide da omfanget er for lite i den enkelte kommune til å kunne rettferdiggjøre en egen ordning. Et interkommunalt samarbeid som vertskommune eller interkommunale selskap vil generere høyere transaksjonskostnader enn om oppgaven fortsatt ligger til Politiet. En overføring av oppgaver fra politiet til kommunene må fullfinansieres. Dette innebærer at transaksjonskostnader og samlede omkostninger ved å flytte oppgaver må presiseres. Lokal struktur og organisering. Utvalget drøfter responstid, men betydning av lokalkunnskap og det tette samarbeidet med kommunene vies liten plass. Geografi og responstid henger sammen. Responstid ved utrykning er en ting, men også faktisk kjøretid for innbyggere som trenger politiets tjenester(levere anmeldelser, bekymringssamtaler osv.). Med en tjenestestedsstruktur som foreslått vil avstanden for mange innbyggere til lokalt politi bli betydelig lengre enn i dag. Det er i analysen ikke drøftet hvordan politiet skal ivareta sin tilstedeværelse i de kommuner og lokalsamfunn hvor de ikke lengre skal vær lokalisert. Responstid og trygghet er viktig for det enkelte menneske og det enkelte lokalsamfunn uansett størrelse. Dersom den foreslåtte sentraliseringen av den lokale strukturen blir en realitet, bør lokal politimester og ordfører i de kommuner som mister sin lokale lensmann inngå en samarbeidsavtale, om hvordan samarbeidet politi/kommune skal være og hvordan politiet skal ivareta sin lokale tilstedeværelse i allerede etablerte fora som politiråd, beredskapsråd og SLT. For å bygge tillit slik at politiet kan ha en positiv kommunikasjon med bl. a ungdom og foreldre/omsorgspersoner, må det satses på relasjonsbygging og ufarliggjøring. Dette krever et nærpoliti med lik tilgjengelighet i alle landets kommuner. Spørsmålet blir: Får vi mer nærpoliti av å sentralisere? Et sannsynlig resultat er flere bilpatruljer, mindre lokalkunnskap og til syvende og sist et fjernpoliti. Hvem skal i fremtiden bestemme endringer i lokal struktur. Vårt grunnleggende synspunkt bør være at dette er et politisk spørsmål som gjelder lokalsamfunnsutvikling, tjenestetilbud og trygghet for innbyggerne. Politiet er en viktig samfunnsaktør i det enkelte lokalsamfunn og er en viktig samarbeidspart for kommunen. Derfor vil vi fraråde at politiloven 16 endres.

9 Sak 26/13 Med dagens praksis om at en ikke gjør endringer der hvor kommunene er uenige, betyr at enkeltkommuner i realiteten har veto. Det finnes eksempler på at enkeltkommuner har stoppet endringer som andre kommuner har sett på som gode og riktige. Spørsmålet er om en også i fortsettelsen skal la enkeltkommuner ha slikt veto i og med at dette kan ha negative konsekvenser for andre kommuner. Vi anbefaler at denne «vetopraksis» endres og anbefaler at regjeringen beslutter når all relevant saksinformasjon foreligger. I slike sammenslåingsprosesser må kommunen være naturlig samarbeidspart for politiet og viktig høringsinstans. Ny distriktsstruktur. Med regionmodellen blir Hedmark en del av distrikt Øst, sammen med Akershus øst for Oslo, Østfold og Oppland. Dette blir et stort distrikt, og et distrikt med en veldig variert demografi. Fire særtrekk kan trekkes fram. Lang grense mot Sverige, store geografiske områder med spredt befolkning, småbyer og til slutt, deler av distriktet grenser til Oslo, med storbyens karaktertrekk innenfor kriminalitet og demografi. Med de forutsetninger som utvalget har gitt for sin anbefaling, støtter vi anbefaling med 6 regioner. Vi stiller likevel spørsmålet om det kan være hensiktsmessig å justere grensene mellom region Øst og Stor-Oslo. Flere av kommunene i Akershus øst for Oslo, er en del av Oslo tettsted. De vil også ha fellestrekk demografisk og med hensyn til kriminalitetsforekomst med Oslo. Vi spør oss også om hovedflyplassen på Gardermoen bør være en del av distrikt Stor-Oslo. Oslo politikammer har ansvaret for sikkerheten i forbindelse statsbesøk og andre høyprofilerte gjester til landet. Disse kommer i all hovedsak med fly til Gardermoen. Ved å justere grensen noe for distrikt Øst og Stor Oslo, kan distrikt Øst også rendyrke en distrikts/småbyprofil, med Hedmark, Oppland, Østfold og deler av Akershus. Dernest vil dette distriktet ha en lang grense til Sverige, som gir mulighet for å utvikle spesialisert kompetanse på grensekryssende kriminalitet. Vi har satt opp et forslag til hvilke kommuner som kan høre med til Stor-Oslo, og for det nye distrikt Øst. Dette er ikke ment som et ferdig gjennomarbeidet forslag, men som en illustrasjon på et alternativ. Med dette alternativet vil befolkningsgrunnlaget fortsatt gjøre distrikt Øst tilstrekkelig robust etter de kriterier som utvalget har satt opp.

