Demensteam i Oslo - Veileder for etablering og drift
|
|
- Rune Bråten
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Demensteam i Oslo - Veileder for etablering og drift
2 INNHOLD Forord Innledning Viktig å vite Etablering av et demensteam Demensteam i Oslo Demensteamets oppgaver Tilbud til personer med demens Samarbeid med demensteam Nettsteder og litteratur
3 FORORD Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Oslo kommune ved Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester ga Geriatrisk ressurssenter i oppdrag å lede et prosjekt for å stimulere til etablering og videreutvikling av demensteam i Oslos bydeler. Denne veilederen er resultatet av dette arbeidet. Det er også laget en prosjektrapport som kan bestilles fra Geriatrisk ressurssenter. Oslo, 2015 Veilederen er utgitt av Geriatrisk ressurssenter, Sykehjemsetaten, Oslo kommune, og finansiert med midler fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Ressurssenteret bidrar med kompetanseheving til helsepersonell innen fagområdene gerontologi, geriatri, demens, alderspsykiatri og velferdsteknologi. Alle bilder er gjengitt med tillatelse. Veilederen kan bestilles fra Geriatrisk ressurssenter på epost geria@sye.oslo.kommune.no 3
4 INNLEDNING Andelen eldre i befolkningen er i sterk vekst, og forekomsten av kognitiv svikt og demens stiger med økende alder. I Oslo er det i dag ca personer som har demens, og tallet vil sannsynligvis dobles de neste 25 årene. Rundt halvparten av disse er ikke diagnostisert. Dersom vi regner med at hver person med demens har mellom én til tre pårørende, kan mange i tillegg være berørt. Undersøkelser viser at i overkant av 40 % av personer over 70 år som mottar tjenester i hjemmet, har en demenssykdom. På sykehjem har over 80 % av beboerne demens. Det er et ønske at det skal være mest mulig likhet i tilbudet til byens befolkning uansett hvilken bydel man bor i. Denne veilederen beskriver derfor en modell for demensteam i Oslo og er ment som et praktisk verktøy for hvordan etablere, organisere og drifte demensteam i bydelene. VIKTIG Å VITE Et demensteam skal være til støtte for personer med demens og deres pårørende og følge dem gjennom sykdomsforløpet. Det anbefales at demensteamet er tverrfaglig sammensatt hvor demenskoordinator leder og koordinerer arbeidet. Demensteamet skal samarbeide tett med fastlegen om utredning og oppfølging og er en ressurs for søknadskontor, hjemmetjenesten, seniorsenter m.fl. For personen med demens kan kontakt med demensteamet gjennom sykdomsforløpet bidra til forutsigbarhet og trygghet i en krevende livssituasjon. Demensteamet skal støtte og formidle informasjon om ulike kommunale og frivillige tjenester og tiltak utfra den enkeltes behov. For pårørende kan demensteamet være en støtte som bidrar med veiledning, praktisk hjelp og informasjon. Pårørende til personer med demens har ofte mange utfordringer i hverdagen, og demensteamet kan være en viktig samarbeidspartner. Det anbefales at kontakten etableres tidlig. 4
5 Bydelen bør ha rutiner for demensomsorgen hvor samarbeidet med fastlegen og spesialisthelsetjenesten beskrives. Tiltaksplan lages og ved sammensatte og koordinerte tjenester har brukeren rett på en individuell plan. Demensteamet bør med sin ekspertkompetanse, bidra til at disse planene er i overenstemmelse med personer med demens sine særlige behov. Det er god samfunnsøkonomi at flere personer med demens diagnostiseres så tidlig som mulig, systematisk følges opp og får riktige tiltak til rett tid. Dette kan bidra til at personen med demens kan klare seg best mulig i eget hjem. Her har demensteamet er en viktig rolle. 5
6 Historie fra en pårørende i Oslo Jeg var litt urolig for hvordan det skulle gå med meg og min kone framover, etter at hun var blitt diagnostisert med demens. Hun var jo blitt litt annerledes, gjentok seg selv og husket ikke hva vi hadde snakket om og avtalt. Det går bra mellom oss, men jeg følte meg alene med tanke på helse, bolig og økonomi framover. Legen på poliklinikken forsto dette og kontaktet demenskoordinator i vår bydel. Hun tok kontakt med meg. Jeg fikk litt mer kjennskap til hvilken type hjelp vi kunne få og at jeg kunne ringe og få en samtale og spørre hvis jeg fikk behov for det. Jeg er også med i en pårørende gruppe som er etablert i min bydel. Denne gruppen opplever jeg som et slags fristed, eller et sted der jeg forstår at jeg ikke er alene, og jeg lærer litt av de andre. Da jeg selv ble syk og måtte på sykehus, kontaktet jeg demenskoordinator som raskt ordnet komfyrvakt, GPS og hjemmetjeneste til min kone. Da kunne hun bo hjemme når jeg var borte, og både jeg og familien kunne ha noenlunde fred med det. Jeg ville ikke hatt det godt dersom hun måtte ha vært på et korttidsopphold. I stedet fikk hun hjelpemidler og litt hjemmetjeneste og kunne bo hjemme til jeg kom hjem igjen fra sykehuset. Svein, 64 år 6
7 7
