TANKER OG FAKTA OM PERSONVERN OG NETTVETT FOR DEG MELLOM 13 OG 18 ÅR

Transkript

1 TANKER OG FAKTA OM PERSONVERN OG NETTVETT FOR DEG MELLOM 13 OG 18 ÅR

2 DITT VALG Dette heftet handler om personvern, og det handler om nettvett. Det handler om hvordan opplysninger om deg kan bli brukt av andre, og hvordan du kan ta kontroll over disse opplysningene Det handler om å ha respekt for deg selv. Men det handler like mye om å ha respekt for andre. Mye vet du sikkert fra før og en del vil være ny kunnskap. Vi håper heftet bidrar til diskusjoner og kanskje noen nye tanker. Målet er å sette deg i stand til å gjøre valg som er riktig for deg, samtidig som du respekterer andres personvern. DET ER DU SOM BESTEMMER

3 INNHOLD Kapittel 1 PERSONVERN 4 Visste du at... 6 Oppgaver 8 Kapittel 2 SOSIAL PÅ NETT 10 Visste du at Oppgaver 14 Kapittel 3 UØNSKEDE HENDELSER PÅ NETT 16 Visste du at Oppgaver 20 Kapittel 4 DIGITALE SPOR 22 Visste du at Oppgaver 26 REGELVERK 28 3

4 Kapittel 1 PERSONVERN VI HAR ALLE NOE VI IKKE ØNSKER Å DELE MED ANDRE. IKKE FORDI DET ER KRIMINELT ELLER NOE VI NØDVENDIGVIS MÅ SKJULE, MEN RETT OG SLETT FORDI DET ER PRIVAT. DERFOR ER DET OGSÅ DU SOM BESTEMMER HVA FOLK SKAL FÅ VITE OM DEG, OG HVILKE OPPLYSNINGER DU VIL HOLDE FOR DEG SELV. Personvern er en grunnleggende rettighet som betyr at du har rett til privatliv og til å kunne bestemme over dine egne personopplysninger. Du skal selv kunne bestemme hvilke opplysninger om deg du vil dele, og med hvem. Når du blir født er det de foresatte som bestemmer over personopplysningene dine og hvordan de brukes, men etterhvert som du blir eldre skal dine egne meninger om personvern telle mer. KRAV PÅ PRIVATLIV Selv om du tenker at du ikke har noe å skjule, har du krav på et privatliv. Behovet for å ha et rom for seg selv som andre respekterer og ikke bryter seg inn i, varierer fra person til person. Noen synes det er greit å dele mye, mens andre er mer tilbakeholdne. Forskjellige vennegjenger eller forskjellige kulturer kan ha ulikt syn på hva som er privat og hva som kan deles. Dessuten har oppfatningen av hva som er privat endret seg gjennom tid. Det dine foreldre eller besteforeldre så på som svært privat, vil du kanskje dele med venner eller andre. Vi har alle noe vi ikke ønsker å dele med andre. Ikke fordi det er galt eller umoralsk, men fordi vi ikke ønsker at andre skal vite om det. Det kan være følelser, tanker eller meninger om helse, seksualitet, religion, politikk eller lignende. Jo mer digitalisert hverdagen vår blir, og jo flere opplysninger som lagres om oss, jo viktigere blir det at vi skaffer oss oversikt over hva som lagres, hvem som kan se opplysningene og hvordan de brukes. Du har rett til å vite hvilken informasjon som er lagret om deg og hvorfor. Det handler om frihet. Dersom du ble overvåket og fulgt med på hele tiden, eller noen kunne se alt som var lagret om deg, ville du kanskje endret oppførsel. Eller? HVOR BØR GRENSENE GÅ? Du skal kunne føle deg trygg på at ingen får vite alt om deg, eller ser alt du foretar deg. Men personvernet trues fra mange kanter, og den økte bruken av digital teknologi gjør det enklere for flere å både samle inn, lagre og dele andre sine personopplysninger. Kameraovervåking kan for eksempel bidra til å forebygge og oppklare kri- 4

5 minalitet slik som hærverk, vold og tyveri. Men, dersom det settes opp et overvåkningskamera på skolen for å redusere hærverk om natten, er det da greit at det samme kameraet brukes til å ta smugrøykere på dagtid? Og hvis rektor mistenker at noen i en klasse er mobbere, kan han da kreve at elevene logger seg på Facebook så han kan se med egne øyne om de faktisk er skyldige eller ikke? Svaret er selvsagt nei. Dine foresatte har rett til å vite ganske mye om deg, men er det greit at de installerer et sporingsprogram på telefonen din, slik at de til enhver tid vet hvor du er, og hvem du er i kontakt med? Hva med å lese dine private samtaler med venner på sosiale medier? Hvor skal grensene gå? Og vet du hvem du kan snakke med dersom du synes foresatte eller lærere går for langt i overvåkingen? TA ANSVAR FNs barnekonvensjon sier at alle har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. Det står også at du har rett til å si din mening og bli hørt. Dette betyr at barn og unges meninger om eget personvern er viktige. Hvis du for eksempel ikke ønsker at dine foresatte publiserer bilder av deg på sosiale nettsteder, bør de respektere det. Hver enkelt av oss er ansvarlig for å beskytte våre egne opplysninger best mulig. Det er viktig at du tar kontroll over dine egne opplysninger og ikke sprer dem ukritisk. Tenk over hva du deler med hvem, og del aldri andres personopplysninger uten å spørre dem om lov først. Still spørsmål når noen vil ha dine personlige opplysninger. Hvorfor vil de ha dem og hva skal opplysningene brukes til? Personvern er en grunnleggende beskyttelse av ditt privatliv. Ta vare på personvernet ditt. 5

6 Kapittel 1, Personvern VISSTE DU AT HER FINNER DU NOEN DEFINISJONER OG LITT UTFYLLENDE INFORMASJON OM PERSONVERN SOM DET KAN VÆRE GREIT Å KJENNE TIL. PÅ NETTSIDEN ER DET FLERE FAKTABOKSER. DER FINNER DU DESSUTEN EN OVERSIKT OVER REGELVERK, ORDLISTE OG HISTORIER FRA VIRKELIGHETEN SOM HANDLER OM PERSONVERN. PERSONOPPLYSNING En personopplysning er en opplysning som kan knyttes til en enkelt person. Det betyr at for eksempel navn, alder, adresse og telefonnummer er personopplysninger hvis de kan knyttes kun til deg. Et bilde der du kan kjenne igjen personer er derfor også en personopplysning, selv om det ikke står et navn ved bildet. Fødselsnummeret ditt er også en personopplysning. Det består av fødselsdatoen din (de seks første sifrene) og et personnummer (de fem siste sifrene). En personopplysning er en opplysning som kan knyttes til en enkelt person. Et bilde er derfor også en personopplysning. SAMTYKKE Det er vanligvis ikke lov å bruke personopplysningene dine uten at du først har gitt ditt samtykke, det vil si tillatelse. Samtykket skal være frivillig og gitt aktivt. Det betyr at du skal ha sagt tydelig ja enten skriftlig eller muntlig. Du kan når som helst trekke tillatelsen tilbake. Dette er hovedregelen, men det finnes unntak. For eksempel har staten og kommunen lov til å registrere og bruke en del personopplysninger uten godkjenning fra deg. Fra du er 15 år kan du selv gi samtykke til innhenting og bruk av dine personopplysninger. Hvis du er yngre, må de som vil bruke personopplysningene dine vanligvis be om tillatelse fra dine foresatte. Dersom det dreier seg om såkalte sensitive personopplysninger (for eksempel straffbare forhold, helse, seksualitet og lignende) kreves ofte samtykke fra dine foresatte helt til du er 18 år. Vær skeptisk til e-poster som ber om personlig informasjon. 6