10 Sak 26/13

11 Sak 26/13 Alternativt politidistrikt Stor Oslo Som foreslått av utvalget, med tillegg av kommunen Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Oppegård, Ski, Gjerdrum, Sørum og Ullensaker. De fem første kommunene er nabokommuner til Oslo, med en naturlig infrastruktur som gjør de til en del av «Stor-Oslo». Ullensaker er kommunen hvor Oslo Lufthavn ligger. Sørum og Gjerdrum kommuner ligger mellom Oslo og Ullensaker og vil således være en naturlig del av dette politidistriktet. Et slikt politidistrikt vil da bestå av: Kommune Innbyggertall (nærmeste 1000) Oslo Nittedal Skedsmo Lørenskog Oppegård Ski Asker Bærum Gjerdrum Sørum Ullensaker Totalt Et nytt politidistrikt Øst vil da bestå av: Fylke Innbyggertall (Nærmeste 1000) Hedmark Oppland Østfold Akershus minus Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Oppegård, Ski, Asker, Bærum, Gjerdrum, Sørum og Ullensaker Totalt I tillegg: Glåmdal regionråd mener at Kongsvinger bør vurderes som base for et nytt Politidistrikt Øst. Dette vil tilføre distriktet tiltrengte statlige arbeidsplasser, samtidig som man kan utnytte kompetansen som allerede finnes i regionen ift Politihøgskolens utdanningssenter i Kongsvinger. En base på Kongsvinger vil også kunne dra nytte av og videreutvikle kompetansen rundt grenseproblematikk som allerede finnes i regionen Glåmdal regionråd oppfordrer til at man ser på resultater og erfaringer fra andre gjennomgripende reformer de senere år før man starter gjennomføring av denne.

12 Sak 26/13 Kongsvinger, Øystein Østgaard Leder, Glåmdal regionråd Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

13 Sak 26/13 Saksutredning 1. Hovedpunktene i NOU en Utvalgets oppdrag var å gjennomføre en analyse av dagens politi, demografi og kriminalitetsbilde. Dernest skulle de se hvordan dagens politi var organisert for å møte en framtidig demografisk utvikling og antatt kriminalitetsutviklingen. Disse analysene skulle danne grunnlag for et forslag om langsiktig plan for videreutvikling av etaten. Analysen skulle peke på forslag til forbedringspunkter og tiltak for å legge til rette for bedre oppgaveløsning og mer effektiv ressursbruk i politiet. Utvalget skriver, «Fremtidens politi må kunne møte den kompliserte, alvorlige og grenseoverskridende kriminaliteten og samtidig levere en god polititjeneste der befolkningen bor». For å utvikle et politi som kan møte fremtidens behov anbefaler utvalget at det gjennomføres to reformer i norsk politi; en strukturreform og en kvalitetsreform. Strukturreformen har som formål å frigjøre ressurser til løsning av kjerneoppgavene og legge forutsetninger for et kompetent og robust lokalt politi samt robuste fagmiljøer og spesialister regionalt og nasjonalt. Strukturreformen omfatter forslag om endringer i politiets oppgavesett og en ny struktur og organisering av politiet, færre distrikter og lensmannskontorer/politistasjoner. Kvalitetsreformen har som formål å utvikle et kunnskapsbasert og effektivt politi med evne til kontinuerlig forbedring og utvikling. Kvalitetsreformen vil omfatte forbedringer i styring og ledelsesprosesser samt forbedringer knyttet til kvalitet og prestasjoner. Noen av de sentrale tiltak som foreslås er: Økt prioritet til politiets kjerneoppgaver En tydelig nasjonal ledelse av politistyrkene Tydeligere skille mellom politisk styring og faglig utøvelse Færre politidistrikt for å gi større enheter og muliggjøre større grad av spesialisering Færre og større tjenesteenheter for å frigjøre ressurser til innsats og beredskap Sentral styring av teknologiporteføljen, både når det gjelder utvikling og drift Sentralisering av fellesfunksjoner. Overføring av oppgaver fra politiet til bl.a. kommunene Politiets ansvar, mål og oppgaver reguleres av politiloven 1 og 2. Politianalysen legger til grunn at politiet i dag har et bredt og uensartet sett med oppgaver. I tillegg til kjerneoppgavene er politiet tillagt en rekke forvaltningsoppgaver, oppgaver innen sivil rettspleie og oppgaver gitt i medhold av annen lovgivning. Utvalget mener at for å levere en god polititjeneste i dagens samfunn kreves mer spesialisert kompetanse og tydelig prioritering. Dette er spørsmålstillinger som Stortinget har behandlet tidligere: I St.meld. nr. 22( ) Politireform 2000 sies det at politiet var pålagt oppgaver og ansvar i mer enn 100 ulike lover. Oppgaver utover de rene politioppgavene har vært en villet utvikling fordi det har vært et ønske om å ha et sivilt preg på norsk politi.