8 ETABLERING AV ET DEMENSTEAM Forankring og ledelse Når demensteam etableres, må det forankres bredt i bydelen. Ledelsen må øremerke ressurser, definere stillinger og lage planverk hvor blant annet brukerorganisasjoner involveres. Demenskoordinator bør lede og være med i demensteamet. Ansatte Demensteamet anbefales å være tverrfaglig sammensatt med sykepleier, ergoterapeut og samarbeide tett med søknadskontoret. Den enkelte bydel bør i en oppstartsfase beregne minimum to stillinger. Det anbefales at en fastlege er med i eller tilknyttet demensteamet. I tillegg er det hensiktsmessig at en sosionom bidrar i oppfølging av saker vedrørende økonomihåndtering og pårørendestøtte særlig knyttet til yngre personer med demens. Samarbeidsrutiner Systematisk samarbeid med fastlege, spesialisthelsetjeneste og bydelens tjenesteapparat er en forutsetning for at demensteamet kan støtte og ivareta personen med demens og pårørende. Demensteamet utarbeider rutiner for samarbeid med de ulike instansene og bør ha rutiner for sårbare overganger mellom tjenestenivåene. Dette gjelder også for yngre personer med demens, utredet av spesialisthelsetjenesten, men som foreløpig ikke har behov for tjenester. Demenskoordinator koordinerer demensteamets arbeid med utredning og oppfølging, samt har kontakt med søknadskontor. Demensteamet skal være tilgjengelig i hele forløpet. Hvor tett demensteamet følger personen og pårørende, er avhengig av den enkeltes behov, hjemmetjenestens demenskompetanse og organisering. Systemet Behovsstyrt bemanning (BOB) er til hjelp i det systematiske oppfølgingsarbeidet. Når hjemmetjenesten tar over, kan oppfølgingen fra demensteam gradvis trappes ned. Dersom bruker flytter til heldøgns langtidsplass i institusjon, vil vanligvis kontakten avsluttes. 8
9 Kompetanse Demenskoordinator og demensteam må ha særlig god kompetanse om demens og miljøbehandling og være godt orientert om aktuelle tilbud og tjenester. De skal være ekspertgruppe for personer med demens og deres pårørende. De skal også kunne gi råd og veiledning til kolleger samt bidra til økt demenskompetanse i tjenesten. De må ha kunnskap om velferdsteknologi og være Almakontakt med tilgang til Almas hus. Geriatrisk ressurssenter i Oslo kommune har relevante kompetansehevende programmer, et velferdsteknologisk senter, Almas hus, og veiledningstjeneste. Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, høgskoler og universitet har også viktige kurstilbud. 9
10 Demens 1. Leve 2. Mistenke 3. Avklare 4. Tilpasse 5. Leve med 6. Endring Brukernes og pårørendes opplevelse av å få en demenssykdom «Demens er noe som ikke gjelder akkurat meg.» «Det er liksom noe som ikke er helt som det pleier.» «Jeg trenger å forstå hva dette er og hva jeg bør gjøre.» «Dette påvirker jo alt, hva i all verden gjør jeg nå?» «Jeg har mange utfordringer og mange spørsmål.» «Igjen er det noe som ikke helt stemmer.» 1. Informere 2. Fange opp 3. Utrede 4. Planlegge 5. Støtte 6. Følge opp Hva et demensteam kan brukes til «Jeg hadde hørt om demensteamet i bydelen min.» «De hjalp meg å forstå at noe var galt, og veien videre.» «De støttet meg gjennom hele prossessen.» «De forstod hva jeg strevde med, og kunne hjelpe meg.» «Jeg fikk den hjelpen jeg trengte, og kunne be om hjelp.» «De oppdaget det nye som skjedde og hjalp meg videre.» Demensteamets viktigste oppgaver Drive aktivt informasjonsarbeid og kompetansebygging Jevnlige møter med samarbeidspartnere Følge opp henvendelser Fordele oppgaver Drive kartleggingsarbeid og utredning i samarbeid med fastlege eller spesialisthelsetjenesten Legge halvårsplan for oppfølging Samarbeide med saksbehandler om aktuelle tiltak Koordineremed fastlege Støtte og veilede brukere og pårørende Veilede involverte aktører Halvårsoppfølging av personer med demens Koordinere med tjenesteansvarlig Ved endring gjenta oppgavene fra og med fase 3 Kontakt med bruker og pårørende Demensteam og - koordinator Fastlege Seniorveileder/oppsøkende tjenester Hjemmebaserte tjenester Spesialist ved behov Søknadskontor Dagtilbud, avlastning og frivillige NAV Kjennskap Arbeidsfordeling Samarbeid Medvirkning Variert tilbud Kontinuitet Suksesskriterier Brukeren får god og tidlig hjelp fordi de ulike aktørene som møter brukeren, har kjennskap til demensteamet i sin bydel. Brukeren blir fanget opp tidlig nok fordi det er klart hvor bekymringsmeldinger og henvisninger tas imot og hvordan de håndteres. Brukeren får tidlig muligheten til å planlegge et godt liv med demens, fordi lege og demensteam samarbeider. Brukeren gir uttrykk for hva som er viktig for seg og er med på å bestemme sin egen tiltaksplan, eventuelt sammen med pårørende. Brukeren får tiltakene og tilbudene som kan gi dem en bedre hverdag, fordi disse finnes i bydelen. Tjenesteansvarlig er i ukentlig kontakt og har kompetanse på å observere endring, og vet hvem som skal kontaktes. 10