7 INFORMASJONSSIKKERHET Mobiltelefoner, nettbrett og datamaskiner inneholder mye privat informasjon om både deg og dine kontakter. Dersom uvedkommende først får tilgang til personopplysningene dine, kan de stjele identiteten din eller bruke opplysningene på måter som kan være svært uheldig for deg. Det er derfor veldig viktig at du sikrer enhetene og opplysningene så godt du kan. Tips til sikring: Bruk skjermlås (passord, mønster, PIN-kode, fingeravtrykk eller lignende). Benytt simkort-kode som kreves hver gang telefonen eller nettbrettet startes på nytt. Når en nettadresse starter med «https», betyr det at siden er krypert. Det kan være en god huskeregel at nettsteder som krever innlogging (for eksempel nettsamfunn, e-post eller nettbank) bør være krypterte for at informasjonen din skal være godt nok sikret. Aktiver alltid skjermlås før du legger fra deg telefonen eller maskinen din. Sørg for å oppdatere operativsystemet og programmene dine. Gamle versjoner av programvare er mye enklere å bryte seg inn i. Bruk brannmur og antivirusprogram. NorSIS (Norsk senter for informasjonssikring) har flere gode tips til hvordan du sikrer informasjonen din. PASSORDVETT Gode passord er viktig for at uvedkommende ikke skal få tilgang til dine personopplysninger. Det aller viktigste tipset for godt passordvett er at du ikke bruker det samme passordet overalt. Hvis du synes det er vanskelig å huske mange ulike passord, er det bedre å skrive det ned på en lapp og gjemme denne godt, enn bruke samme passordet på alle kontoene dine. Dersom det er mulig, bruk to-trinns innlogging. Dette betyr at du både bruker passord og en tilsendt kode når du skal logge deg inn. Husk at seriøse virksomheter aldri vil be deg sende personlig informasjon og passord på e-post. Vær derfor skeptisk til e-poster som ber om slik informasjon, selv om det ved første øyekast ser ut som e-posten kommer fra en pålitelig kilde. DELER DU POSISJONEN DIN MED ANDRE? Ulike apper har ulike innstillinger for deling av stedsinformasjon. Hvis du for eksempel bruker en bildedelingstjeneste, kan du velge om bildene dine skal vises i et kart over hvor de er tatt. Bruker du Twitter, deler du kanskje informasjon om hvor du befinner deg når du skriver. Kanskje er du ikke engang klar over at appen tillater slik deling. Det kan være morsomt å se alle stedene du har vært og tatt bilder eller tvitret, men denne informasjonen er også synlig for andre. Det kan derfor være lurt å tenke gjennom om du ønsker å dele posisjonen din, eller ikke. Når det blir mange bilder i kartet, kan det dannes mønster over de stedene du ofte befinner deg. Denne informasjonen er også tilgjengelig for andre. Det er ikke sikkert du vil at hvem som helst skal vite hvor du vanligvis oppholder deg. Det handler om å ta et bevisst valg over deling av opplysningene dine. 7

8 Kapittel 1, Personvern OPPGAVER HER ER ET UTVALG OPPGAVER. NOEN AV DEM PASSER DET GODT Å DISKUTERE I PLENUM, MENS ANDRE PASSER DET BEST Å TENKE GJENNOM SELV. NOE AV DETTE KAN NEMLIG FØLES VELDIG PRIVAT. DET ER IKKE NOE KLART FASITSVAR PÅ ALLE DISSE SPØRSMÅLENE, MEN DET ER LIKEVEL VIKTIG AT DU TENKER GJENNOM DETTE OG DANNER DEG EN MENING OM HVEM DU ØNSKER Å VÆRE PÅ NETT. PÅ NETTSIDEN FINNER DU FLERE FORSLAG TIL OPPGAVER. DISKUTER Både barn og voksne, privatpersoner og kjendiser har rett på personvern. Hvorfor er personvern en viktig rettighet? Er det noen steder eller situasjoner der vi har større behov for eller rett til å være i fred? Hvilke? Har dere ulike grenser for hva dere ser på som privat? DISKUTER Det kan være store forskjeller fra familie til familie når det gjelder hva foresatte ønsker å vite om barna. Hvor går grensen for hva deres foresatte skal ha rett til å vite om dere? Skal de kunne kikke i sakene på rommet ditt når du ikke er hjemme? Bør de kunne kontrollere hvor du har brukt bankkortet? Er det greit at de sjekker loggen på pc-en for å se hvilke nettsider du har vært inne på? Er det greit at foresatte bruker sporingstjenester på mobilen for å sjekke hvor du er? Hvorfor/ hvorfor ikke? Hvor gammel bør du være før dine foresatte ikke lenger kan kreve å se alt du gjør? Bør det være ulike aldersgrenser for eksemplene nevnt ovenfor, og i så fall hvilke? Er det greit at foresatte snoker i dine private samtaler med venner i sosiale medier når du glemmer å logge deg ut? Selv om de gjør det bare for å sjekke at du ikke gjør noe galt? TENK SELV Det er svært enkelt å dele bilder, både på nett og ved hjelp av mobiltelefon og ulike applikasjoner. Har noen delt bilder av deg med andre uten å spørre deg først? Syntes du i så fall det var greit? Hvorfor/ hvorfor ikke? Deler du bilder uten å spørre de som er på bildene først? Hvorfor/hvorfor ikke? TENK SELV Mange blir overrasket over hvor mye informasjon om dem som er tilgjengelig på internett. Søk på ditt eget navn på Google. Får du noen treff? Visste du i så fall at denne informasjonen var tilgjengelig for alle? Er det du eller noen andre som har lagt ut opplysningene? Spurte de deg i så fall om lov først? Synes du det du finner gir et riktig bilde av deg selv? Fant du noe du synes at var ubehagelig å finne, noe du ønsker slettet? 8