14 Sak 26/13 Utvalget mener det er viktig å tydeliggjøre hva som er politiets kjerneoppgaver. Med kjerneoppgaver mener utvalget oppgaver som direkte kan utledes av politiets ansvar og mål, og som skal tillegges vekt med hensyn til langsiktig utvikling, kvalitet og kompetanseutvikling. Bl.a. med støtte i St.meld. nr. 42 ( ) Politiets rolle og oppgaver og beskrevet av Justis og beredskapsdepartementet i Prop. 1 S ( ) om politiets samfunnsoppdrag «Politiets samfunnsoppdrag er å forebygge og bekjempe kriminalitet og skape trygghet for befolkningen», legger utvalget til grunn at politiets kjerneoppgaver er: opprettholde alminnelig orden forebygge og forhindre straffbare handlinger beskytte borgerne og deres lovlige virksomhet etterforske og straffeforfølge lovbrudd Utvalget mener at dagens brede oppgavesett vanskeliggjør en riktig prioritering og effektiv løsning av politiets kjerneoppgaver. De mener at det er i distriktene og ved de små tjenestestedene at disse tilleggsoppgavene trekker mest ressurser, og hvor konsekvensene for løsningen av kjerneoppgavene er størst. Utvalget anbefaler at politiet i fremtiden gis et mer spisset oppgavesett, som i hovedsak avgrenses til oppgaver direkte knyttet til politiets kjerneoppgaver, samt oppgaver som direkte understøtter løsning av disse. Utvalget har pekt på en rekke forvaltningsoppgaver, oppgaver innen den sivile rettspleie og namsfunksjoner og noen polisiære oppgaver. Det er også pekt på mulige etater til å overta. Mulige oppgaver som det pekes på at kommunene vil kunne overta er: Ansvar for barnehusene(barnevernet eller helsevesenet), transport av psykisk syke(helsevesenet), ivareta personer som er overstadig beruset(helsevesenet og/eller kommunen), håndtere hittegods(kommune eller privat), håndtere vrak(kommune, fylkeskommune eller privat), godkjenne brukthandel(kommune), håndtere løshunder og forbud mot farlige hunder(kommune eller mattilsynet) og sekretariatfunksjonen i forliksrådet(kommune). Ansvaret for flere oppgaver i politiet i dag foreslås vurdert overført til andre statlige etater. Det vises til NOU ens kap. 11. Utvalget forslår at det igangsettes nødvendig utredningsarbeid med sikte på å overføre oppgaver til andre etater og virksomheter. Dette vil være et viktig tiltak for å sikre både bedre kvalitet på løsningen av politiets kjerneoppgaver og å legge til rette for effektivitet og god kvalitet i løsningen av tilleggsoppgavene. Vurdering: Et viktig prinsipielt spørsmål knyttet til oppgaveporteføljen til politiet er hva slags politi ønsker vi å ha. Fram til i dag har det vært et mål og villet politikk å ha sivilt preget politi som er lokalt forankret. Politiets sivile og forvaltningsoppgaver er ment å bidra til å skape et godt og tillitsfullt klima mellom politi og publikum. Lokal tilstedeværelse og disse sivile oppgavene ved siden av ordinære politioppgaver bidrar til å bygge gode relasjoner mellom politi og publikum. Dette er et viktig grunnlag for å styrke tilliten mellom politi og borgerne. Ønsker vi et politi med kun politioppgaver? Det savnes en vurdering i utvalgets sin analyse om det i det hele tatt er noen positive sider med å ha ansvar for å løse sivile oppgaver fra politiet sin side i et lokalsamfunn. Man skulle tro at den kunnskap som politiet erverver innenfor det sivile saksfeltet kan være med å styrke det