11 DEMENSTEAM I OSLO Modellen til venstre beskriver behov som ofte oppstår når en person får en demenssykdom: Hvem gjør hva i de ulike fasene. Målet med modellen er å sikre god faglig kvalitet og kontinuitet for bruker og pårørende gjennom hele sykdomsforløpet. Modellen kan bestilles fra Geriatrisk ressurssenter på epost geria@sye.oslo.kommune.no 11
12 DEMENSTEAMETS OPPGAVER Utrede og kartlegge personer med mistanke om kognitiv svikt i samarbeid med fastlege Bidra til at nødvendige tiltak og tjenester igangsettes, sørge for halvårsoppfølging av personen med demens Følge opp og veilede personen med demens og pårørende Sørge for tilbud om samtalegrupper for personer med demens Sørge for tilbud om pårørendeskole og samtalegrupper for pårørende Veilede helsepersonell og informere om kompetansehevende tilbud Samarbeide med andre instanser i kommunen, fastlege og spesialisthelsetjenesten Informasjonsarbeid Det er viktig at demensteamets funksjon gjøres kjent for innbyggerne for eksempel på bydelenes nettsider mm. Demensteamet bør ha en brosjyre med kontaktinformasjon som distribueres til fastlegekontor, seniorsentre, apotek, bibliotek og andre steder hvor publikum i bydelen ferdes. Fastlegene kan informeres i bydelens allmennlegeforum. Regelmessige samarbeidsmøter med sektorsykehusets geriatriske poliklinikk er viktig. Det anbefales at bydelens demensteam har ett telefonnummer og én e-postadresse. I tillegg deltar demensteamet i relevant planarbeid i bydelen, oppstart av nye tjenester og tilbud til personer med demens. Det anbefales at demensteamet deltar i kommunens Nettverk for demenskoordinator og demensteam ledet av Geriatrisk ressurssenter. 12
13 Saksbehandling Demensteam kontaktes ofte av fagfolk, pårørende og andre. Henvendelser, spørsmål og bekymringsmeldinger om brukere kan også komme direkte til søknadskontor og andre deler av tjenesteapparatet. Demenskoordinator kontakter bruker, bekymringsmelder og fastlegen for avklaring av samarbeid og deling av pasientinformasjon. Demensteamet oppretter sak: «Demensteam» i Gerica. En saksbehandler med demens som spesialområde vurderer behov for nødvendig helsehjelp, kartlegger dagliglivets aktiviteter og funksjonsnivå (IPLOS/ADL) sammen med bruker og pårørende. Det anbefales at saksbehandler og en fra demensteamet utfører det første kartleggingsmøtet sammen. Søknadskontoret har mulighet til å fatte enkeltvedtak om «Demensteam» for å tydeliggjøre oppgaver knyttet til kartlegging og oppfølging, men dette er ikke et krav. Dokumentasjon For å sikre en god oppfølging av bruker, må dokumentasjonssystemer og informasjonsrutiner være tydelige og følges. Gerica har en manual for hvordan dokumentere demensteamets arbeid. 13
14 Samtykke og brukerinformasjon Det bør tidlig innhentes samtykke til at det etableres kontakt mellom personen med demens, pårørende og demensteamet i bydelen for å sikre nødvendig støtte og informasjon. Her har fastlegen og spesialisthelsetjenesten et særlig ansvar avhengig av hvor utredningen er foretatt. Det er viktig at epikriser og oppsummering av tester også deles med demensteamet (se pkt. Samarbeidsrutiner, s.8). Verktøy for utredning og oppfølging Det nasjonale verktøyet for demensutredning og oppfølging i kommunehelsetjenesten er tilgjengelig på nettsiden til Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, Utredning Det nasjonale utredningsverktøyet skal brukes. Det presiserer hva demensteam og fastlegen har ansvar for å gjennomføre og har egne skjemaer og manualer for å komme fram til diagnose og tiltak. Demensteamet foretar utredning primært i brukers hjem. Dersom bruker har pårørende, involveres også disse. Fastlegen foretar en medisinsk utredning, får informasjon om demensteamets funn og setter diagnose. Personer under 65 år, personer med atferdsproblematikk, psykiatriske symptomer eller medisinske tilstander som kompliserer det diagnostiske bildet, skal henvises videre til spesialisthelsetjenesten. 14
15 Behandling Demensteamet gir råd og veiledning til personen med demens og pårørende og motiverer til å benytte relevante tilbud. De bidrar til at nødvendig medisinsk behandling gjennomføres. Behov for hjelpemidler og tilrettelegging i hjemmet og annen miljøbehandling kartlegges og iverksettes gjennom hele demensforløpet. En kontaktperson Personer med demens og deres pårørende har behov for en navngitt kontaktperson gjennom hele demensforløpet. Startfasen av sykdommen og like etter diagnostisering hvor mange ikke mottar tjenester («den stille fasen»), er særlig sårbar. Demensteamet bidrar til at personer med demens har en kontaktperson. Oppfølging Personer med demens og deres pårørende skal, etter nasjonale anbefalinger, følges opp systematisk minst hver 6. måned gjennom hele forløpet. Demensteamet har ansvar for at oppfølging gjøres. Oppfølgingen kan variere fra en telefonsamtale til et lengre hjemmebesøk. Demensteamet har i dette arbeidet kontakt med bruker, pårørende og fastlege. Dersom det er forandring i dagliglivets funksjoner, kognisjon eller atferd, skal det tas en ny kartlegging for å tilpasse tilbudet individuelt. 15