9 Se filmer og les mer om personvern på 9

10 Kapittel 2 SOSIAL PÅ NETT DET HAR BLITT LETT Å DELE TANKER, MENINGER, BILDER, FILM OG ANNET PÅ INTERNETT. DET DU DELER, KAN SPRES VELDIG FORT. DETTE KAN VÆRE POSITIVT HVIS DU HAR ET BUDSKAP DU VIL AT MANGE SKAL SE, MEN DET KAN OGSÅ VÆRE NEGATIVT HVIS INNHOLDET SPRES RASKERE ENN DU HADDE FORUTSETT ELLER BRUKES I EN ANNEN SAMMENHENG ENN DU HADDE TENKT. Sosiale medier har gitt oss nye måter å kommunisere med andre på, og tjenestene er ofte preget av mye frihet og stor åpenhet. Denne åpenheten gir alle mulighet til å si det de vil, og kan skape rom for stemmer som sjelden blir hørt i samfunnet ellers. Men åpenheten skaper også noen utfordringer. Hvor mye av privatlivet er det greit å dele med andre? Hva ønsker du at andre skal vite om deg, og hva kan du publisere om andre? Hvordan opptrer vi mot hverandre? REDAKTØRANSVAR Alle aviser har en redaktør som er ansvarlig for alt avisen trykker eller legger ut på nettet, både tekst og bilder. Bevisst løgn, personhets, ulovlige bilder og rasisme kan gjøre stor skade og føre til bøter eller fengselsstraff. Pressen har derfor utarbeidet et sett etiske retningslinjer som journalister og redaktører skal følge, og som heter «Vær varsom-plakaten». På samme måte som avisredaktøren er ansvarlig for sin avis, er du ansvarlig for alt du legger ut på nettet. Hvis du har en blogg eller en profil på et nettsamfunn, er du redaktør for det som publiseres av bilder og tekst. Som redaktør har du et ansvar. Ansvar både for hva du har lov til å legge ut av informasjon om andre, men også ansvar for hva du bør og ikke bør publisere. Det som er greit for deg, kan oppleves som ugreit av andre. Du har også ansvar for å følge med på, og eventuelt slette, det andre skriver i kommentarfeltet på bloggen din eller nettstedet ditt dersom det som skrives krenker noen. TA KONTROLL Det er lett å opprette en profil i sosiale medier, men mange tenker ikke over at personverninnstillingene ofte er satt slik at alle får tilgang til profilen deres. Du bør huske på at dersom du ikke aktivt har endret innstillingene dine, kan trolig andre enn dine venner se bildene dine og profilen din. Noen nettsamfunn endrer dessuten personverninnstillingene jevnlig, uten å informere brukerne. Det vil si at informasjon du kanskje tror er skjult, plutselig kan være åpen for alle. Det er derfor viktig å sjekke personverninnstillingene med jevne mellomrom. I tillegg er deler av profilen ofte både offentlig og søkbar uansett hvilke innstillinger du velger. Hvis du legger ut et bilde, kan alle som har tilgang til profilen din både lagre bildet og spre det videre. Derfor er det viktig å tenke gjennom hvem du vil at skal se det du legger ut, og justere personverninnstillingene dine deretter. 10

11 Kanskje er det bedre å lage en lukket gruppe der dere kan dele bilder, istedenfor å legge det ut på profilen din? Det er likevel viktig å tenke over at selv om du publiserer noe i lukkede fora, kan andre innenfor samme gruppe laste det ned og eller spre det videre, utenfor din kontroll. Vær derfor alltid kritisk til hva du deler med andre dersom det er viktig at informasjonen eller bildene ikke kommer på avveier. NETTDEBATT Ytringsfrihet er en viktig rettighet. Alle kanaler har sine fordeler og ulemper, og budskapet når frem til ulike grupper via ulike medier. Men når diskusjoner og debatt beveger seg over på nett, er det noe som forandres. Ingen stopper deg fra å skrive det du vil, og responsen fra andre kan være umiddelbar. Internett senker også terskelen for deltakelse betraktelig. Det er enkelt å fortelle om sine egne meninger, kommentere på ting andre skriver og å produsere eget innhold med bilder, tekst eller film. Det blir lett å engasjere seg enten det er å like et bilde på Instragram eller Facebook, eller delta i grupper eller på arrangement på sosiale medier. navn eller kallenavn (pseudonym). Når du er anonym er det kanskje lettere å skrive ting du ikke ville sagt ansikt til ansikt enn hvis du hadde kommentert med ditt ekte navn. Det er også mulig å utgi deg for å være en annen enn den du egentlig er. Hva kan dette gjøre med diskusjonene på nett? Også visse temaer kan være vanskelige å snakke om på en ordentlig måte på nett. Flere steder fører viktige, samfunnsaktuelle temaer slik som innvandring, klima, likestilling og religion til mye krangling og misforståelser. Kan noen temaer være mer utfordrende å diskutere på nett enn andre? Du har redaktøransvar for det du publiserer på nett. Det er et stort ansvar! Mange har hobbyer eller temaer de er engasjerte i, og på nett finnes det forum og grupper hvor du kan møte andre med samme interesser. Diskusjonene går, engasjementet øker, og du svarer de andre med en gang. Men, du ser ikke de andres reaksjoner, og med korte innlegg kan det være vanskelig å få frem akkurat det du mener. Derfor kan det være lurt å tenke over hvordan det du skriver oppfattes av andre er du sint, eller bare engasjert? ANONYMITET PÅ GODT OG VONDT Når du bruker sosiale medier er det lett å diskutere med andre og kommentere andres innhold. Det er ofte ulikt fra nettsted til nettsted om brukerne benytter sine egentlige 11

12 Kapittel 2, Sosial på nett VISSTE DU AT HER FINNER DU NOEN DEFINISJONER OG LITT UTFYLLENDE INFORMASJON OM DET Å VÆRE SOSIAL PÅ NETT SOM DET KAN VÆRE GREIT Å KJENNE TIL. PÅ NETTSIDEN ER DET FLERE FAKTABOKSER. DER FINNER DU DESSUTEN EN OVERSIKT OVER REGELVERK, ORDLISTE OG HISTORIER FRA VIRKELIGHETEN SOM HANDLER OM BRUK AV SOSIALE MEDIER. REGLER FOR BILDEBRUK Regelverket skiller mellom to typer bilder: De som har personer som hovedtema, og de som har aktiviteter som tema. Dersom det er personer som er hovedtema i bildet, skal du alltid ha samtykke fra alle som, direkte eller indirekte, kan identifiseres på bildene før de videresendes eller publiseres. Dette gjelder også gruppebilder, slik som klassebilder. Hvis de som er på bildet er under 15 år, må også de foresatte gi lov til publiseringen. Dersom det er selve situasjonen eller aktiviteten som er hovedtema, og personene på bildet er mindre viktige, kan bildene offentliggjøres uten samtykke, dersom de ikke er krenkende eller kan være skadelige for de som er avbildet. Eksempler på dette kan være bilder av 17.mai-tog eller konserter. Bildene må heller ikke føles krenkende ut i fra situasjonen de publiseres i. Dette kan ofte være vanskelig å vurdere, så spør alltid hvis du er i tvil. Husk derfor: Hver gang du skal dele bilder av en eller flere bestemte personer, må du først spørre dem om lov, og få et skikkelig JA, for å være sikker på å ikke gjøre noe galt. Et ja som er gitt én gang gjelder likevel ikke evig. Dersom den som har sagt ja, senere angrer seg, har du plikt til å hjelpe til med å fjerne bildet. HVEM SKAL FÅ SE HVA? Det er viktig å ha et bevisst forhold til personvern og bruk av sosiale medier. Du bør derfor gå grundig gjennom personverninnstillingene på de nettjenestene der du er medlem. Her er noen tips til hva du bør se på: Hvem har tilgang til informasjonen din? Har du åpen eller lukket profil? Har du laget vennelister eller grupper slik at du har bedre kontroll med hvem som ser hva? Har søkemotorer slik som Google tilgang til profilen din? Har ulike apper tilgang til informasjon om deg eller dine kontakter? Vet du hva vennene dine kan dele om deg? Kan de for eksempel merke/tagge deg i bilder? Mange tjenester endrer av og til disse innstillingene uten å informere brukerne, så du bør sjekke innstillingene dine med jevne mellomrom. Hver gang du skal dele bilder av en eller flere personer, må du spørre dem om lov. 12