15 Sak 26/13 forebyggende politiarbeidet. En overføring av den sivile oppgaveportefølje til kommuner og andre etater kan medføre nye samarbeidsarenaer for å få løst oppgavene. Kommunene har ikke like forutsetninger for å løse nye oppgaver. Det er stor sannsynlighet at det vil måtte etableres samarbeid kommunene mellom som igjen kan medføre et større byråkrati. I dag er det i hovedsak sivilt ansatte som behandler forvaltningssakene og de sivile sakene. Innenfor den sivile rettspleie må noen få saker behandles av lensmannen/politistasjonssjefen. Videre står disse ansvarlig for dette saksfeltet selv om sivilt ansatte saksbehandlere gjør saksbehandlingen. Videre må det påregnes at dersom politiet skal gi i fra seg oppgaver til andre, må ressursene følge med. Umiddelbart synes derfor utviklingspotensialet å være lite. En grundig og bred utredning er helt nødvendig før det kan tas standpunkt til disse spørsmålene. Utredningen må ikke bare behandle hvilke oppgaver politiet skal gi slipp på og hvem som skal overta de. Et sentralt tema i en slik utredning vil være hva det betyr for politiets rolle i samfunnet og forholdet til publikum at politiet ikke lenger skal ha sivile oppgaver. Kostnadene til eventuelle oppgaver som kommunen overtar, må fullfinansieres fra statens side. Fullfinansiering innebærer også kostnader relatert til kompetansebygging og rekruttering i forkant av en eventuell overføring av oppgaver. Det er stor sannsynlighet for at det må spisses mer hvilke kommuner som kan ta på seg de oppgaver som utvalget anbefaler overført til kommunene. Noen av oppgavene som for eksempel Barnehus vil tvinge kommunene til å samarbeide da omfanget er for lite i den enkelte kommune til å kunne rettferdiggjøre en egen ordning. Et interkommunalt samarbeid som vertskommune eller interkommunale selskap vil generere høyere transaksjonskostnader enn om oppgaven fortsatt ligger til Politiet. Lokal struktur og organisering Utvalget anbefaler en styrking av det lokale politiet gjennom økt politibemanning og færre små enheter. Det foreslås en reduksjon av antall tjenestesteder fra dagens 354 til ca Utvalget mener at en sammenslåing av små tjenestesteder gjør det mulig å: redusere andelen av politibemanning som er bundet opp til kontorenes åpningstid etablere større og mer robuste fagmiljøer og tjenestesteder lokalt redusere administrative kostnader til drift av tjenestesteder, inkludert administrativt ansatte og eiendomskostnader Videre mener utvalget at dette vil legge forutsetningene på plass for disse resultater: Politiets bemanning blir styrket lokalt. Reduserte administrative utgifter og husleie kan omdisponeres til økt bemanning. Oppgaveløsningen lokalt blir mer effektiv. Økt antall ansatte på tjenestestedet vil legge grunnlaget for økt effektivitet. Utvalgets analyser viser at det er en sterk samvariasjon mellom målt produktivitet per ansatt og størrelsen på enheten. Det blir mulig å utvikle bedre lokal fagekspertise med dedikerte ressurser innen viktige områder som forebygging og etterforskning. Politiet får en styrket tilstedeværelse lokalt og bedre respons gjennom økt grad av døgnkontinuerlig tjeneste og mer effektive lokale beredskapsordninger.