16 TILBUD TIL PERSONER MED DEMENS Demensteamet sørger for tilbud om pårørendeskole og bruker- og pårørendegrupper. Det er viktig å informere om relevante tilbud, også tilbud tilpasset grupper med særlige behov. Samtalegruppe for personer med demens Samtalegruppe for pårørende Dagsentertilbud/ dagaktivitetstilbud Pårørendeskole Tilrettelagte sosiale og kulturelle møteplasser Almas hus-visningsleilighet for hjelpemidler og velferdsteknologi Avlastningstilbud Støttekontakt 16
17 SAMARBEID MED DEMENSTEAM Bydelens ledelse har ansvar for at demensteam er etablert og bredt forankret, og at det er midler til drift. Demesteamet er bydelens viktigste virkemiddel for å hjelpe personer med demens til å leve et trygt og verdig liv lengst mulig i eget hjem. Fastlegene er jevnlig i kontakt med en stor andel av pasienter som er i risikogruppe for å utvikle demens. Demensteamet er avhengig av et godt og tidlig samarbeid med fastlegene for å kunne hjelpe brukerne best mulig. Demensteamet og fastlegene bør utvikle dette samarbeidet slik at de kan være en gjensidig støtte i utredningsarbeid, oppfølging og behandling. Søknadskontoret vurderer behovet for nødvendig helsehjelp. Demenskoordinator bør her fungere som en faglig samarbeidspartner i vurderingen av hvilket tilbud personen med demens skal få. Hjemmebaserte og oppsøkende tjenester slik som sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, hjemmehjelp og seniorveileder kan i tidlig fase oppdage endring i kognisjon i sin kontakt med brukere og pårørende i det daglige. Her kan demensteamet være en ressurs for å lage en god tiltaksplan sammen med bruker, øvrig tjenesteapparat og tilbud fra frivillige organisasjoner. Spesialisthelsetjenesten på poliklinikker og sengeposter møter personer hvor det mistenkes kognitiv svikt. De må da sende bekymringsmelding til demensteam slik at uredning og oppfølging kan igangsettes (se pkt. Samarbeidsrutiner, s.8). Dagtilbud, frivillige og støttekontakter kan på ulike måter bidra til gode øyeblikk og opplevelser. Demensteamet er en ressurs som bør benyttes når slike tilbud skal utvikles eller når det er behov for veiledning. NAV er viktig for å hjelpe personer med demens og pårørende å avklare økonomi og jobbsituasjon. Demensteamet bør brukes som en aktiv sambeidspartner og veileder for NAV i tilfeller der man mistenker demens, særlig viktig når det gjelder yngre personer med demens. NAV Hjelpemiddelsentralen formidler hjelpemidler til personer med kognitiv svikt og med demens. Demensteamet bør brukes til vurdering av søknad om kognitive hjelpemidler. Bydelens Almakontakt kan bruke Almas hus som kunnskaps- og visningsarena i dette arbeidet. 17
18 NETTSTEDER Nasjonalforeningen Oslo demensforening Pårørendeskolen i Oslo Nasjonalforeningen for folkehelsen Geriatrisk ressurssenter LITTERATUR Etablering og drift av demensteam. Demensutredning i primærhelsetjenesten. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Margit Gausdal og Linda Gjøra. Håndbok Demensteam godt i gang, fortsatt i utvikling. Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. Mona Michelet. Rapport Demensplan 2015 «Den gode dagen». B-Delplan til Omsorgsplan Helse- og omsorgsdepartementet, Demensplan Revidert handlingsplan for perioden Dementia in Europe Yearbook 2013, Alzheimer Europe Seniormelding: Selvstendige, aktive og trygge eldre i Oslo. Bystyremelding nr 1/2014. Byrådssak 66/14. «LEV VEL med demens i Oslo» Demensplan for Oslo Demensteam-modellen i Oslo - Rapport 2015, Geriatrisk ressurssenter, Sykehjemsetaten, Oslo kommune 18
19
20 GERIATRISK RESSURSSENTER Besøksadresse: Trondheimsveien 235 Aker sykehus, bygg 21A 0586 Oslo Postadresse: Sykehjemsetaten Postboks 435 Sentrum 0103 Oslo Telefon:
Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg
DetaljerBodø, oktober, 2014. Demensplan 2015. Per Kristian Haugen
Bodø, oktober, 2014 Demensplan 2015 Per Kristian Haugen Demensplan i 2007 Utredning og diagnostisering Pårørende Dagaktivitetstiltak Demensplan 2007-2015 Utredning og diagnostisering Pårørende Dagaktivitetstiltak
DetaljerMona Michelet
Mona Michelet 02.03.2016 Norge har som ett av få land gitt ansvaret for demensutredning av personer over 65 år til primærhelsetjenesten. Demensutredning bør skje i et samarbeid mellom fastlegen og kommunens
DetaljerGlemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens
Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter
DetaljerDEMENSPLAN. KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn. Høringsdokument
DEMENSPLAN 2020 KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn Høringsdokument Innhold Hva handler dette dokumentet om?... 2 Hva er målet med Demensplan 2020?... 5 Hvem er Demensplan 2020 for?... 6 Utfordringer...