13 TIPS TIL BEDRE NETTVETT Nettvett kan oppsummeres i tre korte og konkrete råd. Følger du disse kommer du langt: 1. Tenk over hva du publiserer om deg selv. Tenk ekstra godt over hva du publiserer om andre, og spør alltid først. Tenk deg godt om før du publiserer noe på nett. 2. Vær bevisst på at det du gjør på nett, er tilgjengelig for alle andre. Sjekk personverninnstillingene, og velg hvor synlig du vil være. 3. Vit hva som finnes om deg på nett. Gjør et nettsøk og få best mulig kontroll over hvilke opplysninger om deg som er tilgjengelig for andre.. 13

14 Kapittel 2, Sosial på nett OPPGAVER HER ER ET UTVALG OPPGAVER. NOEN AV DEM PASSER DET GODT Å DISKUTERE I PLENUM, MENS ANDRE PASSER DET BEST Å TENKE GJENNOM SELV. NOE AV DETTE KAN NEMLIG FØLES VELDIG PRIVAT. DET ER IKKE NOE KLART FASITSVAR PÅ ALLE DISSE SPØRSMÅLENE, MEN DET ER LIKEVEL VIKTIG AT DU TENKER GJENNOM DETTE OG DANNER DEG EN MENING OM HVEM DU ØNSKER Å VÆRE PÅ NETT. PÅ NETTSIDEN FINNER DU FLERE FORSLAG TIL OPPGAVER. DISKUTER Noen velger å være anonyme når de kommenterer andre sine innlegg på nett. Samtidig kommer de ofte med svært krenkende ytringer om andre. Hva synes dere om anonymitet i debatter? Er det tilfeller hvor man burde kunne være anonym på nett? Hvorfor/hvorfor ikke? Hva kan følgene av anonym og svært negativ kommentering bli? DISKUTER Nettaviser og nettfora har ofte regler for hvordan debatter skal foregå på deres nettsider. Finn eksempler på slike regler og sammenlign dem i klassen. Kan dere sammen lage et sett med slike regler som dere syns burde gjelde? Diskuter hvem som har ansvaret for at det er en god tone på et nettsted. Redaktøren av nettstedet eller den som skriver innlegget? Har dere eksempler fra nettdebatter der dere synes deltakerne i debatten går over grensen for hva som er greit? DISKUTER Hvis skolen tar bilder av elevene, skal de ha tillatelse av de foresatte først. De skal også fortelle hva bildene brukes til slik at de foresatte vet hva de sier ja til. Tas det bilder av elevene på deres skole? Hvordan brukes bildene i så fall (på skolens nettside, i katalog, på Facebook, Instagram, Twitter eller annet)? Har skolen fått skriftlig tillatelse fra de foresatte til dette (og fra elevene hvis de er over 15 år)? Bruker noen fra skolen å spørre de det er tatt bilde av før bildene publiseres? Finn ut hvordan reglene for dette er, og informer skoleledelsen dersom dere mener skolen ikke følger reglene. Diskuter gjerne også hvordan dere synes reglene burde være rundt dette, eller be elevrådet ta dette temaet opp til diskusjon. 14

15 TENK SELV Ytringsfrihet er et begrep som ofte brukes for å kunne rettferdiggjøre det man skriver på nett. Hva er ytringsfrihet? Hvorfor er ytringsfrihet viktig og hva betyr det at ytringsfrihet er grunnleggende i et demokratisk samfunn? Finnes det regler for hva som er lov og ikke lov å skrive på nett? Er det andre grenser for hva som er greit og ikke greit å si på nett enn ansikt til ansikt? Har du sett eksempler der du mener noen har skrevet ting på nett som ikke burde være lov, selv om vi har ytringsfrihet? TENK SELV Du har redaktøransvar for det du publiserer på nett. Har du angret på noe du har lagt ut på nettet om deg selv eller andre? Hvorfor angret du i så fall? Har du deltatt i diskusjoner eller lignende mens du har vært anonym? Oppførte du deg akkurat slik du ville gjort hvis de andre hadde kjent identiteten din eller fikk du litt andre grenser? Hvordan opplevde du det å være anonym? Se filmer og les mer om å være sosial på nett på 15

16 Kapittel 3 UØNSKEDE HENDELSER PÅ NETT NETTSTEDER OG APPER GJØR DET LETT FOR OSS Å HOLDE KONTAKTEN MED VENNER OG FAMILIE. MORSOMME OG RARE SITUASJONER KAN DELES, SPØRSMÅL KAN BESVARES AV KJENTE ELLER UKJENTE, ANONYMT ELLER IKKE. MEN HVA NÅR BILDENE DU SENDTE TIL KJÆRESTEN DUKKER OPP PÅ MOBILEN TIL NOEN ANDRE? HVORDAN REAGERER DU NÅR NOEN BRUKER INFORMASJON OM DEG PÅ EN MÅTE DU IKKE HADDE FORUTSETT ELLER HAR BLITT SPURT OM? HVA GJØR DU NÅR BILDET AV VENNINNA DI FÅR MASSE KOMMENTARER OM HVOR STYGG HUN ER? Noen ganger opplever vi en situasjonen som er så hysterisk morsom at vi bare må dele den med noen. Men situasjoner som var uskyldige da de oppstod, kan lett misforstås når de spres på nett og deles med andre. Og det er fort gjort å miste kontrollen. Når et bilde, en film eller en tekst først er publisert, kan det lett spres videre, og dukke opp andre steder enn det var tenkt. MOBBING? DET VAR BARE FOR Å TULLE Det er du som bestemmer hva du vil dele med resten av verden. Men det betyr også at du har ansvar for å tenke deg om før du sender ut eller videresender informasjon og påstander om andre. Vi har alle forskjellige grenser for hva vi opplever som greit og ikke. Den spøkefulle meldingen du skrev oppfattes kanskje ikke som spesielt morsom av den som mottar den. Festbildet du la ut av kompisen din lørdag kveld, vekker kanskje ikke like stor latter hos ham søndag morgen. Kan det du publiserer eller deler bli sett på som mobbing? Og hvem har ansvaret når personlige bilder og informasjon havner på avveier? Du må derfor alltid tenke over hvilke konsekvenser du utsetter deg selv og andre for. ANONYMITET For mange oppleves det enklere å henge ut andre på nett, når de selv kan være anonyme. Noen føler seg tøffere bak skjermen, og terskelen for å plage andre via sosiale medier kan være lavere enn for å slenge skjellsord til noen ansikt til ansikt. Du oppfatter hverken ansiktsuttrykket eller kroppsholdningen til mottakeren gjennom digital kommunikasjon, noe som fort kan føre til at du får mindre empati og medfølelse med den andre parten. Når du ikke ser de du snakker med (eller snakker om), oppleves heller ikke situasjoner på samme måte, og du blir kanskje mer direkte og ufin i måten du formidler budskapet på. Det kan virke som uskyldig moro å sende en anonym melding eller et bilde når du sitter sammen med venner, men mottakeren kan derimot oppfatte det som svært krenkende og respektløst. Kommentarer eller mobbing på nett kan dessuten ofte føles verre dersom du ikke vet hvem som står bak eller hvor mange som har fått det med seg. Det gir en sterk følelse av utrygghet å ikke vite. 16