16 Sak 26/13 Politiet får bedre beredskap og økt evne til kraftsamling lokalt. Det lokale politiets forutsetninger for å kunne håndtere flere oppdrag parallelt, og om nødvendig omprioritere mellom disse ved behov, vil styrkes. Særlig ved større ulykker eller alvorlig kriminalitet vil mulighetene til å disponere tilstrekkelige ressurser lokalt være avgjørende. Tilgjengeligheten for publikum vil kunne gjøres bedre gjennom økt åpningstid på et færre antall tjenestesteder, kombinert med politiposter og andre tilbud for publikumsbetjening der det er behov for dette. Utvalget hevder at å utvikle den lokale strukturen for å oppnå de effektene som er skissert over, er en oppgave som krever meget god innsikt i lokale forhold og muligheter. Utvalget har derfor ikke tatt mål av seg å utarbeide et detaljert forslag til lokal struktur for hvert av de seks foreslåtte politidistriktene. Forutsetningene og innsikten for å gjøre dette ligger i det enkelte politidistriktet og lokalt. Den konkrete løsningen bør utformes i politidistriktene i samarbeid med Politidirektoratet, og med involvering av relevante samarbeidspartnere og kommuner. Dette kan åpne for å justere de enkelte regionale distrikt som for eksempel etablere et robust justert distrikt øst. Utvalget har imidlertid gjennomført en analyse for å estimere hvor mange tjenestesteder som vil være nødvendig for å gi en god politidekning over hele landet. Dette vil samtidig legge til rette for de andre forbedringene som er omtalt over. Analysen baserer seg på hvor befolkningen bor og hvor alvorlige hendelser har skjedd gjennom de siste ni årene. Denne analysen viser at 203 tjenestesteder er tilstrekkelig til å gi befolkningen et godt tilbud og ivareta politiets evne til å utføre sine kjerneoppgaver. Datagrunnlag og metode for analysen er grundigere redegjort for og beskrevet i kapittel 12. Vurdering: Utvalget drøfter responstid, men betydning av lokalkunnskap og det tette samarbeidet med kommunene vies liten plass. Geografi og responstid henger sammen. Responstid ved utrykning er en ting, men også faktisk kjøretid for innbyggere som trenger politiets tjenester(levere anmeldelser, bekymringssamtaler osv.). Med en tjenestestedsstruktur som foreslått vil avstanden for mange innbyggere til lokalt politi bli betydelig lengre enn i dag. Det er i analysen ikke drøftet hvordan politiet skal ivareta sin tilstedeværelse i de kommuner og lokalsamfunn hvor de ikke lengre skal vær lokalisert. Responstid og trygghet er viktig for det enkelte menneske og det enkelte lokalsamfunn uansett størrelse. Dersom den foreslåtte sentraliseringen av den lokale strukturen blir en realitet, bør lokal politimester og ordfører i de kommuner som mister sin lokale lensmann inngå en samarbeidsavtale, om hvordan samarbeidet politi/kommune skal være og hvordan politiet skal ivareta sin lokale tilstedeværelse i allerede etablerte fora som politiråd, beredskapsråd og SLT. For å bygge tillit slik at politiet kan ha en positiv kommunikasjon med bl. a ungdom og foreldre/omsorgspersoner, må det satses på relasjonsbygging og ufarliggjøring. Dette krever et nærpoliti med lik tilgjengelighet i alle landets kommuner. Spørsmålet blir: Får vi mer nærpoliti av å sentralisere? Et sannsynlig resultat er flere bilpatruljer, mindre lokalkunnskap og til syvende og sist et fjernpoliti.