DetaljerMøteplass for mestring
Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013
DetaljerDemensteam => Utredning/Kartlegging
Demensteam => Utredning/Kartlegging Hva har vi, hva trenger vi, hvor står vi og hva gjør vi? Erfaringer? Eva Lundemo 25.04.14 Hvorfor utredning? En forutsetning for å kunne gi hensiktsmessig behandling
DetaljerDemens? Trenger dere hjelp?
Demens? Trenger dere hjelp? Demens er sykdom i hjernen. Det vanligste tegnet på demens er at du glemmer så mye at hverdagen din blir vanskelig. Det er flere sykdommer som kan gi demens. Alzheimers sykdom
DetaljerTidlig oppfølging etter demens
Utviklingskonferansen i Stavanger 22.02.2018 Tidlig oppfølging etter demens Heidi Helen Nedreskår Prosjektleder Presentasjon av følgende: Historikk; Stavanger kommune sitt samarbeid med Nasjonalforeningen
DetaljerTemadag Scandic Bergen City. 13.mai 2014. v/gunn Olsen
Temadag Scandic Bergen City 13.mai 2014 v/gunn Olsen DEMENS PLAN,GRUNNLAG Omsorgsplan 2015- St.meld.nr. 25 Hovedstrategier: Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Kapasitetsvekst og kompetanseheving
DetaljerDelprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området
2012 Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering av innholdet i dokumentet. Skriv inn dokumentsammendrag
DetaljerGod oppfølging gjennom demensforløpet - hva er det?
God oppfølging gjennom demensforløpet - hva er det? Mona Michelet Skandinavisk lederkonferanse 2018 Sigurds «reise» i helse- og omsorgstjenestene i kommunen Fjellfjord mens han bor hjemme med demens Fjellfjord
DetaljerDemensteamet. Telefon nr. til Demensteamet: 74 04 84 63, mobil 97 19 94 69. Ingunn S. Forbord (demens koordinator), Ørmelen bo-og helsetun,
DEMENSTEAMET Demensteamet. Demensteamet sammensetning består av personale fra de to institusjonene og de tre hjemmesykepleiedistriktene i kommunen. Alle har funksjoner i sine stillinger inn i demensteamet.
DetaljerDato: 20.08.2015. Deres ref.: Vår ref. (saksnr.): Saksbeh: Solfrid R. Lyngroth Arkivkode:
Oslo kommune Geriatrisk ressurssenter Dato: 20.08.2015 Deres ref.: Vår ref. (saksnr.): Saksbeh: Solfrid R. Lyngroth Arkivkode: Høringsuttalelse på utkast til Demensplan 2020. 1. Generelle innspill Geriatrisk
DetaljerD E M E N S P L A N. KOR TVE R SJON Et mer demensvennlig samfunn
D E M E N S P L A N 2 0 2 0 KOR TVE R SJON Et mer demensvennlig samfunn Forord I svømmehallen har jeg ikke demens. Der er jeg som andre! Det sier en av dem som har kommet med innspill til den nye demensplanen.
DetaljerKOORDINATOR DEMENSTEAM- FUNKSJON OG ORGANISERING
KOORDINATOR DEMENSTEAM- FUNKSJON OG ORGANISERING Utredning og diagnostisering av demens 11.05.16 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Fremskrivning av antall personer med demens Bergen 2015-2040
DetaljerLinda Gjøra Ergoterapeut, MPH Prosjektleder Forekomst av demens i Norge Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse
Linda Gjøra Ergoterapeut, MPH Prosjektleder Forekomst av demens i Norge Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse 1 Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging 2 Kapasitetsvekst og kompetanseheving
DetaljerDokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.
Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,
DetaljerDemensplan 2015-2,5 år igjen
Demensplan 2015-2,5 år igjen Endringer Løfte fram de kommunale helseomsorgstjenestene og bidra til at omsorgstjenestens omdømme og status heves Gi helse- omsorgstjenestene den oppfølging og prioritet som
DetaljerDemensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet
Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet Os 11. november 2013 Prosjektleder Berit Kvalvaag Grønnestad Bakgrunn for Demensplan 2015 Tjenestetilbudet var ikke godt nok: 50 % i sykehjem med sikre
DetaljerDen gode dagen. Demensplan 2015
Den gode dagen Demensplan 2015 Hva SKAL vi oppnå Løfte fram de kommunale omsorgstjenestene og bidra til at omsorgstjenestens omdømme og status heves Gi omsorgstjenesten den oppfølging og prioritet som
DetaljerDemensplan 2015-2020
Demensplan 2015-2020 Illustrasjonsfoto Colourbox Rissa kommune Helse- og omsorgstjenesten INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn og målsetting... 3 1.2 Arbeid med demensplan... 4 1.3 Videre arbeid med
DetaljerModell for oppfølging etter demensdiagnose. Veileder
Modell for oppfølging etter demensdiagnose Veileder 1 Innholdsfortegnelse Innledning 3 Beskrivelse av modellen 4 Områder som blir kartlagt i modellen 6 Dagliglivets aktiviteter 6 Familie, venner og nettverk
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering
Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud
DetaljerVedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune
Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Bakgrunnsdokument for kommunedelplan helse og omsorg: Demens Livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen. Dokumentet er i hovedsak
DetaljerÅrsrapport Demenskoordinator 2013
Årsrapport Demenskoordinator 2013 Enhet Helse og koordinerende tjenester Lillemor Svenning Innhold 1. Bakgrunn til demenskoordinator Frogn kommune 2. Kartlegging og utredning ved mistanke om demens 3.