17 STORE KONSEKVENSER Du har rett til å si nei til at bilder, filmer eller annen informasjon om deg spres av andre på nett. Trusler, sjikane, falske påstander eller brudd på privatlivets fred kan faktisk straffes etter straffeloven, selv om kommentaren ble skrevet på spøk. Du må derfor forholde deg til de lovene og reglene som finnes dersom du publiserer noe. Det kan være gøy at mange liker et bilde du har lagt ut, og jo flere som liker bildet, jo mer synlig blir det. Men, siden både bilder, filmer, meldinger og innlegg kan spres i stor fart, og plutselig også kan dukke opp i andre og kanskje uønskede kanaler, er det viktig å ha kunnskap om reglene, og å ta gode og gjennomtenkte valg. Noen ganger kan det være nesten umulig å fjerne opplysninger, bilder eller film som er delt på nett. Og selv om du sletter informasjonen du publiserte, kan du risikere at andre i mellomtiden har kopiert og delt den andre steder. Søkemotorer og nettlesere kan også ha arkivert og indeksert innholdet. SKJULT MOBBING? Men, kan det oppfattes som mobbing dersom du ikke gjør noe? Det finnes måter å være mot andre på som lett kan ses på som skjult mobbing. Dersom noen legger ut et bilde av seg selv og ingen trykker at de liker det, vil det kunne føles sårende. Det å ikke like bilder, ikke invitere til arrangement, ikke dele innhold med eller ikke «bli venn med» enkeltpersoner i ulike sosiale medier og lignende, vil kunne være med på å gi en person en følelse av utfrysning. Digital ekskludering og isolasjon kan føles like ille som direkte mobbing ansikt til ansikt. Denne typen mobbing er mer skjult for de voksne, men er gjerne veldig synlig blant de unge selv. Vi har alle et ansvar for å si ifra eller gripe inn når vi ser at noen behandles dårlig. Ved å være tilskuer til en slik situasjon uten å si ifra til noen eller hjelpe offeret, er du en passiv deltager. Det er ikke bare de som gjør noe aktivt som defineres som mobbere. Ved å ikke si ifra eller unnlate å hjelpe er du også med på å opprettholde mobbingen. OFFERET HAR ALDRI SKYLDEN! De som opplever uønskede hendelser på nett enten det er mobbing, bilder eller filmer på avveier, utpressing eller annet befinner seg ofte i en svært fortvilet situasjon. Mange har hatt problemer over lengre tid, men de vegrer seg for å søke hjelp fordi det føles ubehagelig. Sakene er ofte preget av tabu det er vanskelig å snakke om det og mange føler også selv skyld for det som har skjedd. De ønsker ikke å involvere verken venner, foreldre, skolen eller lokalt politi, men vil bare at saken skal forsvinne. Problemet er gjerne at det er det motsatte som skjer. Ved å ikke søke hjelp, kan problemene bare bli verre. Det viser seg at mange saker blir løst på kort tid når de som har problemer søker hjelp. Tjenesten Slettmeg.no utvikler for eksempel stadig ny metodikk for å hjelpe personer som er blitt krenket på nettet. Det er mange voksne som jobber med å hjelpe unge som har det vanskelig, og som vet hvordan man kan gå frem når problemene tårner seg opp. Hvis det føles ubehagelig å snakke med noen ansikt til ansikt i første omgang, kan løsningen være å ringe til en hjelpetelefon der du kan være anonym. Se tips i faktaboksene på neste side om hvem som kan kontaktes. Vi har alle et ansvar for hvordan vi oppfører oss på nett. Bruk det! 17

18 Kapittel 3, Uønskede hendelser på nett VISSTE DU AT HER FINNER DU NOEN DEFINISJONER OG LITT UTFYLLENDE INFORMASJON OM UØNSKEDE HENDELSER PÅ NETT SOM DET KAN VÆRE GREIT Å KJENNE TIL. PÅ NETTSIDEN ER DET FLERE FAKTABOKSER. DER FINNER DU DESSUTEN EN OVERSIKT OVER REGELVERK, ORDLISTE OG HISTORIER FRA VIRKELIGHETEN SOM HANDLER OM UØNSKEDE HENDELSER PÅ NETT. DIGITAL MOBBING Når mobbing skjer på den digitale arenaen, eller gjennom sosiale medier, kaller vi det digital mobbing. Slik mobbing kan foregå ved bruk av både film, bilde eller tekst. Det kan også handle om å ikke få være med i sosiale grupper eller å ikke få «likes» på sitt profilbilde. Digital mobbing er ikke fysisk, men kan skje både ved at noen erter, truer, baksnakker og utestenger på nett. Det er altså digital mobbing når en person bruker digitale verktøy for å gjøre en annen person vondt og den som blir utsatt opplever at det er vanskelig å forsvare seg. Ved digital mobbing kan det være vanskelig å forsvare seg enten fordi man blir mobbet anonymt, og dermed ikke vet hvem som er involvert, eller fordi bilder eller tekst spres til veldig mange. Muligheten for spredning av digital tekst eller film, eller det at den som blir utsatt for digital mobbing kan ta tekst eller bilde frem mange ganger, gjør at enkelthendelser som skjer digitalt kan bli gjenstand for repetisjon. Da er det også digital mobbing. Digital mobbing er dessuten ofte kombinert med ansikt-til ansikt-mobbing. HVORDAN STOPPE UØNSKEDE HENDELSER? 1. Ikke svar på meldinger som er ment for å såre deg eller gjøre deg opprørt. Det vil sannsynligvis oppmuntre til mer trakassering. 2. Behold meldingen. Du trenger ikke å lese den, men behold den som bevis. Er det et bilde eller en nettside ta et skjermbilde. 3. Fortell om det som har skjedd til noen du stoler på. Snakk med foresatte, venner, en lærer, ungdomsarbeider eller en hjelpetelefon. 4. Blokkér avsenderen. Du trenger ikke å finne deg i at noen trakasserer deg blokkér uønskede avsendere! 5. Rapporter problemer til dem som kan gjøre noe med det. Du kan ta kontrollen ved å ikke finne deg i støtende innhold. 6. Respekter deg selv og respekter andre. (Kilde: Medietilsynet ) (Kilde: Læringsmiljøsenteret) 18