17 Sak 26/13 Hvem skal i fremtiden bestemme endringer i lokal struktur Saker om sammenslåing av lensmannskontor/politistasjoner skal etter politiloven 16 besluttes av regjeringen ved kongelig resolusjon. Praksis i dag er at regjeringen ikke behandler slike sammenslåingssaker hvor en eller flere kommuner er uenige. Utvalget foreslår at ansvaret for å beslutte slik sammenslåing flyttes fra regjeringen til politidirektoratet. Vurdering: Vårt grunnleggende synspunkt bør være at dette er et politisk spørsmål som gjelder lokalsamfunnsutvikling, tjenestetilbud og trygghet for innbyggerne. Politiet er en viktig samfunnsaktør i det enkelte lokalsamfunn og er en viktig samarbeidspart for kommunen. Derfor vil vi fraråde at politiloven 16 endres. Med dagens praksis om at en ikke gjør endringer der hvor kommunene er uenige, betyr at enkeltkommuner i realiteten har veto. Det finnes eksempler på at enkeltkommuner har stoppet endringer som andre kommuner har sett på som gode og riktige. Spørsmålet er om en også i fortsettelsen skal la enkeltkommuner ha slikt veto i og med at dette kan ha negative konsekvenser for andre kommuner. Vi anbefaler at denne «vetopraksis» endres og anbefaler at regjeringen beslutter når all relevant saksinformasjon foreligger. I slike sammenslåingsprosesser må kommunen være naturlig samarbeidspart for politiet og viktig høringsinstans. Beredskapsarbeid I den sivile beredskapsplanleggingen legges det stor vekt på nærhetsprinsippet for krisehåndtering. Dette innebærer at kriser organisatorisk skal håndteres på lavest mulig nivå, og er viktig i kommunenes beredskapsarbeid. Disse har derfor et stort behov for kunnskapsinnhenting og faglig samarbeid med politiet i et slikt system. Det er viktig at det er politiressurser tilgjengelig for på lokalt plan slik at kommunenes arbeid innenfor beredskapsplanlegging, øving og krisehåndtering blir best mulig. I analysen foreslås det færre små enheter og en sammenslåing av lokale tjenestesteder. Det er viktig at det tas vare på kompetanse og kapasitet i politiets organisasjon til å fylle denne rollen i beredskapsplanleggingen opp mot kommuner og lokale aktører. Ny distriktsstruktur Dagens 27 politidistrikter har en ulik organisering og størrelse. Noe av forklaringen på denne variasjonen er at distriktene dekker områder med et variert befolkningsgrunnlag og kriminalitetsbilde. En konsekvens av denne ulikheten er at det har vært nødvendig å bygge opp sterke nasjonale særorgan for å støtte de mindre politidistriktene i mer krevende og kompliserte saker. Politianalyseutvalget har utviklet et sett kriterier for å vurdere alternative modeller for en ny distrikts-struktur. Robuste politidistrikter: Politidistriktene skal ha forutsetninger for å inneha alle vesentlige fagmiljøer nødvendig for å løse politiets kjerneoppgaver, I denne vurderingen er det også sett hen i mot hvorvidt politidistriktene får et befolkningsgrunnlag og en kriminalitetsforekomst som gjør at det er grunnlag for å bevare fagmiljøer med

18 Sak 26/13 tilstrekkelig volum og kompetanse over tid. Her er en tabell fra utredningen om hvor mange årsverk som må være på ulike fagområder for å ha et robust politidistrikt: Enhet Årsverk Enhet Årsverk Operasjonssentral 60 Alvorlig og org.krim. 20 Innsatsledelse 15 Øk. krim. 10 Analyse 7 vold og sedelighet 10 Forebygging 7 Påtalejurister 20 Kriminalteknikk 20 Bedre ledelse og styring: Løsningen skal legge til rette for enhetlig organisering på tvers av politidistriktene og et håndterbart kontrollspenn for politiets ledelse og innad i hvert politidistrikt. Effektiv bruk av ressurser: Organisering av politidistriktene skal legge til rette for en mest mulig effektiv bruk av politiets ressurser, herunder muliggjøre en effektiv administrasjon av politidistriktene. Gitt disse kriteriene faller dagens modell med 27 distrikter helt igjennom, en fylkesmodell med 18 distrikter er i følge utvalget ikke særlig bedre. De to aktuelle alternativene for utvalget er en regionmodell med seks distrikter eller en «mellommodell» med ti. Vurdert opp mot de valgte kriteriene kommer regionmodellen best ut, slik utvalget ser det. Den er robust, gir mulighet for en enhetlig organisering og betydelige besparelser i administrasjon noe mellommodellen ikke gir i samme grad. En vil.. «også kunne gi mulighet til å omstrukturere særorganene ved å overlate flere oppgaver til politidistriktene og derved få færre enheter på nasjonalt nivå». En følge av dette må være at stillinger og personell flyttes ut fra Oslo til de nye regionstasjonene. Regionmodellen: -Stor Oslo (Oslo, Asker og Bærum) - Øst (Akershus, Oppland, Hedmark og Østfold) -Sør (Agderfylkene, Telemark, Buskerud, Vestfold) -Vest (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane) -Midt (Møre og Romsdal, S-Trøndelag, N-Trøndelag) Nord (Nordland, Troms, Finnmark) Mellommodellen: -Stor Oslo (Oslo, Asker og Bærum) -Innland (Oppland og Hedmark) -Østland (Akershus og Østfold) -Sør-Øst (Buskerud, Vestfold og Telemark) -Sør (Agderfylkene) -Rogaland - Vest (Hordaland, Sogn og Fjordane) -Midt (Møre og Romsdal, S-Trøndelag, N- Trøndelag) -Nordland -Nord (Troms og Finnmark) Med regionmodellen blir Hedmark en del av distrikt Øst, sammen med Akershus øst for Oslo, Østfold og Oppland. Dette blir et stort distrikt, og et distrikt med en veldig variert demografi. Fire særtrekk kan trekkes fram. Lang grense mot Sverige, store geografiske områder med spredt befolkning, småbyer og til slutt, deler av distriktet grenser til Oslo, med storbyens karaktertrekk innenfor kriminalitet og demografi. Med de forutsetninger som utvalget har gitt for sin anbefaling, støtter vi anbefaling med 6 regioner. Vi stiller likevel spørsmålet om det kan være hensiktsmessig å justere grensene mellom region Øst og Stor-Oslo. Flere av kommunene i Akershus øst for Oslo, er en del av Oslo tettsted. De vil også ha fellestrekk demografisk og med hensyn til kriminalitetsforekomst med Oslo. Vi spør