DetaljerMål og midler i kommunens arbeid med demenspasienter demensteam som motor i kommunalt demensarbeid
Mål og midler i kommunens arbeid med demenspasienter demensteam som motor i kommunalt demensarbeid Knut Engedal Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Kommunale tilbud Demensteam Aktivitetstilbud
DetaljerHvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt?
Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt? Samarbeid mellom lege/spesialisthelsetjeneste og kommunal helsetjeneste under oppfølging
DetaljerDEMENSKOORDINATORS ARBEID MED PÅRØRENDE I. HILDE FRYBERG EILERTSEN Januar 2014
DEMENSKOORDINATORS ARBEID MED PÅRØRENDE I HILDE FRYBERG EILERTSEN Januar 2014 KARI OG OLA Kari er en dame på 70 år, og Ola er et par år eldre. Ola har demens. En dag Kari kom på kontoret mitt brast hun
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerDEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016
DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND Birgitte Nærdal Mars 2016 systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. 09.03.16 Birgitte Nærdal Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune.
DetaljerUTREDNING, SAMARBEID OG OPPFØLGING. Hilde Fryberg Eilertsen, spesialsykepleier og demenskoordinator
UTREDNING, SAMARBEID OG OPPFØLGING Hilde Fryberg Eilertsen, spesialsykepleier og demenskoordinator DEMENSKOORDINATOR Spesialsykepleier, 100 % stilling Omsorgstjenesten Sentrum Informasjon, råd og veiledning
DetaljerDemensplan 2020 og Rapport «Demensteam godt i gang, fortsatt i utvikling». Utfordringer fremover
Demensplan 2020 og Rapport «Demensteam godt i gang, fortsatt i utvikling». Utfordringer fremover ved fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 11. mai 2016 Demensplan 2015 «Den gode dagen» og Demensplan
DetaljerDEMENSPLAN 2014-2018 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 11.12.2014.
DEMENSPLAN 2014-2018 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 11.12.2014. 1 Innhold Forord 3 1. Innledning...4 1.1. Bakgrunn for planen 1.2. Planprosessen. 1.3. Sammensetning. 2. Sammendrag...4 3. Føringer for demensplan...
DetaljerSør-Varanger kommune. Prosjekt Opprettelse av demensteam 06.09.10. Utviklingssenter for hjemmetjenester Sør-Varanger kommune Side 1
Sør-Varanger kommune Prosjekt Opprettelse av demensteam 06.09.10 Sør-Varanger kommune Side 1 Innhold 1.0 Prosjekt: opprettelse av demensteam i Sør-Varanger kommune... 3 1.1 Mandat... 3 2.0 Prosjektgruppen...
DetaljerKreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune
Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.
DetaljerHva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:
Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva
DetaljerFolkemøte Fauske. 15.Juni Vi skal gjøre hverdagen bedre
Folkemøte Fauske 15.Juni 2017 NKS Kløveråsen as er et kompetansesenter for demens i Nordland. Vi skal bistå kommunene i fylket med spesialisttjenester innenfor demensomsorgen. Alderspsykiatrisk poliklinikk
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer for demens. Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018
Nasjonale faglige retningslinjer for demens Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018 Ny retningslinje om demens: God diagnostikk og behandling (2017) En ny nasjonal faglig
Detaljer10 viktige anbefalinger du bør kjenne til
10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]
DetaljerDemensplan Måsøy Kommune
Demensplan Måsøy Kommune 2017-2020 Kommunenes plan tar utgangspunkt i Demensplan 2015 og Demensplan 2020 fra helsedirektoratet og er knyttet til utfordringer Måsøy kommune står overfor i årene fremover.
DetaljerDemensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF
Demensteam Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva skal dere få vite i dag? Hvordan er dagens demensteam organisert og hva gjør de? Hvordan ønsker vi at det skal være?
DetaljerInvitasjon. OSLO 5.-6. september 2016. konferanse. hukommelsesklinikker 25 års jubileum. www.aldringoghelse.no. Foto: OUS / Anders Bayer
Invitasjon konferanse hukommelsesklinikker 25 års jubileum Foto: OUS / Anders Bayer 5.-6. september 2016 www.aldringoghelse.no Hukommelsesklinikker 25 års jubileum Det er i år 25 år siden hukommelsesklinikken
DetaljerTidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen
Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen Fagsjef Vibeke Johnsen Fire hovedbudskap Demens kan forebygges Lønnsomt med tidlig intervensjon Frivillige som viktig supplement Delta
DetaljerSaksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG
Saksframlegg Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Omsorgsplan
DetaljerTjenesteerklæring for hjemmesykepleie
Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Sammen om Porsgrunn (revidert juni 2011) Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie (revidert 2011) Virksomheter i Porsgrunn kommune som er omfattet av denne tjenesteerklæringen
DetaljerMistanke om snoking i kjernejournal
Mistanke om snoking i Dette skjemaet benytter du hvis du mistenker at noen har snoket i din. I et behandlingsforløp vil det kunne være flere helsepersonell som har tjenestelig behov for oppslag i din,
DetaljerL S: S : H i H sto t ri r kk
Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø
DetaljerNasjonal faglig retningslinje om demens
Nasjonal faglig retningslinje om demens - og hva så? Svein Lie, fagdirektør, Helsedirektoratet Demens Retningslinje -og hva så? Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Økende krav til kompetanse
DetaljerBÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune.
Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme Avlastning Avlastningen gir pårørende fri noen timer per uke www.baerum.kommune.no Pårørendeskolen Kurs for pårørende om demenssykdommer Samtalegrupper
DetaljerHerøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon
Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der
DetaljerÅrsrapport for demensteam, demenskoordinator og fagleder demens 2011.
Forset omsorgssenter 2653 Vestre Gausdal Tlf: 61 24 89 00 Fax:.61 24 89 01 www.gausdal.kommune.no. Årsrapport for demensteam, demenskoordinator og fagleder demens 2011. 1. Utredning av brukere med tanke
DetaljerInnhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad
Innhold Kapittel 1 Å møte personer med demens........................ 13 Kari Lislerud Smebye Hensikten med boka................................... 13 Kunnskapsbasert praksis...............................
DetaljerOMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE
Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene
DetaljerBÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper.
Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme Avlastning Avlastningen gir pårørende fri noen timer per uke www.baerum.kommune.no Pårørendeskolen Kurs for pårørende om demenssykdommer Samtalegrupper
DetaljerFlytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»
Grimstad kommune 2. Kontaktperson: Inger Johanne Bolstad 3. E-post: inger.johanne.bolstad@grimstad.kommune.no 4. Telefon: 958 35 668 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen
DetaljerNOTODDEN KOMMUNE. Demensplan 2014 2020
NOTODDEN KOMMUNE Demensplan 2014 2020 1 Innhold 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for demensplanen i Notodden kommune... 3 1.2 Fakta om demens... 4 1.3 Sykdomsforløpet ved demens... 4 1.4 Forekomst av demens...
DetaljerEn veileder for deg som trenger hjelpemidler
En veileder for deg som trenger hjelpemidler Å få et hjelpemiddel kan i mange tilfelle være en komplisert prosess. Denne veilederen har derfor som hensikt å gi deg generell kunnskap og innsikt i denne
DetaljerPASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE
4/30/2013 PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE ELSE STØRING, SEKSJONSSJEF KREFTLINJEN - KREFTFORENINGEN KREFTLINJEN/RETTIGHETSTJENESTEN Etablert i 1993 Betjenes av fagpersoner; kreftsykepleiere,
DetaljerPlan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.
Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Kristin Løkke, underdirektør. Kristiansand 17. mars 2016
Helse- og omsorgsdepartementet Demensplan 2020 Kristin Løkke, underdirektør Kristiansand 17. mars 2016 "I svømmehallen har jeg ikke demens. Der er jeg som andre" Mål med Demensplan 2020 Målet med Demensplan
DetaljerKapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering
FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel: Fastsatt av Aure kommune
DetaljerDemensplan Stavanger 25. februar 2016
Demensplan 2020 Stavanger 25. februar 2016 Samarbeidspartnere i Helse- og omsorgsdepartementets planarbeid Prosess Planens kilder A) Dialogmøter for mennesker som selv har demens, pårørende, frivillige
DetaljerUtfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens. Bergen Kommune
Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens Bergen Kommune Utfordring Å sikre at pasient og pårørende opplever kvaliteten på omsorgen som god nok uavhengig av hvem som
DetaljerIndividuell plan for palliative pasienter. Kompetanseprogram i palliasjon 20.09.11. Kristin Eikill
Individuell plan for palliative pasienter Kompetanseprogram i palliasjon 20.09.11. Kristin Eikill Individuell plan St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Syke folk, er redde folk. De leter etter ett legemiddel
DetaljerVelferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi
Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere
DetaljerRapport. Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og. hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - April 2015. Demensomsorgens ABC
Rapport Demensomsorgens ABC Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - (USHT) i Hordaland 2011-2015
DetaljerUnicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R
Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Delytelse R1.1:Arbeidsrettet rehabilitering, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, kartleggings- og vurderingstilbud - dagtilbud Målgruppe/ pasientgruppe a)
DetaljerDemensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder
Demensplan 2015 veien videre Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer tilpasset personer med
DetaljerEt informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland
Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir behandlingstilbud til barn og unge og deres familier.
DetaljerTerskel-undersøkelsen 2010
Terskel-undersøkelsen 2010 Tildeling av sykehjemsplass i Oslo og Akershus - kjennetegn ved dagens rutiner sett fra tildelingstjenestens ståsted Rapport fra Helsetilsynet i Oslo og Akershus Helsetilsynets
DetaljerProsjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013
Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013 Bakgrunn: I fjor samarbeidet Hjemmetjenesten i Bydel Bjerke med de lokale Pensjonistforeningene i bydelen,
DetaljerRessurssenter for demens i Trondheim kommune
Foto: Carl Erik Eriksson Helse- og velferdskomiteen 26.oktober 2016 Ressurssenter for demens i Trondheim kommune 2 NASJONALE FØRINGER Demensplan 2020 1. Selvbestemmelse, involvering og deltakelse. 2. Forebygging
DetaljerForventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune
Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester Nes kommune To førende prinsipp for tjenestetildelingen for helse- og omsorgstjenester i Nes kommune: 1. Mestringsprinsippet
DetaljerLavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag
Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende
DetaljerFastlegen som LAR-behandler: løpegutt/løperjente eller likeverdig samarbeidspartner? Dagfinn Haarr 9. mars 2006 Bjørvika
Fastlegen som LAR-behandler: løpegutt/løperjente eller likeverdig samarbeidspartner? Dagfinn Haarr 9. mars 2006 Bjørvika Disposisjon Presentasjon av min bakgrunn Prosjekt "Fastlegen og den narkomane pasient"
DetaljerInformasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP
Informasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir behandlingstilbud til barn og unge og deres familier.