19 SNAKK MED NOEN Dersom du har opplevd noe ubehagelig enten det er på mobil, på nett eller i skolegården er det viktig at du tar kontakt med noen som kan hjelpe deg. Det kan være foreldre, lærere, rektor, helsesøster eller en annen voksen du har tillit til. Selv om du synes det er ubehagelig, er det bedre å snakke med noen enn å vente til ting kanskje blir enda verre! Det er alltid hjelp å få. Ingen har rett til å krenke eller gjøre ubehagelige ting mot deg, uansett hva du måtte ha gjort først. Voksne har ofte opplevd mer enn du tror og kan være lettere å prate med enn du først tenker. Hvis du ikke har noen voksen du har lyst til å snakke med om dette, kan du for eksempel kontakte Røde Kors sin hjelpetjeneste, Kors på halsen. Du kan ringe, sende dem en melding eller chatte. Alle tjenestene er gratis, og du er helt anonym. Les mer på Alle barn og unge kan ta dessuten ta kontakt med Barneombudet. De kan svare på spørsmål om barn og unge sine rettigheter, og de kan gi råd og tips om alt fra skole, familie, barnevern og helse til asylbarns rettigheter og andre tema. På nettsidene sine, no, har de en svært god oversikt over hvem som kan hjelpe både når noe alvorlig har skjedd eller du bare trenger noen å snakke med. Du skal aldri la deg presse til noe du egentlig ikke ønsker. FÅ DET BORT, SKAFF HJELP Finnes det uønsket informasjon om deg på nettet? 1. Kontakt personen som har publisert Vet du hvem som har lagt ut de uønskede opplysningene om deg? Ta kontakt med vedkommende og be om at opplysningene fjernes. 2. Kontakt de som eier nettstedet Dersom du ikke vet hvem som har lagt ut opplysningene, eller de ikke vil høre på deg, kan du kontakte nettstedet (domenet) der opplysningene er publisert. For å finne ut hvem som eier et norsk domene, kan du gå inn på den norske whois-databasen. 3. Kontakt noen som kan hjelpe Slettmeg.no gir råd og hjelp til fjerning av uønsket informasjon på nettet. De har mange gode veiledninger og sletteguider til hvordan du kan gå frem for å fjerne informasjon selv på ulike nettsteder og applikasjoner. Dersom du har prøvd alt ovenfor, men den som har publisert informasjon om deg ikke vil fjerne den likevel, kan du ta kontakt med Datatilsynet. Legg da ved den eventuelle skriftlige korrespondansen du har med den eller dem som har publisert noe om deg. Konfliktrådet kan også hjelpe deg med å løse fastlåste konflikter, enten det dreier seg om lovbrudd eller sivile konflikter. De tilrettelegger for møter der dere selv gjennom dialog kan finne fram til gode løsninger. Mange netthetssaker havner hos Konfliktrådet. Konfliktrådet er en gratis statlig tjeneste for alle i alle aldre. Ta kontakt med ditt lokale Konfliktråd for mer informasjon om hvordan de kan hjelpe deg! 4. Kontakt politiet Mener du at opplysningene som er publisert er så ekstreme at de må fjernes raskt, bør du kontakte politiet. Ta et skjermbilde. Anmeld forholdet! Særlig alvorlige episoder bør rapporteres til KRIPOS. 19

20 Kapittel 3, Uønskede hendelser på nett OPPGAVER HER ER ET UTVALG OPPGAVER. NOEN AV DEM PASSER DET GODT Å DISKUTERE I PLENUM, MENS ANDRE PASSER DET BEST Å TENKE GJENNOM SELV. NOE AV DETTE KAN NEMLIG FØLES VELDIG PRIVAT. DET ER IKKE NOE KLART FASITSVAR PÅ ALLE DISSE SPØRSMÅLENE, MEN DET ER LIKEVEL VIKTIG AT DU TENKER GJENNOM DETTE OG DANNER DEG EN MENING OM HVEM DU ØNSKER Å VÆRE PÅ NETT. PÅ NETTSIDEN FINNER DU FLERE FORSLAG TIL OPPGAVER. DISKUTER I norske og utenlandske nettaviser kan man finne mange eksempler på mobbesaker som har fått alvorlige konsekvenser. Noen ganger var kanskje utgangspunktet relativt uskyldig. Finn historier fra media på uønskede hendelser på nett Hva skjedde i de ulike sakene og hvordan ble de håndtert? DISKUTER Gå sammen i grupper og diskuter hvordan dere ønsker å oppføre dere mot hverandre på nett. Kan dere lage en definisjon på hva dere synes er mobbing? Bør man tåle mer i digitale medier enn ellers? Og er det noen grunn til at man skal kunne oppføre seg annerledes på nett enn ellers? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvor går egentlig grensen mellom ytringsfrihet og krenkelser? Klarer dere å bli enige om dette i klassen? Hvilke eksempler på skjult mobbing kjenner dere til? Diskuter hva dere kan gjøre for å forebygge uønskede hendelser på nett eller redusere digital mobbing. Be elevrådet om å ta dette opp så alle på skolen kan ha en felles holdning og felles regler. DISKUTER Enkelte skoler har valgt å løse utfordringene med digital mobbing ved å forby bruk av mobiltelefoner og nettbrett i skoletiden. Hva tenker dere om dette? Hva kan fordelene/ ulempene være? Hvilke andre alternativer har skolene? Kan et slikt forbud gi negative konsekvenser skoleledelsen kanskje ikke har tenkt på? Hvordan skal skolene eventuelt ellers håndtere dette? TENK SELV Noen påstår at digitale verktøy har gjort det enklere å ødelegge for, sjikanere eller mobbe andre. Hva mener du? Er det ting du kunne ha gjort og sagt på nettet, som du aldri ville ha gjort mot noen ellers? I så fall hva? Tenk tilbake på meldinger og bilder du har sendt eller mottatt fra andre. Kan noen av disse ha krenket andre og i så fall hvordan? Har du sett tilfeller på nett der du synes noen har gått over streken i måten de er på mot andre (kommentarer, lagt ut bilder eller lignende)? Foretok du deg noe? Hvorfor/hvorfor ikke? I så fall hva? Hva kan du gjøre for å unngå eller motvirke uønskede hendelser på nett? Har du noen gang opplevd noe ubehagelig på nett eller mobil? Hva gjorde du for å løse situasjonen? Hva kunne du eventuelt gjort annerledes? 20

21 Se filmer og les mer om uønskede hendelser på 21

22 Kapittel 4 DIGITALE SPOR DU BESTEMMER HVOR DU BRUKER BANKKORTET DITT OG HVA DU BRUKER DET TIL. BANKEN REGISTRERER DET. DU BESTEMMER HVILKE SØKEORD DU BRUKER PÅ GOOGLE. SØKEMOTOREN REGISTRERER DET. DU BESTEMMER HVA DU KJØPER PÅ NETT. NETTSTEDET LAGRER OPPLYSNINGENE. I LØPET AV EN HELT VANLIG DAG ETTERLATER DU DEG MANGE SPOR. SPOR SOM VIL KUNNE LIGGE DER I SVÆRT LANG TID. DENNE INFORMASJONEN ER INTERESSANT FOR MANGE. Vi gir fra oss små biter med data og informasjon i mange ulike sammenhenger og til ulike aktører. De fleste unge legger ut informasjon og bilder av seg selv og andre på blogger og nettsamfunn. Det finnes også mage offentlige kilder til personopplysninger, slik som skattelister og telefonregistre. Samtidig blir verktøyene for å søke fram og kombinere informasjon fra internett, stadig bedre. Mange bedrifter interesserer seg for slike store, sammensatte datamengder. Disse enorme datamengdene blir gjerne kalt big data (stordata). Hva skjer når informasjon kobles sammen og brukes til noe annet det vi selv hadde ment? ANONYM? Det er lett å tro at bare noen få ser hva du gjør, hvem du er og hvor du befinner deg. Det er imidlertid mange som har mulighet til å hente ut, lagre og bruke diverse informasjon om deg og dine nettvaner. I noen nettsamfunn er profilene for eksempel koblet opp mot ulike søkemotorer slik som Google. Det betyr at alle som søker på ditt navn vil kunne se hele eller deler av din profil, avhengig av hvilke personverninnstillinger du har valgt. Denne informasjonen kan hvem som helst lagre og bruke. Dersom du er logget inn hos Google samtidig som du er på et nettsamfunn, får Google tilgang til hva du gjør i nettsamfunnet og kan bruke denne informasjonen videre. Noe som dessuten ikke kommer tydelig fram hos enkelte applikasjoner og programmer, er hvilken informasjon om deg disse får tilgang til. Hver gang du eller vennene dine legger til en app, slik som et spill, må du godta endel betingelser. Disse betingelsene sier noe om hvilken informasjon eierne av appen kan hente ut om deg. Bruker du å sjekke hva du egentlig sier ja til og hvilken informasjon du villig gir fra deg når du laster ned en ny app? BRUK OG MISBRUK Den økte frykten for terror og annen alvorlig kriminalitet gjør at grensen for hva vi godtar av kontroll og overvåking flyttes. Samtidig gjør den teknologiske utviklingen det lettere å overvåke oss. Aldri før har det vært mulig å samle så mange opplysninger om hver enkelt av oss, hvem vi er, hva vi gjør og hva vi liker. Slike opplysninger blir stadig mer verdifulle for mange aktører, og 22