19 Sak 26/13 oss også om hovedflyplassen på Gardermoen bør være en del av distrikt Stor-Oslo. Oslo politikammer har ansvaret for sikkerheten i forbindelse statsbesøk og andre høyprofilerte gjester til landet. Disse kommer i all hovedsak med fly til Gardermoen. Ved å justere grensen noe for distrikt Øst og Stor Oslo, kan distrikt Øst også rendyrke en distrikts/småbyprofil, med Hedmark, Oppland, Østfold og deler av Akershus. Dernest vil dette distriktet ha en lang grense til Sverige, som gir mulighet for å utvikle spesialisert kompetanse på grensekryssende kriminalitet. Vi har satt opp et forslag til hvilke kommuner som kan høre med til Stor-Oslo, og for det nye distrikt Øst. Dette er ikke ment som et ferdig gjennomarbeidet forslag, men som en illustrasjon på et alternativ. Med dette alternativet vil befolkningsgrunnlaget fortsatt gjøre distrikt Øst tilstrekkelig robust etter de kriterier som utvalget har satt opp.

20 Sak 26/13

21 Sak 26/13 Alternativt politidistrikt Stor Oslo Som foreslått av utvalget, med tillegg av kommunen Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Oppegård, Ski, Gjerdrum, Sørum og Ullensaker. De fem første kommunene er nabokommuner til Oslo, med en naturlig infrastruktur som gjør de til en del av «Stor-Oslo». Ullensaker er kommunen hvor Oslo Lufthavn ligger. Sørum og Gjerdrum kommuner ligger mellom Oslo og Ullensaker og vil således være en naturlig del av dette politidistriktet. Et slikt politidistrikt vil da bestå av: Kommune Innbyggertall (nærmeste 1000) Oslo Nittedal Skedsmo Lørenskog Oppegård Ski Asker Bærum Gjerdrum Sørum Ullensaker Totalt Et nytt politidistrikt Øst vil da bestå av: Fylke Innbyggertall (Nærmeste 1000) Hedmark Oppland Østfold Akershus minus Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Oppegård, Ski, Asker, Bærum, Gjerdrum, Sørum og Ullensaker Totalt

22 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Glåmdal Regionråd Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Gro Merete Lindgren SAK 27/13 Handlingsprogram for riks- og fylkesveger - Jernbaneverkets handlingsprogram Høring Saksnr.: Utvalg Møtedato 27/13 Glåmdal Regionråd Innstilling til vedtak: Saken ettersendes Kongsvinger, Øystein Østgaard Leder, Glåmdal regionråd Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

23 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Glåmdal Regionråd Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Gro Merete Lindgren SAK 28/13 Møteplan for Glåmdal regionråd 2014 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/13 Glåmdal Regionråd Innstilling til vedtak: Møteplanen for Glåmdal regionråd 2014 vedtas slik den foreligger. Møte i Glåmdal regionråd holdes annenhver måned. Felles formannskapsmøte avholdes 24. april Vedlegg: - Forlag til møteplan for Glåmdal regionråd 2014 Kongsvinger, Øystein Østgaard Leder, Glåmdal regionråd Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

24 Sak 28/13 Saksutredning Møteplan for Glåmdal regionråd 2014 Forslag til møteplan er tatt utgangspunkt i forlag fra regionrådets samling i Karlstad, hvor det ble uttalt at man ønsker sakspapirene skal sendes ut to uker før regionrådets møte og at det avholdes et felles formannskapsmøte i 2014.