DetaljerTEMAKURS Tiltak for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende Molde Rica Seilet 18. og 19. oktober 2017
Invitasjon TEMAKURS Tiltak for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende Molde 18. og 19. oktober 2017 www.aldringoghelse.no Oppfølging av hjemmeboende personer med demens og deres pårørende
DetaljerFra medikamentskrin til LCP og
Fra medikamentskrin til LCP og håndbok. i lindring Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 2014-2015 Prosjektleiar Rita O. Nestegard Innhold: Medikamentskrin
DetaljerDemensplan 2015 veien videre Nasjonal faglig retningslinje om demens Bergen Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder
Demensplan 2015 veien videre Nasjonal faglig retningslinje om demens Bergen 20.11.2014 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer
DetaljerTEMAKURS Tiltak for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende OSLO Oslo Kongressenter mars 2017
Invitasjon TEMAKURS Tiltak for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende OSLO Oslo Kongressenter 8.-9. mars 2017 www.aldringoghelse.no Oppfølging av hjemmeboende personer med demens og deres
DetaljerUndersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus
PasOpp 2007 Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus Høst 2007 Hensikten med undersøkelsen Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om hvordan pasienter med en kreftdiagnose vurderer
DetaljerIndividuell plan i kreftomsorg og palliasjon
Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.
DetaljerDemensplan veien videre. Bodø Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder
Demensplan 2015 - veien videre Bodø 28.5.2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 3 hovedsaker: Økt kunnskap og kompetanse Boformer tilpasset personer med demens - Smått er godt Dagtilbud
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Statssekretær Lisbeth Normann. Fylkesmannskonferansen, Lillehammer 26.januar
Helse- og omsorgsdepartementet Demensplan 2020 Statssekretær Lisbeth Normann Fylkesmannskonferansen, Lillehammer 26.januar "I svømmehallen har jeg ikke demens. Der er jeg som andre. Mål med Demensplan
DetaljerDato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200
Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen
DetaljerUtviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan
Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerKOLS-behandling på avstand
KOLS-behandling på avstand. Om bruk av velferdsteknologi i et samhandlingsperspektiv Hilde Thygesen Forsker/postdok-stipendiat Diakonhjemmet Høyskole Kort om tilnærmingen = empirisk tilnærming = fokus
DetaljerBedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.
Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn
DetaljerErgoterapeutens rolle ved undersøkelse og vurdering
Oslo kommune Helseetaten Geriatrisk ressurssenter Ergoterapeutens rolle ved undersøkelse og vurdering Sigrid Aketun Ergoterapeut Helseetaten, Geriatrisk ressurssenter - Almas hus Geriatrisk ressurssenter
DetaljerSystematisk oppfølging etter demensdiagnosen. Kjersti Tiller Hukommelseskoordinator i Lørenskog kommune.
Systematisk oppfølging etter demensdiagnosen Kjersti Tiller Hukommelseskoordinator i Lørenskog kommune. Tjenesten «Oppfølging demens: Tall innhentet ved prosjektstart: 180 har kognitiv svikt/demens i sykehjem
DetaljerOPPFØLGING AV HJEMMEBOENDE PERSONER MED DEMENS Omsorgskonferansen i Telemark
OPPFØLGING AV HJEMMEBOENDE PERSONER MED DEMENS Omsorgskonferansen i Telemark 5. april 2017 Birgitte Nærdal Prosjektmedarbeider Aldring og helse Demenskoordinator, Grimstad kommune «Diagnostisering er avgjørende
DetaljerKunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens.
KLØVERÅSENSEMINARET systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. Birgitte Nærdal 2. JUNI 2016 Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. Etter en demensutredning blir
DetaljerUtredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS
Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Barne- og ungdomsklinikken Barneavdeling for nevrofag Ingrid B. Helland overlege dr. med. Tilbud OUS Barn og
DetaljerHva får vi til -hvorfor lykkes vi?
Hva får vi til -hvorfor lykkes vi? Demenskonferanse Innlandet 2015 Anita Stenhaug, demenskoordinator Hamar og Kari-Merete Aamo, demenskoordinator Gjøvik Mjøsbyene Hamar og Gjøvik Ca30 000 innbyggere Ca5000/3000
DetaljerTrygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget 05.03.15
Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget 05.03.15 Hvorfor planlegge for alderdom? FAKTA: - Andelen over 80 år vil fordobles mot 2030 - Andelen yrkes aktive reduseres i samme periode - Dagens omsorgstjenester
DetaljerSamhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?
Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Sykehus Kommune Gjøvik 20.09.2012 Tove Røsstad, overlege Trondheim kommune / stipendiat
DetaljerDet enkleste er ofte det beste Erfaringer fra DemiNor-prosjektet
Det enkleste er ofte det beste Erfaringer fra DemiNor-prosjektet Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF Bakgrunnen for DemiNor Målet er at alle kommuner i 2015 skal ha satt
DetaljerALS pasienten - en utfordrende pasient?
ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper, livsfaser, interesser, nettverk og ressurser
DetaljerHVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk
HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre
Detaljer