23 det er derfor også stor etterspørsel etter dem. Mange kaller personopplysninger for fremtidens valuta. Ulike aktører ønsker å kunne bruke elektroniske spor til andre ting enn de i utgangspunktet ble innsamlet og lagret for. Elektroniske spor kan brukes i ulike sammenhenger, for eksempel av kommersielle virksomheter som benytter opplysningene i markedsføring og salg. Andre ønsker informasjon om deg for å kunne gjennomføre svindel mot deg eller andre. GODE HENSIKTER? Det er mange som samler inn informasjon om deg for å kunne tilby gode tjenester. Du er for eksempel registrert i offentlige helse- og skoleregistre for at de skal kunne tilby deg gode offentlige tjenester. Kameraer overvåker oss på stadig flere steder. Politi- og rettsvesen har behov for å samle informasjon og sjekke elektroniske spor i arbeidet sitt med å etterforske og dømme kriminelle, sikre liv og opprettholde lov og orden i samfunnet. Noen samler informasjon om oss selv om vi ikke gjør noe galt. Er det alltid like greit? Mer og mer av det vi gjør blir registrert. Det er derfor viktig å ha klare regler for hvem som har lov til å samle opplysninger om andre, hvordan disse opplysningene skal behandles, hva de kan brukes til og hvor lenge de kan lagres. For at du skal kunne ta kontroll over egne opplysninger, må du vite hva du sier ja til og hvilke betingelser som gjelder. Sier du ja, må du være klar over at all informasjon du legger ut vil kunne bli analysert. Hvis du for eksempel stadig legger ut informasjon på nett om at du er glad i fart og spenning, driver ekstremsport og tar sjanser hvem vil kunne være interessert i denne informasjonen senere? Vil det være ok om forsikringsselskapet får tilgang til denne informasjonen om deg? Personopplysningene dine er verdifull valuta. Ta kontroll! 23

24 Kapittel 4, Digitale spor VISSTE DU AT HER FINNER DU NOEN DEFINISJONER OG LITT UTFYLLENDE INFORMASJON OM TEMAET DIGITALE SPOR SOM DET KAN VÆRE GREIT Å KJENNE TIL. PÅ NETTSIDEN ER DET FLERE FAKTABOKSER. DER FINNER DU DESSUTEN EN OVERSIKT OVER REGELVERK, ORDLISTE OG HISTORIER FRA VIRKELIGHETEN SOM HANDLER OM DET VI LEGGER IGJEN AV DIGITALE SPOR. FILTERBOBLEN Har du noen gang hatt følelsen av at Facebook og Google tror de kjenner deg? De største nettstedene tilpasser informasjonen og reklamen på sidene sine til hver enkelt besøkende slik at den informasjonen de tror du ønsker å se og vil klikke på, kommer høyest opp. Dette fenomenet kalles filterboblen. Begrepet et bilde på at du får informasjon som passer med det du mener fra før av, og informasjon du ikke er enig med blir filtrert bort. Når du leser innhold som speiler dine egne holdninger, selger det mest annonser og gir flest klikk og besøk. Noen frykter at filterboblen gjør at man går glipp av viktig informasjon om virkeligheten, siden man hele tiden får bekreftet det man allerede mener. De største nettstedene tilpasser informasjon til hver enkelt slik at du får den informasjonen de tror du ønsker å se. Dette kalles filterboblen. SOM EN ÅPEN DAGBOK? Det er mulig for andre å se hvilke nettsteder du har besøkt, enten ved å sjekke historikken eller midlertidige filer for tekst, bilder og e-post. Disse filene slettes ikke automatisk når nettleseren lukkes. Dette er viktig å huske på, spesielt dersom du deler maskin med andre. Hver gang du kobler deg på internett får du tildelt en IP-adresse. Denne adressen er unik for hver enhet (pc, mobil, skriver), og kan sammenlignes med et telefonnummer. Internettleverandøren registrerer når du er koblet på og hvilken IP-adresse du har fått tildelt. Dessuten registrerer nettstedene hvilke IPadresser som besøker dem. Når politiet skal etterforske hvem som har besøkt et nettsted, kan de sjekke loggene på nettstedet og be internettleverandørene om lister over IPadressene som er brukt på det aktuelle tidspunktet. 24

25 En cookie er en liten fil som gjør det enkelt for nettstedene å kjenne deg igjen fra tidligere besøk. Slik kan de tilpasse innholdet best mulig til deg. COOKIES Mange nettsteder er interessert i å vite hvem som besøker dem, og derfor lagrer de en liten informasjonskapsel (cookie) på maskinen din. Dette er små tekstfiler som gjør det enkelt for nettstedene å kjenne deg igjen fra et tidligere besøk. Søkemotorer kan også benytte informasjonskapsler for å gi deg mer relevante søkeresultater og ulike nettsamfunn kan bruke dem for at du skal slippe å logge deg inn hver gang du besøker dem. Du kan nekte nettsteder å lagre informasjonskapsler ved å justere personverninnstillingene i nettleseren eller be om å bli varslet når en informasjonskapsel lagres på datamaskinen din. Du må da bestemme hva som er viktigst for deg personvern eller tilgjengelighet. PERSONRETTET REKLAME Nettsamfunn, søkemotorer og andre nettsteder lagrer opplysninger om dine søk og nettvaner. De lagrer også informasjon som de får gjennom meldinger du sender og mottar. For eksempel bruker Google programvare som skanner e-postene dine og leter etter ord som sier noe om hva du er opptatt av. Disse opplysningene brukes for å tilpasse reklamen du får se i din nettleser. Du vil derfor kunne se andre annonser enn det dine venner ser. Personopplysningene dine er svært verdifulle, og kommersielle aktører betaler gjerne for å få tak i dem slik at de kan tilpasse sin reklame best mulig. ANONYM? Facebook kan se hvilke nettsider du besøker hvis du samtidig er logget på Facebookprofilen din. Dersom du for eksempel ser på et par sko i en nettbutikk mens du er logget på Facebook, vil det registreres. Når du så går inn på Facebook igjen etterpå, vil du kunne få reklame fra den samme nettbutikken med skoene du nettopp så på. Reklamen tilpasses altså hele tiden etter hva Facebook tror du er interessert i. 25