25 Sak 28/13

26 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Glåmdal Regionråd Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Anne Huse SAK 29/13 Valg av leder Glåmdal regionråd Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/13 Glåmdal Regionråd Innstilling til vedtak: Legges fram uten innstilling. Kongsvinger, Øystein Østgaard Leder, Glåmdal regionråd Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

27 Sak 29/13 Saksutredning Valg av leder Glåmdal regionråd Glåmdal regionråd ble stiftet Glåmdal regionråd er et samarbeid etter Kommunelovens 27, og består av Eidskog kommune, Grue kommune, Kongsvinger kommune, Nord-Odal kommune, Sør-Odal kommune, Våler kommune, Åsnes kommune og Hedmark fylkeskommune. «27. Interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid. 1. To eller flere kommuner, to eller flere fylkeskommuner, eller en eller flere kommuner og en eller flere fylkeskommuner, kan opprette et eget styre til løsning av felles oppgaver. Kommunestyret og fylkestinget gjør selv vedtak om opprettelse av slikt styre. Til slikt styre kan kommunestyret eller fylkestinget selv gi myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Kongen kan gi pålegg om opprettelse av styre som nevnt i første ledd. 2. Vedtektene for det interkommunale styre skal inneholde bestemmelser om: a. styrets sammensetning og hvordan det utpekes, b. området for styrets virksomhet, c. hvorvidt deltakerkommunene skal gjøre innskudd til virksomheten, d. hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser, e. uttreden fra eller oppløsning av samarbeidet. 3. Den enkelte kommune og fylkeskommune kan i alle fall med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i det interkommunale samarbeid og kreve seg utløst av det. Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp, men ikke til mer enn verdien av de midler vedkommende kommune eller fylkeskommune har skutt inn. Oppsigelse av avtale om interkommunalt styre kan bringes inn for departementet. Departementet kan gi pålegg om at samarbeidet skal fortsette i et nærmere bestemt tidsrom eller inntil videre, hvor samfunnsmessige interesser eller hensynet til samarbeidende kommuner tilsier dette.» Vedtektene for Glåmdal regionråd 3 sier: «3 Organisering Regionrådet består av 8 representanter. Disse er ordfører i hver av de 7 Glåmdalskommunene, samt 1 representant fra Hedmark Fylkeskommune. Fylkesmannen gis anledning til å møte med observatørstatus og talerett. Regionrådets leder velges blant ordførerne og sitter for 2 år av gangen. Det velges nestleder for rådet. Lederen er regionens talsmann i sin periode.

28 Sak 29/13 Valg av leder følger kommunelovens bestemmelser. Det betyr at tidspunkt for valg av leder tilpasses kommune- og fylkestingsvalg. Rådet skal ha minst 6 møter i året og ellers når lederen bestemmer det eller en av kommunene eller Hedmark Fylkeskommune krever det. Rådmennene i de deltakende kommuner og fylkesdirektøren møter med tale- og forslagsrett Regionrådgiver har møte, tale og forslagsrett Leder kan også innkalle andre til møter i rådet. Det saksforberedende organet (arbeidsutvalget) avgir innstilling til vedtak overfor regionrådet.» Tidligere valgte ledere og nestledere av Glåmdal regionråd har vært: ÅR LEDER KOMMUNE NESTLEDER KOMMUNE Egil Ringerike, Nord-Odal Inge Lundeby, Våler Trond Hansen, Kongsvinger Henning Myrvang, Sør-Odal Hans Didrik Bakke, Åsnes Henning Myrvang, Sør-Odal Henning Myrvang, Sør-Odal Ivar Skulstad, Eidskog Ivar Skulstad, Eidskog Niels F. Rolsdorph, Grue Niels F. Rolsdorph, Grue Asgeir Østli, Nord-Odal Arve Bones, Kongsvinger Asgeir Østli, Nord-Odal Knut Hvithammer, Sør-Odal Kjell Konterud, Våler Øystein Østgaard Kongsvinger Kjell Konterud, Våler