26 Kapittel 4, Digitale spor OPPGAVER HER ER ET UTVALG OPPGAVER. NOEN AV DEM PASSER DET GODT Å DISKUTERE I PLENUM, MENS ANDRE PASSER DET BEST Å TENKE GJENNOM SELV. NOE AV DETTE KAN NEMLIG FØLES VELDIG PRIVAT. DET ER IKKE NOE KLART FASITSVAR PÅ ALLE DISSE SPØRSMÅLENE, MEN DET ER LIKEVEL VIKTIG AT DU TENKER GJENNOM DETTE OG DANNER DEG EN MENING OM HVEM DU ØNSKER Å VÆRE PÅ NETT. PÅ NETTSIDEN FINNER DU FLERE FORSLAG TIL OPPGAVER. DISKUTER Gå sammen og hjelp hverandre med å finne ut hvordan dere kan: Slette historikken i nettleseren. Slette alle midlertidige filer («temporary Internet files»). Endre personverninnstillingene i nettleseren. Endre personverninnstillingene i nettsamfunn dere er med i. DISKUTER Det kan være vanskelig å se for seg den store mengden opplysninger man har gitt fra seg. Velg to apper dere har lastet ned på telefonen. Prøv å finn ut hva slags informasjon om dere eller deres kontakter appene har tilgang til. Hva tror dere applikasjonene trenger denne informasjonen til? Lag en liste over alle de virksomhetene dere tror har informasjon om dere: Både kommersielle (slik som nettleverandører, telefonoperatører, treningsstudioer og banker), og offentlige (slik som kommuner, sykehus og skoler). Blir listen lengre enn dere trodde på forhånd? TENK SELV Det er mange som vil ha tak i opplysninger om deg, dine nettvaner og interesser. Prøv å finne ut hvilke opplysninger du gir fra deg på ulike nettsteder. Lag en oversikt over hvilken informasjon du syns det er greit å dele, og hva du helst vil holde for deg selv. Syns du det er greit at en kommersiell aktør vet alt om deg? Hvorfor/hvorfor ikke? Søk på ditt eget navn på Google. Fant du noe du ikke visste at lå der? TENK SELV Det er viktig å jevnlig sjekke personverninnstillingene sine for å ha kontroll på opplysningene. Velg et sosialt nettsamfunn du er medlem i. Har du vært inne i personverninnstillingene dine og sjekket hvem som kan se profilen din? Vet du hvem som har tilgang til de forskjellige opplysningene dine? Vet du hvem som eier bildene du legger ut, og hvem som eventuelt kan bruke dem? 26

27 Se filmer og les mer om digitale spor på 27

28 REGELVERK DET FINNES MANGE LOVER OG REGLER SOM VIL KUNNE GJELDE FOR DE TEMAENE SOM BLIR TATT OPP I DU BESTEMMER. HER HAR VI LAGET EN LITEN OVERSIKT OVER NOEN AV DE VIKTIGSTE. HVIS DU VIL LESE HELE LOVTEKSTENE KAN DU GÅ INN PÅ PERSONOPPLYSNINGSLOVEN Denne loven skal bidra til at opplysninger om deg blir brukt på en måte som viser respekt for deg. Loven er laget for å beskytte deg mot at dine personopplysninger blir brukt på en måte som krenker ditt personvern. (Særlig viktige paragrafer: Definisjoner 2, bruk av personopplysninger 11, innsyn 18, andre rettigheter 27 og 28). OPPLÆRINGSLOVEN Retten til et godt skolemiljø (Kapittel 9a): Ifølge opplæringsloven har alle elever rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dette betyr at skolen har ansvar for at alle elever har en trygg skolehverdag, og at de ikke utsettes for verken fysisk eller psykisk mobbing. NORGES GRUNNLOV Retten til ytringsfrihet ( 100): Denne loven sikrer at alle har rett til ytringsfrihet og rett til offentlig informasjon. Retten til å ytre seg regnes som en viktig del av et rettssamfunn og grunnleggende for et demokrati. Retten til privatliv ( 102): Alle har rett til respekt for privatliv og familielivet sitt, for heimen sin og kommunikasjonen sin. ÅNDSVERKLOVEN Retten til eget bilde ( 45): Bilder av en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når: a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse, b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet, c) bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse, (---) Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår. BARNELOVEN Retten til å være med på avgjørelser ( 31): Etterhvert som barnet blir i stand til å lage seg egne synspunkter om hva en sak handler om, skal de foresatte gi informasjon til og høre på hva barnet mener, før de tar en avgjørelse om personlige forhold for barnet (for eksempel om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samvær). De skal legge vekt på det barnet mener etter hvor gammelt og hvor modent barnet er. Det samme gjelder for andre barnet bor hos eller som har med barnet å gjøre. Når barnet har fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. 28

29 STRAFFELOVEN Straffeloven har flere viktige bestemmelser. Det er det blant annet forbud mot: Krenkende ytringer ( 135a): Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres: a) Hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse b) Religion eller livssyn c) Homofile legning, leveform eller orientering d) Nedsatte funksjonsevne Datainnbrudd ( 145): Den som uberettiget bryter brev eller annet lukket skrift eller på liknende måte skaffer seg adgang til innholdet, eller baner seg adgang til en annens låste gjemmer, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder eller begge deler. Identitetstyveri hacking, facerape ( 190a): Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som uberettiget setter seg i besittelse av en annens identitetsbevis, eller opptrer med en annens identitet eller en identitet som er lett å forveksle med en annens identitet, med forsett om å: a) oppnå en uberettiget vinning for seg selv eller en annen, eller b) påføre en annen tap eller ulempe. Medvirkning straffes på samme måte. Trusler ( 227): Med bøter eller fengsel inntil 3 år straffes den som i ord eller handling truer med et straffbart foretagende (---) under slike omstendigheter at trusselen er skikket til å fremkalle alvorlig frykt, eller som medvirker til slik trussel. Ærekrenkelse ( 246): Den som rettsstridig ved ord eller handling krenker en annens æresfølelse eller som medvirker dertil, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder. Krenking av privatlivets fred ( 390): Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder straffes den som krenker privatlivets fred ved å gi offentlig meddelelse om personlige eller huslige forhold. Skremmende/hensynsløs adferd mobbing ( 390a): Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred eller som medvirker hertil straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år. FNS BARNEKONVENSJON Artikkel 12: Barn har rett til å si sin mening i alt som angår det. Barnets meninger skal telle. Artikkel 13: Alle barn har rett til ytringsfrihet. Det vil blant annet si frihet til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer av ethvert slag. Det kan gjøres muntlig, skriftlig, i kunstnerisk form eller gjennom en hvilken som helst uttrykksmåte barnet måtte velge. Men, ytringsfriheten betyr likevel ikke at alt er lov. Det finnes begrensninger, blant annet må man ta hensyn til andres rettigheter eller omdømme. Artikkel 16: Ingen barn skal skal utsettes for tilfeldig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv. Artikkel 18: De foresatte har et felles ansvar for barnets oppdragelse og utvikling. Foreldre, eller verger, har hovedansvaret for barnets oppdragelse og utvikling. Barnets beste skal komme i første rekke. 29